Vinnerliste

MÅ bare dele med dere! Jeg var på tur med telt og pulk i fredags. Gik først rundt Rundemellen (1345 moh) og gik etterpå til toppen av Kjølafjell, hvor jeg etablerede camp. Vindstille, fuldmåne, -20 grader. Fin solnedgang men mye finere soloppgang, spør du meg! Var oppe kl. 5 for å få med det fineste lyset.... Bildene taler for seg selv! :D Bemerkning - veldig fornøyd med mit nye Helsport Xtrem Fjellheimen telt. Fungede perfekt. #følerseglykkelig Randi

Var på isfiske i går i grensetraktene sammen med min kompis Frank. Isboret ser langt ut,men det var på håret at det holdt selv om vi måket oss helt ned til isen. Frank(190) med isboret.

Jeg leser både her og i mange lettpakker tråder, at mange misforstår en del turfolks prioriteringer. Når man for eksempel leser at "Hvis man ikke har råd til en dunsovepose så velger man en syntetisk pose som tar halve sekken og veier 2 kg" Dette er jo en fullstendig feil konklusjon. Jeg selv har ikke problemer med økonomien og bruker mye penger på friluftsutstyr. Men for min del handler et valg av sovepose på mye mer enn pakkvolum, vekt og økonomi. Jeg velger syntetisk sovepose av miljø- og dyrevernshensyn samt sikkerhet. Ja det går på bekostning av volum og vekt, men faktisk mindre enn mange er villig til å innrømme. Nå bytter jeg ut min gamle 15 år gamle Tyin pose som tar stor plass og veier 2100 gram. Jeg har valgt bort dun som sagt og valgt en MH Lamina 0. Denne er billigere enn en tilsvarende dunsovepose med Limit temp på -17 grader og veier mer. Men med sine 1,64 kg og nesten halve pakkstørrelsen som Tyin posen, så har jeg likevel en varmere pose som veier nesten et halvt kilo mindre. Kunne kanskje spart et halv kilo mer på bekostning av miljø, dyrevern og sikkerhet. Men da bærer jeg heller en halv kilo mer. Her er det ikke snakk om økonomi, jeg hadde kjøpt den nye posen også om den hadde kostet 5000,- Når man for eksempel leser at "Hvis man velger et enmannstelt fra sydlandske trakter eller fra over dammen så sparer man glatt et kilo uten å tape noe på komfort" Dette ser jeg på med skeptiske øyne. Jeg har selv et Fjellreven Akka Dome 2 som er en fryd og bo i, samt at det er selvstående og er av meget god kvalitet. Likevel ser jeg at på mine soloturer, så trenger jeg ikke plassen som er i dette teltet. Dessuten veier det 3,6 kg !!! Jeg har den siste måneden lest og fisket etter synspunkter og vurderinger av nytt lett telt. Fristende var det å velge et lett amerikansk aluminiumsfarget lettvektstelt fra USA, etter mange anbefalinger. Eller et tyskt grønt lettvektstelt som ser ut som de nordiske variantene. Kunne fått en følelse av å safe ved å velge nordisk Helsport Ringstind Superlight 1-2 , eller Hilleberg Enan som begge er rundt kiloet. Men jeg ønsker komforten det er å kunne strekke på bena eller reise seg opp uten å trykke innerduken opp i ytterduken med påfølgende fukt i teltet. Eller ønske om å kunne sette teltet opp nesten hvor det skulle være ved å velge et selvstående telt. Det handler i gjen om komfort og sikkerhet, derfor kommer jeg til å handle et Hilleberg Unna ganske rett over påske. Her sparer jeg ikke like mye som med de andre teltene jeg vurderte, dette blir nok et halvt til et kilo mer ja. Men likevel 1,5 kg spart fra Fjellreven teltet jeg er vant med, ikke verst. Samtidig får man et bombesikkert og komfortabelt telt som kan settes opp hvor som helst. Ja jeg bærer da glatt et kilo mer for dette, og det handler ikke om økonomi. Her har jeg valgt det dyreste alternativet, dessuten er det rødt Når man for eksempel leser at " Man kan spare ekstremt mye på å velge en lettere sekk" Ja, ok, det kan