Vinnerliste

Hadde du giddi å lese hele REs' innlegg så ser du at folk her på forumet IKKE trur at ulv KUN må nøye seg med svake og syke dyr. Skal du argumentere mot noen så er minstekravet ved siden av å ha grunnlag for uttalelsene å ha lest hva motparten skriver, det har ikke du gjort og dermed blir den sviktende argumentasjonen din utslagsgivende for din tyngde som debattant.. Ulv tar både sterke, friske dyr som gjør feil, eller rett og slett er uheldig, eller blir utmanøvrert og dermed utsetter seg for angrep og svake, sjuke dyr som er mindre krevende å ta. I naturen handler det ofte om å få mest mulig energi med minst mulig forbruk av energi, så ulven velger oftere dyr som er svakere enn dyr som vil forsvare seg. Sjøl om som nevnt at ulven kan ta sterke dyr også.

@BAN Det er nesten imponerende hvor dårlig du har forstått hvordan evolusjon via naturlig utvalg foregår. Det kan også virke som om du har sett naturprogrammer med helt andre øyne ene en del av oss andre. Nå har du vel allerede avfeid meg som en idiot, men jeg hadde satt pris på at du leste hele innlegget før du eventuelt velger å sitere det. Ulven vil som andre rovdyr ta de byttedyrene det er enklest å få tak i. I naturen vil det være helt unge, syke eller gamle og svekkede dyr. (et inngjerdet sauebeite er ikke en naturlig fangstarena, men det skulle ikke forundre meg om det er lettere å drepe noen feite uerfarne lam, en eldre søyer med livserfaring). Når syke og svekkede dyr har dårligere overlevelse enn friske dyr, fører dette til at de friske dyrene i større grad får ført sine gener (og egenskaper) videre. På sikt fører det til at byttedyrene er bedre tilpasset naturen og blir vanskeligere å fange. Ulven på sin side må hele tiden tilpasse seg byttedyrenes utvikling. Det skjer ved at bare de best tilpassede ulvungene klarer å skaffe seg mat nok til å overleve fram til reproduktiv alder. Det er dette som ER evolusjon. Byttedyrene utvikler seg for å unngå å bli spist og rovdyrene utvikler seg for å bli mer effektive jegere. Å tro at dyrene i naturen klarer å tenke så langt framover at de velger å fange de sterkeste dyra for at ikke framtidige dyr skal bli vanskeligere å fange, er nok å tillegge dem alt for mye intelligens. Selv vi mennesker klarer jo det bare i liten grad.

Om man kan lære litt grunnleggende teknikk kommer man også et stykke med bare å kjøre masse enkle bakker i begynnelsen. Hemsedal har for eksempel noen ganske lange og veldig slake bakker. Bare å ignoerere at folk ser rart på deg for at det går sakte, ingen som kjenner deg igjen på After-ski likevel.

En liten oppdatering for de som er interessert.. Jeg og bikkja hadde testtur for to uker siden. På denne turen gikk alt som kunne gå galt galt. Men vi fikset på ting og hadde ny testtur nå i pinsehelgen. Der gikk alt strålende Gikk fra Sjunken i Romeriksåsen - Tryvannsstua og tilbake igjen. 8 mil på tre dager. Veldig fornøyde, og absolutt klare for den store turen mtp form og utstyr. Nå må vi finpusse på ruta, planlegge inn depoter og få dem ut. Vi starter på turen om nøyaktig 1 mnd idag Følg oss på hjemmesiden vår.

Jeg kunne aldri ha levd og trivdes med å spise kun frysetørka mat.. Da hadde livskvaliteten min til fjells visna. Overraskende nok mener jeg at MSR Whisperlite fungerer helt utmerket til tyngre kokkelering også, gitt.

Detta var en väldigt intressant och unik syn på evolution. Dock helt på gärdet. Rovdjur tar primärt de enklaste bytena, och ja, det gör att bytena utvecklas i en riktning som gör det svårare för rovdjuret att ta dem. Detta gör att det är de rovdjuren som är bäst på att ta bytet som överlever, så rovdjuren blir starkare i takt med att bytesdjuren blir det. Detta skapar en dynamisk balans i naturen, när det finns gott om mat för bytesdjuren överlever många av dem och då kan många rovdjur föda upp stora kullar med ungar. Allt eftersom bytesdjurens mat börjar sina blir de svagare av dem lätta byten för rovdjuren, och när det blir en liten stam kvar av bytesdjuren svälter rovdjuren så bara de bästa jägarna blir kvar. På detta sättet kommer både plantor, bytesdjur och rovdjur att överleva i en dynamisk balans som du benektar. Det är därför främmande djur i en miljö är farliga, ett rovdjur som är kapabelt att ta de starkaste individerna i en population kommer att utrota populationen, till exempel räv och katter som enkelt kan ta kiwifåglar och de är därför utrotningshotade, ett exempel där det är en obalans mellan rovdjur och byten som inte utvecklats tillsammans. Det är samma situation när en ulv kommer in i sauehagen, vargen är utvecklad till ett kraftfullt rovdjur, medan sau är designat för att ge ull eller kött och vara enkla för människan att hantera och blir därmed latterlig enkelt för ulven att dräpa. Att påstå att valet av ulvens bytesdjur i en sauehage representerar en god bild av evolutionen kan ju ingen ta på allvar.

