Vinnerliste

Med kano gjennom Østmarka Et semester med bacheloroppgave. Det har ikke blitt tid til lengre turer, følelsen av at jeg burde skrive å jobbe med bacheloroppgaven har hengt over meg. Fire eksemplarer printes ut på Pilestredet 32 og leveres fornøyelig på eksamenskontoret på høgskolen. “Hvordan bruke friluftsliv som aktivitet i sosialt gruppearbeid”, som det meste av det jeg gjør, tenker, og holder på med, skulle selvfølgelig den også handle om friluftsliv. Nå skal jeg ut på tur. Jeg har fem dager til rådighet og for å skvise det beste ut av disse dagene har valget for tur falt på Østmarka, et ypperlig valg! Min kjære og snille far kjører meg, sekken og kanoen til Losby i Lørenskog. Kanoen settes sammen og far sier farvel. Da står skogene, vannene og noen vakre maidager til min rådighet, jeg føler meg som en millionær (en Ingstad referanse i småskala). Planen er å forsøke å padle gjennom Østmarka helt til Enebakk, jeg har god tid og fiskeutstyret er med for å brukes. Jeg har to eksamener foran meg før jeg er ferdig med skole (for resten av livet, vel, man skal aldri si aldri, men jeg føler meg ganske så sikker), så pensumbøker er pakket med, i optimistisk tro om at jeg skal lese de. Sist gang jeg brukte kanoen var da jeg ankom Gøteborg etter en 40 dagers padling fra Femund. Det er omtrentlig to år siden. Jeg cruiser over Mønevann og får øye på en orm som sidelengs sikksakk svømmer mot land. Fra Mønevann opp til Geitsjøen er en kort og enkel bæring. Utstyret lasses av og kanoen og utstyr dras/bæres opp. Det er ettermiddag og jeg skal ikke holde på lenge. Jeg passerer Elgås, som er Østmarkas største øy (i følge wikipedia var det fastland før Fløyta ble oppdemt). Planen var å slå opp leir på den, men skogen var full av tett småskog og det virket som om det har vært snauhogst på øya for noen år siden. Jeg finner en fin odde hvor det virket som det var godt med tørrved og fine plasser for fisking. Leir etableres og kaffe inntas, mark og dupp tres på og hives uti Geitsjøen. “Nei, jeg har ikke helt funnet roen til bare å daffe ved bålet ut kvelden”. Jeg hopper i kanoen og skyver meg fra land, nå skal det jaktes med sluk. Sakte i skumringa sklir jeg inn i en tarm i Geitsjøen med navnet Trondsløra, stemninga er tidløs og vakker og jeg blir overveldet. Jeg hiver et kast mot myra og det hugger til momentant. Denne hadde krefter gitt! Etter en intens og kort kamp ser jeg gjeddebeistet. Hmmmmmm, jeg tenker… Skal det bli gjedde i et par dager? Etterhvert har jeg den helt inntil kanoen. På denne turen har jeg bare med ris og makaroni til middagsmat. Selv om jeg er mer fysen på abbor eller ørret til middag velger jeg å ta Gjedda ombord. Ei passe fin gjedde jeg anslår på mitt (antageligvis unøyaktige) øyemål til å ligge på halvannen kilo. I hjertet av Østmarka Ny dag, deilig!! Jeg følger Fløyta videre og kommer i enden av Røyrivann, her ligger naturreservatgrensa. Her er det en liten bæring opp til Nordre Krokvann. Jeg får gjort det i to bæringer. Dermed følger det en kort bæring opp til Tappenbergvann, dermed Midtre- og til slutt opp til Søndre Krokvann. Her i hjertet av marka har jeg tenkt å bli et par dager. Leir etableres strategisk mellom S. Krokvann og Høgkolltjerna slik at jeg har spennende fiskemuligheter i alle retninger. Å reise gjennom Østmarka er ikke for meg bare en opplevelse av naturskog med urskoginnslag, det er også en reise i memorylane. Alle har vi nærmarka der vi hadde våre første oppdagelsesreiser. Min er Østmarka. Her gjorde jeg mine første "ekspedisjoner". Østmarka på tvers, Østmarka på langs, første natt alene på vintern osv. Dette gjør at jeg har et nært forhold til denne marka. S. Høgkolltjern Fisken biter dog ikke uansett hvor mye jeg mimrer om tidligere opplevelser. Det var da som søren da, jeg ser så vidt noen vak. Den andre halvpart av gjedda inntas med en god porsjon ris og noe snacksgulerot. I løpet av natta skulle det regne, teltet mitt som begynner å bli klar for å pensjonere seg slipper inn vann som samler seg i et par små dammer. Bålet fyres opp og deilig røyklukt trekkes ned i lungene og svir i øya. I dag skal jeg få lest litt pensum bestemmer jeg meg for. Etter en god frokost gir jeg bøkene et forsøk. Gentrifisering og segregasjon i bydel gamle Oslo… ZZZzzzZZZZz… Jeg klarer så vidt å holde øya oppe. Nei, jeg får lese mer senere. Kartet er mer gøy å studere. Jeg gjør en liten utfart med kanoen på S. Krokvann. Prøver å fiske fra land, fra en øy og dorging fra kanoen. Ingenting, ikke et napp en gang. Ved land att med leiren skal jeg gå ut av kanoen. Jeg finner ut at jeg skal hente noe i foran i kanoen og reiser meg opp. På tragikomisk vis skjer følgende tankerekke og hendelse: “man skal ikke stå i kanoen… Pøh, det er sånn man sier til barn”, rett etter jeg har fullført tankerekken snubler jeg og faller uti vannet. På klumsete vis ligger jeg med føttene i kanoen og rompa og hendene uti vannet. Kanoen trekker inn vann og jakke og ullgenser blir vått. S. Krokvann Så kom regnet for alvor, det pøser ned. Jeg legger meg i posen og leser Mikkjel Fønhus. Nei, dette blir for kjedelig, jeg føler jeg ikke har fått slitet nok i dag. En liten sekk hives på ryggen proppa med fiskeutstyr, jeg skal på en utflukt til Auretjern, et lite tjern noen åser nord-øst. Over Høgkollen blir jeg lamslått av naturopplevelsen, de bratte kupperte åsene, den store kronglete sammenhengende urskogen. Nå er jeg kanskje en smule innhabil (pga. min forkjærlighet for denne marka), men jeg har faktisk ikke vandret i skogområder på Østlandet hvor det er så mye sammenhengende ubrutt upåvirket skog. Som regel er det alltid en grusvei, noen hytter, hogstfelt og strømlinjer. I indre deler av naturreservatet er det oppsiktsvekkende fraværende av slike inngrep. Jeg skal ikke påstå at det ikke finns andre slike områder på Østlandet, men det er en sjeldenhet nå til dags og synd er det for villmarkinger. Er du i tvil om potensialet for naturopplevelser i Østmarka, spør Sverre M. Fjellstad. Urskogstemning, fra S. Krokvann Jeg kommer til en myr som ligger klemt imellom to åser. Regnet bøtter ned mens jeg rusler over myra. Der får jeg øye på en svær ulvemøkk. Jeg har ikke med kameraet på denne utflukten pga. regnet så jeg får ikke tatt bilde, men den er stor og hvit og har elg eller rådyrhår i seg. Jeg har sett lignende møkk ved svenskegrensa og jeg er i liten tvil om at det er ulvemøkk. Dette er sykt moro! Jeg er ikke i stand til å avgjøre om den er gammel eller ny men okke som, akkurat her har vargen lusket og det gjør naturopplevelsen sterkere. Ved Auretjern er jeg gjennomblaut. Jeg hiver og hiver men får ingen napp. Jeg står lenge, helt til jeg blir så kald at det gjør vondt og litt til. Tilbake ved leiren igjen fyres opp bål og en middag bestående av makaroni, smør, salt og ost som spises i teltet i soveposen. Når regnet etterhvert skal gi seg starter operasjon tørk. Et stort bål fyres og tau henges rundt bålet. "Operasjon tørk" Turens lengste bæring Neste dag står forflytning på menyen, samt et par bæringer. Første bæring gjøres fra S. Krokvann til Grinderen. Utstyret bæres først, deretter kanoen. Kanoen dras nesten hele veien (lille putten mellom vanna padles). Grinderen, herlig, et av mine favorittvann, her skal fisket prøves. I sørenden av vannet rigges stanga til og jeg steller meg i vannkanten og hiver. Omsider hugger det på, OIOIOI! En sværing! En rugg av en ørret viser seg med noen plask i overflaten. Så slippern. Helvete svarte faen!! En bølge av ubehagelige følelser skyller seg over meg, #denfølelsen… Jeg ser på stanga mi og oppdager at jeg har på full brems. Dette er fordi jeg hadde glemt å skru av bremsen etter jeg satt fast i bånn noe tidligere, “for en tabbe!”, klandrer jeg meg selv. Noen ivrige kast etterpå biter det på ny, og i land senkes en 123 grams abbor. Snakk om plaster på såret… Jau jau, fisk eller ei, nå venter en bæring jeg har gledet meg til. Fra Grinderen og til Børtevanna. Det er ikke lenger enn et par kilometer bæring, men det er gjennom kronglete Østmarkanatur. Utstyret pakkes sammen, med sekken på ryggen og Allysekken på magen. Tegningen fra dagboka gir et nogenlunde bilde av hvordan det så ut. Bæring mellom Grinderen og Støttumfjorden Det blir et par nokså strevsomme kilometer, jeg følger en sti, men nedi den trange dalen er bekken oversvømt (og antagelig oppdemt av bever). Årer som stikker opp fra sekken setter seg fast i grener. Omsider når jeg Støttumfjorden i Børtervanna og får tatt en pust i bakken og litt sjokolade. Jeg skifter om og tar på meg bare goretexeklær og går tilbake for å hente kanoen. Nå starter morroa. Fra Grinderen renner først bekken bratt og er umulig (hvertfall unødvendig) å følge med kanoen. Den bæres derfor over hodet. Noen hundre meter lenger ned flater bekken seg ut og blir til en liten minielv. Herfra kan man følge bekken hele veien til Støttumfjorden (når vannstanden er laver f.eks. i august er det sikkert mer vrient), for det meste padling ifra kanoen, og noe dratak ned “stryk” og over trær som ligger felt over bekken. Sørenden av Grinderen Bekken som renner fra Grinderen Part fra minielven mellom Grinderen og Støttumfjorden Nede ved Støttumfjorden Jeg glir lydløst ut i Støttumfjorden i Børtervanna, det er ettermiddag, sol og vindstille. Jeg oser av takknemlighetsfølelser av å få oppleve denne vakre naturen på denne måten. Jeg slår leir ved en odde. Siden jeg ankom Geitsjøen har jeg ikke sett folk. Noen lange steinkast unna ser jeg noen andre kanopadlere cruise over sjøen. Jaja, Børtervanna har plass til flere enn meg. Det både plumper og plasker rundt meg og beveren viser seg. Til middag kokes ris og abbor. Abboren utgjør tre romslige spiseskjeer. Ved skumringstida seg jeg at duppen lever, FISK! Jeg spretter opp og i land senkes en nydelig Børterørret, jeg blir overdrevent glad for denne 300 grams ørretten og jubler av glede. Den kokes og nytes med brødskive og smør. Bang, sier det så fanger jeg en til, bare 3 gram større. Den spares til i morgen. Takknemlig legger jeg meg under den oppslåtte presenninga og kryper inn i posen, i morgen blir det hjemover, selv om jeg skulle ønske jeg hadde fem dager til her i Østmarka. Leirkos på Børtervanna Beverarbeid Uklart, men bever er bever Endelig satt´n Ørret nr. 2 Pakkesel gjennom Oslo Sentrum Neste dag når jeg enden av Børtervanna. Kanotralla tas fram og jeg begynner vandringen mot Enebakk. Ved holdeplassen ved Enebakk Kirke demonteres kanoen. Jeg pakket alt utstyret sammen i to sekker, kanosekken og berganssekken. Bussturen til Oslo er en grei affære. På Oslo bussterminal hiver jeg kanosekken på ryggen og tar berganssekken på magen, jeg ser latterlig ut der jeg går som et pakkesel fra bussterminalen til Jernbanetorget. Folk stirrer, peker og kommenterer, jeg smiler og ler. Turen ekke ferdig før man er hjemme og har pakka ut… Ta gjerne en titt innom min youtubekanal hvor jeg legger ut filmer fra forskjellige turer! https://www.youtube.com/user/AlexHaguenStrand/videos

