Vinnerliste

Hovinfjellet i Ullensaker Skal man ut for å nyte naturens fred og ro, dra et annet sted. Nå trenger man vel ikke være rakettforsker for å skjønne at et turområde som ligger kliss oppi landets hovedflyplass, E6 og toglinja mellom Oslo og Eidsvoll ikke akkurat er støyfritt, men det er rimelig konstant bakgrunnsstøy der. Ikke det mest spennende turterrenget, men lettgått om ikke annet Det er grusvei hele veien, omtrent rullestolvennlig (hvis man kommer seg gjennom bommen), eller man kan ta "Høydestien" Det er i alle fall en sti (ganske våt sådan). På toppen er det laget gapahuk og bålplass. Utsikt over et svært hogstfelt. Ingen stor eller krevende tur, men ble da litt frisk luft i dag også. Det skal visstnok være bra med både vilt, bær og sopp i området. Så ut som det kan bli et bra blåbærår om vekstforholdene slår til. Av dyreliv var det kun en stålorm som ville vise seg frem i dag.

Været i høyfjellet i nord kan være rimelig brutalt. Et par bilder fra forrige helg i fjellheimen i nord-Troms. Et hissig lavtrykk ute i havet ga omslag til kraftig nordlig vind (kuling) som vedvarte i to døgn, 48 timer. Hva det var i kastene vet jeg ikke, men antar at det var oppi stiv til sterk kuling på det verste er jeg rimelig sikker på. Dette kombinert med en del snøfall og dermed snøfokk gjorde at presset mot teltet ble stort, og over ganske lang tid. Jeg hadde tatt høyde for dette mtp plasseringen av teltet. Måtte likevel ut første mårran å lage dobbel snømur i nordenden av teltet. Bardunene stod fint i bakken, litt etterstramming ble gjort, men ikke mer enn normalt. Stanga (for øvrig den originale som fulgte med teltet) var aldri i bevegelse, slik jeg opplevde da jeg fikk sterk storm mot den andre siden av teltet for et par år siden. Med snømurene avtok det meste av det konstante presset mot duken/stanga, og teltet "stod han av" helt fint hele uværsperioden. Før jeg bygde snøveggene, la ytterduken seg noe mot innerduken, med et ubetydelig fuktgjennomslag. Ny bekreftelse på at Ringstind 2 Light (2010) tåler mye vær. Mer enn mange kanskje går rundt og tror. Etter to døgn med dette været var det rent behagelig å få omslag til sørøstlige vinder og sol..

Det ble en flott dag på Nedre Setesdal Austhei. På sykkel på forskjellige skogsveier. Noen kilometer med bæring ble det mellom veiene i det flotte sommerværet. 70 km viste GPS'en og noen stopp ved fiskevann ble det tid til. Ingen storfangst men katten maler fornøyd nå.

Her er det lett å gå i skyttergravene. Risikoen for barn og voksne i Norge er som det sies mye større for å bli skadd og drept av en hund, kvalt av en pølsebit og veldig mye større for å bli drept i trafikken. Ulv finnes det rundt om i europa, rundt storbyer og det går helt fint. Selv tilbringer jeg endel tid i Østmarka som er et ulverevir og hvor friluftsliv og ulv ser ut til å gå temmelig sømløst sammen. Å finne ulvelort setter en spiss på naturopplevelsen. Livet er og kan ikke være risikofritt, og hvordan vi skal kunne oppfordre og kreve av andre land å ta vare på utrydningstruede tigre, neshorn og løver hvis vi ikke kan ta vare på en håndfull ulver selv, er vanskelig å forstå.

Gjorde en slags remake inspirert av fjorårets fjellforumtur gjennom Nordmarka fra Grua. Med overnatting i nærheten av Kikut: Erfarte vel at jeg skal gå for helt vanntett fottøy på neste tur. Og ikke typen "pustende". Veldig mange grantrær rikere, og ikke minst syklende kvinner og menn i fargerike trikoter

Hei. I denne tråden kan vi samle oppskrifter på hjemmelaget, tørket turmat. Del gjerne dine vellykkede oppskrifter her. Diskusjoner om produksjonsprosessen eller mindre vellykkede retter, kan tas i en annen tråd. Hilsen Linda

Brukte noen av dagene i denne såkalte Pinsen til å ta noen kjentmannsposter. Lørdag dro jeg til en av turområdene utenfor hovedstaden som jeg har vært minst i, Kjekstadmarka. Denne marka er en god del mindre enn de mer kjente rundt Oslo, og mer lettgått. Startet turen fra togstasjonen i Lier, hvorpå heftet tok meg til fire taubanelodd som ligger i åsen ovenfor Lier st., disse ble brukt til å holde bærevaieren stram for taubanen som fraktet kalkstein fra bruddene ved Gjellebekk ned til Gullaug; til en nesten igjengrodd gruve ved Nordvollen; og til et lass med gamle og spesielle takstein fra Spikkestad Teglværk som av alle ting ligger strødd rundt midt ute i skogen. Endte turen gående ved siden av folk som prøvde å slå små hvite baller nedi et lite hull. Gruve som gror igjen ved Nordvollen. Midt ute i skauen mellom to myrer ligger det en haug med takstein. Utsikt fra nederst på Haukeliåsen. Den andre Pinsedagen ble det en surretur inn i en annen liten mark, Lillomarka. Her var målet Røverkollen, åsted for fordums varder, og som nok folk flest forbinder med et kommunikasjonstårn. Det er relativ god utsikt ved siden av tårnet, men et ventilasjonsanlegg rett ved siden av er det mulig å klatre opp i for å få enda bedre utsikt over Lillomarka og nord for den. Mot Steinbruvannet går blåstien opp gjennom et lite gap i åsen. Utsikt over Lillomarka fra ventilasjonsanlegget på Røverkollen.

