Vinnerliste

Padla rundt i Oggevann og Rettåna med packraft og ei flakse gammeldansk fra torsdag til søndag. Bra fiske, tørrflue-forhold

Hei jeg heter Christina og ønsker alle turglade barn en riktig god turpinse

Første natt i skogen med hele familien. Jentene og kona i telt, og jeg og guttungen under åpen himmel. Alt bra, bortsett fra meg som frøs ræva av meg i natt...

Dagens tur gikk til høyeste toppen i Akershus, Fjellsjøkampen i Hurdal 812 moh. Fridag og pent vær, det må utnyttes til en tur. Tenkte at det var på tide å avlegge FJELLSJØKAMPEN I HURDAL et besøk. Det er ikke mer enn en time å kjøre hjemmfra, og jeg har vært i Hurdal noen ganger før så visste i det minste hvor jeg skulle denne gangen. Er ikke så ofte jeg har selskap på turene mine, men denne gangen fikk jeg jammen med mor på tur. Sånn midt på formiddagen en gang var sekken pakket og vi var klar for tur. Turen til Fjellsjøkampen starter ved Gjødingsseter. Det er bomvei, og denne gangen var ikke myntene med! Men det løste seg jo fint for her nyttet det ikke å komme med mynter likevel, og ikke kort heller. Men har du ikke med mobiltelefon med på tur her ligger du dårlig an i bommen (men det er vel ingen som reiser på tur uten telefon i dag uansett). Her må man sende tekstmelding nemlig for å registrere at man passerer bommen, så får du melding tilbake med konto- og kidnummer for betaling av bomavgift kr. 40,- (så gjelder det å huske å betale den da, ellers er purregebyret større enn avgifta) Vel, opp veien kjører vi … og veien blir smalere og smalere og smalere, til vi tror den skal stoppe på en tun. Men visst kan man kjøre gjennom her også, og blir veien smalere nå er det sti. Men når vi begynner å tro at nå er vi på ville veier, vi må ha gått glipp av et skilt, da kommer vi til parkeringsplassen ved en ny bom. Så da er det bare å knyte på seg fjellstøvlene, sele på bikkja og lempe sekken på ryggen. Ut på tur, aldri sur! Vi følger Gjødingsætervegen rundt en sving og ikke mange metrene senere er det skiltet opp til Fjellsjøkampen. Her kan man velge om man vil gå den lange og slake (5,7 km) eller bratte og korte (2,6 km). Vi skulle jo på tur, så vi bestemte oss for å gå rundt. Altså, den lange slake veien opp og den korte bratte veien ned. Bare å fortsette bortover skogsbilvegen, hvor langt kan det være 1,5 – 2 km kanskje. Veien går langs med Fjellsjøen så vi må ned til denne og kikke oss rundt. Skal visstnok være fint å fiske der, men det får vel heller bli en annen gang. Etter hvert tar stien av opp i skogen. Stien er tydelig og godt merket med blått hele veien. Fjellsjøen Godt merket Det er veldig vått i skogen om dagen! Mye vann som skal ned i lavere terreng og dette har i stor grad valgt stiene som letteste nedfartsveg. Her må man ha vanntett fottøy! Stien går jevnt oppover, mye av området er naturreservat. Mathiesen Eidsvold Værk som er grunneier i område vernet i 1962 ca 170 mål på privat initiativ, området ble offentlig verket i 1983 og utvidet i 2008. I dag er dekker naturreservatet 5029 dekar og består av et stort område med gammelskog med dets naturlige økosystem, naturtyper og arter. Her er det mye gamle krokete trær! Noe av område nærmer seg urskog, og det er et rikt dyreliv. Vi så store mengder møkk etter skogsfugl, for ikke så snakke om elg (men at det er elg i Hurdal overrasker vel ingen) Snø, var det forbausende mye av. Mye mer enn jeg hadde forventet, noen steder var den råtten. Men for det meste gikk det greit å gå på den, men noe tyngre enn å gå på snøfri mark. Vel, opp til toppen kom vi og for en utsikt! Eller det vil si, går man opp i utsiktstårnet som er bygget har man en fantastisk utsikt i alle retninger, går man ikke opp i utkikkstårnet ser man bare trær. Det er vel knapt nok et fjell i Sørnorge man ikke kan skimte fra denne toppen. En kvikklunsj på toppen så var vi klar for en kort(ere) tur ned til bilen igjen. Det var ikke noe mindre vått ned denne veien, og i tillegg var det veldig mye stein i stien. Legg til en hund som ikke trekker i oppoverbakken, men til gjengjeld veldig bra i nedoverbakker så har man lagt grunnlaget for å gå grundig på trynet. Klarte heldigvis å holde meg på bena hele veien, men det var med et nødskrik til tider. Etter 2,6 km med våt, steinete nedoverbakke var vi nede på Gjødingsetervegen igjen, og alt som gjenstod var noen meter tilbake til bilen. Kort oppsummert: Fin tur, helt greit å ta det som en runde, men veldig vått. Mer snø enn jeg forventet, fantastisk utsikt. Vel verdt turen, men det er sannsynligvis enda bedre når det er tørt og uten snø.

