Vinnerliste

Jeg kunne ha trykket "liker" på dette, men det stemmer liksom ikke helt. Takk for oppdateringen uansett.

Lagde meg en caldera cone på 11 gram og en esbit brenner på 1 gram. Totalt blir hele kjøkkenet rett under 100 gram http://www.fjellforum.no/topic/33529-myog-caldera-cone-p%C3%A5-11-gram/?hl=caldera Esbit er ganske effektivt som brensel i forhold til vekt også, kan koke vann til en real pose på 8 gram brensel. En kopp kaffe på 4 gram.

Jeg har 3 Exped underlag, første jeg kjøpte var en Synmat 7, det har jeg hatt i over 5 år og har ikke hatt noen lekkasje, men jeg har heller ikke hund. Med riktig teknikk synes jeg ikke det er mye hazzle å pumpe det opp med den innebygde pumpa. Mitt neste var en Synmat 7UL som jeg kjøpte i sommer, dette bruker jeg til sommerturer der jeg bærer teltet, det tar vesentlig mindre plass enn en standard Synmat, og for å komme lavest mulig ned i vekt valgte jeg ikke Down varianten av UL. Det følger med en "Schnozzel" bag til å pumpe det opp siden UL ikke har innebygget pumpe. Denne passer også til de andre madrassene jeg har, fungerer som pakkpose også slik at den i praksis ikke utgjør noe "ekstra" vekt. Mitt 3dje er en "full mounty" Downmat 9LW, det har en størrelse og vekt som gjør at det ikke er aktuelt å bære på det, skal brukes på "ut av bilen turer" og når jeg bruker pulk.

Hva er forskjell på kvinne- og mannstelt, egentlig? Og hvorfor skal du ha 3? Beklager, kunne ikke la være. Var bare en morsom orddeling..

Fikk nettopp en Fire Maple 117T. Prøvd den en gang og virker solid. Vekta samt pris avgjorde for meg. Veier 98g.

Første tur med pulk noensinne Godt å ikke oppleve svett rygg. Hehe

Mora-kniven min er 122g, så det er under vektgrensa i tråden. Og eg har kniv nok til kvisting og oppdeling av dyr. Dersom eg ikkje skal kviste eller dele opp dyr, har eg ikkje bruk for kniv.

