Vinnerliste

ENDELIG var været såppass ok at vi kunne pakke frem telt,sekker,kaffekjelen og annet turutstyr igjen! Det har blitt alt for lenge siden sist, årsaken til det er nå 7,5 mnd gammel Nå har hun endelig blitt stor nok, samt at været var med oss, og Lillesnuppa skulle få oppleve sin aller første telttur! Vi bor i Rogaland og har en god del plasser å velge i rett rundt dørene, dermed valgte en tur litt i nærområde til den første turen med telt, slik at det skulle være kort vei tilbake igjen om noe skulle skje Sekkene ble satt utenfor og hundene var i ekstase i hundegården, de hoppet, ulte og løp frem og tilbake, helt klare med andre ord. De har ikke glemt dette,selvom det er over 1 år siden forrige skikkelige tur med telt, det var allefall helt sikkert. Vi begynte å gå og snuppa storkoste seg med å se rundt seg, trærne,fuglene,hundene som løp forbi,solen,steiner, ja alt det er mulig å kunne festet blikket på. Etterhvert ble hun litt utolmodig, men den store lykken og gleden ble litt lyng! Denne "kvisten" lekte hun med resten av veien opp. Hun "pratet" og koste seg resten av veien, ca 1time og 20 minutter gange, omlag 7 km som bærer oss en god del høydemeter opp til ett fint og rolig vann. Da vi kom opp satt hun å lekte med kvisten hun hadde fått, så på hundene og på oss som satte opp teltet, god underholdning for ei lita frøken. Hundene lekte i vannkanten og løp frem og tilbake på jakt etter alt fra kvist til sporgåing på bever, som uten tvil hadde satt ett solid preg på plassen siden sist vi var oppe! Plassen bør nesten døpes om til "beverens rike", det var nok 20-30 trær på en rellativt liten plass som hadde måtte vike for beverens solide boligbyggerprosjekt Etterhvert som teltet kom opp, var det også påtide å fyre bål, snuppa begynte å nærme seg faretruende middagstid,og som de fleste med småbarn vet så kan dette innebære ett heller høyt lydnivå om ikke maten serveres til nogenlunde rett tid! Vi hadde med litt opptnningsved selv da det hadde regnet i lengere tid. Dette samt en bleie (kreative småbarnsforeldre på tur. ) ble reddningen for å få varmen i middagen til lillesnuppa, som var hjemmelaget kylling tandoori varmet i kaffekjelen på vårt effektive bleie-bål. Da maten var ferdig lurte bikjene på hvorfor i alle dager det ikke var maten dems som skulle serveres! Vi satt oss inn i teltet og snuppa storkoste seg med middagen sin, trøtt som bare det etter alle inntrykkene! Etter mat og en liten powernap i posen sin i teltet, hvorpå vi voksene også fikk varmet oss litt suppe og drukket kaffe rundt bålet, så var det tid for å se seg litt rundt. Snuppa syns det var helt toppen å se utover vannet! Etterhvert ble det tid for å vende snuter og neser hjemover igjen, etter en utrolig fin start på årets tursessong,og ikke minst en pangstart for lillesnuppa på hva som vil være en stor del av livet hennes. Nå gleder vi oss allerede til litt lengere tur neste gang, og teller ned til vår og sommersessongen er skikkelig igang! En ting er sikkert, friluftlivet har nettopp blitt ENDA kjekkere!

Liten tur til Melshornet Måndag, litt bålbrenning attpå, ein snartur i turløypa i dag. Nydeleg flott om dagen!

Takk for tips og råd. I dag fikk jeg byttet det andre filteret på Omnifuelen, det som sitter ved inngangen til brennerhuset fra brenselsslangen. Det gjorde susen, og nå står den og brenner jevnt og blått og pent som om ingenting hadde skjedd. Det var en tydelig sort prikk midt i filteret jeg tok ut, så nesten ut som om det var der 'by design' - men det var det nok neppe. Det nye filteret var helt hvitt og pent. Litt vanskelig å få både ut og inn filteret, og jeg anser at det er en mangel i rep-kit-et at det ikke er utstyr med for å få ut det gamle filteret. Jeg brukte rådet med å skru inn en liten tre-skru i det gamle filteret og så nappe ut. Har lagt skruen i rep-kitet sammen med det andre filteret. Kan jo også brukes for å bare fjerne filteret om man er fri for filter. Så da lønte det seg å være en flittig bie! Har hatt brenneren i småbiter nå og selv om Murphy sikkert koser seg over at jeg byttet nesten alt av slitedeler og overhalte det meste før jeg kom til det lille knøtte-filteret, så er jeg godt fornøyd med å ha 'knekt koden'. Selv om det er litt skraper og striper på Omnifuelen min etter dette, så tror jeg vi er bedre venner og ihvertfall godt kjent nå!