Her er forresten noen bilder fra turen forrige helg: Teltplass: Kveldsfiske: "Jeger-tv": Solskinnsfiske med dupp: Avslapping i Sola:

En snartur opp til vannverksdammen som ligger oppe ved Nedre Sæterstivatnet - ved ca 250 moh. Den gamle stien er fin å gå opp her - og det er veldg motiverende for en liten aspirerende fjellgutt å komme seg opp de litt småbratte partiene. Dette er en gammel sti - delvis steinlagt i forbindelse med at vannverksdammen ble bygd på 60-70 tallet. Det høljer ned og det er skikkelig ufyselig. En svart regnbyge ligger uti havet og vi hører ulet fra vinden oppi fjellet fra parkeringsplassen - som er nede ved en bilcrossbane. Det er sjelden vi to er på tur alene uten lillesøstra - og det er helt tydelig at gutten på 6 er i veldig god form og kan gå hardt på om han vil og år anledning slik som i dag. Vinden gjør sitt beste for å slite oss ned,. - og vi bestemmer oss for å snu og gå tilbake og ned mer i le av skogen. Litt småklyving så er vi nede igjen

Ble litt inspirert av dere I natt ble min første natt under tarp - og det må være nesten 30 år siden jeg sist sov gjennom en natt uten noen vegger rundt meg Pakket sekken i går kveld (den veide forresten totalt 14,4 kg, inkl 2 ltr vann og 0,6 ltr rødvin) og gikk bare en kort tur oppover Holefjellet på Laksevåg før jeg slo leir i kveldssolen. Både fordi jeg håpte å få med meg solnedgangen, og fordi jeg visste det kom til å regne på morgenen, ønsket jeg litt høyde på tarpen for utsikt og påkledning/pakking under tak. Benyttet et tre, en TrekPod og teltplugger av billigste slag. Det er bare et tynt vegetasjonslag over berget, og jeg måtte sette to av pluggene på nytt etter at de begynte å løfte på lyngen da jeg strammet opp. Det ble til slutt seende slik ut: Solnedgangen ble litt spolert av skyer over Askøy (men vinen var god likevel ) Hadde kjøpt en billig syntetisk sovepose på fredag, Ajungilak Femund Spring, fikk den for 559,-. Vekten ble målt til 952 gram, volumet til ca 8,5 ltr og TComf/Lim/Ext var oppgitt til 9/5/-8 °C. (Da jeg målte min gamle pose, viste det seg at volumet var 19,5 ltr (!) og veide 1683 gram og temperaturrating var fraværende - jeg bestemte meg for å pensjonere den ASAP). Jeg la meg med bare tynne og korte ullplagg (Devold Breeze), og etterhvert som det ble kaldere måtte jeg først ta på tykkere ullsokker og litt senere en litt tykkere langermet og langhalset ull-zipneck. Da var temperaturen mellom 2 og 3 °C og det var en konstant lett bris over posen. Jeg var komfortabel nok til å droppe å grave frem StS Reactor extreme liner (med antatt overdrevne temperaturgevinster), og sovnet etter å ha lest den kule starten av "Marsboeren" av Andy Weir. Ble vekket da regnet begynte å tromme på tarpen, men sov deretter til den lysegrå morgen. Da var vinden økt betraktelig og utsikten over til Askøy noe endret. Deretter var det å koke kaffe og lese litt videre i boken - sånn så det ut under tarpen i blåbærlyngen: Tror @LightDan kjenner igjen TarpPoncho-en som jeg har lagt oppå liggeunderlaget Litt før kl 10 begynte det å regne litt mindre, og yr-radaren sa at det kom til øke på igjen om kort tid - så jeg benyttet sjansen til å pakke sammen, og hastig returnere til den ikke alt for fjerne sivilisasjonen. Takker for inspirasjon, folkens!

Når ein skal overbevise seg sjølv, og også prøver å overbevise andre om at eit billig telt er like godt eller betre enn eit dyrare telt, fordi ein sjølv allereie har bestemt seg for at det billige teltet er det riktige, er dette også ein del av å kjøpe ein illusjon. Eg ser ingen forskjell her. Når det gjeld å samanlikne Nordmarka med Ringstind, er det å samanlikne to veldig ulike telt. Dersom det eine er det riktige for ein, er det andre feil, og då er det ikkje verken prisen eller materialvalget som bør vera avgjerande. Med 4 dagar i massiv regnvær, vil du bli våt, eller i alle fall fuktig, i begge telta. Ikkje fordi teltduken ikkje er vanntett, men fordi det er umogleg å halde eit lite telt kondensfritt så lenge i vedvarande vått vær. Dersom du ikkje trur på fenomenet kondens, vil du heilt sikkert påstå at det er duken som slepp gjennom vatnet. Men dette vil skje uavhengig av kva telt du har. I den grad vatnet slepp gjennom teltduken, er det i forbindelse med saum, glidelåsar og andre svake punkt. Her er det heller ikkje prisen avgjerande. Men ulike telt er svært ulikt plaga av dette. Nøkkelen til å unngå plager ved drypp frå saumar, er å plassere desse slik at brukaren ikkje vert plaga av det. Det er altså teltkontruktøren som gjer valget. Dyre merker kan vera veldig forseggjort og ha dei riktige detaljane for å unngå generande drypp, medan billige merker, eller merkelause, kan vera veldig lite forseggjort i så måte. Men å tru at eit dyrt Helsport-telt skal vera betre enn eit billig Helsport-telt på grunn av prisen, er nok å tru på julenissen. Men ein type konstruksjon kan vera betre enn ein annan, uavhengig av pris. Men skal du fortsette å samanlikne Nordmarka med kvar einaste teltmodell derute for å overbevise deg sjølv om at ingen av dei andre er betre, vil dette ta så lang tid at du aldri for kjøpt Nordmarka-teltet ditt. Langt mindre reist på tur.

Kjørte til Mylla og gikk en rundtur via Ålsjøen, Kollern (bildet), Kalvedalen, Tverrsjøen, Ølja, Trantjernet og tilbake. Fikk til og med dyppet mine bare føtter i Ølja litt mens vannet kokte og sokkene lå til soltørking på benken. En strålende dag... Fortsatt noen snørester på stien på utvalgte steder - i hovedsak på nordsiden siste stykket før Kollern-toppen, og noe hardpakket snø på skogsveien på sørsiden av selve Mylla (som var helt uproblematisk). Syns jeg så bølger i vannskorpa av fisk på den første (og minste) av Kollernpyttene. Noen som vet hvilken art man kan få på kroken der? Utrolig at det er fisk i så små tjern. Turen skulle egentlig vært en tredagers mars fra Grua til Sognsvann, men jeg fant ut jeg ikke hadde forstått noe som helst av lettpakking ennå, og yr.no var plutselig blitt så negativ til om en 3-dags-tur var så smart. Så da pakket jeg over i en mindre sekk og utnyttet den dagen som de fleste var enige om at skulle bli topp...