man. Men hvis man ikke sparer inn nok på innholdet i sekken, så blir en ultralett sekk slett ikke verken behagelig eller trygg på turen. Her handler det heller ikke om økonomi. Jeg har 4 ryggsekker. Bergans Alpine 40l , Norrøna Trolltind 60l, Osprey Exos 46l og Lowe Alpine Terre 75l+ Jeg ser at jeg på hytte til hytte turer kan velge Bergans eller Osprey sekkene, de er lette og har plass til det jeg trenger. Norrøna sekken på 60 liter har jeg brukt på en 4 dagers telt tur sommerstid med ekstra sidelommer og ting utenpå sekken. Gikk greit men bæresystemet hadde sin limt her. Osprey sekken som veier kun et kilo, er jo en lettpakker sekk og kan tåle 10-15kilo max. Her kan jeg klare noen dagers telt tur med mitt utstyr og mat plukket fra hyttene til turistforeningen. Men bærekomforten er ikke i nærheten av Lowe Alpine sekken som veier 3 kg. Så her veier de 2 kiloene ekstra sekkevekt fint opp for den økte bærekomforten denne sekken gir i forhold til lettvekts sekken. Økonomi, vel. Lowe Alpine sekken er ikke den dyreste sekken man kan få, men langt fra den rimeligste heller. Her kan jeg kanskje vurdere andre med lik bærekomfort. Så har jeg en annen lidenskap som ikke kan inngå i en lettpakkers tanker......nemlig fotografering. Men her kan man også inngå kompromisser uten å bli helt tullete. Før dro jeg med meg Canon 5D MkIII og diverse objektiver fra L-serien til Canon og relativt tungt stativ. Kunne jo ikke gå på kompromiss med bildekvalitet og soliditet. Men her har jeg faktisk funnet et fullgodt alternativ som veier det halve. Jeg forsøkte et MFT kamera fra Olympus og ble så overrasket av bildekvaliteten at jeg konverterte fra Canon etter over 20 år Solgte alt og kjøpte det beste fra denne verdenen, Olympus EM-1 med 12-40mm f2.8 pro. I tillegg har jeg gradvis utvidet med 40-150mm f2.8 pro som alle er vann og frost sikker. I tillegg har jeg Samyang 7,5mm f3,5 , Olympus 17mm f1.8 , og Olympus 75-300mm f4,5-6,7. Med Mft systemet skal brennvidden ganges med 2 i forhold til Canon 5D MkIII og jeg har her supre teleobjektiv som kan gå ned i en lomme. Stativet blir også mye lettere og man kan klare seg med en liten Gorillapod. Dessuten har kameraet en av markedets beste innebyggete bildestabilisator som kompenserer for 5 aksler og 4 lukker trinn. Kamerasystemet er en fryd og bruke og bildekvaliteten står ikke tilbake for Canon speilrefleksen. Olympusen har bedre dynamikk og kan fint skrive ut bilder i A2 størrelser. JPG bilder rett ut av kameraet kan konkurrere med de fineste RAW konverterte bildene. Eneste punktet det skårer dårligere er på ISO verdier over 3200, men her veier glimrende lyssterke objektiv og bildetabilisator i huset opp for svært mye. Her har jeg spart vekt , men ikke så mye på økonomi. Kunne spart enda mer vekt og økonomi, men på bekostning av bildekvalitet og komfort.....igjen. Så etter min mening kan man tenke lettpakking, men man kan ikke gå for langt hvis man vil ha en grad av komfort og sikkehet, samt ta visse hensyn. Da vil jeg heller gå et par mil kortere per dag. Har ingen ting med økonomi eller medlemskap i flybridge klubben å gjøre.

Litt offtopic Men...Ekspedisjons bil????? Nei bil bruker jeg aldri til slikt. Her er mitt ekspedisjons transport middel:

Da har vi brukt påsken til å teste wiglo`en og må si jeg er svært fornøyd. Det er veldig lett å sette opp. Kanskje ikke fullt så lett som mitt tuneltelt, men i forhold til en lavvo eller feks svalbard serien er det ekstremt lett. Vi var to voksene, to gutter på 3 år og 2 settere og hadde danseplass. Gode luftemuligheter, gode innganger og god takhøyde. Likte spesielt godt den store hovedinngangen.