Kniv er en personlig sak og egentlig lite egnet for en tekst som ville vært mest verdt om den var objektiv. Men jeg gjør et forsøk likevel. Siden jeg har brukt/testet disse knivene, så kan det kanskje være noe nyttig for andre her. I det minste noe å le av En viss oversikt over mine utgangspunkt: - vektgrensen går på 150 gr. med mindre jeg har klare behov (kvisting, deling av vedkubber, dele opp dyr, zombiemølje, osv.). - jeg liker foldekniver fordi de ikke har en slire, det vil si en ting mindre å passe på. Prisen for det er diverse mekanismer som skal flytte og låse bladet mellom lukket og åpen. Du kan altså ikke bruke en foldekniv som brekkjern, men det kan du ikke med en tollekniv heller. - min hanskestørrelse er medium. De minste knivene vil være verre i bruk med større hender. - til daglig trenger du ikke kniv, men den er kjekk å ha når noe må repareres eller du trenger å gjøre opp varme. Det er fullt mulig å gå på fjellet med moderne utstyr uten kniv. Eller med en Victorinox Classic SD som veier skarve 21 gr. og kommer med pinsett, tannpirker, fil, skrutrekker og saks. For å lage en god, men lett, kniv er det mye som skal stemme. De aller fleste kan lage en grei slirekniv. Men jo mindre kniven er, jo mer avhengig er designet av god ergonomi for at den skal være brukbar over tid. Pris? Noe av vitsen med denne lista er at du får et grunnlag til å finne en – 1 – kniv. Og det er slett ikke sikker at den du finner står på denne lista. Baladeo 15/22 gr. Den letteste. Vekt er med hull for snor eller med klips. Stålet er bedrøvelig og eggen er kun en side. Greit nok for hva den er laget til, men jeg tviler på at marginene er tilstede dersom den må gjøre litt mer. Jeg liker idéen og var jeg knivsmed ville jeg laget et skikkelig blad. Ensidig egg gjør det lettere å slipe på en passende stein, men det kunne vært unngått med et litt bedre stål. "Stupid light" var tanken som dukket opp da jeg lånte et eksemplar et par minutter (takk til @Tor Magnus). Et godt alternativ her for absolutt gramsparing er bladet til en tapetkniv, et par pappbiter og tape. Spyderco Dragonfly 33 gr. Den letteste som samtidig er brukbar. Liten, men tar det igjen på å sitte godt i hånden. En i samme vektklasse er Benchmade Mini-Griptillian. Denne har jeg ikke brukt så mye, men den er mer tradisjonell i utformingen, noe som ikke er heldig på en så liten kniv. Buck 818 Apex ca 50 gr. Ny av året – ikke testet. For superlettvekterne er det en versjon i karbonfiber. Neppe den helt store besparelsen i forhold til aluminium, men det ser jo lett ut. Gadd vite hvor mye den ville veid uten krok. CRTK Minimalist m/slire 62 gr. Liten, god i hånden, men med et blad som ikke er så godt for treverk. Spyderco Delica 71 gr. Godt stål og blad, men har du først holdt en kniv med plass for pekefingeren mellom blad og skjefte, så kjennes dette som en forglemmelse. Ellers en god kandidat. SOG Slim Jim 75 gr. Den er altså ikke så lett som den ser ut til, er belemret med en idiotisk "assist" mekanisme og det tynne stålet i håndtaket merker du godt. Utmerket blad, men frister ikke til lengre tids bruk. Absolutt tynnest, så om du vil ha en kniv i en litt trang lomme, så er dette en kandidat – men ikke skyld på meg om det går hull på stoffet etter kort tid, mye skarpe kanter. Ontario RAT Model 2 78 gr. Godt blad og ligger godt i hånden. Antagelig den største, lille kniven som gir mest igjen for pengene. Cold Steel AK-47 mini 80 gr. Liten og solid, men skaftet passer ikke alle. Ja, du kan spikke fliser, men sjansen for vannblemmer i fingre og håndflate er stor jo større hender du har. Spyderco Manix 2 i blått 81 gr. Helt greit stål, utmerket bladform, ligger godt i hånden. Mye kniv for ikke så veldig mye penger. Ikke minst er forholdet vekt/blad særdeles god. Mulig trekk for å vekke vonde minner om plastleketøy fra 80-tallet. I det hele tatt, Manix-serien til Spyderco har alt om du ser etter i en middels stor kniv i tre vektklasser. Romslig skjefte – godt alternativ for store hender. Ontario Izula m/slire og Micarta 97 gr. Egentlig alt som trengs. Liten, men meget anvendelig. Trekk for slire, men det er min vurdering. Spyderco Paramilitary 2 108 gr. Et krysningspunkt i Design Space er for meg den beste måten å utrykke hva som skjer her. Mekanisme, bladform og ergonomi møtes på en måte som gjør det vanskelig for meg å velge andre, utmerkede kniver som f.eks. de over. Skjære tomater eller splitte treverk? Klar for jobben. Cold Steel Braveheart m/slire 116 gr. Utformingen sier snikmorder snarere enn turgåer, men den gjør en utmerket jobb i leir og på kjøkkenbordet. Pass fingrene! Cold Steel Recon 1 148 gr. Stor og solid brukskniv. Har du ikke råd til en Para 2, så er dette en brutal konkurrent. Hva bruker jeg? Spyderco Paramilitary 2, Letterman Juice og en Victorinox Classic SD. Nei, det er ikke det letteste (som ville vært å la de to første bli hjemme), men det er det nivået jeg er komfortabel med. Ingen av dem er i bruk hver dag, men de passer som hånd i hanske når de trengs. Legger til to: Cold Steel Hold Out 3 60 gr (uten ubrukelig klips) Kompakt og hendig selv med middels store hender. Feil blad om du spikker skje til hvert måltid, men går til det meste annet. Markedsføres som en selvforsvarskniv, hvilket den ikke er. Låsen er treg og du får ikke kniven ut på et blunk. Men til fritidsbruk er vel ikke det så viktig. Den trege låsen er til gjengjeld meget solid. Anbefaler fjerning av belteklipset. Grov G10 spiser dongri, så et møte med flortynt lettpakkertøy bør antagelig ikke skje. Nr 2 i serien er litt større og passer for folk med grove never. Nr 1 er langt ute i kokoland med 6 tommer.... Tops Mini Scandi 80 gr med slire Beinhard slire inneholder en tollekniv krympet på vask med tilhørende ergonomisk utforming av skjeftet. Bortsett fra det skjeftet, veldig tradisjonell. Ikke rustfri. Litt liten, men gjør faktisk jobben. Finnes i to større utgaver.