Jag (personligen) har inget emot att rimliga tilltag som är i paritet med risk. Något som har potential att möjligtvis dräpa en enstaka människa PER ÅRHUNDRADE är i mina ögon en acceptabel risk. Det jag menar är att vissa risker må vi leva med. Ett väldigt enkelt sätt att uppnå en nollvision helt utan människor är enkelt: Totalförbjud all trafik! Kidnappare, mördare och sexualförbrytare kunde avlivas istället för att förvaras i några år och sedan släppas ut, all mat säljas i puréform och så vidare, men vi (som samhälle) väljer att leva med risker som bevisligen är otroligt mycket större än att ha en handfull ulv i den norska naturen. Mesteparten av Norge ligger utanför ulvezonen, så det är enkelt för de som är rädda för ulv att bo i områden som är helt ulvfria. Som sagt, jag är inte för en obegränsad ulvstam, men heller inte för att utrota ulven, som många (inte alla) som är mot ulv ser som enda lösningen. T.ex är det ju närmast att provocera ulven till attack när sauebönder har sina sauer löpande utan uppsikt i skogen mitt i ulvens utbredningsområde, det är lite som att ha en kombinerad barnehage och godteributikk och policyn att barn inte får spisa socker.

Kjørte til Mylla og gikk en rundtur via Ålsjøen, Kollern (bildet), Kalvedalen, Tverrsjøen, Ølja, Trantjernet og tilbake. Fikk til og med dyppet mine bare føtter i Ølja litt mens vannet kokte og sokkene lå til soltørking på benken. En strålende dag... Fortsatt noen snørester på stien på utvalgte steder - i hovedsak på nordsiden siste stykket før Kollern-toppen, og noe hardpakket snø på skogsveien på sørsiden av selve Mylla (som var helt uproblematisk). Syns jeg så bølger i vannskorpa av fisk på den første (og minste) av Kollernpyttene. Noen som vet hvilken art man kan få på kroken der? Utrolig at det er fisk i så små tjern. Turen skulle egentlig vært en tredagers mars fra Grua til Sognsvann, men jeg fant ut jeg ikke hadde forstått noe som helst av lettpakking ennå, og yr.no var plutselig blitt så negativ til om en 3-dags-tur var så smart. Så da pakket jeg over i en mindre sekk og utnyttet den dagen som de fleste var enige om at skulle bli topp...

For noen år siden var dette bare et tråkk, men trafikken har økt så pass at det er blitt en forholdsvis tydelig sti. Den er ikke merket eller ryddet. Den øvre halvdelen følger i hovedsak ryggen, mens den nedre går i flanken mot Isdalen. De som trenger redning går gjerne nedover i skumringen og holder for langt mot vest. Dermed havner de i et terreng som er krevende selv i dagslys. Jeg anbefaler å gå oppover første gangen. Du følger grusveien rundt Svartediket til omtrent der stien opp Isdalen tar av. Her deler veien seg i to; en god grusvei ned til vannet og en dårlig traktorvei rett frem. Denne traktorveien følger du et par hundre meter til den gjør en sving. Her er det en stor stein på ene siden og en liten varde som markerer stien på andre siden.

Jeg synes i utgangspunktet ikke at det er alderen som skal bestemme når hunden er for gammel til å jobbe. Det er som du nevner heller hundens helse og fysiske form som bør være avgjørende. Jeg ville vurdert dette opp mot andre faktorer som terreng, temperatur og vekt i kløven. Prøv deg litt frem, så ser du hvordan det går med hunden. Du vil vel også fort merke på hunden om den trives med å bære vekt i kløven eller ikke. Hvis hunden trives med det, ikke får smerter eller blir unormalt stiv/støl så er det nok ingen stor fare med å la den jobbe. Så lenge du avpasser vekten burde det heller ikke være noe problem å la hunden trekke vogn. Det er mindre belastende for skjelettet å trekke enn å bære kløv. Det er hundens form som avgjør og som må være det styrende.

Tilbake fra padletur, der spiste vi turmatens store overraskelse: taco bønnerett. Jeg trodde det var chili con carne, men så på posen at jeg hadde brukt tacokrydder. Den retten smakte kjempegodt og her er oppskriften til 2 personer: - salatbønner fra 1 boks, lekket ut og purert - tomater, husker ikke hvor mye - 1 paprika - fennikel - vårløk - sjampignonger - tacokrydder - 300 gr stekt karbonadedeig i små biter - buljongpulver - en pose potetmos Jeg har tørket alle ingredienser hver for seg. Tacokrydderne var hjemmelaget. Potetmosen kjente vi kke igjen på smaken, men den ga litt ekstra fylde. Hele retten løste seg lett opp i gryten med vann. Retten hadde substans av babymat, men grønnsakene og kjøttdeigen ga litt bite.