Ble litt skeptisk ang Fjellskia mine, Så da ble det et par nye Åsnes Nansen med BC Mangnum bindinger, Og når man først surrer inne på XXL så ble det en GP powerbank,Et par vinter hansker fra skiløpern Bjørn som var på tillbud, Ble en tur innom Intersport, og der var det salg på Regatta Lindesnes seiler bukse, satt ned fra 3499 til 499, så nå ser jeg etter billig seil båt

Synes det er en utmerket måte å ha med seg et 3-meters snøre på. Har lagd selv, har den alltid på i fjellet, og det at den har mange potensielle bruksområder anser jeg for et pre. Hvis alle nye ting skal holdes opp mot REs (og alle andres) "hvordan jeg har overlevd i skog og fjell i alle år"... ville det ikke vært mye utvikling! Det er vel et tegn på alderdom, REs, at nye ting blir mer og mer unødvendige, hehe. Gamle sitater (tatt på husken): "Å bygge ut veier i Siljan er bortkastet, da det aldri vil gå noen biler der" (fra en lokal stortingspolitiker på 1920-tallet) "Datamaskiner vil aldri brukes til annet enn tallbehandling" (fra en toppsjef i IBM på 70-tallet) "Jeg skal aldri skaffe meg mobiltelefon" (fra svigerfamilien tidlig på 90-tallet) PS: Du hekler den ikke sammen igjen etter bruk... du lager en ny

og der har du et fornuftig bruksområde, @REs - med et sånt armbånd har man alltid tau til en apehånd eller en tyrker for hånden sånn bortsett fra det, er progresjon en fin ting, og makrame er en ganske enkel måte å bli vant til å håndtere tau på, du ser øyeblikkelig hvor du gjør feil, mens både tyrkern og apehånda kan lure deg til å gjøre veldig mange feil som nybegynnere ikke oppdager før de tror de er ferdige, og kan ta knekken på entusiasmen til de fleste:p

hvis man heller kjøper en "vanlig" Dowmnmat som ikke er UL så er de "antiskli". Det er da ikke vits i å kjøpe ett ultralight liggeunderlag som veier kanskje 100 gr mindre for så å trekke over ett trekk som veier 200 gr og som i tillegg trekker til seg fuktighet og blir enda tyngre Keep it simple, less is not always more

Da har jeg levert teltet hos seilmakeren og skal modifisere følgende: - Myggnetting over ventiler i tak på ytterduk for å hindre snøfokk inn i forteltet: syes på utsiden for å kunne betjene glidelåsene til ventil fra innsiden. - Stormatter rundt hele: kjøpte en footprint på salg til 150 spenn som blir brukt til dette. Det blir laget hull til den ekstra innfestingen til teltforankring som er festet midt på hver side av teltet. - 2 stk runde ventiler montert lavt på siden av inngangen til telt: løsningen blir lik den nanok har på sine telt da jeg var svært fornøyd med dette. Teltet blir jo endel tyngre men det skal primært brukes om vinteren og med pulk. Jeg har deltatt 3 år på skiløp ekspedition amundsen og gjort meg noen erfaringer herifra: Det er lite tid til å bygge levegg ved dårlig vær og det er behov for ett stabilt og "tørt" telt som i tillegg kan settes opp alene i storm. Jeg tror dette blir en optimal løsning. Har ligget ute i full orkan ved noen anledninger men er man godt nok forberedt og bygger leveggen riktig er jo dette ikke noe stort problem. Riktig høyde og avstand fra telt gjør at vinden stort sett blåser rett over teltet og man kan ligge stille gjennom natten. Da funker jo de fleste telt. Legger ved bilde når jeg har hentet teltet etter modifisering. Jeg gleder meg!