Nyeste film fra vandrings og packraftingtur til Marokkos Atlasbjerge i februar. Selvom forårets vandmænger fra smeltevandet endnu ikke var kommet var det muligt at packrafte i N'fiss floden.

Jeg lå min første natt i hengekøye i natt og bortsett fra at det var i grenseland kaldt, så var det helt konge. Stjerneklart (uten tarp), fem minusgrader og vindstille, fem meter opp mellom to trær i skogen. Førsteklasses utsikt, både ved leggetid og ved soloppgang. MEN, selv om jeg lå i en dunpose, Helsport Huldreheimen med fleecepose og tåvarmere på tærne hadde jeg jo varmetap på både skuldre og hofte (lå på siden). Naturlig nok. Jeg brukte ikke liggeunderlag. Jeg har lest litt om en underquilt (?) og lurer litt på erfaringene deres? Jeg har sett både lange og korte, i dun og syntetisk og lurer veldig på hvor og hvilken jeg bør kjøpe?

Oslofjorden. T-shirtväder, nästan. Tyvärr strejkade mitt annars så fina Optimus 8R så jag fick plocka ihop vad som fanns av torra pinnar och koka kaffe på annat sätt. Det gick det också. 2a gången som detta inträffar. Kanske 8R kräver att man plockar isär och gör rent det väldigt ofta? Hmm...

Nydelig sol i dag og vi tok turen opp på Hernbernheia i Bymarka. Flott utsikt i alle retninger og god varme i sola. 1,5 grader og snøen var hardfrossen nok til at det var greit å gå uten ski.

Var etter brunørreten i kveld, i Sveio. Godt over kiloen ble fangsten på. Det er så moro!

Til mitt bruk ville lave sko av alle sorter vært galskap og direkte ansvarsløst å bruke i forhold til min egen helse og velvære i felt. Om jeg har valget mellom å minimere sjansen for overtråkk/skade eller bli våt i myr/bekkekryssing for den saks skyld, og å spare inn noen gram på å bruke lavt fottøy, så sier svaret seg i grunnen selv. All form for klyving med stor sekk, fiskestang og hagle i nordnorske fjell og vidder, foretas uten unntak med Alfa Bever Grip + i str 42 . .

Med kravene du presiserer, er det nok best å kjøpe en Ally. Men det finnes også andre lette kanoer. Dog dyrere og vanskeligere å fikse ute mens turen pågår... Her er noen alternativ: http://nettbutikk.bergans.no/Kano http://www.swiftcanoe.com/#!home/mainPage http://www.sourisriver.com/default.html http://aktivfritid.no/kajakk-og-kano-nettbutikk/kano/wenonah-kano Oppblåsbar har jeg absolutt ingen tro på.

Turrapport fra dag 37 på turen: Sapdangryeong - Daegwanryeong: Tarjei

Må en "lettpakker" ha mye forskjellig utstyr? Eller finnes det allround-produkter som kan brukes til det meste? I tillegg til å prøve å lette på vekten i sekken, tenker jeg det er lurt å se på hvor mye som handles inn. Trenger man tre-fire forskjellige sekker alt ettersom hvilken årstid det skal traskes i, hvor langt du skal gå, om det er hytter med mat du går til eller ikke osv... eller kan man gjerne gå med en sekk som er litt for stor av og til? Hvor kommer miljøbevisstheten inn? Andre ting jeg har tenkt litt på er at det må jo være forskjellig oppakning for forskjellige steder i verden, også bare innenfor lille Norge. Hvis det skal jaktes på gram hele tiden, blir vel utstyr og klær veldig spesifikke? Jeg ser også at på "hva har du kjøpt nå?-tråden" at mange går igjen. Er det et utstyrshysteri? Skal man alltid ha det beste? Hva skjer med det som plutselig ikke er godt nok lengre? Trengs det for eksempel et frilufts-garasjesalg til sommeren?

Da jeg en gang i steinalderen (1972) begynte med fluefiske inngikk jeg en avtale med resten av familien "at isteden for den daglige isen is satt jeg av beløpet til fluer". Men da min appetitt på "is" steg mot astronomisk høyder ble det ville protester i heimen, og jeg måtte finne meg i "spise" en is pr dag som de andre. Men i ettertiden ville nok fruen heller ha bifalt 10 is pr dag, for da jeg begynte å binde mine egne fluer, var nok 10 is å regne for småpenger.

