Vinnerliste

Ville tilbake til Himalaya igjen og fikk med meg noen eventyrlystne venner på turen, iallefall i to uker før de måtte gjøre vendreise for å fullføre sine eksamener. Denne gangen var det Annapurna som sto for tur. Vi skulle gå opp til Annapurna Base Camp, dele oss der. Mens de gikk ned igjen hadde jeg ett håp om å kanskje gå opp mot Mardi Himal eller få meg en annen topp. Vi fløy til Kathmandu (Trondheim-Oslo-Dubai-Dhaka-Kathmandu) med Norwegian, Emirates og Biman. Emirates var flotte saker å fly med! Biman derrimot... det starta med tekniske problemer i Dhaka, gikk en time over skjema mens de prøvde å finne feilen. Endte med at flyvertinna ba en bønn over høytalerne og så var vi i lufta! I Kathmandu var det tordenvær som det ofte er, og sikta var skjeldent over 3000m (som det skal være om de skal lande der) men flyet gikk hardt men fint i bakken uten å skli av som Turkish Airline gjorde ei uke tidligere! Kathmandu var det samme gamle (gamle som i 2011), det komplette kaos av en by. Jeg synes Kathmandu er spennende, mye å se å oppleve her. Det jeg la merke til som hadde forandret seg på 4 år var wi-fi, nå var det wi-fi i alle hoteller og restauranter. Annet som hadde forandret seg noe var forsøplinga, den var ille sist, men kan iallefall si at den ikke er i ferd med å reduseres. På fly over Dubai Durbar Square i Kathmandu, desverre ødelagt i jordskjelvet ti dager etter disse bildene ble tatt. Tiggere i Kathmandu Vi kom oss relativt fort igjennom Kathmandu og videre med buss til Pokhara, Nepal's nest største by og inngangsporten til Annapurna. Spennende busstur, 160km på 8 timer! Pokhara var helt klart en helt annen by enn travle Kathmandu, men her var det nesten flere turister enn lokale, iallefall ved Lakeside. Tok litt byvandring og kom meg opp til noen utsiktspunkter vest for byen. World Peace Stupa lå på 1100m. Der var det byggevirksomhet ettersom det hadde gått ett stort ras ned nordsiden av toppen den lå på noe som hadde gjort hele stupaen ustabil. Gikk opp ett stykke til ett fint utsiktpunkt på rundt 1200m og satt der mens sola sto opp over byen. Besøkte også ei grotte som lå midt i byen. For å komme meg ned i den måtte jeg gå inn i ett kjøpesenter helt til det gikk ned steintrapper ned i undergrunnen. Måtte betalt 200 rupees (16kr) for å få adgang. Grotta var såpass ombygd at det var lite naturlig å se her. Sikkert spennende for de som aldri har vært i andre grotter før. Det som var å se var selve inngangen til hula, flott arkitektur! Det lå også ett tempel hundre meter inn i grotta. Helt innerst (så langt folk fikk gå iallefall) rant ei elv inn i grotta fra dagen og fortsatte ned i grottesystemet. Det var selvfølgelig forbudt å gå videre og utforske på egen hånd her, noe jeg hadde vanskeligheter med å respektere! Venta til det ikke var folk der og klatra over for å ta noen litt nærmere bilder... Da vi dro til Pokhara var det elendig sikt. Flott vær og varmt men vi så knapt Fishtail før søvidt ved solnedgang. På returen derrimot hadde kaldluft og tordenvær rydda lufta og utsikten til Himalaya var flott dagene lange da jeg var i Pokhara. Soloppgang over Pokhara Sarangkot (1600m) med Himalaya i bakgrunnen Lakeside, Pokhara Machapucharé aka Fishtail (6993m) Paraglidere ned fra Sarangkot Nepal kan være ett stort søppeleventyr til tider Inngang til grotte i Pokhara Lys fra dagen inn i grotta Tordenvær På bussturen mellom Kathmandu og Phedi ble vi kjent med to norske brødre som skulle trekke i noen dager. Vi joina lag og fikk ned priser på overnatting i Pokhara og transport med Jeep fra Pokhara og opp til Phedi der vi starta fra. Vi gikk fra Phedi relativt tidlig på dagen, det var iallefall få eller ingen trekkere som hadde gått før oss. Realiteten traff noen av oss, for stien startet stupbratt. Vi gikk opp på ryggen og fra 1600m gikk stien over i vei som vi fulgte igjennom bygda Dhampus forby en liten militærleir og en check point for å vise ACAP og Trekking Permit. Mens vi fikk signert våre beviser kom det to Israelere og gikk fint forby. Vi hilste å sa at her måtte vi vise permits. Da lo de høyt og fortsatte videre! Det tok ikke mange sekundene før vakta kom løpende og ropte dem inn i huset igjen. De hadde ikke permits og fikk klar ordre om å snu! Vi fortsatte fra Dhampus på sti oppover til vi igjen endte opp på en vei som vi fulgte opp til 2200m til en liten samling lodger på ryggen. Her delte stien seg, ned til Landruk for oss som skulle til ABC (Annapurna Base Camp) og videre oppover ryggen mot Mardi Himal, en nyere trekking rute som er i ferd med å øke i popularitet. Tok en pause her og tok fram kortstokk, geitost og whiskey. På noen minutter eksploderte skyene irundt oss å straks lyna det i alle kanter mens det hagla ned. Vi fortsatte og spille kort i håp om at det bedret seg etter hvert, vi hadde jo fortsatt flere timer lys. Det endte med at vi måtte sove der! Iallefall våkna vi dagen etterpå til et mye flotter panorama enn nede i Landruk! Vi gikk til Landruk, mens de to norske brødrene vi traff gikk opp mot Mardi Himal. På veien til Landruk ble vi stoppet av tre barn som blokkerte veien med pinner. For å passere måtte vi gi dem sjokolade. Vi gav dem ingenting og skulle til å gå over pinnene. Da "angrep" hun eldste jenta oss og prøvde å åpne alt som var av glidlåslommer og sekkeåpninger hun klarte å få tak i før vi fikk dytta hun unna. Hun klarte å få tak i vannflaska som hun mista så den falt 10m ned på terrasseåkeren på siden av veien. Heldigvis var dette de eneste virkelig ufordragelige barna vi møtte på, men det er synd å se at turismen fører til slik oppførsel. Tok lunsj i Landruk og sendte en snap til Norge da det var wi-fi her. Wi-fi var det i nesten alle bygdene oppover, dog det kostet penger å bruke det etter Landruk. Det eksisterte ikke sist jeg var i Nepal i 2011... Vi gikk videre ned til New Bridge på 1300m. Like før hengebrua fant vi en flott idyllisk foss som en av oss måtte bare ta en dusj i med skoene på! Ett kvarter seinere, måtte skoa av. En blodigle hadde funnet veien neddi skoa og blodet skulle renne lenge! Dagen endte i Chuli på 1780m. Dag tre gikk videre opp til 2200m og gjennom Chomrong (den siste permanent bosatte bygda) ned og til ei hengebru på 1900m. Så gikk det opp til 2550m før det gikk ned igjen til Bamboo på 2300m. Bamboo var ikke en spesielt trivelig plass å være, det var ett høl i jungelen egentlig. Men jeg og en til våkna med ei forkjølelse i Chuli, rett og slett ikke vant til å gå opp og ned med slike temperaturer! Vi tok derfor kveld i Bamboo selv om vi vurderte å gå videre til Dobhan. Flott sti igjennom bygdene Tibetansk-ættede barn i Dhampus Barn som blokkerte stien og forlanga sjokolade Dag fire gikk opp igjennom Dobhan, Himalayaog til Deurali(3200m). Mellom Hinku Cave of Deurali passerte vi det første store snøraset som hadde gått kanskje en uke tidligere. Klokka var ikke mer enn 14-15.00 da vi kom til Deurali, så vi vurderte om vi skulle fortsette til MBC (Machapucharé Base Camp). Vi endte opp med å velge det tryggeste alternativet. Det var stor snøskredfare og det er utover dagen at det raser oftest. Mens gjengen slappa av og venta på middag tok jeg en liten timers tur irundt lodgene. Da jeg skulle ta ett panorama kanskje 100 høydemeter over Deurali lukta jeg noe råttent. Snudde meg å så ned på en død snøleopard som lå en halvmeter fra meg. Var vanskelig å finne noe dødsårsak, men var spennende å faktisk få se noe så skjeldent som ett sånt dyr, selv om den var nylig avdød. Våkna tidlig og gikk fra Deurali. Den største stien går vest for elva, men denne var stengt på grunn av snøras i den første renna ned fra Hiunchuli. En midlertidig sti kryssa elva og gikk øst for elva over ett annet stort snøras som hadde gått ned ei renne fra Machapucharé. Stien kryssa elva tilbake til hovedstien og vi fortsatte over flere store men gamle snøras. Rett før den første lodgen på MBC kryssa vi et ganske stort ras som hadde gått bare noen timer før oss. Vi bestemte oss for å bli i MBC å fortsette opp til ABC dagen etter. Vi tok en tur opp i fjellsidene mot 3900m før tåka kom inn. En time senere var tordenværet ett faktum og det regna tungt ei stund. Det gikk over i snø men gav seg utpå kvelden. Jeg våkna kl 03.00 for å gå ut å prøve noen nattbilder av stjerneklar himmel, men da jeg kom meg ut var det skyer og kuling. La meg igjen å sto opp kl 06.00 for å fortsette opp til ABC. Da hadde det begynt å snø. Jeg hadde også fått høy feber av forkjølelsa jeg pådro meg langt neddi der så det ble til at jeg ble i MBC hele dagen mens de andre gikk opp på ABC. Snøen lava ned mye av dagen og vi fikk rundt 30cm nysnø. På kvelden letta det derrimot. Jeg hadde blitt bedre i løpet av dagen og sto opp kl 05.00 for å gå opp til ABC. Da var det -15c på MBC og krystallklart ute! Som førstemann gikk jeg i nysnøen oppover. Begynner jo å kjenne det på kondisen her oppe, så ting gikk ikke så fort som jeg er vant til. Fulgte stien 1/3 del før jeg bestemte meg på å prøve å klatre opp på moreneryggen for ett mer episk panoramabilde mens jeg gikk. Tungt var det, med 20-30cm nysnø oppå 1m med råtten snø over grov ur. Falt igjennom hundre ganger og brukte sikkert 15min på 20 høydemeter, bare på å gå fra stien og opp på ryggen! Brukte mye lengre tid på å følge ryggen også, var umulig å se igjennom nysnøen hvor det var stein eller sjakt, men akkurat sånt terreng har jeg gått så mye på at det går helt fint! Men utsikten var fenomenal og jeg fulgte ryggen nesten helt opp til ABC før jeg gikk ned på stien igjen. Sola kom opp og temperaturen føk til værs på få minutter. Ble på ABC i nesten 8 timer i tidenes påskevær. Ble både lunsj og en dyr cola på boks (300 rupees = 24kr, dobbelt så mye som ett rom i en lodge koster). Returen gikk betraktelig raskere enn oppoverturen. Brukte fire timer ned til Bamboo fra ABC, og passerte mange av de som gikk fra ABC to go tre timer før meg! Det ble altså 21km, 610 høydemeter opp og 2150 høydemeter ned den dagen. Sov i Bamboo igjen og gikk videre til Chomrong og til Tadapani neste dag. Det ble veldig mye opp og ned igjen, og litt for lang avstand på den dagen (16km) store deler på steintrapper som mine knær ikke liker så godt i lengda. Så etter den dagen hadde jeg vondt i knærene. Kom til Tadapani veldig seint også, tenkte å stopper i lodgene før det, men de var fulle. Fullt var det også i Tadapani, men klarte til slutt og finne meg ett lite rom i en kjeller med en Vannbøffel i naborommet som lagde rare lyder langt utpå natta! Større snøskred som gikk 3 timer før vi passerte Snøfoss ned fra Machapucharé Machapucharé Base Camp Annapurna Base Camp (4130m) Panorama fra ABC Viewpoint, fra venstre: Hiunchuli (6441m), Moditse (7126m), Fang (7647m), Annapurna I (8091m), Singu Chuli (6501m), Tent Peak (5660m), Annapurna III (7555m), Gandharwa Chuli (6248m) og Machapucharé (6993m). Fra Tadapani forlata jeg stien og den store turiststrømmen som fortsatte mot Poon Hill eller Ghandrup. Jeg gikk opp til ett lite og kaldt sted på nordsiden av Mulde Peak (3647m) og sov i Dobate. Her ble jeg i tre dager da været var ganske dårlig den første dagen. Var oppe på Mulde Peak begge morgener for å se og få tatt noen bilder fra utsikten. Hvorfor i alle dager går ikke flere folk opp hit når den knuser Poon Hill i alt! Kan vel ikke si for mye, droppa å gå ned til Poon hill, men Mulde Peak er 500m høyere, gir en langt bedre panoramautsikt enn Poon Hill. Og fortsatt er ikke Mulde Peak særlig vanskeligere, bare litt tyngre pga høyden. Etterpå gikk jeg ned til Ghandruk, men sov første natta på ett gjestehus som het Little Paradise Lodge oppe på en topp. Flott utsikt herfra, men det som var det beste var selve gjestehuset! Dette var virkelig ett paradis! Sov også en natt i Ghandrup for å få sett litt av den byen. Nå var jeg tom for penger så turen gikk tilbake til Pokhara og tilslutt Kathmandu. På flyturen tilbake til Norge ble det en liten snartur innom Dubai for å se på skyskraperne, imponerende det også! Turistbygda Ghorepani (2800m) omringet av fargerike Rhododendro-skoger Soloppgang over Dhaulagiri (8167m) Fishtail på natta Annapurna South (7219m) og Hiunchuli (6441m) Uvær over Fishtail Bygda Ghandrup Little Paradise Lodge Det var det, beklager om noen av bildene er litt over kanten photoshoppa. Er bare litt gøy å holde på!