Dagens tur har vært på Hedemarksvidda, nærmere bestemt fra Gåsbu - Lageråkvisla - Stenfjellhytta - Appelsinhaugen og ned til Gåsbu via Brummundvegen (Rondanestiien). Brummundvegen kunne fint ha byttet navn til Brummundbekken nå for tiden. Turen ble på noe over 11 km. Med på turen var Ulu, en Alaskan Husky jeg pådro meg da jeg jobbet som handler og guide i vintersesongen, et supert turfølge Vi skal nok få mange fine turer framover.

Hvorfor skal Norge ta vare på utrydningstruede salamandere, eller rødlistede plantearter? Har det noen verdi å ha disse dyrene og plantene i norsk natur? Jeg mener det. Norge hadde visstnok en gang et tusentals ulver. Skal man på en noenlunde overbevisende måte argumentere for at India skal ta vare på tigere som uomtvistelig tar mange menneskeliv så må Norge kunne ta vare på en håndfull ulver. Og med hvilken rett fordriver og utrydder mennesker dyr jorda rundt?

Grunneierne burde blitt tvunget til å gjøre dette enkelt for meg, ellers gidder jeg ikke ta hensyn til det... Hva er dette for vas? Man har selv plikt til å sette seg inn i regler som gjelder, og følge dem. Hvis man synes det er for tungvint så er det bare å la være å fiske. Det er ingen menneskerett.

