Vinnerliste

Ble så inspirert over tråden http://www.fjellforum.no/topic/35834-hva-gj%C3%B8r-man-p%C3%A5-17-mai/ - alle skal jo på tur! Så i anledning dagen/helgen syns jeg dere må ta med fotografiapparatene og finne et brukbart motiv. Regler (kan endres): Bildet må være tatt i fra i dag og til 17 Mai 2015 kl 24.00 Kun ett bilde. Det må være tatt i friluft. Det må ha med minst et norsk flagg. Det må ha med ett annet element som man vanligvis forbinder med 17 Mai Post bildet her - så lager vi en avstemning etter helgen som kun går en dag eller fem. Håper @Phaser stiller opp Bildet med flest Likes innen Søndag 24 Mai vinner Premie: 12 pakker med Real Turmat og selvsagt stor ære - så oppfordringen er klar. Ta bilder der dere er!

Jeg og et par venner var en kjapp tur ut i dag for gå av oss latskapen fra en nylig Sapaniatur. Turen gikk fra Totland til Livvarden i Bergen, og været strålte. Alt i alt en god dag! (De som legger merke til at det norske flagg med på turen så er dette pga Kjell Iver sitt initiativ til fotokonkurranse)

Noen trimturer er mer fotogene enn andre, og på denne fjelltoppen er det skikkelig klatring for å få skrevet seg inn i boka - i hvertfall om høyden er for lav

Barnas Turlag turen til Pershusfjellet på søndag ble avlyst pga av for mye snø. Jeg og en annen Pappa bestemte oss for å ta med barna til drammen for å gå opp Kjøsterudjuvet. Det er ett skar i fjellet ca 1300m langt og opp til 50m dypt med nesten loddrette vegger, 8-15m bredt. Ett veldig spesielt skue. Dette var første turen min. Det var litt vannføring i bekken men vi tok med 4åring 6åring og 12åring opp renna. Det gikk veldig bra. Masse gøy å klatre på. 12åring hadde nok bestemt seg litt på forhånd at dette bare var dumt men etter noen obligatoriske småuhell med våte sko og litt surving så kom vi da opp til den øverste fossen. Vi og flere andre fant ut at det ikke var forsvarlig å prøve seg på fossen denne gangen, var for mye vann. Hadde man vært alene voksen så hadde det sikkert gått greit men ikke med små unger. Vi trasket ned igjen ett lite stykke til nødutgangen. Ett lite skar som går opp i siden. Så litt løst ut nedenfra så vi gikk en voksen og barn i sammen mens de andre sto og ventet, vell oppe så kunne man konstatere at det ikke var så løst som det så ut. Vi gikk bortom sykkelløypa og så noen downhillere på tur ned. Så gikk vi opp til toppen og tok en lang lunsj. 12åring badet til og med. Det var kaldt. Så tok vi skiheisen ned igjen. Det var spennende for små barn Edit: Bildene er i omvendt rekkefølge

Men utsikt fra Mulde Peak (3647m), her har dere endel fjellbilder som sees fra toppen. Soloppgang i øst Noe uskarpt bilder av Himalchuli (7893m), sør for Manaslu. Uvær på vei inn over Annapurna Dhaulagiri-massivet vest for Annapurna Dhaulagiri I (8167m) Tukuche Peak (6920m) Gurja Himal (7193m) til venstre. Dhaulagiri Vi (7268m) til høyre. Jirbang (6062m) med Dhaulagiri IV (7661m) i skyggen bak. Manapati (6380m) forran, Dhaulagiri V (7618m) bak og imellom de to Manapati-toppene.

Usikker på hvor populært det er at denne ligger ute, men Skandiabanken kjører kampanje med fjellsport.no, 25% på alt unntatt GPS, klokker/kamera, sykler, outlet og kampanjevarer. Varer til 20. mai. Står at det må brukes kredittkort, men rabatten ble trukket fra uansett virket det som. Bruk kode skandiabanken05

Hva er vel en mer verdig feiring av fedrelandet enn å oppsøke Norges vakre natur?

Atter en gang bærer det til skogs hvor småfugl, orreleik og ugle utgjør korpset. Drar i morgen og blir en ukes tid. Ubetalelig. God 17 mai!