@BAN Din beskrivelse av evolusjon og predatorenes innvirkning på den naturlige utvelgelsen av dyr som fører genene sine videre deler du nok ikke med så veldig mange, men innen de mest innbarkede jegermiljøene finner du nok trosfeller. Det er fremdeles de som mener at hvis ikke menneskene jaktet på f.eks. hjortedyr så ville ikke naturen selv klare å regulere bestandene og det ville bli alt for mange. Dette finner du ikke dekning for noe sted innen vitenskaplig forskning. Under siste krig ble det nesten ikke skutt en eneste elg i sørnorge og etter krigen var gjennomsnittsvekta på elg økt med over 100 kilo. Jeg husker at for en del år siden så var det alt for lite mat i forhold til bestanden av villrein i Sørnorge. Jegermiljøene ville øke fellingskvotene på rein, men hvilke dyr tror du jegeren ville skyte? De utmagrede beinranglene eller de med fett på beina? http://www.bladet.no/nyheter/article5369454.ece http://www.njff.no/hedmark/vang/Sider/TROF%C3%89-KVELD!-hos-Vang-JFF.aspx Så lenge de flotteste gevirene blir premiert så er det ikke mange jegere som lar storoksen passere. Løsningen på reinsdyrenes problem ble da en mer selektiv avskyting og reduksjon av jaktpresset og de svakeste dyra ble enten tatt av rovdyr som f.eks. ørn eller de rett og slett sultet ihjel om vinteren. Det er også filmet tilfeller av at kongeørn angriper reinsdyrsimle med kalv. Den ene distraherer mora mens den andre driver bort kalven. Denne mora, sterke eller svake gener, er ikke i stand til å forsvare kalven sin og får da heller ikke avkom dette året som kan føre hennes gener videre. Evolusjon handler ikke bare om store og sterke dyr, men om evnen til å klare seg i et ofte skiftende miljø. Homosapiens ble dominerende på jorda på grunn av at hjernekapasitet og evnen til å "bruke hodet" i stedet for muskelstyrke ga store fordeler i forhold til f.eks. Neandertalene. Ser vi på menneskets utvikling så har det vert mange typer av arten som har bukket under. Menneskets utvikling er ikke lineær, men har hatt mange sideskudd som har dødd ut. Ofte på grunn av at de var så spesialisert i en biotop at de ikke klarte å tilpasse seg de store endringene som har skjedd. F.eks. så levde en av våre fjerne slektninger i noen begrensede våtmarksområder med mye høyt siv og god tilgang på vannlevende planter og byttedyr. Klimaet ble tørrere og arten forsvant når leveområdene tørket ut. Det samme skjer med noen av de store kattedyrene i Afrika. Du nevner geparden. Den lever og jakter alene og er så tilpasset det miljøet den lever i at hvis det skjer større endringer i livsbetingelsene, så klarer den ikke å tilpasse seg. I går så jeg et interessant program på tv. Det var fra India hvor fire tigere som var søsken oppførte seg som tigeren har gjort i uminnelige tider. Når mora forlot dem så ble søskenflokken splittet opp og hvert dyr dro ut for å jakte å skaffe seg et revir på egenhånd. Evneen til å jakte var tydeligvis ikke gode nok så etter en tid var de så sultne og avkreftet at de ikke var i stand til å nedlegge et bytte. Da skjedde noe som vanligvis aldri skjer hos tigeren som i alle tider har levd og jaktet alene. Dyrene trakk tilbake til området hvor de hadde vokst opp og i stedet for å sloss om revir så begynte de å jakte sammen. De klarte da til slutt å nedlegge en gaur okse. http://no.wikipedia.org/wiki/Gaur_%28kveg%29 Et indisk villkveg hvor oksene er så store og aggressive at en enslig tiger vanligvis ikke klarer å nedlegge den. Denne oksen er derfor veldig aggressiv overfor tigere og unngår da også å bli spist. Kalvene deres derimot, er mer utsatt hvis ikke mora og flokken klarer å beskytte dem. Gaur oksen var veldig offensiv overfor den ene tigeren som den oppdaget, men så var den plutselig omringet av fire, og da hadde den ingen sjanse. Å jakte i flokk gir en større overlevelse noe du ser f.eks. blant løver og hyener. Hyenene tar seg faktisk av medlemmer av flokken som blir skadet og ute av stand til å skaffe seg mat. Flokken og evnen til å koordinere et angrep øker sjansene for å klare tilpasse seg endringer i miljø og mattilgang. Evolusjon er et mangeartet fenomen. De best tilpassede overlever og dette er spesielt tydelig der betingelsene for å overleve endrer seg. Du nevner dinosaurene. Hvis alle dinosaurene hadde bukket under så hadde vi sannsynligvis ikke hatt fugler i dag. Her hos oss er kråka et godt eksempel på dette. Vipa og andre vadefugler er avhengige av våtmarker for å kunne leve, men disse områdene er stort sett forvandlet til oppdyrket åker og eng. Bestanden av vadefugler går sterkt tilbake, men kråka påvirkes lite av at de normale leveområdene forsvinner. Kråkefugler generelt har en enormt god evne til å tilpasse seg og klarer å leve godt i områder hvor menneskene stort sett har fjernet alt annet vilt.