@M. Kleiva - Gratulerer med seieren!

Gjorde en slags remake inspirert av fjorårets fjellforumtur gjennom Nordmarka fra Grua. Med overnatting i nærheten av Kikut: Erfarte vel at jeg skal gå for helt vanntett fottøy på neste tur. Og ikke typen "pustende". Veldig mange grantrær rikere, og ikke minst syklende kvinner og menn i fargerike trikoter

Årets brosjyre fra Helsport fjerner i alle fall enhver tvil om hvilket telt som er det letteste. 0,85 gram må sies å være imponerende, uansett vannsøyle og pris!

Tur i fjellområdet bakom hytta. Konstaterer at kneet stadig blir bedre

Jeg mener at et poeng med bruk av tarp er mulighetene til tilpasning til sted og forhold, og det å kunne forlate et sted uten at andre nødvendigvis automatisk ser at her har det vært folk før. Så nei, jeg har ikke med meg øks eller sag. Myggnettingen er en STS-sak fra XXL uten gulv. Usikker på om den holder knotten ute....

Det går med noen m2 med stoff for å lage et telt, dette vil det være prisforskjell på. Stengene har forskjellig materialkvalitet, bardunsnorene, strammerne og pluggene. Teltet skal utvikles og testes, ikke bare litt, men også over tid med varierende forhold. Produksjonsvolumet på telt er ikke gigantisk. Ta en jakke f.eks den har ikke mange m2 med stoff, men de koster fra noen 100 lapper til mange 1000, det er en slags vedtatt sannet at en skalljakke i øverste sjikt koster 6000 ordinær pris. "Motejakker" kan sågar koste det dobbelte. Antall brukstimer vil selvsagt være høyere for en jakke enn for et telt, men at materialkosten på en jakke er ikke 6x høyere for en til 6000 enn for en til 1000 (mva og % vis påslag utgjør også litt på totalen). Produksjonskosten i form av arbeid og maskiner er heller ikke 6x høyere. Personlig har jeg større problemer med å akseptere en pris på 6000 på en jakke enn på et telt. Billigere telt har kanske lavere takhøyde og litt mindre gulvareal, skrår kanskje mer i bakkant= en del mindre ytterstoff, mindre stoff til bunnduk og kortere stenger= mindre mengder materialer. De har kanskje mindre detaljer og enklere konstruksjon= mindre direkte produksjonskost. Og til sist billigere materiale som det attpåtil går mindre av. En jakke i XL har tilnærmet like mye m2 materiale om den er billig eller dyr. Det kan være noe variasjon i direkte produksjonskost ut fra kompleksitet. Det er ikke forskjell i pris på en jakke i størrelse XS og en i XXL, hadde materialkoste vært en vesentlig del av prisen så hadde denne vært differensiert på størrelse. Produksjonsvolumet på jakker er nok mye høyere enn for telt. Så egentlig syns jeg det kanskje er minder merkverdig at det er prisforskje på telt enn på jakker. Men jeg er også skjeleglad for at jeg ikke bruker veske...

Brungmarka i vårpussen. Gikk en herlig tur via Sikatjønna, Turtjønna og Storavatnet inn til Damtjønna sammen med broderen. Fluestengene var med og det VAKET!!! Løvet var litt utsprunget og været ble etterhvert riktig så fint. Ved tjerna var de første døgnfluene i lufta og noen kom seilende som små seilskip på overflaten. Det ble fire prikkefanter som fikk lov til å gli tilbake i eget element. Så deilig at sommeren endelig er på vei, naturen våkner av dvalen, fuglene synger, ørreten vaker og humla suser. Det er til å bli toillat av

For å vise litt fra leverandørenes side ang. "fordelene med svindyre telt i forhold til billigmodellene": De fleste leverandører klasifiserer og produserer produkter for ulike målgrupper. Vanlige interne (forenklete) betegnelser er LPP (low price point) MPP (Medium Price Point) og HPP (High price point). LPP kjennetegnes av at prisen skal være så lav som mulig, og materialvalg og konstruksjon styres av dette. Produktene i denne kategorien kjennetegnes av enkle og billige løsninger, men også ofte velprøvde og fungerende løsninger(En merkevareprodusent setter nødig navnet sitt pånoe som ikke holder mål). Innovasjoner og unike funksjoner er så å si fraværende i denne kategorien. Her tilbys man en type produkt, med ett sett av funksjoner - take it or leave it. Produktene i denne kategorien brukes ofte som inndragere i kampanjesammenheng. MPP omfatter den største delen av markedet. Her finner man ofte flere alternative produkter, med forskjellige løsninger som dekker forskjellige behov. Kvalitet, funksjoner og materialvalg tilfredstiller den store mengden av forbrukerne, og den noe høyere prisen forsvares med at man får et produkt som er bedre tilpasset sitt behov, samt at man ofte får nyutviklede løsninger og mer påkostet design. HPP markedet består av produkter som skal tilfredstille de med ekstreme behov. Dette markedet er i utgangspunktet lite i omfang, men viktigheten for leverandøren er stor, da det er her merkevarebyggingen har størst effekt. Produktene i dette segmentet er ikke nødvendigvis bedre for "alle", da de er spesiallagd med tanke på visse forutsetninger, og ikke til allment bruk.Prisene i dette segmentet er høye, både pga større produksjonskostnad, men også pga mindre antall solgte enheter. Det er en kjennsgjerning at mange (Norske)forbrukere plasserer seg feil i forhold til denne skalaen. Dette kan sees i sammenheng med den levestandard vi har opparbeidet og det kjøpepress vi opplever i media og kjøpssituasjon, men også det faktum at vi "glemmer" å spørre oss selv om hva vi egentlig har behov for. Så tilbake til den egentlige diskusjonen: Hvis Nordmarka tilfredstiller dine behov; kjøp det!.

