Vinnerliste

Det der må vel være det absolutt styggeste turutstyret jeg noen gang har sett!

Jeg! Dere kommer sikkert til å le når de kommer, men det blir noe annet når dere ligger under tarpen om natta og hører lyder fra gamle griser som famler rundt etter Dirty Girls..

Sesongens første fottur med sekk fra Bogstadvannet til Tryvannstårnet i regnvær. Fortsatt bra klisterføre opp siste 100 høydemetrene

I helgen (1.mai - 3. mai) ble det årets første overnattingstur i Oslomarka. Pakket sekken og satte kursen for Østmarka, hvor det nå er helt bart med bare noen få snøflekker igjen. Planen var å surre meg gjennom Østmarka, overnatte i fjellduken og ta med meg noen kjentmannsposter på veien. Kom meg litt senere avgårde enn ønsket og sto først klar ved Krokhol i halv seks tiden (ikke om morgenen nei). Fra golfbanen gikk turen opp til det høyeste punktet i Ski kommune, Tømmerås (313moh) og så videre over til Fjell. Ett ensomt tordenvær buldret over meg når jeg gikk over Fjellfugleleiken. Ved Fjell hadde jeg kunne klippe av to kjentmannsposter allerede, trollsteinen / bjørneskallen og jettegryta ved Fjell. Ved en fin halvøy rett før trekkflåten på Svartoren fant jeg en flott sted for kvelden, hvor jeg kunne sitte og nyte månen som speilet seg i vannet. Det var noe hoing som kom i retningen fra Skjelbreia, men ellers var det stille. Krøp til køys inne i fjellduken mens froskene eller paddene kvekket fra vannet. Lørdag gikk turen fra Svartoren, etter en rolig morgen, videre på kryss over Østmarka over Bysetermåsan, Kjerringhøgda, Øvresaga og Børtervann til Bøvelstad. Forundret over hvor bart det er her i motsetning til Nordmarka. Ved Bøvelstad lot jeg sekken bli igjen for å finne posten ved Kåterudmåsan, en myr som ble brukt som slipplass under krigen. Himmelen slipper noe regn over meg rett før jeg returnerer til Bøvelstad. Så går vandringen gjennom naturreservatet til Tonevann hvor kveldsfargen på himmelen sier stopp for dagen. Kvelden benyttes ikke til noe annet enn å nyte stemningen ved vannet. Hadde tenkt å gå til Skullerudstua, men nådde ikke så langt som jeg veldig optimistisk tenkte på lørdag, så hjemturen gikk om Vangen og Sandbakken istedet. En fin tur i Østmarkas bare skog. Les hele turrapporten her: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/05/kjentmannsmerket-trollsteinen.html. Kveldsstemning ved Svartoren. Morgenstund i fjellduken ved Svartoren lørdag. Utsikt mot et bart og skogkledt Østmarka fra tårnet på Kjerringhøgda. Kåterudmåsan, ble brukt som slipplass under krigen. Nyter stillheten og kvelden ved Tonevann, samt en god kopp med varm te. Kveldsstemning ved Tonevann.

Vel, kanskje like greit at du ikke ser mine Sett på en annen måte: alt utstyret jeg har er grått, grønt eller svart. Eneste sjansen letemannskapet har til å finne meg er et par festlige gamasjer...

Prøv noe lignende med kundeservice hos [sett inn norsk eller svensk produsent her] og se hvor langt du kommer....

