Vinnerliste

Ser for meg at det kan bli interessant å bli stoppet i tollen med dette pulveret Tror jeg holder meg til plastflasker med brunt innhold i år også...

Skitur opp til Melåa ved Hinnøya. Fikk heldigvis 2 dager med fint vær denne påsken. Solbrent ble jeg også

Da er pakken mottatt, det gledes! http://www.fjellforum.no/gallery/image/3406-/

Godt å komme ned av påskeheia og finne våren har kommet hjemme. Skjæra var i full gang med å bygge reir og hadde funnet ut at halm fra blomsterpotter også var kjempefint å fore reiret med.. Og krokkusen var kommet opp av jorda innimellom snøflekkene. Joda, det er ei god tid vi går i møte

Hilleberg Unna i rødt på vei. Endelig mitt første Hilleberg telt

Everest BaseCamp/Chumbudalen er en nydelig tur. Men hvorfor bruke noen operatører? Bortsett fra det sosiale, er det liten grunn til å bruke slike, dette er lett å ordne selv. Og mye billigere... Skal du bestige Island Peak, er det kanskje greit å bruke en operatør, man ønsker jo en teltmakker. Vanskelighetsgrad: easy match om du er rimelig turmenneske.

Hadde en koietur lørdag til søndag. 4km gåing i skispor, snaut 1 i løssnø med truger og tung sekk på ryggen. Glad det ikke var motsatt;p Mye snø oppunder gjetholen/gitvola, lengst nord i løten. Gjorde vel ikke så mye anna enn og fyre med ved, prate tull og eta mat. Hehe:) Så spor av en jerv som måtte ha passert tidlig om morgenen på vei hjem.

Artikkelen er et godt eksempel på det jeg skrev litt lenger opp i tråden: Lettpakking er bare å bruke de samme prinsippene som ekspedisjonsfolk og fjellklatrere alltid har lagt til grunn, å pakke så lett som mulig. Så har det særlig i USA vokst frem en industri og delvis en slags "subkultur" rundt dette. Om dette kan få litt tåpelige utslag, som at noen bruker masse tid på å få alt innholdet i sekken ned til 5 kg for så å spaser en halvtime til nærmeste vann og slå leir, vel, det er jo litt morsomt, men lite å bli provosert over. I Norge har vel ikke dette slått like mye an foreløpig. Om man trives med 20kg på ryggen på en ukestur i fjellet er det selvsagt greit, men ja, jeg tror mange går med så tunge sekker fordi de ikke kjenner til alternativene. De fleste kjøper det de får anbefalt av venner eller i sportsbutikken.

Her tok jeg en gang en piggvar med kniv. Jeg hadde fortøyd båten ved en liten brygge like bak butikken / bensinstasjonen. (Den som sikkert er stengt nå.) Jeg skulle bare innom butikkebn et raskt ærende etter en dykkertur, og i det jeg skulle gå i land så jeg noe flatt og grått på bunnehn. Ca 1m dypt. Da var det bare å feste maska, ta frem kniven og gli ned i vannet. En piggvar på 65 x 65 cm. Vekt ukjent, men vi hadde to gode middager på den.