Dro halvannen tidligere fra jobb i dag for å komme meg ut på ski. Kjørte 25min opp til Storli på vesle Ble og gikk derfra til Blestøle, så til Solobua og tilbake igjen utenom å gå via Blestølen. Kom meg 100 meter opp i løypa før jeg tok av meg skiene og fikk på litt universalklister. Snøen hadde smeltet litt i sporet og blitt litt isete. Kjentes ut som sandpapir i 500 meter, men etter det gikk det veldig greit. Ingen glipptak. Været var noe av det som fikk meg til å tenke: Jeg må ut på tur idag. Det skuffet ikke. Når jeg kom meg ut i skiløypa og opp på fjellet så var det skikkelig eventyrforhold. Over tregrensen så hadde det heller ikke vært så varmt at snøen hadde smeltet, så der var det kjempefint føre. Synd jeg ikke hadde hele dagen, ellers tror jeg det hadde blitt endel mil. Kjempeføre og kjempeløyper. Jeg traff totalt fire mennesker på hele turen. Tror det er vanskelig å begripe hvor fine forhold det var på fjellet i dag når jeg 25 min biltur unna, i Kongsberg sentrum gikk på bare fortau til jobb i dag. Må si meg veldig fornøyd med de som kjørte opp løyper igår og i dag. Skal ta meg en tur i morgen også. Får noen timer minus på fleksen, men får bare ta det igjen en dag med dårligere vær.

Funker fint med kokfæsk, men heller ikke min favoritt. La fiskestykkene trekke i saltet, kokende vann til den slipper beina. Fisken skal ikke kokes altså. Anbefaler heller gjerne Lofoten fiskesuppe fra Toro med en dæsj tørrmelk oppi og fine terninger med fersk fisk. Snadder mat og mektig! Lett å kokkelere i leiren.

Min kone har en sånn jobb hvor hun med jevne mellomrom blir invitert ut til slike firma som selger alle slags nyttige og unyttige ting beregnet på firmaer som liker å dele ut gaver til ansatte og andre ved visse anledninger. F.eks. så kommer det alltid en slik invitasjon like før jul, en like før sommerferien og nå også like før påske. I dag var en slik dag og da er det alltid like spennende hva hun har fått med seg hjem. Disse firmaene er ganske rause når det gjelder å dele ut vareprøver, og det vanker både drikkeflasker, kaffekopper med og uten isolasjon, diverse skåler, tallerkener og til og med et par spesialbriller for ikke å få tårer i øynene når man kutter løk. Det er ikke ofte at posene inneholder ting som er av interesse for meg, men i dag var det faktisk en ting som kona triumferende overleverte meg nesten før jeg var kommet inn døra. "Endelig en nyttig ting som passer for deg" var budskapet, og en liten eske med oransje lokk ble satt på bordet foran meg. Utrolig at jeg har overlevd i skog og fjell, sommer og vinter i så mange år uten denne fantastiske tingen. Et kjapt søk på nettet bekreftet mistanken. Den selges på nettet til den nette sum av €3.46 pr. stk. hvis man kjøper minimum 50 stk. Elliott emergency paracord bracelet http://www.pascogifts.com/en/promotional-products/promotional-items/slap-wraps-bracelets/elliott-emergency-paracord-bracelet I følge bruksanvisningen så er det nesten ikke grenser for hva den kan brukes til, ja du kan til og med bruke den til å lage en bue som kan brukes til å lage ild i en nødssituasjon. Løp og kjøp! Det eneste som manglet var en forklaring på hvordan man hekler den sammen igjen etter bruk.

