Vinnerliste

Ny, fin kanotur i Sunnhordland! Stemningsfull aprilkveld og -natt ved bålet.

Ikke i dag, men i går: En runde rundt hyttefeltet. I påska var det umulig å gå mer enn 50 meter pga det hersens kneet, men det går heldigvis sakte fremover med rehabiliteringen, så nå kan jeg gå opp mot en time i lett terreng uten st smertene tar rotta på meg. Ikke så mye som minner om vår her på fjellet enda, annet enn at snøen er borte fra veien. Gårsdagens tur gikk i tett snødrev og vind.

Tilbake etter ei natt i Kvitladalen

En flott ettermiddagstur ble det i dag oppover langs Nidelva. Gikk et bra stykke oppover og padlet meg tilbake med packraft i solskinnet. Ørret på kroken (og i stekepanna) ble det etterhvert også.

Tilbake etter overnatting på dnt-hytta Fjellhov sammen med datteren på seks år. Hytta ligger fint til ved Igletjønna i Frosta i Nord-Trøndelag. Godt egnet for både dagsturer og overnattingsturer med barn da den ligger kun 3 km fra vei. http://www.fjellforum.no/gallery/image/3416-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/3417-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/3418-lys-reinlav/

Jada, vi har vært på tur, og dette blir en rapport med en liten vri. Hurum har fått sitt første sprintrally og det måtte vi bare overvære. Jeg er ingen bilentusiast, men jeg har en 4åring og en mann som såvisst skulle ha med seg dette. Ungene og jeg tilbragte natta i skogen, for det ville de. Det var flere som hadde benket seg til på gode plasser og tydelig hadde tenkt samme tanken, men vi gikk litt inn i skogen og fant oss en rolig plass vekk fra festende ungdom og høy musikk. Dagen etter flyttet vi oss ned til utkikkplassen vi hadde sett oss ut. Det var herlig stemning med fint vær, folk som kom gående, syklende, folk som skravlet, rallydeltagerne som prøvekjørte løypa. Ungene fikk lekekamerater på besøk og vi voksne fikk likesinnede å snakke med. Grunneier som vi kjenner var en av disse, og helt tilfeldig hadde han nettopp felt skogen og det passet utrolig bra! Mange som hadde tent bål da en bil kom kjørende og formante folk å ikke tenne bål rett på bakken. Kun de med bålpanne og medbragt tønnegrill og lignende fikk tenne. Vi holdt oss til stormkjøkkenet denne dagen. Så begynte de å kjøre. Å GUD SÅ KULT DET VAR!! Voksne og unger helt i hundre!! Guttungen fikk lekekamerater fra barnehagen på besøk og det var stas. Gutta koste seg i soveposene. Her er det far som kjører og datter på 16 er kartleser. Det var rått, og jeg ble helt hekta. Det var rene Flåklypa-stemningen. Helt herlig Vi kom i prat med kjørerne av denne bilen som måtte ut av løpet da bilen gikk tom for strøm (!) Minsten ble stolt foreviget sammen med bilen.

Vettakollen i dag før jobb. Supervær! Bildet er fra mandag, enda finere i dag.

Lenger sør fristet det også å være på vannet i dag, på ferskvann vel og merke. Fisk ble det også.

Dagens 4 timers kajakktur i Ålesundsområdet i kanonvær

Bli med inn i barnas verden/tankegang og bli leken, skap morsomme historier og fortellinger underveis som forbinder omgivelsene og området dere går i. Det finnes mange krokete troll i en gammel furuskog, en stor mosegrodd steinblokk med hule blir fort et skognissehus og en akkurat passe pinne blir til et riddersverd - kanskje en pause for å ta en fektekamp? Kommer jo an på hvor gammelt barnet er og hva man gjør ut av ting, men blir gåetappen underholdene og interresant for et barnesinn går turen mye lettere. En annen greie er å finne checkpoints og slå på dem hver gang man kommer til en ny og rope CHECKPOINT, og det er om å gjøre å samle flest "checkpoints". Og disse checkpointene er, hvis man går på en merket sti, de røde Tène eller de blå merkene og noen steder stolpene som merker opp stien. Og selvfølgelig skryte av dem og fortelle dem hvor flinke de er til å gå og til å bære osv. Positiv holdning hele veien som løfter dem frem, og alt dette på en mett mage av langsomme karbohydrater, grovt brød med leverpostei osv. Sultne barn fungerer ikke og da er det ikke noe som er gøy for liten eller for stor