Hva med en Honda Cr-V? Ta ut baksetene så har du ganske god plass, og med sotede vinduer kan du parkere og sove de fleste plasser, uten at du vekker nevneverdig oppsikt og at folk reagerer på det. Driftsikre biler med lite feil. Finnes masse folk som bruker disse som enkle "campere". Bildesøk Honda CR-V camper: https://www.google.no/search?q=car+camping&rlz=1C1AVNG_enNO619NO619&espv=2&biw=1920&bih=979&source=lnms&tbm=isch&sa=X&ei=Ku4gVe_HMYassgG09YCoAQ&ved=0CAYQ_AUoAQ#tbm=isch&q=cr-v+camper Eller, jeg har hørt mye bra om taktelt, spesielt de fra "maggiolina". Da kan du ha en helt vanlig bil, med super soveplass på taket. Ser ut som en vanlig (litt bred) skiboks når den er sammenslått, og tar vist bare 30 sekund å slå opp. Bilde av taktelt sammenpakket: http://www.subaruforester.org/vbulletin/attachments/f75/23287d1271523011-maggiolina-rooftent-2010-airtopshut.jpg Bilde av taktelt oppslått: http://i.ytimg.com/vi/oqJYtbRVPxQ/maxresdefault.jpg

Anbefaler et besøk til denne innskannede boken på bokhylla.no: http://www.nb.no/nbsok/nb/f61eddc2f2d94ae9d7b9bc35c02fc220?index=3#127

Etter seks timer på ski på årets første skitur, Lortabu - Degevassbu - Lortabu, i et fantastisk påskevær, så var det godt å komme i hus og få seg en iskald pils. Det tradisjonelle Degevasstreffet var i år tilbake på rett sted etter at det i 2014 ble flyttet til Storeknut på grunn av mye overvann på vannene i Sirdal Degevasstreffet er alltid på langfredag og ble første gang arrangert i 1964. Hvorfor dette treffet ble arrangert vet jeg ikke, men det sies at det, under krigen, ble vanlig at folk som likte å gå på ski møttes på Degevass uten annen grunn enn å bryte forbudet mot større ansamlinger som var innført av tyske myndigheter i tiden mens Norge var okkupert. Tyskerne lurte selvfølgelig på hva som foregikk der inne på fjellet og sendte soldater på ski for å sjekke. De kunne da rapportere at ingen gjorde noe annet enn å gå til Degevass for å spise nistepakken sin. "Norweger sind seltsam". ("Nordmenn er rare"). I dag kan du skrive deg inn i hytteboka som ligger i jeterhytta Degevassbu og så kan du kjøpe et diplom som viser at du har vert der. Treffet arrangeres av Sandnes Idrettslag.

Outlander er en bra turbil. Jeg har ingen argumenter for å selge min, andre enn at bakerste seterad gjør den 10cm for kort til å sove i. Grønne skilter løser det problemet. Får du barn senere, så er det bare å montere setene og betale noen tusenlapper (etter 2017 er det vel gratis på 2007 modellene) for å få hvite skilter. Outlanderen kan skru av 4x4 når du kjører på E6. Veldig bra. Den har også et bra auto-4x4 system som ikke sløser så mye drivstoff. Med takboks så får du plass til alt du måtte ønske, innenfor rimelighetens grenser. Vi har kjørt familie på 5 med full oppakning for ukestur i telt til Femundsmarka, inkl. Ally og Packrafts i takboksen. Det beste med Outlanderen er likevel kjøreegenskapene. Har tidligere hatt både Audi og BMW. Jeg synes Outlanderen klarer å få en morsom kjørestil som minner om stasjonsvogn, kombinert med langtur komfort. Den er veldig behagelig å kjøre langt med. Hvis du skal se etter en Outlander, sørg for å finne en som har fått montert hjelpefjærer på bakakslingen. Originalfjærene er alt for myke så baken slår nesten ned i bakken ved kjøring med tung last over fartshumper. 2 voksne i baksetet er nok for å utløse den effekten... Løses med hjelpefjærer til ca. 3500-5000,- i montering.