Det har blitt lenge siden november og forrige tur med ungene. Les om den HER. Vinteren har ikke vært spesielt lang eller kald og det har vært mange tanker om tur siden sist. En 1.åring i hus med et noe utfordrende søvnmønster, jobbhelger, enda flere jobbhelger og økende trass på de nå 3 år gamle tvillingene hadde gjort dørstokkmila utrolig lang. Det å ta med 1.åringen på tur vinterstid føltes ikke aktuelt slik som han sov om natta og tur alene med tvillingene i kulda føltes tungt. Jeg var redd for at påkledning og bleieskift ville ta alt for lang tid i kulda. Våren var godt i gang når kong vinter atter slo tilbake og lagde "snøkaos" på østlandet. Dette tok nesten motet fra meg med tanke på når jeg skulle få til tur. Ikke det at jeg eller madammen har noe i mot tur i snø og kulde, men tvillingene har vist seg ikke å være de ivrigste på ski og med snø enda. Da ble det ekstra deilig når godværet virkelig slo til å påsken! Svigermor kunne passe minsten og et vennepar villle være med på tur! Planen hadde jeg tenkt på lenge. Parkere langs en grusvei ikke langt hjemmefra, gå litt innover veien for så å ta av veien inn på en god sti/traktorvei. Denne gikk inn til en hytte jeg brukte å dra til med speider`n i mine yngre dager. Gutta har ikke vist spesielt gode takter når det gjelder gangdistanse så målet mitt nå var at de skulle klare å gå selv og det gikk kjempefint! Tvillingene bar sekken sin med sovepose og kosedyr hele veien og eneste hjelp var en hånd og holde i fra tid til annen. Mange spennende dammer som vi kunne "fiske" i på veien! Vi fant en fin teltplass og vi fikk satt opp teltet, vårt nyinnkjøpte Bergans Wiglo. Kjempetelt!! Ungene syntes det var superstas å sette opp teltet. Mye inn og ut, alle innganger skulle testes. Var så gøy med nytt telt at det måtte prøvesoves med en gang Videre ble det bål og middag. I 19 tiden påsto småtrollene at de ville sove, noe som selvfølgelig ikke var tilfellet. Ville bare turne i teltet. Ble litt jobb med klær som skulle av og på osv. Godt vi var to voksene om jobben. Først etter en god stund til forran bålet var de klare for soveposen og sovnet greit i 2030 tiden. Vi voksene kunne nyte ett par timer ute rundt bålet med den gode samtale før vi krøp inn i teltet vi også. Natten gikk nokså uproblematisk. Emil våknet og ville ned i posen vår i løp av natten. Ble jo litt trangt, men gikk helt fint. Jeg våknet og så på Vetle i løp av natten og han hadde krøpet ut av posen og lå utenfor... Så litt kaldt ut siden det var minusgrader, men han sov godt. Fikk pakket han tilbake igjen uten problemer. Sto ikke opp før 0830 noe de fleste småbarnsforeldre må være enig i at er høyst akseptabelt! Sol og friskt morgenvær. Kunne det vært bedre. Siden det var litt kaldt ble det kokt havregrøt i teltet til frokost før vi trakk ut til morrabålet for en liten kaffekopp før vi sakte pakket sammen og trasket hjem. Turen var en veldig positiv opplevelse for liten og stor. Nå gleder vi oss masse til sommerferien og nye turplaner. Noen som har tips?? Sykkel med sykkelvogn, rallarvegen og nordmarka er noen tanker jeg har. Kano? basecamp på fjellet med mulighet for fine småturer (opp mot 2-3km?) Noen flere bilder

Jeg har nettopp testet en parispulk med taudrag på en ukes tur i Sylane, og min erfaring er at tau er alt jeg trenger. I de aller fleste nedkjøringene holdt pulken seg bak meg uten videre problemer, og de få gangene den gled fortere enn meg var et lite trekk i det ene tauet nok til at den la seg pent på siden av meg. I den bratteste nedkjøringen jeg var borti slengte jeg bremsetauet (festet foran på begge sider) under, og bortsett fra litt fishtail-bevegelser oppførte pulken seg fint. Jeg går for øvrig med hund, og han går foran meg og bidrar med trekkraft både til meg selv og pulken. Taudraget har jeg knyttet i to nokså store løkker, og disse har jeg festet direkte til fronten som går til kjørestrikken. Løkkene er videre festet på sidene av sekken med store karabinkroker. Så lenge hunden holder stram strikk unngår jeg alle rykk og napp, fordi alle bevegelser som pulken gjør blir overført til at de store løkkene glir gjennom karabinkrokene før jeg blir påvirket av noen krefter. Selv om kun tau fungerte bra kommer jeg nok til å teste en variant med brøytestikker i plast, som noen andre har vært inne på. I så fall blir fremgangsmåten sannsynligvis at jeg trer det eksisterende tauet gjennom stikkene og knytter de samme løkkene tett inntil rørendene. Jeg har ingen forventninger til at draget kommer til å bli i nærheten av like stivt som f.eks. Fjellpulken sitt drag, men jeg regner med at pulken blir litt enklere å holde unna i nedoverbakkene og at jeg selv merker litt bedre når den er i ferd med å velte.