Sommeren 2015 setter jeg av 3 uker til å gå fra Oslo til Bergen sammen med Schæferhunden min... Vi har begynt opptrening med litt lengre turer + at frøkna har fått seg kløv som hun går med. Er det noen andre her inne som har gått Oslo-Bergen og som har noen gode tips? Sekken jeg skal bruke er type Reconpack 125 liter (mener jeg).. Jeg kommer til å ha med et Helsport Gjende 3 telt som både jeg og bikkja sover i.. jeg vet det er litt tungt 3,2 kg, men setter pris på komforten + at bikkja kan sove inne. Sekken bør vel ikke komme opp i mer enn 20-23 kg. Sovepose må jeg kjøpe ny da jeg kun har en vinterpose.. gode tips mottas med takk.. Jeg må ha nye fjellsko snart så jeg får gått de inn før turen.. noen tips? Tenker å starte på Tryvann og enten gå mot Hokksund, Kongsberg og så opp på Hardangervidda, eller gå til Hønsfoss, komme meg opp på Nordefjell og så inn på Hardangervidda. Hva er lurt? Hadde vært fint å gå mot Finse for å gå rundt fjorden og så inn til Bergen. Hvor er det lurt å ha depoter for henting av mat osv.. Dette blir den lengste turen jeg har på mange år, og jeg gleder meg utrolig mye.. Pushe grenser både fysisk og psykisk..

ENDELIG var været såppass ok at vi kunne pakke frem telt,sekker,kaffekjelen og annet turutstyr igjen! Det har blitt alt for lenge siden sist, årsaken til det er nå 7,5 mnd gammel Nå har hun endelig blitt stor nok, samt at været var med oss, og Lillesnuppa skulle få oppleve sin aller første telttur! Vi bor i Rogaland og har en god del plasser å velge i rett rundt dørene, dermed valgte en tur litt i nærområde til den første turen med telt, slik at det skulle være kort vei tilbake igjen om noe skulle skje Sekkene ble satt utenfor og hundene var i ekstase i hundegården, de hoppet, ulte og løp frem og tilbake, helt klare med andre ord. De har ikke glemt dette,selvom det er over 1 år siden forrige skikkelige tur med telt, det var allefall helt sikkert. Vi begynte å gå og snuppa storkoste seg med å se rundt seg, trærne,fuglene,hundene som løp forbi,solen,steiner, ja alt det er mulig å kunne festet blikket på. Etterhvert ble hun litt utolmodig, men den store lykken og gleden ble litt lyng! Denne "kvisten" lekte hun med resten av veien opp. Hun "pratet" og koste seg resten av veien, ca 1time og 20 minutter gange, omlag 7 km som bærer oss en god del høydemeter opp til ett fint og rolig vann. Da vi kom opp satt hun å lekte med kvisten hun hadde fått, så på hundene og på oss som satte opp teltet, god underholdning for ei lita frøken. Hundene lekte i vannkanten og løp frem og tilbake på jakt etter alt fra kvist til sporgåing på bever, som uten tvil hadde satt ett solid preg på plassen siden sist vi var oppe! Plassen bør nesten døpes om til "beverens rike", det var nok 20-30 trær på en rellativt liten plass som hadde måtte vike for beverens solide boligbyggerprosjekt Etterhvert som teltet kom opp, var det også påtide å fyre bål, snuppa begynte å nærme seg faretruende middagstid,og som de fleste med småbarn vet så kan dette innebære ett heller høyt lydnivå om ikke maten serveres til nogenlunde rett tid! Vi hadde med litt opptnningsved selv da det hadde regnet i lengere tid. Dette samt en bleie (kreative småbarnsforeldre på tur. ) ble reddningen for å få varmen i middagen til lillesnuppa, som var hjemmelaget kylling tandoori varmet i kaffekjelen på vårt effektive bleie-bål. Da maten var ferdig lurte bikjene på hvorfor i alle dager det ikke var maten dems som skulle serveres! Vi satt oss inn i teltet og snuppa storkoste seg med middagen sin, trøtt som bare det etter alle inntrykkene! Etter mat og en liten powernap i posen sin i teltet, hvorpå vi voksene også fikk varmet oss litt suppe og drukket kaffe rundt bålet, så var det tid for å se seg litt rundt. Snuppa syns det var helt toppen å se utover vannet! Etterhvert ble det tid for å vende snuter og neser hjemover igjen, etter en utrolig fin start på årets tursessong,og ikke minst en pangstart for lillesnuppa på hva som vil være en stor del av livet hennes. Nå gleder vi oss allerede til litt lengere tur neste gang, og teller ned til vår og sommersessongen er skikkelig igang! En ting er sikkert, friluftlivet har nettopp blitt ENDA kjekkere!

