Vinnerliste

Jaha, då har jag provat att sätta upp tältet för första gången... Blev väl OK, men inte så jättebra ändå. Jag rekomenderar att hålla sig borta från att göra egna tält om man inte har väldigt mycket tid. Kompakt när man packat det (ca 1 liter), vikt 680 gram. Avsett för bike packing i vindskyddad miljö. Stort och rymligt är det i alla fall, och duken är ganska kraftig. Sett i efterhand hade det varit bättre att köpa ett Vaude Powerlizzard 1-2 och skippat innetältet...

Men det er kult med hatt, da!

Eller riste forsiktig på hodet og tenke på disse uvitende stakkarene som trasker på nybegynnertur med alt for lite i sekken og som sikkert har handlet på Narvesen i den tro at mammaen deres sitter bak neste sving med kjøttkaker og brun saus. Disse stakkarene som fryser vettet av seg på natten og som ikke vet hvordan skikkelige skogskarer pakker sekken.

Ser at dette kan bli komplisert å forholde seg til for enkelte så foreslår en ny måte å sette grense for ultralettpakking. Høyde og vekt må tas forbehold om. Antar at en gjennomsnittlig amerikansk lettpakker er 170 cm og 70 kg. Noe av vekta i sekken er fast uansett så setter dette til 3000 gram. Resten av vekta for en lettpakker er gjerne 1,5 kg klær og sovepose i sekken og 1,5 kg klær og sko på kroppen. Halvparten av total vekta utenom konsumvarer er derfor varialbel med vekt og høyde. Totalvekt uten konsumvarer: 3000 + 3000 * ((H / 170) * (V / 70))^0.3 H = Høyde V = Vekt Dette blir 6 kg for en på 170 cm og 70 kg mens en på 190 og 90 kg får 344 gram ekstra altså 6344 gram for å kunne kalle seg som ultralettpakker. Så bør man også ta med mat siden det tross alt er hele sekken som betyr noe. Hvor mye mat man trenger er avhengig av kjønn, alder, vekt og høyde samt hvor lenge man går pr dag. BMR for menn utregnes med følgende formel: 66,473 + (13,7516 * V) + (5,0033 * H) - (6,755 * A) A = Alder Generell gåing i fjellet forbrenner 6 kalorier pr kg kroppsvekt pr time. Her burde man selvsagt gjort noen studier for å finne en bedre formel som tar hensyn til terrenget, hvor fort man går og alt slikt, men det er det dessverre ikke noen som har gjort enda så vi må ta til takke med dette tallet. 6 * V * T gir altså ekstra kalorier forbrent med vandring T = Timer gått pr dag De fleste bruker endel av fettreservene når man er på tur og en kan derfor regne med å ha 700 kalorier i underskudd pr dag, dette er også forsvarlig fra et helsemessig perspektiv. Dette deles på 5 for å finne hvor mye mat en må pakke med seg (forutsetter pakking av energitett mat hvor 1 gram blir 5 kalorier). Da får vi denne formelen: Matvekt: ((66,473 + (13,7516 * V) + (5,0033 * H) - (6,755 * A) + 6 * V * T - 700) * D) / 5 D = Antall dager Konsumerbar brensel settes til 20 gram pr dag med mindre noen kan argumentere for at en tyngre person trenger mer brensel. Da har vi en lett og fin formel for å beregne total vekt på sekken og det mann har på seg: Total vekt: 3000 + 3000 * ((H / 170) * (V / 70))^0.3 + (66,473 + (13,7516 * V) + (5,0033 * H) - (6,755 * A) + 6 * V * T - 700) * D) / 5 + 20 * D Eksempel satt opp i excel: Nå må jeg bare få Worlds Ultralight Hiking Organisation til å godkjenne dette.

Det vart ikkje nemnt om sikteskiva skulle være påkledd eller ikkje... Her Formokampen, Sel i Gudbrandsdalen.