Er jo en drøss primus og kjøkkensystemtråder så kanskje denne er litt overflødig. Men hadde vært litt interresant å se hvordan hver enkelt tenker på de forskjellige årstidene og turene sine. Kom gjerne med en liten begrunnelse for valgene dine hvis du ønsker Solotur sommer: Hvis vekt og volum er helt skrapa, hender jeg benytter en snowpeak 450Ti med titanlokk i kombinasjon med esbit eller enkel rødspritbrenner. Men må innrømme at oppsettet ikke så ofte blir brukt. Mest på enkle overnattinger bare for å få noe varmt i kroppen. Caldera Cone Sidewinder m/Evernew 600ml og egensnekret titanlokk for å få ned vekta. (bildet er av 900ml versjonen men ganske lik) Zelp rødspritbrenner. Oppsettet fungerer godt med småkvist også Liker å bruke rødsprit pga vekt hvis turen ikke blir veldig lang. Deilig når det er helt stille. Og skulle jeg gå tom for rødsprit fungerer den godt med småkvist også. Denne benyttes når Real er hovedføden. Er det muligheter for ett eller to fiskemåltid tar jeg med litt alu folie just in case til å legge på bålet. Ved turer hvor jeg trenger en liten stekepanne, litt mer kokemuligheter og kanskje er to bruker jeg denne. Dette er ett Caldera cone oppsett med Toaks 1350 gryte med stekepanne / lokk. Stekepanna fungerer faktisk overraskende greit. Og null problem og lage seg en omelett, noe som kan sette tynne stekepanner på prøve. Men er da avhengig av Simmeringen til 12-10 brenneren som gjør at man kan regulere fra 20-80% effekt (annslag) . Caldera conen fungerer utrolig bra sammen med en . Drivstofføkonomien virker noe bedre, og Toaks kjelen treffer akkurat kjelestøttene på brenneren utenom å ta i selve conen. Hvis vekt ikke er noe issue bruker jeg gjerne gass for enkelhetsskyld. Spesielt på kano, kajakkturer og fisketurer. Brenner velger jeg litt utifra behov og lengde. Noenganger en Snowpeak 700ml titan kjele med en kovea titanbrenner. Eller andre ganger Jetboil. Og noen ganger som nevnt Kovea Spider sammen med Caldera cone. Det følger også med en 1grams ESBIT brenner til Caldera settene. Har brukt det litt, men blir ikke helt fortrolig med det. Mye griserier Sommer / høst flere på tur. Eta Power Hvis det blir endel kokkelering og vi er flere på tur blir det ofte gass. Det er mest for enkelhetsskyld, og det hender jeg ender opp med en bensinbrenner og også Caldera/Toaks. Stekepanna i Eta-Power settet suger balle, så den er byttet ut med en Triangia gourmet panne som passer rett inn i cousien som følger settet. Hvis det er seinhøstes enten på fjellet eller på statiske fisketurer som f.eks karpefiske blir det som oftest bensin. Da mest pga primusen blir også benyttet til varme. Er vel en form for Ticks jeg har. Men HATER halv / kvartfulle gassbeholdere.....Skal prøve ut en påfyllingsdings i år, som gjør at man kan fylle gamle gassbeholdere fra butanbeholdere. Vinterturer. Omni-Lite Ti er vel en av favorittene hvis jeg skal smelte snø eller det skal lages endel mat. God støtte til kjele og panne, samt god effekt. Ellers er jeg utrolig glad i min SVEA123r. Og den er nok oftere på tur enn min Omni-Lite/Nova, spesielt senhøst. Mest pga den er så utrolig enkel, svikter aldri og bare rett og slett fungerer. Syns også den er genial til varme, da man slipper å pumpe hele tiden. Fyll den opp og den tusler og går Minuset er høyden og effekten hvis man skal smelte snø. Syns jeg det er rart at ikke flere benytter denne. Svært lav i vekt! Regner man med brenselflaske i Omni-Lite Ti så er det jammen ikke store forskjellen.... Når det gjelder gryter og panner varierer dette veldig. Som oftest tilpasser jeg hvilke brenner jeg tar med etter behov for kjele og panne. Ikke omvendt. Jeg har en tendens til å ende opp med en eller annen Caldera Cone eller SVEA'n. Og som oftes blir en eller annen rødspritbrenner med på turen. Enten som backup eller når man lager mat til flere. Greit å ha ett par gryter gående samtidig. Hvordan er oppsettet deres? Har dere en brenner som alltid er med, eller varierer det veldig?

Ikke vits i å ta med seg førstehjelpsutstyr heller, med den tilnærmingen

Denne tråden stenges. Om dere trenger hjelp med primus og kokesystem - post i stedet et nytt emne her. Denne "tråden" inneholder mye verdifull informasjon - men denne verdifulle informasjonen er vanskelig å finne når alt ligger i samme emne - så derfor dette tiltaket. Innspill om dette kan gjøres i "Om fjellforum" om man er uenig.

Min er lettere

Det er større dyreplageri for bjørnen å sitte inne i en innhegning med minimalt med stimuli. Det er lov å bruke skjønn og se hvordan bjørnen reagerer på møtet med en hund. Hvis den ikke virker urolig og stresset, så er den nok ikke det. Bjørner intelligente nok til å forstå at de er på to forskjellige sider av et gjerde og de ikke vil utgjøre noen trussel for dem.