Heisann godtfolk! Litt under et år har gått siden jeg var bostedsløs og hadde sagt opp jobb og kjerring(kremt) Tenkte jeg skulle skrive noen få ord om hvordan dette har gått til, på godt og vondt. Jeg har hatt et ganske så fantastisk år men noen tilbakeslag kan man vel kalle det, dette går mest på ikke tur relaterte ting, men familiære saker som jeg ikke skal gå veldig mye inn på. Alt er bra der på den fronten men var noe som gjorde at året ikke fikk fullt utslag om jeg kan kalle det det. Skal ikke skrive veldig mye men tenkte jeg kunne dele noen tanker jeg har gjort om det å gjøre dette, som jeg bega meg ut på. Startet jo i Mai, ved Holleia ved ei liten hytte. mutters alene og bikkja som jeg lånte. Når jeg ser meg tilbake så husker jeg godt første uka, jeg skulle gjøre absolutt alt jeg hadde tenkt på forhånd, samtidig.. Jeg skulle hogge ved, fiske, gå lengre turer, slappe av med kokekaffe, teste utstyr, padle, osv.. Nå tenker jeg tilbake at den uka der, da var jeg nesten litt stressa, morsomt å tenke på nå i dag. Dette gikk så mye bedre når uke 2 kom, da kunne jeg sette meg ned med en bok og kaffe og bli sittende der noen timer. Litt som å starte en ferie, hadde vel ikke kommet helt inn i modus enda tenker jeg. Disse ukene der ute var fantastiske, jeg fikk roen, kanskje litt mye noen ganger. Fikk besøk en helg hvor 2 venner kom opp på lørdagen og når søndag eftermiddag kom, tenkte jeg får meg selv at.. Hoi, nå må de gå snart, rart å skrive at det ble ganske så intenst med alle historiene fra jobb og alt som skjedde ute i den store verden. Jeg er ganske så sosial av meg til vanlig men det ble ganske mye på engang akkurat der og da. Annen morsom historie var at jeg snublet ved bekken, forstua foten kraftig og fikk et ganske så dypt sår, da tenkte unge Erik at hva gjør vondest, sy selv eller å gå noen timer til nærmeste telefondekning. Det ble sying. Vi hopper litt fram i tid og konsultering med doktor ang denne foten hvor jeg hadde sydd et par sting selv. Han så en smule rart på meg og spurt litt rundt dette, ja fikk du desinfisert det da? Joda svarer jeg, hadde jo en slik en 5 Liters kanne med litt desinfisering. Hva sier han. Himkok svarer jeg med bi kommentaren at det er nok mye bedre varer enn det han kunne oppdrive. Han humret og spurte videre, jamen gjorde det ikke vondt. Da måtte jeg bare svare: Litt i dokter'n og litt i såret.. Sov godt den natta! Ellers har året gitt meg mye innsikt i meg selv om jeg kan skrive det slik. Møtt på mye fantastiske og utrolige mennesker, som har beriket livet mitt i mer eller mindre grad, nå høres jeg vel ut som en gladkristen men det har ikke gått så langt. Skulle jeg tatt med alle disse skildringene av personer jeg har møtt så kunne jeg skrevet en lang bok tror jeg men her er vi litt inne på essensen av hva jeg har fått ut av året, det å dele turgleder med noen. Jeg har vært på mange turer alene og med andre oppigjennom og det som har slått meg er hvor fantastisk turene har blitt når jeg deler turen med en likesinnet eller 2. Alltid trodd at jeg har likt meg best på tur alene men etter dette året her, endret litt oppfatning på det området. Dette fikk jeg vel egentlig stadfestet i Femundsmarka når jeg var der i 1.5 måneder i år. Dele opp og nedturer med andre mennesker er ubeskrivelig, jeg skulle så gjerne hatt med flere på disse turene, særlig når jeg sammenligner fjorårets femundtur kontra året før der, som dog bare var på 2 uker men med 2 andre kamerater. Vi prater om den turen der den dag i dag med et sort glis om munnen:) Skal sies at fjorårets tur var ganske så bra den også da. Nå er snart teen klar her, jeg kunne skrivet så mye mer her, men blir fort en walloftext så kan heller svare litt om det er noen som lurer på noe. En siste ting jeg vil legge til, nå som jeg er tilbake i "sivilisasjonen" og har vært igjennom en jobbsøkerrunde og har fått meg en jobb igjen, startet for 2 uker siden. Jeg prater svært lite om dette året mitt men når folk får høre om at jeg har gjort noe slikt som dette så er det hurramegrundt, hva, hvorfor, når osv osv.. Jeg føler at jeg ikke engang har startet med å dra på tur engang, da jeg har flere planer i sikte og det å gjenta hele tiden om hvorfor man gjør noe slikt begynner nesten å bli kjedelig. Snodig egentlig, jeg har hatt noen av de fineste turopplevelsene det siste året men lei av å gjenta at jeg faktisk sa opp jobb og hele sullamitten for å gjøre noe man liker. God påske forresten og dere skal jeg gjerne svare på hva, hvor og når osv osv. Erik:)