Ulv er null problem for oss mennesker, for bonden er vel gaupa, rev, jerv og Bjørn ett langt større problem enn ulv. Nå har vi i Norge en meget spesiell måte å drive landbruk med utmarksbeite. Problemet ville vel vært mindre hvis sauen ble flyttet til innmark bak rovdyrsikre gjerder? Jeg tror det er mye vilje, og ikke muligheter det står på

Hei, Vi har hatt et par turer med voksipose. Tror det var så vidt innom minus grader den ene natten, og en annen var det ialfall nært null. (våknet til snø). Min datter har sovet med ullklær i voksi posen, i tillegg så tok jeg dunvesten min og tok rundt den øverste delen. Rett og slett for å få lukket posen litt rundt halsen, den så veldig åpen ut. Hun har sovet godt hele natten og vært god å varm. Hun har sovet på et liggeunderlag + sauskinnfell. Men følg litt med. ganske inviduelt om folk fryser eller ikke. Min datter er generell ganske varm har jeg et inntrykk av. Har nå gått til innkjøp av en Little Mammut. En hoppende gla datter er klar for nye eventyr med den nye soveposen sin.

Første natt i skogen med hele familien. Jentene og kona i telt, og jeg og guttungen under åpen himmel. Alt bra, bortsett fra meg som frøs ræva av meg i natt...

Padla rundt i Oggevann og Rettåna med packraft og ei flakse gammeldansk fra torsdag til søndag. Bra fiske, tørrflue-forhold

@tjernivar talet på ulvdräpta människor i världen ligger på runt 10 per år, de allra flesta av dem i India, i områden där vilda bytesdjur är i det närmaste utrotade, så ulven får gå efter kor, getter, får, höns och liknande och i en del konfrontationer mellan människa och ulv blir människor dräpta. (Men oftare ulven.) Du kan säkert ha läst och kommit ihåg riktigt ändå, om det är en amerikansk sida du läst, eller en som citerar en amerikansk sida. För många amerikaner är ju världen synonymt med i bästa fall Nordamerika, i värsta fall USA. I Sverige som har närmare 10 gånger så stor ulvstam som Norge och kontinuerligt haft en ulvstam sedan senaste istiden är den senaste fatala ulvattacken från andra halvan av 1800-talet. (Undantaget en djurskötare på ett zoo med ulv som blev dödad när hon inte följde procedurerna.) Antagligen kommer någon människa i Norden förr eller senare bli angripen av ulv, men det är i samma anda tusentals gånger högre prioritet att totalförbjuda all trafik eller ta bort allt vatten från naturen, detta är exempel som tar många liv årligen!

Vi er redde for at barnet vårt skal bli tatt av ulv på vei til skolen, mens vi i realiteten ikke "bryr" oss om det som faktisk er farlig. Andre mennesker, i bil. Over 150 drepte i trafikken i Norge i 2014 og gud veit hvor mang hardt skadde. Foruten oss mennesker så er vell Hund, Hest, Storfe og Elg de farligste dyrene i Norge? Vi går ikke å bekymrer oss nevneverdig for de heller. Dette bare for å sette ting litt i perspektiv Selvsagt kan en ulv være farlig for menneske men kjangsen er så mikroskopisk for de aller fleste av oss at det blir bare teit p bekymre seg for det. De som bor midt oppe i ulveområdet, kanskje med husdyr og ofte ferdsel utenfor allfarvei, kanskje med hund i bånd har vell litt større grunn til å bekymre seg. Men ikke statistisk om man tenker på sin egen helse. For Hunden eller sauene ser det litt værre ut.

Amerikanske dokumentarprogrammer har et eget forhold til "fakta". De spesialiserer seg på å overdramatisere og skremme folk, og gjør gjerne hva som helst for å få statistikker til å virke verre enn de er. Rovdyr kan og vil angripe mennesker i spesielle tilfeller. Det skulle bare mangle at noen vil gå til angrep når vi er over 7 milliarder mennesker og stadig ødelegger enorme arealer for disse dyrene eller går inne i slike territorier uten at det skjer noen angrep. Det er uansett snakk om marginale tall. I svært mange av tilfellene er det også snakk om mennesker som har oppført seg uaktsomt. Problemet er nok at vi mennesker henger oss opp i nullvisjoner, noe som er en statistisk umulighet uten at man utsletter alle risikoer. Naturen vil alltid være uforutsigbar.

Alle har sine preferanser. - På et bilforum vil du finne folk som bruker halve lønna på opplevd kvalitet, selv om biler til under halve prisen vil gjøre 95% av den samme jobben. - På fjellforum vil du finne folk som betaler noen 1000 ekstra for et telt som gir dem større opplevd kvalitet, det kan ikke være overraskende. På fjellforum finner du folk som vil ha større opplevd kvalitet på mange ulike ting, som for eksempel lamper til bruk i telt og som "koselys". Noen sitater: - "Men jeg vil ha kvalitet og jeg vil den skal vare en stund før tanken tømmes." - "Den må være av høy kvalitet, flott og se på og brenne fint." - "Pris er ikke veldig viktig, men alt med måte..." - "men den virker litt skjør og er jo kanskje ikke så voldsomt "flott" og se på." - "Jeg vet jo man får slike parafinlamper kastet etter seg for slikk og ingenting på Europris, men er disse noe tess?" Oj sann, alle disse kommer fra en viss @Bjerknez. Du er opptatt av parafinlamper skjønner jeg, og det skal du få lov til. Hvis du leser disse sitatene, ser du at alle passer godt for en som er opptatt av telt. Som sagt, alle har sine preferanser. For meg er lys lys, og den vesle hodelykta hengt opp i telttaket duger i massevis, til og med som "koselys"

Hei jeg heter Christina og ønsker alle turglade barn en riktig god turpinse

@BCL Har det blitt noen sekk på deg enda? hvilke tilpasninger gjorde du?