Fikk testa den obs-sekken på tarptur i natt. Sekken funka veldig bra igrunn og var god å bære. Er første magebeltet som har vært langt nok til at jeg ikke trengte å ha det på det ytterste så det var trivelig. Var også nødfløyte i spenna i brystreima. Jeg hadde rett under 7 kg i sekken og gikk vel rett over mila på to dager. Både utenfor stien og mye oppover. Jeg er heller ikke særlig vant til å gå med sekk, men merka lite til den. Lærte tre ting på turen da. Jeg suger på å beregne nattetemperatur og kommer vel til å fryse ihjel i skogen snart og jeg må innse at kroppen min har litt issus og at jeg ikke er en sylfide så tror det første jeg skal få meg er et bedre liggeunderlag. Også er det å dra på tur alene ganske kjedelig når kvelden kommer Alt i alt var det en topp tur da og så både rådyr, orm (som jeg skremte livet av) og storfugl av noe slag. Retningssansen min er visst også ganske bra

Padletur på Setten i Aurskog-Høland-kommune i går.

Jobb i Nordsjøen...

Grunnet jobb måtte jeg ta min 17.Mai feiring på forskudd. Håper alle dere her inne på fjellforum får en kjempeflott 17.mai og riktig god sommer Bildet er tatt i Vesterålen. Nermere bestemt Snøtinden 980moh. Møysalen i bakgrunnen som er Lofoten, Vesterålen og Hinnøyas høyeste fjell.

Da er Arc'teryx theta SV bib bestilt

Jeg var på telttur på Oggevann i Birkenes fra fredag til lørdag.

Gikk bra det. Spesielt ho minste sleit litt når vi gikk utafor stien i høy lyng da. Satte seg fast et par ganger

Bidrag til fotokonkurransen: Her i Sirdal forbereder vi oss til 17 mai med å sette ut Norgesflagg på fjelltoppene. Dette bildet ble tatt torsdag 14.mai 2015, når sola sakte, men sikkert forsvant bak fjellene. 17. mai er en perfekt dag til å ta fatt ski eller fjellsko. Her i Sirdal er det enda mye snø på fjellet, derfor er ski mest aktuelt Gratulerer med dagen

Tilbake etter to fuktige netter ved skjærsjøen i namdalseid. Mye regn, mye vind, noe hagl og kun småfisk - men like blid:-)

Ja det er klart! Har allerede tatt årets jomfrublås på påsketuren. Kanskje jeg skal stille med eget bruk til sommern?

Fremdeles mer enn nok snø på Haukelifjell. Ble tur til Stavsnuten i går og vi stod ned både nord og sørsiden så det ble tett på 1000 høydemeter totalt. Hardt i nordsida og slush i sørsida.