Ikke tur i dag, men i går. Ettermiddagstur i mitt nærområde. Her er det bare å ta for seg! En ting jeg synes er litt snodig er at jeg nesten aldri møter andre turgåere. Ungdom er totalt fraværende. Kanskje de er hjemme og mekker på firhjulingen sin?

Hvis du kjøper et helsporttelt vil du ikke oppleve vanngjennomtrenging. Glem alt om vannsøyler. Bare teori. Ventilasjonen kan du forvente er bedre i dyrere telt, og de vil således oppleves som tørrere.

Ja det er som tidligere nevnt onsdag kveld og det som skulle være morgendagens etappe har jeg startet på nå. Det er flere grunner til det, men først og fremst fordi dag1 byr på totalt mange høydemeter i form av opp og ned terreng. Håpet er at jeg har gått meg til før neste høydemeterterreng venter meg i Odalen. Jeg har startet turen hjemmefra og akkurat nå virker Sjusjøen herlig langt unna. Selv om jeg nærmer meg 60 må jeg si det kribler litt ekstra når en tur av litt lengde tar fatt. Jeg er altså på vei østover i Aurskog-Hølands skoger. Foreløpig går det fint på skogsbilvei så rekker jeg å bli litt varm i skrotten før stigningen begynner. Har vel igjen et par timer med dagslys og da burde jeg rekke inn til Halloren. Her vet jeg om en grei teltplass og vannet sørger for at både mat og kaffe kan nytes varm. Foto: På vei østover. Skogsbilveien har gått over i kjerrevei og snart venter stien. Jeg er definitivt ingen lettpakker, men må si at lettpakker tråden her på Fjellforum har blitt lest, dog uten å bli kommentert. Det gir innspirasjon og en begynner å tenke. Selv har jeg i mange år brukt et enkelt regneark og vet nøyaktig hva jeg bærer på. Det er som regel for mye. Ikke fordi jeg har med ting jeg ikke bruker, men rett og slett ting jeg tidvis kan trenge, eller ikke er villig til å legge igjen hjemme. Denne gangen har noen nye lettere saker havnet i sekken og noe er lagt igjen hjemme. Selve sekken er også lettere i og med at jeg nå fikk plass i 80 literen til guttungen. Puhh, heldigvis ikke langt igjen til Damtjenn nå. Har bestemt meg for en 10 minutter hver time så en pause i gapahuken der passer godt. Jeg ankommer et blikkstille Damtjenn og nyter øyeblikket. Snur meg mot gapahuken og registrerer at de siste dagers kraftige regnvær har sørget for at selv den innerste benken er søkk blaut. Ikke noe problem, kan jo bare ta fram sitteunderlaget, eller, -kanskje jeg bare skal gå litt til. Nei, jeg går. Formen er fin og det nærmer seg kveld. Like greit å bli ferdig med Snartjennåsen før jeg tar pause. Noen hundre meter senere er kjerreveien slutt og stien fortsetter bratt opp åsen. Endelig oppe og jammen ble jeg varm ja. Har bevilget meg 2 nye flasker Imsdal foran turen og nå fiskes en frem og får følge av en Bixit turkjeks. Du verden hvor godt det smaker. Stien videre går mellom Røssmyra og Munken og ved neste høydedrag er den blitt så utydelig at jeg til slutt mister den. Jeg roter lenge rundt i håp om å finne den igjen, men innser at jeg må ta meg ned fra åsen på en omtrentlig kompasskurs. Det er godt fall på denne åsen og med tett skog og veldig kuppert terreng blir det mye siksak før jeg er vel nede på grusvei. Hva gjør jeg nå da,? Holder fram på stien over neste ås? Den er nesten på høyde med den forrige, altså nesten 300 moh som er en formidabel høyde på mine kanter. Jeg kan også ta grusveien og selv om den er en god del lenger kan det være lurt. Jeg er klar over at enkelte sliter med lengden på turberetningene mine. Ja at de sågar er tyngre lesestoff enn Snorres Kongesagaer. Uforståelig spør du meg. Men har du ikke hoppet av ennå så kan jeg opplyse at neste avsnitt er like langt, men i et forsøk på å få det hele litt mer spenstig kan jeg friste med noen fler bilder. PS! Dette med bilder kommer jeg tilbake til på et senere tidspunkt. Fortsettelse følger....

Søndre Jeløy i går. Solen prøvde, men sterk vind fra sør, rett inn Oslofjorden, som hadde bygget seg opp fra langt nede i flate kanalstrøk et sted, vant dette slaget og temperaturen var på lunkne 13-14 grader. Perfekt for å teste litt utstyr på min vei; et par tynne "lettvektsbukser" fra Stormberg og en lett vindjakke fra Norrøna. Foto: oslofjorden.com Kyststien strekker seg langs hele kysten fra et stykke ned i Sverige til Akershus (og videre), jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har vandret disse stiene ute på søndre Jeløy nå siden jeg flyttet ned hit høsten 2013, men det begynner å bli noen timer. Hvorfor de to personene på kyststi-illustrasjonen har så (på et tidspunkt) tidsriktige frisyrer er et mysterium, men at det må være sløsing med kommunale midler å bytte skilt så ofte fremstår som åpenbart. Det er ikke veldig spennende å gå her lenger, men jeg blir alikevel blass i blikket (bergtatt er litt for sterkt uttrykk) på nesten hver eneste tur, spesielt når sola speiler seg i fjorden. Underlaget er stort sett fint opparbeidet sti, men et par kilometer er på strand For det meste stein, men noe hardpakket sand nederst mot vannet innimellom. Sør-sørvest. Aasgårdstrand og Bastø midt i bildet. Holder man seg på vestsiden møte man sjelden folk selv om område i umiddelbar nærhet til Alby i helger og fridager, er verre enn Karl Johansgate på 17. mai. På en normal tirsdag litt etter midten av mai var jeg stort sett alene hele turen. Nordvest mot Drammensfjorden. Gullholmen i venstre billedkant. Bak sivet skimter man såvidt Horten og Bastø Dette partiet er bare et par hunder meter langt, men det slår meg alltid hvor fint og fredfullt det er. Fjorden ute til høyre, ca 15 meter unna. Buksa var helt perfekt. I forholdsvis rask gange var den akkurat passe tykk i 14 grader og vind. Kommer til å passe perfekt til sommerens turer tipper jeg. Jakka tok jeg bare på da jeg stoppet for å legge på litt sportsteip på venstre hæl. Den er fantastisk. Vanskelig å beskrive hvor effektivt den fjerner all antydning til vind (effekt på kroppen, ikke selve vinden ) Vinden som kom uhindret nede fra Amsterdam-traktene rakk å bygge seg opp før den traff Jeløya. Bastøfergene er det vanskelig å unngå da de har avgang fra Moss og Horten samtidig 2-3 ganger i timen og er alltid å se og høre om man retter blikket mot fjorden.....scooter på fjellet..... Etter et par timer og 10km var dagens tur over. Deilig å røre på seg som vanlig. Får passe på å gjøre det mens man enda har anledning. De sier til og med at det antakelig er direkte sunt og bra for helse på lang sikt.