Det fryder meg at slike individer er så dumme at de filmer og legger ut sterke beviser mot dem selv.

ok en liten utfordring til lettvekterene, jeg bruker i dag ett godt gammeldags stormkjøkken på mine turer, hva er lettutgaven av dette,

Hei! I fjor var det iallfall toppturmuligheter og skiforhold i store deler av Jotunheimen til slutten av mai og litt ut i juni. Slenger meg på denne tråden her jeg med et spørsmål og, og håper at noen kan svare på det jeg spør om (som da også sikkert vil hjelpe deg igjen, Sovjet;)) Vi er tre stykker som skal krysse Jotunheimen fra Tyin til Hindsæter i midten av mai. Vi har planlagt å gå på ski og tenker å sove i telt samt på turisthytter. Jeg prøver å planlegge en del i forkant, men skulle gjerne hørt fra noen som har beveget seg i dette området på denne årstiden før med tanke på skredutsatte traseer, framkommelighet (vi har pulk og store sekker) etc. Vi har sett oss ut 2 mulige ruter fra Fondsbu til Hindsæter som valget står mellom: 1. Gjendebu-Spiterstulen, via Urdadalen. Spiterstulen - Glitterheim, over Skautflye mellom Veopallan og Veobrean. Glitterheim-Hindsæter, Gjennom Veodalen 2. Gjendebu -Hindsæter. Direkte tur mellom disse to hyttene over Memurutunga, videre nordøst over, eller rundt Hesttjønne, over Russglopet og ned til Russvatnet. Deretter følge dette vannet rundt og fortsette nordøst i retning Hindsæter. Noen som har noen pros/cons, gode råd eller anbefalinger, eller som kanskje slakter begge forslagene og mener de ikke er gjennomførbare på denne årstiden, så setter jeg stor pris på tilbakemelding på det!

Thor Heyerdahl-flaska inneholder edle dråper av fransk opprinnelse, Jando!

Jeg ville kanskje tenkt på en Caldera cone fra Traildesigns jeg. Vindskjerm, muligheter til å bruke forskjellig brennstoff og en lett kjele. Med den riktige kjelen har du til og med en liten stekepanne.

Helsport Fjellheimen Superlight 3 er det jeg har bestmt meg for skal bli mitt neste telt. 2kg(lav vekt), lite pakkvolum og god plass er årsaken til det. Hvis du følger litt med kan du få en god pris på det. XXL-produkter er med jevne mellomrom rabattert med 20% for de av oss med DNB MasterCard. Da hadde teltet i dag kostet 5000 kroner sånn ca.