Har opprettet en slik tråd. Så snart jeg har en pc med gode kopieringsmuligheter, limer jeg inn mine oppskrifter. Sliter med detaljkopiering på ipad.

Har ikke lest gjennom alle innlegg her. Men jeg har opplevd å stå på en campingplass under Ben Nevisi Scotland. Det blåste veldig hardt. Nesten alle telt rundtom oss ble blåst flat. Vårt telt den gangen, et Phoenix Phalcon holdt seg greit stående. Naboteltet Northface Westwind, stod som et hus. Alle andre telt ble blåst overende og folk slet. Dette er for meg en grunn til å kjøpe en viss kvalitet. Jeg vil være sikker at mitt telt blir stående, også når jeg står midt på fjellet uten andre muligheter til å finne ly. Det finnes flere slike stødige telt og noen er lettere enn andre og derfor dyrere. Vi har også et billig og stødig telt som vi bruker når vi ikke trenger å være lettvekt.

Og det er nok bare å godta at vekt er et veldig viktig argument for mange!

Hei, ref. leveringstid fra polen: Etter å ha lest en del her på forum så bestemte jeg meg endelig å bestille en sovepose fra Cumulus. Bestilte onsdag kveld, levert på døren på fredag kl 13! Mulig jeg hadde flaks, men dette imponerte meg Nå gjenstår det bare å teste posen ☺

Drept av "blixen" er det nok ikke lett å gjøre tiltak mot. Men bortsett fra det, er det gjort risikovurderinger og tiltak mot de andre risikoene du nevner. Og ingen ( svært få ) vil protestere mot tiltak for å redusere risikoen som mobbing , trafikkskader , overgrep fra voksne eller mot å bli angrepet av aggressive hunder. Her i Norge ble en gutt for noen år siden angrepet og drept av en flokk hunder , og i kjølvannet av denne tragedien fikk vi faktisk en ny hundelov i Norge. Det er bare når tiltak mot risikoen fra ulv nevnes , at en dedikert og svært hørbar gruppe står fram og krever at tiltak ikke må gjennomføres...

Dette er egentlig veldig enkelt. Markedet reguleres av tilbud og etterspørsel. Kjøp det produktet som du mener gir best kvalitet i forhold til pris. Hvis du virkelig ønsker å gjøre det vanskelig kan du jo ta med følgende i ligningen: *Produksjonsland *Arbeidvilkår for de som lager produktet *Lønnsvilkår for de som lager produktet *Midler foretaket bruker på utvikling og forskning *Lokal sysselsetting *Miljøhensyn i forhold til produksjon *miljøhensyn i forhold til transport. *miljøhensyn i forhold til varighet på produktet *miljøhensyn i forhold til gjenbruk av produktets materialer *Service og support ved evt. feil og mangler. Skal ikke påberope meg kjennskap til hvordan merkevareleverandørene innen sportsutstyr jobber, men vet fra min egen bransje at etikk ikke er hovedfokus til leverandører av "no name" brands.... Så skal jeg gi deg rett i at enkelte leverandører bevisst legger seg i et øvre prissjikte for å fremså som seriøse aktører, og bygge merkevare, fremfor å konkurrere med "no names" produkter.

Ingen mennesker er blitt drept eller angrepet av ulv i Norge i nyere tid. Vi har "farligere" dyr tett på oss. http://www.dagbladet.no/2012/07/06/nyheter/hundeangrep/anmeldelse/22448210/ Blant ville dyr er jeg nok mer skeptisk til bjørn. Flere angrep i Sverige.

Kan det være et alternativ å bruke et tynt, lett og billig skumunderlag under? Hadde 2 netter på mitt underlag forrige helg. Frøs første natta, la under et skumunderlag natt nr. 2 og det ble mye bedre. Jeg tenker jeg nok kommer til å gjøre det på den måten - skumunderlaget veier 200 g, og kan brukes ute også, så det blir en grei løsning for min del i hvert fall.

Det går med noen m2 med stoff for å lage et telt, dette vil det være prisforskjell på. Stengene har forskjellig materialkvalitet, bardunsnorene, strammerne og pluggene. Teltet skal utvikles og testes, ikke bare litt, men også over tid med varierende forhold. Produksjonsvolumet på telt er ikke gigantisk. Ta en jakke f.eks den har ikke mange m2 med stoff, men de koster fra noen 100 lapper til mange 1000, det er en slags vedtatt sannet at en skalljakke i øverste sjikt koster 6000 ordinær pris. "Motejakker" kan sågar koste det dobbelte. Antall brukstimer vil selvsagt være høyere for en jakke enn for et telt, men at materialkosten på en jakke er ikke 6x høyere for en til 6000 enn for en til 1000 (mva og % vis påslag utgjør også litt på totalen). Produksjonskosten i form av arbeid og maskiner er heller ikke 6x høyere. Personlig har jeg større problemer med å akseptere en pris på 6000 på en jakke enn på et telt. Billigere telt har kanske lavere takhøyde og litt mindre gulvareal, skrår kanskje mer i bakkant= en del mindre ytterstoff, mindre stoff til bunnduk og kortere stenger= mindre mengder materialer. De har kanskje mindre detaljer og enklere konstruksjon= mindre direkte produksjonskost. Og til sist billigere materiale som det attpåtil går mindre av. En jakke i XL har tilnærmet like mye m2 materiale om den er billig eller dyr. Det kan være noe variasjon i direkte produksjonskost ut fra kompleksitet. Det er ikke forskjell i pris på en jakke i størrelse XS og en i XXL, hadde materialkoste vært en vesentlig del av prisen så hadde denne vært differensiert på størrelse. Produksjonsvolumet på jakker er nok mye høyere enn for telt. Så egentlig syns jeg det kanskje er minder merkverdig at det er prisforskje på telt enn på jakker. Men jeg er også skjeleglad for at jeg ikke bruker veske...