Man kan ikke ta basalmetabolisme og plusse med forbrukt energi. Tilførende arterioler i aktiv muskel dilateres samtidig som at tilførende arterioler til organer og muskler som ikke er i bruk kontraherer som i sum fører til at blodtrykket holdes stabilt. Samtidig som at utskillelsen av varme øker i takt med at pulsen øker. Osv osv osv osv. Kroppen kan ikke utregnes som lineær. Så det som var basalmetabolismen liggende på sofaen og glane i taket, er ikke overførbart til hva basalmetabolismen er i bevegelse. Banalt sagt. Så hva man metaboliserer i løpet av en dag vil jo variere! Det finnes ingen formel eller mattestykke. Men man kan finne en ca pekepinn for akkurat en selv! Learning by doing. Det vil heller ikke være særlig aktuelt for en dagstur til fjells, eller et par dager for den saks skyld. I all hovedsak benytter kroppen seg av næring som lettest tilgjengelig der og da. Glukose i blodomløpet eller glykogenlagrene i muskler eller lever. Etter et par dager på fjellet på lite mat har man på vekta stort sett ikke mistet mer enn evnen til å holde på væske og muligens litt lagre her og der. Kroppen er en fantastisk komplisert og tilpasningsdyktig sak:-)

Da har jeg bestilt Hogback med crossing pole, Stratospire 2 med solid inner og en Protrail med bakstang. Min teori om innerteltet møtte sin skaper med denne illustrasjonen jeg fikk av Henry:

*ser litt nærmere på profilbildet til Zombiecat*

Dere kan fort få et litt spesielt klientell på det treffet der... Som kan bli ganske skuffet når det bare kommer menn med rart fottøy...

For å spare tid, ikke vekt, ville jeg vurdert en jetboil e.l., ikke rødspritbrenner.

Jeg gikk også for et alternativ: http://www.inov-8.com/New/Global/Product-View-DebrisGaiter-32.html?L=26 ..selv om jeg nok må kjøpe et par dirty girls bare for å være med i klubben.

Mine er bare vakre

Har sökt litt på goggle og her på fjellforumet uten noen resultatet å skryte av. Jeg har väldigt höy naturlig förbränning av energi och lurer på om noen har erfaringer med gainers på tur?

www.jetcarrier.com fikser biffen Bestill for alle kjente samtidig, så sparer dere på frakta.

Jeg har ikke prøvd det selv, men det er sikkert ikke dumt å ha med en gainer om du sliter med å dekke kaloribehovet ditt. Det viktigste muskelsparende tiltaket du kan gjøre på tur er å du dekke ditt behov av karbohydrater. Blodsukkeret i kroppen reguleres svært nøye slik at det ikke faller for lavt, da enkelte celler i kroppen er avhengig av karbohydrater for energi. Hvis du forbrenner mer karbohydrater enn du får i deg, vil kroppen begynne å bryte ned proteiner som omdannes til karbohydrater for å holde blodsukkeret stabilt, da gjerne fra muskelmassen ettersom det er der lagrene av proteiner er størst. Den eneste betenkeligheten jeg tror man kan ha med å ha med gainer er om man tenker at det har noe å si for turgleden, men det er opp til hver enkelt hvordan man liker å dra på tur. Gainere er jo ikke noe annet enn et kosttilskudd/-erstatning.

Kan jo hende det bare er en masse dirty girls som kommer Du har nok rett

Apropos teltstenger: Jeg har et Tarptent Stratospire 2 som jeg vanligvis bruker vandrestaver til, men har også kjøpt et par Hilleberg Altai stenger som jeg har tenkt å bruke på f.eks. kajakktur eller når jeg vil la teltet stå fast og bruke vandrestavene på dagstur. Altai-stengene er 135cm lange og 13mm tykke, og mye stivere enn 'vanlige' teltstenger. Jeg må kappe dem litt for å passe Stratospire 2. Mener jeg veide dem til i underkant av 150g per stk. (før kapping). Fås også i Norge, bla. på Fjellsport.no. Hilleberg Raid har tilsvarende stenger, 115cm lange. Stratospire 2 er jeg veldig fornøyd med - lett (mitt veier 1377g ferdig sømtettet (av produsent) med 8 plugger og et par ekstra barduner), veldig god plass, super lufting når man åpner begge dørene. Jeg har 'solid inner' innertelt. Teltet tar litt markplass, og trenger gode pluggfester, men det pleier ordne seg greit. Hmm - de stengene har visst steget mye i pris. Jeg betalte kr. 129,- per stk. for Altai stenger i november 2014 hos Fjellsport.no, nå ser jeg de koster 215,- per stk.