Hvis du vil ha nok plass til å sove i bilen, så blir det kassebil uansett. Riktignok kan en sove i de fleste stasjonsvogn men da er det ikke plass til utstyret. Takboks anbefales. Skal du ha firehjulstrekk og ikke kassebil, men litt plass så blir det vel noe som Toyota Landcruiser, Mitsubishi Outlander, Nissan Navara osv. Alle disse er driftsikre biler med lite trøbbel. Slitedeler må skiftes på alle biler. Mercedes Vito er størrelses- og kjøremessig en kjempefin bil, MEN det er dessverre mye feil med pluss at disse bilene ruster forferdelig (jeg har jobbet med Mercedes biler). Da kommer vi ett hakk større som betyr Toyota HiAce og VW transporter. Med VW transporter har det vært en del feil, men egentlig ikke ille, fordelen er at dem holder seg godt i verdien. (samme med Toyota). Selvfølgelig kan man være uheldig med hvilken som helst bil. Husk: det er ikke nødvendigvis alderen som betyr noe, men kjørelengden.

Caddy Maxi med 4motion er jo ikke noe dumt valg ligger fra 99 000 og oppover for brukte eksemplarer. Grei å kjøre og billig i drift

VW Touran, eller Nissan Navara med bak-boks

Hummer?

Var på Island for noen år siden og der var det tydelig hva som var "den rette bilen" å ha. Toyota Landcruicer med store hjul. Folk på Island er ganske vant til dårlige veier og også veier som hos oss nok hadde fått en annen betegnelse. Men dessverre så har norske myndigheter bestemt at nordmenn ikke skal ha slike praktiske biler og derfor koster også disse bilene "en arm og et øye" her hos oss. Men hva med en WV Caravelle syncro. Caravellen er veldig komfortable å kjøre både på sommerføre og vinterføre og hvis du får tak i en syncro med litt høy bakkeklaring så kommer du stort sett frem over alt. Jeg har kjørt noen slike "bommer", også som ambulanse på vinterføre og det er helt utrolig hvordan de tar seg frem. Men den ultimate bilen hvis du skal ut i terrenget må vel være en Volvo felt, men den har stort sett ingen ting annet enn egenskaper for terreng.

Synes min VW Touran med grønne skilt er er et fint kompromiss. Behagelig å kjøre og tar seg veldig greit fram på dårlig føre på tross av kun fremhjulsdrift. Får stappet sekker og alskens jeg vil ha med meg inn i den uten problem også om jeg har med flere på tur med mangel på plass i sin bil. Det går nesten med en oppblåst packraft også fant jeg nylig ut. Ville nok ikke sovet baki der med mindre jeg var nødt men hadde nok gått greit det også i nøden.

Du kan vel stort sett kjøre det meste om du i tillegg monterer en romslig takboks. Disse rommer utrolig mye plasskrevende utstyr. Soveposer, liggeunderlag, ski osv. Anbefaler i tillegg firehjulstrekk. Dersom du har et ønske om å ha en bil du kan sove komfortabelt i, må du nesten velge en varebil. Àla Toyota Hiace. Disse er ekstremt driftsikre, billige og har enormt med lagringsplass. Såpass god lagringsplass at du ikke trenger takboks.