Ville tilbake til Himalaya igjen og fikk med meg noen eventyrlystne venner på turen, iallefall i to uker før de måtte gjøre vendreise for å fullføre sine eksamener. Denne gangen var det Annapurna som sto for tur. Vi skulle gå opp til Annapurna Base Camp, dele oss der. Mens de gikk ned igjen hadde jeg ett håp om å kanskje gå opp mot Mardi Himal eller få meg en annen topp. Vi fløy til Kathmandu (Trondheim-Oslo-Dubai-Dhaka-Kathmandu) med Norwegian, Emirates og Biman. Emirates var flotte saker å fly med! Biman derrimot... det starta med tekniske problemer i Dhaka, gikk en time over skjema mens de prøvde å finne feilen. Endte med at flyvertinna ba en bønn over høytalerne og så var vi i lufta! I Kathmandu var det tordenvær som det ofte er, og sikta var skjeldent over 3000m (som det skal være om de skal lande der) men flyet gikk hardt men fint i bakken uten å skli av som Turkish Airline gjorde ei uke tidligere! Kathmandu var det samme gamle (gamle som i 2011), det komplette kaos av en by. Jeg synes Kathmandu er spennende, mye å se å oppleve her. Det jeg la merke til som hadde forandret seg på 4 år var wi-fi, nå var det wi-fi i alle hoteller og restauranter. Annet som hadde forandret seg noe var forsøplinga, den var ille sist, men kan iallefall si at den ikke er i ferd med å reduseres. På fly over Dubai Durbar Square i Kathmandu, desverre ødelagt i jordskjelvet ti dager etter disse bildene ble tatt. Tiggere i Kathmandu Vi kom oss relativt fort igjennom Kathmandu og videre med buss til Pokhara, Nepal's nest største by og inngangsporten til Annapurna. Spennende busstur, 160km på 8 timer! Pokhara var helt klart en helt annen by enn travle Kathmandu, men her var det nesten flere turister enn lokale, iallefall ved Lakeside. Tok litt byvandring og kom meg opp til noen utsiktspunkter vest for byen. World Peace Stupa lå på 1100m. Der var det byggevirksomhet ettersom det hadde gått ett stort ras ned nordsiden av toppen den lå på noe som hadde gjort hele stupaen ustabil. Gikk opp ett stykke til ett fint utsiktpunkt på rundt 1200m og satt der mens sola sto opp over byen. Besøkte også ei grotte som lå midt i byen. For å komme meg ned i den måtte jeg gå inn i ett kjøpesenter helt til det gikk ned steintrapper ned i undergrunnen. Måtte betalt 200 rupees (16kr) for å få adgang. Grotta var såpass ombygd at det var lite naturlig å se her. Sikkert spennende for de som aldri har vært i andre grotter før. Det som var å se var selve inngangen til hula, flott arkitektur! Det lå også ett tempel hundre meter inn i grotta. Helt innerst (så langt folk fikk gå iallefall) rant ei elv inn i grotta fra dagen og fortsatte ned i grottesystemet. Det var selvfølgelig forbudt å gå videre og utforske på egen hånd her, noe jeg hadde vanskeligheter med å respektere! Venta til det ikke var folk der og klatra over for å ta noen litt nærmere bilder... Da vi dro til Pokhara var det elendig sikt. Flott vær og varmt men vi så knapt Fishtail før søvidt ved solnedgang. På returen derrimot hadde kaldluft og tordenvær rydda lufta og utsikten til Himalaya var flott dagene lange da jeg var i Pokhara. Soloppgang over Pokhara Sarangkot (1600m) med Himalaya i bakgrunnen Lakeside, Pokhara Machapucharé aka Fishtail (6993m) Paraglidere ned fra Sarangkot Nepal kan være ett stort søppeleventyr til tider Inngang til grotte i Pokhara Lys fra dagen inn i grotta Tordenvær På bussturen mellom Kathmandu og Phedi ble vi kjent med to norske brødre som skulle trekke i noen dager. Vi joina lag og fikk ned priser på overnatting i Pokhara og transport med Jeep fra Pokhara og opp til Phedi der vi starta fra. Vi gikk fra Phedi relativt tidlig på dagen, det var iallefall få eller ingen trekkere som hadde gått før oss. Realiteten traff noen av oss, for stien startet stupbratt. Vi gikk opp på ryggen og fra 1600m gikk stien over i vei som vi fulgte igjennom bygda Dhampus forby en liten militærleir og en check point for å vise ACAP og Trekking Permit. Mens vi fikk signert våre beviser kom det to Israelere og gikk fint forby. Vi hilste å sa at her måtte vi vise permits. Da lo de høyt og fortsatte videre! Det tok ikke mange sekundene før vakta kom løpende og ropte dem inn i huset igjen. De hadde ikke permits og fikk klar ordre om å snu! Vi fortsatte fra Dhampus på sti oppover til vi igjen endte opp på en vei som vi fulgte opp til 2200m til en liten samling lodger på ryggen. Her delte stien seg, ned til Landruk for oss som skulle til ABC (Annapurna Base Camp) og videre oppover ryggen mot Mardi Himal, en nyere trekking rute som er i ferd med å øke i popularitet. Tok en pause her og tok fram kortstokk, geitost og whiskey. På noen minutter eksploderte skyene irundt oss å straks lyna det i alle kanter mens det hagla ned. Vi fortsatte og spille kort i håp om at det bedret seg etter hvert, vi hadde jo fortsatt flere timer lys. Det endte med at vi måtte sove der! Iallefall våkna vi dagen etterpå til et mye flotter panorama enn nede i Landruk! Vi gikk til Landruk, mens de to norske brødrene vi traff gikk opp mot Mardi Himal. På veien til Landruk ble vi stoppet av tre barn som blokkerte veien med pinner. For å passere måtte vi gi dem sjokolade. Vi gav dem ingenting og skulle til å gå over pinnene. Da "angrep" hun eldste jenta oss og prøvde å åpne alt som var av glidlåslommer og sekkeåpninger hun klarte å få tak i før vi fikk dytta hun unna. Hun klarte å få tak i vannflaska som hun mista så den falt 10m ned på terrasseåkeren på siden av veien. Heldigvis var dette de eneste virkelig ufordragelige barna vi møtte på, men det er synd å se at turismen fører til slik oppførsel. Tok lunsj i Landruk og sendte en snap til Norge da det var wi-fi her. Wi-fi var det i nesten alle bygdene oppover, dog det kostet penger å bruke det etter Landruk. Det eksisterte ikke sist jeg var i Nepal i 2011... Vi gikk videre ned til New Bridge på 1300m. Like før hengebrua fant vi en flott idyllisk foss som en av oss måtte bare ta en dusj i med skoene på! Ett kvarter seinere, måtte skoa av. En blodigle hadde funnet veien neddi skoa og blodet skulle renne lenge! Dagen endte i Chuli på 1780m. Dag tre gikk videre opp til 2200m og gjennom Chomrong (den siste permanent bosatte bygda) ned og til ei hengebru på 1900m. Så gikk det opp til 2550m før det gikk ned igjen til Bamboo på 2300m. Bamboo var ikke en spesielt trivelig plass å være, det var ett høl i jungelen egentlig. Men jeg og en til våkna med ei forkjølelse i Chuli, rett og slett ikke vant til å gå opp og ned med slike temperaturer! Vi tok derfor kveld i Bamboo selv om vi vurderte å gå videre til Dobhan. Flott sti igjennom bygdene Tibetansk-ættede barn i Dhampus Barn som blokkerte stien og forlanga sjokolade Dag fire gikk opp igjennom Dobhan, Himalayaog til Deurali(3200m). Mellom Hinku Cave of Deurali passerte vi det første store snøraset som hadde gått kanskje en uke tidligere. Klokka var ikke mer enn 14-15.00 da vi kom til Deurali, så vi vurderte om vi skulle fortsette til MBC (Machapucharé Base Camp). Vi endte opp med å velge det tryggeste alternativet. Det var stor snøskredfare og det er utover dagen at det raser oftest. Mens gjengen slappa av og venta på middag tok jeg en liten timers tur irundt lodgene. Da jeg skulle ta ett panorama kanskje 100 høydemeter over Deurali lukta jeg noe råttent. Snudde meg å så ned på en død snøleopard som lå en halvmeter fra meg. Var vanskelig å finne noe dødsårsak, men var spennende å faktisk få se noe så skjeldent som ett sånt dyr, selv om den var nylig avdød. Våkna tidlig og gikk fra Deurali. Den største stien går vest for elva, men denne var stengt på grunn av snøras i den første renna ned fra Hiunchuli. En midlertidig sti kryssa elva og gikk øst for elva over ett annet stort snøras som hadde gått ned ei renne fra Machapucharé. Stien kryssa elva tilbake til hovedstien og vi fortsatte over flere store men gamle snøras. Rett før den første lodgen på MBC kryssa vi et ganske stort ras som hadde gått bare noen timer før oss. Vi bestemte oss for å bli i MBC å fortsette opp til ABC dagen etter. Vi tok en tur opp i fjellsidene mot 3900m før tåka kom inn. En time senere var tordenværet ett faktum og det regna tungt ei stund. Det gikk over i snø men gav seg utpå kvelden. Jeg våkna kl 03.00 for å gå ut å prøve noen nattbilder av stjerneklar himmel, men da jeg kom meg ut var det skyer og kuling. La meg igjen å sto opp kl 06.00 for å fortsette opp til ABC. Da hadde det begynt å snø. Jeg hadde også fått høy feber av forkjølelsa jeg pådro meg langt neddi der så det ble til at jeg ble i MBC hele dagen mens de andre gikk opp på ABC. Snøen lava ned mye av dagen og vi fikk rundt 30cm nysnø. På kvelden letta det derrimot. Jeg hadde blitt bedre i løpet av dagen og sto opp kl 05.00 for å gå opp til ABC. Da var det -15c på MBC og krystallklart ute! Som førstemann gikk jeg i nysnøen oppover. Begynner jo å kjenne det på kondisen her oppe, så ting gikk ikke så fort som jeg er vant til. Fulgte stien 1/3 del før jeg bestemte meg på å prøve å klatre opp på moreneryggen for ett mer episk panoramabilde mens jeg gikk. Tungt var det, med 20-30cm nysnø oppå 1m med råtten snø over grov ur. Falt igjennom hundre ganger og brukte sikkert 15min på 20 høydemeter, bare på å gå fra stien og opp på ryggen! Brukte mye lengre tid på å følge ryggen også, var umulig å se igjennom nysnøen hvor det var stein eller sjakt, men akkurat sånt terreng har jeg gått så mye på at det går helt fint! Men utsikten var fenomenal og jeg fulgte ryggen nesten helt opp til ABC før jeg gikk ned på stien igjen. Sola kom opp og temperaturen føk til værs på få minutter. Ble på ABC i nesten 8 timer i tidenes påskevær. Ble både lunsj og en dyr cola på boks (300 rupees = 24kr, dobbelt så mye som ett rom i en lodge koster). Returen gikk betraktelig raskere enn oppoverturen. Brukte fire timer ned til Bamboo fra ABC, og passerte mange av de som gikk fra ABC to go tre timer før meg! Det ble altså 21km, 610 høydemeter opp og 2150 høydemeter ned den dagen. Sov i Bamboo igjen og gikk videre til Chomrong og til Tadapani neste dag. Det ble veldig mye opp og ned igjen, og litt for lang avstand på den dagen (16km) store deler på steintrapper som mine knær ikke liker så godt i lengda. Så etter den dagen hadde jeg vondt i knærene. Kom til Tadapani veldig seint også, tenkte å stopper i lodgene før det, men de var fulle. Fullt var det også i Tadapani, men klarte til slutt og finne meg ett lite rom i en kjeller med en Vannbøffel i naborommet som lagde rare lyder langt utpå natta! Større snøskred som gikk 3 timer før vi passerte Snøfoss ned fra Machapucharé Machapucharé Base Camp Annapurna Base Camp (4130m) Panorama fra ABC Viewpoint, fra venstre: Hiunchuli (6441m), Moditse (7126m), Fang (7647m), Annapurna I (8091m), Singu Chuli (6501m), Tent Peak (5660m), Annapurna III (7555m), Gandharwa Chuli (6248m) og Machapucharé (6993m). Fra Tadapani forlata jeg stien og den store turiststrømmen som fortsatte mot Poon Hill eller Ghandrup. Jeg gikk opp til ett lite og kaldt sted på nordsiden av Mulde Peak (3647m) og sov i Dobate. Her ble jeg i tre dager da været var ganske dårlig den første dagen. Var oppe på Mulde Peak begge morgener for å se og få tatt noen bilder fra utsikten. Hvorfor i alle dager går ikke flere folk opp hit når den knuser Poon Hill i alt! Kan vel ikke si for mye, droppa å gå ned til Poon hill, men Mulde Peak er 500m høyere, gir en langt bedre panoramautsikt enn Poon Hill. Og fortsatt er ikke Mulde Peak særlig vanskeligere, bare litt tyngre pga høyden. Etterpå gikk jeg ned til Ghandruk, men sov første natta på ett gjestehus som het Little Paradise Lodge oppe på en topp. Flott utsikt herfra, men det som var det beste var selve gjestehuset! Dette var virkelig ett paradis! Sov også en natt i Ghandrup for å få sett litt av den byen. Nå var jeg tom for penger så turen gikk tilbake til Pokhara og tilslutt Kathmandu. På flyturen tilbake til Norge ble det en liten snartur innom Dubai for å se på skyskraperne, imponerende det også! Turistbygda Ghorepani (2800m) omringet av fargerike Rhododendro-skoger Soloppgang over Dhaulagiri (8167m) Fishtail på natta Annapurna South (7219m) og Hiunchuli (6441m) Uvær over Fishtail Bygda Ghandrup Little Paradise Lodge Det var det, beklager om noen av bildene er litt over kanten photoshoppa. Er bare litt gøy å holde på!