Tilbake etter noen dager på skauen. 17 mai forløp på et særdeles rolig vis. Altså under et tre med fluestanga og flagget som pynt....

Har vært litt dårlig på tilbakemelding på tråden i det siste. Men har akkurat vært på tur i Østmarka (Østmarka-vest). Og etter en fantastisk tur kan jeg ikke gjøre annet den å bøye meg i støvet og takke for hjelpen angående dette med reduksjon av vekt. Veide sekken, og den vekta havnet på 16,9 kg. Detta gjorde at hver gang vi gikk fra en camp til en annen, så fikk jeg med meg alt som var rundt meg. som f.eks en stålorm nede i gresset, og noen "unaturlig" formede trær. Rett og slett gjorde at jeg koste meg når jeg "gikk tur", ikke bare etter jeg hadde tatt av meg sekken. Satt og tenkte at det hadde vært deilig å bare gått. Vi regnet på det, og på slutten hadde vi en marsjhastighet på 6km/t, som vi klarte å holde i en 45min. Selvom dette var på en litt igjengrodd skogsvei, så sier det bare litt på hvor "frisk" jeg følte meg med "litt" lettere sekk. Så takk til alle og enhver for hjelp til de "små" tingene, som resulterte i en stor gevinst for undertegnede!

Grunnet jobb måtte jeg ta min 17.Mai feiring på forskudd. Håper alle dere her inne på fjellforum får en kjempeflott 17.mai og riktig god sommer Bildet er tatt i Vesterålen. Nermere bestemt Snøtinden 980moh. Møysalen i bakgrunnen som er Lofoten, Vesterålen og Hinnøyas høyeste fjell.

Fjellforum har blitt stedet for deg som vil berette hvordan du presser gram ut av den mikroskopiske anatomiske sekken din. For å ha rett til å uttale seg, må man jobbe steinhardt for å redusere all vekt ned til minste minimum, og være så kreativ som mulig for klare å oppnå dette. Man skal ete næringspulver og tørka kaviar. Skylle det ned med vann fra bekken. Naturligvis ikke i en kopp. Den veier for mye. Man bruker hendene. Viktig å tørke hendene før man løper videre (ja – løper! For det er kult, og det gjør turen så gøy som den aldri før har vært!) Viktige gram å hente på å ha tørre hender! Skoene skal være av typen super-ultra-nano lightweight, naturligvis. Ankelstøtte og høye skaft er helt unødvendig. Gjerne beskjær sålen for unødvendig gummi. Man skal kutte av overflødige centimeter fra reimene på sekken, og vha kniv eller syl utvide alle luftehull og reimhull, her er det mye å hente! Man skal kappe skaftet på tannbørsten og file ned børstehøyden. Man skal brenne av halve månedslønna på å kjøpe det hippeste dyreste utstyret i signalfarvede state-of-the art lettvektsmaterialer på E-Bay. Skal man ha telt, må det være type Superlight-utgave.. Hvis det også blir for tungt, sover man i en ultratynn hengekøye, eller bare under et kroppsformet stykke super-ultra-nano lightweight presenning som man har skåret av den originale man kjøpte, fordi originalen veide for mye. Skal man fiske, holder det med noen meter ultratynt snøre. Fisken sløyer man vha en smal type tapetkniv med supertynt blad. Liggeunderlag? Det trenger man ikke. Klær? Kompresjonstights og pannebånd holder i massevis. ************************************************ ************************************************ Er det satt på spissen? Kanskje litt. Men jeg sitter med oppfatning av at for å være litt kul på Fjellforum, må du helst tilhøre den rase som sokner til en eller annen lettpakkerkategori. Er du av den trauste typen med canadaskjorte og mygghatt..Som slenger storsekken din på ryggen, og i høyskaftede jegerstøvler trasker av gårde med tre fiskestenger, en svartkjele og et par poser kokekaffe, noen stykker bacon og en pakke egg, et par flasker drivstoff til primusen, en samekniv, en foldesag og en liten kniv, en flaske whisky og en boks pils eller tre, et komfortabelt og romslig telt, en pose 50cm vinterplugger, et robust underlag og en fjellduk - ja så er du en raring. Et aldri så lite utskudd. En av de gamle skrullingene som sokner til fossile måter å leve livet ute i det fri på. Og som er primitiv nok til å bære 25kg + på ryggen. Jeg tilhører sistnevnte kategori, og ønsker med dette å understreke at jeg ser fornuften i å bytte ut det 7 kilo gamle bomullsteltet med et telt som veier 3,5kg i stedet, uten at det går på bekostning av egenskaper. Jeg ser fornuften i å bytte ut den gamle 1,5kg tunge primusen, som du må drasse med deg både rødsprit til forvarming, drivstoff og et solid skrin med reservedeler og pakninger til. Jeg ser også fornuften i å bytte ut saueskinnssoveposen med en pose i dun eller fiber som veier det halve. Såpass ser jeg gevinsten i. Selv jeg. Men jeg er jævla glad i bacon. Og elgkjøttgryte m/sopp og løk, basert på crème fraiche. Jeg er jævla glad i whisky. Jeg er tilhenger av å strekke ut beina og kose meg med en cigar etter å ha inntatt et bedre måltid i fjellet etter en lang fiskeøkt. Kanskje rusle ned til bekken å hente en boks iskald Mack-øl jeg tok med. Den smaker himmelsk i fjellheimen…Jeg vil ha samekniven og foldesaga. Ser faktisk nytteverdien i begge, og bruker de til alt mulig rart. Nytteverdi ser jeg også i primusunderlaget i aluminium, fjøla og den store termokoppen jeg bærer med meg. Jeg bærer ei flaske ekstra drivstoff til MSR’en fordi jeg anser det som en sikkerhetsfaktor å være robust på drivstoff i vinterfjellet. Det gir meg også komfort når jeg er i vinterbase. Så bærer jeg heller ned en halv flaske for mye, som jeg ikke rakk bruke opp. Jeg liker lyset fra levende lys i forteltet. Derfor bærer jeg gladelig med meg et par kronlys og noen telys. Og jeg er glad i å lese villmarkslitteratur når jeg er der ute blant elementene..Derfor har jeg med meg Thorbjørn Tufte-boka mi på 300 sider. Jeg tør hevde at det er svært lite av det jeg bærer med meg, som kan kategoriseres som ”unødvendig skjit” (hentet fra en annen tråd her på forumet). Såpass felterfaring tør jeg påstå at jeg har, at jeg føler meg rimelig komfortabel med at det jeg putter oppi min Bergans Alpinist 110 både har en hensikt og en funksjon for meg der ute i villmarka. Så er det sagt! Jeg er en vandrende motpol til det jeg, på generelt grunnlag, mener er et ekstremistisk overfokus på utstyr og vektreduksjon, om det er ”ultra lightweight” eller annen form for ”lightweight”. Når jeg leser implisitt nedlatende kommentarer rundt omkring på nettet, som omtaler meg og mine ”artsfrender av norske konservative storsekkdinosaurer”, får jeg avslutningsvis lyst til å si: Piss off! Det finnes fortsatt noen lidenskapelige naturmennesker der ute, som bærer sin storsekk med stolthet, og som verken har lyst, eller for den saks skyld kanskje råd til, å etterstrebe vekthysteriet.