Det umulige er mulig og helt lovlig.Hvorfor mener du at dette er "et soleklart brudd på bjørnenes dyrevelferd"? Har ved selvsyn sett hvordan dette foregår og bjørnene oppsøker hundene av egen fri vilje. De synes sikkert det er sabla moro å skremme livskiten ut av de fleste hundene som blir testet, for det er meget få hunder som er egnet nervemessig til bruk på bjørn. Og nettopp dette er viktig å få klarlagt under kontrollerte former da uegnede hunder er farlige å bruke ,både for hunden selv og hundefører. På hvilken annen måte skal vi sikre oss å ha tilgang til dyktige ettersøkshunder på bjørn ved påkjørsel etc.? Meget ok og fornuftig etter min mening.

Sånn: http://www.laufbursche-gear.de/products/ Sekken jeg har er ikke lenger i produksjon, men den består hovedsaklig av cuben.

Hiver meg på her. Denne jakka har utvilsomt specs som frister. Hvilke erfaringer har dere med tanke på sekkebæring og slitestyrke i partiene rundt hoftebelte og skulderstropper?

Satser på lett - håper på ultralett Med andre ord blir det ikke hengekøye og hvertfall ikke viltgryte med ferske gulrøtter og ertestuing i år

Trangia 27-3 året rundt men rødsprit har jeg lagt fra meg. Det står veldig stødig og godt og er spekket med nostalgi fra barndom og ikke minst ungdomstid. Store nok kjeler og stekepanne for en person + litt til om man er i det gjesfrie lunnet. Her steking av "pinnebrød med innbakt pølse": Bruker gassbrenner for det meste men kan bytte til multifuel x2 og renset bensin om det er fare for vinterlige forhold. Har tidligere brukt optimus 111 (mye) og optimus Nova/Nova+ med litt halvhjertet begeistring.

Sånt noe lager til og med jeg selv - mer interessert i løkbrillene

Jeg har gått gjennom en lang modningsprosess, fra stor skepsis til bensin som drivstoff til å se på dette som et fantastisk bra drivstoff. Kravet til godt vedlikeholdt utstyr, og riktig betjening blir desto viktigere. Samtidig har jeg blitt mer og mer for slangeprimuser, vel og merke med de samme kravene til godt vedlikehold. Kvaliteten på slangene og koblingene er vesentlig høyere i dag enn på gamle modeller. På den annen side har vi blitt bortskjemt med at det meste bare virker, og det er lett og glemme å inspisere og teste utstyret for å være sikker på at det fortsatt virker som forutsatt. De aller fleste såkalte multifuel brennere er bensinbrennere som kan fungere på andre drivstoff kvaliteter. Min eldste Optimus Nova er unntak, hvor parafin absolutt fungerer best.. dsk

De er nok ikke alene om dette. UK har også et "Vasaskip" som hette Mary Rose. Jeg har vert dykker for Norsk sjøfartsmuseum og Stavanger sjøfartsmuseum og vert med på noen utgravinger av sunkne skip. En av dem som jeg møtte i denne tiden hadde vert med på utgravingen av Mary Rose. Den første jobben han hadde var å stå ved en oppvaskbenk og vaske hodeskaller. http://no.wikipedia.org/wiki/%C2%ABMary_Rose%C2%BB Jeg har også dykket en del sammen med en som var med på utgravingen av slagskipet Kronan i Sverige. http://no.wikipedia.org/wiki/%C2%ABKronan%C2%BB Han fortalte at han hadde vert med å grave frem en av kanonene og under kanonen som var veltet lå et sjilett med brukket lårbein. En trist sjebne for en ung soldat. Jeg har også dykket sammen med de som fant vraket av vestindiafareren Samson av Kristiansand utenfor Homborsund.Kaptein Randulff klarte å berge seg i land, men skipskisten med hele hans formue stod igjen på skipet. Han sprang derfor tilbake for å hente denne og ente sine dager sammen med båt of kiste på bunnen av havet utenfor Homborsund. Vraket og kisten med sølvmynter ble senere funnet av noen sportsdykkere etter mange års leting og ble gravet ut i 1989. http://www.maritimt.net/skip/samson/samgjen.htm Men nå ble det veldig maritimt her. Det er snart påske og da er det vel "de norske fjelle" som står i fokus. Enten det blir skitur eller barmarkstur så får vi i det minste håpe på godt vær.