Tack, där kan man sätta ihop en passande packe!

@Tor Magnus Kjeder du deg på fridagen og leser gamle tråder om igjen? (Jeg leser også gamle tråder om igjen i dag )

Ved å bytte ut Exped Synmat7 Pump DLX og schnosselbag med pump adapter (1094+64g) med Phoxx foam pad kuttet ned til 2/3 lengde og et Klymit Inertia O Zone underlag (228+354g) sparer jeg 576g

Har norsk lundehund, og snart kommer det en labrador

Liten tur i går i skogen på Sørumsand, Romerike. Knipset dette med mobilen.

Jeg skriver en liten turrapport fra turen min på Hardangervidda. Mest for egen del, men kanskje noen tips for de som ønsker å gå tilsvarende tur? Forberedelser: Jeg gikk Solheimstulen - Ustaoset i desember for et par år siden. Da brukte jeg sekk, og den ble vel tung syns jeg. Derfor hadde jeg bestemt meg for pulk denne gangen. Jeg er ingen gramjeger så vekta endte på ca 37kg i pulk og 10 kg i sekken. Da hadde jeg egenkomponert mat og familiens 4-mannstelt på 6 kg med meg. Det manglet ikke fuel heller, for å si det sånn. Jeg skulle gå med Spot - som hadde funket fint på tidligere turer. Før denne turen hadde den bestemt seg for å streike. Den er på vei til Irland as we speak - og forhåpentligvis får jeg en fungerende i retur. Spot-1 begynner å bli gammel, og jeg er spent på hva de sier hos Spot (hadde utallige samtaler med supporten deres for å få dritten til å virke, men til ingen nytte). Det interessante er at jeg kjøpte en annen spot da min ikke virket - og den virket heller ikke! På tross av at eieren aldri hadde brukt den (lå ny i eska). Enden på visa var at turen ble uten spot, noe jeg likte dårlig. Det føles alltid bedre at de hjemme vet at alt er ok. Pulk har jeg liten erfaring med, utenom noe hating i Forsvaret og på videregående. Men mye bra info om rigging av paris pulk å finne på nettet. Min løsning fungerte bra - med taudrag og egenkomponert brems på draget (som faktisk fungerte veldig bra) Slik så pulken ut før avreise: Jeg pakket i to vanlige bager, tapet teltstengene og la teltet sammenrullet oppå bagene. Sovepose og liggeunderlag lå ferdig utrullet i en jervenduk. Dette gjorde at pulken så ganske stor ut, men den var ikke altfor tung. I tillegg var all vekt lavt nede i pulken, noe som gjorde at jeg (nesten) ikke opplevde pulkvelt. Reisen: Verdt å merke seg at pulken går som spesialbagasje på toget, noe som koster ekstra. På buss er pulken med gratis. Dette var jeg ikke klar over før turen startet, men til Finse er det ikke mange alternativer til toget da. Den tyngste etappen jeg hadde på hele turen var fra Bussterminalen i Drammen - til togstasjonen. Ville ikke slepe pulken på asfalten så det ble lange armer med bæring av pulk. Fikk hjelp inn på toget av en hjelpsom Hønefossing som nettopp var skrevet ut av sykehuset og skulle hjem. Prøvde å nekte ham å løfte, men han ville ikke høre på det øret:-) Dag 1: Ankomst Finse kl 13.00 i dette været: Helt fantastisk vær, og blå swix føre. Spikerfeste i stigningene med tørrvoks. Traff masse folk som koste seg i påskeværet. Gikk til Andersbunatten, ca 17 km, før jeg slo leir. Dette var rett før nedkjøringa mot vannet ved Krækkja og det begynte å bli mørkt, så jeg hadde bestemt meg for å slå leir der. Da jeg kom frem oppdaget jeg et par som allerede hadde slått opp telt (på den beste plassen) så jeg følte meg litt påtrengende da jeg slo opp teltet 100-150 meter unna. Verdt å nevne fra denne dagen er stigningen opp fra Finsbergvannet - 60 høydemeter "rett opp". Jeg hadde med truger som backup ved skiproblemer og disse måtte på for å komme opp denne kneika. Alternativet hadde vært å ta ut vekt av pulken, og gå to turer for å få med alt opp. Med truger gikk det med et nødskrik! Hjemmemekka gryte med løk, sopp, paprika og kjøttdeig (+ smør og potetmos da): Utsikt ved teltet: Dag 2: Våknet 06.00 (sovna 21.00) og slumra lenge i posen. Å bryte leir gikk smidig, med "pulkpakking" av både telt og pose/underlag. Jeg Fylte to termoser, samt en liters Nalgenflaske før jeg gikk. Været var like bra som dag 1 - og det var varmt å gå. I løpet av dagen ble det varme vannet brukt til å fylle Nalgenflaska - for å ha kaldt vann tilgjengelig! Etter Fagerheim blåste det opp til 6-7 m/s tipper jeg og det ble veldig fristende å finne le ved rasting. Denne dagen ble den tyngste - syns det var rett og slett slitsomt å gå, selv om dette var den flateste etappa på turen. Gikk til Selstjønnlægret og dagsetappen ble på 22-23 km(?). Der traff jeg en fyr i godt driv, med lett sekk. Han hadde gått fra Ustaoset til Rauhelleren på morgenen og nå var han på vei tilbake. Det blir ca 70km på en dag! Dag 3: Fra Heinsæter/Seltjønnslægret hadde jeg tenkt litt på å ta "snarveien" over Geitsjøen, og ned Skjortedalen til Mårbu, men da jeg våknet var det overskyet - og nærmest Whiteout. Ble svimmel av å gå, og uten stikkene var det vanskelig å holde balansen. Satte derfor kursen mot Rauhelleren langs kvista løype. Det ble litt bedre etterhvert og jeg stakk over brua ved Hansbu og tok igjen kvistinga ned mot Reinavatnet. Dette ble den eneste avstikkeren fra merka løype på hele turen! Mot Mårbu ble været dårligere med vind og underkjølt regn som frøys på skallbekledningen og på brillene. Føret holdt seg imidleritd godt, og hadde fint feste opp Krossvasshovda. Da jeg kom ned Grøntjønnsdalen begynte jeg å se etter leirplass, for vinden var såpass at jeg var litt urolig for teltingen. Med 4-mannstelt var jeg klar over at i sterk vind ville jeg kanskje ikke klare å få det opp. Backup planen da var da å finne le og ligge i jervenduken inntil det var mulig å telte. Jeg hadde derfor radaren på for fine legroper bak store steiner, i tilfelle vinden skulle øke på. Nede ved Kosadalsvatnet fant jeg imidlertid perfekt ly bak ei hytte:-) og benyttet meg av det. Håpet det var ok siden hytteeieren ikke var der - men vil jo helst litt lengre unna private hytter. Dagsetappe ca 22-23 km. Dag 4: Turen til Mårbu ble ganske ufyselig! Regnværet dagen før hadde glasert hele vidda og det var nærmest umulig å gå på ski! Skia gled like mye sidelengs og stålkantene fikk ikke tak i den harde isen. Håpet var at det skulle bli bedre nede på Mår, men det ble det ikke. Måtte til sist gi opp og ta av meg skiene - store deler av Mår ble forsert gående på beina. Her er et bilde av "skiføret": Over mot Kalhovd smurte jeg med rødt, til noe bedring, men også Haraldsjå-isen måtte forseres gående. Nedkjøringen til Kalhovd burde kanskje ikke funnet sted, men jeg tok det så pent som mulig. Bratt og isete som en alpinbakke, med 35kg pulk i taudrag og stålkanter som kjentes som tyggis var ingen hyggelig opplevelse. Men jeg kom ned uten pulkvelt eller fall - men like sliten i låra og føttene som om jeg hadde gått bakken opp. Endte på ca 25 km denne dagen. Slitsomt at ingen av disse kilometrene kunne gås "vanlig" på ski! Dag 5: Dette skulle bli siste dagen. Jeg hadde egentlig tenkt å gå til Helberghytta og ta en rolig siste dag - men var så tidlig fremme at jeg likegodt gikk ned til Gvepseborg. Her var planen å overnatte og ta banen ned neste dag - men fristelsen ble for stor siden jeg så at jeg ville rekke Rjukanekspressen. Så det endte med at jeg gikk ned Ryes vei. Det var en interessant opplevelse med pulken - men en kombinasjon av pulken foran, pulken bak og alle ting midt imellom fikk jobben gjort. De siste svingene var det dårlig med snø, så det ble mest trekking på grusen. Her fikk Parispulken kjørt seg, og den holdt sammen bra! Tåler mye juling og ufin bruk:-). Føret i dag var klister (som jeg hater) og vel hjemme hadde jeg klister på klær overalt etter å ha bært pulk og ski til og fra buss. Distansen ble ca 35 km med turen ned ryes vei. Oppsummering: Fuelforbruk: 1,2 liter (hadde med 3 liter) - Turen var mild, så lite behov for å fyre i teltet utover å tørke opp kondens Feller var med men ble ikke benyttet. Godt feste så og si hele turen med tørrvoks og klister Hadde vært fint å pakket lettere. Selv om pulken var forholdsvis lett var det merkbart i stigningene. Hardangervidda er flat - men det nærmet seg 1000 høydemeter på de fem dagene. Klarte ikke å unngå gnagsår selv med taping før turen startet. Hælene fikk mye belastning ved å trekke pulk i oppoverbakke. Crispi Stetind har også en merkelig kant bak i skoen, akkurat der jeg får gnagsår. Mulig de skal byttes ut. Pulk med taudrag fungerer utmerket - med brems på draget går nedoverbakkene også strøkent. Lett å fiksere lasten med strikktau og karabinere. Kakeboks til primusen var glimrende for pulkpakking - se eget svar i "primusunderlag - tråden" Maten jeg hadde med fungerte stort sett fint - men kunne vært litt lettere (hadde ikke tørket noe av maten jeg lagde): Frokoster: Barnegrøt - havre + pannekakemiks(har alltid fungert bra før, ikke nå - ble bare kvalm og kastet resten) Lunsj: Grove Polarbrød med ost/skinke og Salami - meget bra! Mellommåltider: Nøtteblanding med marsipan. Sjokolade (savnet muslibarer - helst hjemmelagde) Middag: 3x Kjøttdeigblanding og potetmos - 3x Pepperonipølse og kålrabistappe (min favoritt turmat) Desserter: Gele og popcorn + Sjokolade Real x 3-4 som "nødrasjoner"