Skiforeningen har alpinkurs i Tryvann Skisenter. Ta et sånt i løpet av neste vinter, så blir basisteknikken mye bedre. Ellers enig i alt Oddbjørn skriver over her.

Altså, det er ikke bra for de fleste enkeltdyr å ha rovdyr rundt seg, men det er bra for de sterkeste individene og genpoolen. Rovdyr (når man har nok av disse) vil redusere antall byttedyr slik at det er mindre press på vegetasjonen og det er mindre sjanse for at større epidemier som lett kan smitte når det er så mange individer tett på hverandre. Jegere kan også utføre dette, men som nevnt tidligere så er vi mennesker såpass effektive drapsmaskiner at vi kan drepe dyr uansett størrelse, og gjerne velger de fineste dyrene slik at de svakere individene har større sjanse for å overleve. Flodhester lever sammen med krokodiller. Hvis de er pinglete så blir de spist. Derfor ser man det sjeldent. Når det gjelder moskus så har de seg selv å takke, parringsleken deres går ut på å løpe så fort de kan og skalle hverandre i hodet. Rovdyr er ikke den eneste pådriveren av naturlig seleksjon. Men menneskelig trofejakt har mer å si for at dyr er mindre enn det at vi mangler rovdyr. De er ikke det. Det er sensasjonalistjournalistikk. Det er ikke noe nytt at streifdyr kan komme nær befolkningen. Hovedgrunnen til at dette er uvant i Norge er at ulven nylig var utryddet.

Mener du at rovdyrene har studert evolusjonsteorien? Å bruke en scene du har sett i et naturprogram som bevis for hvilke dyr som plukkes ut er fullstendig lavmål. Det betyr bare at dyrene KAN gjøre dette, ikke at det er det som er foretrukket. Naturprogrammer ønsker å vise fantastiske og dramatiske historier, ikke nødvendigvis det som er hverdags. For rovdyr er det en kamp om livet hver gang de tar et bytte. I løpet av et liv er de nødt til å felle et stort antall dyr, for å minimere risikoen velger de individer som det er størst sjanse for å felle uten at de selv blir skadet. Dette betyr at det vil være store, sterke og friske dyr som oftest slipper unna, men det kan også være friske flokkdyr som isoleres fra flokken sin og blir overrumplet. Små individer produseres hver år i form av nye kalver, men store dyr kan også bli syke og svake. En stor elgokse kan bli så stor og usårbar han bare vil, men da kan rovdyr gå etter kalver som alltid være innenfor rekkevidde. Uansett er det ikke bare byttedyr som lever i et evolusjonært våpenkappløp, men også rovdyr. Hvis byttedyrene blir sterkere så vil svake rovdyr dø, slik at de sterkeste får videreført genene sine.

Inte 100% sant, nej. Ulven tar de djur de klarar att fälla, och under speciella förhållanden kan de ta selv den största oxen eller starkaste kon, men det är inte regeln. Några miljarder års evolution blir inte oaktuell bara för att du benektar det flera gånger.