Jeg vurderer å reise til enten Mt. Ararat eller Mt. Damavand i midten av juli i sommer. Men jeg er litt usikker på hvilken. Noen som her vært på en eller begge og som har noen innspill? Tips til guide/turoperatør? Er også åpen for andre forslag

De som fortsatt ikke tar inn over seg at prisingen er en del av et produktimage forstår lite. Jeg vil utfordre noen å komme med faktiske kostnader til "de dyre merkene" kontra det det som de selges for. Jeg kom med to eksempler på hvordan produkter fører forbrukerne bak lyset, og har kun sett en og en halv som henger med på hva som er blitt sagt. LPP (low price point) MPP (Medium Price Point) og HPP (High price point) er ikke gjort for å "hjelpe" oss forbrukerne, men for å maksimere fortjeneste. En nevnte her at han synes det er grei for de må tjene til livets opphold. Vel jeg sier, om du ikke kan konkurere på pris OG kvalitet, så blir mine penger stående på min konto.

Hei! Skal ikke være noe problem å gjennomføre den turer du tenker på fra Hjerkinn til Rondvassbu med tanke på snø i juni. Er lite/ingen snø i Rondane nå, bortsett fra på fjelltoppene. Har sett en oversikt der de betjente turisthyttene i Rondane sier det samme om snøforholdene. Ruten Hjerkinn - grimsdalshytta- Døråseter - Rondvassbu - Otta burde være fint overkommelig på en 4 dagers tur. På denne ruten er det stort sett bare siste delen mellom grimsdalshytta - døråseter og Døråseter - Rondvassbu at det blir gåing i steinur og litt stigning ellers så burde det være en veldig fint tur.

Knyt en løkke rundt en stor stein, og bruk denne som bardufeste. Funker som bare det, kanskje du klarer å se det på bilde her: http://thygeson.blogspot.no/2014/07/presenningstur_13.html (scroll litt ned). Under tregrensa er du ikke avhengig av to store trær, i hogstfelt der du finner småtrær kan du enkelt bruke dette. Du bruke små trær som rajer, binder bardun i mønet, og snurrer et par kjappe runder rundt rajen, deretter skrått ned mot bakken rett vekk fra tarpen. Dette i to møneender, og så en bardun i hvert tarphjørne mot bakken, så står det fellstøtt. Samme med to staver om du brruker det og er på fjellet.

I verste fall: Legg duken på bakken, plugg hjørnene og kryp under. Har testet med fjellduk. Funker bra om du får spent opp hodeenden litt mellom et par busker slik at duken ikke slikker deg i ansiktet. Det hindrer den verste kondensen også.

Har de fra Biltema som jeg har brukt en helg på MC treff da vi hadde med en svær presenning. Funket helt ypperlig, men jeg oppdaget at de var værre å feste på presenningen når den allerede var halvveis satt opp så neste gang ville jeg festet klem-maljene på presenningen før jeg begynte montering. Men de veier masse, så jeg ville aldri puttet de i sekken. Bedre å lære seg noen knuter.....