Det har blitt en god del toppturer i Bygland kommune i vinter. Grunnen er enkel. Dersom Bygland blir vindmøllekommune i sommer vil det aldri bli aktuelt med tur til denne kommunen. Kunne bruke riksveg 42 gjennom kommunen som transitveg. Dagens tur gikk sammen med Nils Tjuvfisker til 706-Røyrfjell i Bygland vesthei. Stor snøsmelting i mars gav noen skumle nedkjøringer med plutselige åpne bekker. Hardt føre det 500 høydemeterene opp, men fin løs styresnø nedover etter litt prepping av ei god sol. 6 timers trimmtur ble det pluss pauser med bål og røyk.

En natt på Patchellhytta. Kladdeføre og nydelig vær. Masse toppturfolk som også overnatta. Klarte selvsagt å glemme minnekortet til kompaktkamera, så det ble mobiltelefon i stedet.

Jeg håper aldri fruen i huset selger utstyret til den prisen jeg har oppgitt

Kall meg heldig eller ikke, men jeg er i den situasjonen at min frue faktisk er forbausende nøktern og billig i drift i forhold til andre kvinner. Hun kjøper seg sjelden klær eller dilldall, og er sjelden på sushi-bar eller sånt fjas. Det stiller meg dessverre i dårlig lys når jeg har lyst på jakt- eller tur-stæsj! Ikke er det mulig å skjule noe heller. Enten oppdager hun "objektet" eller så ser hun "gløden" i øynene mine når det har kommet en pakke i posten. Det ENESTE argumentet jeg finner, er at frisøren hennes er 5 ganger dyrere enn min. Tips!?

Min erfaring vedrørende sko med og uten ankelstøtte er.... Har alltid brukt fjellsko med relativt bra ankelstøtte på mine turer i fjellet. De siste årene har eg brukt Crispi Skogshorn Pluss som har vist seg veldig stødig, rimelig vanntette, relativt lette og med godt feste på de fleste underlag. Sist sommer stakk eg til fjells i godværet med nye og lavere/lettere sko, type Viking Anaconda Boa III GTX som eg til da bare hadde prøvd i lett terreng. Erfarte at disse også fint kunne brukes i høyfjellsterreng og var strålende fornøyd, enn så lenge. Etter to døgn i fjellet var det tid for retur, med passe tung ryggsekk (sikkert 15kg+) I første nedoverbakke smalt det og et kraftig overtrokk var et faktum. Var rask med å tape ankelen, avlastet venstre fot med å flytte vekt fra sekk til høyre arm og fortsatte nedoverturen. Brukte vell tre ganger så lang tid tilbake til bilen enn normal gangtid og den turen var smertefull. Oppsøkte siden lege, fysioterapeut og kiropraktor og gjennomgikk ultralyd- og MR- undersøkelse og fikk konstatert avrevet korsbånd og splittet sene. Hinket rundt i fire måneder og etter lang tid forsvant gradvis hevelsene. Den dag i dag, åtte måneder senere, kjenner eg fremdeles noe smerter i venstre ankel og frykter at årets fjellturer vil bli veldig begrenset. På tross at eg er rimelig fornøyde med Anaconda-skoene vil disse heretter ikke bli brukt til fremtidige fjellturer. Eg behøver gode sko med ankelstøtte og Skogshorn-skoene mine vil heretter alltid bli foretrukket på turer i fjellet.

Øvelse i forsvaret: Fikk melding om å ta med alt utlevert utstyr. Selvfølgelig glemte jeg bestikk. Sjanten hylte og bar seg, og mente at jeg var en forbanna gris som hadde tenkt å spise med hendene etter jeg hadde driti i skauen. Da jeg sa jeg skulle spikke meg ett nytt ble han enda mer hissig, og hylte meg opp i ansiktet: Når i HÆLV....... tror du at du skulle få tid til det????? Jeg svarte at han allerede hadde gitt meg tid til å drite, så gjorde det mens jeg satt på huk i skauen..... Tror det er første gang jeg har sett han har holdt kjeft. Resten av befalet tok helomvending og gikk. Kunne høre latteren etter dem imellom treleggene..... Slapp noe mer pes for det bestikket heldigvis