I sommer tok jeg og fruen fatt på en av de flotteste kanoturene på sørlandet. Vi ville padle fra Straumsfjorden og ned til Tovdal. Gjennom den flotte Årdalen. Vi ble kjørt opp til Mjåvatnet i Valle hvor vi startet turen. Vi fikk satt ut kanoen og padlet avsted. Endelig er vi i gang på en tur vi har snakket om i hele vinter. I enden av Mjåvatnet er det en liten bæring på 150 m for å komme til Straumsfjorden. Dette er et stort vann som strekker seg over 8 km. Her er mange padlemuligheter med flere vann i grei bæreavstand. Vi skulle padle ca 7,5 km her. Strålende sol og vindstille. Fisken var bitevillig, så det ble noen greie stekefisk til middag. Siden vi kom litt sent avgårde, passet det å slå leir i sørenden av Straumsfjorden. Vi så 2 reinsdyr med kalv som beitet i krattet langs vannet Neste dag våknet vi til strålende sol. Tok oss god tid til frokost og kaffi. Vi pakket ned i kanoen og padlet videre sørover. I sørenden av Straumsfjorden er en stor fløtedemmning. Her åpnet de slusene når tømmeret skulle fløtes ned til Kristiansand. Imponerende arbeid disse karene holdt på med. Herfra og ned til Hjellevatn er det en bæring på 300 m. Liten høydeforkjell. I enden av dette er en bæring på 500 m og høydeforskjell på 60 m. langs en fin foss ned til Svoletjørn. Herfra er det ett par små bæringer ned til Kilsvatn. Her fikk vi tatt oss en lunsj og badet litt. Fra Kilsvatn og ned til Vånarosen er det en bæring på 300 m i fin sti (DNT) ca 40 høyde meter. Kilsfossen renner stor og fin ved siden av. Vi tenkte vi måtte begynne å planlegge middagen og kasta ut sluken i Vånarosen. Satt en på første kastet! Når vi var i enden hadde vi 3 stk. Nå kom en ny bæring på 400 m ned til Kjætebuvatnet. Litt tett kratt men kun 40 høydemeter. Mens vi padlet over dette vannet dro vi opp 2 fisk til. Da hadde vi nok til middagen i kveld også Fra Kjætebuvatnet og ned til Topsæ er en drøy bæring på 400 m og 50 høydemeter. Tett skog og litt opp ett par tverrdaler. Siste delen er bratt fjell når vi holdt oss nærme fossen. Mulig det erbedre å holde seg lenger inne i skogen. Topsæ er et stort vann på ca 4 km. Vi tenkte vi padlet over dette før vi slo leir for kvelden. Det var fortsatt ikke ett vindpust og strålende sol. Vi så en liten øy etter 3 km. Vi tenkte dette blir en fin leirplass. Og gjett om det var! Øya er dekket med ett teppe av krekling, så her var det bare å hive seg ned Med nystekt fisk og stekte poteter fra gårsdagen satt vi og kikket over Topsæ som lå blikkstille i kveldssola. Sola forsvandt og knotten kom. Vi krøp inn i teltet og sovnet raskt etter dagens bæringer. Neste morgen våknet vi til sol og en nydelig utsikt over Topsæ. Bare å få i gang kaffikjelen mens vi spiser frokost. Så forlater vi kreklingøya for å ta fatt på siste og fineste etappe. Årdalen! Når vi kom til enden av Topsæ så vi en gammel fløtehytte på østsiden. Vi tenkte vi ville prøve å bære på den siden, men fant fort ut at vi måtte over til vestsiden. Det var en slags sti her også. Er 1,3 km å bære, men vi linet kanoen de siste 500 m. Ved litt større vannføring og litt friskere mot, kunne nok dette stykket padles. Er ikke mer enn ca 25 m i høydeforskjell fra Topsæ og ned til Årdalstøl. Når vi hadde padlet ut Sveigshyl bærte vi opp på veien, over brua og ned til Bjoruvshyl. En bæring på 1,2 km og 20 høydemeter. Etter å padlet over Bjoruvshyl var det på tide med lunsj og bading! Vi nøt sol og sommer en god time før vi skulle inn i den varme skogen. Fortsatt ikke ett vindpust og sola steiker. Da er det varmt å bære sekk og kano... Det er en bæring på 1,7 km og 70 høydemeter for å komme forbi Åraksfossen. Og den renner i ett juv så vi måtte gå godt inn i skogen for å finne en egnet vei å bære. Dette var en av de tyngste bæringene. Når vi endelig kunne legge ut kanoen igjen var det stykkevis veldig grundt, så vi måtte ut noen plasser å dra. Vi padler inn i naturreservatet mens elva som slynger seg idyllisk nedover Årdalen. Litt nedenfor Videstøyl slår vi leir for siste natt. Middag og kaffi smaker nå! Det har kommet noen skyer og når vi har rigget oss til for natta, kommer det noen regndråper. Sovner fort til den trommingen. Neste morgen er det strålende sol! Det kan ikke bli en finere avsluttning. Siste delen av Årdalen er vanvittig flott med smal elv som slynger seg nedover langs gammel skog og store myrdrag. Mellom Sveigshyl og Ånebjør er det en liten bæring på 100 m forbi en foss. Etter Ånebjør er det også en liten bæring på 200 m. før vi padler ned mot Rjukanfossen. Vi drar i land ved Bjøkholdthylen for å slippe bæringer i det trange juvet før fossen. Nyter en lang lunsjpause ved Rjukanfossen før vi tar fatt på den siste lange bæringen på 3 km. ned til Dale i Tovdal. En fantastisk fin kanotur er ved veiens ende. Farvel Årdalen! Vi sees igjen

Ingen tvil om at han gjør det, selv om han nok også gjør noen dypdykk i kjøledisken på den lokale "supern".

Nej, evolutionsdiskussionen leder nog ingenstans och är en bit från trådskaparens frågeställning, så jag lämnar den åt sidan. Hur stort problem är ulven i Norge? Förmodligen skulle nationen leva vidare stort sett oändrad utan ulven, ett antal husdjur och farmdjur per år skulle överleva och KANSKE ett människoliv under detta århundrade blir räddat. Troligen skulle vi utan ulv i Norge kunna unna oss mer ekonomiskt, att förvalta ulven kostar säkert oss skattebetalare upp till ett par tior per år, tänk den extra double cheeseburgaren jag kunde köpa på McDonalds varje år.. Tänk också utifrån ett annat perspektiv, vad gör det med oss som människor att utrydda ulven från Norge? Varje år missas tusentals av naturupplevelser som det är att se ett vilt djur i naturen. Den biologiska väven blir en art fattigare, och vår respekt för livet blir något mindre. Vi har en presedens att några sparade och tjänade kronor är viktigare än en djurart, och det finns nog många arter som går att överleva utan, men vi människor vet inte heller helt vilka arter som är nyckelarter, och som kan ställa hela ekosystemet på huvudet om de utrotas. Risken med att utveckla en mentalitet att det är kronor och ören som ger livsvärde smittar fort av sig från djur till medmänniskor.