Hei Fant en flott artikkel som jeg "falt for" - http://harvest.as/artikkel/om-vaghalser-i-friluftslivets-ar Eg er veldig enig med forfatteren - og velger også å... sitat... "slå et slag for det enkle og den enkle turen - ikke for å oppnå noe eller for å trene, ikke for å nå et bestemt mål, men bare det å komme seg ut, hvor avvekslingen er en verdi i seg selv – å gå og gå helt til man begynner å bli litt ørstemt og groggy av lukten av solvarmet lyng, og av den lange og jevne marsjens besettende rytme, helt til man merker man er en annen, kanskje seg selv". Hva mener dere andre?

På søndagens tur rundt Lifjell i Sandnes, var skogen i et område lagt flat. Ved kontroll mot kommuneplanen så har området status som LNF-område – hvor naturvern er dominerende. Det burde ikke være enkelt å få anledning til tiltak her? Jeg har i tillegg mistanke om at det er gjort i forbindelse med «monstermaster» som antakelig vil bli bygd i området. Hvordan blir sånne saker behandlet i kommunen (Sandnes) før det kan iverksettes slike ting? Det er selvsagt ikke mye som kan gjøres når skogen alt er nede, men hvilke tiltak kan/bør gjøres? kart Lihalsen.pdf

"prolitegear.com/site/best-lightweight-sleeping-pads.html"

Skarp, solid og tåler forholdsvis hard bruk størrelsen tatt i betraktning. Bruker den som eneste kniv på lengre turer sommerstid. Fin til å sløye fisk med.

Hei Planlegger et par dager med fjellfiske om en ukes tid, men er usikker på hvor jeg skal dra. Vil gjerne ha tips og erfaringer fra fjellområder med bra fiskemuligheter nær Gjøvikområdet. Er jo ikke store fjellene akkurat her, så beregner å måtte kjøre noen mil for å komme dit. Hva er de nærmeste alternativene jeg har? På forhånd takk!

Enig i dette. Dersom man skal ha et tresesongtelt med mulighet for vinterovernatting for 1 barn og 2 voksne så bør man se på minst 4 personers telt (Min personlige mening). Er vekt viktig ville jeg absolutt vurdert en av Helsports eller Hillebergs lettere telt. Hilleberg Nallo 4GT er et godt valg..

Jeg hadde også spurt Hilleberg. Kan også nevne at jeg også har ettermontert stormklaffer på både Staika og Saivio. Veldig fornøyd med det.

Hei, utrolig inspirerende lesning. Venter selv en liten en i slutten av mars. Forsett del tur rapporter og spesielt erfaring med og ha en liten en med på tur.

Sletta innlegget etter at trådane vart slått saman.

    Det er ein plastboks for å beskytte belegget i kjelen mot riper og eventuelt bensinsøl. Det kunna vore ein syltetøyboks, men boksen min har ei fortid som medisinboks. Det var den som tilfeldigvis passa til formålet.

Velkommen hint og innspill! Gass er jo veldig enkelt. Liker bålfyring best, men har tilgode å prøve de forskjellige kvistbrenningsvariantene jeg lest om og sett på youtube.

Men, men... om vekt er hovedfokus -- har jeg kanskje lov å hinte om at gass egentlig ikke er beste alternativ? Altså, langt derifra? Det er vel strengt tatt andre alternativer som fast brennstoff (Esbit), alkohol (korte turer), evt. bensin (lange turer) som gir best bang for gram? Eller endog en god kvistbrennerløsning/"wood gas"? Eller bål? Eller kald mat.. OK, jeg vet er teit mot TS og tråden generelt nå, men har du for eksempel vurdert Caldera-løsningene til Traildesigns? Eller andre pocketstoves etc.?