Svenskene bygget en gang en båttype som de kalte folkbåt. Ikke så ulik den du har bilde av, men jeg tror de var klinkerbygget. (Klarer ikke å se av det bildet du har lagt ut om din båt er Klinker eller kravelbygget.) De var veldig populære før glassfiberen gjorde sitt inntog for fult. Jeg og noen kamerater drev aktiv seiling for en del år siden. Skipperen var svensk og hadde seilt både folkbåt og H-båt, men da vi var mest aktive seilte vi en 30 fots halvtonner med 7/8 rigg som var bygget av Hero i Sverige. Det var en gammel OL-båt som det bare fantes en stykk av. Den var visst bygget i håp om at den skulle gjøre suksess i OL, men så vidt jeg vet så hadde den aldri vunnet noe som helst som det stod respekt av. Den bar derfor det klingende navnet "Illusion". Det var ganske spennende for det fantes ingen fasit på hvordan den skulle seiles så det ble litt prøving og feiling. Mest feiling, men av og til fikk vi den til og da gikk det unna. Slike gamle seilbåter som så ut som et glanspolert møbel måtte vi bare se etter med lengsel. Ingen av oss hadde verken penger eller tid nok til å satse på et slikt prosjekt, men det er vel ingen ting som er finere enn disse båtene. Det største jeg har vert med på å seile er ei Innheradsjekt som hette Pauline. http://www.jektapauline.no/ Vi gikk fra Høllen vest for Kristiansand til Stavanger + noen korte sveip inn i Ryfylke. Det er helt fantastisk å kjenne hvordan disse båtene går i sjøen. Lista og Jærens rev gikk som en drøm. Det er litt rart, men jeg tror ikke at jeg kunne bodd et sted hvor jeg ikke så havet. Jeg er nok litt som disse puslingene som Aleksander Kielland skriver om i romanen Garman og Worse. “Ingenting er så rommelig som havet, ingenting så tålmodig. På sin brede rygg bærer det lik en godslig elefant de små puslingene som bebor jorden; og i sitt store kjølige dyp eier det plass for all verdens jammer. Det er ikke sant, at havet er troløst; for det har aldri lovet noe: uten krav, uten forpliktelse, fritt, rent og uforfalsket banker det store hjerte – det siste sunne i den syke verden. . . . . . . . . http://www.forlagsliv.no/utensperrefrist/2011/06/21/fritt-rent-og-uforfalsket/

Samme her, vrikka over i lave sko i ulendt terreng og ble timesvis med bare kødd og smerte frem til bilen. Hadde jeg hatt på fjellstøvlene mine hadde jeg garantert ikke ødelagt meg og resten av turen, samt påfølgende måneder. Er utrolig fort gjort å få et skikkelig overtråkk, og selv om det er mye diggere med joggesko/trailsko så syns hvertfall ikke jeg det er verdt det når det først smeller

    Det er derfor ein skal kjøpe 50 stk. Då er det bare å finne fram ein ny, istadenfor å hekle dei saman att. Dersom du har 25 stk på kvar arm, er det bare ein fordel å bli kvitt nokre av dei.

Hvilke type Salomon-sko fant du egnet til formålet terreng-/fjell-bruk?

Dag: Først kan vi jo spandere en slik en på Kjell Iver Beklager at jeg ødelegger tråden din Kjell Iver. Skal nesten aldri gjøre det igjen tror jeg nesten helt sikkert

Med Haukeliekspressen kan du også komme deg til Vintertun, høyeste(?) punkt mellom Jøsendalen og Fjæra. Derfra er det flott å gå opp på breen via Sauabreen. To andre alternativ er å gå opp Sandvikedalen eller fra Eikemo, det gir en ekstra dimensjon å starte fra fjorden. Sandvikedalen er en attraksjon i seg selv, fra Sandvikekjeften går det greit å komme opp på breen. Jeg har fått skyss over Åkrafjorden ved et par anledninger, det har gått greit. EirikW

Hvis man først skal reise fra Oslo, så går jo Haukeliekspressen direkte fra Oslo S til Jondal, det må jo være adskillig enklere...