En ting som jeg syntes var veldig gøy som barn (på vinterstid) var at en voksen gikk foran et kort stykke og gravde ned flere depoter med noen godteribiter i en plastpose som han markerte med en pil. Så skulle barna "oppdage" disse underveis og grave de ut. Ellers har du den klassikeren "Nå er vi nesten er fremme." når man ikke engang er halvveis. Dette er egentlig mer irriterende enn motiverende, men samtidig en fast tradisjon på familietur som må videreføres.

Vås å sette navnet "nasjonalpark" på et naturområde. En park er noe menneskeskapt og har med landskapspleie å gjøre. Kall det naturvernområde og gi faen i disse moderne glassbetonginfohelvetene som settes opp i randsonene.

Det er nok tilrettelegging av naturområdene i Norge. Vi har knapt noen øde villmark der man kan være tilnærmet fullstendig borte fra sivilisasjonen.

Pause i fjellsida. Tatt første helgen i påsken. Er fra Rossdalen, Skarvheimen.

Trolsk stemning rundt Sognsvann i dag. Gikk Bislett-Sognsvann-Høgåsen med bikkja og tok T-banen hjem igjen.

Noen dager med ski på en mer soft-is aktig snø ved Røros er over. Kaldt om nettene - men usedvanlig varmt om dagene (tror jeg) - med opp mot 8- 10 varmegrader. Ungene begynner virkelig å få sansen for skigåing men de ønsker helst at det skal gå nedover hele tiden - på Røros er det ikke de bratteste bakkene og egentlg ikke så lett å motivere - spesielt ho minste. Så når skigåingen ikke er så spennende lengre er det ikke annen råd enn å hive seg bakpå brettet. Når vinden blåser kan det fort bli kjølig - så noen behagelige og passende dunjakker kan jo være gode å tre over hodet.

Et døgn ved Etnefjorden med svært høy turkomfort er unnagjort. Var fint i Etne i går kveld!

Takk for tipset, den føyk inn på Kindlen min nå! For andre som er interessert så er denne tilgjengelig gratis fra Nasjonalbiblioteket i form av ebok: http://www.nb.no/Tilbud/Lese-lytte-se/E-boeker-fra-Nasjonalbiblioteket