Søndagstur med ubehagelig overraskelse. Det har en stund vært planer om en ny kraftledning tvers over Lifjell i Sandnes. Og på søndagens tur fikk vi antakelig se de første spor etter inngrepet. En god del skog var tatt ned og lå spredd over den merkede STF stien. Det var satt opp markeringspinner og det var tydelig at et eller annet – og jeg antar dette kun kan være i forbindelse med gigantmastene – er på gang. For den del av Stavangers befolkning som en gang var med på å plante skogen, må det jo være litt trist å se den hugges. Det er ikke så veldig lenge siden fjellsiden mot Stavanger var bar for trær. Søndagens tur var ellers en våt affære. Det regnet stor sett hele tiden. Det spesielle ved søndagens tur var i tillegg til overraskelsen ute i Bymarka, at det var overhendig sleipt. Det var omtrent som å gå på is store deler av turen. Vi gikk forsiktig. Nå var det egentlig ikke klart hvor turen skulle gå. Værmeldingen var så avgjort ikke på vår side. Det ble meldt om regn, men muligens bedre vær ut over dagen. Det gode været kom, lenge etter av vi var vel hjemme og igjen hadde fått varmen i kroppen. Med lyden av regn på hetta og vann nesten over alt, ventet vi ikke å treffe særlig mange andre turgåere. Og denne gangen ble vi ikke tatt igjen av noen, og så ikke en kjeft, før helt oppe på toppen. Da vi kom opp på toppen, kunne vi se en kar. Vi var omtrent søkk våte, og det ble fort kaldt. Karen hadde kommet opp fra Dale, og var antakelig like våt som oss. Han skiftet til tørt. Vi helte innpå litt varm saft, ønsket karen god tur videre og kom oss ned fra toppen. Denne dagen ble det ikke satt noen fartsrekord. Det gikk heller pent og pyntelig for seg. Noe kom nok av at det var glatt, men pisseregnet gjorde det også tyngre å gå. Både klær og sko, og ikke minst sekk blir adskillig tyngre i regnvær. Alderen gjør det også tyngre. Broderen har måttet bytte «kosttilskuddet» og det slår ut på pulsen. Han hadde også fått beskjed fra «kompetent hold» at det antakelig ikke var særlig lurt å presse kroppen. Rådet var å heller holde treningen på et litt lavere nivå – 80% av maks. Og det er slik jeg har trent en stund. Det gjør at vi bruker noe lengre tid på turene, men til gjengjeld går restitusjonen raskere. Og det blir mulig å ta flere turer. Helt nede i lia mot Dale, fikk vi en ny overraskelse. Gjennom noen år har vi møtt samme person mange ganger, og på den måten faktisk blitt kjent. Vi stopper alltid for en liten prat. Helst om hei og tur. Denne gangen var det to ifølge, men like kjekt å treffes for det. I det vi kom ned til bilen gikk regnet over til yr. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Jeg bruker høye goretex fjellstøveler med støtte fordi jeg liker å holde meg tørr på beina over myrområder, dårlig vær og vading over elv/bekk. Samt vet hvor ille det er å tråkke over å ødelegge ankelen på tur i fjellet med lave joggesko. Liker generelt støtten de gir meg, men vet jeg at jeg kun skal gå på tørr sti eller lignende så velger jeg joggesko.

    Når du får litt meir erfaring, vil du nok forstå at det er ganske praktisk også, i alle fall dersom du finn ein kjele som brennaren passar nedi Og med tanke på at brennstofftanken er ein del av vekta, er ikkje 123r så tung som fyrsteinntrykket kan lure ein til å tru.

Det kommer jo an på hva slags friluftsliv man skal bedrive. Er det hovedsakelig å gå på sti, så kan man prioritere annerledes enn om man skal gå fritt i terrenget. Det med å slå eller klemme anklene mellom steiner er en stor ulempe og kan gjøre §@¤%&& vondt. En annen er kulde. Har man tråkket i myra går man våt hele dagen.