Med folk og bikkjer. Skitur hjem på lørdag i strålende vær. Søndags morgen var det tåke, yr og trist vær i lavlandet. Men tur måtte det bli. Søndagsturen kunne gjerne være enkel. Med sol og sommer i noen dager var vel snø og vinter så godt som borte fra de laveste områdene? Bynuten var hvit av nysnø, det kunne jeg se da vi kjørte forbi på vei fra fjellet. Da gjenstår høgjæren eller Li. Jeg valgte en tur i åpent terreng på høgjæren. Det ble en litt fuktig start, med yr på bilruta. Oppover mot parkeringsplassen sank temperaturen og krøp nesten ned mot null. Det var bare et par grader da jeg stoppet. Den første signingen opp mot litla synesvarden går i en nordhelning. Her var det snø. En overraskelse for meg. Nå var det ikke mye snø og den lå i fenner. Over første bakken var det barmark og tørt – for det meste. I høyden var tåka tett. Det var ikke mye utsikt fra Synesvarden. Gått i grått, og litt fuktighet. Nedover mot Holmavatn fikk jeg trekken i ryggen, og kunne åpne opp jakken. Det ble trivelig et stykke. Jeg måtte helt ned mot Holmavatn før jeg traff på andre. Jeg gikk og fablet om at dette ville bli en ensom tur. Jeg har truffet folk i snøkav, i sterk vind – opp mot stiv kuling og i regn og vind kombinert med lav temperatur. Var det tåke som skulle til for at folk holdt seg hjemme? Tåke er ikke nok til å holde folk vekk fra sin søndagstur. Nedover mot Steinkjerringå gikk jeg forbi en del folk. Helt ute ved statuen var det fullt med mennesker. Og det luktet primus og stekt pølse lang vei. Det var tydelig at noen hadde med både mat og utstyr. Jeg fant aldri helt ut av hvor alle folkene hadde kommet fra. Jeg tok en kjapp pause og snudde på hælen for turen tilbake mot Holmavatn. Og fikk igjen trekken bakfra. Noe som gå en fin tur nedover. Det kom folk imot. Mange brukte høgjæren som tursted denne dagen, selv om det var litt surt med trekken imot og litt yr i lufta. Oppover mot Synesvarden kom det en kar springende. Slike folk kan jo ta motet fra oss gamlinger. At noen har kondis til å springe opp bakkene, er litt uforståelig. Selv får jeg hjertet i halsen og puster som bare det med å gå fort i de samme bakkene. En liten trøst er det selvsagt at karen ikke hadde sekk og sprang med lette sko og klær. Likevel er det imponerende. Opp siste bakken mot Synesvarden kjente jeg igjen lukta av stekte pølser og primus. Det var ikke de samme folka som nede ved Steinkjerringa, - jeg spurte… Og her fikk jeg dagens ubehagelige overraskelse. Det var to hunder med i følget. En av disse – en border collier – bjeffet mot meg, knurret og viste tenner. Jeg kom jo noe brått på. Hunden var i bånd og eieren dro hunden inn til seg. Og så var jeg så pass overmodig at jeg strakk hånden ned mot hunden som oppfattet dette som et angrep og beit tak i armen. Jeg kan egentlig ikke skylde på verken hund eller eier, men må ta skylda selv. Jeg burde ha kunnet «lese» bikkja bedre enn det jeg gjorde. Ingen stor skade, men adrenalininnholdet i blodet steg merkbart. Resten av turen gikk med til å tenke gjennom situasjonen, så dum skal jeg ikke være en gang til… Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Det pleier å være salg på Hilleberg i slutten av mai på Fjellsport, da får du som regel telt til 20% avslag og med gratis bunnduk inkludert, det har i alle fall vært det de to foregående årene. Sportsnett har også "teltuke" rundt samme tid, da er avslagene omtrent tilsvarende. Finn teltet du vil ha på "prisjakt.no", deretter ser du på statistikken over prisutviklingen, da vil du se i hvilke tidsrom prisen "dipper", passer det å vente til da kan du sitte på gjerdet om du kan.

Dei fleste går dagsturar og hytte-til-hytteturar fordi det er alternativ som enkelt kan gjerast med lett sekk. Av alle som går fleirdagsturar i fjellet, er det eit relativt fåtall som baserer dette på teltovernatting. Og at mange teltarar har altfor tunge sekkar, er nok fyrst og fremst fordi dei har med seg mykje dei trur dei har bruk for. Dette er i stor grad på grunn av manglande erfaring. Og dei det gjeld, får styggtunge sekkar sjølv om kvar enkelt ting i sekken er av superlettkategorien. Og basevekta som lettpakkarane diskuterer, kan også imponere dei som ikkje kjenner stammespråken, og kan virke veldig uoppnåeleg. Ettersom me andre ser på vekta av heile sekken, og ikkje bare litt av det. På ein 7-dagers tur, har eg med meg over 5kg mat noko som gjer sekken min minst 5kg tyngre enn basevekta som vert oppgjeve av lettpakkarane. Dette er det mange utanforståande som ikkje får med seg i diskusjonane.