Tur i fjellområdet bakom hytta. Konstaterer at kneet stadig blir bedre

Ikke tur i dag, men i går. Ettermiddagstur i mitt nærområde. Her er det bare å ta for seg! En ting jeg synes er litt snodig er at jeg nesten aldri møter andre turgåere. Ungdom er totalt fraværende. Kanskje de er hjemme og mekker på firhjulingen sin?

Når ein skal overbevise seg sjølv, og også prøver å overbevise andre om at eit billig telt er like godt eller betre enn eit dyrare telt, fordi ein sjølv allereie har bestemt seg for at det billige teltet er det riktige, er dette også ein del av å kjøpe ein illusjon. Eg ser ingen forskjell her. Når det gjeld å samanlikne Nordmarka med Ringstind, er det å samanlikne to veldig ulike telt. Dersom det eine er det riktige for ein, er det andre feil, og då er det ikkje verken prisen eller materialvalget som bør vera avgjerande. Med 4 dagar i massiv regnvær, vil du bli våt, eller i alle fall fuktig, i begge telta. Ikkje fordi teltduken ikkje er vanntett, men fordi det er umogleg å halde eit lite telt kondensfritt så lenge i vedvarande vått vær. Dersom du ikkje trur på fenomenet kondens, vil du heilt sikkert påstå at det er duken som slepp gjennom vatnet. Men dette vil skje uavhengig av kva telt du har. I den grad vatnet slepp gjennom teltduken, er det i forbindelse med saum, glidelåsar og andre svake punkt. Her er det heller ikkje prisen avgjerande. Men ulike telt er svært ulikt plaga av dette. Nøkkelen til å unngå plager ved drypp frå saumar, er å plassere desse slik at brukaren ikkje vert plaga av det. Det er altså teltkontruktøren som gjer valget. Dyre merker kan vera veldig forseggjort og ha dei riktige detaljane for å unngå generande drypp, medan billige merker, eller merkelause, kan vera veldig lite forseggjort i så måte. Men å tru at eit dyrt Helsport-telt skal vera betre enn eit billig Helsport-telt på grunn av prisen, er nok å tru på julenissen. Men ein type konstruksjon kan vera betre enn ein annan, uavhengig av pris. Men skal du fortsette å samanlikne Nordmarka med kvar einaste teltmodell derute for å overbevise deg sjølv om at ingen av dei andre er betre, vil dette ta så lang tid at du aldri for kjøpt Nordmarka-teltet ditt. Langt mindre reist på tur.

Dagens tur gikk til høyeste toppen i Akershus, Fjellsjøkampen i Hurdal 812 moh. Fridag og pent vær, det må utnyttes til en tur. Tenkte at det var på tide å avlegge FJELLSJØKAMPEN I HURDAL et besøk. Det er ikke mer enn en time å kjøre hjemmfra, og jeg har vært i Hurdal noen ganger før så visste i det minste hvor jeg skulle denne gangen. Er ikke så ofte jeg har selskap på turene mine, men denne gangen fikk jeg jammen med mor på tur. Sånn midt på formiddagen en gang var sekken pakket og vi var klar for tur. Turen til Fjellsjøkampen starter ved Gjødingsseter. Det er bomvei, og denne gangen var ikke myntene med! Men det løste seg jo fint for her nyttet det ikke å komme med mynter likevel, og ikke kort heller. Men har du ikke med mobiltelefon med på tur her ligger du dårlig an i bommen (men det er vel ingen som reiser på tur uten telefon i dag uansett). Her må man sende tekstmelding nemlig for å registrere at man passerer bommen, så får du melding tilbake med konto- og kidnummer for betaling av bomavgift kr. 40,- (så gjelder det å huske å betale den da, ellers er purregebyret større enn avgifta) Vel, opp veien kjører vi … og veien blir smalere og smalere og smalere, til vi tror den skal stoppe på en tun. Men visst kan man kjøre gjennom her også, og blir veien smalere nå er det sti. Men når vi begynner å tro at nå er vi på ville veier, vi må ha gått glipp av et skilt, da kommer vi til parkeringsplassen ved en ny bom. Så da er det bare å knyte på seg fjellstøvlene, sele på bikkja og lempe sekken på ryggen. Ut på tur, aldri sur! Vi følger Gjødingsætervegen rundt en sving og ikke mange metrene senere er det skiltet opp til Fjellsjøkampen. Her kan man velge om man vil gå den lange og slake (5,7 km) eller bratte og korte (2,6 km). Vi skulle jo på tur, så vi bestemte oss for å gå rundt. Altså, den lange slake veien opp og den korte bratte veien ned. Bare å fortsette bortover skogsbilvegen, hvor langt kan det være 1,5 – 2 km kanskje. Veien går langs med Fjellsjøen så vi må ned til denne og kikke oss rundt. Skal visstnok være fint å fiske der, men det får vel heller bli en annen gang. Etter hvert tar stien av opp i skogen. Stien er tydelig og godt merket med blått hele veien. Fjellsjøen Godt merket Det er veldig vått i skogen om dagen! Mye vann som skal ned i lavere terreng og dette har i stor grad valgt stiene som letteste nedfartsveg. Her må man ha vanntett fottøy! Stien går jevnt oppover, mye av området er naturreservat. Mathiesen Eidsvold Værk som er grunneier i område vernet i 1962 ca 170 mål på privat initiativ, området ble offentlig verket i 1983 og utvidet i 2008. I dag er dekker naturreservatet 5029 dekar og består av et stort område med gammelskog med dets naturlige økosystem, naturtyper og arter. Her er det mye gamle krokete trær! Noe av område nærmer seg urskog, og det er et rikt dyreliv. Vi så store mengder møkk etter skogsfugl, for ikke så snakke om elg (men at det er elg i Hurdal overrasker vel ingen) Snø, var det forbausende mye av. Mye mer enn jeg hadde forventet, noen steder var den råtten. Men for det meste gikk det greit å gå på den, men noe tyngre enn å gå på snøfri mark. Vel, opp til toppen kom vi og for en utsikt! Eller det vil si, går man opp i utsiktstårnet som er bygget har man en fantastisk utsikt i alle retninger, går man ikke opp i utkikkstårnet ser man bare trær. Det er vel knapt nok et fjell i Sørnorge man ikke kan skimte fra denne toppen. En kvikklunsj på toppen så var vi klar for en kort(ere) tur ned til bilen igjen. Det var ikke noe mindre vått ned denne veien, og i tillegg var det veldig mye stein i stien. Legg til en hund som ikke trekker i oppoverbakken, men til gjengjeld veldig bra i nedoverbakker så har man lagt grunnlaget for å gå grundig på trynet. Klarte heldigvis å holde meg på bena hele veien, men det var med et nødskrik til tider. Etter 2,6 km med våt, steinete nedoverbakke var vi nede på Gjødingsetervegen igjen, og alt som gjenstod var noen meter tilbake til bilen. Kort oppsummert: Fin tur, helt greit å ta det som en runde, men veldig vått. Mer snø enn jeg forventet, fantastisk utsikt. Vel verdt turen, men det er sannsynligvis enda bedre når det er tørt og uten snø.