Jeg sitter her på kontorstolen uten pakning i det hele tatt. Slå den! Men spøk til side, poenget mitt, som sikkert ikke kom godt nok frem, var at de ulike formene for friluftsliv krever ulikt fokus. På topptur den ene dagen vil jeg prioritere rå nedkjøring i stor fart. Det krever tyngre utstyr. Den neste dagen er det kanskje kosetur til den samme toppen på lette fjellski. På den ene turen på Hardangervidda legger jeg bare oppi ei lits teleskopstang og 7-8 sluker, fordi det ikke avsettes noe særlig tid til fisking. På den neste turen har jeg med meg to-tre stenger, vadere, fiskevest, håv, samt flere sluk- og fluebokser. Jeg kan gjerne bestrebe å få tak i en lett sovepose og et lett telt, men om lettpakking er hovedfokuset blir fiskeutstyret en salderingspost. På fisketur er fiskeutstyret hovedprioritet, og da blir det nødvendigvis tyngre sekk en om lettpakking er hovedprioritet. Jeg synes altså det er ok å bære tyngre enn jeg hadde trengt, fordi jeg vil prioritere å fiske. På samme måte som jeg noen ganger prioriterer å gå til topps på tunge ski fordi jeg vil ha mindre kompromisser i forhold til nedkjøringen. Greia er jo at utstyret alltid er et kompromiss mellom ulike hensyn. Om man i utgangspunktet definerer seg som lettpakker i alle sammenhenger så har man allerede gitt en retning på kompromissene..

Flybilletter til Svalbard. Gleder oss til tur i sommer!

Henger meg på @koffar2 - har aldri vært så komfortabel på tur som etter at jeg begynte med lettpakkingen. Sørgelig mye turutstyr lages "fordi tradisjon" snarere enn etter en helhetlig vurdering av praktisk bruk. En lett turgåer blir til etter mye tenking og testing - det er såpass mange brudd med fortiden at man ikke kan støtte seg på hva forfedrene gjorde - og det fører nødvendigvis til snåle ting som gåstaver, hengekøyer og føtter uten gnagsår.

Tidligere tenkte jeg at satelitt-dekning = dekning (sett bort fra begrensinger fra omkringliggende fjell o.l.), men ser jo nå at de ulike nødpeilesenderne har forskjellig dekningsgrad. Valget nå står mellom inreach eller fastfind ranger. Sistnevnte er vel mer enn type "vhf" sender som bruker samme frekvens som redningstjenesten. Jeg antar det betyr at dekningen for denne er mer sikker en inreach, men funksjonen er begrenset til enveis komm og kun mulighet for å sende nødmelding. Det at den er "100%"vanntett er også en fordel mtp padleturer og risk for at alt er dykka i vann når du har behov for sende en melding. Har noen her kunnskap /erfaring med de reelle forskjellene i dekningsgrad for fastfinder og inreach?

Vi var på en ukestur i Femundsmarka første uka i juni 2014. Vi har aldri hatt så utrolig fint vær på tur før, knallsol alle dagene og deilige temperaturer på dagtid! Til vår store skrekk oppdaget vi at solkremen sto igjen på kjøkkenbordet etter at sekkene hadde blitt pakket om både to og tre ganger.. Det ble litt krise! Vi endte begge opp helt vanvittig solbrente.. Det ødela mye av det som faktisk kunne vært den fineste teltturen vår noensinne.. Kjedelig!! Men nå er vi hvertfall sikre på at vi ALDRI glemmer det igjen

Glemte lommelerke! Med konjakk. Nytteverdi: "Stor" - får opp humøret Hyggeverdi: Kjempestor

trodde jeg skulle få servert noen skikkelig idiotprodukter i fanget jeg nå. men det var det altså ikke. grillpinnen er ikke så dum, vel kankjse når du har rundet tredve, og vet å spikke utstyret i skauen selv. men hva om du har med deg guttungen på 4 år rundt sognsvann en søndags ettermiddag, og planen er å grille med en engangsgrill e.l. da fungerer den grillpinnen glitrende etter min mening. så har vi kniven,kompasset og lyset. også et fantastisk redskap i mine øyne. riktignok ikke for den tredve år gamle mannen som tilbringer haugevis av døgn i fjellet, men for en 8 år gammel gutt som synes kompass og lys er gøyale ting å leke med. så hvorfor ikke. han får spikket lit også. tenker litt tilbake på sine barndomsdager, hvor fascinerende det var med verdens sløveste rambokniv og verdens dårligste ommelykt. for ikke å glemme drøssevis av andre rariteter som egentlig aldri fungerte. men gøy var det likevel