Ser her at flere ser helt bort fra at hundens eiere er de ansvarlige. Derfor burde disse lukes ut som dyreeiere og kanskje også som jegere/våpeneiere. Håper som flere skriver - at disse "jegere" får som fortjent på sin pels.

Det kan forresten være gode tilbud her i helga: http://campvillmark.no/

Helsport selger alltid telt til halv pris (og vel så det..) gjennom outlet'en på hjemmesidene sine. Der kan du virkelig gjøre kupp av telt som kun er satt opp ifm messer, demoer og fotografering.

Det er nå en stund siden vi fikk se krokusen. Påskeliljene er langt kommet. Hva med søte små lam på marka. Jeg fikk se årets første lam på vei mot søndagens turmål.

Hvis du er SÅ nøye på det så glemte du primulaen også.

Hei Jeg vet ikke hvordan det er med mer reparasjon hos Hilleberg? Men Helsport reparerer og syr bra og forholdsvis rimelig. Elginnen har kjørt en isøks gjennom forteltet. Det er sydd, så det ikke syns. Helsport satte også ny teltbunn i samme gamle Rundhø teltet, så det er fult brukbart ennå med en oppgradering av ny stenger. Hilsen Elgen

Følger de samme bloggene og noen til og det er helt klart at Anders og Bjarne er medskyldige i det at sommerens tur går til Pasvik Disse bloggene er topp inspirasjon og supert lesestoff på kjedelige høstkvelder!

kommer litt ann på bruken av teltet. Jeg plnlegger å bruke enan på fjellet i sommermånedene, og så har jeg andre telt som jeg heller tar med meg når det blir dårligere vær. Sett bort fra vekta, så er nok unna ett bedre telt, og også lite nok til at du finner teltplass "hvorsomhelst". Har brukt soulo en del, og det går fint ann å bo i det, så lenge man planlegger litt, og lager seg gode løsninger på hvor man har utstyret.

Med litt for god tid en påskemorgen har jeg lest hele tråden. Det slår meg at dette er mer en diskusjon om definisjoner enn om reelle uenigheter; hva er lettpakking, og hva er en lettpakker? Spørsmålet i tittelen til tråden (Hvorfor lettpakke?) er det vel nesten ikke noe poeng i å diskutere (eller?); det er vel bedre å bære lett enn tungt om utstyret ellers har samme funksjon og styrke/kvalitet? Etter dette er det vel bare spørsmål om hva man har lyst til å ha med seg på tur, og det virker som om alle er enige om at man skal få lov til å ta med seg det man har lyst til, og være på tur på den måten man selv vil. Det jeg legger i begrepet lettpakking er bare å være bevisst på det man tar med seg og velge lett(ere) utstyr der hvor dette er mulig. Dette kan selvfølgelig gi seg ekstreme utslag i ting som tørking av tannkrem osv, og det er nok disse mer ekstreme tingene som mange assosierer med lettpakking og lettpakkere. Hvis vekten på utstyret betyr mer enn selve turen så har det jo bikket over, men jeg føler ikke at dette er tilfellet hos noen her. Hvordan skal man definere en lettpakker? Det er vel ikke så enkelt å definere presist og det er ikke så viktig heller, men i mitt hode så blir man kanskje en "lettpakker" hvis man har et Excel-ark el med alt utstyr hvor fokuset er på vekten. Og det er ikke noe galt i det, tvert imot. Det er ihvertfall en person som er opptatt av vekten på det han/hun tar med seg og på seg. Første gang jeg reflekterte over disse tingene var når jeg leste en sak av Børge Ousland for mange år siden. Denne saken fant jeg faktisk igjen nå, gjengitt i VG i 2004. Dette er en no-nonsens betraktning rundt dette med hva man skal tenke på ved pakking. Det som har skjedd i årene etter dette vel bare at det har kommet flere spesialiserte lettvektsprodukter, mere eksponering av "lettvektsfilosofier" osv. Men det provoserer meg ikke nevneverdig... Her er artikkelen: http://www.vg.no/forbruker/reise/boerge-ouslands-turtips/tenk-foerst-og-pakk-lett/a/235064/