At flere og flere ( flertallet ?) mener som deg og tror at mennesket ikke er en del av naturen er den største trusselen mot oss mennesker. Denne tanken som har oppstått om at vi er aliens som verden burde vært foruten dukker opp oftere og oftere. Og denne mistroen til mennesket har som oftest sitt utspring i den urbane delen av oss, og er nesten alltid rettet mot de som lever i naturen, av naturen og mest mulig i pakt med naturen. Det lover ikke godt for framtiden. Maten kommer ikke fra fabrikker , men fra naturen . Og det er mennesker i naturen som lager den...

@BAN Fornuftig å avslutte denne diskusjonen ja! Å bruke mennesket som et eksempel på evolusjon ved naturlig utvalg, blir ganske så feil, da vi ikke lever på naturens premisser lenger! Det sluttet vi med da vi begynte med landbruk, og delvis før det også. Jeg mener ikke jeg har rett fordi flere her på forumet mener det samme som meg, jeg mener det jeg gjør fordi jeg har lest og forstått teoriene rundt evolusjon basert på naturlig utvalg. Noen raske søk på nettet ville kanskje kunne gi deg et annet syn på saken også? At ulven er dårlig kartleser og følger maten er derimot et utsagn hvor jeg er Helt enig med deg.

@Lardix, Bakkeski, all-mountain, freeride osv. Der finnes mange flere kategorier end der egentlig trenges. Men skiprodusentene skal jo tjene penge, slik DU kjøper en ski til bakken, en til offpiste og en til skiturer... Jeg ville slutte å tenke i produsentenes forbruksøkende mønster. Tenk dimensjoner og egenskaper til skien... Det er selvfølgelig enklere for en som har jobbet 21 år med drit'en, men det er ikke så vanskelig heller. En god kunnskapsrik ekspedient vil kunne hjelpe deg her - ikke sikker på du finner han/hun på XXL... Det som adskiller en begynner-ski til bakken og en ski som kan brukes til skiturer, er i stor grad bredden på skiene. begynner skien kommer kanskje i 64-74mm unner foten, turskien ~80+mm. Men 80-90mm unner foten er helt uproblematisk å bruke i bakken, også for en begynner. Egenskapene en etterspør er nemlig relativt like - myk tupp, og relativt mykt spenn med stivere bakski. Velger du en ski som for eksempel Wayback 88 som jeg nevnte tidligere (der finnes mange ski av denne type). Da har du en ski som vil kunne brukes til begge dele. Setter du på en lett rammebinding a la Marker Tour, og finner en bra sko med minimum 3 spenner, da er du klar til bakken og til skiturer. Finner du da med tiden ut av at skiturer er sagen, og kanskje vil ha letter utstyr, da kan du kjøpe det. Men oppsettet som er beskrevet fungerer fint, og brukes av mange uten de har problemer med det. Og så trenger dere jo ikkje kjøpe nytt. Mye "nesten nytt" utstyr for salg ute på nett... Sjek Finn.no og Friflyt.no. En rekke postnumre leverer tradisjonelt sett nesten ubrukt utstyr til gode priser... Mht. kursing i bakken. Jeg ville kanskje starte med 1-2 dager. Finn en flink skilærer (hør om han/hun har ISIA godkjent utdanning - internasjonalt godkjent skilærer). Forklar hva du vil, å da legger dere et program , med fornuftig progresjon, som kanskje går over 2-3 måneder - alt etter hvor ofte en kan komme i bakken. Å bli flink på ski handler fyrst og fremmes om å stå MYE på ski. En eller en halv dag med en skilærer, få noen elementer å jobbe med, og jobb da det videre med det på egenhånd. Kanskje de neste 3-5 gange en er i bakken. Så møtes med skilæreren igjen, få nye inputs - ut og øve. Erfaringsmessig gir denne fremgangsmåte veldig gode resultater om folk er motivert. Mye bedre end om alle timene med skilærer bli lagt samlet på 2, 3 eller 4 dager.