Hei, jeg har lagd en tjeneste for å skrive ut topografiske kart og sjøkart fra Kartverket (nesten lik som Norges serien og målestokken er 1:50000). Her kan man velge område selv, for så å skrive ut A3 eller A4 ark med kartet (med UTM grid). Prøv den ut på http://folk.ntnu.no/torstebo/statkart/ og gi meg tilbakemeldinger, så kan jeg se hva jeg får endret. God tur!

Med utgangspunkt ved Oldevatnet i Oldedalen i Stryn, kommer du deg iløpet av noen bratte høgdemeter opp til områdene ved sunde seter. belønninga e visuelle inntrykk i verdensklasse.

Ulv har uomtvistelig hatt naturlig tilhold i Norge før den en periode ble fordrevet/ uttryddet. Den hører hjemme her. Og hvis man starter en argumentasjon med at den finnes andre steder som du gjør, så burde vel alle land kunne si dette om både utrydningstruede og ikke utrydningstruede dyr (Den finnes i nabolandet så da behøver ikke vi å ta vare på den) Jeg har ikke skrevet at vi skal ha tusentals ulver, bare prøvd å vise at den har naturlig tilhold her. En liten levedyktig stamme burde være nok. Jeg føler jeg sover trygt under åpen himmel i Østmarka i Oslo selv med ulver i området. Naiv som jeg er

På Sognefjellet er det lov å fiske i vannene langs veien, mot å betale fiskekort. Dette kan gjøres f.eks. på Sognefjellshytta langs veien, eller i sportsbutikken i Lom. Vannene blir kultivert så jeg synes du kan betale for å fiske der.

Ulv er definert som kritisk truet i Norsk rødliste for arter, og livskraftig i den globale rødlista. Det er Artsdatabanken som lager Norsk Rødliste, ikke Naturvernforbundet. Artsdatabanken baserer seg på forskning, i dette tilfelle NINA, og ikke føleleser og meninger om hvorvidt vi BURDE ha en levedyktig stamme. At et naturvernforbund ønsker å gjøre en kristisk truet art levedyktig burde ikke være vanskelig å forstå.

Fin fin turrapport Jeg har faktisk overnattet rett på andre siden av elvemunningen av Grinderbekken, der du satte ut kanoen på Børtervanna / Støttumfjorden. Jeg startet i Enebakk og havnet etter 2 overnattinger ved Hauktjern. (Fjellforumtreff - Vinterhenget i 2013). Østmarka er rett og slett nydelig. Ser jeg må få ut fingeren mtp at jeg har planlagt samme turen som du tok, bare med packraft, i 2 år nå uten at det har skjedd noe..

Generelt sett tar jeg ikke dette med fiskekort så veldig tungt, men oftest så har jeg fiskekort. Jeg lar feks ikke være å fiske dersom jeg har glømt av å kjøpe fiskekort. Prinsipielt sett mener jeg at det burde være en menneskerett å slenge uti fiskesnøret for å dra seg koking i de vatnan man treffer på når man går turer på fjell og vidde. Jeg anser fisken for å tilhøre den som lurer den på kroken, ikke grunneier, hvem nå det måtte være... Derfor mener jeg at man bør få noen konkrete tiltak tilbake fra pengene man kjøper fiskekort for - om man skal kjøpe fiskekort. Hvis det er iverksatt kultiveringstiltak er det definitivt dårlig gjort å la være å kjøpe fiskekort. Jeg fisker sjelden på plasser der det er behov for noen slags kultivering, men i fjor sommer møtte jeg fjelltjenesten på fjellet. De var da ute på kombinert fiskekortkontroll (Ja jeg hadde fiskekort) og søppelplukking på fjellet. Når fjelltjenesten sender opp folk langt inn i villmarka for å plukke søppel ja da får man virkelig valuta for å ha investert i Statskog sitt Norgeskort. Statskog sine åpne koier og gammer er feks andre tiltak som finansieres delvis gjennom salg av fiskekort, dog ikke direkte. Usaklig dyre fiskekort, kun for at en privat eier skal tjene masse penger på at noen skal dra opp noen ørretpinner, har jeg svært lite til overs for og jeg ville ikke hatt noen moralske motforestillinger mot å "tjuvfiske" på en slik plass.

Rømme, type seter, i usunne mengder. Potetmos hvis det er nødvendig for å bli mett. Skylles ned med øl.

Finner en del info her http://www.oslofjorden.org/portal/page/portal/of/skjaergaardstelting/artikkel?displaypage=TRUE&element_id=1642231

Fordi det er avgjort politisk at vi skal ha en ulvestamme. Så enkelt er det. Den norske stammen har ingen betydning for ulvens overlevelse i et globalt perspektiv (heller ikke et europeisk perspektiv), men den "norske" ulvestammmen sliter som bare pokker med få individer, innavl og lovlig/ulovlig uttak av individer. Så får du bruke stemmen din ved valget om du ønsker dette forandret.

Selvsagt skal man kjøpe fiskekort, selv om man ikke får fisk. Det er ikke selve fisken du betaler for (skal du kjøpe fisk anbefaler jeg fiskedisken på Meny), det er retten til å fiske i en periode du betaler for. Det er grunneier som sitter på retten til jakt og fiske, du betaler for å få ta del i den rettigheten.

@Sovietunionen, det er brenneren som gjør det mulig å snu boksen dersom den har et forvarmingsrør slik som @Bjørn J beskriver. Gassen i boksen er egentlig flytende og består av ca 25 %propan, det kan også være litt Isobutan, men mesteparten er Butan. Butan er flytende under 0°, dvs den blir ikke til gass når det er kaldt. Derfor fungerer heller ikke lightere dersom du har den i sekken når det er kaldt, har du den i lomma varmes den opp av kroppsvarmen. Så når temperaturen nærmer seg 0 brenner gassen dårligere og dårligere etter hvert som boksen blir tømt, det kommer av at propanen brenner opp først og til slutt er det bare butan igjen, og den fordamper ikke og blir til gass hvis det er kaldt nok. Når gassen brenner blir også boksen kjølt ned, det merker du på utsiden av boksen fordi det blir kondens på den, dette gjør det hele mye "verre". Har du en brenner med rør over flammen, kan du snu boksen, har ikke brenneren rør, må du IKKE snu boksen. Når du snur boksen vil det komme flytende gass inn i brenneren, dette blir til gass i forvarmingsrøret som er varmet opp av flammen. Trykket i boksen/propanen fungerer da som pumpe og du får brukt butanen også, dermed får du brukt opp hele boksen også når det er ned mot 0.

"Den norske bestanden"... vel, det var som kjent ingen ulv igjen i Norge en periode, og det svenske Naturvärdsverket anslo i 1979 at det var ulv igjen i Sverige, en enslig hannulv nord i Sverige, naturlig innvandring fra Finland og Russland var lite trolig grunnet samiske forsvarslinjer. Plustelig, noen år senere dukket det opp en hel ulvefamilie i Sør - Sverige, som siden har spredt seg til Norge. Følgelig er den bestanden vi har av ulv i Norge nå omtrent like mye av norsk avstamming som andre illegale innvandrere fra Russland, og burde behandles på samme måte, enten eskorteres tilbake til grensa, eller som vi gjør med Mårhund - tillate fri jakt hele året. Villsvinet har også vært i Norge en gang i tiden, men fordi det kommer til å gjøre stor skade har man fri jakt på det hele året, ulven er i samme kategori, men dyrkes som en avgud i enkelte miljøer. Er det noen som kan forklare meg hvorfor?