Har ikke lest hele tråden, men jeg er enig i at om man knytter identiteten til å være lettpakker kan man ende opp med å gjøre noen rare valg. Lettpakking er jo egentlig bare en popularisering av det klatrere, ekspedisjonsfarere og annet folk på langturer har drevet med i mange tiår, å kutte ned vekta til et absolutt minimum. Det man kaller lettpakking er et amerikansk fenomen og slik jeg forstår det et forsøk på å spre denne kunnskapen til folk som ferdes i fjell og villmark. Mye av dette kan ikke blindt overføres. Jeg har prøvd å pakke ganske lett på vinterturer, for eksempel, men selv for to-tre dager er det vanskelig å komme under 11-12 kg om du har med telt eller utstyr til å lage snøhule. For de fleste på langtur er kanskje for eksempel en parispulk lastet med 20kg en bedre og mer komfortabel løsning. Jeg ser heller ikke poenget med å drive med lettpakking om man for eksempel kjører opp på Valdresflya og går en-to timer for å slå leir og gå toppturer dagen etter. Da foretrekker jeg å ha med et stort telt som veier 3,5 kg og masse utstyr. Selvsagt kan jeg sove i tarpteltet mitt på 1kg, men det er ikke den mest komfortable løsningen. Jeg ville nok heller ikke valgt det teltet om jeg skulle gå 5km hver dag og bruke mye tid på fiske. Lettpakking, slik begrept blir brukt her på forumet, handler primært om sommerturer der man stort sett vandrer og er i bevegelse hele dagen og først slår leir når det nærmer seg sovetid.

Var etter brunørreten i kveld, i Sveio. Godt over kiloen ble fangsten på. Det er så moro!

Nyeste film fra vandrings og packraftingtur til Marokkos Atlasbjerge i februar. Selvom forårets vandmænger fra smeltevandet endnu ikke var kommet var det muligt at packrafte i N'fiss floden.

Var på isfiske i går i grensetraktene sammen med min kompis Frank. Isboret ser langt ut,men det var på håret at det holdt selv om vi måket oss helt ned til isen. Frank(190) med isboret.

Litt offtopic Men...Ekspedisjons bil????? Nei bil bruker jeg aldri til slikt. Her er mitt ekspedisjons transport middel:

Hadde det samme problemet med skjev dyse på min Svea123R. Kjøpte den fra Uniflamesupply og fikk med en gang jeg spurte, to nye dyser i posten. Har forsket litt på flamme med gule tupper, har prøvd litt med forskjellige flammespredere fra forskjellige år. Kom frem til at de eldre jeg hadde ga renere blå flamme. Men skal egentlig bare være å bøye flammesprederen litt oppover/nedover etter behov for å fjerne gule tupper

Det har blitt en god del toppturer i Bygland kommune i vinter. Grunnen er enkel. Dersom Bygland blir vindmøllekommune i sommer vil det aldri bli aktuelt med tur til denne kommunen. Kunne bruke riksveg 42 gjennom kommunen som transitveg. Dagens tur gikk sammen med Nils Tjuvfisker til 706-Røyrfjell i Bygland vesthei. Stor snøsmelting i mars gav noen skumle nedkjøringer med plutselige åpne bekker. Hardt føre det 500 høydemeterene opp, men fin løs styresnø nedover etter litt prepping av ei god sol. 6 timers trimmtur ble det pluss pauser med bål og røyk.