Oddbjørn, du skriver at "carvingski" ikke er nået (hvilket jeg er enig i). Men alle ski i dag er av typen "carvingski", bare med mer eller mindre innsving. Så anbefaler du en ski med "god innsving" - altså en utpreget "carvingski". Dette henger jo ikke sammen... Ellers er jeg ganske enig. 85-95mm under foten. Jeg ville gå for en ski rundt de 20m i svingradius. Så ville jeg gå for en ski som er relativt myk i tuppen, det gjør det enklere for deg å innlede svinget - med riktig teknikk. Dette er de fleste "all-mountain" ski, og også er det segment som mange bruker på "toppturer". For eksempel K2 sine Wayback 88 (Talkback 88 i jente modell). Da for du en bra ski til bakken som presterer helt supert uten for pisten og. Bur og ferdes du primært på Vestlandet så velger du for eksempel Wayback/Talkback 96. Jeg ville finne en skiskole med utdannede instruktører/skilærere. I Norge er det Den Norske Skiskole som utdanner instruktører etter internasjonale standarter. Har selv jobbet i snart 16 år som skilærer/guide, og sett alt for mange som har fått dårlig instruksjon av "selv ut nevnte skiinstruktører". Å lære seg bort "uhensiktsmessige" bevegelser, kan ta lang tid - heller få ordentlig profesjonell veiledning fra starten av. Når jeg jobber med ski-føring, da anbefaler jeg, som det også er nevnt her, at folk mestre en rød bakke i alpinsenteret. Da er normalt nivået slikt, at med rett valg av topp/skitur, vil det blir en bra opplevelse. Dette er ikke et nivå som trenger å ta så veldig mange måneder å oppnå, med bra veiledning og masser av timer i bakken.

Carvingski er ikke noe bra valg om målet er å komme seg utenfor preppa løype. Da må hun jo ha to par ski allerede første året. Toppturski har også blitt mye mer lettkjørt de siste årene så om en går for noen gode toppturski kan disse fint brukes i bakken også. En ski med ca 90 mm midtbredde, god innsving og med rocker takler det meste av forhold både i bakken og utenfor løypene.

Har nok ikke sjanse til å få alt ned i en 50-60L sekk, eller råd. For teste ut den jeg har, usikker på hvor behagelig det blir å klyve med den når den er såpass stor/høy. Skulle det dukke opp en billig 20L, så kan det hende jeg tar men en slik.

Kjør på, bruk den sekken, det funker nok helt fint. Jeg er for å bruke det man har, selv om at teori og praksis ikke alltid fungerer (med tanke på innkjøpsmoderasjon). Så du har tre valg? 1) Bruk den du har 2) Kjøp deg noe rimelig i 20-30litersklassen og bruk den sammen med den du har 3) Kjøp deg en 50-60L sekk hvis du mener du får plass til alt i den. Det var også min prioriterte rekkefølge. (ja, alternativ 4, løpeminisekk på 5-10 liter tok jeg ikke med, da vi snakker dagsturer/toppturer på høyfjellet, men de er fine til løping)

Jeg har en norrøna falketind sekk på 30 liter. Veier slikk og ingenting og er lett og plassere i storsekken. Får fint plass til det jeg ønsker å ha med på en dagstur i den. Den har funket fint for meg på toppturer

Kanskje ikke den beste på bærekomfort, men liten og lett. Og grei nok å bære når det ikke er for mye oppi. http://www.xxl.no/villmark/bare-frakte/ryggsekker/sea-to-summit-sts-dagstursekk-ultrasil/p/1060902_5_style

Tror jeg ville valgt en tursekk som er stor nok til alt du trenger ha med, men lett og komfortabel nok til at du også kan bruke den til dagsturene. En sekk på 50-60l bør være et greit kompromiss her. Har du vurdert en frontpack til kameraet? Da har du det tilgjengelig hele tiden.

Julie_G Glem kurs for topptur, det viktigste er skiferdigheter. Mye på ski før topptur. Har du ikke teknikk vil du slite. Ta kurs for å få det grunnleggende på plass, men viktigst er mye kjøring på ymse underlag, helst utafor de preppa bakkene etter hvert. Fikser du grønne bakker, klarer du kun de aller slakeste toppene og kun superføre. Så min vurdering er at du i hvert fall bør mestre de rød løypene greit. Skal du kjøre litt brattere bør du beherske svart greit. Skal du kjøre renner, spesielt smale må du ha god form og "hopp" teknikk. Utglidning kan være svært uheldig. Men som nybegynner vil jo svært mange turer åpne seg, så snart det grunnleggende sitter, du kan kjøre de røde, og har prøvd litt mer krevende underlag https://www.dropbox.com/sh/m7kywe859yftjz9/AABGE_t7kpbhSy9uLrhXEp1_a/Leirvassbu-DNT%20Fjellsport.mp4?dl=0 På Lillehammers Fjellsporttur i mai, var vi i år 20+ stk, hvorav 2 nybegynnere (selv om turene egentlig krever at du skal kunne ta vare på deg sjøl). I det som må sies å være cruise forhold kom de jo ned på ett vis, men de virket svært motiverte for kursing/ mer kjøring i bakker før neste tur . Toppturer på våren er jo noe av det flotteste man kan gjøre, og ingenting slår å pushe ned litt bratt før man storgliser hele veien videre på store flater med cruising i god fart, kanskje 600-800 hm i ett jafs om låra takler det, og teknikken sitter inne. Det er jo ikke noe stas å vite at man innen to svinger ligger å super snø igjen, og at man må starte med plogsving, eller gå sidelengs fordi det er for "bratt"... Eksempel: fra Storebjørn og ned til Leirdalen vil typisk kjøring innebære 5-10 minutter (bratt fra toppen, så mye cruising og på slutten litt flattbrød forhold der hvor sola tok mindre). Jeg vil tippe at de brukte 1-2 timer, og de gliste ikke kan du si... Som medlem i DNT er alle turene til Fjellsportgruppene åpne for alle medlemmer, så det er bare å velge fritt etter ambisjon og ferdigheter, og jeg vil si at det er en fin måte å bli introdusert til "sporten". Lykke til.