Var en tur i skauen rett utenfor døra på onsdag og en litt lengre tur på torsdag, samme skaugen, men ble rundt 8km bort til Skjenåsnatten 656moh (eller Skjennåsnatten eller Skjennåsknatten, alt etter hvilket kart du ser på). En kjempefin tur i variert skogslandskap. I det jeg skulle gå ned fra toppen, så kommer jeg til et stiskille som jeg ikke husket fra turen opp. Holdt til høyre og begynner å ane at jeg er på vei rett ned i dalen etter 2 min og er helt sikker på at det ble feil etter 10 min. Tenker at det er greit nok, ringer en kompis og avtaler at han skal komme å plukke meg opp. Var ikke så veldig klar for å gå 6-7km langs veien for å komme meg hjem. Kom på at på turen opp, så kom jeg til en topp jeg hadde god tro på at var Skjenåsnatten, men neida, det var bare en skikkelig luretopp. Kjempefin utsikt fra toppen, morsomt å kunne se snøkledde fjel i det fjene (i tillegg til Store Ble, hvor det fortsatt er masse snø, men ikke så langt borte da). Synes jeg sliter litt med å få tatt bilder som virkelig viser utsikten skikkelig. Får lyst på noe annet enn mobilkamera.

Jeg og et par venner var en kjapp tur ut i dag for gå av oss latskapen fra en nylig Sapaniatur. Turen gikk fra Totland til Livvarden i Bergen, og været strålte. Alt i alt en god dag! (De som legger merke til at det norske flagg med på turen så er dette pga Kjell Iver sitt initiativ til fotokonkurranse)

Noen trimturer er mer fotogene enn andre, og på denne fjelltoppen er det skikkelig klatring for å få skrevet seg inn i boka - i hvertfall om høyden er for lav

Høsten 2014 leste jeg en artikkel i en eller annen nettavis. Der sto det, ”hundekjøring blir nå universitetsfag”. Jeg bestemte meg med en gang for å søke. Kjøre hundeslede og samtidig få studiepoeng, kunne det være sant? Nå var det altså gjort, jeg hadde søkt hundekjøring som enkeltemne ved UiT Norges arktiske universitet. Det ansvarlige fakultetet for studiet er Finnmarksfakultetet, og studiestedet er Alta. Og jeg som knapt har vært nord for polarsirkelen før. Faget hundekjøring er en del av en treårig bachelorgrad i arktisk friluftsliv, men tilbys også som enkeltemne. Faget skulle avvikles gjennom 3 separate samlinger mellom februar og april. Hundekjøring har vært en del av undervisningen i friluftsliv i mange år ved UiT Finnmarksfakultetet (tidligere Høgskolen i Finnmark), men har først nå blitt et eget fag med tilhørende pensum og eksamen. Så der satt jeg da på et fly på vei til Oslo. Ja, du hørte rett, til Oslo. Flyruten fra Værnes til Alta går nemlig via Oslo. Og det tar like lang tid og koster like mye som en flytur til syden. Flyturen til Alta var forresten den verste jeg noen gang har vært på. Like før landing begynte flyet å riste skikkelig og jeg hadde flashback til noe berg og dalbane greier fra tusenfryd. Vi måtte avbryte landingen og dødsangsten lot seg kjenne på. Dette hundekjøringsfaget bør være verdt det tenkte jeg da vi landet trygt. Første dag møtte vi i klasserom som alle andre skoleklasser gjør, forskjellen var at på slutten av dagen så satt vi rundt et bål hjemme hos Harald Tunheim. Harald Tunheim er en kjent norsk hundekjører som har vært med i gamet i snart 30 år. Han har fullført Finnmarksløpet 19 ganger, og Iditarod 3. Harald holder til ved Øytun folkehøgskole og har ansvaret for alt med hundekjøring der. Han har over 70 alaska huskyer i hundegården sin, hvis man regner stort og smått. Vi hadde all praktisk undervisning med Harald og hans huskyer. Den tredje dagen gikk vi tur i skogen med magebelte og snøre med hver vår hund. Dette var for å bli bedre kjent med en trekkhund og hva som bor i en slik skapning. For de som ikke hadde gjort noe slikt fra før var dette en spennende opplevelse. Den fjerde dagen skulle det skje, noe jeg aldri har gjort før, kjøre slede. Vi hadde tidens korteste intro til hvordan å stå på slede før vi startet med å sele på hunder. Seks i hvert spann. Vi startet med en som satt i sleden og en som sto på. Vi kjørte et lite stykke før den som satt i sleden skulle av å etablere en leir. Så skulle vi kjøre alene med tom slede og seks ivrige hunder i 45 minutter langs en hard løype som går sikk sakk mellom trær i skogen, langs veien og ned på elva. I følge Harald er man ikke hundekjører før man har falt av sleden x antall ganger. Jeg falt av 3 ganger på 3 kvarter. Jeg mistet ikke sleden en eneste gang. Det er eneste regelen i hundekjøring. Ikke mist sleden. Du skal se døden i hvitøyet før du slipper den. Siste dagen pleide vi såre kropper i klasserommet å diskuterte viktige emner som hund og naturopplevelser og dyrevelferd. Andre samling, flyturen gikk bra. Denne uka skulle gå med til forberedelser til Finnmarksløpet hvor vi var så heldige at vi skulle ha vår praksis. Normalt sett skal studenter fra studiet delta som frivillige på sjekkpunktet Levajok som ligger midt i mellom Karasjok og Tana bru. Men fire av oss fikk muligheten til og være TD-assistenter under 1000km løpet. TD er kort for teknisk delegert og kan enklest forklares som en som skal sørge for at alt går korrekt for seg etter gjeldene lover og regler. På Finnmarksløpet 1000 var det 2 hoved TD’er fra Norges hundekjørerforbund, 1 aspirant og 4 assistenter. Det beste med og være TD-assistent var at vi fikk følge hele løpet fra Alta til Kirkenes og tilbake til Alta igjen. Som TD må man alltid være synlig og selv om man ikke gjør noe aktivt må man være på sjekkpunktet til alle tider. Vi gikk på skift i alt fra 18 til 22 timer i døgnet. Den første jobben vår som TD-assistenter var å sjekke alle sledene til 500km deltagerne og juniorene før start. Det står beskrevet en minimumsutrustning som må være med i sleden før start i regelverket for Finnmarksløpet. Så sjekket vi sledene til alle i 1000 klassen før restarten på Alta elva. Deretter sjekket vi bagger som handlere satte ut til kjørerne på hvert sjekkpunkt. Her er det også føringer for hva man har lov å pakke i disse handlerbaggene. Mat til hundene og diverse annet utstyr blir kjørt ut før start av arrangøren i egne poser. Under løpet jobber det utrolig mange flinke veterinærer med å sjekke hundene på hvert eneste sjekkpunkt. Blir en hund funnet uskikket til å dra videre blir den tatt ut av spannet umiddelbart. Gjennom det og ha muligheten til å komme tett inn på hundekjørerne gjorde at jeg kunne studere de nøye. Hvordan de gjennomførte sjekkpunktrutinene sine og hvordan de pleiet hundene sine ved å gi dem massasje og stretching. En utrolig morsom sekvens var da de skulle sokke på hundene sine, altså ta på de potesokker. Her ser man hvem som øver på dette og hvem som ikke har det i fingrene. Det kunne skille så mye som en halv time på de beste og de dårligste. Å stå ute i ro over lange perioder er ikke noe kroppen min er vandt til og det kjentes ut som om jeg hadde fått juling hele tiden. I tillegg greide jeg å dra på meg lungebetennelse i Kirkenes. Men hva gjør vel det når man får følge vinterens vakreste eventyr på nært hold. Etter en helt fantastisk uke rundt i Finnmark fylke sto vi fire slitne, men glade assistenter i målområdet å tok i mot verdens beste hundekjører fra Sparbu, Sigrid Ekran! Tredje samling. Bestilte flybillett direkte mellom Værnes og Tromsø nå, så videre til Alta på under fire timer. Begynner å bli drevet nå. Bare synd dette er siste samling. Påska er nettopp ferdig og jeg er klar for en siste innsats om man kan kalle det det. Vi skal nemlig på tur i tre hele dager med hvert vårt hundespann. Det er dette jeg har gledet meg til, det var dette jeg hadde sett for meg når jeg søkte hundekjøring i fjor høst. Sledetur på vidda. Turen skulle vi starte på samme plass som sist vi var ute med slede. Bare med mindre fall denne gang. Morgenen onsdag 8. april startet vi å pakke sledene. Temperaturen lå på rundt 0 grader. Ikke helt det man forventer seg i Finnmark i starten av april. Da sledene var pakket ferdig startet vi å sele opp hundene. Så begynte det og snø, ikke slik en fin snø som daler ned i midten av februar, men en slik snø som smelter i det øyeblikket den møter stoffet på jakken. Jeg setter snøbrillene på plass og tar opp hetten. Løfter fort opp snøankeret og drar i tauet der sikkerhetsknuten sitter. Så drar vi av gårde. Full fart gjennom skogen med fullastet slede. Bråstopp. Vi skulle opp bratte bakker, med fullastede sleder. Snøen var våt. Vi måtte springe bak sleden og dytte den opp bakkene. Den helvetes skutermatta, hvorfor må jeg tråkke på den hele tiden? Prøver med en arm på sleden og løfte opp skutermatta, mens to føtter går om hverandre i våt sukkersnø. Snøbrillene var dekket med snø, jeg prøver å tørke det bort, men finner fort ut at det er dogg på innsiden. Sikten min er lik 0. Så kjenner jeg at lua ikke lengere er der den skal være, nemlig på hodet. Lua lå nå et sted inne i hetta, mens snøbrillene har glidd ned til haka. Så stopper vi opp et lite sekund etter at vi har kommet oss opp alle bakkene, jeg forter meg å sette alt på plass. Lua på hodet og brillene foran øynene. Det sludder sidelengs og vinden har økt til liten kuling. Så det er dette som er hundekjøring tenker jeg. Vi kommer frem til tiltenkt overnattingssted å setter i gang med teltoppsett. Så fort teltet er oppe og brødskive inntatt setter vi av gåre igjen. Vi skal fortsette å kjøre hund resten av dagen. Været har bedret seg og det er en fryd å stå bak sleden. Så kommer vi tilbake til leiren, jeg er sliten etter en lang dag med mye jobbing bak sleden og mange nye inntrykk. Jeg sovner fort i soveposen den kvelden. Dag to av turen. Strålende sol ute fra skyfri himmel, kan det bli bedre? I dag er det kombinasjon mellom hundekjøring med slede og snørekjøring med hund. Siden jeg har snørekjørt mange ganger før tar jeg en litt lengere matpause og koser meg i solen. På dagens to timers tur med tom slede og 5 hunder fant jeg ut at det var lenge siden jeg hadde hatt nærkontakt med snøen. Så på det islagte vannet rett før leiren traff jeg en liten snøklump som vippet sleden rolig opp og med mine fantastiske balanseevner gikk både kjører og slede i bakken. Nå er jeg ordentlig hundekjører nå! Den siste dagen pakket vi sammen leiren og gjorde alt klart til ferden tilbake, men vi skulle ta en tur innover vidda først. Været var like fint som dagen før og livet smilte til oss. Nå ville Harald gi oss litt utfordringer. Vi kjørte langs skråe lier, sikk sakk mellom trær i bjørkeskogen og ned bratte fall på tre – fire meter. Det var moro! På vei tilbake med fullastete sleder skulle vi ned de samme bratte bakkene vi kom opp. Heldigvis hadde noen dager med sledekjøring gitt oss nok erfaring til å kjøre ned den bratte lia med våt sukkersnø og noen vanskelige svinger. Først på flyet tilbake til Værnes gikk det opp for meg at dette nå var over. Fire uker med hund, hundekjøring og Finnmarksløpet var nå over. Hva sitter jeg igjen med etter disse ukene? Jeg har lært utrolig mye om sledehunder, hvor mye jobb det er og hva det koster, både av blod, svette og kroner. Så kommer jeg til å skaffe meg et spann med huskyer og slede? Neppe. Men jeg vet at jeg vil gjøre det igjen. For nå så holder det med en polarhund i stua, ikke sant Arya?