Dette er rimelig sært å regne på med mindre man skal på en lang, lang ekstremekspedisjon. Du skal jo ikke regne ut hvor mange gram havregryn du trenger ut i fra en kaloriforbrukstabell! Det er jo trivelige turer i fjellet du beskriver at du skal gjennomføre. Da beregner du antall gram havregryn ut i fra hvor mye du har *lyst* på! Og så må du selvsagt være ærlig med deg selv, så du ikke kommer hjem med halvparten uspist. Jeg vet ikke med dere, men jeg synes det er fint å kunne spise seg sånn høvelig mett en tre ganger om dagen. Er det litt for mye – so what? Er det litt for lite? Det erstatter du med første burgeren når du kommer hjem.

Bare å gå saktere, og kutte noen topper om det blir for tungt. Hovedmålet er vel kos, ikke samle topper?

Bare på gøy.....et kjapt bilde. Konvertert fra RAW til jpg, uten noen støyreduksjon. Bildet har jeg tatt på ISO 12800 med EM-1. Jeg kan leve med denne støyen

@Mrplaff, det var vel bank holiday i UK med fri på denne mandagen så du får neppe svar med det første.

Jeg og en kompis tar en runde i Rondane i juni med utgangspunkt i Peer Gynt hytta. Planen er litt løselig, men vi pakker lett og holder høyden så langt det lar seg gjøre. Om været ikke er helt pyton tar vi alle 2000m toppene. Bør være luftig nok. Kan godt sende deg en rapport når vi kommer hjem. Finner du ikke følge kan jeg sikkert gjenta turen i august:-)

Hehe jammen der går jeg jo ikke i skogen, men sitter på en benk. Stooooor forskjell

de hundene som sitter på armen finner du nok heller i nærmeste sentrum og ikke i skogen så tror ikke det er ei problemstilling

Ellers så får du bare si i fra om du vil ha turfølge, jeg pleier også å dra på et kamera og jakte på utsikt

Jo flere jo bedre! Håper du får mulighet til å bli med!

Jeg har veldig lyst å bli med, men jeg må vente litt nærmere dato og se Her er i alle fall et alternativ til pakkliste, har sikkert glemt noe, og noe har helt sikkert feil vekt: http://lighterpack.com/r/5k6b4l

Tog til Hjerkinn og gå sørover mot og gjennom Rondane til Rondvassbu. Med 5 dager har du god tid til å besøke noen av stortoppene. Taxi fra Mysusæter ned til Otta og toget.

Please, tannbørste? Trenger ikke tannbørste. Man bruker da langfingeren når det blir for gæli.

Hvis bisken sitter på armen går da dens egenvekt inn under items worn i tillegg til hundens egne items worn? Blir svimmel av mindre

Tanken var vel at ting som ikke var i hennes sekk ikke skulle telle mot sekkevekten hennes.

När jag frågar efter skor i friluftsbutiker och specificerar att de ska vara till vandring i fjällen, Alperna och Pyreneerna, får jag nästan alltid svar, "du menar alltså kängor?". På kontinenten kommenterar folk ofta min utrustning - min ryggsäck (som mest 15 kg) är alldeles för stor, och mina skor är alldeles för lätta. Tydligen avviker jag också från den vanliga föreställningen att det är farligt att bli blöt om fötterna. Jag tvättar dem dagligen.

Du kan ta toget til Bjorli, leie drosje, haike eller ta beina fatt til Tunga, derfra kan du gå innover Tafjordfjella, f.eks. ruta Tunga - Pyttbua - Puttegga - Pyttbua - Vakkerstøylen - Opp Litlhånådalen og gå den til den møtes med Litlelangdalen - Ned til Øvstestølen - Gå eller haike langs veien til toppen av Trollstigen og gå ned kløvstigen i Trollstigen, derfra haike, drosje eller gå til Åndalsnes og ta toget tilbake. Fra Trollstigen har du også mulighet for en tur opp på baksiden av Trollveggen.