Har satt kursen mot Numedal denne helga, det gjør jeg forsåvidt ganske ofte så ikke noe nytt i det. Det er vel ikke å overdrive å si at jeg ikke er noen racer på ski, selv om jeg skal innrømme at jeg i det minste tok dem ut av boden i år. Uansett, jeg foretrekker å gå på bena og har et svært godt forhold til fjellstøvlene mine. Etter et raskt blikk ut av vinduet i dag, på snødekte topper konkluderte jeg ganske kjapt med at det blir nok ingen topptur til fots i disse traktene denne helga. Jaja, søket etter alternativer var i gang. Ut.no blir flittig brukt, sommer som vinter. Vel, om vinteren mest til å drømme om turene jeg kan tenke meg å ta til sommeren men men. Jeg hadde nå surfet innom Vrågåvarden ved en eller annen anledning og satt opp den på lista mi over turer i Numedal. Så da var det bare å pakke sekken, laste bikkja i bilen og sette kursen fra Veggli til Rollag. Sjekka at jeg hadde penger til bommen og dro avgårde. Var forberedt på en enkel tur på 2,3 km hver vei fra parkeringen og opp til Vrågåvarden. Lett som en plett Vel, det var jo en strek i regninga. Men når jeg hadde kommet så langt da, så syntes jeg jo ikke at jeg kunne reise tilbake uten å gå tur. Så jeg tenkte som så at jeg fikk parkere ved bommen og gå oppover. Skulle det vise seg å være uoverkommelig langt å gå inn til den nevnte parkeringen så var det jo ikke verre enn at man kunne snu. Så jeg satte avgårde oppetter grusvegen med friskt mot. Litt oppi vegen møtte jeg en annen turgåer på vei ned og joda, hun hadde ikke vært på varden i dag men hun hadde nå passert parkeringsplassen så det var fullt mulig å gå dit. Hun var ikke helt sikker på hvordan stien opp til varden var for det var deler av den som lå neasols som hun sa ... eller i skyggen som jeg ville sagt. Men hun konkluderte med at jeg hadde jo gode sko så det var bare å prøve. Jeg takka pent og fortsatte oppover. Om noen skulle lure, det er 2,6 km sammenhengende oppoverbakke fra bommen og inn til nevnte parkeringsplass. Ikke vet jeg om det er normalt med salmevers på skogsbilvegene i Numedal, men passerte i alle fall et på vegen opp. Skjønte grunnen til at det var stengt veg også, for det var noen temmelig myke partier enkelte steder. men bikkja var storfornøyd med å finne en snøflekk. Vel, kom frem til den mye omtalte parkeringsplassen hvor turen egentlig skulle starte. Måtte lese litt på infoskiltet før jeg fortsatte. "Vær oppmerksom på at det er hulder i området" Hulder i område og drage som sover under varden, jaja .. jeg bestemte meg for å ta sjansen. Fortsatte opp en ny grusveg noen hundre meter til, så bare det opp i skogen. Riktignok ikke mange meterne før jeg var fremme på Fløtterudsetra. Der var det nytt infoskilt og litt krigshistorie som stod for tur. Fløtterudsetra var slippsted under krigen og i dag finner man et krigsminnemerke og rester av containere som ble sluppet der under krigen. Bak låven på Fløtterudsetra går stien videre opp til Vrågåvarden. Stort sett god sti, merket med gule merker på trærne. Mulig det skyldes at jeg er uoppmerksom, men jeg måtte snu et par ganger og rykke tilbake til forrige gule merke da jeg ikke kunne se noen videre. Ikke joggeskoføre, det var nokså vått noen steder men fjellskoa holdt vannet ute så det gikk fint. Bare noen få steder med snø i stien. Det var riktignok et sted jeg stod med myr opp til et kne, foten holdt seg tørr .. men buksa er ikke helt vanntett selv om den har fått seg noen runder med impregering den også. Men det var nok ikke langt unna, for det hadde tørket innen jeg kom meg til varden. Et siste lite bratt stykke så var man oppe på varden. Varden er en av de få restaurerte trevardene i landet og er et unikt kulturminne. Man vet ikke når den er reist, men vardene i Sigdal brant i 1807 så det er grunn til å tro at også Vrågåvarden brant da, men det finnes ikke dokumentasjon på det. Like før varden kommer man til et skilt påskrevet "utsikt" Dette virker omtrent som en magnet på meg, så på vei ned igjen fra varden måtte jeg en liten tur bortom der. Det var ikke lange stykket, og det var virkelig utsikt der! Så var det i grunnen bare å ta samme vegen ned igjen, vel med unntak av at jeg sørga for å ikke plumpe i myra denne gangen. Vegen var mye kortere ned enn opp, vel .. det skulle man i alle fall tro for brått stod jeg nede på setra igjen. Og deretter var det bare å følge grusvegen ned til bilen igjen. Er ikke helt sikker på hvordan det gikk til, men min lille lette tur som skulle være under 5 km ble til 13. Uansett en fin tur, til og med bikkja var fornøyd og har tilbrakt resten av kvelden på sofaen.

draumur er relansert i v2,0 der tarpen er større, har ikke hatt problemer med vann som kommer inn ridgelinen, fotposen er større på den nye og underlaget ligger under den, heller ingen problemer der selv om sist tur jeg var ute med den brukte jeg en dårlig sovepose og det kraup ned på minus grader

http://www.usplastic.com/catalog/item.aspx?itemid=25040&catid=0&clickid=popcorn

Reker rundt på fjellet om sommeren, så behovet er ikke så stort for myggmiddel. Men jeg kjøpte meg denne http://www.ultralightoutdoorgear.co.uk/equipment-c3/insect-protection-c16/repellents-c112/anti-insect-40-deet-minispray-8-ml-p1971 Sånn passe kraft, i en liten pakke.

Frokost, med fam. Detetter tog på skolen. Så grilling. Sånn er det

Gå for draumur har den selv og er 190 ligger kjempegodt i den

Sekken veier 698 gram

Norsk Elghund grå på 11 mnd ikke noe jakthund, men en kosebamse/sofagris og turkamarat.

He he... Hva med å lage en 17. mai bilde tråd? Slik feirer vi 17. mai, ute i skauen eller på fjellet. Ikke glem å medbringe et norsk flagg eller andre 17. mai effekter.