Tok turen til Storfjorden i valdres, Det var igjen noe snø inne i fjellet, men var fint å gå langs vegene der innover i fjellet Har for øvrig kjørt opp til Gjendesheim å sett hvordan det ser ut der, og hvis man venter i ca 1 mnd til er det fint å ta turen innover der til fots nå Da blir det nok noen dager med vandring rundt vannet der

Søndre Jeløy i går. Solen prøvde, men sterk vind fra sør, rett inn Oslofjorden, som hadde bygget seg opp fra langt nede i flate kanalstrøk et sted, vant dette slaget og temperaturen var på lunkne 13-14 grader. Perfekt for å teste litt utstyr på min vei; et par tynne "lettvektsbukser" fra Stormberg og en lett vindjakke fra Norrøna. Foto: oslofjorden.com Kyststien strekker seg langs hele kysten fra et stykke ned i Sverige til Akershus (og videre), jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har vandret disse stiene ute på søndre Jeløy nå siden jeg flyttet ned hit høsten 2013, men det begynner å bli noen timer. Hvorfor de to personene på kyststi-illustrasjonen har så (på et tidspunkt) tidsriktige frisyrer er et mysterium, men at det må være sløsing med kommunale midler å bytte skilt så ofte fremstår som åpenbart. Det er ikke veldig spennende å gå her lenger, men jeg blir alikevel blass i blikket (bergtatt er litt for sterkt uttrykk) på nesten hver eneste tur, spesielt når sola speiler seg i fjorden. Underlaget er stort sett fint opparbeidet sti, men et par kilometer er på strand For det meste stein, men noe hardpakket sand nederst mot vannet innimellom. Sør-sørvest. Aasgårdstrand og Bastø midt i bildet. Holder man seg på vestsiden møte man sjelden folk selv om område i umiddelbar nærhet til Alby i helger og fridager, er verre enn Karl Johansgate på 17. mai. På en normal tirsdag litt etter midten av mai var jeg stort sett alene hele turen. Nordvest mot Drammensfjorden. Gullholmen i venstre billedkant. Bak sivet skimter man såvidt Horten og Bastø Dette partiet er bare et par hunder meter langt, men det slår meg alltid hvor fint og fredfullt det er. Fjorden ute til høyre, ca 15 meter unna. Buksa var helt perfekt. I forholdsvis rask gange var den akkurat passe tykk i 14 grader og vind. Kommer til å passe perfekt til sommerens turer tipper jeg. Jakka tok jeg bare på da jeg stoppet for å legge på litt sportsteip på venstre hæl. Den er fantastisk. Vanskelig å beskrive hvor effektivt den fjerner all antydning til vind (effekt på kroppen, ikke selve vinden ) Vinden som kom uhindret nede fra Amsterdam-traktene rakk å bygge seg opp før den traff Jeløya. Bastøfergene er det vanskelig å unngå da de har avgang fra Moss og Horten samtidig 2-3 ganger i timen og er alltid å se og høre om man retter blikket mot fjorden.....scooter på fjellet..... Etter et par timer og 10km var dagens tur over. Deilig å røre på seg som vanlig. Får passe på å gjøre det mens man enda har anledning. De sier til og med at det antakelig er direkte sunt og bra for helse på lang sikt.

Nærturen kan ofte by på akkurat like mange inntrykk for sjela som den ambisiøse tindebestigning og den utmattende ekspidisjon. Å ta med sine aller kjæreste nedi fjæresteinan, fyre opp et kaffibål og la kaffilars putre Om kapp med papannekaketakka, gir meg vel så mykkje som alle andre tura. Her fra Beachen i Ørstavik, komfortsona og en halv.