Kommer jo an på hva en mener med å bo på fjellet. Er jo mange som sier de er på fjellet når de er på Geilo, og da blir mulighetene mange. Tenker du på en liten hytte på Hardangervidda blir det fort litt vanskeligere. Med tanke på jobb er det også helt avhengig av hva en har jobbet med tidligere, har utdanning til eller generelt har kunnskap/evner som. Noen generelle jobber på fjellet er innen turisme som guider, vertskap eller tjenestetilbyder. Strøjobber for SNO/fjellstyre/Fjelltjenesten (avhengig av hvor i landet) er mulig. Det kan være vedlikehold av bygninger, kjøring av ved, tømming av utedo, osv. Turistanlegg i nærheten av fjellområder har ofte deltidsjobber/sesongjobber. Det er også mange typer jobb med muligheter for hjemmekontor. Mulighetene er mange, det gjelder bare å se de.

Nå har jo "tro" null verdi i en klima- og miljødebatt. Strengt tatt burde kun fakta og statistiske analyser få medieplass. Og 1995-2015 er ganske kort tidsperspektiv mtp måling av temperaturutvikling. - Litt som at en skuespiller får argumentere i mediene for at vaksiner er farlig. WHY??

Hipp, hurra for 17. Mai! Her er Norske Lundehundene Max og Mille på Elgshøgda. Vi tok 17. Mai turen vår i finværet i går vi, pga værvarslet, så i morgen i regnet blir det bare en liten skogstur med hundene. Elgshøgda ligger 537moh og grenser til 3 kommuner Orkdal, Melhus og Skaun. Og for å sette et ekstra 17. Mai preg på bilde hadde vi med oss bunad og genser i sekken. Vi ønsker alle en riktig fin 17. Mai!

Det tror inte jag heller, världen är ganska tålig (kolla gärna in Perm-Trias utdöendet för en period då det mesta gick katastrofalt dåligt utan att världen gick under, och nej, jag menar det inte som jämförelse med dagens situation). Däremot riskerar vi väldigt stora ekonomiska och humanitära kostnader som det förmodligen vore betydligt billigare och skonsammare att försöka förebygga.

@finnjpedersen: Aha, så du mente altså dørene i innerteltet. Om jeg beholder teltet skal jeg forsøke det. - LM

Det faktum at landskapet som skulle komme til å bli Norge har vært befolket med mennesker siden siste istid , viser at det er mulig å overleve i norsk natur , av det naturen kan gi. Det som er forskjellig fra den tiden det bodde mennesker i Vistehola her på nordvestlandet , er at vi har fått mye mer teknologi og mindre kunnskap om hvordan vi kan klare å leve av naturen rundt oss. Foreks. er det , ifølge viltforskere , mer hjortevilt i norske skoger nå enn det noen gang har vært i norsk natur i historisk tid. Og så har vi fått lover og regler som setter stengsler for hva vi kan tillate oss for å brødfø oss av naturen. Men at det er mulig ? Selvfølgelig...

Hvordan gikk det med hundene i kløv ?

Rett over grafen du siterer fra står dette: "Like fullt viser den langsiktige trenden en temperaturstigning på litt over 0,3 grader på disse 20 årene." Men nei, VG er ikke en god kilde for informasjon, fremdeles.

Challenge accepted ! På LVT 15 bærer du min Mariposa også bærer jeg din STS UltraSil Spøk til side - det er klart at komfort er subjektivt så det går ikke an å kalkulere det på noe særlig produktivt vis. Innholdet i sekken vil jo også avgjøre. Bærer man 2 kg vil sikkert begge være helt fantastiske og når man laster i 6 kg vil kanksje den "dyre" skille seg positivt ut over en dagsetappe.

En ting jeg mener er viktig på et sommertelt, er muligheten for god utluftning. Kun telt med to innganger klarer dette i tilstrekkelig grad føler jeg.