Kom over denne på Amazon.com. Den hadde forvarming på gassen noe som kan være en fordel om vinteren. http://www.amazon.com/Burner-preheat-fire-maple-Fms-118-Volcano/dp/B00B6824V8

http://www.fjellforum.no/topic/33248-fjellsko-med-eller-uten-ankelst%C3%B8tte/?fromsearch=1 Det er en del tanker og meninger rundt dette i denne tråden

Sedan några år tillbaka går jag med lätta löpsko typ trailrunner til fjells. Jag har "hela livet" hört om hur viktigt det är med stötte för anklarna när man går i fjällen och bär säck på ryggen, så det var inte så lätt att lägga bort de grova fjällskorna med högt skaft. Här kommer en de tankar och erfarenheter som fick mig att våga göra den förändringen: * Lättpackning. Med tung säck ökar belastningen på kroppen, något som går direkt ut över fötter och ben. Med lite vikt på ryggen blev den frykten mindre. ** Ökt kunskap i biomekanik. Vid löpning i skog och fjell brukar de flesta någon typ av joggesko/trailrunner eller liknande. I ett löpsteg där man sätter i hälen först utvecklas en kraft mot hälen som forplantes vidare rätt till knäleden som motsvarar omtrent 3 gånger den egna kroppsvikten. I fortsättningen på steget flyttas kraften över på främst akillessena och knän och öker till omtrent maximum på 4 gånger kroppsvikten innan det lättar helt till noll då fötterna är i luften. Vid gång är belastningen maksimalt kanske halvannan gång av kroppsvikten, eventuellt upp mot dubbla när man går bratt utför. Alltså kan man bära säck med sin egen kroppsvikt utan att belastningen blir större på fotleder och knän än vid löpning! Samma resonemang som tilsier at man trenger ankelstötte fjellskor borde göra att man vid terränglöp rekommenderar slalomstövlar. Detta fick mig att byta. Främsta nackdelen med låga skor är att man kan skrapa knölarna på foten när det är mycket sten, men annars är jag smidigare, lättare med bevegelser och gnagsår är helt borta. Vad har ni andra för erfarenheter/tankar?

Jeg har exped downmat 9 cm og en hund som har gått over denne flere ganger. Virker som dette liggeunderlaget er veldig solid. Er nok mer solid en UL-versjonen, uten at jeg erfaring med UL.

Har i det siste kjøpt og fått(bursdag er gøy): Nigor Wicki-up 3, Cumulus Panyam 450, Fire Maple FMS 117t, og GoPro.

Ikke fått med meg dette før, veldig greit å vite!

Tror de tåler lite. Har et selv og lappet det 1 gang. Tror hullet kom fra glidelåsen på soveposen. Et kammer har også delt seg opp. heldigvis var det ved siden og ikke midt på underlaget. men det kommer vel flere..

Er mer fokusert med bensin og parafin ja. Men er jo slik med bruksanvisninger og advarsler at de ofte oppleves som litt vel forsiktig. En skal jo ikke fyre i telt heller.

Just så, står tilsvarende i bruksanvisningen til Crux : "Dekk aldri gassbeholderen med vindbeskyttelse. Det kan forårsake overoppheting av gassbeholderen, hvilket medfører livsfare." (side 5, nederst) Men så var det det med å lese bruksanvisninger da. Uff. Gassbokser har nok mange brukt i årevis utenå sjenke sikkerheten en tanke. De er jo så lett å bruke, skru på og tenn bare. Blir mer skjerpa og oppmerksom når det er snakk om bensin tenker jeg. I hvert fall blir jeg det.

Ser mest ut som en litt mindre, "fjellrevenisert" versjon av Nallo med lufting oppe på begge kortsidene og sideinngang til forteltet. Veier 2,2 kg. Finner veldig lite info utover en video på youtoob og det som står på fjellrevens nettside... Så da lurer jeg på om noen her har erfaring med det, evt bare har sterke meninger for eller imot http://www.fjallraven.se/singi-lightweight-2

Endelig er ørreten våken i ferskvann her på Haugalandet! To fisketurer i dag

Gode valg, men vær forsiktig med bruk vindskjerm når bruker Crux. se: http://www.fjellforum.no/topic/32263-primus-micron-stove-ti-regulator-smeltet/#entry311241

Ein liten kartleggingstur med endomondoen til Krøvelsetra på truger. Tenkt til bruk i Barnas turlag og grupper me turistar. Flott tur til tross for at myra surklar og viser sitt åsyn både her og der.