Fjellforum har blitt stedet for deg som vil berette hvordan du presser gram ut av den mikroskopiske anatomiske sekken din. For å ha rett til å uttale seg, må man jobbe steinhardt for å redusere all vekt ned til minste minimum, og være så kreativ som mulig for klare å oppnå dette. Man skal ete næringspulver og tørka kaviar. Skylle det ned med vann fra bekken. Naturligvis ikke i en kopp. Den veier for mye. Man bruker hendene. Viktig å tørke hendene før man løper videre (ja – løper! For det er kult, og det gjør turen så gøy som den aldri før har vært!) Viktige gram å hente på å ha tørre hender! Skoene skal være av typen super-ultra-nano lightweight, naturligvis. Ankelstøtte og høye skaft er helt unødvendig. Gjerne beskjær sålen for unødvendig gummi. Man skal kutte av overflødige centimeter fra reimene på sekken, og vha kniv eller syl utvide alle luftehull og reimhull, her er det mye å hente! Man skal kappe skaftet på tannbørsten og file ned børstehøyden. Man skal brenne av halve månedslønna på å kjøpe det hippeste dyreste utstyret i signalfarvede state-of-the art lettvektsmaterialer på E-Bay. Skal man ha telt, må det være type Superlight-utgave.. Hvis det også blir for tungt, sover man i en ultratynn hengekøye, eller bare under et kroppsformet stykke super-ultra-nano lightweight presenning som man har skåret av den originale man kjøpte, fordi originalen veide for mye. Skal man fiske, holder det med noen meter ultratynt snøre. Fisken sløyer man vha en smal type tapetkniv med supertynt blad. Liggeunderlag? Det trenger man ikke. Klær? Kompresjonstights og pannebånd holder i massevis. ************************************************ ************************************************ Er det satt på spissen? Kanskje litt. Men jeg sitter med oppfatning av at for å være litt kul på Fjellforum, må du helst tilhøre den rase som sokner til en eller annen lettpakkerkategori. Er du av den trauste typen med canadaskjorte og mygghatt..Som slenger storsekken din på ryggen, og i høyskaftede jegerstøvler trasker av gårde med tre fiskestenger, en svartkjele og et par poser kokekaffe, noen stykker bacon og en pakke egg, et par flasker drivstoff til primusen, en samekniv, en foldesag og en liten kniv, en flaske whisky og en boks pils eller tre, et komfortabelt og romslig telt, en pose 50cm vinterplugger, et robust underlag og en fjellduk - ja så er du en raring. Et aldri så lite utskudd. En av de gamle skrullingene som sokner til fossile måter å leve livet ute i det fri på. Og som er primitiv nok til å bære 25kg + på ryggen. Jeg tilhører sistnevnte kategori, og ønsker med dette å understreke at jeg ser fornuften i å bytte ut det 7 kilo gamle bomullsteltet med et telt som veier 3,5kg i stedet, uten at det går på bekostning av egenskaper. Jeg ser fornuften i å bytte ut den gamle 1,5kg tunge primusen, som du må drasse med deg både rødsprit til forvarming, drivstoff og et solid skrin med reservedeler og pakninger til. Jeg ser også fornuften i å bytte ut saueskinnssoveposen med en pose i dun eller fiber som veier det halve. Såpass ser jeg gevinsten i. Selv jeg. Men jeg er jævla glad i bacon. Og elgkjøttgryte m/sopp og løk, basert på crème fraiche. Jeg er jævla glad i whisky. Jeg er tilhenger av å strekke ut beina og kose meg med en cigar etter å ha inntatt et bedre måltid i fjellet etter en lang fiskeøkt. Kanskje rusle ned til bekken å hente en boks iskald Mack-øl jeg tok med. Den smaker himmelsk i fjellheimen…Jeg vil ha samekniven og foldesaga. Ser faktisk nytteverdien i begge, og bruker de til alt mulig rart. Nytteverdi ser jeg også i primusunderlaget i aluminium, fjøla og den store termokoppen jeg bærer med meg. Jeg bærer ei flaske ekstra drivstoff til MSR’en fordi jeg anser det som en sikkerhetsfaktor å være robust på drivstoff i vinterfjellet. Det gir meg også komfort når jeg er i vinterbase. Så bærer jeg heller ned en halv flaske for mye, som jeg ikke rakk bruke opp. Jeg liker lyset fra levende lys i forteltet. Derfor bærer jeg gladelig med meg et par kronlys og noen telys. Og jeg er glad i å lese villmarkslitteratur når jeg er der ute blant elementene..Derfor har jeg med meg Thorbjørn Tufte-boka mi på 300 sider. Jeg tør hevde at det er svært lite av det jeg bærer med meg, som kan kategoriseres som ”unødvendig skjit” (hentet fra en annen tråd her på forumet). Såpass felterfaring tør jeg påstå at jeg har, at jeg føler meg rimelig komfortabel med at det jeg putter oppi min Bergans Alpinist 110 både har en hensikt og en funksjon for meg der ute i villmarka. Så er det sagt! Jeg er en vandrende motpol til det jeg, på generelt grunnlag, mener er et ekstremistisk overfokus på utstyr og vektreduksjon, om det er ”ultra lightweight” eller annen form for ”lightweight”. Når jeg leser implisitt nedlatende kommentarer rundt omkring på nettet, som omtaler meg og mine ”artsfrender av norske konservative storsekkdinosaurer”, får jeg avslutningsvis lyst til å si: Piss off! Det finnes fortsatt noen lidenskapelige naturmennesker der ute, som bærer sin storsekk med stolthet, og som verken har lyst, eller for den saks skyld kanskje råd til, å etterstrebe vekthysteriet.