Jeg har en Hilleberg Akto og en Helsport Ringstind 2. Ringstind ble anskaffet på grunn av at Akto kun har plass til en person + bagasje. http://www.bekkelund.net/2008/07/07/helsport-ringstind-2/ Men nå skal jeg ikke gjøre som vi pleier her på forumet og kun anbefale det jeg har selv. Jeg skal heller liste opp det jeg mener er viktig med et telt. Sommerstid har du vanligvis nok plass til to i et tomannstelt, men vinterstid vil jeg anbefale min. et tremannstelt til to personer. Stormmatter er nyttig om vinteren, men om sommeren er det like viktig at ytterduken tetter godt mot bakken. Jeg lå en gang i et Fjällräven Scout III tunneltelt hvor ytterteltet gikk i en liten bue oppover mellom hver plugg. Det blåste opp om natten og jeg skal si at jeg merket det inne i teltet. Det ble iskaldt. Ikke dumt med stormmatter også om sommeren. Vekt er viktig, spesielt på lengre turer. En kilo er ikke mye, men en kilo for mye er noe helt annet. Jeg pleier å si at teltet ikke bør veie mer enn ca. en kilo pr. person. Jeg liker også at teltet er laget slik at innertelt og yttertelt kan kobles sammen slik at du kan sette opp hele teltet i en operasjon. Hvis det regner, noe det ofte gjør her, så er det greit at du slipper å slå opp innerteltet først og oppleve at det blir vått før du får opp ytterteltet. På noen telt er stengene festet til innerteltet og så trekker du ytterduken over. Denne løsningen passer ikke meg. Da er det bedre at du setter opp ytterteltet først og henger opp innerteltet inne i ytterteltet. På slike telt kan du ofte feste innerteltet til ytterteltet på forhånd og slå opp / ta ned hele teltet i en operasjon. (Bergans Compact Winter 2 ser ut til å være et bra telt, men det veier Ca. en kilo for mye.) Personlig liker jeg telt med tunnelform og gjerne med plass til litt bagasje i motsatt ende av åpningen. Telt som f.eks. Hilleberg Kaitum er gode og praktiske telt, men de krever en velfylt lommebok. http://www.idetfri.no/2011/09/12/hilleberg-kaitum-3-gt/ Helsport Reinsfjell virker interessant. Jeg har et gammelt iglo telt som ligner litt på dette, men jeg synes det har for liten plass i forteltet. Dovrefjell er mer en form jeg personlig ville sjekket ut litt nærmere hvis jeg skulle ha mer telt. Det ligger mange tester på nettet og her er en fra 2009. Kanskje den er litt gammel? Her er det f.eks. Hilleberg Nammatj 3 GT og Helsport Svalbard High 3 Camp som får seks på terningen. http://www.klikk.no/helse/trening/tester/article465790.ece Tester av telt kan være så mangt, men de kan kanskje gi deg noen tips om hvilke krav du bør stille til et telt og så kan du legge til det du selv mener er viktig, og da burde du komme ganske langt.

Denne veier 340g (36 liter). Tror den er mer enn 3,4 ganger mer komfortabel og praktisk å bære enn en 100 grams sekk. En modifisert 100 grammer veier riktignok kun 101 gram (i følge @LightDan sin liste)

Takk! Ja du burde vente noen uker til med dette, men det kan hende du finner noen tørre plasser.

Dette ble en av de fineste turene på en stund, selv om dette ikke er en av de letteste turene jeg har tatt. Med 800 høydemeter stigning og 15km trasking, hvor flere partier var med myrete underlag og det fremdeles lå noe snø, så hjalp det godt på at været viste seg fra sin beste side. Jeg anbefaler de som ikke vil gå så langt å ta turen opp/ned fra Frafjord camping istedenfor å gå hele veien rundt og ned til Molaug og så tilbake til Frafjord. Gjør du som meg og går hele rundturen tar det ca. 8 timer med stopp underveis - husk å ha iskald cola klar i bilen og sett deg på brygga ved campingen og nyt livet! God tur! Link til turen på Ut.no Frafjord Opp til høyre her går det bratt oppover 800 høydemeter til toppen Indra Ørestøbekkens utløp Vestover mot Urdnes Noen uker til ja før det er modent her Ikke noe byggestans til tross for helligdag her Ned mot Frafjord og campingen Dybingvannet - perfekt å ta lunsj ved Frafjordhatten oppe til høyre Valevatnet Snart på toppen nå Mot Hålandsstølen nede til venstre Fornastøls - og Stølsvatnet ved Hålandsstølen På vei ned Norddalen til Molaug Gjennom Frafjord tilbake til start

Lars Monsen, Nordkalotten 365, Lemmenjoki Nasjonalpark i Finland. med Rajd https://youtu.be/_fyDm1lWVFo?t=160 Se også flg hos NRK http://www.nrk.no/p3/community/nordkalotten365/forum2/viewtopic.php?t=615&sid=86e2fe3dab1f8b12243b9bdd52685cd2 der han i 2007 svarte på et spørsmål om Rajd att:

Storelva er det bru over, så den er grei. Om Kjukkelelva lar seg krysse i midten av juli, tør jeg ikke si for sikkert. Men det kan være muligheter et stykke ovenfor Jengelvatnet. Det er stort sett i august jeg bruker å være i Børgefjell, da elvene er "snillere". Med unntak Kjukkelelva ser ruta du skisserer grei ut. Kanskje andre har erfaring med å krysse Kjukkelelva såpass tidlig? Uansett - du kommer deg rundt elvene, selv om du kanskje må sette av en dag eller to ekstra.

@Timmey78 : Vet ikke sikkert, men jeg tror nok at det begynner å ta slutt på lagre av repsett til den originale Svea 123. På den annen side mener jeg at det er mye fra 123R som kan brukes også på 123. Vil tro at det som jeg har oppfattet er mest vanlige å skifte - tanklokkpakning, sikkerhetsventil, dyse, veke - går på begge. Vil tro at spindelen ikke passer på begge, pga 123Rs tannhjul/skovler for å drive nåla. Vet ikke om om blypakning/pakkboks-deler passer begge steder - dette skal uansett holde leeeenge, men kan også vise seg å bli showstopperen om den må skiftes og ikke er å oppdrive. Hvis du trenger deler, har jeg fått med meg at følgende foretak kan være nyttige å kontakte (utover søk på eBay): Uniflame Supply AS, som visstnok er en dønn seriøs Optimus forhandler i Norge The Base Camp (UK), som har tilgang til noen av de største reservedelslagrene for primuser og lamper The Fettle Box (UK), som også har diverse reservedeler, og i tillegg selger pakninger av "Viton" som de mener er tilnærmet evigvarende For råd og tips utover det du finner på dette flotte forumet, go freakin' nerd and visit spiritburner/Classic Camp Stoves

Hehe ja, men sannheten er at det er ting jeg vanligvis har i lommene Regnbukse har jeg droppet fordi det er noe jeg sjeldent pakker på 1-2 overnattinger uansett iom at buksen jeg går i tørker så fort. Er den våt når jeg skal legge meg eller lage middag tar jeg den av og legger meg i soveposen. Er ikke alltid den er tørr til dagen etter da, men det blir den ila de første hundre meterne jeg beveger meg. Er det derimot spådd mye regn jevnt over, pakker jeg vel med regnbukse og regntrekk til posen også (+350g). Jakken listet er regntett nok (20m). Når det kommer til førstehjelp så har jeg både liggeunderlag og sovepose for å holde en evt person varm. Kan evt pakke med en enkeltmannspakke og litt ducttape for å stoppe blødninger+spjelking (+60g). Har aldri gått med så lett sekk før, men blir spennende å prøve

Regner med at du skal begynne å røyke pipe på sommerens turer!?