Dette er stort sett samme type terreng som jeg ferdes i. Jeg trives best "i øpna landskap" over tregrensa og der er det som regel ikke mye jord å sette pluggene i. En løsning kan være å bruke stein hvis det finnes. En passe stor stein over bardunen og en mindre til å feste bardunen i pleier å hjelpe. Ellers er det vel bare "skyhook" igjen, men dette krever nok en del gode kontakter oppover, noe jeg ikke kan si at jeg har. Hvis du trenger flere maljer så finnes det en del såkalte "juksemaljer" å få kjøpt, som f.eks. denne fra Biltema, men jeg har en tarp fra Helsport og jeg hadde samme problemet. Dette løste jeg først ved å bruke en trekule på størrelse med en stor klinkekule. Denne pakket jeg inn i stoffet fra undersiden og så strammet jeg en løkke rundt den på oversiden. En brukbar nødløsning hvor kulen f.eks. kan erstattes av en kongle, en liten stein eller lignende, men den endelige løsningen ble Helsport. Jeg kontaktet dem og forklarte problemet og de satte inn ekstra maljer helt gratis. Her er en tidligere tråd om dette emnet. http://www.fjellforum.no/topic/24159-ny-tarp/

Jada, jeg har ingen problemer med å godta andres valg. Jeg prøver bare å finne argumenter, men jeg synes fordelene er så alt for små (og ofte fraværende) til at jeg skal bruke flere tusen på dyrere telt. Ja, jeg tror nok Nordmarka er det rette for meg. Joda, jeg liker å betale for ting jeg føler er verdt det så jeg vil gjerne bli overbevist.

Da kjøper du Nordmarka, ferdig med den saken. Du kommer helt sikkert til å bli fornøyd med teltet, men du må nok bare godta mange her på forumet har andre preferanser enn deg. Forøvrig tror jeg ikke egentlig du ønsker å bli overbevist om at Ringstind er et bedre kjøp enn Nordmarka...

Mulig det bare er meg som er uhyre vanskelig her nå samt veldig vrang og sær, men jeg klarer rett og slett ikke se sammenhengen her. Det er uansett ikke meningen å være kverulerende, jeg vil bare ha en forklaring. For det første så har jeg opplevd vanninntrengning i mitt Helsport Varanger 4-6 lavvo. Ikke mye, men det har dryppet litt inn ett par steder når det regnet. nei, det var ikke kondens. Dette skal ha en vannsøyle på 3000mm. Det at teltet er mest mulig vanntett fra dag 1 er viktigere for meg enn alskens finesser. Jeg forstår at vekt er et argument for noen som skal på lange turer hvor pris ikke er noe tema og lav vekt er ytterst viktig på alt av utstyr. Men de aller fleste av oss takler vel noen hundre gram i vektøkning vil jeg tro. Slik jeg ser det så er det hele tiden kompromisser når man velger telt. Jeg har for meg at lettere telt har tynnere duk og dermed også kanskje dårligere vannsøyle. For opprettholde egenskapene så må duken settes inn med et belegg som gjør det mer vanntett. Jeg klarer rett og slett ikke finne noen argumenter for å velge et telt som feks. Ringstind 2 fremfor Nordmarka 2. Ringstind er dyrere, har en mer "eksklusiv" duk som tåler mindre vann enn Nordmarka. Det hele koker ned til ubetydeligheter for min del. Noen vil vise seg frem i Mercedes, mens andre vil faktisk bruke redskapen og kjøpe seg en Toyota. En ganske dårlig metafor ja, men var bare for å få frem et billig poeng. Jeg var en tur på XXL i sted hvor selger sporenstreks dro frem Soldalen som et telt han ville anbefale meg. Hva med Nordmarka 3 da sa jeg. Det koster jo ikke mer enn 1699,-. Joda, sa han, fin telt dette også, men som du ser så ser du forskjell på teltposenes størrelser og hvor mye plass teltet tar. Poenget er at Soldalen teltet var mye bedre pakket og posen var mye strammere og virket derfor mindre. Er jo omtrent samme duken i disse to teltene og faktisk er jo Soldalen hakket større i målene.... Jeg fikk også beskjed om at det gikk litt fortere hull i Nordmarka teltet da det ikka var ripstop duk i dette. Feil igjen. Det blir jo ikke fortere hull, men når man først har fått hul så vil det være lettere og gjøre hullet enda større på Nordmarka teltet. Igjen ett dårlig forsøk på og selge meg et dyrere telt. Når han dra dro opp luftingen, så hadde han mistet meg for lengst. jeg hadde vel sikkert blitt kvalt i Nordmarka teltet... Jeg er nok litt over middels intens her nå, men har valgt å gå litt dypere i saken og jo dypere jeg går jo mindre overbevist blir jeg om at et dyrere telt er noe bedre enn billig telt i dette tillfellet. Men selv om det kanskje er for sent, så er det ikke meningen å ødelegge tråden til TS her altså. Jeg ønsker bare om å bli overbevist om at feks. Ringstind faktisk er et bedre telt enn Nordmarka 2 når det kommer til vanntetthet og bruk ellers.

Jeg kjøpte et Hilleberg Anjan 3 for 2,5 år siden for 4000. Er ganske sikker på at jeg hadde fått 3500 for det om jeg hadde solgt det nå. Hvor mye har teltet kostet meg da?