Jeg har denne (med extention): http://www.equinoxltd.com/the-gear/outdoor-apparel/terrapin-ultralite-poncho-shelter.cfm Fungerer bra over sekk, og kan fint brukes som tarp. Kun et par knapper på hver side for å veksle mellom poncho og tarp. Seks festepunkter for barduner. Lett, husker ikke helt men ca. 2-300g

Jeg bruker hengekøye fra Feltreir.no (får du sikkert en god pris om du sender han melding direkte, nei det er ikke meg). Første sommeren brukte jeg Bamse liggeunderlag uten noen større problemer. Kjøpte meg Iglow fra samme firma året etter, og det er enklere og mer behagelig og ikke minst lunere når det er mye kald vind. Men bamse fungerte fint det, utvilt hver morgen. Du får også kjøpt en slik liggeunderlagholder til hengekøyer.

Fargekoder og markeringer ville gjort den mer interessant for en kløne som meg For øvrig noe andre produsenter kunne tenke på - alt som kan hjelpe i en stresset situasjon er velkomment. Eller lag enkle ting...

Den nye boka til filosofien Arne Johan Vetlesen; "The Denial of Nature. Environmental philosophy in the era of global capitalism" har jeg ikke lest , men jeg hørte nettopp på samtalen med han i dagens Verdibørsen (P2), og tipser da om dette og boka her, om det kan være av interesse. boka: http://www.hf.uio.no/ifikk/forskning/publikasjoner/2015/vetlesen.html Verdibørsen 18.4: http://radio.nrk.no/serie/verdiboersen/MKTR04001615/18-04-2015# Innslaget kommer 34:30 ut i sendingen. Du kan ev. laste ned podcasten som mp3 fil med denne lenken: http://podkast.nrk.no/fil/verdiboersen/NRKDT63729_09F7529A1DB64109AED35D4F042AF03F.MP3?stat=1&pks=90167 (Intervjuet med en nestor i norsk kommuneforsking Harald Baldersheim i første del av sendingen anbefales også!) I sendingen 4.april var det også et innslag som kanskje også kan være av interesse for noen her: "Friluftslivet som arena for integrering mellom nordmenn og innvandrere". Fra starten av sendingen (eller ca 1 min uti): http://podkast.nrk.no/fil/verdiboersen/NRKDT63729_EB2FFA4049474DD794D93F27ED8433A8.MP3?stat=1&pks=89703

Fant denne tråden nå når jeg satt å vurderte å trykke "kjøp" på en forholdsvis lett (men dyr) sak fra Sea to Summit (uansett lettere en Jervenduken min), en ultra-sil tarp/poncho. Komplettfritid har denne + den halvparten så dyre nylon versjonen. Men nå tror jeg at jeg venter litt. Til det du skrev her om Helsport Fjellduken Pro: Var i kontakt med Helsport i forfjor om akkurat dette. Jeg sa de måtte gjøre noe med fjellduken, at den ikke er så lett å stå å famle med noe slikt i mørke eller sterk vind med mindre du har drillet bruken i samme grad som soldater driller montering/demontering av sitt våpen. De sa de var klar over det og at de vurderer å komme med et system med fargekoder, visuelle markeringer på glidelåser og armer som gjør det lettere å sette deler og glidelåser i hop til "poncho-bruk". Vet ikke om de har gjort noen slike endringer enda..men de vet nå om det

Hun som ifølge Fjell og Vidde har besøkt samtlige DNT-hytter har nok bare vært på dagsbesøk, siden det sto at hun rakk 4-5 på en dag. Vet om flere andre som også teller med dagsbesøk. Jeg synes det er light-versjonen og krever overnatting for egen del (hyttebesøk av type kun "tatt på veggen" står på B-lista). Nå er jeg ingen aktiv samler, men gjennom årenes løp er det blitt nok hytter til at jeg har fått gullnøkkelen (100 besøk).

I Finnemarka skal det være flere, selv om jeg selv vet om kun en. Men jeg tenkte på, din side av dalen. En er/var ganske nærme, men det er mulig den er grod igjen. Var mye der i gutte-og ungdommsårene. (Både der og en i Kjekstadmarka). Har ikke vært der på mange år, selv om jeg har vært i nærheten flere ganger. Og så er det en nord for Asdøl.