25 liters sekk (Osprey Escapist 25) for sykling til jobb, og korte, kjappe dagsturer. https://www.hektapatur.no/osprey-escapist-25l-fjordbla-p-674-c-164.aspx

Flott tur til Hellefjellet 1239 moh via Grøthornet i går. Sørvestsida som er smelta frå før fekk aldri nok sol til å bli bra i går, så nordaustsida vart nedfart.

Indre Helgeland,grensestrøkene i går

Fin liten topptur etter jobb med en kollega i går kveld til Røseknuten øverst i Hunnedalen.

Anker funker fint på pulk også. Fest det gjerne i linefestet til hundene, på samme måte som med slede. Hvis det er en hund med stivt drag, så har jeg gjerne festet det rundt bøylen bak på draget, der den er festet til pulken. Det kan være kinkig å få ankeret til å henge på pulken når du kjører, men hvis du har strikk som holder bagasjen på plass, kan det gjerne smettes under et strikk.

Man skal alltid være forberedt på skred, men våren er som regel mye tryggere enn vinteren. Lær deg å måle hellinger på 30 grader, så kan du i større grad finne ruter selv som ikke er så fulle av folk.. For øvrig mange gode forslag i innlegget over.

Er nå rimelig spesielt å bruke energi på å irritere seg over noe man IKKE har sett?! Jeg så programmet, og har tenkt å se resten av episodene i denne serien. Jentene får gratis tur til USA (kanskje får de betalt for alt det jeg vet). Der får de prøvd seg på noen jaktformer som visstnok er helt vanlige der borte, men virker noe fjernt for norske jegere.. Kan ikke se at det skader noen å få innblikk i hva slags jakt som foregår i andre land?! Synes jentene klarer seg bra, jeg...

Jeg så mesteparten av første sesong, og også episode 1 i denne sesongen. Det er rart hvor mye jantelov og drittkasting som kommer, spesielt fra folk som ikke har sett programmene. Vi snakker om to jenter som hoppet av skolen etter åttende klasse. Da var de lei, og skolevesenet var tydeligvis ikke tilpasset dem. Så vidt jeg kan forstå har de siden livnært seg som jegere, og hva andre slags jobber de måtte ha skaffet seg. Språkbruken deres, og forsåvidt sigarettforbruket også, er grov, men også sterkt preget av lite skolegang og hva jeg vil gjette på er et resultat av jaktopplæring i et sterkt mannsdominert miljø i Reisadalen. Nå er jo nordlendinger (alt nord for Trøndelag) kjent for å snakke rett fra levra, og disse er intet unntak. Jentene har altså lite skolegang, men kvalifisert og godkjent som jegere på bl. a store rovdyr. Nå er jeg overhodet ikke jeger, men jeg gjetter på at folk som har (norsk) godkjenning for jakt på ulv og Bjørn kan sine saker. Nok om det. TVNorge har invitert jentene med til USA for at de skal få oppleve jakt der. Serien er en samfunnsstudie i hvordan jakt delvis/tydeligvis foregår der borte (igjen: jeg kan lite om jakt) og interresant ut fra perspektivet at man kan lære noe der og. Det er verdt å merke seg at jentene (så langt) fremstår som seg selv og ikke som noe regissert. Om bøffelepisoden, som det bare er vist teaser fra så langt, ser man at en av jentene takker nei til å skyte, da jakten er ren troféjakt, eller bærer preg av det, og det strider mot hennes prinsipper. Villsvinjakten derimot, og også krokodillejakten er jakt på skadedyr slik det fremstilles. Serien viser to viljestreke jenter, som mot samfunnets vilje (ikke følge normal skolegang) likevel kommer seg frem på sitt vis. Temaet er jakt, hvor også avliving vises. Med tanke på hvor mye vold, skyting og generell dårlig oppførsel som vises på TV i dag, både gjennom serier, men også på nyhetssendinger, så er det som vises i denne serien rimelig harmløst. NOAH gjør mye bra, men når det kommer til realisme omkring vanlig dyrehold (type gårdsbruk og jakt) og hva dette (kan) innebære®, mener jeg de er rimelig langt ute på prærien/viddene.