Hadde kløv på grønlendertispa mi også sist sommer, da var hun tolv. Med en karriere som hovedsakelig spannhund hadde hun ikke båret ekstremt med kløv opp igjennom(mer sporadisk) og følgelig var ikke lasten på de siste turene veldig stor men det var fin hjelp i at hun bar litt egen mat og den søpla som ble til overs fra oss andre(fylte kløven men ga ikke egentlig noe vekt).

Tror jeg har bestemt meg for følgende: 8-16 August: Dag 1: Buss til Fondsbu Dag 2: Fondsbu - Skogdalsbøen Dag 3: Skogdalsbøen - Leirvassbu Dag 4: Dagsturer ved Leirvassbu (?) Dag 6: Leirvassbu - Gjendebu Dag 6: Båt til Gjendesheim og buss til Oslo eller Dag 6: Gjendebu - Memurubu Dag 7: Memurubu - Gjendesheim og buss til Oslo 22-30 August: Fra Hjerkinn gjennom Dovre og Rondane til Otta eller Straumbu?

Har en 6 mnd gammel blanding mellom alaska husky og finsk lapphund. Litt tilfeldig at jeg endte opp med ham, men ville ha en som takler litt utendørsaktiviteter og kan være med på lange turer. Han er allerede en superbra turkompis! 4 mnd her:

Synes det kommer litt an på. I ville fjellvann ol synes jeg ikke det burde være prisbelagt å fiske. Vet at eksempelvis i Bymarka i Trondheim, så brukes pengene man betaler på fiskekort, direkte til å sette ut fisk på høsten (Det fiskes som regel opp i starten av mai igjen i da disse fiskevannene er populære og befolket). Poenget er at pengene du betaler i dette tilfellet går til noe konstruktivt, og da synes jeg det er greit.

Myklandsvatna - Froland En sen kveld ringer min svigerfar og spør om jeg har lyst til å være med på den årlige orrfuglleika, som han og en gjeng drar på i den siste uka i april. Det er noe jeg lenge kunne tenkt meg å være med på, siden det passet med friperiode fra jobb så takket jeg gledelig ja til denne turen. Noen dager senere sitter jeg på bussen fra Sandefjord ned til Arendal, for å bli plukket opp av svigers. Planen er å kjøre innover til Froland kommune og parkere på en lomme langs Evjeveien, ved starten av Langevatn, for så å padle med kano derifra. Jeg har aldri vært her inne, men har hatt lyst til å utforske disse sammenhengende vannene etter at jeg leste og så rapporten fra samme området til @Helge.R. At svigers, Tore er hans navn, skulle inn hit på orreleik passet jo helt ypperlig Vi var litt spente på været, for tidligere i uken var det meldt regn hele døgnet på utfartsdagen vår og da blir jo turen litt stusselig med øs pøs nonstop. Men for hver dag som nærmet seg, så meldte de bedre og bedre vær. Hele natten før vi skulle dra hadde det regnet og fuktet terrenget skikkelig, så vi kontakter brannvesenet og får konsesjon til å fyre kaffebål inne i Myklandsvatna området. Stedet har jo en trist skogbrann bak seg i 2008 som var ganske omfattende, med totalt 26000 dekar brannareal så er det faktisk den største skogbrannen i Norge i etterkrigstid. 40000 arbeidstimer, 15 helikopter og flere hundre mann måtte til for å slukke katastrofen som ble forårsaket av en gnist fra en skogsmaskin i et knusktørt terreng som hadde bare fått et par millimeter med nedbør på 38 dager. Jeg var spent på hvordan det så ut inne på branntomta nå snart syv år etter. Vi får kanoene på vannet og padler stille og rolig nedover Langevatn mens vi åpner oss hver vår kanoøl, en halv liter med svensk Blågul sterkøl fra systembolaget til ni kroner som var smuglet inn på en av harryrundene til Tore. Den smaker helt utmerket i det flotte været og det lille som er av vind avtar mer og mer til det blir helt stille. Jeg snur meg rundt og ser et bredt glis på 69 åringen som røper at han har det veldig bra bak der han sitter, dette er en kar som virkelig nyter det å være på tur og har en lang fartstid innen friluftsliv bak seg. Han har tonnevis med gode historier fra sine år på Svalbard til sitt jegerliv rundt om i det ganske land. Det er alltid en fornøyelse å høre om opplevelser som isbjørnangrep og vandrerliv med børsa på skuldra fra nært og fjernt. Han har opplevd mye, men er alltid sulten på nye eventyr Vi glir gjennom det stille vannet som en pil med hvert åretak vi tar, og etter en liten stund kommer vi inn i området hvor skogbrannen var. Terrenget er tydlig preget av brannen og det er en slags mystisk stemning her inne som jeg ikke kan sette fingeren på, men naturen holder på å restaurere seg selv og det er mye grønt blant de gamle svidde restene av katastrofen. Det er tilfredstillende å se naturen prøve å gjennopprette sitt virkelig vesen til sin naturlige tilstand. Jeg kjenner at det er en fryd å være på tur i denne perlen av et padleområde, trange passasjer og variert terreng i vannet med små holmer og skjær samt et yrende fugleliv gjør padleopplevelsen morsom. Etter å ha padlet oss gjennom Langevatn, Myklandsvatnet og et stykke inn i Ytre Langevatnet så finner vi frem til stedet vi skal gå i land og gjøre camp. Vi skal sove under en stor gapahuk som er rigget tidligere og blitt brukt før, skjellettet står igjen av den og vi trenger å trekke duken over og kamuflere den med kvist og kvast fra terrenget rundt. Den er plassert ved kanten av to forskjellige myrområder som det ofte skal være spill på, jeg er spent på om det dukker opp noen fugl på plassen vår. Området ser hvertfall veldig lovende ut, og på samme plassen ifjord var det masse liv. Etter å rigget ferdig gapahuken og gjort klar soveposen er det dags for å kose seg med bål, mat og drikke til en hyggelig prat med gjengen. Jeg tar en kjapp runde rundt bålplassen ved vannet og finner brensel, det er ikke akkurat vanskelig å finne ved her inne siden det er uendelig mengder med døde trær som har tørket ut og gått over ende. Tore er bålfyrer og får fart på kaffebålet, han rusler muntert ned til vannkanten og fyller svartkjelen sin og plasserer den nøysomt blant de gule flammene. Om litt er det kokekaffe og en liten en sier han og smiler lurt mens kan rister på lerka si, kan ikke nekte på at det smaker nå. Skumringen har startert, et par gjess lander elegant på overflaten av det blikkstille vannet som avslører en og annen Ørret som gir fra seg forsiktige vak i blåtimen som straks er over oss. Jeg nyter hvert minutt, morgen og kveld er den beste tiden på døgnet synes jeg Etter å ha spist oss mette, fått i oss nok å drikke og mørket faller på er det dags å falle tilbake i posen for å få seg noen timer søvn før forhåpentligvis spillet begynner. Plutselig suser det to sorte skygger rett over hodet på oss og innover myrområdet ved gapahuken vår, det er to Orrhaner som flyr inn på spillplassen og setter seg i toppen av noen nedbrente furuer. De starter med kveldsspillet og dette lover godt for morgenen når lyset kommer tilbake. Jeg sovner relativt fort til lyden av forskjellige snorkevarianter, men bare etter noen timer med søvn våkner jeg av kutring og sjoing fra Orrfuglene. Lufta blir helt fylt opp av langtrekkende "Tsjoo-yysch". Jeg stikker snuta frem gjennom åpningen av gapahuken og ser en tjukk graut av en tåke, men spotter flere fugler som sitter i toppen av trærne rundt. Men ingen fugl er nede på bakken og slåss, er ingen hunnfugler å se gjennom tåkehavet heller. Jeg drar frem kamera og får tatt noen bilder av den nærmeste fuglen som sitter å sjoer i et tre. Etter en stund så trekker vi ut av gapahuken og ut på plassen, fuglene har flyttet seg lenger vekk til et annet området kan jeg høre. Jeg blir ivrig og legger i vei med telezoomen under armen i håp om å få sett hanene i kamp og få tatt noen gode bilder av dem før leika er over. Jeg følger lyden av fuglene som virker som at de er nærmere enn de er, jeg går en god stund gjennom tåka mens jeg prøver å ikke lage for mye lyd. Men når jeg kommer frem til plassen så klarer jeg knekke en stor grein på bakken og fuglene blir skremt, de satt bare i toppene her og men uansett ergerlig. Jeg snur meg og skal gå tilbake men skjønner at jeg egentlig har rota meg litt vekk, tåka er tjukk og ser ikke mange meterne foran meg. Men jeg skimter sola og følger øst for å komme til vannet som jeg kan følge tilbake til bålplassen vår, etter en halvtimes tid ser jeg såvidt siluetten av hatten til Tore og fortsetter mot den. De er allerede igang med morgenbålet og er på frokosten, jeg kjenner at jeg er sulten selv og setter meg ned for å nyte en porsjon grøt mens jeg ser dagen lysne til og tåken lette på sløret sitt. Det ser ut til å bli en strålende dag idag og det er null vind, gleder meg som en unge til å ta fatt på kanopadlingen og gli gjennom et blikkstille vann. Vi pakker sammen og blir enig om at det kunne vært en bedre orreleik, men turen og været har vært helt upåklagelig. Vi setter kursen videre nedover med kanoene og ender tilslutt dagen tilbake til parkeringen og avslutter turen vår. Hit må jeg tilbake til ved en annen anledning og da skal jeg ha med fiskestangen og. Takk for nå