Det er fortsatt mye snø i Søstrene. Skal du gå alle toppene er det best å vente til sensommeren, august er en fin tid. I dag ser det slik ut:

Problemet med Gjende er nok at båten ikke går før i slutten av juni. Er ikke så veldig mye snø på den delen Jotunheimen enda, så med gode sko og gammasjer ville det nok ellers vært mulig å få til en tur hvis en ikke får en altfor kald vår da. Rondane har også lite snø i forhold til normalen (med unntak av det høyeste området som har normal+) hvis snøkartet på senorge.no stemmer. Hardangervidda har enorme snømengder i år, spesielt i vest. Her er det nok fremdeles skiføre i begynnelsen av Juni. Samme med fjellene i Rogaland. Snøkartet lyver forøvrig veldig for fjellene i Rogaland. Slik var det i fjor også. Tror ikke modellen deres fungerer bra på områder som har mye nedbør rundt 0 grader.

Vi gikk turen i begynnelsen av Juni. http://kjiver.no/7sostre.htm Ville startet litt senere enn Mai, men det burde allikevel være overkommelig. Mye av de mest snørike partiene på nordsiden av Breitinden (stortinden) vil du se fra veien før du begynner turen. Der kan du fure ned - men det er veldig bratt og aller første gangen jeg var der var det ganske spooky ned der. Om snøen er hard er det nesten så man burde vurdere stegjern - jeg kan i hvert fall huske at jeg en gang syntes det var veldig bratt. Jeg anbefaler å gå fra sør til nord for å ha de 5 "letteste" til slutt. Slik jeg opplevde turen var de to første mest krevende. 1000 meter opp til den første - så mange lange snøfelt ned - før man må opp/ned igjen den bratte Kvasstinden. Begge disse oppstigningene var stort sett snøfrie når vi var der.

Jeg gikk De 15. juni for tre år siden, og det var et hel.... slit i tungt føre. Jeg gikk til Kvasstinden først, og den var ikke så vanskelig, for der var stien opp snøfri nesten helt til toppen. Jeg brukte 2,5 timer helt opp. Men så skulle jeg på Breitind og der var det store snømengder. Jeg mistet sporet, alle merker var borte, mye frem og tilbake for å komme opp. Jeg var jo ukjent siden det var første turen min der. Det var også en tung baksing etter Breitinden for å komme seg til Tvillingene. Da jeg hadde vært på dem, var det nok og jeg gikk ned. Du kan jo sjekke senorge for hvordan snøforholdene var den dagen. Det så ikke så ille ut, men det var svært slitsomt, snøen var løs og ga ikke godt feste og jeg sank nedi for hvert steg. Jeg anbefaler ikke å legge ut for tidlig. I fjor gikk jeg og kona de tre resterende toppene med at vi startet på Bottenkrona. Det var mye lettere, selv om det jo er en bra tur det også.

Jeg tror nok det har en hensikt at noen områder er litt tilrettelagt. Kona er fra Canada, og vi farter rundt i nasjonalparkene der når vi er over. De har et bredt utvalg parker og noe som tilsvarer våre landskapsvernområder. Noen har rullestolstier, utlagt ved på tilrettelagte teltplasser etc etc Andre kan kun nås med fly eller lengre kanoruter. Nå er det jo mer plass i Canada enn her, men det er liten tvil om at et av formålene ved å verne natur er å gjøre flere bevisste på egenverdien til natur. Da må folk komme seg dit. Det blir for enkelt å si at mennesker med funksjonshindringer ikke har "en menneskerett å oppleve natur", for å sette det på spissen. Men man trenger ikke gjøre alle områder til et tilrettelagt parkmiljø heller. Dette er jo ikke nye tanker. Deler av Hardangervidda er jo uten DNT merking, noe som DNT selv innså på 30-tallet at var klokt. Børgefjell har ikke noen merkede stier i det hele tatt. Det må være mulig å få til begge deler.

De olika definerade vikterna finns för att kunna jämför sin egen packvikt, med baspackvikten kan man jämföra olika långa turer med varandra, till exempel en helgtur med en veckotur. Det är ju kul när man klarar komma under en "officiell" viktgräns, men det är ju sin egen tur man ska gå. Det bästa sättet att räkna lättpackvikt är i goda upplevelser på turen som inte blir forstyrret av en jobbigt tung säck.

Det er bra. Det er det man har en hengekøye til. Man er ikke på jordet. Man er litt oven for jordet. (Kunde ikke hjelpe meg; det er Fredag em og lønnings-XXX om kort tid.)

Har brukt bamse underlag og exped downmat i hennessey køyene, synes det var best og ligge med bamseunderlaget da den ikke bygger så mye i høyden. Var bare og legge underlaget samme veien som en selv vil ligge og der lå jeg godt hele natta.