Liten tur rundt Sjøstrand ved Oslofjorden. Oppdaget noen for meg ukjente stier.

Nytt forsøk på å bestige Tydalsnebba (1274 moh) i Trollheimen i går, start ved Kårvatn med litt regn i luften. Denne gangen var stegjerna med i sekken i tilfelle isete og hard skare, slik som forrige forsøk for en uke siden. Oppe på vel 900 moh tetnet været til, mørke skyer, vind og regn gjorde at vi valgte å snu denne gangen også. Nedkjøring i bløt nysnø med rotten og bløt gammelsnø nede i skogen, med flatt lys var ikke særlig gode forhold for estetisk skikjøring. Men det var jo fjelltur og god trim i tillegg. Toppen i sikte...

SuperFantastiske rapporter ! Ser en liten plastkasse på flere av bildene, er det "matboksen"? Har du denne øverst i ryggsekken? Dimensjon på boksen?

Hilleberg Nallo 4 GT. Ca. 3,2 kg. Går du ned til 3 GT havner du lavere i vekt. 115cm høyde i innerteltet, høyere i forteltet. Kjempetelt til familieturer, fantastisk til kompisturer: Enormt fortelt, med mulighet for utsikt. http://www.hilleberg.com/home/products/nallo/nallo4gt.php

Dette var fint lesestoff, et nytt friluftsmenneske er åpenbart i emning! Takk for at du delte med oss

Fruktsuppe! Omsider klarte jeg å finne ut (Facebook ordner det meste, alltid noen som vet) hvor hen i butikken den er plassert. (Jeg trodde blant suppene, det var åpenbart helt feil.) Mellom pærer og boks-ananas sto den, så nå blir det fruktsuppe på neste tur! - Jeg tenker GLATT å overse hintet om at fruktsuppe ikke er middag. Jeg skal uansett ha den til lunsj.

Ny kajakk! NDK Pilgrim Expedition i raudt, kvitt og svart. No gler eg meg til mai!

Naturinngrepa består av å gjera lite tilgjengeleg natur tilgjengeleg for alle. Nasjonalpark er turistattraksjonen og markedsføringa. Tillrettelegginga består i steinlegging av stigar, i fyrste omgang for å restaurere ein stig som bar preg av slitasje, i neste omgang vart det laga ei rundløype for å få flyt i trafikken. Etablering og utviding av parkeringsplassar for å få inn meir folk. Nye oraniserte aktiviteret som motbakkeløp til tops og skirenn skarvet på langs, der naturparken som attraksjon er hovedmarkedsføringa. Denne aktiviteten er velsigna av polikikarar like til topps, fordi det uttalte målet er større bruk av verneområda. Det er ingen stad i Hol kommune det er tettare med snøskuterspor i utmark, enn i nasjonalparken, og det er SNO som står for køringa, for å passe på at ingen køyrer skuter der. Besøkstalla har mangedobla seg i løpet av desse få åra, og er i dag mange titals tusen årleg på enkelte stigar. Det som er alvorleg i dette, er at det skjer i naturvernets navn, og det er dyrelivet som skulle vernast, det går utover. Når trafikken vert for stor på fleire, parallelle stigar på tvers av området, stenger det effektivt for villreintrekket. Dette stengselet er like effektivt villreinstengsel som rv7 over Hardangervidda, og det stoppar villreinen mange gonger kvart einaste år, utan at nokon myndigheiter gjer noko som helst for å begrense skadene. Og når ein veit at dei fagre orda i starten av vernearbeidat var at villreinen skulle vera premissleverandør, må det vera lov å påstå at vernet har vore totalt misslykka. Det same kan heilt sikkert seiast om mange andre verneområde, men Hallingskarvet er det eg kjenner best. Det er ikkje turområdet mitt, men det er ikkje vanskeleg å sjå konsekvensane.

Beverjakt. Alt på plass i sekken. Rifle på ryggen. Uten sluttstykke..

Hvis man bærer kniven i beltet eller i lomma, medregnes den da i basevekta?

Vi var på tur i Bymarka i Trondheim i dag og fant noen spennende spor. Jerv muligens?