Hatten som tar seg bra ut over alt. (muligens ikke helt vanntett)

En turrapport fra det fjerne østen som kommer bedre sent enn aldri. Hver høst de siste årene så har jeg gjennomført en lengre vandring på høsten. Det hele startet med at jeg gikk pilegrimsreisen til Santiago de Compostela i 2011 og ble bitt av en langdistanserute-basill. Året etter gikk jeg GR20 på Korsika og ifjor fulgte jeg GR10 over Pyreneene fra Hendaye til Banyuls sur Mer. I år pakket jeg sekken og reiste til Sør-Korea for å gå en langtur i fjellene der. En tur jeg regnet med ville by på flere utfordringer enn bare de fysiske, da jeg ikke kan noe koreansk. Baekdudaegan er en 1700 kilometer lang fjellrygg som strekker seg over hele lengden på den koreanske halvøyen. Den ubrutte fjellryggen danner vannskillet til Korea og krysser aldri vann. Ryggen starter fra Koreas mest hellige fjell, Baekdusan (2850 moh / 2744 moh i Nord-Korea), som ligger ved grensen mellom Kina og Nord-Korea og ender i Cheonwangbong (1915 moh) i Jirisan-fjellene i Sør-Korea. Fjellryggen er et sterkt symbol for identiteten og nasjonalfølelsen til folket i hele Korea, og er ofte omtalt som den spirituelle ryggraden til Korea. På den rundt 735km lange delen av fjellryggen som går gjennom Sør-Korea går det også en langdistanse-rute, som har samme navn som fjellryggen, Baekdudaegan. Ruten starter på toppen av nevnte Cheonwangbong, som ligger i Jirisan Nasjonalpark, og ender i Jinburyeong, som ligger ikke langt unna den demilitariserte sonen mellom Nord- og Sør-Korea. For å komme til starten av ruten dro jeg med tog fra Seoul, etter å ha tilbringet to dager der, til en by som heter Jinju. Fra Jinju tok jeg en lokalbuss til en liten fjellandsby som heter Jungsanri, som er en av tre steder man kan klatre opp til Cheonwangbong fra. Jeg brukte 45 dager på turen, inkludert tre hviledager, og har aldri vært så sliten etter en tur som jeg var etter denne (men så begynner jeg jo å dra litt på årene og). Startet å gå den 4. september og kom fram den 18. oktober. Hadde regnet med at det ble en tøff tur, men ble nok noe overrasket over hvor tøff jeg følte at turen var. Ruten følger den utrolige undulerende topografien til Sør-Korea, og går omtrent opp og ned hele tiden. I Sør-Korea er det også sånn at rutene ikke er merket av noen 'offisiell' instans på samme måte som vi er vant med her hjemme. Gjennom nasjonalparkene (ruten går gjennom sju stykker av dem) må man følge anvisningene på skiltene, men der var ruten hovedsaklig veldig enkel å følge og gikk som oftest på en god og veldefinert sti. Det var og skilt utenfor nasjonalparkene og, men der var ofte stiene mer gjengrodde og mindre definerte til tider. Istedet er det tidligere vandrere som sørger for merkingen, da det er vanlig å henge opp såkalte vandrebånd langs rutene man går. Jeg kunne da følge båndene som det var merket med Baekdudaegan på. Jeg overnattet stort sett i teltet eller i en minbak underveis. En minbak er ett rom, med bad til, som koreanere leier ut hjemme hos seg selv, ofte er det tilknyttet en restaurant som familien driver. Turen bød også på muligheten til å overnatte i en jeongja, som er en paviljong (ofte veldig ornamenterte og). Fjellene i Sør-Korea er som oftest dekket av trær. Så for en som er vant med snaufjellet her hjemme, så bød det på en annen opplevelse. Når ruten førte meg opp over trærne var det helt fantastisk å stå og speide utover det utrolig bølgende landskapet. Jeg opplevde en fantastisk soloppgang fra toppen av Baegunsan, med fjelltopper stikkende opp av et lavt skydekke fra landskapet nedenfor. Å vandre på dikt utskåret i en elvebunn. Jeg traverserte over en tynn rygg bestående av klipper og kampesteiner med hjelp av tau i en tyfon. Kunne speide utover Seoraksan Nasjonalpark sine forrevne klipper og dramatiske landskap. Opplevelsene var mange og store, med både opp- og nedturer. Det største høydepunktet på turen derimot var møtet med koreanerne. Ett utrolig gjestmildt og vennlig folk. For å lese en mer detaljert rapport fra turen min, gå inn på bloggen min som kan leses her, jeg jobber 'fortløpende' med å oppdatere den med turrapporter for hver dag på turen. Ett kart over ruten jeg gikk kan sees her: Noen utvalgte bilder fra turen: På toppen av Cheonwangbong (1915moh), det høyeste punktet på fastlandet til Sør-Korea og starten på Baekdudaegan. Morgen på Baegunsan, toppen badet i flott lys fra soloppgangen. Cheonwangbong kan sees bak i horisonten til venstre i bildet. Fra Deogyusan Nasjonalpark. Ruten gikk ofte over og oppå oppbygde plankeganger og trapper, for både å hjelpe til på bratte partier og for å skåne vegetasjonen under. Her sitter jeg på toppen av Junjimisan og tilbereder lunsj. På toppen av Hyeongjebong, utsikten gir en grei indikasjon på hvor undulerende Sør-Korea er. En vandring over Muryeong Saejae i en tyfon. På vei opp til toppen av Gojeokdae. Sittende på toppen av Seokbyeongsan og beundre utsikten. Balanserende på ett av spirene til dinosaurryggen (Gongryong Neungseon) som denne delen av Seoraksan kalles. Ved endepunktet til ruten i Jinburyeong. (bildet er tatt dagen etter at jeg ankom, når jeg ankom var det ingen til å ta bilder av meg bortsett fra en umotivert gartner som tok noen dårlig bilder, så jeg fikk tatt noen bedre bilder av meg ved slutten dagen etterpå). Flere bilder fra turen kan sees her (mer bilder vil komme på bloggen min etterhvert). Tarjei