Jeg bruker silkepose i soveposen, men mange ganger har jeg lett etter slike poser i ull. Det finnes ikke så mye av det på markedet. Tanken er at de kanskje gir en større økning av komforttempen på de hardeste vinterdagene - enn silke. Vi bestilte stoff i fjor høst fra http://www.janusull.no/produkter/63/ull-paa-rull og vi valgte stoffet Merinoull - Singlejersey - 4 meter - 440,- For øvrig veldig bra at de tilbyr slike produkter i nettbutikken. Nå som vinterstormene uler passet det godt å sy i hop til pose.. En av soveposene mine ble lagt på som mal. Sømmene ble sydd med sikksakksøm - slik at sømmen har nødvendig strech. Siden posen ble sydd i dag har jeg ikke fått testet den enda, men jeg ser frem til å prøve den. Likte at stoffet har veldig mye strech. Det er nesten like mye stretch i dette stoffet som i et vanlig strekklaken, og jeg vil tro at dette er en stor fordel i soveposen også. Det er også godt komprimerbart - men posen blir ikke så liten som en silkepose. Og vekta på min pose - i XXL - ble 421 gram - ikke for lettpakkere altså Mye stoff til overs som kan brukes til ymse formål. Jeg skal oppdatere tråden når jeg får brukserfaring.

Hvis dere velger å gå den ruta som Kjell Iver lanserte nå sist, så kan jeg anbefale en tur innom (eller rettere sagt - nedenom) den svært enkle, men sjarmerende Telegrafhytta (ikke hytte i sørnorsk forstand, men ei bu, koie). Foreslo i sin tid dette bortgjemte krypinnet for den vordende forfatteren Marius Nergård Pettersen, som noe seinere ga ut boka Lomsdal-Visten - det gjemte landets villmark, og jaggu hadde han ikke lagt turen innom (se side 150 i nevnte bok).

Yes, the terrain is quite rough, but you seem to know. However, this remote part of Norway is absolutely uniqe and very little known - even among the northerners. In my opinion, the hardest part is the ascent from Tosbotn at sea level. But once that is done, the landscape will slowly appear in all its beauty. I'll try to answer some of your questions: 1) Lomselva river is possible to wade (under normal weather conditions) where the river is at its broadest (next to a private cabin). But I have not done this maneuvre myself - only read about this in trip reports. The bridge over Grunnvasselva river looked like this in 2012. 2) It's not really glaciers, only old snow. Not a problem at all to traverse. But late at summer and in autumn this snow can be uncomfortably hard. Normally not a problem in july, when the snow layer is a bit softer. 3) Equipment? Sorry, I'm not the right guy to ask 4) If I understand you right here, you will walk out of the national park along the Skjørlægda river? It's an ok path, but a bit marshy in the upper areas of this valley. My suggestion is to order a taxi from the taxi central in Mosjøen (before you even begin your trip) to "Sandvikbakken in Eiterådalen" - the place where the path begins / ends. An alternative is to head for Stavassdalen (an old, but abandoned farm, which played a significant role during WW2, i.e. illegal weapon transport from the coast to the interrior Norway). From this place it's an 11 km walk along a primitive road to Trofors railway station. Maybe a bit boring, but logistcally it might make sense. Hope this was meaningful. Best regards.

mitt drømmetelt hadde vært lavvo finnmark, med en vekt på 3 kg , men finnes desverre ikke

Som nämnt i tidigare inlägg stärker ulven många andra djurstammar, som älg, ren och rådjur, genom att de svaga och sjuka individerna blir ulvföda medan de starka individerna för generna vidare. När människor försöker reglera viltstammar blir det som regel "skräpdjuren" kvar som ska reproducera stammen, något som på sikt truer överlevnaden till arterna till vargens naturliga bytesdjur.