Skulle jeg hatt nytt telt i år så ville det blitt en selvstående sak med to fortelt/innganger nettopp for å kunne huse en turkompis/lillebror/stor bikje ved behov. De to teltene jeg har i dag er begge siktet inn mot solo-bruk siden jeg uansett gjør 9 av 10 turdøgn solo. Det som skiller dem er vekt og størrelser på fortelt. Det letteste blir selvsagt med på langtur mens det mer lukseriøse tyngre teltet har sin rettmessige plass i jakta der transportetapper er korte og det er mer "basecamp" over det hele. Det skal sies at jeg egentlig har veldig sansen for å ha forteltet på langs av liggeretninga slik som jeg har i det minste og til dels savner dette i det største teltet. Volumet på forteltet der er imidlertid i en helt annen dimensjon så det oppveier for at forteltet er "over hodet" og ikke på siden. Helsport reinsfjell/reinsfjell superlight, Hilleberg Allak, Fjellreven Akka View og lignende telt ville vært høyaktuelle og en av de nevnte blir nok mitt neste telt. Der blir det to fortelt i liggeretning på hver side. Helt optimalt for et tomannstelt spør du meg. Ingen trenger å irritere seg over den andres rot. Teltene er i hovedsak selvstående og er dermed greie på underlag som gir dårlig pluggfeste. Grunnkonseptet i design ser jeg helt klart at må være slik for min del. Endelig valg av telt/merke koker til sist ned til vekt, pris (tilbud noe sted?) og generell kvalitet/tekniske løsninger.

Epilog - Jinburyeong: Endepunktet for Baekdudaegan ved Jinburyeong. Dagen etter at jeg ankom var det en stor gruppe med vandrere som hadde gjort seg ferdig med sin Baekdudaegan. Jeg ble også klappet for og gitt en blomst. Tarjei

Da var det gjort! Tok på meg go'sokkene, satte meg i bilen og tok sjansen på Alna. Jeg følte selv at jeg ble godt ivaretatt da jeg leverte inn støvlene mine der og fikk hjelp til å finne et nytt par. Nå er fagkunnskapen min rimelig minimal, men jeg ble ikke skremt av den opplevelsen. Veilederen jeg fikk virket troverdig og med god nok faglig forståelse til at det virket som en uproblematisk situasjon å sette seg inn i mitt behov. Jeg har hatt veldig varierende erfaring med å handle XXL (og andre store kjedebutikker uansett kategori, naturlig nok), så dette var hyggelig. Etter litt testing av ulike alternativer endte jeg opp med den tidligere anbefalte La Sportiva Core GTX. Veldig rart med plutselig så myke sko, men logikken virker fornuftig. Skulle jeg mot formodning få behov for noe mer hardcore får jeg heller ta det som en luksussituasjon, siden det da betyr at jeg er langt mer aktiv og legger ut på hardere turer enn antatt. En annen fordel er at disse sannsynligvis vil kunne oppleve langt mer bruk enn en stivere fjellstøvel. Får vi håpe. Har jo hittil ikke gjort annet enn å komme tilbake fra butikken med de, men jeg forventer at dette bør gå bra. Hører dere ikke noe annet er jeg enten død eller så godt fornøyd at jeg ikke engang tenker over at jeg burde slenge inn en oppdatering her. Tusen takk for gode råd! Anders

Kjøpte sekken i dag... Tror igrunn ikke turutstyret mitt koster så veldig mye... Kan ta å regne litt på det..

Mia maria da....... Her nede er et perfekt lys klokken kvart over 11 på kvelden og så pleier det å være ca 15 pluss og da er opplevelsen ekstra stor når fyrverkeriet går i lufta.

Jeg har en far som er i samme situasjon, funksjonshemmet, men meget glad i naturen. Han har f.eks. kommet seg ut med hundeslede i Jotunheimen, og elektrisk rullestol rundt om på fjellveiene. Det er et enormt eksisterende nett med veier både i marka og på fjellet med mange flotte friluftsopplevelser å by på. I Jotunheimen kjører allerede til flere turisthytter, hvor mye lenger inn skal man med motorisert kjøretøy? På topptur? Jeg er enig i at det er trist å ikke kunne se de som elsker naturen ikke få utnyttet den til det fulle pga nedsatt funksjonsevne, men om vi skal gi dispensasjon for det er vi det hvor grensen skal gå? Er nedsatt funksjon som følge av alder en godkjent grunn f.eks? Neste steg er jo helikopterturisme/heliskiing, sikkert moro det også, men skal de få som driver med det få ødelegge for da mange andre bare fordi de ikke gidder å gå til toppen? Eller skal det bare være for de med nedsatt funksjonsevne? Det er mange alternativer for de med funksjonshemninger for å komme seg ut i naturen, og alle jeg har spurt om hjelp eller bistand til faren min går langt utenfor hva man kan forvente for å hjelpe og tilrettelegge. If there´s a will, there´s a way. Motorkjøretøy i naturen bør være forbehold nyttekjøring, intet annet. De som mener det rekreasjon å kjøre snøscooter kan jo i alle fall begynne med å stille krav til støy på scooterne sine, det burde jo bare bidra til å heve deres egen opplevelse også. Det er som nevnt over her ikke noe problem å dempe støyen, men det vil redusere effekten noe. Hvilket overhode ikke vil være et problem med mindre man skal kjøre bajas.

Helt sikkert et bra telt, med en mye hyggeligere vekt enn Helium Dome. Jeg er bare allergisk mot tunnelltelt Mulig det er fordi jeg er 190 høy.

Tack allihopa för bra inspel och många fina alternativa prylar som är bra komplement/ändringar på listan för den som kanske önskar pröva att sätta i hop ett lätt kit för turer.

Jeg har sett på dette, men det står i en kommentar at: 2mm masker holder jo ikke ute mygg...

Så ser min lista ut till slut, vikten i säcken blev väldigt bra, ett par kg mindre än målsättningen, priset nästan exakt på målet. Detta är ju dock inte någon exakt beräkning och må tas med en nypa salt. Många vill ha med mera på tur, någon tycker att något av detta kan lämnas hemma. Mycket av utstyr till turer har man ju liggande hemma, ta en sked ur besticklådan, vindbyxorna och skorna du använder när du joggar, de flesta har en fleece i lådorna hemma, man behøver inte specialinköpa strumpor, truser och liknande för att gå på tur. Det går att köpa brukt utstyr och det går att tillverka själv, eller köpa brukt på til exempel Fretex, loppemarked och liknande och få ner kostnaden ordentligt utan någon stor forskjell i vikt. Jag kan inte säga att denna lista är varken lättast eller billigast möjlig, att den är komplett eller fungerande för alla eller att det är väldigt god kvalitet på allting. Jag äger själv eller har brukt identiska eller liknande produkter motsvarande omkring halva listan och de har fungerat för det bruket jag utsatt det för, men det är nog inget av detta som är av bästa kvalitet, men jag tror att allt nog skulle klara minst en säsong av någorlunda normal bruk. Poängen från första inlägget kommer nog fram, det går fint att skaffa lätt och fungerande utstyr till en rimlig peng, men som i alla andra sammanhang i livet beror mycket på intresse, är friluftsliv något man driver med en helg eller vecka i året fungerar detta fint, är friluftsliv en passion kommer du antagligen att bruka mycket mer pengar på utstyret, oavsett om du packar lätt eller mer traditionellt.

Hadde en meget flott helg på HighCamp Turtagrø. Ble guidet tur på Hurrbrean og Veslbrean og tur med kompis på Dyrhaugsryggen.

Ein aldri så liten padletur med litt bål, og litt repetisjon på egenredning og kameratredning. Flott dag

Hadde en liten tur fra fredag til lørdag innover losbyområde i østmarka med packraften. Fin tur som resulterte i en 500g ørret tatt på mark. Vaking var det lite med så¨fluestanga fikk for det meste ligge i ro.