Hva med Trollheimen? Tog til Oppdal, så må du vel ta taxi derfra. Fint landskap der med grønne daler og fjell rundt. Ellers kan du jo henge med til Børgefjell el Femundsmarka hvis du skal på en tur i slutten av juli.

Gå på toppturer. Da har turen et veldig klart mål. Det er gjerne også mye å se på. Det fungerte også for å få med kjæresten min på tur.

Søndag gjorde jeg den mest nervepirrende turen på ski hittil. Gikk opp østrenna på Stabben i Aure kommune og sto på ski ned igjen. Renna har over 40 grader helling og er det bratteste jeg har opplevd med ski på beina til dags dato. Skikjøringen min var ikke av den mest lekne og ledige typen, men jeg kom meg ned. Kan vel legge til at jeg var en del nervøs på nedkjøringen. Et steinsprang der tre steiner kom susende forbi oss på tur opp la heller ikke noen demper på spenningen. Følelsene og gledesrusen etter å ha kommet ned er verdt all nervøsiteten. Jeg skal tilbake! http://youtu.be/wFh5OolWS1 Bilde fra nettet, renna ses til venstre på fjellet

@Utemannen: Jeg synes ikke argumentene dine er dårlige, og jeg håper virkelig du har rett. Mitt problem er bare at jeg tror du kommer til å ta feil. Og da er det for sent å snu. Det er nettopp derfor jeg mener man skal være føre-var med denne lovendringen, fordi det står så utrolig mye på spill. Man kan bagatellisere begrepet stille natur alt man vil, men det vi har i Norge er unikt! Utlendinger som jeg møter på høyfjellet spør i vantro hvorfor vi ønsker å endre (ødelegge) den utrolige luksusen det er med stille natur. Private turoperatører og reiseliv i Norge ønsker ikke dette frislippet. Hvem er så lobbyisten kan vi da spørre oss? Er det kun Siv Jensens kåte mål om lokal"demokrati" ? Anbefaler alle å lese artikkelen og se filmen: http://www.nrk.no/telemark/advarer-mot-skuter-frislipp-1.11570618 Jeg klarer ikke forstå hvordan en lovendring skal begrense ulovlig kjøring, ei heller hvorfor økt snøskutersalg skal forsvare en liberalisering. Det er jo definisjonen på fallitt.

Folk her har vel sagt det meste. Men jeg vil gjerne ha med - ikke legg lista for høyt for barn som skal introduseres for friluftsliv. Ta med mat og sovepose og bygg et lite overnattingssted i skogholtet bak huset e.l. Bare det å overnatte ute er en stor opplevelse og er nok det som trekker mine barn mest! Ellers syns de det er veldig stas når jeg forteller improviserte godnattahistorier i teltet. Sist ble vi inspirert av mammuten på soveposen til guttungen, så da ble det eventyr om mammut! Noen nevnte at grusveier er kjedelig - ja, men de pleier vi å sykle! Og så har vi med oss sykkellås så vi låser syklene til noen trær før vi går videre på sti. Og helt enig med deg Kjell Iver, i at barna syns det er gøy med klatring og klyving. Var turleder på en tur for et par uker siden, og veien hjem var en skikkelig utfordring for enkelte av de voksne...mens barna syns bare det var spennende og rapellerte ned skråningene der det var festet tau, som de aldri hadde gjort annet. Veldig moro!