Rød dag igår med fri fra barnehage, skole, jobb og andre pliktmessig oppmøter - fin dag for å ta en dagstur til kjente trakter langs kysten. Tok med sønnen min på sykkeltur til Vesterøyas sydligste punkt, Folehavna. Her er det et massevis av gamle bunkere, kanonfundamenter, enmannshull, bombekastestillinger og masse andre rester av tyskinstallert morro som går fra å være noe særdeles alvorlig for 75 år siden til å være en uskyldig lekeplass for en liten gutt den dag i dag Innførte litt krigshistorie på hans nivå om onde krigere fra et land langt, langt avgårde og kosa oss halve dagen her ute ytterst i havgapet med mat og godbiter - topp stemning

På fredag påstod Cato at storrøya svømte rundt og ventet på oss inne på fjellet. Garantert fangst var det jeg hørte. Jeg var klar for å gi isfisket et seriøst forsøk, og vi ble enige om en 3 dagers tur til Vuomajavri for å lure storfisken. Med full snøsmelting og råtten snø nede i dalen slo vi fra oss tanken på å gå fra Dividalen. I stedet ble vi enige om å scootertransport fra Altavatn til Godlivassodden, og ski videre til Vuommahytta. Da kunne vi få en kort skitur på 12 kilometer inn til Vuomajavri og få mer tid til fiske. Litt ut på dagen på søndag stuet vi sekkene inn i scooterhengeren og var klar for transportetappen fra demningen ved Altevatn til Godlivassodden. Utsikt fra Scootersleden «Bussen» på Altevatnet. Ren transport, og ikke så mye mer. Kjentfolk på fjellet Så snart scooterduren hadde forsvunnet ved Godlivassodden fikk vi sekkene på ryggen og var klar for 12 kilometer på ski over fjellet til Vuomahytta. Oppe i høyden blåste det friskt, og med vinden i ryggen gikk det raskt unna. Et par timer senere var vi fremme ved Vuomahytta. På nyhytta lå en familie med tre unger, så vi bestemte oss for å ta inn på gamlehytta. Der ble vi møtt av Roy som stod og fileterte en halvkilosrøye utenfor hytta. Dette lovet godt. I døra fikk jeg se et kjent fjes. Det viste seg å være Hedin, som var patruljefører i troppen da jeg jobbet på Rena. Han var på tur sammen med Anders og Sindre. Vi satte oss ned for en hyggelig prat i hyttevarmen, og da Cato dro frem to kalde pils fra sekken var jeg ikke vanskelig å be. Klar for tur fra Godlivassodden. Nye Vuomahytta Vuomajavri Litt senere på kvelden rakk vi en liten halvtime på isen, før vi tok kveld. Høy solfaktor på isen Neste morgen kunne jeg kikke ut på strålende sol over fjellene i indre Troms, mens Cato disket opp med egg og bacon til frokost. Noen kaffekopper senere var vi klare for en lang dag på isen. Nå skulle det fiskes. Ute på Vuomajavri var det mange hull etter isfiskere, så vi fant oss et lovende sted og rullet ut liggeunderlaget. Så var det bare å vente. Vinden fra dagen før hadde løyet, så jakke og lue ble raskt erstattet av høy solfaktor. Utsikt fra soverommet. Cato på isen med Njunis i bakgrunnen En dag på vårisen krever høye solfaktor. Det er viktig med jevn forsyning av kaffe når en ligger på isen. Fire Maple FMS-117T og Fire Maple Horizon 1 kjelesett fra Allrando.no Anders lufter skiselilet på Vuomajavri. Det er mye lemmen å se i Tromsfjellene i år. Det lover godt for småviltjakta til høsten. Denne krabaten søkte tilflukt under skoene mine. Lunsj på isen. Storrøya fra Vuoma Mange kaffekopper senere kjente jeg litt forsiktig napping i snøret. Maggotten hadde tydeligvis fristet noe nede i dypet. Jeg gjorde et kontant tilslag. Som så mange ganger før ble jeg lurt av røyas forsiktige motstand i starten. Ikke over halvkiloen, tenkte jeg, og begynte å dra opp fisken. Da fisken nærmet seg hullet var det full stopp. Røya hadde ingen planer om å bli med opp, og dro snøret ut mellom fingrene på meg. Dette gjentok seg flere ganger, før jeg endelig fikk et glimt av en feit røye nede i hullet. Omsider fikk jeg fisken opp av hullet og kunne juble over min første fisk fanget på isen. En feit plugg av en røye. Vekta stoppet på 1,5 kilo. Jeg var rett så fornøyd. Fornøyd fisker Et prakteksempel på en Vuomarøye. Feit og fargerik. 1, 5 kilo, eller, 1,47 for å være helt nøyaktig. Middag. Vår i fjellet Neste morgen var Cato tidlig oppe for å rekke en tur på isen før vi startet på returen. Jeg ble sittende en stund utenfor hytteveggen og nyte våren i fjellet. Sola varmet og noen fluer surret i bakgrunnen. Mange kaffekopper senere hadde vi vasket oss ut av hytta og var klar for å starte på de drøye 3 milene tilbake til bilen via Gaskashytta. Cato hadde sine ord i behold. Jeg hadde fått min første fisk på isen – en feit røye fra Vuoma. Vår i fjellet Cato med flott røye tatt rett før vi pakket siste dagen. Turselfie under kaffepause på hjemveien. Vårskitur i indre Troms. Ren meditasjon på to ski. Liten kaffestopp på Gaskashytta på tur hjem. Nede ved Altevatnet var det tydelig at vinteren snart er over. Vis hele artikkelen

Kjempeflott turrapport - og fine bilder og flotte fisker! Snakket akkurat med en kar som ferdes mye i området der - og han anbefaler å ferdes der inne fra nå og fremover en måned. Dvs i mellomperioden mellom snøscooterferdsel og båtferdsel. Man blir ikke så mye mobil da - og må ligge i ro, men desto mer fredelig - samtidig mye liv i naturen og godt fiske langs kantene og utosene osv.

Herlig turrapport! fint med store og gode bilder, Tusen Takk!

Ble ganske stødig, faktisk Selvsagt mye bedre enn håndholdt, og med beskjeden vind kan man sikkert greie både lange lukkertider og store brennvidder. Tror faktisk denne løsningen takler vind et hakk bedre enn TrekPoden i tripod-modus. Men mye plunder... Fjerning av barduner fra tarp, innfesting på stav (fant ut at det greieste var å ha strammerne ved teltpluggene), plugging og stramming - og deretter det samme baklengs etterpå. Det tar mye tid, i hvertfall målt mot bare å felle ut tripodbena på TrekPoden. Det kan man selvsagt kompensere noe ved å lage ferdigtilpassede barduner som bare tres på staven og spennes opp, men det er uansett mer plunder. Og er du på bart fjell uten særlig stein eller torv (fjelltopp-terreng), har man ikke noe å feste bardunene i. Tror derfor ikke jeg kommer til å legge TrekPoden til sides ennå. Men hadde jeg ikke hatt TrekPoden allerede, er det ikke umulig at jeg hadde gått videre med bardun-løsningen - jeg har jo tross alt lært at den har muligheter, og ulemper er til for å reduseres

Hadde en meget flott helg på HighCamp Turtagrø. Ble guidet tur på Hurrbrean og Veslbrean og tur med kompis på Dyrhaugsryggen.