Ganska enkelt att förklara, ulv och andra norska djur är tillpassade varandra, ulven saknar potential att utrydda eller ens forstyrre norska vilda djur särskilt mycket. (Undantaget på individnivå såklart.) Tvärtom bidrar ulv kraftigt till att ge starkare och friskare stammar av till exempel älg, ren och rådjur (som förresten också är en relativt sent invandrad art, bör alltså utryddas?!) Mårdhund är en nordamerikansk djurart som kan true hela arter av djur, då de saknar den evolutionära samutvecklingen mellan rovdjur och bytesdjur. Alla djur i Norge har invandrat efter senaste istiden, så alla djur- och växtarter i Norge kan gott jaktas fritt på och utryddas? Att ulv på vandring klarar att gå igenom sameland är inget problem, de går ofta 5+ mil per dag när de letar efter revir och skulle de slå en enstaka ren en natt är de många mil undan innan samerna jagar den. Det är stort sett endast ulv som etablerat revir som dräps, medan ulv på vandring må ha maximal otur om den inte ska klara sig förbi.

Ja det var endel pene vak der på kveldingen, angret litt på at stanga ikke ble med. Det kom en kar som dorget forbi med kano og hadde fått et par pene rundt halvkiloen Neste gang så blir det fiske etter Ørret og

Løk, mais, chilli, hvitløk, salt , pepper, potetmos. De seks første går i buken med folie rundt deretter på bålglørene i 10 min på hver side. Ellers så er jo ørret på brød med litt majones og noen dråper sitron vanvittig godt

Det ble det liggeunderlaget fra Mammut. Det virker solid, har bra isolasjon og det er rett dimensjonert for teltet mitt. Nå må bare sensommeren og høsten komme, så bærer det til fjells.

Ikke alle Novabrennere går like godt på alle drivstoffkvaliteter. Prosedyre for oppfyring er i grunne den samme som denne, med unntak av punkt 6, hvor midtpunkt ikke gjelder som begrensning, og rensing skjer med magnetverktøy, eller risting med stengt ventil. dsk

    Når innertelt og yttertelt heng i saman, er framgangsmåten heilt lik fram til innerteltet er satt opp i videoen. Men då er også teltet ferdig oppsatt.

Eksempler på ekslusive og dyre ting som IKKE fungerer bedre enn billigere ting. Jeg snakker om gode produkter her kontra svindyre "ekslusive" produkter, og ikke Nille-produkter. Kanskje bortsett fra noen få unntak. - Dyre turkniver som Fällkniven: Oppleves som uhyre flott. Pen og se på og ståler er sikkert dyrt og flott. I praksis passer den bedre i etuiet sitt hengende på veggen. Skaftet sprakk etter 3 måneder... En Mora kniv fra Jernia til 29,- er langt mer robust. Jeg har en Morakniv i garasjen som jeg brukte når jeg var liten. Den funker like bra i dag. - Støvler. Jeg kjøpte noen dyre fjellstøvler i Goretex til 2.600,- for ett par år siden. Etter 6 turer med bikkja i lett men vått skogstereng i nabolaget så lakk dem vann som en sil. Lissene røyk da dem ikke tålte påkjenningen mot spennene (de man huker lissene inn i når man knyter skoen). Sendte de inn og fikk dem impregnert, men det hjalp ikke. Bruker dem bare i finvær. Kjøpte meg ett par til 500,- som også var GoreTex og de har jeg den dag i dag. - Bukser Dyre olabukser av ypperste merke er IKKE mer solide enn langt billigere bukser. - Voks til biler etc.(polish) Har hatt en bilvoks til den nette sum av 2.000,- som skulle være så voldsomt mye bedre enn en god billigere variant. (den til 2.000,- er dog bare lummerusk i forhold til hva de virkelige dyre kostet). Dette har jeg testet nøye og man vil ikke se forskjell på en voks til 2.000,- og en til 300,-. Ei heller på en voks til 17.000,-(!!!) kontra en til 300,-. Ikke sitter den lenger på lakken heller. Men så klart, innpakningen er fin og det lukter godt av produktet.... - MC hansker Jeg har ett par dyre MC hansker fra Alpinestars (som er et kjent merke i MC verdenen) til over 2.000,-. Det første paret sendte jeg inn da innerforet løsnet. Fikk grint meg til nye hansker til slutt og fikk tilsendt en nyere modell av de jeg hadde. Disse holder ikke skikkelig tett lenger... etter kun noen måneder.... Har ikke prøvd rimeligere varianter ennå, men stort dårligere kan dem vel ikke være... - Dyre biler Dyre biler er ikke mer driftsikre enn rimeligere gode biler (sammenlignes med telt). Man har noen fiffige løsninger, sportsstoler, en haug av elektronikk, fancy understell, sensorer i hue og ræva, men selv så har jeg opplevd feilmeldinger og distraherende feilmeldinger ganske ofte. Dyrt og holde ved like og dyrt og reparere. Skulle jeg dratt på jorda rundt reise, så hadde jeg satset på noe som var robust og enkelt. Man jada... morrofaktiren er der og man har noe å skryte av. Fort går det også... I dag har jeg en VW UP!. Så langt det rimeligste bilholdet jeg har hatt...EVER! Hva kan egentlig gå galt her? - Husmaling Kjøpte meg en svindyr 10-liter med Drygolin for Extreme vær. Her jeg bor er det ikke extrem vær en gang. Denne var garantert skulle holde i 20 år. Etter 5 år så flasset malingen av. (dette er lenge siden nå). Verandaen ble malt med billigmaling fra Coop og den er like fin etter 11 år.... Jeg gidder ikke å begi meg inn på matvarer. Det er jo et eget kapittel for seg selv... i etterkant kan man jo synse og mene mye rart angående brukerfeil etc. samt forsøke å legge mye av skylden over på meg som bruker. Men så lenge jeg som forbruker har hatt mer nytte av billigere produkter i samme segment, så er det jo det som teller. Vertfall hvis man snakker om tur i fjellet etc. som i verste fall kan bety liv og død. Nei, jeg ville nok ikke valgt et telt på Nille til ekspedisjoner, men det finnes alltid mellomting. jeg ville valgt et telt som er enkelt og solid, uten en hel drøss med finesser. Om teltet er noen cm. for lavt, så tror jeg vel at en fyr som Fritjof Nansen hadde overlevd det. Saken er vel den at jeg tipper de aller fleste her inne er vanlige mennesker som liker å dra på tur i ny og ne og kose seg. Dermed så vil jeg også tro at utstyrboden er langt dyrere enn strengt nødvendig. MEN!.... Jeg har full forståelse for at de ter deilig å vite at man har kjøpt seg det flotteste og dyreste teltet. Jeg har som sagt vert der selv (ikke når det gjelder telt da). Det blir liksom en hobby man har valgt å bruke litt penger på, og det er som sagt helt greit. Men det blir helt feil å anbefale svindyre telt, eller vertfall anntyde at langt dyrere telt er det man bør vurdere så fort man skal overnatte ett par netter på høyfjellet. Selv om ikke jeg akkurat er noen proff turvandrer, så er for meg selve turen det viktigste. Jeg vil ha det enkelt på tur og for en billigst mulig penge. Jeg tar ikke med meg en svindyr kniv som jeg kanskje må olje inn hver kveld. Jeg tar ikke på meg svindyre fjellstøvler (dårlig erfaring), og jeg tar vertfall ikke med meg et telt til 10-lapper som det står Hilleberg på, bare for at det kanskje er det ypperste man får. ________ Helt til slutt, så kan jeg si at jeg har funnet ut at det ikke blir noe nytt telt på meg (men sovepose må jeg ha). Jeg har som tidligere nevnt allerede en Helsport Varanger 4-6 lavvo jeg kan ta med meg på mine mc turer. Jada, det veier mer enn andre vanlige telt, men vekten merker man ikke på en motorsykkel. Faktisk så er ikke teltet i seg selv så veldig stort heller hvis man pakker det riktig. Å det beste av alt: Det er plass til motorsykkelen ved siden av meg i teltet!