Liten tur ut i Østmarka i helga. Få med seg årets orrespill, like magisk som alltid og med god mat og drikke ble dette en skikkelig fin helg. Fikk også testet ny sekk for anledningen, Fjellreven kajka 85, tror dette kan bli et fint bekjentskap:)

Sist fredag/lørdag var jeg på rottungen i nordmarka. Ikke en eksotisk tur som til hardangervidda, men i en travel hverdag er det fint å kunne slappe av i skogen ved et vann. Fisken viste ikke mye liv, men det gjorde ikke myggen heller Var kaldt om natta, og på morgenkvisten kom det litt snø. Men turen ga så absolutt mersmak

Det er sikkert en bra sekk, men sikkert ikke så bra for deg. Jeg ble aldri komforabel med min Helsport Fjellheimen 85. Spilte ingen rolle om det var 25 eller 15 kg totalvekt - den passet rett og slett ikke meg. I butikken derimot, stappfull med telt og annet snacks, synes jeg den satt som et skudd og de 75 metrene jeg tilbakela mellom klesstativ og over den lille steinete broa i fjellstøvelavdelingen gikk som smurt.... Videre er det kanskje litt prematurt og sage en sekk etter én tur. Hadde du vært vant til å gå med sekk hadde det stilt seg noe annerledes, men jeg har selv erfart at det ikke hjelper å være i god form etter 20 mil på mountainbike i uka og utallige timer på spinningsykkel i løpet av vinteren - det har lite med å bære sekk å gjøre. Belastningen og trykkpunktene er spesifike og jeg tror eneste måte å bygge opp motstand mot onde fra sekk er å faktisk trene på å gå med sekk. Putt 10 kg i den og gå 45-60minutter annenhver dag feks. Etterhvert kan du sikker øke vekt og lengde inntill du går 15km i fjellet med 20kg hver dag i 10 dager Til slutt vil jeg anbefale å oppsøke en lege og be om henvisning til en ortoped/ryggspesialist. Har gått med vondt i ryggen som har vist seg å egentlig være låsning i bekkenet hvilket fysioterapauten har løst opp igjen. Kiropraktorer fikser akutte problemer og der har jeg bedre erfaring med å gå til fysioterapaut uansett.

Jeg var innom noen av Numedal Statsallmennings åpne steinbuer på turen min på Hardangervidda forrige uke. Tanken var å overnatte i noen av buene dersom forholdene lå til rette for det, men jeg hadde selvsagt med telt også. Like greit egentlig viste det seg. Knutsbu Det var godt med snø ved Knutsbu. Kun toppen av pipehatten stakk opp av snøen. Inngangen befinner seg trolig under kvisten bak andre hundepar. Pipehaten sees litt lengre bak. Muran Denne buen ligger nydelig til ved Geitvatnet mellom Rauhelleren og Lågaros. Jeg ankom sent på ettermiddagen og det hadde derfor passet utmerket med en overnatting her. Alt så også tilforlatelig og innbydende ut da jeg kjørte opp foran buen, men forrige gjest hadde dessverre ikke lukket døren forsvarlig så buen var føykete full av snø. Av kulturvernhensyn burde jeg sikkert måket ut snøen og fyrt godt for å tørke ut buen, men jobben var i heftigste laget for en sliten mann utstyrt med en liten snøspade. Det ble overnatting i telt i stedet. Bakkehytta Neste bu var Bakkehytta og navnet sier egentlig det meste om buas plassering. Det er kun i underkant av 5 km fra Muran og hit, så det var aldri aktuelt med overnatting. Like greit egentlig for det ville blitt et stykke ned til egnet oppstallingsplass for hundene. Råstugu Like nord for Lågaros turisthytte ligger Råstugu. Kvistet løype går nesten rett forbi buen og det ser ut som om plasseringen i terrenget i stor grad holder den fri for snø. Det var fortsatt tidlig på dagen så jeg valgte å fortsette videre. Elsjålægeret Et stykke vest for Råstugu og Lågaros ligger Elsjålægeret. Her var det også godt med snø og bare møne og pipen stakk opp av snøen. Nå hadde jeg derimot bestemt meg for overnatting i steinbu og påbegynte derfor utgravingen. På en halvmeters dyp fikk jeg konstatert at døren var i samme gavlvegg som pipe/ovn. På halvannen meters dybde kom jeg til midt på døren og kunne med stor glede fastslå at det var stalldør, altså todelt dør. Neste utfordring var at døren var trutnet godt igjen og dørhåndtaket lå i snøen ved siden av døren. Etter litt fintenking fikk jeg skrudd dørhåndtaket på baklengs og fikk lirket døren forsiktig opp. Når jeg først var kommet inn var det å skrape vekk et cm tjukt lag med rim fra alle flater, både tak, senger, benker og gulv. Deretter var det å fyre opp og så bare vente på at varmen skulle spre seg og tørke opp lægeret. Innvendig er Elsjålægeret kledd med trepanel og er kanskje isolasjon mellom panel og mur i tillegg. jeg opplevde i hvert fall buen som lun og varm. Sengene utgjør om lag halvarten av arealet og er like lang som buen er bred. De passet ypperlig til meg, men blir fort i korteste laget for personer vesentlig over 170 høy. Det virker som om steinbuene er lite besøkt det meste av året og naturlig nok kanskje minst om vinteren. I Elsjålægeret var forrige gjest innom under reinsjakten i september. Etter det jeg så var også alle buene godt forsynt med ved og hadde en haug med oppkappede grankubber like bortom. Dette er skikkelig trivelige husvære som er vel verdt et besøk. Jeg hadde en aldeles nydelig tur i strålende vårvær de fleste dager, perfekt føre for hundespann og ski og jeg hadde vidda nesten for meg selv hele uken.