Eg var av den oppfatning tidlegare at den optimale dragløysing varierte utfrå terreng. Har difor hatt båe løysingane (tau og fjellpulken) på same Parisbrett, slik at eg kunne velje utfrå terreng. Det viser seg i praksis (har slitt ut nokre slike brett) at eg eigentleg ikkje brukar dei stive draga, då eg opplever dei som ei tvangstrøye. Eg går både snilt og veldig kupert terreng med pulk, og brukar berre taudrag. Snillare for hoftene, meir fleksibelt, og eigentleg ikkje noko vanskelegare å handtere når ein berre venjer seg til det. Edit: Skriv under på bremsetau. Genialt.

Nei, har aldri vært over 22. Det er min måte å lettpakke på..

Hei! Vi var på rotur (meg + madammen + hund) i en Strandebarmer for to år siden. Dette er en båttype som kan sammenlignes med en Saiman, men det er en trebåt. I løpet av 4 dager rodde vi ca 8 mil uten å forhaste oss. Du kommer ikke til å være plaget av strøm forårsaket av tidevann i sør Norge, det er noe du kan oppleve i nord. Hvilken hastighet du kan regne med er avhengig av veldig mange faktorer. Vilje er kanskje den viktigste! En 15 fots båt med fortrengningsskrog vil ha en makshastighet på noe nær 5,5 knop, 10 km/h. Vind vil påvirke framdriftshastigheten sterkt. Vi hadde stort sett greit vær, men hadde en hel dag med stort sett motvind. Det kjente vi godt i armene på slutten av dagen. "Været som var" rapportene som ligger på Yr kunne rapportere om middelvind på 6 -7 sekundmeter på den mest vindfulle dagen, denne dagen krysset vi et værutsatt strekke og det ble litt sjø. Området vi rodde i var fantastisk fint. Vi leide båten i Innbjoa (Kystled.no/kystleder/kystleden -i-nord-rogaland-og-sunn...........) og betalte 50 kroner døgnet! Ruta vi rodda var Innbjoa -Romsa(fantastisk) - Halsnøy - Huglo - retur. Skal jeg trekke fram noe negativt må det være at vi var såpass sjeldsynte at alle motoriserte fritidsbåter i nord Rogaland og Sunnhordland "måtte" bortom for å kikke. Ingen av førerne hadde tydeligvis reflektert over fenomenet hekkbølger! Lykke til med planlegginga, vi opplevde det som en flott ferieform. (Bikkja blei litt lei!) EirikW

Jeg ville som enkelte andre her skriver dratt på tur lengre enn hagen, helst under tregrensen og ikke milevis fra bil, hytte eller andre "sikre steder". Om du skulle fryse litt eller møte på andre små praktiske problemer gir det verdifulle erfaringer du vil dra nytte av senere. Du trenger jo ikke akkurat dra ut om det er meldt ekstremvarsel. Uten at det er noe mål i seg selv er ikke litt ubehag hverken farlig eller nødvendigvis helt unyttig, mulig det går litt på tvers av endel meninger, men det er nå min mening. Sjusjøen og hedemarksvidda er et godt forslag synes jeg eller så har du nok flere områder også i indre Buskerud uten at jeg er veldig kjent der. Jo og nevnte jeg det ikke? Det er lite som slår et tyribål under en stjerneklar himmel en frisk vinterkveld!

Ja - jeg er helt enig med deg. Jeg ser jo at han som ble anmeldt har gode forklaringer. Men når de går til angrep på personene bak anmeldelsen - kaller dem usaklig for "dyrevernekstremister" - så får de i hvert fall ikke høyere anseelse. De bør diskutere saken og ikke de som melder i fra.

Dette blir riktig tråd: "erfaringer". Kjøkkenet er nå pakket i skreddersydd pose. En brenner under en vindskjerm under brennstoff og fyrstikker inne i en liten gryte i titan inne i en cubenpose... Er alt håp ute når titan i cuben føles littegranne prirrende?