Noe sånt ville jeg vurdert. Gitt at du har dunjakke som lar seg komprimere skikkelig. http://thenorthfacestoreoslo.no/S15-FL-Race-Vest-Run?gclid=CjwKEAjwnKCrBRCm1YuPrtWW0QMSJAC-5UYkUjYkmxVXou23Mopha5pfAO8W7YegJxWC86oysOdbxRoCzOzw_wcB#.VWg9opPtmko

Litt dyr kilopris på de små flaskene, men man trenger jo bare kjøpe de 1 gang, så fyller man bare på fra større flasker, eller kanskje en annen bedre sennep

Aner noen negative bølger her? (På hylleforkant i butikk og i annonser blir det oppgitt kilopris, temmelig enkelt å sammenlikne. Og det er fler, meg selv inkludert, som synes dette var et godt påfunn. )

"Øving gjør mester" Meld deg på et alpinkurs, kanskje ikke et dyrt helgekurs i en skibakke, men sjekk med din lokale skiforening (Turistforening) og bli med på et av deres kurs som går over flere helger. De vil gi deg mange gode tips og plukke av deg irriterende feil. Eksempel: En av mine kamerater var en ivrig telemarkskjører med dyre ski, gammeldagse klær og en lang hjemmelaget stav. (Ikke noe å si på utstyret.) Problemet var bare at han stadig vekk havnet på ryggen i svingene. Jeg har gjennomført skiforeningens alpine skiintruktørkurs, og en dag vi var ute og koste oss i bakken så beklaget han seg over at han til stadighet havnet på ryggen. Jeg stilte meg opp og så på når han rant, og svaret var like klart som himmelen den dagen. "Rotasjon". Når han svingte så vred han overkroppen i svingretningen og da fikk han maksimal effekt av sentrifugalkraften og havnet på ryggen. Problemet ble løst ved at han holdt staven foran seg med begge hendene og når han svingte så skulle ikke staven i bakken, men holdes på tvers av bakkens fallretning. Da tvinger du overkroppen i riktig posisjon og står gjennom svingene med glans. En liten filleting, men veldig vesentlig for hans skiteknikk. Dette vil du kunne oppleve på et bra alpinkurs. Sitter du for eksempel for mye "bakpå", en svært vanlig feil, så mister du trykk på fremre del av skiene og du får problemer med å svinge siden du bare svinger med halve bakdel av skien. Det blir bare mye skrens og lite kontroll. Filmscener med mye løs puddersnø og skiløpere som surfer nedover, godt bakoverlent med skituppene så vidt over snøkanten foran seg er folk som har lang erfaring og god teknikk. Da kan du tillate deg å ha det gøy uten å tenke på teknikken. (Se litt film og kjenn suget i magen. ) http://folk.uio.no/hfe/fritid/ski/lossno.html

Takk for alle svar! Tenker det blir det siste alternativet (Fondsbu til Turtagrø), vil tro jeg kan ta besseggen, gjendesalpene osv. på noen langhelger senere

Det er en stor fordel å ha litt trening fra skibakken før man går topptur, ihvertfall de lengste turene. På topptur må du ofte takle forskjellige forhold så da er det greit å være forberedt. På en topptur får du også en tur til dagen, så du får trent mye mer skiteknikk i anlegg enn du gjør på topptur. Ta gjerne et kurs eller lær av venner så tidlig som mulig når snøen kommer til vinteren (evt i et av sommerskisentrene allerede i sommer). Stå så mye som mulig på ski i anlegg i desember/januar/februar. I mars begynner den beste tiden for toppturer, så da har du hatt flere måneder med skiteknikk trening allerede. Kan anbefale deg å melde deg på Highcamp Turtagrø til neste år, de har nybegynnerkurs og flere guidede turer i forskjellige vanskelighetsgrader.

Jag såg nu på trackingen att packen gått vidare till posten, så den kommer förhoppningsvis i löpet av fredagen! Tack för tips om kvittering, får se om något sådant behövs.

Alla av dessa djur du nämner er fortsatt bytesdjur, moskus tas av och till av björn, sjuka och svaga vuxna elefanter samt ungar tas av lejon och till och med blåval dräps av haj eller späckhuggare. Bland både rovdjur och byte överlever de starkaste, eller på andra sätt bäst lämpade att överleva, så andra faktorer än bara styrka spelar ju in, ulv i USA har ju till exempel en del större byten än i Europa, men har utvecklat ett större jaktlag med mer komplicerat samarbete än de Europeiska ulvarna som jagar i par eller ensamma. Ofta är dock faktorer som styrka och snabbhet avgörande för att föra generna vidare, det är bara alfaparet i Amerkanska ulvflockar som parar sig for exempel.