Det føltes iallefall slik ut! Skal ta en helgetur nå om to uker til Blefjell for å teste en gang til, for å se om det var dagsformen eller om det virkelig er så "komfortabelt" som jeg syntes det var Hadde vært trivelig å vært med på et treff. Det er forøvrig også viktig at det skal være litt galskap i en slik gruppe, det er da det blir morsomt Er helt riktig det du sier. Balansen mellom lagerkomfort og bærekomfort er veldig selektivt, og for min del så virket denne kombinasjonen helt perfekt! "Desverre" så måtte jeg spise opp endel pølser og div. av min turkamerat, da han ellers ville kastet resten når han kom hjem. mens jeg hadde tørrmat for det meste, så fikk ikke sjekket om matrasjonering var riktig iforhold til turens lengde. Fisk ble det veldig dårlig med! min turkamerat fikk en liten ørret på 150gram. Men vi hadde nok mat, og vi følte at vi ikke kunne ta ut noen småørret av et vann som allerede hadde lite "liv" i seg. Men sånn er det bare noen ganger Takker for den REJOHN! Føler selv at jeg har tatt ut det jeg personlig mener var unødvendig, samt klarte å være på tur uten. Så vil det jo alltid være forskjellige meninger om hva som kan legges igjen hjemme, og hva som burde være med. Jeg fant vel ut at jeg på neste tur skal ha med meg leppomade, da jeg ble ufattelig tørr på leppene (utstyr til velvære er undervurdet). Men dette er noe som vil gå seg til etter hvert. Etter noen turer finner jeg ut hva jeg ikke bruker i det hele tatt (blir tatt ut av pakklista), og hva jeg føler behov for å ha med (blir lagt til i pakklista). Den Ulvang genseren var gull verdt på den siste turen, da jeg satt mye foran bål. Samt når vi var ute på kvelden var det -2 grader, og da var den genseren fantastisk god! Jeg ser selvfølgelig hva du mener, og er forøvrig enig. Og det kan nok godt være at hvis jeg er på turer da jeg har planer om å fyre bål, så vil Ulvang genseren bli med. Men på turer der jeg ikke skal fyre bål (fjellturer f.eks), så kan jeg nok legge igjen den og velge en fleecegenser. Nå skal det sies at jeg dypt inne i sjela er en liten "komfortjeger", jeg har derfor en tendens til å dra liggeunderlaget ut av teltet for å legge dette opp imot trær, steiner og lyng. Så er veldig skeptisk på å bytte ut det liggeunderlaget, da jeg bruker det til mer den KUN å sove på Samtidig skal det sies at jeg har en litt dårlig rygg, så jeg trenger litt tykkelse på underlaget, slik at jeg ikke får en kranglete rygg, så føler derfor at det liggeunderlaget er derfor den beste kombinasjonen for mitt bruksområde:) Men hvis du vet om lignende liggeunderlag, med samme tykkelse, men som har lavere vekt så er jeg veldig åpen for forslag!

Bilden kom visst inte med, prövar igen..

@a_aa det bästa sättet att finna ut goda lösningar är att ge sig ut med tarpen och testa. Ju fler gånger du sätter den upp och ju fler olika ställen du använder desto bättre blir du på det. De bästa idéerna kommer när man MÅSTE få upp tarpen i området man är, med utstyret man har och vad man kan finna i naturen. Det gäller att se varje problem som en möjlighet att lära sig något nytt! Med halvpyramiduppsätt kan man t.ex klara sig med en pinne och lägga stenar på hörnen, då behövs inte ens tältpinnar. Lycka till!

Jeg bruker som regel tarp når jeg er på tur. I fjellet bruker jeg gåstaver så da er jo "stavproblemet" løst, men om jeg ikke hadde brukt staver til å gå med ville jeg nok tatt med en eller to staver uansett til å sette opp tarp. Måter å feste bardunene på finner man som regel uten problemer, bruk steiner, busker, pinner osv. Det finnes jo "kiler" som klatrere bruker til å feste i bergsprekker, men det hadde jeg ikke giddet å bry meg med. Ellers får man jo slagdrill på batteri og spikerplugger

Det kan godt hende det er stort og litt tungt, men selv sikler jeg litt etter dette basert på 12xlw: Fiffig tresesong-løsning, og kan bruke matta med annen egnet sovepose om vinteren.

Jeg har startet papirarbeidet med å adoptere en Alaskan Husky fra Svalbard.. Den har vært på Basecamp der, og skal pensjoneres, men har mye krefter igjen selv om han ikke har lov å være med på å dra spann Etter ett par dager på å bli kjent, og en tur med han ble jeg forelsket og fant ut at om jeg fikk han ville jeg ha han Forventer å reise for å hente han første uken i august når alt av papirer er i orden Bilde av han i profilbildet mitt

Jeg tror vel egentlig at vi er helt enig @Vea Poenget mitt var vel egentlig ikke at man trenger hjelp, men at det kan kjennes slik ut. Det viktigste var at trådstarter ikke trenger å kjøpe sit-on-top for å føle seg trygg, men at han kan føle seg trygg i de fleste romslige kajakker. Selv padler jeg en Nelo Inuk. Den er ganske krunglete å komme seg ut av uten å velte, men hvis man først velter så er det problemet fort løst.

Denne tråden burde bli obligatorisk lesing for alle som sysler med tanken om å gå tur med full sekk. Mange gode innspill og totalt sett en skikkelig bra tilnærming til problemet. Jeg har sett for mange komme med svintunge sekker og planer om "den" turen, og så å snu etter første dagsmarsj på 3-4 timer. I noen tilfeller, etter å har lempet ut en god del av sekken - helst mat og liknende (frukt), men også klær, sovepose og underlag.

Liten tur i går i skogen på Sørumsand, Romerike. Knipset dette med mobilen.

Fikk meg ny turkompis for tre dager siden Ikke så billig kanskje, må nedbetales over minst 18 år, og det er en stund til han er klar til å være med på tur, men med denne siste har jeg tre turkompiser. Må antagelig investere i større telt snart.

*Henter popcorn*

Her kommer noen bilder. Igjen takk for fin tur og håper alle har det bra , gleder meg til neste tur.

I det minste vekker det kreative ideer hos meg, og ser for meg denne kombinasjonen som interessant: http://tinyurl.com/p4crsk2 http://tinyurl.com/kbndaho Brenneren er jo en MSR whisprelite klone, muligens uten rensenål. En litt mer solid pumpe, Kovea klone? dsk

av viktige ting har glemt , linesett+seler til hundespann ,kniv fiskestang ,isbor, kokeapparat ,teltstenger,teltplugger+ mye mer