Det må du vel selv vurdere, hehe.. Men nå skal det også sies at jeg ikke på noen måte er hattefanatiker! Bruker det fordi jeg liker det, bare. I tursekken har jeg en caps, og den løse hetta til turjakka. Så bruker jeg det som passer best i henhold til vær og føre. Føre var, kan man si. Dessuten er hattebremmen i veien når jeg bærer stor sekk. Sekken kommer borti bremmen slik at jeg statig må løfte på hatten. Så dersom du en dag møter meg er det ikke sikkert jeg er så utpreget høflig når jeg løfter på hatten. Det er like sannsynlig at jeg bruker stor sekk.

Skjønner at du ikke liker å planlegge, men av nysgjerrighet har jeg lyst å se hva du tenker å putte i sekken.

..og jeg er ingen fersking..

Ikke akkurat et røverkjøp kanskje - så derfor poster jeg det her. Prisjakt har laget en samleside med alle de beste tilbud fra en masse nettbutikker. Ide'en syns jeg er god http://www.prisjakt.no/dagens_tilbud/

Er vel viktig her å tenke på at humoren bør være tørr. Blaute vitser veier nok mer.

Ja det er kjempeurettferdig. Sjølv er eg 1.9m og føler derfor at eg er forhindra frå å drive med lettpakking™. Det er særleg sovepose eg merkar det på, fordi utvalget av lange nok, lette soveposar er svært begrensa. Men det går ann å pakke lett likevel, og så får ein trøste seg med at ein har betre utsikt enn desse små lettpakkarane.

Fine rabatter på lagersalget til DNT sin nettbutikk. Blant annet Fjellreven Keb bukser til under høvdingen.

Hei! Til vanlig går jeg stort sett på fjelltur over tregrense, eller hvor det e er tynnere populasjoner av bjørketrær. jeg og noen kompiser fikk lyst til å gå lavere, dvs helst i skog. Finnes det noen egnede skogområder i rogaland der man kan gå et stykke i skog? Gjerne tilknyttet fiskevann og evt fjell i nærheten. Takker for svar!

Men det er en viktig forskjell på Unna og Ringstind. I Unna har du romfølelse, mens i Ringstind får man klaus. I Ringstind kan man bare sitte der teltet er høyest og hva ser man da. Jo, en telduk 2 cm fra øynene! Ikke spesielt trivelig. I Unna kan man tilbringe tid, f.eks en regnværsdag, liggende og sittende. Ringstind er til å overleve i, helst liggende.

Spennende prosjekt. Jarle Trå gikk jo Norge på langs kun i naturen (1994) med kartet fra NAF veibok - han gikk 98% av tiden i fjellet eller i naturen. Det er ellers fler enn man tror som går NPL uten å gjøre noe mer ut av det - de bare går og ønsker mindt mulig styr med det. Det skal bli veldig artig å følge prosjektet ditt - håper du poster litt underveis.

Har vært på jakt etter lettere kjøkken og brenner og har trålet diverse butikker i det siste. Endte til slutt på Biltema hvor jeg fikk en gassbrenner til 159,- og kjelesett (kjele 0,9l / panne 0,5l) til 149,- Jeg dro jo kjensel på brenneren og ved oppakning hjemme kunne det konstateres at inni den Biltemamerkede esken lå det en fms-116. Kjelesettets eske var også merket Biltema, men jeg synes det til forveksling ligner fmc-208 settet fra Fire Maple. I tillegg ble det med noen billige gassbokser og en gassboksstøtte. Prøvebrent med god flammespredning nå i kveld.

Unna har et betydelig og flott lite fortelt, se bare her: http://arcticpeak.blogspot.no/2012/08/fortelt-i-hilleberg-unna.html Unna er et perfekt telt for én person, også i regnvær. Våte klær er våte og da er det bare å samle de i forteltet til Unna eller mellom inner- og ytterteltet. Ikke ta de våte klærne med i innerteltet. Er det vær for klestørke er det bare å henge de ut i solen/vinden. Det kjedelige er når du må ta på deg de samme våte klærne neste morgen, men det er akkurat da du skal vise hvor tøff du egentlig er. Kroppsvarmen din har snart varmet opp de våte klærne, og hvis været er bra neste dag, så har du gått de tørre i løpet av dagen. Det viktigste er at du har med tørre klær og en tørr sovepose i teltet. Du tåler å bli våt på dagtid, hvis du vet at du blir tørr og varm i teltet. "Teltklærne" skal alltid være tørre, så la deg ikke friste til å bruke de på dagtid, da risikerer du f.eks å ha to par våte sokker og ingen tørre i teltet om kvelden.

har en nyere Garmin gps med kart for hele Norge, jeg kommer ikke til og få noen hjemme til og sende noe som helst proviant:) det betyr at da må jeg planegge hvor jeg må gå og det er ikke aktuelt. jeg kommer til og bære med meg så mye mat som mulig i starten, og heller fylle om sekken så mye som mulig hver gang jeg kommer til et sted med en matbutikk. hvis noe utstyr går i stykker, så får jeg kjøpe på veien eller improvisere

Fant et bebodd hi = 1 stk Bushnell Hyper Night Vision Camo lett lagt i handlekurv!

Biltema sin vant akkurat en test av alle ting. Har kjøpt men ikke testet http://www.dinside.no/933239/test-av-nodladere#article_chapter_7

Hvorfor ikke ta med mat som kan fortsatt gå på sine egne fire bein? Mye bæring spart på den fronten.

Ok, ble forvirret av utsagnet Base Weight is the total weight of your entire gear kit for det inkluderer jo teknisk sett items worn

For å være ærlig så ville jeg satset på Hennessy Hammocks og lagt til descender rings for å henge dem opp. De er ferdige med tarp og myggnett og rimelig solid bygd. Ta en prat med Wenaas Sport og Fritid eller XXL for å høre om du kan få et gruppetilbud. Descender rings:

Kanskje Ticket to the Moon sine hengekøyer kan passe? De er lette og sterke (fallskjermsilke), og du får både tarp og myggnett som tilbehør. De kommer i flere størrelser og et utall forskjellige farger. Fri frakt fra fabrikken på Bali: http://www.ticketothemoon.com/ Det er også en norsk distributør, men jeg har ikke handlet fra dem: http://tickettothemoon.no/

Jeg er ikke helt sikker på det. Det kommer en del gutter innover i heia, som har med hatt laget av skinn. (Ikke noen av de nevnte ovenfor er av den sorten...) og uten unntak er det folk på sin første tur. Jeg forbinder derfor skinnhatt med "ferskinger".

Egil har truffet en av "arten", for ham holdt det å være innom. (På Langavatn og Børsteinen samme dag, om jeg ikke misforsto noe...)

Unødvendig vekt. Det er i alle fall mi meining. Det er sikkert greit nok på ein kampingplass, men det er ikkje noko du tar med i ryggsekken.

Jeg bruker caps til vanlig, og noen ganger sydvest i skikkelig regnvær. Hatt kan være greit nok, men med en cap kan man ha hetta oppe.

Ved havoverflaten 0M over havet er det 1 atmosfære (ATM) luft 1.3g/L på toppen av Galdhøpiggen 2469M over havet er det 0,75 ATM luft 0,975g/L ved å bytte ut den tunge luften vil man da spare 0,325g/L Her har jeg selvfølgelig ikke tatt med besparelsen ved mindre gravitasjon. Jeg vil samtidig minne om at jeg ikke er fysiker og at man dermed bruker mine utregninger helt på eget ansvar.

Hva med å sy ett dekken som også er en kløv? jeg er i test fasen, så kommer til å gjøre noen endringer under veis, polstre stroppene og slikt Da kan man tilpasse veskene etter hvilke type tur man skal på. her med to drikkeflaskevesker. slikt blir det vektsparing for hunden av

Bli hyttesamler

Bruker av og til denne: http://www.magasinet.no/99/harkila-proshop/harkila-proshop-hodeplagg/harkila-pro-hunter-hatt-180100123

Vel vel, det er jo egentlig bare å stikke seg ut en retning ut fra byen og traske i vei. Mulighetene er endeløse rundt Alta. Det er også en rekke barmarksløyper, firehjulingveier og stier en kan orientere seg rundt i kartet. Mitt forslag: 1. Ta utgangspunkt i Tverrelvdalen (like nord for Alta sentrum) 2. Vandre langs den gamle veien som går innover/oppover Østerelvdalen, som er en trang og spektakulær sidedal av Tverrelvdalen. Full av fortidsminner. 3. Når du kommer opp på kanten av fjellvidda, ta sikte mot fantastiske Stabbursdalen og nasjonalparken der. Du vil da krysse kommunegrensa mellom Alta og Porsanger på veien. 4. Når du er lei av Stabbursdalen, kan du svinge deg sørover mot gigantiske Iesjavri, den største innsjøen på vidda 5. Orienter deg så vestover, og f.eks ta sikte mot Altadammen (demningen), før du avslutter med å gå langs fjellknausene på vestsida av Tverrelvdalen, og inn mot byen igjen. Fiskemulighetene er uendelige.. Vann, elver, kulper overalt. Det er vel knapt et vann langs denne ruta som ikke innehar fisk av tildels meget grov størrelse på sine steder. En annen fin ting med denne delen av Finnmark, er at det ikke er fullt så myrete som det kan være andre steder lengre inn. Men som hovedregel: Unngå de grønn/hvit-stiplede linjene på kartet.. Da går du klar av de verste myrdragene.

Selv er jeg veldig påpasselig med å klippe neglene, stusse skjegget, rense ørene og klippe håret før tur. Jeg har jo også selvfølgelig kvittet meg med dødvekt som f.eks. én av nyrene og blindtarmen.

Har hatt Trekker på Hardangervidda tre dager med kuling i kastene og sosialt fremkalte begrensninger i teltplass. Teltet klarte seg fint så lenge vinden ikke skiftet retning, men det var også da jeg fant ut av dette med nylonbeltene og regn og vind... Om mulig ville jeg ha teltet et helt annet sted - f.eks i le - for søvnens skyld, men det var en grei test på hva som gikk.

Ting blir gjerne tyngre uten humor, ikke lettere

Neste gang jeg skal på tur skal jeg prøve å pakke sekken uten humor. Da blir den sikkert lettere.

Jeg skal spørre noen som konkurrerer på lettest sekk hvis jeg ser dem.

Ny fjellhund!

Er enig med @Bjørn J som holder en knapp på Theta, fin passform til meg og jeg liker at den er litt lengre foran og bak. Har riktignok AR, som er litt tynnere i stoffet, så jeg må være litt mer forsiktig gjennom lyngbuskene, men den pakker mindre. Er forsterket her og der med tykkere stoff, og det er merkbart forskjell på tykkelsen, så skal du maxe alt gå for SVX. Vær oppmerksom på at siste versjon av Goretex materialet er "Pro", det er det som er "the shit" nå, er det noen som prøver å selge deg "Pro Shell", så er plagget minst 2år gammelt og prisen må være deretter. (Pro skal blant anner puste inntil 22% bedre enn Pro Shell)

Ein ettermiddagskitur til Melshornet, for å teste nye fjellskisko. Dei gamle Skarvet var utslitt, og eg har no kjøpt dei hakket meire kjørevennlege Crispi Stetind. Etter test er dei kåra til vinnarar.

Lang test-tur med fint vær.　 Det er enkelt å sjekke tidligere turer når rapportene ligger på nett. Og dagens tur er en gjenganger. I 2013 - 13. April, 2014 12. April og i år 10. April. Tradisjoner er nå engang tradisjoner. Yr nevnte fint vær tidlig på dagen, men regn senere. Og det ville være lite vind. Det med vinden stemte ikke helt, men resten var “spot on“. Det blåste ganske bra ved start, og i høyden kunne jeg kjenne vinden godt. På tross av vinden, var turen en skikkelig vårtur. Det var tørt i bakken, lite sorpe og lett å gå. Det ble litt sol og litt skyer utover dagen, men det var stålgrå himmel i vest. Det trakk etter hver over. Værmeldingen var klar på at det ville komme regn rundt klokka 2, og omtrent på minuttet fikk jeg dråper på bilruta. 4 minutter etter at jeg hadde satt meg inn i bilene etter turen. Turen er en test-tur for å sjekke form og bein. Alt i alt er turen fra Dale, opp mot Dalsnuten, til Resasteinen og ned til Dalevann, for så å ta stien rundt Li, en skikkelig langtur. Nå går vel turen noe kjappere for meg, men i forhold til standard timer, er det en 6 timers tur. Oppover mot Dalsnuten så jeg et par foran. Det så ut som om de var på en springetur De tok i hvert fall fra meg oppover bakken. Det er ikke mulig å komme opp til Reasteinen uten at pulsen stiger. Min puls var omtrent på topp oppe ved steinen. Litt lengre inne hadde noen satt opp et skilt for å vise vei til flyvraket fra krigen. Og stien er mer benyttet nå en tidligere. Det er mer folk å tur i området, men denne dagen møtte jeg ikke en kjeft før nesten oppe ved senderen. Ved senderen sto det blomster. Vårtegn. Litt lengre nede i bakken så jeg en hoggorm. Den forsvant kjapt inn i lyngen. Nok et vårtegn. Og ute ved fjorden var det grønn bjørk. Det helt sikre vårtegnet. Vinteren er over. Opp til Resasteien hadde det gått greit. Videre ned til Dalevann var egentlig grei skuring, og selv bakkene opp mot Lifjell var ikke umulige. I bakkene nedover mot Bymarka kjente jeg at det hadde blitt mye trening i det siste. Det ble tungt. Vanligvis kan jeg jogge lett nedover. Denne gangen var jeg glad for en liten stopp. Og i de små bakkene videre inn mot Dale kom kom pulsen høyt selv om jeg forsøkte å ta det med ro. Jeg fryktet den lange bakken opp av Revesdal, men den gikk greit. Det siste stykket inn mot bilen fikk jeg problemer med acillesen. Det var mange år siden jeg kjente det sist. 　 　 　 Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Det er ikke alltid man trenger dra så langt, noen ganger er 1km akkurat passe. Turkompisen og jeg har vært på mange turer med de eldste ungene, begge 7, men småsøsknene har ofte måttet bli igjen hjemme. De klarer ikke gå så langt, eller det er for kaldt, det passer ikke denne gangen osv har blitt brukt som unnskyldning. Men endelig skulle det bli en tur med de minste ungene igjen, på deres premisser; det vil si bøtter og spann med kakao, lek og moro! Ikke så langt og ikke så lenge, men akkurat nok til at de kan si de har vært ute en vinternatt før. Egentlig skulle vi dra ganske langt hjemmefra, en 20 minutters kjøretur kan føles ganske lang når det eneste som blir sagt er "Er vi snart fremme?". Men da vi ankom planlagt sted var det andre folk der og Georg (3.5 år) måtte innse at han nettopp hadde gått 1km til ingen nytte, så vi måtte snu og traske tilbake til bilen. Litt godteri hjalp på motivasjonen. Dermed ble det nok en biltur og vi dro dit vi egentlig burde dratt med en gang, i Vår Egen skog. På vei innover i skogen på leting etter den perfekt leirplass fant vi restene av en gapahuk på en liten topp med flott utsikt. Her ble det vurdert om vi skulle gjøre den i stand igjen, men så kom vi på at det var jo ungene som skulle få bestemme, og de ville ha telt. Skikkelig telt og ikke bare en ussel presenning. Georg klatrer i gapahukrestene. Vi tuslet ned til vannet igjen, fant en fin plass og samarbeidet om å slå opp teltet; annenhver teltplugg, rettferdig må det være. Neste prosjekt var kakao / kaffe / pølser. Jeg trodde det fantes grenser for hvor mye kakao som kunne drikkes, og hvor fort man kunne få i seg en kakaokopp, der tok jeg skammelig feil gitt. Den neste timen dreide seg stort sett om å koke opp vann, røre inn kakaopulver i vannet og pent formane ungene om å ikke søle så veldig mye på tøyet sitt. Plutselig ble det leggetid og joda, det ble litt "Jeg vil hjem til mamma" i noen få minutter, men det ga seg heldigvis raskt. Bøker ble lest, bamser ble kost og ritualer ble fulgt. Og før vi visste ordet av det sov vi alle fire. Helt til to av oss våknet igjen og satte kursen ut mot bålet for litt voksentid Nå som ungene sov kunne vi jo nyte en øl eller to, og pølsemiddagen var egentlig mest for ungene, så vi delte en pose Fuizion Freeze Dried Coq Au Vin og noen flasker Austmann Onkel i Amerika. (Om Fuizion så synes jeg det er god smak og bra mat, men porsjonene er litt små, og de veldig dype og smale posene er utrolig upraktiske, man ender jo opp med bare griseri.) Neste morgen våknet vi brått og med kjempesmil om munnen. Og da vi omsider fikk somlet oss inn i klær og ut av teltet ble vi overrasket av et lyst og hvitt landskap. Snø! Her måtte det utforskes på nytt! Vi sanket ved, fant uttallige grevlinghuler, beverspor og ikke minst ekornspor. Joda, helt sant. "Morrabålet er det beste bålet" pleier jeg å si, og her ble det servert eggerøre, kakao, bacon, kakao, polarbrød med nugatti og kakao. Og kaffe selvsagt. Og kakao. Det finnes grenser for hvor lenge en treåring kan holde seg varm ved å drikke kakao og før man vet ordet av det så er man kald og man vil hjem. Nå. Soveposer, liggeunderlag, krimskrams, sekker og telt ble pakket i rekordfart og vi gikk den korte turen ned til bilen. Tur med unger er alltid gøy og denne turen var intet unntak. Men tur med små unger er ikke bare ferie og lek, det er også masing og enda mer masing Men det blir bedre etterhvert, helt klart. Og så får vi bare håpe at de husker noe av dette når de blir eldre og at et bittelite frø blir sådd slik at de også drar på akkurat passe lange turer med sine barn, en gang i fremtiden.

Elsker min Pocket Rocket, gir svært mye varme, anbefales !