Tror kanskje jeg ville prioritert å gjøre hunden kjent og trygg der den er. Da jeg anskaffet meg hund, gjorde jeg det- og brukte mye tid på dressur. Jeg husker jeg hadde med hunden på en hyttetur den sommeren, vi skulle på en tur som egentlig ikke skulle være så lang- men som ble lang, og det begynte å regne. Greit nok at jeg bar bikkja innafor jakka mi halve turen, men hun var urolig i mange timer etterpå, og det likte ihvertfall ikke samvittigheten min Uansett- du kan glede deg til mange fine turer om sommeren i årene framover. Gratulerer som snart hundeeier

Gitt at det er alment bålforbud i skogsmark på sommeren, hører brenneren absolutt med i pakningen.

Jeg har brent meg kraftig på å ikke med nok vann på topptur - så derfor har jeg med vann. Jeg trenger mye vann, og hvis jeg går tur med kompiser som drikker mindre, blir det mye venting på de dersom jeg må stoppe å drikke hele tiden. Har selv et en-manns-sommertelt på rundt kiloen som jeg kjøpte for 700 kroner - kjøpt for "bike packing". Får plass til telt, sovepose og liggeunderlag i rammen på sykkelen, så null problem i en 45l sekk. Om sommeren kutter jeg også gjerne ut varmmaten og brenner.... Har også prøvd meg på å ta med eldre analog-kamera - men da måtte jeg opp i 85 liters sekk...belg og platefilm tar mye plass.

Nå kan jeg ikke påstå at jeg ble sånn overvettes imponert over jakta til Severin(Hovedsakelig basert på en tidligere episode.), men tanken at det var noe feil med å dra hjorten etter geviret og lage mat av den etterpå, må jeg si at ikke streifet meg overhodet. Når bukken har håndtak så er det da praktisk å bruke dem til noe fornuftig

Jeg så hele programmet, og det hele minte meg om noe som kunne gått på Discovery Channel på lik linje med Moonshiners, Gold Rush, Fast`n`loud osv. Altså irriterende harry amerikansk innhold med slitsomme rolleinnhavere som møter like slitsomme amerikanere. Men ga det en sjans siden det kan assosieres med friluftsliv, og det er ikke for mye av det på skjermen. Men noen fler episoder av dette blir det ei.

Min er lettere

Jaha, då var den äntligen klar då. Tarp på ca 280x320 cm. Det enda som återstår är sömtätning på mitten där skarven är. Duken är siliconbelagd nylon. Förstärkningar i alla fästen för linor (16 st) i cordura 500. Biltemas alumniumöljetter. Ca 410 gram före sömtätning. Som vanligt tar allt mycket mer tid än tänkt, och det är många meter att sy. Plus alla fästen...