Her er noen bilder i fra en fin helg ved Finse - der vi som skal til Elbrus treftes for første gang. Det er forøvrig tredje gangen jeg er på treff på Finse med en gjeng fra forumet - et sentralt møtested. Denne gangen var målet å treffes og bli kjent og diskutere aktuelle problemstillinger og utstyr før turen til Russland og Kaukasus og få noen turer i nærområdet. Jeg ankom Finse på Torsdag sånn i 14 tiden etter en lang togtur fra Majavatn - 18 timers tur. Dag G. kom natt til fredag og Gal Krokfot og Håkonst kom på fredagen. Torsdag Teltet er slått opp. Jeg trodde jeg satte teltet i le for steinen - men så snart teltet var oppe dreide vinden 90 grader og jeg fikk den inn mot den ene åpningen - ikke så bra teltplass plutselig. Jeg har bare med 6 snøplugger denne gangen også. Sist jeg var på tur med dette teltet var det Graham som hadde ekstraplugger med - denne gangen måtte jeg klare meg med det jeg hadde - og det gikk bare fint. (Jeg sendte en melding til Gal Krokfot som tok med stikker hjemmefra dagen etter) Fredag: Kaffen og frokosten var konsumert og jeg var på vei ut av teltet da jeg hørte en kar som kom. Med pulk og fullt utstyr kom Dag. Han hadde sovet delvis i venterommet på morgenkvisten, men definitivt ikke hatt mye søvn etter en natt med kjøing og tog. Etter litt småplunder fikk vi opp teltet til Dag også - denne gangen helt i le av steinen på denne teltplassen -som egentlig er en holme i Finsevatnet (tror jeg ut i fra kartet) Det blåste litt - men etter hvert la fokksnøen seg rundt teltet og det frøs godt fast der det sto. Vi bestemmer oss for ta en tur opp i mot Appelsinhytta og kanskje mot Harangerjøkelen. Det blåser friskt og skyene ligger lavt over brepartiet Vi skimter Appelsinhytta i det fjerne. Vi stikker innom her (den var åpen) - og det kommer noen flere skigåere som tenner opp i ovnen. Vi skriver oss inn i boka og slår av litt fjellprat med de andre skituristene - og setter etter hvert kursen videre oppover den kvistede løypen mot selve Jøkelen i blæsten. Etter som vi kommer oppover i høyden legger skyene seg mer og mer og vi snur og renner ned igjen. På kvelden treffer vi Håkon og Gal Krokfotsom kommer med hvert sitt tog. Lørdag: En strålende dag når vi våkner. Helt vindstille (en sjeldenhet på Finse det vel). Dag må hjem på ettermiddagen - så derfor er det bare ett mål som gjelder på denne flotte dagen - Hardangerjøkelen. Vi legger avgårde i 9 tiden - og det er tydelig at det er 3 som er svært mye kjappere enn meg. Vi holder vel allikevel ganske OK tempo (slik jeg ser det!) oppover brearmen og vi bruker ca 2 timer og 20 minutter opp til Jøkelhytta. Vi tar oss en kjapp matbit i hytta - og dette blir den eneste pausen vi har på denne flotte dagen. Dag konstaterer at Champagneflasken beklageligvis var tom.. På topp-punktet - som jeg forstår er en Nunatak. Dag imponerer med sine kunnskaper om de forskjellige toppene vi ser rundt oss - og vi kunne nok stått der lengre enn langt, men det er en kald vind og vi ønsker å komme oss videre. Dag og Gal Krokfot går ned igjen samme veien som vi kom, mens jeg og Håkon har dagen foran oss og bestemmer oss for å gå hele runden - som er ca 21-22 km. Gal Krokfot kommer opp med både Skotsk edelvann og Seigmenn! Jeg må beklageligvis takke nei da mie skiferdigheter er dårlige nok som de er. Vinden og snøen lager de underligste konstruksjonene på pinnene. Pinnene er ellers et veldig godt hjelpemiddel - og noe uvant for meg. Oppå breen her er det ikke så lett å orientere seg i tett tåke så de er nok til stor hjelp. På kvelden blir det en bedre 3 retters middag på hytta - med tilhørende kald drikke. Det hjemmelagde brygget de trakterer oppå fjellet faller absolutt i smak! Søndag En fin skitur opp til Klemsbu. Denne dagen har jeg på feller for første gang denne helgen - kortfeller. På Klemsbu er det fire jenter som serverer oss vafler og kaffe og varm solbærtoddy. Helt nydelig. Rett før oss er en kar som har drukket sin kaffe - det viser seg at han var foran oss også dagen før - som eneste skiløper begge dagene. Gal Krokfot går opp på St Paal, mens jeg nyter dagen nedover med å skli sakte nedover. En fantastisk dag og en kjempefin slutt på skisesongen. Nå kommer toget straks kommet til Majavatn etter 18 timer og jeg har bare 2,5 timers kjøring igjen så er jeg hjemme. Takk for en kjempefin helg - dette borger for suksess i Russland om en måneds tid! Legg på mer bilder @Gal Krokfot Dag G og Håkonst

Barnas Turlag turen til Pershusfjellet på søndag ble avlyst pga av for mye snø. Jeg og en annen Pappa bestemte oss for å ta med barna til drammen for å gå opp Kjøsterudjuvet. Det er ett skar i fjellet ca 1300m langt og opp til 50m dypt med nesten loddrette vegger, 8-15m bredt. Ett veldig spesielt skue. Dette var første turen min. Det var litt vannføring i bekken men vi tok med 4åring 6åring og 12åring opp renna. Det gikk veldig bra. Masse gøy å klatre på. 12åring hadde nok bestemt seg litt på forhånd at dette bare var dumt men etter noen obligatoriske småuhell med våte sko og litt surving så kom vi da opp til den øverste fossen. Vi og flere andre fant ut at det ikke var forsvarlig å prøve seg på fossen denne gangen, var for mye vann. Hadde man vært alene voksen så hadde det sikkert gått greit men ikke med små unger. Vi trasket ned igjen ett lite stykke til nødutgangen. Ett lite skar som går opp i siden. Så litt løst ut nedenfra så vi gikk en voksen og barn i sammen mens de andre sto og ventet, vell oppe så kunne man konstatere at det ikke var så løst som det så ut. Vi gikk bortom sykkelløypa og så noen downhillere på tur ned. Så gikk vi opp til toppen og tok en lang lunsj. 12åring badet til og med. Det var kaldt. Så tok vi skiheisen ned igjen. Det var spennende for små barn Edit: Bildene er i omvendt rekkefølge

Eeh, nei. En del av empirien er den samme, siden det er data samlet inn gjennom svært lang tid som brukes. Men det er også langt mer empiri, og ikke minst forbedrede modeller for å tolke dataene, samt bedre regnekraft for å prosessere et større materiale.

"De valgene vi tar nå vil ha store og kostbare konsekvenser for kommende generasjoner." amen

Som sagt tidligere så er sammenligningen med religion helt på feil jorde. Hvilke diskusjoner du har hatt på VG nett er også helt irrelevant for diskusjonen. Det er ikke snakk om hvilket argument som er populært, men hva totaliteten av kunnskap tilsier. Galileio gambit? Virkelig? For det første har man aldri trodd at jorda var flat. Dette er en myte. Fordi vi gjorde noe med det. CFC'er ble forbudt og vi har siden da sett en nedgang i størrelsen på hullet. Med andre ord så oppdaget vi et problem, gjorde noe med det og ser en forbedring. Nei. Hvis noen sier at havnivåene vil stige fordi norpolen smelter så har de misforstått. Men, dersom isen på Grønnland og Sørpolen smelter så vil vi se en drastisk havøkning. Det er andre problemer assosiert med at Nordpolen smelter slik som at saltnivået i havet og at man tilfører enorme mengder ferskvann som er lettere enn saltvann som kan påvirke havstrømmene (som vi i Norge er veldig avhengige av). Jepp, helt klart. Men det er noe helt annen enn å tvile på hva forskningen viser. Forskning som er overveldene og det er ekstremt høy enighet blant forskere om. Å være medlem av en organisasjon gir deg ikke kvalitetene til det den organisasjonen står for. Uten at jeg er kjemiker så kan jeg godt forklare deg hva som foregår. Vann- og alkoholmolekyler har ganske forskjellig størrelse, se for eksempel for deg 1 kubikkmeter med basketballer og en kubikkmeter med tennisballer. Hvis du kombinerer disse to så får du ikke 2 kubikkmeter, dette er fordi tennisballene vil til en viss grad fylle opp tomrom mellom basketballene. Akkurat den samme effekten får du når du blander alkohol (basketballer) og vann (tennisballer). Kanskje du burde være litt mer skeptisk til din egen skepsis.

Herreminhatt, dere har gigantisk store baller som mener at dere som legfolk på området vet nok til å kunne avfeie samlet kunnskap til et helt fagfelt med konspirasjonsteorier. Dersom man ikke tar et samlet fagmiljø (over hele verden) på alvor, hva i vitenskapen skal man i så fall sette lit til? Hurra for vaksinemotstanderne, nei til evolusjon, ja til kreasjonismen.. Det er forresten underlig at folk som avfeier hva forskerne mener i klimaspørsmål ser på værmeldingen..