Turrapport fra dag 45 (siste vandringsdag) på turen: Misiryeong - Jinburyeong: Utsikt ned mot veien som går over Misiryeong, mot Ulsanbawi og i bakgrunnen Daecheonbong. Tarjei

Har diplom på fullført overlevelseskurs fra 1900-og-pil-og-bue da Norge fortsatt hadde et forsvar så kan sikkert komme med noen tips. Det finnes en masse litteratur fra andre deler i verden med spesialstyrkelogoer eller bear grylls osv klistret over hele coveret. Det meste av dette er bortkastet tid syns jeg. Lite utfyllende og mye fokus på overfladiske prinsipper for ørkener, jungler, improviserte bilreparasjoner og what not er det som går igjen. Den svenske boka "Handbok i Overlevnad" som nevnt over er en av de få som er verdt å skaffe seg. Personlig synes jeg Stefan Kallmans (m.fl) bøker "Overleve på naturens vilkår" og "Overleve vinterstid på naturens vilkår" er hakket bedre. Men uansett hvor godt du forbereder deg: Jeg kan garantere at du vil sulte! En av de viktigste tingene man erfarer på et overlevelseskurs er at verden faktisk ikke går under bare fordi man ikke har spist på et par dager. Ellers enig i at kysten er din venn. Mattilgangen her er oftes langt bedre enn i innlandet og får du først fisk er det heller en torsk på halvannet kilo enn en ørret akkurat stor nok til å tirre smaksløkene. Mye spiselig å finne i fjæra også. Boka "Sjømat i fjæra" og lignende kan være greit for å forberede seg. Karbohydrater vil du slite med å finne uansett hvor du drar. Skulle du mot formodning finne et sjeldent "karbohydrat-bonanza" så er det mest sannsynlig i en form som gir deg kraftig diare om du spiser nok til å dekke dagsbehovet. I tillegg må du raskt slutte å se på søppel som søppel. Det er utrolig hvor verdifullt menneskeskapt søppel i de særeste former kan komme til nytte når man ikke har noe annet enn det man står og går i. Når det gjelder viktige verktøy er det litt vanskelig å svare. Det kommer an på hvor "basic" du vil gjøre det men kjapp liste basert på hva man normalt har tilgjengelig, lett finner ("søppel") eller ofte er å finne i diverse "overlevelseskit" av ulik kvalitet: - Samekniv eller tilsvarende som kan brukes til "alt" men også er fin til å kappe rajer til bivuakk, ved og slikt med. - Tamponger. Vakumpakket i vanntett plast og brenner sykt godt om man skjærer dem opp og "fluffer" dem til en stor ball. Tennes lett med ildstål. Noen forbereder litt mer med bomullsdotter dunket i vaselin eller annet fett. - Et par brusflasker. Kan brukes både som drikkeflaske, fiskestang/snelle og kokekar (til nøds - blir deformert av varmen men holder tett). - Plastposer til evt fangst, lagring av vann nær camp, tørr lagring av opptenningsved og what not. - Fyrstikker (helst) og ildstål (funker med litt trening). - Hyssing. Fin til alt mulig i camp. Kan også brukes til å reparerer klær (ikke pent men funker), nye skolisser, i stedet for belte osv. - Fiskesnøre og diverse markkroker/sluker. Dupp kan du lage av en kvist eller noe slikt. - Hermetikkbokser var tidligere lettere å finne enn i dag men en slik er ganske gull og blir greie kokekar. Vil du "feige ut" litt er jo ikke sovepose og en regnponcho/tarp å forakte heller. Da har du løst mye av det som krever mest fysisk strev i underernært tilstand. (Behov for stort bål og mye ved gjennom natta blir langt mindre, bivuakken blir tett uten at du trenger tonnevis av granbar, du sover bedre og slipper å bruke opp energi på å hakke tenner natta i gjennom)

@tronn ikke glem bacon

Her er det en times lang film med noen unge herrer som krysser Hardangervidda på tvers fra Finse - Haukeliseter