Hei. Har ikke fisket der selv, men i følge Lars Monsen er det vanskelig å få fisk der om sommeren.

Bruker MSR Dragonfly med Berniedawg silentcap. Suveren justering av flammen og svært stille med capen montert, anbefales!

@afe Super att det tas ett stort ansvar där du bor. Min erfarenhet är tyvärr att det är storoxen och antal piggar på geviret som ger status i jaktmiljöen. Det är nog stora skillnader i jaktkultur från bygd till bygd.

Jeg kjøpte en powerframe på tilbud på xxl. Blir nok å bytte på 80L og powerframen. Men når jeg og guttungen er på tur, så har vi med litt av hvert, og samtidig har jeg saker og ting som tar plass. Vadere, bellyboat, etcetc. Da er det kjekt med powerframen. Den blir kjekk når jeg skal bære ved til hytta også !

Ulv er definert som kritisk truet i Norsk rødliste for arter, og livskraftig i den globale rødlista. Det er Artsdatabanken som lager Norsk Rødliste, ikke Naturvernforbundet. Artsdatabanken baserer seg på forskning, i dette tilfelle NINA, og ikke føleleser og meninger om hvorvidt vi BURDE ha en levedyktig stamme. At et naturvernforbund ønsker å gjøre en kristisk truet art levedyktig burde ikke være vanskelig å forstå.

Etter hva jeg har forstått så er de norske ulvene av samme avstamning og underart som de russiske; altså euroasiatisk ulv. Det blir på denne måten feil å hevde at den er spansk, norsk, polsk eller russisk da den rett og slett er canis lupus lupus. Det er samme art som har reetablert seg i Norge på samme måte som bevere er reetablert mange steder i Norge etter å ha vært utryddet lokalt.

Her er en ny GoPro snutt fra Svalbard: https://vimeo.com/127835901

Tog til Hjerkinn og gå sørover mot og gjennom Rondane til Rondvassbu. Med 5 dager har du god tid til å besøke noen av stortoppene. Taxi fra Mysusæter ned til Otta og toget.

Fant fort ut at mitt Helsport Gjende 3 telt kom til å bli for tungt og kjeitete å dra på fra Oslo til Bergen og har derfor kjøpt meg et Helsport Ringstind 2 telt på XXL. Valgte dette teltet pga relativt lav vekt(1,9kg) i forhold til at det er god plass til både meg, bikkja og utstyr. Så på Ringstind superlight på villmarksmessen, men der var det smått med plass. Ellers har jeg blitt sponset med Real Turmat for 21 dager av Gsport Eidsvoll

Statens kartverk sponser meg med 1:50 000 kart for hele ruta mi fra Oslo til Bergen

Jeg føler meg heldig som har slik tilgang til natur i nærområdet. Eneste å klage på er at det har vært lite snø de to siste vintrene Flott og inspirerende video, @stianmedsekken Du er i en annen liga både med filming og på ski (brett), men jeg lover jeg skal bli bedre!

https://vimeo.com/95422419 Her er en gopro film fra Svalbard:) http://www.stianmedsekken.net

Et tips ang. lyd på GoPro er å kjøpe en ekstern mikrofon, sammen med et skeleton house har du plutselig et kamera med bra lyd. Den innebygde mikrofonen duger ikke til stort spør du meg.. Jeg bruker en slik mikrofon: http://www.ebay.com/itm/121508110039 Koster rundt 20-30,- kr og gir god lyd. Edit: Det er litt av en natur du har å boltre deg i Kjellis, å rekke en tur opp på fjellet etter jobb er rimelig fantastisk!

Da har jeg vært på topptur igjen og fått laget film uten original lyden, nå ble det bedre, i alle fall lydmessig

Hei folkens! Er ute med ny film, dette er den lengste filmen jeg har laget siden "En vandring i grenseland" ble til. Mange timers arbeid ligger bak, håper dere liker den. God tur! Fra youtube: "I februar gikk turen til Femundsmarka Nasjonalpark, som sammen med tilgrensende verneområder på svensk side utgjør en av de største sammenhengende villmarksområdene i Sør-Skandinavia. For ti tusen år siden trakk isen seg tilbake og la igjen et øde, urtidspreget dødislandskap. Et landskap som nesten ikke har forandret seg siden den gang. En uke ble tilbrakt i området, med ski og pulk."

Jeg har ikke merket noe til at primusen min brenner varmere med naftabasert tennvæske. Naphta=miljøbensin. Naphtabasert tennvæske, er omgjort fra bensin mener jeg. Ser ikke hvordan den er farligere for primusen enn hva miljøbensin er. Sent from my iPad using Tapatalk

Her er en snutt med flere bilder fra turen: