Vinnerliste

Syns hele diskusjonen blir litt latterlig. Fra begge leire faktisk! De som liker å ha med seg det lille ekstra for kosen sin skyld, eller fordi de har gode minner med den tunge kaffekjelen bestefar alltid hadde med på tur, ser kanskje ikke helt hvorfor enkelte skryter av hvor lavt man kan komme ned i basevekt. Det er da tross alt bare å gi seg ut på tur med en Rema1000 pose og en pakke tyggis, slik at man har litt smak i kjeften hvis man absolutt vil bære minst mulig. Trenger jo egentlig verken telt eller pose på sommeren.....Vips så er man jo SSF7UL Pakker (SuperSpecialForces007ULPakker) UL pakkere slite med å skjønne hvorfor man på død og liv skal ødelegge knærne hvis man ikke absolutt må. Hvorfor bære på seg pungbrokk på vei opp, og bli så sliten av man må bruke første timene på å hive etter pusten når man er kommet til drømmevannet. Og når det nermer seg nedfarten grue seg til dager med ømme verkende knær....Spesielt når oppskriften for å slippe dette ligger så oppe i dagen og burde være så lettforsåelig. Folk drar jo med seg allverdens driiit, som de aldri ender opp med å bruke. Så slike folk veit rett og slett ikke sitt eget beste... Og ikke nok med det, hvorfor skal liksom ikke jeg få lov til å være lettpakker, eller få kalle meg det iallefall....Da har jeg jo grunn til å bruke ett par ekstra lapper på å spare 150gram til på posen...(ja veit det er mye:) ) Verden er aldri Svart / Hvitt. Jeg regner meg som en lettpakker, iallefall innimellom. Har ikke noe problem å komme under den basevekta for UL Pakker. Utstyret er der. Det er bare det at jeg ofte velger å ta med litt ekstra fordi jeg har lyst. Jeg pakker ikke for å komme inn i noen andre sine oppsatte kriterier på hvordan min pakkliste skal være. Og slik tror jeg faktisk de fleste andre tenker også Man pakker etter situasjon og tur. Og noen ganger kan faktisk den som ser ut som ett pakk esel den ene helga, møtes i INOV 8 sko og "Rema 1000" pose helga etter UL Pakkere (hvem det nå måtte være) har ikke enerett på titanbrennere og lette soveposer og diskusjoen rundt disse. På lik linje som Reconpack gutta ikke har enerett på å nyte friluftslivet og å tenke sikkerhet. Jeg har både reconpack og Terra Nova Laser 35L som sekk. Skiller over 4kg i vekt på de to sekka. Og selvom jeg "kan og evner" å pakke superlett i Terra sekken, ender jeg oftere opp med en sekk midt imellom. Poenget mitt er at det å sette folk i bås som UL pakkere er noe VAS! Alle KAN være det hvis de ønsker. Men hvor mye fokus du har på det kan være både individuelt og turspesifikt. Så isteden for å kritisere hverandre, så la oss sette pris på at utviklingen går videre og vi får mye nytt, spennende, lett, mer effektivt, inovativt og også selvfølgelig håpløst utstyr

Ein liten bålfyrtur Laurdag og ein tur på Helgehornet Søndag. Snøbyger frå sørvest.

Har hatt første kanotur med overnatting sist døgn. Vigdarvatnet i Sveio er ikke et dårlig alternativ i mitt distrikt da.

De fleste turene på isen de siste årene har jeg jaktet stor abbor istedet for mange abbor. Men som gammel konkurranse fisker har jeg også kjennskap til vann hvor det napper oftere enn ellers. Selv om vi vet at stedene har mye fisk er det ikke alltid at ting klaffer. Vi har vært på denne sjøen uten at fangsten har vært god flere ganger. Desto morsommere når alt klaffer! Vi er på plass kl 10. Det er fine forhold, overskyet og lite vind. Isen er fortsatt 60 cm, men den begynner å bli bløt. Våren er i full gang. Etter tre testhull med 10 cm vann under isen finner vi endelig et dypere sted. Jeg får fisk med en gang og blir sittende og dra abbor rundt 100gr. Tankene på drømmefangst kommer, men bror får ikke noe særlig rundt og det er ikke noe godt tegn. Og etter en stund må vi leite videre. Han går utover, mens jeg styrer mot en odde. Jeg ser han får et par fisker, men han blir ikke sittende rolig. Odden gir ingenting så jeg begynner å borre meg utover mot tre skjær. Dybden er ikke særlig spennende så det blir langt mellom hullene. Utenfor det midterste skjæret finner jeg endelig abboren igjen. Og for et hull, her sitter jeg til bøtta i sekken er full, 106 fisk på under to timer. Veldig moro, men samtidig frustrerende for fiskekompisen når det bare er ett hull som leverer. Jeg slenger noen kommentarer, men vet godt at dette kan snu fort.. Vi leiter videre på innsiden av skjærene, men det er for grunt, så vi går tilbake og på andre siden av odden. Her setter vi oss ved et spennende skjær og her er det virkelig fisk! Jeg fyller bøtta i ett hull. Fisken blir med helt opp til iskanten og da går det fort. Den største er rundt 4hg, og snittet er helt sinnssykt til abborfiske å være. Heldigvis er det fisk i å få i flere hull. Rundt kl 14 dør det ut og vi tar litt mat før vi leiter videre. Denne gangen må vi gå et stykke forbi åpent vann for å finne fisken. Dette blir den siste økta. Bror treffer skikkelig og teller opp 170 fisk, tatt i to hull. Han har stimen helt oppe ved iskanten flere ganger. Selv om snittet kanskje er litt lavere er det også en og annen fin fisk å få. Kl 17 gir vi oss på 647 abbor og 1 gjedde. Det føles som vi har fisket i tre timer.. Bøtta er full, men han MÅ holde fisken igang.. Denne gangen blir det bra med matfisk: Prisen man betaler for over 300 piggfinnefisk hver

Det er en god sammenligning, synes jeg. For selv om det er kommet racersykler er ikke det de beste syklene under alle forhold. Men til sitt bruk er de uovertrufne. At det er en utvikling av teknologi i én retning betyr ikke at det er funksjonelt for alle å gå i den retningen.

Folk har alltid forskjellig syn på saker og ting og det er selvsagt naturlig at det blir diskusjoner på et forum som dette. Jeg er ingen utpreget lettvektspakker og havner nok fort i kategorien til Nordhauk hva gjelder min måte å gå på tur på. Jeg har ingenting imot lettvektsentusiaster og det er selvsagt mange gode tips å hente, men enkelte ganger kan man få inntrykk av at vanlig utstyr ikke duger. Det synes jeg noen ganger at det blir både feil og misvisende. La oss si at en relativt fersk villmarking har lyst å oppleve tur og natur og leser seg opp her inne: Hvis målet er en kort helgetur i nærområde så kan man fint klare å få en tur med gammelt utstyr man har liggende og som man kan få lånt. Og så kan man heller øke utstyrsparken etterhvert som behov og erfaring tilsier det. Men vedkommende kan fort bli skremt over fokuset på riktig utstyr, eller kjøper utstyr man egentlig ikke trenger osv. Jeg får ofte samme følelsen når jeg leser blader som f.eks. Fjell og Vidde. Her kan de i det ene øyeblikket skrive om det enkle friluftslivet og hvordan komme seg over dørstokkmila, mens man på neste side leser om nye produkter (alt fra kopper og kar til klær som beskytter mot mygg og vannkoker som også lader telefonen) som man egentlig ikke trenger for å komme seg ut på sine første turer. For de aller fleste er vel målet å være ute på tur og nyte naturen. Så får folk finne sin måte å gjøre det på best mulig. Jeg slår vel egentlig mer et slag for gjenbruk enn et slag mot lettvektsentusiaster når jeg tenker meg om. Og for meg så nyter jeg naturen og turen best, når jeg føler meg i pakt med naturen. Og her er det en del paradokser i det moderne friluftslivet som man burde ha mer fokus på...

Nå tror vel forresten fjellforum det samme...

Da ble det en Top quilt fra UKhammocs, kjøpt av en trivlig kar på forumet.; Rino Holt Larsen Blir spennende å prøve ut. Kun 770 gram og temp rating til -15.

Dette er kanskje ikke helt innertier i forhold til tråden siden det ikke utelukkende handler om vekt eller lettpakking. Hvordan hver enkelt pakker har jeg egentlig ikke noe med, men for en tid tilbake reflekterte jeg litt omkring dette med friluftsliv og utstyr, og da med utgangspunkt i at jeg var en sylfersk nybegynner. Som allerede nevnt har jeg ingenting med hvordan hver enkelt pakker, men jeg mener at utstyr generelt (inkludert lettpakking) fort kan bli et for stort fokus for en nybegynner som ønsker å prøve seg på en enkel dagstur eller en natt ute i guds frie natur. I så måte mener jeg at alle med noe erfaring har et ansvar, være seg de som bare må pakke reconpacken stappfull hver eneste gang eller de som bare må kvitte seg med det siste grammet før hver eneste tur. Om det ikke nødvendigvis er innertier står tankene jeg rablet ned her: http://teltlivet.blogspot.no/2015/01/det-frste-skrittet-og-alle-tingene.html Det viktigste til slutt, god tur!

Gikk Selvigstakken og Bynuten i går. Hadde ikke fått med meg at det hadde vært en leteaksjon noen timer før. Hadde kommet noe snø natt til søndag, så mulig stien var litt vanskelig å finne enkelte steder før den smeltet. Var endel mindre spor mellom selvigstakken og bynuten enn i hovedruta til bynuten hvor det så ut til å ha vært endel på tur. Var vel kanskje nedi her han ble funnet da?

Fra Sletterust ved vejen mellem Tyin og Øvre Årdal kan man gå op over Vetle Knipen (1470 m), som giver fin udsigt i flere retninger. Herfra kan man fortsætte ind mod Hjelledalen og videre til Vettismorki. Fra Morkaskaret er der fin udsigt ned over Vettismorki, Utladalen og over mod Hurrungane og Stølsmaradalen på den anden side af Utladalen. Man kan slå et sving ned forbi toppen af Vettisfossen, så man ser den ovenfra. Videre mod Skogadalsbøen og fortsæt derfra efter nogle af de andre forslag ovenfor. En anden tur, som jeg har tænkt, må give mange fine udsigter, men ikke selv testet endnu i praksis: Start fra Grotli i Skjåk, slut ved Gaupne i Luster. Alt efter hvordan du præcis lægger ruten, har du mulighed for at passere Skridulaupbu, Slæom, Sprongdalshytta, Arentzbu, Fast, Vigdalstøl, Fivla og Navarsete. Til højre ser du tværs over Jostedalen mod Jostedalsbreen. Skråt fremad til venstre ser du mod Jotunheimen med Hurrungane nærmest.

Dagens tur gikk til Helgeland Kraftlags nye kraftstasjon i Forslandsdalen, Leirfjord. Anlegget åpnes august 2015 og blir et smykke i naturen. Det lokale kraftlaget har lagt stor vekt på å ta vare på naturen, og samtidig gjort dalen tilgjengelig for et større publikum.

Fjellforum har blitt stedet for deg som vil berette hvordan du presser gram ut av den mikroskopiske anatomiske sekken din. For å ha rett til å uttale seg, må man jobbe steinhardt for å redusere all vekt ned til minste minimum, og være så kreativ som mulig for klare å oppnå dette. Man skal ete næringspulver og tørka kaviar. Skylle det ned med vann fra bekken. Naturligvis ikke i en kopp. Den veier for mye. Man bruker hendene. Viktig å tørke hendene før man løper videre (ja – løper! For det er kult, og det gjør turen så gøy som den aldri før har vært!) Viktige gram å hente på å ha tørre hender! Skoene skal være av typen super-ultra-nano lightweight, naturligvis. Ankelstøtte og høye skaft er helt unødvendig. Gjerne beskjær sålen for unødvendig gummi. Man skal kutte av overflødige centimeter fra reimene på sekken, og vha kniv eller syl utvide alle luftehull og reimhull, her er det mye å hente! Man skal kappe skaftet på tannbørsten og file ned børstehøyden. Man skal brenne av halve månedslønna på å kjøpe det hippeste dyreste utstyret i signalfarvede state-of-the art lettvektsmaterialer på E-Bay. Skal man ha telt, må det være type Superlight-utgave.. Hvis det også blir for tungt, sover man i en ultratynn hengekøye, eller bare under et kroppsformet stykke super-ultra-nano lightweight presenning som man har skåret av den originale man kjøpte, fordi originalen veide for mye. Skal man fiske, holder det med noen meter ultratynt snøre. Fisken sløyer man vha en smal type tapetkniv med supertynt blad. Liggeunderlag? Det trenger man ikke. Klær? Kompresjonstights og pannebånd holder i massevis. ************************************************ ************************************************ Er det satt på spissen? Kanskje litt. Men jeg sitter med oppfatning av at for å være litt kul på Fjellforum, må du helst tilhøre den rase som sokner til en eller annen lettpakkerkategori. Er du av den trauste typen med canadaskjorte og mygghatt..Som slenger storsekken din på ryggen, og i høyskaftede jegerstøvler trasker av gårde med tre fiskestenger, en svartkjele og et par poser kokekaffe, noen stykker bacon og en pakke egg, et par flasker drivstoff til primusen, en samekniv, en foldesag og en liten kniv, en flaske whisky og en boks pils eller tre, et komfortabelt og romslig telt, en pose 50cm vinterplugger, et robust underlag og en fjellduk - ja så er du en raring. Et aldri så lite utskudd. En av de gamle skrullingene som sokner til fossile måter å leve livet ute i det fri på. Og som er primitiv nok til å bære 25kg + på ryggen. Jeg tilhører sistnevnte kategori, og ønsker med dette å understreke at jeg ser fornuften i å bytte ut det 7 kilo gamle bomullsteltet med et telt som veier 3,5kg i stedet, uten at det går på bekostning av egenskaper. Jeg ser fornuften i å bytte ut den gamle 1,5kg tunge primusen, som du må drasse med deg både rødsprit til forvarming, drivstoff og et solid skrin med reservedeler og pakninger til. Jeg ser også fornuften i å bytte ut saueskinnssoveposen med en pose i dun eller fiber som veier det halve. Såpass ser jeg gevinsten i. Selv jeg. Men jeg er jævla glad i bacon. Og elgkjøttgryte m/sopp og løk, basert på crème fraiche. Jeg er jævla glad i whisky. Jeg er tilhenger av å strekke ut beina og kose meg med en cigar etter å ha inntatt et bedre måltid i fjellet etter en lang fiskeøkt. Kanskje rusle ned til bekken å hente en boks iskald Mack-øl jeg tok med. Den smaker himmelsk i fjellheimen…Jeg vil ha samekniven og foldesaga. Ser faktisk nytteverdien i begge, og bruker de til alt mulig rart. Nytteverdi ser jeg også i primusunderlaget i aluminium, fjøla og den store termokoppen jeg bærer med meg. Jeg bærer ei flaske ekstra drivstoff til MSR’en fordi jeg anser det som en sikkerhetsfaktor å være robust på drivstoff i vinterfjellet. Det gir meg også komfort når jeg er i vinterbase. Så bærer jeg heller ned en halv flaske for mye, som jeg ikke rakk bruke opp. Jeg liker lyset fra levende lys i forteltet. Derfor bærer jeg gladelig med meg et par kronlys og noen telys. Og jeg er glad i å lese villmarkslitteratur når jeg er der ute blant elementene..Derfor har jeg med meg Thorbjørn Tufte-boka mi på 300 sider. Jeg tør hevde at det er svært lite av det jeg bærer med meg, som kan kategoriseres som ”unødvendig skjit” (hentet fra en annen tråd her på forumet). Såpass felterfaring tør jeg påstå at jeg har, at jeg føler meg rimelig komfortabel med at det jeg putter oppi min Bergans Alpinist 110 både har en hensikt og en funksjon for meg der ute i villmarka. Så er det sagt! Jeg er en vandrende motpol til det jeg, på generelt grunnlag, mener er et ekstremistisk overfokus på utstyr og vektreduksjon, om det er ”ultra lightweight” eller annen form for ”lightweight”. Når jeg leser implisitt nedlatende kommentarer rundt omkring på nettet, som omtaler meg og mine ”artsfrender av norske konservative storsekkdinosaurer”, får jeg avslutningsvis lyst til å si: Piss off! Det finnes fortsatt noen lidenskapelige naturmennesker der ute, som bærer sin storsekk med stolthet, og som verken har lyst, eller for den saks skyld kanskje råd til, å etterstrebe vekthysteriet.

Vi var eit følgje på tre, to gutar og ei jente. Eg er lett kjenbar med ein skihjelm som friflyt sossen i sin tid kåra til tidenes styggaste... Er delvis einig i at det nok var eit mindre farleg ras. Men jenta i følgje vart med raset heile vegen nedover og ho satt godt fastskrudd til over knea da det stogga. Om ho hadde velta og enda med hovudet under i staden hadde det nok ikkje vært lett å kome seg laus åleine... Eventuelt om nokon hadde blitt treft av raset og velta med same konsekvensar. Siste alternativ var faktisk reelt da to skiløyparar på veg opp så vidt unngjekk raset. Lite reaksjonsevne også på dei to. Jenta ropte opp til oss at ho satt fast, dei gjorde ingen mine til å snu å hjelpe ho laus, da eg køyrte ned og forbi dei stod dei å filma rundt seg. Etter min oppfordring om å forlate området da eg passerte luska dei svært bedageleg vidare opp bakken. At det var eit ufarleg ras var heller ikkje i mine tankar da eg såg snøen krakelerte opp imellom oss. Panikken og hjelpeslausheita råda og ufatteleg mange "worst case" senario om korleis det skulle gå med ho spant rundt mellom øyrane mine...

Enig Linda, de store vanna på vidda er vindutsatte. På flatvidda er de gjerne langgrunne om med mye stygg stein langs land i tillegg.Vi padla fra Kalhovd via Grytefjorden til Store Saure og Vråsjåen. På hjemtur unngikk vi med nød og neppe å blåse på land langs nordbredden av Grytefjorden. Bikkja var livredd i bølgene og jeg kjente turen i skuldra i lang tid etterpå. EirikW

Jeg har padlet fra Kalhovd retning Mårbu. Planen var i 5 dager fram og tilbake. Men vi måtte snu tidligere fordi det begynte å blåse kraftig. Jeg har etterhvert blutt mye gladere i å padle på smale vann eller elver fremfor store vann. Finere utsikt og mindre vindutsatt.

Veldig enig i det du skriver her! Og det er nok her noe av "kritikken" mot lettpakking ligger, nettopp det med et overveiende fokus på utstyret og hvordan hvert minste gram teller. Utstyret har selvfølgelig mye å si, men det burde ikke være hovedfokuset. Hovedfokuset burde være turen i seg selv.

hei Fretex og Finn.no og skolekorps loppemarkeder kan jo være svaret på ekte retro! Fandt en gammel LIll-sport Telemark? på bæremeis for 25 kr. OK, sekken kastet jeg, for jeg skulle bruke meisen til å sette støvsugeren på så jeg ikke kvæster alle møbler og trinn. Så nå ståøvsuger jeg som "Karlson på taket" Meisen er faktisk ikke så dårlig Hilsen Elgen

Synest den gamle komprimeringsløsningen er MYE bedre. enn den nye: Om du ber om det så setter de på den gamle

Etter hva jeg har lest av foreløpige erfaringer med Arc Haul så er de ekstra grammene vel verdt det så jeg ville ihvertfall gått for Arc Haul om jeg skulle kjøpt i dag. Kjøpte min Arc Blast 60l i fjor høst og har hatt et par turer med den, meget god sekk om man ikke bærer for tungt. Forøvrig mellom 45, 52 og 60 er det kun dybden som er forskjellig og det er lett å komprimere sekken om nødvendig, så ser ikke helt poenget med å velge de mindre sekkene med mindre man alltid har lite med seg og aldri trenger det ekstra volumet.

Kan anbefale sekkene fra Trakke i Glasgow, enkel og grei design. Ellers god service fra dem Legger ved en link, så kan du evt kikke rundt: http://www.trakke.co.uk/shop/krukke-waxed_cotton Håper du finner "den" sekken

Jeg forhørte meg med en venn som jobber som guide der, og han sa det var fullt mulig å få til Island Peak på 2 uker. Vil du ha kontakt?

Jeg har hatt samme problem en gang. Det satt en kar fast i Hunnedalen, og jeg fikk noen telefoner: er du på jobb?

En af de meget aktive brugere på outsite.org, som er ca. 190 cm høj, har et Nallo 2, som han bruger som solotelt og vist nok er vældigt godt fornøjet med. Det kan være, han ligger diagonalt for at få plads nok i længden. Hvis I prøver at stille spørgsmålet på outsite.org, kan det være, han selv vil svare.

Blir spennende å se om f.ek. Unna og Rajd kommer i "light versjoner" med samme kerlon 600 duk som Enan.

Gode forslag ovenfor: Turen ind til Kjerragbolten og udsigten til Lysefjorden. Utledalen med tur forbi Avdalen, Stølsmaradalshytte, Vettismorki, Vormeli, Skogadalsbøen og måske tur op på Jervvasstind. Om du vover det - gå helt ind under Vettisfossen og få en dusj. Og når du allerede har været rundt Hardangerjøkulen, så må du have set udsigten ned til Simadalen og fra Demmevasshytta: http://www.fjellforum.no/topic/21862-sommertur-til-demmevasshytta/?hl=demmevass Ellers tænker jeg Jostedalsbreen. Der kan du få en fantastisk vårtur (bretur med telt) om vejret ellers er OK - turen på langs. Fantastisk udsigt fra Kjenndalskruna, ved Småttene, Lodalskåbe og ved Flatbrehytta mod Fjærland. Et par fotos: http://www.panoramio.com/photo/3845826 http://www.panoramio.com/photo/3846084 Også inde ved Austerdalen og over Lokebreen der er flot http://www.panoramio.com/photo/11856127

Som alla lätta tält kommer Enan behöva lite extra påpasslighet. I en storm på helt oskyddad platt mark kommer det slitas fort, oavsett om det håller eller inte. Sätter man upp det vid en stor sten, i en liten grop, vid buskar eller klippor eller något annat som skyddar lite mot den värsta vinden ska det inte vara något problem, jag har tältat i mycket starka vindar med lättviktstält (av annat märke) och kan inte tänka mig att Hilleberg skulle våga sitt rykte på att tillverka ett tält som är svagare än andra tält i samma viktklass.

Jeg vet ikke helt hvor spektakulært det må være, men det er nå bare å plukke områder på Vestlandet, så vil det bli ganske spektakulært uansett. Jeg hadde en veldig fin tur i fjor i Tafjordfjella. Selvsagt mye stein i høydene, men stort sett fint å gå nede i dalene. Så mitt tips er helt klart Tafjordfjella. Ta en tur innom Karitind eller Pyttegga, eventuelt gå hele pyttegga - Høgstolen - Karitind. Det er både hytter og fine teltmuligheter der. Vi gikk i begynnelsen av september, og da var det veldig lite folk. Her er turrapporten: http://www.fjellforum.no/topic/33932-tafjord-skjåk-årets-største-lille-eventyr/

To muligheter til utsiktstur i vest-Jotunheimen: Vetti - Stølsmaradalen via Brendeteigen - Vormeli via Midtmaradalen - Oppom Gjertvasstind før du krysser over til Skogadalsbøen - tilbake til Vetti via Friken. Parkere lengst mulig inn i Koldedalen - Falketind via Andrevannet - Stølsnostind - Urdadalen via Gravløfti - Skogadalsbøen - retur over Urdanosi - Urdanostind.. Begge "bør" gås lettpakka på god værmelding. EirikW

Har kun hørt lovord om Utladalen, men har til gode å gå den. Særdeles frodig, med mye idyll, men kanskje ikke utsikt i ordets rette forstand. Kanskje med en avstikker til Hurrungane? Edit: avstikkeren kan for eksempel være oppover Stølsmaradalsryggen opp til Stølsmaradalstinden? Breen som ligger 2 kilometer før toppen er kraftig redusert på de nye oppdateringene fra kartverket, så det virker som om det ikke skulle være behov for breutstyr her. Ser ut som om det er en grei tur til en av de snille toppene i Hurrungane.

Noen som har erfaring med s.k. "silent cap" til Svea 123R? Titter på en slik av youtube brukeren BernieDawg, her: "https://www.youtube.com/watch?v=fR3oKpy_34w". (et søk her inne tyder på at i det minste en her har kjøpt en slik til sin svea Syns selv at lyden av s.k. "bråkebrennere" har sin sjarm, men de kan jo til tider bli litt mye av det gode..som f.eks når man forsøker å føre en samtale eller bare skal varme opp i teltet osv Siterer fra netshoppen der denne selges Han lager/selger også tilsvarende "silent caps" til flere brennere, som Optimus Nova, Primus omnilite med flere; se youtube kanalen hans og netshoppen. Her er en video lenke til en som sammenligner Optimus 8R med silent cap montert v.s. Svea 123R uten silent cap. (8R har samme brenneren som Svea 123R): "'Roarer' vs 'Silent' burners. BernieDawg silent minicap demo": "https://www.youtube.com/watch?v=lcDcDXDyP-0&feature=player_detailpage#t=345". Litt mer følsom for vind med "silent cap" sies det bl.a. der, men altså betraktelig mindre støy. BernieDawg byr også på et par instruktive videoer om Svea som jeg lenker til i samme slengen her (har sett de nevnt her inne før) "BernieDawg's Svea 123R Stove Disassembly": "http://www.youtube.com/watch?v=LNJSDacuCHQ" "BernieDawg's Svea 123R Stove Reassembly": "http://www.youtube.com/watch?v=-svgLuqyGG4" Edit: Han har også en video som viser "Svea 123R and Optimus 8R Burning Properly": "https://www.youtube.com/watch?v=K1CCz7QHsEA" Slenger på et par resturasjonsvideoer her også (så jeg finner de når jeg trenger de ) : "How to rebuild a SVEA 123 backpacking stove - HD" (jiujitsu2000) : "https://www.youtube.com/watch?v=wH0lkWinLcE" "Svea 123 Restoration (ColoradoCamper)" : "https://www.youtube.com/watch?v=tNSCil_Ruyk"

Selvfølgelig. At duken blir revet i stykker har vel egentlig ikke vært noe problem til nå med telt fra Hilleberg. Det store spørsmålet er om vi er der nå.

Jeg hadde samme problemstilling og valgte nallo3 pga høyden i innerteltet siden vi skal være 2 + hund der. Endte også med å kjøpe Ringstind SL 1-2 til megselv og hunden. Det ble veldig dyrt, men da fikk jeg hva jeg ville ha.

Väldigt bra definitioner här. Det enda jag reagerar på är det du skriver om 71nord. Det är väl snarare underhållning med ett moment av konkurrans och en stor dose produktplacering. Hade detta varit en konkurrans på linje med multisport eller bergsmaraton hade utrustningen sett helt annorlunda ut och vägt långt mindre än 30 kg.

Begrepet friluftsliv er vel godt definert i stortingsmelding, med diverse tillegg, men etterhvert som aktiviteter i friluft er blitt utvidet for mange, så har det vokst fram tre underkategorier av friluftslivet: -"Naturliv" - Jakt, sanking, arbeid i skog (f.eks henting av ved, sauesanking osv...). Altså de tingene man bedrev ute i friluft før det var vanlig med tur for turens skyld. -"Friluftsliv" - Det vi i dag kjenner som det tradisjonsrike "enkle" friluftslivet. Opphold i naturen for rekreasjon. - "Friluftsaktivitet" - Aktiviteter som foregår i natur. Her legges gjerne mange av de "nye" aktivitetene som gjøres i naturen. F.eks stisykling, toppturer osv. Aktiviteten er hovedmålet, men naturopplevelsen kan være like store - om ikke enda større. Alle har forskjellige elementer ved seg som er vært å ta med. Selv liker jeg å delta innenfor alle de tre kategoriene. Liker godt bær og soppsanking, koser meg på vandreturer og skiturer og nyter mange toppturer og har vært aktiv med klatring. (Finner ikke kilder til disse definisjonene akkurat nuh, men er ganske sikker på det er de som er blitt brukt, og det klinger ganske så bra i mitt hode. Hadde en liten diskusjon med elevene mine forleden der jeg spurte om det å kjøre ski i skisenteret kunne være friluftsliv. Fikk til svar av en av dem at det var jo "friluft", men ikke "liv". Synes det var et ganske fint svar...) I forhold til det som mange kaller "ekstremsport", så er det ikke nødvendigvis det "ekstreme" alle utøverne jakter på når de bedriver det. Jeg har blandt annet fått noen av mine mest intense naturopplevelser ved paragliding, da jeg virkelig blei ett med naturen (det høres kårni ut - jada). Mitt mål med flyingen var aldri å utfordre naturen, men heller å kunne oppleve noe stort i og med naturen. Tror mange som bedriver de mer fartsfylte friluftsaktivitetene har det sånn. Synes ikke det er så dumt å diskutere definisjoner på friluftsliv. Man har jo f.eks 71Nord, der alle deltagerne snakker om at de "er på tur", men er det friluftsliv? Ikke sånn jeg ser det! De får mange store naturopplevelser - ja, men fokuset er jo ikke på oppholdet i naturen, men heller på konkurransen! Det å overvinne seg selv og naturen på vei mot målet. På veien får de lov å kjøre randoneeski fra topper - med 30-40kg i sekken. Hvem hadde gjort det hvis de faktisk var på tur? -Joar

En vesentlig del av turlivet mitt kan nok karakteriseres som tradisjonelt friluftsliv. Men har også sans for å oppsøke gamle vikinggraver, falloser og andre fornminner spredt omkring i terrenget. For ikke å glemme de mange knøttsmå øyene langt til havs, som sikkert ikke vil sortere under kategorien 'friluftsliv' av definisjonspolitiet

Turrapport fra dag 39 på turen: Noinbong - Guryongryeong: Tidlig morgen på toppen av Noinbong. Tarjei

Mine tanker, som endte opp med å manifestere seg i denne tråden, ble trigga ut fra at jeg over tid, har blitt drittlei av å se tråder om lettpakking, ultralettpakking og alle mulige slags vektrelaterte tech/utstyrstråder som "sist diskuterte emner" på forsiden på dette forumet. Har jo skummet meg gjennom en del av det, for å se om det er dette "alle" tenker på, og egentlig vil drive med, og satt dermed igjen med en følelse av at det behøvdes en form for motvektsdebatt. Var det virkelig bare meg her som ikke synes det er nødvendig å bytte ut den kjære 15 år gamle jakka mi for å hente inn 100 gram? Jeg ville smekke opp en tråd med et utgangspunkt som representerte alle oss som faktisk trives med storsekk på rygg, og som verdsetter den gamle skolen i måten å leve ut det frie livet i naturen på. Som er litt mer avslappa i stilen ift pakking, og gjerne røsker med oss en boks crème fraiche og en løk. Jeg tror faktisk ikke at alle på Fjellforum nødvendigvis regner gram på kalkisen sin, og løper rundt i fjellheimen i joggesko, og fikk dermed et akutt ønske om å forsøke å visualisere dette på et vis.. Legg nå merke til det faktum at det også står noen linjer der om at jeg ser jo poenget med å modernisere seg på materiellfronten når det virkelig ER noe å hente.. Et telt på 3 kg er greiere å bære med seg enn ett på 7 kg. Men det er liksom det evindelige jaget, det evindelige fokuset på vektreduksjon jeg oppfatter både her og andre friluftslivsrelaterte steder på nett som jeg er lei av. Om noen oppfatter meg som provoserende og konfronterende, er det igrunn helt i orden. Det er ingen bevisst intensjon ihvertfall. Jeg vil i all hovedsak bare stå fram som en representant for de som måtte befinne seg i en mer tilbakelent verden ift å jage gram under utøvelse av friluftsliv. 40 tomler på åpningsinnlegget, og påfølgende 92 svarinnlegg på to dager må jeg jo uansett si meg brukbart fornøyd med.

Tur i alpacka på sjø og elv er nye former for friluftsliv for meg. Legg gjerne ut bilder. De alpakkaene jeg har sett har vært skeptiske til vann. Hvorfor må friluftsliv bare være på fritida? Hva med en som driver fjellstue på Hardangervidda og bærer varer i sekk fra veg til hytta. Kanskje turen tar tre timer. Hva er forskjell på den turen og vandreren sin tur med telt, fiskeutstyr og tung sekk? Naturopplevelsen er den samme. Kan man ikke nyte friluftslivet når man er jaktoppsyn, fjelloppsynsmann, på sauesank, multeplukker som selger bær?

I disse dager er vi på dagsturer på de beste plassene i "bakgården" min langs blankskurte svaberg på let etter vårsprek fisk, særlig da Sjøørret som står i fokus - men Skrubbe er også veldig på hugget i April måned langs land. Adrian fikk endelig landet årets første blanke helt på egen hånd, samt en tjukkas av en Skrubbe som snuste på kilosgrensa til stor jubel fra en snart seks år gammel sportsfisker April er en herlig vårmåned!

Vil da påstå i aller høyeste grad at man bedriver friluftsliv selv om ikke gjør noen av de punktene du nevner her: jakt/fiske/fangst/sanking. Nå starter orrfuglleika for min del, den holder på i ca en måned framover og når jeg plasserer meg utpå myra for å observere orren spille på nært hold, føler jeg at jeg bedriver friluftsliv. Greit jeg observerer fuglen men at jeg er på sidelinja av naturen? Jeg må vel ikke skyte den stakkars fuglen for å ta del i naturen, at jeg ligger 40 meter fra spillet gjør at jeg heller er endel av naturen enn å måtte skyte den. (føler jeg) Men dette blir og er et definisjonsspørsmål. Vi kan vel diskutere dette opp og ned til vi blir gale, selv er jeg fornøyd om jeg kommer meg ut på tur 1-2 ganger i måneden, det være korte eller lange turer og om folk kaller det jeg driver med for friluftsliv eller utendørsaktivitet.. Vel, jeg gir blanke, jeg nyter naturen rundt meg.

Dette er vel egentlig en umulig å komme til enighet om vil jeg tro. Her blir det personlige meninger å påstander. Selv synes jeg definnisjonen på selve ordet "Friluftsliv" må være å plukke ordet i fra hverandre. Fri-Luft-Liv..... Da har man altså følelsen av å være fri. Man er ute og lever For min del er det lykkeligste friluftslivet, langt fra motorisert ferdsel, jegere og andre folk. Litt sært, men i dette frie samfunnet må man få lov å ha sære meninger Likevel kjører jeg motorsykkel, og kan synes det er fantastisk flott å stikke av gårde på en lovlig grusvei inn i skogen eller ut på viddene. For så å slå opp teltet og nyte stillheten. Akkurat dette kan virke som dobbeltmoral, og den ser jeg. Å kjøre i utmark som med snøscooter og motorcross sykkel/bil er jeg dog helt i mot. Her må grensen ligge til lovlige veier, eid av grunneiere eller kommune. Det må også finnes store områder uten at landskapet peppres med grusveier. Jeg er for enda flere og større nasjonalparker i Norge, med forbud mot alle menneskelige inngrep med maskin. Kano/Kajak etc som blir båret og ikke har motor, er selvfølgelig helt greit Ikke mye bråk eller spor av dette. Likevel drømmer jeg om en dugerlig el.motorsykkel, og forbud på disse veiene for andre enn elektrisk drevne kjøretøy. På den andre siden hadde jeg ikke blitt lei meg for et forbud, selv på de lovlige veiene jeg nevner. Men så lenge det er tillatt, så tar jeg meg en MC tur med telt en gang i året. Jeg ser også fordelen ved dette for eventuelt funkjsonhemmede som ønsker å komme ut i naturen uten for mye hjelp. Men stillheten setter jeg høyest, og drar som oftest på fottur med telt, så langt bort fra motorisert ferdsel og jegere som overhode mulig. Jeg er som sagt for et forbud mot ferdsel med motoriserte kjøretøy utenfor vei. Håper ikke de borgerlige får det som de ønsker for tiden. Jeg kaster en brannbombe og er for et forbud mot jakt også....... Men dette er jeg klar over er en umulighet og har forståelse for dem som synes dette også er friluftsliv. Har mange jegervenner