Jeg bruker joggesko mye, men det gjelder å bruke dem i riktig terreng. Hvis man f.eks går i høy lyng som skjuler steinene under, så er det ren risikosport å gå med joggesko. Var på en tur hvor jeg visste vi kom til å komme i slikt terreng, og overtalte dama til at hun måtte bruke fjellstøvler. Hun var ikke så happy med det før hun kilte foten nedi et hull mellom to steiner. Det hadde vært bra vondt i joggesko.

Ser sølna er nevnt over her. Det er en fantastisk tur! Starter over tregrensen og ender opp I skogen. Underveis er det ørret og harr, med abborputter og en gjeddedam, alt med bra størrelse. Lite folk, flott utsikt. Intim elv med nesten ikke noe bæring. Det er noen lette stryk, men vi padlet de med ally på sensommeren uten problemer. En åpen bu nærmere slutten av turen også.

Til info er dette en tur som er mulig med kollektivtransport fra Oslo eller Bergen... Fra Oslo i ukedagene med morgenekspressen fra Oslo S til Voss stasjon og buss til Kvanndal, ferge til Utne og evt buss et stykke videre mot Jondal... Fra Bergen flere muligheter, se https://www.skyss.no/nn-NO/Rutetider-og-kart1/Reiseplanleggar/ Retur fra Rosendal eller Odda se https://www.skyss.no/nn-NO/Rutetider-og-kart1/Reiseplanleggar/ eller http://www.haukeliekspressen.no/

Nytt forsøk på å bestige Tydalsnebba (1274 moh) i Trollheimen i går, start ved Kårvatn med litt regn i luften. Denne gangen var stegjerna med i sekken i tilfelle isete og hard skare, slik som forrige forsøk for en uke siden. Oppe på vel 900 moh tetnet været til, mørke skyer, vind og regn gjorde at vi valgte å snu denne gangen også. Nedkjøring i bløt nysnø med rotten og bløt gammelsnø nede i skogen, med flatt lys var ikke særlig gode forhold for estetisk skikjøring. Men det var jo fjelltur og god trim i tillegg. Toppen i sikte...

MSR Pocket Rocket bruker jeg på sommerstid. Man får det brenneren er laget for. Ekstremt liten og lett. Veldig konsentrert flamme, og varsomhet må utvises når vann skal kokes pga smale kjelestøtter. Ekstremt enkel å bruke, og fungerer alltid. Anbefaler støtteben for gassboks. Gjør den stødigere.

Nå begynner det å nærme seg vår også her i nord, dagene blir lysere og man slipper å bruke hodelykt på alle turene man er på. Hadde som plan å utforske litt mer av Pasvikelva med hundene denne helga. Tordag tok vi turen nedover og målet var å dra så langt ned det var mulig, dessverre var det usikker is og ingen løype de siste km før Grensefjell så måtte snu ved Harefoss ca. 23km nord for Svanvik. Vært ganske milde temperaturer den siste tiden så det var mye overvann på isen. Litt skummelt når det er så mye snø som nå for man ser ikke vannet før man går igjennom. Lite folk på elva - traff bare en håndfull scootere og to plasser hvor det satt folk å fisket på isen. Brukte ca.4 timer t/r på 46km. I dag var værvarselet så som så - tenkte å kjøre oppover elva og se hvor langt det gikk å komme seg. Mye motvind i starten og det som så ut til å kunne bli en solskinnsdag ble alt annet enn det. Mye vind og etterhvert grått og snøbyger, men mildt så ingen problem å være ute i flere timer. Startet med godt mot ut fra Svanvik retning sørover mot Skrøytnes. Dessverre så ble turen på elva ganske kort - isen er usikker på nedsiden av demningen på Melkefoss og helt ned til Soleng.. så ble til at vi krysset veien og kjørte over Skrøytnesmyrene isteden. Mye scooterkjøring her i området så det går løyper på kryss og tvers, ikke alle man vet hvor ender så man må huske hvor man har kjørt før for ikke å havne helt på bærtur. Men iallfall vi klarte å finne veien denne gangen og - går en hundeløype opp Trillinghøydene og øst for 96-høyden hvor utkikkstårnet på det ene bildet er. Derfra og over veien var det dårlig spor så vi måtte knote litt for å holde oss på sålen. Har vært mye vind i området i vinter så ikke så enkelt å se løypa på myrene da alt er helt flatt og med nysnø i tillegg blir det ikke enklere. Kom oss over dette litt vanskelige partiet med noe byksing i 50cm dyp snø og videre inn på kjente løyper hvor vi trener masse til vanlig. Vinden hadde tatt seg opp så kjekt å være på kjente plasser da når det i tillegg hadde begynt å snø. Tok en runde opp Veståsen til Finnstumokrysset - over Indre og Ytremyran før vi suste over Strandmyran og kjørte ned til elva over Loken på tur hjem. Fin men frisk tur - ca.36km og var ute i over 3.5t.