Alltid kul att se kvartärgeologi (de senaste 2.6 miljoner åren) diskuteras. Jag är rädd att vi håller på att lämna ursprungsämnet, jag vet för lite om norsk politik för att kunna uttala mig om vad politikerna gör eller inte gör, men jag vet en hel del om kvartärgeologi så jag kan inte låta bli att lägga mig i. 1. Du har helt rätt i att jordaxelns lutning påverkar klimatet. Det är dock lite mer komplicerat än så. Utöver jordaxelns lutning har vi även förändringar i hur rund/elliptisk jordens bana runt solen är samt vid vilken årstid som jorden befinner sig närmast solen. Det är den samlade effekten av dessa variationer (Milankovitch-cyklerna) som styr istid-mellanistid cyklerna. Den direkta effekten av dessa förändringar är ganska liten men de orsakar positiva feedback effekter som förstärker signalen. Mer energi på 60N sommartid ger till exempel mindre havsis, mindre snö och mindre glaciärer. Mindre snö och is gör att mindre andel av solinstrålningen reflekteras och områdena värms upp ytterliggare vilket gör att ytterliggare snö och is smälter osv. På samma sätt förstärks en nedkylning i de här områdena genom att vi får mer snö och is och mer strålning som reflekteras. Det finns en hel rad sådana här feedbackeffekter vilka gör att en relativt liten ursprunglig förändring kan ge en stor påverkan. Därför kunde en ganska liten förändring i jordens förhållande till solen leda till att vi lämnade den senaste istiden och gick in i en mellanistid. Dessa förändringar är dock relativt långsamma och vi har koll på hur stora de är och i vilken riktning. Det är inte de som orsakar den nuvarande uppvärmningen. Tyvärr gäller många av de här feedbackeffekterna även om klimatet ändras av andra orsaker, t.ex. när vi släpper ut stora mängder växthusgaser i atmosfären. 2. Eftersom det rör sig om (lite förenklat) tre olika cykler går det inte att säga att alla mellanistider är lika långa. Några av dem är runt 30-tusen år långa, andra snarare mellan 10 och 15-tusen år. 3. “Vi er nå ca ti tusen år etter siste istid. Altså burde vi etter all sannsynlighet begynne å merke at klimaet blir varmere all den tid ismassene i nord blir mindre og mindre og da vet alle som har hatt en isbit i et glass med drikkevarer, at jo mindre isen blir jo fortere smelter den.” Här föreslår du en typisk feedback-effekt (mindre is → snabbare isavsmältning → ännu mindre is). Den är rimlig även om mindre is → mindre solstrålning som reflekteras är en viktigare process. Det innebär dock inte att den nuvarande avsmältningen kan förklaras med att isen äntligen blivit liten nog för att smälta fortare. I så fall hade det ju varit orimligt att den växte till under lilla istiden. Och under andra mellanistider hade vi lagom varit på väg in i en ny istid efter tiotusen år. Den avsmältning vi ser idag beror på moderna förändringar. 4. Grönland har normalt inte varit isfritt under mellanistiderna men under några av dem har den grönlänska inlandsisen varit betydligt mindre än idag. Med tanke på att den grönländska inlandsisen, om den smälte fullständigt (vilket lyckligtvis tar tid), motsvarar en höjning av havsnivån med över 7 m och vi oturligt nog har valt att bygga så många av våra städer vid kusten så är det inget vi vill ska ske. När det nu inte sker naturligt (och det gör det inte, vi har rätt bra koll på de naturliga effekterna) verkar det sällsynt dumt att själva orsaka det. Vi är också förmodligen på väg emot temperaturer som är ännu varmare än de vi hade under de varmare mellanistiderna. 5. Du har såklart helt rätt i att den globala havsnivån var väldigt mycket lägre under den senaste istiden (ännu ett exempel på hur stor påverkan klimatförändringar, både de naturliga och de antropogena kan ha på vår omvärld). Vad gäller Östersjön så har den dock visserligen haft en del perioder med lite vatten men den är också beroende av hur högt trösklarna till Atlanten ligger och har under andra perioder antingen täckts av en stor uppdämd sjö eller varit fylld av is. Ser vi bara till perioden efter den senaste istidens maximum så innebär landhöjningen att Östersjön snarare täcker mindre områden idag än den gjorde när isen först lämnade området. Du gör naturligtvis rätt i att vara skeptisk till vad politiker och andra icke-forskare säger i frågan. Däremot förstår jag inte varför du är så skeptisk mot IPCCs rapporter om det vetenskapliga läget. De är skrivna av respekterade forskare i fältet och ger, åtminstone på de områden som jag kan bedömma, en bra sammanfattning av kunskapsläget. De har också stöd av andra forskare, här är till exempel ett uttalande ifrån den svenska kungliga vetenskapsakademien: http://www.kva.se/sv/Nyheter/2015/klimatuttalande/ Om man inte har möjlighet att själv sätta sig in i ursprungsartiklarna skulle jag säga att det är den bästa sammanfattning man kan få. Med tanke på vad vi diskuterar här kan jag rekommendera IPPCs kapitel om tidigare klimatförändringar. Den är fritt tillgänglig och jämförelsevis lättläst. Där kan du också se att de varma och kalla perioder du intresserar dig för naturligtvis är en del av IPCCs rapporter. http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar5/wg1/WG1AR5_Chapter05_FINAL.pdf Du skriver på slutet att människan har en 5-7% påverkan, 5-7% av vad? Har du någon referens så ska jag se om jag kan sätta siffrorna i sitt sammanhang. /Johanna

Fant fort ut at mitt Helsport Gjende 3 telt kom til å bli for tungt og kjeitete å dra på fra Oslo til Bergen og har derfor kjøpt meg et Helsport Ringstind 2 telt på XXL. Valgte dette teltet pga relativt lav vekt(1,9kg) i forhold til at det er god plass til både meg, bikkja og utstyr. Så på Ringstind superlight på villmarksmessen, men der var det smått med plass. Ellers har jeg blitt sponset med Real Turmat for 21 dager av Gsport Eidsvoll

Har diplom på fullført overlevelseskurs fra 1900-og-pil-og-bue da Norge fortsatt hadde et forsvar så kan sikkert komme med noen tips. Det finnes en masse litteratur fra andre deler i verden med spesialstyrkelogoer eller bear grylls osv klistret over hele coveret. Det meste av dette er bortkastet tid syns jeg. Lite utfyllende og mye fokus på overfladiske prinsipper for ørkener, jungler, improviserte bilreparasjoner og what not er det som går igjen. Den svenske boka "Handbok i Overlevnad" som nevnt over er en av de få som er verdt å skaffe seg. Personlig synes jeg Stefan Kallmans (m.fl) bøker "Overleve på naturens vilkår" og "Overleve vinterstid på naturens vilkår" er hakket bedre. Men uansett hvor godt du forbereder deg: Jeg kan garantere at du vil sulte! En av de viktigste tingene man erfarer på et overlevelseskurs er at verden faktisk ikke går under bare fordi man ikke har spist på et par dager. Ellers enig i at kysten er din venn. Mattilgangen her er oftes langt bedre enn i innlandet og får du først fisk er det heller en torsk på halvannet kilo enn en ørret akkurat stor nok til å tirre smaksløkene. Mye spiselig å finne i fjæra også. Boka "Sjømat i fjæra" og lignende kan være greit for å forberede seg. Karbohydrater vil du slite med å finne uansett hvor du drar. Skulle du mot formodning finne et sjeldent "karbohydrat-bonanza" så er det mest sannsynlig i en form som gir deg kraftig diare om du spiser nok til å dekke dagsbehovet. I tillegg må du raskt slutte å se på søppel som søppel. Det er utrolig hvor verdifullt menneskeskapt søppel i de særeste former kan komme til nytte når man ikke har noe annet enn det man står og går i. Når det gjelder viktige verktøy er det litt vanskelig å svare. Det kommer an på hvor "basic" du vil gjøre det men kjapp liste basert på hva man normalt har tilgjengelig, lett finner ("søppel") eller ofte er å finne i diverse "overlevelseskit" av ulik kvalitet: - Samekniv eller tilsvarende som kan brukes til "alt" men også er fin til å kappe rajer til bivuakk, ved og slikt med. - Tamponger. Vakumpakket i vanntett plast og brenner sykt godt om man skjærer dem opp og "fluffer" dem til en stor ball. Tennes lett med ildstål. Noen forbereder litt mer med bomullsdotter dunket i vaselin eller annet fett. - Et par brusflasker. Kan brukes både som drikkeflaske, fiskestang/snelle og kokekar (til nøds - blir deformert av varmen men holder tett). - Plastposer til evt fangst, lagring av vann nær camp, tørr lagring av opptenningsved og what not. - Fyrstikker (helst) og ildstål (funker med litt trening). - Hyssing. Fin til alt mulig i camp. Kan også brukes til å reparerer klær (ikke pent men funker), nye skolisser, i stedet for belte osv. - Fiskesnøre og diverse markkroker/sluker. Dupp kan du lage av en kvist eller noe slikt. - Hermetikkbokser var tidligere lettere å finne enn i dag men en slik er ganske gull og blir greie kokekar. Vil du "feige ut" litt er jo ikke sovepose og en regnponcho/tarp å forakte heller. Da har du løst mye av det som krever mest fysisk strev i underernært tilstand. (Behov for stort bål og mye ved gjennom natta blir langt mindre, bivuakken blir tett uten at du trenger tonnevis av granbar, du sover bedre og slipper å bruke opp energi på å hakke tenner natta i gjennom)