Fikk buksa i dag. Den satt som eit skudd egentlig..!! Kunne ikkje hatt den verken mindre eller større trur eg. Da hadde eg enten svømt eller ikkje kunne puste...! Nå kan eg faktisk puste - det var det litt mindre med i Norønna buksa Valgte herrebuksa i str XL (innsvinga dameklær makes me wanna barf!) og den virker veldig fin i passform. Eg må kunne puste etter eit godt måltid - så glad som eg er i mat Det som nå gjenstår å sjå, er om slitestyrken lever opp til forventningane. Vi damer sliter (vertfall eg!) med meir slitasje på innside lår og sete pga formene. Så nå får vi sjå korleis Arc'teryx'en håndterer det

Sitt på toppen av Trælneshatten og ser ned på Torghatten. Turen gikk i bar overkropp - der våres. Selfien viser nok at jeg trenger en selfiestang. I går kveld var jeg en tur på Torghatten. Fint der og

Arnøyene i Gildeskål sør for Bodø 16. mai 2015:

Liten overnattings tur på målia DNT hytte (ca750moh). Gikk de snaue 4km i siste rest av skiløypene fra svaenlia i går kveld. Funka bra det, tørrere enn myra;) Knall solnedgang med 170km utsikt til glittertind, sola datt ned bak brummundkampen 6km unna Og mørkt ble det aldri.. Sov dårlig tross alright seng. Ikke fullt så bra i dag, -2 på morran før tåka rom veltende inn over myra. Endte i 150 meter sikt og regn fra tåka.. Hadde tenkt meg en bit til innover men slo det rask fra meg pga av vær og føre.. Frista lite og gå 12-14km i snøvær 17 mai

Prekestolen er fint turmål. men i forhold til å gå videre til neste overnattingsplass, ligger det litt vanskelig til. Og på tur til Prekestolen vil du nærmest gå i kø. Det er eller en tur som tar tre fire timer frem og tilbake. På andre siden av fjorden ligger Kjerrag. Det er 2-3 timer tur ut til platået. Og to- tre timers tur videre til Langavatn og eventuelt videre til andre hytter. Det jeg kunne tenke meg å forslå er å ta ferja inn til Lysebotn gå til Kjerrag og videre til Langavatn. Neste dag ned til Blåfjellenden. Siste dag tilbake til Flørli og båt til byen/buss.. Overnattingene vil da være på selv/ubetjente turistforeningshytter. Det betyr at dere må lage maten selv. Og at sekken bør kunne veie under 10 kilo. Og ruten er hele tiden merket med røde t'er. Det vil være folk på hyttene, men midt i ukene, vil det bare være ganske få. På tur, vil dere antakelig se - treffe - svært få. (Turen ut til Kjerrag unntatt.) Turen kan forlenges med 2 dager ved å ta om Sandvatn. Det vil i så fal bli en tur på 4-5 dager, og bare første og siste dag blir "lang". (Gåtid på 5-6 timer - de andre dagene 3-4 timer)

Du har nok ikke vært på speiderleir i Rogaland du... Det er vel mer sannsynlig at det regner enn at det ikke gjør det. Og kaldt blir det og.

REJOHN er godt kjent i området og han har vel nevnt det viktigste som du bør ta hensyn til. Du sier ikke noe om hvor du kommer fra og hvor kjent du er i dette området, men ut fra det du skriver så antar jeg at du ikke er lookalkjent. Jeg kan derfor gi deg en liten beskrivelse av området. Mange som planlegger å gå på tur her, både nordmenn og utlendinger nevner at de vil gå til Prekestolen og Kjerag. Problemet er bare at disse to severdighetene ligger i hver sin ende og på hver sin side av Lysefjorden. Et alternativ kan være å starte ved Prikestolen fjellstue og gå i kø til prekestolelen. http://ut.no/hytte/3.1865/ Så, i stedet for å gå tilbake til utgangspunktet så går du inn til Bakken gård. (Ca 8 km. http://ut.no/hytte/3.2017/ På turen til Bakken kan du ta en avstikker til Hengjane som kan være verd et besøk. http://ut.no/tur/2.2041/ http://home.online.no/~sinorlan/tyskeren.htm På Bakken gård kan du overnatte i låven som er innredet for overnatting. (Jeg er ikke sikker på om hovedhuset er åpent for tilfeldige turgåere.) Neste dag går du til Songedalen. http://ut.no/hytte/3.2330/ Her er det en privat hytte som disponeres av Turistforeningen. Fra songedalen følger du dalen innover til Håhellervatn og Fyljesdalen, og fra Fyljesdalen går du opp skaret til Nordestølskjønna hvor du kommer inn på anleggsveien som går mellom Lysebotn og Nilsebudammen. I bunnen av dette skaret er det et minnesmerke etter et glidefly som traff fjellveggen her 19. november 1942. http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/Hundrevis-av-biter-etter-styrtet-krigsfly-2793443.html Her kan du velge å gå noen timer på veien ned til Lysebotn eller ta "taxi". Det er dårlig mobildekning her, men hvis du går et stykke langs veien mot lysebotn så vil du få kontakt. For skyss så kan du kontakte Lysefjorden turisthytte, http://www.nordsjovegen.no/overnatting-/p/alle/overnatting/turistforeningshytte-stf/lysefjorden-turisthytte/pid384987 Kjerag Lysebotn Camping Resort http://www.visitlysefjorden.no/overnatting/hotell_bed___breakfast/kjerag_lysebotn_camping_resort eller Hauane bed and breakfast. http://www.lysegard.com/ Jeg har aldri bodd på Hauane , men de som har bodd her anbefaler ofte stedet på det varmeste. For å komme til Kjerag så må du opp på andre siden av Lysebotn. Det går greit å gå for den som liker ekstreme motbakker, men de fleste får skyss opp til Øygardstølen. Så går du ut til Kjerag http://ut.no/tur/2.5144/ Nå er du på sørsiden av Lysefjorden og da er veien kort over til selvbetjent hytte ved Langevann. Derfra kan du velge å gå til Sandvnn, eller Blåfjellenden (Ubetjent) eller ned til Flørli hvor du kan ta båt tilbake til Lauvik eller Stavanger. Fra Blåfjellenden kan du velge å gå 3-4 timmer til Hunnedalen eller ca. 7 timer til Frafjord hvor det går buss til Sandnes. Denne beskrivelsen er en ganske lang tur og turen langs nordsiden av Lysefjorden er ikke den fineste hvis du liker høyfjellsterreng, men hvis du liker litt bjørkeskog og myr, litt vei og litt steinete strand langs fjorden, litt lange slake dalfører og områder med høyspentledninger og master i alle retninger (Håhellervatn), så er også dette en fin tur.