@Sovietunionen, drar du til XXL får du en Primus Easyfuel II til 549,- det er ganske rimelig og det er max 1pr kunde. Neste alternativ er Optimus Vega til 849,- den veier 178g mot Easyfuels 350g. Ellers er du over på MSR Whisperlite (multifuel) til 1099 og MSR windpro II til 1199,- De to førstnevnte gjør nok en god jobb om du bare ønsker gass.

Artig å lese rapport fra et området jeg har hvert mye i. Ser du fikk smaken på idyllen, just som vi og gjorde. Peneste branntomta jeg har sett noen gang, det må sies. Lite tips! ta med stanga neste gang. Det vanker peeeen ørret i området om det frister. Kan tipse om hvor på pm. Husk godt en tur dit hvor nesten alle var opp mot kg grensa... Like villig er den slett ikke alltid men det er jo en del av gamet. Super rapport Martin. Gjorde godt å se område igjen.

Men logikken den samme...

Nei vi kan jo knerte hele villreinstammen og moskusstammen i samme slengen? Nok av moskus på Grønland og reinsdyr i Finnmark.

Og kva er problemet med det?

Dette er en fin tur: http://ut.no/tur/2.6643/

Fast fisk. Hva gjør folk som ikke går tur? Det blir jo mange timer ledig og helgene er verst. For egen del, har jeg gått tur på minst et par timer både lørdag og søndag i mange år. Alt for mange turer muligens, for på et eller annet tidspunkt vil det vel oppstå skader som hindrer turmulighetene. For meg ble det en trøblete Akilles på venstre bakfot. Og selvsagt ingen medlidenhet. Jeg oppsøkte en annen lege for å høre om mulighetene til igjen å starte på turelivet. Det var kort og greit ingen suksess. Han advarte mot tidlig start, og anbefalte ikke en lengre tur før etter minst et par måneder. Et par måneder? Det kjennes håpløst ut. Og hva skal jeg gjøre i mellomtiden? Det er pinsehelg og langfri. Bestyrerinnen foreslo en tur til hytta i Tysvær. Og vi skulle ha med barnebarn. Det måtte kunne la seg gjøre. Bare det å pakke for en dag på hytte gjorde at jeg ble i bedre humør. Det hjelper også på humøret at Stina (barnebarn) tydelig setter pris på å få være med oss på tur. Selv små gleder gjelder det å få med seg. For å komme inn til hytta i Tysvær, så betyr det ferje. Denne gangen kom vi med ferja som siste bil. Ingen venting, bare å kjøre om bord. Det tar ikke lang tid å installere seg på hytta. Selv om det er en stund siden sist, så sto den gamle fiskestanga og ventet. Med gammel snelle og sen. Jeg burde vel muligens ha skiftet senen. Den vil antakelig ikke beholde spenst og styrke i mange år. Og det er noen år siden utstyret ble anskaffet. Noe av fiskeslukene er arvet fra min gamle fader, som laget disse en gang i 60 årene. Stanga er vel antakelig fra 80 årene en gang. Og mangel av noe annet å foreta meg, ruslet jeg ned til fjorden for å prøve noen kast. Det blåste litt og vinden tok fatt i kroken. Det tok noen kast før jeg igjen følte at teknikken var på plass, godt hjulpet av en torsk som bet på. Det ble en hyggelig opplevelse å igjen få fisk. Jeg hadde ærlig talt ikke regnet med det. Og ikke tatt med noe å rense fisken med. Ren amatør med andre ord. Jeg måtte ta med fisken opp til hytta og rense den der. Bestyrerinnen var nesten like imponert over fangsten som meg. Og tilbød seg å steke den. Det ble en passe matbit, fersk fisk på brød går bra. Ingen tur, men fisk ble det. 　 　 　 Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Nå er jo spørsmålet til trådstarter : Hvor stort problem er ulven i Norge ? Og der avhenger svaret av hvem du er og hvor du bor. Selv bor jeg i Stavanger og arbeider ikke innen landbruk. Så null problemer. Skulle jeg være bonde og drive med beitedyr i ulvesonen, ville svaret være at problemet er stort. Jeg står i fare for å miste levebrødet mitt og bli en naver. Her i byen er det mange navere, og noen av dem liker det også. Men Trysilbønder synes det er ett problem å miste levebrødet. Og skulle jeg være småbarn forelder , noe jeg ikke er lenger , og bo ett sted der jeg måtte sende ungene på en skolevei , i mørket , alene , der jeg visste at ulven patruljerte etter byttedyr , så ville jeg ha problemer med ulven. Men akkurat fordi jeg ikke har personlige problemer med ulven , eller med annen nød som blir presentert oss gjennom media, klarer jeg ikke bare å skifte kanal og si : ingen problemer...