Så ut som et flott treff @Tor Magnus! Bare så det er nevnt, telting (og kanskje til og med hengekøye) på vinterstid er undervurdert! Det blå lyset, vann overalt (bare å putte i kjelen og smelte), kosen ved bålet, stillheten som kommer med snø, den klare luften. Og så slipper man flygende drit (les; mygg, knott, fluer og dess like) og dessuten bygger det karakter! Kall meg gjerne rar, men jeg liker veldig godt følelsen av å legge seg i en kald sovpose og sakte, men sikkert, kjenne varmen komme. Herlig! Man lærer å sette pris på de basale tingene i livet. Pffft! @Grimner og @Alf Kristoffersen.

Det er bare i Norge at det fremdeles fins villrein igjen i Europa (bortsett fra noen ytterst få finske skogsrein). Norge har et særskilt internasjonalt ansvar for denne arten. I eldre tider, da reinen kunne følge sine naturlige trekk, var det bare noen få, store villreinpopulasjoner som trakk over enormt store områder for å finne optimalt vinter- og sommerbeite. I dag er reinens leveområder redusert til 23 mindre soner, hvor hver sone ikke nødvendigvis inneholder hele beitegradienten. Det fins fire andre overganger mellom Vest- og Østlandet. Jeg er stolt over at Norge tar dette ansvaret for denne fantastiske arten! Se for øvrig utredningen Villrein og samfunn: http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/temahefte/27.pdf

Hehehe... Dette er for anledningen, røye fra Laksefjordvidda

Hva slags kniv har du? Hvis du har en kniv med klassisk skandinavisk egg så er det relativt greit å lære seg å bryne for hånd. Om du bruker diamantbryne eller "klassisk" steinbryne spiller mindre rolle - det er bare å gå i gang. Diamantbryne er nok mer effektivt. Denne eggtypen er en rett linje fra ytterst på eggen til siden av kniven. Dette gir en bred flate som er ypperlig anlegg for brynet. Enkelt å bryne for hånd. Andre eggtyper har en sekundæregg helt ytterst. For å få vinkelen riktig må du enten være sykt dyktig eller bruke en form for jigg eller slipeutstyr som sikrer konstant vinkel. Atter andre kniver har en buet egg, som krever andre tricks. Se her for bilde av de ulike eggtypene: http://i312.photobucket.com/albums/ll351/kitcarmart/grinds1.jpg A propos diamantbryne så kjøpte jeg Eze-lap / eze-fold bryne for noen måneder siden: http://www.eze-lap.com/product/ezefold.htm Form omtrent som en batangakniv, med håndtak i to deler som er hengslet slik at de brettes rundt brynet. Selve brynet har to ulike slipegrader, medium (400) for å få en sløv kniv sånn noenlunde og superfin (1200) for å gå fra sånn noenlunde til skikkelig skarp. I tillegg er brynet såpass lite at det er aktuelt som turkamerat (bryne kniv ved leirbål er veldig koselig, synes jeg). Herligheten kostet vel noe slikt som 250 kroner eller så fra Lærmaker Jensen i Lillestrøm. Jeg er veldig fornøyd, og tror dette var en god investering i forhold til Clas Ohlson og lignende bryner (har noe slikt liggende også). Jeg er vel ikke god nok med brynet til å være bombastisk i forhold til pris og kvalitet, men jeg har i hvert fall aldri fått mine kniver såpass skarpe såpass raskt før. Et annet tips er å kjøpe en gjeng med Morakniver å trene på. Billige nok til at du tør riskikere å gjøre feil, og stålet er mye lettere å få kvasst fort enn mer påkostede kniver. (Kniver som holder seg skarpe lenge er som regel harde å få skarpe igjen). Du har sikkert bruk for en ekstra kniv i verktøykassen, bilen eller et annet sted uansett.