En liten korrigering: Skittfiske har Ringstind 2 på tilbud til kr 2499,- mens Ringstind 2 light som også er på tilbud samme sted koster kr 3899,-. Superlight-utgaven er som du er inne på et helt annet telt og etter min mening forbeholdt hobbiter. Dessuten kommer jo disse superlightteltene oftest i den gyselige blåfargen til Helsport. Har selv Ringstind 2 og har også veid mitt til ganske nøyaktig 2kg. 2047 gram om jeg husker riktig. At Helsport sine vekter ikke alltid helt stemmer og at man må påregne et "Helsporttillegg" når man veier det hjemme er velkjent. Har selv bare kjent og plukket litt på Ringstind 2 light i forbifarta men synes egentlig teltet var temmelig identisk. Andre som har studert dem side ved side i detalj har kanskje et annet syn. Er du villig til å bruke kr 1400 på å spare 300 gram? Skal du langt og fort og bare stopper for å sove når du må er det sikkert fristende men da er kanskje andre telt mer i din gate uansett. Jeg ville heller brukt mellomlaget på en lett tarp jeg kan velge å ta med i tillegg til telt eller la ligge igjen hjemme eller til og med brukt i stedet for telt om det føles riktigere og sånn sett endt opp med en totalt sett mye bedre og mer fleksibel campløsning. Fjellsport har 21% avslag i pris for Hilleberg tarp 10 UL denne uka. Prislappen kommer på 1299,-. Her comboløsningen min en regnværsdag oppe ved Storbuddhåen (Femundsmarka) i fjor sommer:

http://www.smp.no/forbruker/article10554499.ece

Myra er naturens kjøleskap. Den holder kjølig temperatur uansett om det er 30 grader ute. 1. Sløy og rens fisken så fort som mulig 2. Kutt av hode og spord for mer praktisk lagring hvis det er snakk om over litt tid 3. Pakk den så lufttett som mulig i blankposer (handleposer er siste sorterings resirkulert plast fullt av avfallsstoffer og dritt du ikke vil ha i deg) 4. Hvis nødvendig for litt lengre lagring, strø litt salt i buken 5. Grav ned under torvmyra, om nødvendig legg stein over for å forsikre at ikke reven kommer om natta Alternativt kan du også bygge små igloer/depoter av stein/steinheller der du ikke har myr i nærheten. Dette fungerer veldig bra. Gjerne dekk sprekkene med lyng/mose. Holder temperaturen overraskende lav. Dette er et godt knep for lagring av både mat og fisk om du er i tørt fjellandskap. Får du mye fisk, er det vektbesparende å skjære filèter før du bærer hjem. HUSK: Grav ned/stein ned ALT av innvoller, hoder osv! Unngår at måker og andre fugler lar seg lokke innover fjellheimen for å drite og spre parasitter i vannene dine.

Hadde lyst til og ta en liten sykel tur og være ute og lage mat så ble en liten sykkel tur hele 1.5km til en park hvor det ble laget grytte rett og panne kake (var glad jeg hadde med 2 gass brennere siden grytte retten tok 20 min og kokke tok "feil" siden det var ris og da tok tid var litt kaldt men deiling og være ute siden miste er bare 8 mnd så er det greit att han ikke sitter får mye "aleine" men fikk monter bilstolen i sykkel vogna fungerte veldig bra han ligger nesten i den vogna da,(brukte jekke stropper til og feste vogna godt) ulempen er jo att man ikke har plass til noe annet var god plass går unna her var i tøyen parken,var ikke mange andre her som laga middag og koste seg,var vel litt tidlig og var ikke varmt når sola ble borte ble mat hverfall og panne kake til junior miste mann sovna på vei hjemm,gikk bra og sittei vogna

Jeg har samme erfaringen som Qwer993 - og sikkert mange, mange flere. Det første jeg gjorde med vindbeskytteren fra Primus var å brette den ut og "slette" ut den skarpe bretten ved hjelp av en skje. Siden har den vært rullet på drivstofflasken. Selv om jeg sporer litt av legg også merke til at jeg har kuttet av en rødspritflaske og bruker den til å beskytte pumpen under transport.