17 mai og gratulerer med dagen. Jeg sov lenge denne morgenen og kom meg ikke opp av senga før 11.00. Det var strålende sol ute og jeg kjente at i dag måtte det bli en tur til fjells. Svigers hadde invitert til 17 mai middag Kl.16.00, så å her var det bare å komme seg avgårde. Dagstursekken ble pakket i rekordfart og turmålet ble bestemt umiddelbart. Jeg har lenge hatt lyst til å prøve noen av vanna på Emblemsfjellet. Dette er ukjent område for meg, noe som nesten er litt flaut siden det så og si ligger rett utenfor inngangsdøren. Jeg hadde fått et tips om et lite vann der oppe som skulle huse fisk. Det var på tide å endelig få prøvd fiskelykken der. Men for å ta det siste først. Da jeg kom hjem og skulle se gjennom bildene oppdaget jeg at fokus-innstillingen på kamerat var feil. Derfor ble en del av bildene ute av fokus. Lite å gjøre med det nå. Håper dere holder ut. Ei lita perle ute av fokus. Det var ikke lange turen, ca fem kilometer. Første del av etappen gikk langs en traktorvei før jeg tok av på stien mot "Perlevatnet". Jeg nøt virkelig å bevege meg i skogen igjen, fuglene kvitret og man kunne virkelig lukte våren. En liten fem-minutter ble innvilget ved en liten bekk da de værste bakkene var unnagjort. Turformen er ikke på topp enda, men den kommer nok. Snøen var borte og jeg kunne være rimelig sikker på isfritt vann litt lenger der oppe. Gjøken lot høre fra seg, selvom den var langt unna er lyden ikke til å ta feil av. Videre oppover observerte jeg det som høyst sannsynlig var ei havørn. Har faktisk sett en del av de i vinter og selv om den var langt unna, kunne jeg være rimelig sikker på at det nettop var det. 20 kr for et fiskekort er til å leve med. Flott utsikt da jeg kom høyere opp i terrenget. Traktorvegen jeg fulgte på første del av turen. En liten fem-minutter innvilges. Det nærmer seg. Den lille prikken er ei havørn. Tror jeg. Da jeg kunne skimte vannet dukke opp mellom trærne var den første tanken min at her var det virkelig flott. Ei lita perle. For meg som er mest vant med å fiske på høyfjellet, er det veldig kjekt å få oppleve slike flotte vann i skogen. Det er noe helt eget. Det tok ikke lang tid før den første vakende fisken ble observert, da var her hvert fall fisk. Det er vist makk som skal fungere best her oppe, det hadde ikke jeg med. Det var sluk og spinner som gjaldt. Etter å ha fisket meg et stykke langs vatnet fant jeg en gammel bålplass, her var det ideelt å slå opp teltet. Det får bli en annen gang, og helst ikke lenge til. Fisken fortsatte å hoppe ute på vannet, men ingen ville ta. Etter en kopp kaffi og noen kast til måtte jeg pakke sammen. Middag ventet. Så dukket "Perlevatnet" opp. Frosken hadde stått på her oppe. "Perlevatnet" var virkelig ei perle. Lite fisk å få. Her skal jeg ha ei natt i telt om ikke lenge. Ikke noe bålfyring i dag. Primusen ordner varm kaffi. Koker det? Hjemover. Litt Femundsmarka? Det ga virkelig mersmak dette. Hit skal jeg tilbake. Så er det utrolig godt å kjenne at sommeren er på vei, det blir bra. Om fire små uker pakker vi sekken og setter kursen mot Femundsmarka. Vi gleder oss. Men før den tid blir det nok ei natt her ved "Perlevatnet". Og da skal makken få være med, tror det må til. Og ikke minst, fokuset skal være riktig. Vis artikkelen på bloggen

Det er ikke alltid man trenger dra så langt, noen ganger er 1km akkurat passe. Turkompisen og jeg har vært på mange turer med de eldste ungene, begge 7, men småsøsknene har ofte måttet bli igjen hjemme. De klarer ikke gå så langt, eller det er for kaldt, det passer ikke denne gangen osv har blitt brukt som unnskyldning. Men endelig skulle det bli en tur med de minste ungene igjen, på deres premisser; det vil si bøtter og spann med kakao, lek og moro! Ikke så langt og ikke så lenge, men akkurat nok til at de kan si de har vært ute en vinternatt før. Egentlig skulle vi dra ganske langt hjemmefra, en 20 minutters kjøretur kan føles ganske lang når det eneste som blir sagt er "Er vi snart fremme?". Men da vi ankom planlagt sted var det andre folk der og Georg (3.5 år) måtte innse at han nettopp hadde gått 1km til ingen nytte, så vi måtte snu og traske tilbake til bilen. Litt godteri hjalp på motivasjonen. Dermed ble det nok en biltur og vi dro dit vi egentlig burde dratt med en gang, i Vår Egen skog. På vei innover i skogen på leting etter den perfekt leirplass fant vi restene av en gapahuk på en liten topp med flott utsikt. Her ble det vurdert om vi skulle gjøre den i stand igjen, men så kom vi på at det var jo ungene som skulle få bestemme, og de ville ha telt. Skikkelig telt og ikke bare en ussel presenning. Georg klatrer i gapahukrestene. Vi tuslet ned til vannet igjen, fant en fin plass og samarbeidet om å slå opp teltet; annenhver teltplugg, rettferdig må det være. Neste prosjekt var kakao / kaffe / pølser. Jeg trodde det fantes grenser for hvor mye kakao som kunne drikkes, og hvor fort man kunne få i seg en kakaokopp, der tok jeg skammelig feil gitt. Den neste timen dreide seg stort sett om å koke opp vann, røre inn kakaopulver i vannet og pent formane ungene om å ikke søle så veldig mye på tøyet sitt. Plutselig ble det leggetid og joda, det ble litt "Jeg vil hjem til mamma" i noen få minutter, men det ga seg heldigvis raskt. Bøker ble lest, bamser ble kost og ritualer ble fulgt. Og før vi visste ordet av det sov vi alle fire. Helt til to av oss våknet igjen og satte kursen ut mot bålet for litt voksentid Nå som ungene sov kunne vi jo nyte en øl eller to, og pølsemiddagen var egentlig mest for ungene, så vi delte en pose Fuizion Freeze Dried Coq Au Vin og noen flasker Austmann Onkel i Amerika. (Om Fuizion så synes jeg det er god smak og bra mat, men porsjonene er litt små, og de veldig dype og smale posene er utrolig upraktiske, man ender jo opp med bare griseri.) Neste morgen våknet vi brått og med kjempesmil om munnen. Og da vi omsider fikk somlet oss inn i klær og ut av teltet ble vi overrasket av et lyst og hvitt landskap. Snø! Her måtte det utforskes på nytt! Vi sanket ved, fant uttallige grevlinghuler, beverspor og ikke minst ekornspor. Joda, helt sant. "Morrabålet er det beste bålet" pleier jeg å si, og her ble det servert eggerøre, kakao, bacon, kakao, polarbrød med nugatti og kakao. Og kaffe selvsagt. Og kakao. Det finnes grenser for hvor lenge en treåring kan holde seg varm ved å drikke kakao og før man vet ordet av det så er man kald og man vil hjem. Nå. Soveposer, liggeunderlag, krimskrams, sekker og telt ble pakket i rekordfart og vi gikk den korte turen ned til bilen. Tur med unger er alltid gøy og denne turen var intet unntak. Men tur med små unger er ikke bare ferie og lek, det er også masing og enda mer masing Men det blir bedre etterhvert, helt klart. Og så får vi bare håpe at de husker noe av dette når de blir eldre og at et bittelite frø blir sådd slik at de også drar på akkurat passe lange turer med sine barn, en gang i fremtiden.

Har lest om sekkene, men ingen av butikkene her har det merket så da har jeg ingen mulighet for å prøve hvordan de passer til meg.

Nej, hoppet är ute först när man på allvar börjar lura på om man klarar sig med en 0.34 Cuben fiber tarp, och anser att 0.74 och grövre är allt för tungt. Vet man inte vad jag snackar om är man inte ens i risikozonen.

Jeg tar den for enda mindre!

Jeg syns du skal høre på alle som sier at det bare er tull å bruke gass / Optimus Vega på vinteren. For at brenneren ikke bare skal bli liggende på hylla og støve ned, kan jeg godt kjøpe den grisebillig av deg

Hiker-navnet vart nok brukt lenge før nova-brennaren vart plassert inn i kassa, og før Nova kom på markedet også.