Dette viser jo akkurat ulikhetene og likhetene Jeg er akkurat samme typen som du skisserer. Jeg er en livsnyter og naturelsker. Men jeg liker for eksempel å kunne ta flotte landskapsbilder eller dyrebilder når jeg går på tur. At jeg har klart å halvere utstyret mitt gjør likevel at jeg drar med 2,5 kg fotoutstyr. Det er heller ikke billig med et fototutstyr for over 30.000,-. Kunne klart å senke vekten til under ett kilo og det hadde spart meg for ca 25.000,- Men det dyrere kamerautstyret gjør nok at jeg kan ta bedre og mer annerledes bilder. Men det er altså tyngre. Jeg liker som sagt et trygt og godt bosted, som har noenlunde plass og tåler det meste. At jeg har halvert vekten på teltet mitt gjør at jeg likevel drar med et telt på 2 kg. Det er heller ikke et billig telt siden det koster nesten 6000,-. Kunne klart å senke vekten til rundt et kilo og det hadde spart meg for enda 3000,-. Men det dyre teltet er et av de beste teltene som finnes og det har akkurat den plassen som jeg føler jeg må ha da jeg skal sitte i åpningen å nyte landskapet eller den gode maten jeg skal lage. Men det er altså tyngre. Jeg liker også å synke ned i en sovepose som er tykk og komfortabel, som gjerne tåler mange grader mer enn det som kommer til å bli tilfelle på turen. Jeg fryser lettere nå enn før. Og som gammel hjelpekorpsmann så vet jeg hvor viktig en varm sovepose kan være om man er utmattet eller skadet. At soveposen tåler litt fuktighet og at jeg kan være trygg på at jeg ikke har dyrs lidelser på samvittigheten er et minimumskrav. Da blir det syntetpose og et halvt kilo mer å bære på. Denne gangen ble den også billigere. Slik kan man jo fortsette..... Så derfor vil jeg begrave stridsøksen og si at jeg har ingen ting i mot at noen vil gjøre andre valg enn meg selv, fordi de ønsker å bære veldig lett. Jeg aksepter deres prioriteringer, men jeg trenger ikke å forstå det. På samme måte ønsker jeg å bli behandlet. Det er langt i fra økonomi og gammelt utdatert utstyr som gjør at noen har mer enn 10 kg basevekt på ryggen. Det er prioriteringer som ikke gjør det mulig å bære lettere Jeg liker kvalitetsutstyr og ha en viss grad av plass og trygghet når jeg skal slå leir. At jeg

*Henter popcorn*

Nydelig sol i dag og vi tok turen opp på Hernbernheia i Bymarka. Flott utsikt i alle retninger og god varme i sola. 1,5 grader og snøen var hardfrossen nok til at det var greit å gå uten ski.

Etter seks timer på ski på årets første skitur, Lortabu - Degevassbu - Lortabu, i et fantastisk påskevær, så var det godt å komme i hus og få seg en iskald pils. Det tradisjonelle Degevasstreffet var i år tilbake på rett sted etter at det i 2014 ble flyttet til Storeknut på grunn av mye overvann på vannene i Sirdal Degevasstreffet er alltid på langfredag og ble første gang arrangert i 1964. Hvorfor dette treffet ble arrangert vet jeg ikke, men det sies at det, under krigen, ble vanlig at folk som likte å gå på ski møttes på Degevass uten annen grunn enn å bryte forbudet mot større ansamlinger som var innført av tyske myndigheter i tiden mens Norge var okkupert. Tyskerne lurte selvfølgelig på hva som foregikk der inne på fjellet og sendte soldater på ski for å sjekke. De kunne da rapportere at ingen gjorde noe annet enn å gå til Degevass for å spise nistepakken sin. "Norweger sind seltsam". ("Nordmenn er rare"). I dag kan du skrive deg inn i hytteboka som ligger i jeterhytta Degevassbu og så kan du kjøpe et diplom som viser at du har vert der. Treffet arrangeres av Sandnes Idrettslag.

Hei folkens! Er ute med ny film, dette er den lengste filmen jeg har laget siden "En vandring i grenseland" ble til. Mange timers arbeid ligger bak, håper dere liker den. God tur! Fra youtube: "I februar gikk turen til Femundsmarka Nasjonalpark, som sammen med tilgrensende verneområder på svensk side utgjør en av de største sammenhengende villmarksområdene i Sør-Skandinavia. For ti tusen år siden trakk isen seg tilbake og la igjen et øde, urtidspreget dødislandskap. Et landskap som nesten ikke har forandret seg siden den gang. En uke ble tilbrakt i området, med ski og pulk."

Min er lettere

Jeg er veldig fan av av GT,på generelt grunnlag. Fortelt gir veldig fin orden samt muligheten til kokkelering om været ikke spiller på lag.

Jeg har hatt 3GT, og ville gått for vanlig Nallo 3 dersom du ikke har ambisjoner om å bruke det på vinteren. Det er på grunn av 5cm ekstra takhøyde og den ekstra bredden i innerteltet. GT utgaven krever også langt mer plass til oppsett, som ofte er en mangelvare visse steder til fjells. Er som vanlig snakk om kompromiss. Nallo 2GT har mye større fortelt Nallo 3 er lettere å sette opp, tar mindre plass på bakken, bedre takhøyde Jeg er selv veldig stor fan av GT fortelt, men når du i hovedsak snakker om solotelt, så ville jeg revurdert behovet. Nå trives jeg best i kuppeltelt, så det kan hende jeg ikke er rett mann til å komme med synspunkter her