Har 2 Alaska Malamute

Hardangervidda september/oktober 2014 En erfaring rikere på det å ha respekt for fjellværet og årstider. Langtur på Hardangervidda. Lope og jeg drar avgårde med toget fra Oslo S 08.00 på morgenen etter avreise hjemmefra i en fantastisk rød soloppgang. På perrongen blir vi omringet av fotograferende turister som aldri har sett en hund med kløv før. Mye oppmerksomhet for morgentrøtte to-og firbeinte, hehe. Togturen til Finse er nydelig og Lope er som alltid veldig flink til å kjøre kollektivt. Vi ankommer Finse rundt 12.30 og begynner å gå. Det regner, blåser litt og er tåke oppe i fjellet, men vi smiler bredt begge to. Første utfordring blir brua fra Finse stasjon og over mot jøkulen... Der fossa nemlig vannet no salig og Lope fant det skummelt. Det gikk da til slutt for det. Neste utfordring er sommerbruer som er tatt inn. Dette var jeg forsåvidt forberedt på, men vi brukte fryktelig lang tid på å finne et sted å vade denne første elva da det var mye vannføring. Vi kom derfor ikke særlig langt denne første dagen, et stykke rundt jøkulen på østsiden. Men det gjør ingen verdens ting. Jeg bryr meg svært lite om hvor langt man kommer, hvor fort man har prestert å gå diverse distanser osv, jeg er ute for å være ute og kan like godt være innenfor samme kartrute i en uke. (Jeg synes for eksempel dette kappløpet som pågår hvor det er om å gjøre å gå Norge på langs på kortest mulig tid er helt meningsløst. Jeg har tenkt til å gjøre et prosjekt hvor jeg går Norge på langs på lengst mulig tid. Eller kanskje jeg ikke går Norge på langs i det hele tatt..) Det skal også sies at jeg egentlig hadde en alt for tung sekk, i forhold til at jeg er en ganske spinkel jente, og at det derfor ikke gikk særlig fort. Vi slår leir med utsikt opp mot den mektige jøkulen hvor det buldrer og braker. Herlig. Lope har aldri vært inne i teltet før og jeg hadde egentlig ingen planer om det denne gangen heller. Ikke fordi jeg egentlig har noe i mot det, men hun klarer seg godt ute, har større bevegelsesfrihet og jeg slipper all møkka som da blir dratt inn i teltet. Denne gangen tenkte jeg meg dermed litt om. Hadde det ikke egentlig vært veldig koselig om hun lå her inne med meg? Det er bare oss to, er det ikke hyggeligere om vi er sammen? Hun hadde tross alt vært utrolig flink til både å vade med kløven og til å drepe lemen... Jeg inviterte Lope inn og hun skjønte pent lite. Skal jeg inn der? Dette var jo nesten litt skummelt. Jeg måtte føre henne inn. Men så fort hun skjønte at hun skulle få lov til å ligge der inne i varmen var det gjort. Hun ble med ett et slakt over beina mine. Flink til å breie seg er ho og. (På den annen side har dette ført til at ho i ettertid selvfølgelig har begynt å forvente at hun alltid skal inn i teltet..) Turen videre går fint, dog er det mye krevende terreng i begynnelsen av dette området og det går treigt med oss. Vi er tross alt ute seint på året så mye vann i elvene og en del snø gjør framkomsten en del hardere enn sommerstid. Jeg prøver så langt det er mulig å la Lope klare seg selv, så hun ikke skal forvente min hjelp hele tiden. Et par steder må jeg likevel hjelpe henne da det rett og slett blir for krevende med 8 kilos kløv. Det blir en natt til i telt på veien nedover. Det er lov å være klisje på tur. Det er tross alt en grunn til at noe blir klisje.. Snøøøøøhh Jeg hadde egentlig ingen planer om å benytte meg av noen av hyttene på denne turen, men etter at det meste hadde blitt gjennomvått bestemte jeg at vi skulle unne oss en tørke/hviledag på Kjeldebu. Jeg møtte to mennesker på denne turen, en kar som var ute å lette etter de siste sauene, disse sauene tror jeg forøvrig jeg fant dagen etter jeg hadde møtt ham, og en kar som fiska i elva nedenfor Kjeldebu. Brua over til Kjeldebu er ikke akkurat hundevennlig så jeg gikk over og venta på at Lope skulle finne ut av dette selv. Tror jeg lå i lyngen i omtrent en halvtime og moret meg med å se henne tenke så det knakte i barken. Mye løping fram og tilbake, mye lyd, og testing av sikre veier over elva, før hun til slutt kastet seg i det og svømte over. Polarhunder er jo ikke akkurat kjent for å være glad i vann, så dette er noe vi trener på. Sprekkeferdig av stolthet kom hun opp på andre sida og tok noen rakkettrunder i lyngen. Hytta fikk vi for oss selv og jeg mesket meg på joikakaker og diverse etter å ha raidet matboden. Jeg bestemte at vi skulle ha en hel hviledag dagen etter, dermed to netter på hytta. Det skulle vise seg å bli tre. Her ble vi nemlig sittende værfast. Det var jo forsåvidt godt at vi satt værfaste her og ikke i teltet, men nå fikk jeg beskjed om at et skikkelig væromslag var på vei. Mobilen bruker jeg svært lite på tur, ikke hadde jeg dekning heller, men et siste krampetak fra batteriet etter oppvarming mellom hendene gjorde at jeg fikk mottatt denne værmeldingen før mobilen døde. Hadde forøvrig allerede kjempet en tapper kamp mot aggregatet jeg mot all forventning fant på utedassen, men den var tørst og jeg hadde intet å tilby.. Jaha, jeg hadde jo mye større planer for turen enn at jeg skulle gi meg nå, men sannheten var at vintern var rett rundt hjørnet og jeg risikerte å bli sittende fast for godt om jeg ikke kom meg ut av fjellet nå. Jeg hadde tydeligvis undervurdert avstandene i dette området, eller overvurdert min hurtighet/bærekapasitet. Jeg må si at når det er lagt opp til at avstanden Finse – Kjeldebu er en helt overkommelig dagsmarsj, er ikke det medberegnet tung sekk og dårlig vær. Jeg tør påstå at jeg er i temmelig god form. Jeg hadde jo egentlig planlagt å komme meg helt sør til Blåvarden hvor jeg så skulle vende nesen nordover igjen og ta sørsiden opp mot Ustaoset. Slik ble det altså ikke. I ettertid føler jeg at jeg egentlig fikk dekket en veldig liten del av vidda, men igjen, det er vel egentlig ikke så viktig. (det er desverre mangelfullt med bilder fra de siste dagene, da kameraet gikk tom for batteri..) Så, da dagen kom for å komme seg ned fra fjellet var det meldt forholdsvis rolig på morgenen før vinden og snøen skulle komme utover dagen og fortsette de neste dagene. Planen ble derfor å gå over fjellet og ned til Dyranut ved R7 hvor jeg skulle prøve å haike til Haugastøl. Jeg hadde jo ingen mulighet for å sette på alarm, så jeg satset på å våkne til dagslyset. Lys var det derimot dårlig med morgenen etter og jeg våknet ikke før 08.00. Vasking av hytta i racerfart og avmarsj. Dette skulle vise seg å bli en fantastisk fin tur over fjellet, sett bort i fra stresset med å komme meg ned før uværet slo til. Jeg hadde lagt igjen mye tørrvarer og lignende på hytta så sekken var betraktelig lettere, kombinert med tidspresset tilbakela jeg denne avstanden på meget kort tid hehe. Det blåste opp så og si i det jeg vandret ned mot Dyranut som jeg visste var stengt. Jeg sjekket alikevel alle dører om det skulle være et rom som sto åpent for nødsituasjoner, det var det ikke. Jeg haiket i omtrent to timer før jeg fikk napp. Mange syns det var fryktelig morsomt at jeg sto der med tommelen ut, og vinket og smilte ivert til meg. Det hele var en litt merkelig situasjon da jeg ikke akkurat følte det var noen nød der og da, været var tross alt fortsatt overkommelig, og å haike er jo ikke noe man gjør på daglig basis. Følte meg i det hele tatt ganske tåpelig og hadde mest lyst til å bare fortsette å gå og finne en fin leir. Etter disse to timene stoppet da til slutt en svært hyggelig mann. Jeg følte meg litt til bry der jeg sto med søle til opp i armhulene og pekte bort på lasset med ryggsekk, bikkje og kløv, som jeg så fint hadde plassert litt utenfor synsvidde for bilene.. Alt like vått og grisete. Særlig godt luktet jeg nok heller ikke. Han trodde nok først det bare var meg og jeg så ansiktet hans dra seg litt i det han så lasset mitt. Han tok oss likevel med i sin superene leide jobb-bil. Det viste seg at han var biolog og var på jobb i området for å ta vannprøver, angående lemenåret, i et førsøk på å prøve å kartlegge bestanden. Dette var jo superinteressant og jeg ble med på hans videre ferd før vi endte opp i Haugastøl. Vi hadde en meget hyggelig tur over vidda, og mens jeg tvilte på om jeg hadde tatt det rette valget ved å bryte turen, fikk jeg det snart bekreftet da himmelen skiftet til svart akkurat der jeg hadde gått bare et par timer før. Så kom vinteren i fjellet. Den ene dagen med skikkelig fint vær var hviledagen. Så, det var enda en humpete turraport fra meg, men sånn er jeg, det er morro når ting går litt på skeis. Fantastisk hadde vi det uansett Andrea

Hva med Pinterest? Er det noen der? Pinterest søk: Jotunheimen http://www.pinterest.com/search/pins/?q=jotunheimen&term_meta%5B%5D=jotunheimen%7Ctyped&remove_refine=rondane%7Ctyped

Hei hei. Er ny på forumet. På mine turer har jeg min trofaste venn på 2 år. En Malamute hanne som lyder navnet Kenzo Og nå har jeg gått til annskaffelse av en Siberian tispe på drøye 8 uker. Hadde første turen i dag Kenzo Mira

Har to telt for tiden; Ferrino Highlab3 tungt som f. men duger til skikkelig hardt vinterbruk. MSR Wind 2 - et lett tunneltelt til vår, sommer og høstbruk. Har ikke fått brukt det så mange ganger enda...