Noen av oss drar ikke på tur uten 1.3kg paprika og like mye spekemat, sånn er det bare!

Vi så det også på treffet i fjor hvor et par stykker tydeligvis var på ukestur mens et par andre helt klart bare var på en dagstur. Sånn sett var det nok noen vi passerte som tenkte at enten så var det litt uklart hva vi egentlig skulle eller så hadde vi fordelt utstyret veldig urettferdig.

Min foreløpig eneste natt i hengekøye hadde jeg i en sånn: http://www.magasinet.no/display.aspx?prodid=15904 Den virket i alle fall til mitt bruk, men om den er bedre eller dårligere enn andre har ikke jeg kunnskaper til å svare på. Jeg fomlet litt, men fikk da underlaget til å ligge under meg gjennom natta.. Billig er den i alle fall.

Profilen var sist aktiv i november 2011, så vedkommende er nok long gone. Evt. fortsatt ute på tur da

Har hatt første kanotur med overnatting sist døgn. Vigdarvatnet i Sveio er ikke et dårlig alternativ i mitt distrikt da.

Ein liten bålfyrtur Laurdag og ein tur på Helgehornet Søndag. Snøbyger frå sørvest.

Dagens tur gikk til Helgeland Kraftlags nye kraftstasjon i Forslandsdalen, Leirfjord. Anlegget åpnes august 2015 og blir et smykke i naturen. Det lokale kraftlaget har lagt stor vekt på å ta vare på naturen, og samtidig gjort dalen tilgjengelig for et større publikum.

hei Dagens skitur med hundene på ca.15 km er unnagjort i Ålsfjellet. Må nå gå i kjørte løyper eller ferske scooterspor, da snøen begynner å bli råtten. Det er værst for hundene. Men påsketuren på Hardangervidda da: Gikk fra Dyranut noen km ned forbi Stigstuv og teltet der. Forlot kvisteløypen og fulgte vassdraget inn gjennom Skyttarbudalen og teltet noe før Rauhellern. Tilbake delvis på må få og kviste løype mot Stigstuv og teltet ca. 700 m fra den første plass. Alt dette var i bra vær. Siste dagen gil tilbake til Dyranut i noe mer skyet og usiktbart vær. Noe av turen fulgte vi en arbeidsløype til tungt anleggsmateriell, som var kjørt. Den unngikk bratte stigninger og nedkjøringer, hvilket passet meg fint med pulk på slep. det ble faktisk forholdvis kalt flere nette med ca. -14. Hilsen Elgen Hilsen

I disse dager er vi på dagsturer på de beste plassene i "bakgården" min langs blankskurte svaberg på let etter vårsprek fisk, særlig da Sjøørret som står i fokus - men Skrubbe er også veldig på hugget i April måned langs land. Adrian fikk endelig landet årets første blanke helt på egen hånd, samt en tjukkas av en Skrubbe som snuste på kilosgrensa til stor jubel fra en snart seks år gammel sportsfisker April er en herlig vårmåned!

Bare en ettermiddagsbålkaffetur nedi lia noen kilometer hjemmefra. Sånn for å lufte bikkjene og dele noen varme ostesmørbrød med dem og sånt. En skvett lommelerkefor oppi kaffen også helt OK.

Påska er over men finværet fortsetter og vi som kan, drar stadig på tur. Fånefjell 747 moh i Bygland ble dagens mål. 550 høydemetere opp fra Byglandsfjorden Bratt som f... oppover Siste 50 høydemeteren slaket det ut og snøen lå fast og dyp. Godt å ligge i solsteiken på toppen å sløve. Det ble t-skjorta for meg hele dagen. Bålet måtte selfølgelig fyres opp, om ikke annet enn for pølsene. Sparte litt tørrfuru til nestemann Siste del av nedstigninga fulgte den idylliske gamle postvegen i Setesdal.

Ikke dårlig vær, bare dårlige klær...

Jeg klarte jaggu å presse ut noen ord ja Håper det kan være til inspirasjon!

Så igjennom noen bilder fra sist sommer. Dette er fra Roligheten ved Åna-Sira. Tatt fra båten.

Øvre Espedalsstølen - Rogaland - Link til turen på UT.no