Vinnerliste

Og der var tok du for min del tråden over i noko som for meg er interesant, og som eg ofte har via nokre tankar, både her og ved surfing på sosiale medier: Nemleg det og definere seg sjølv ut frå fritidssyslar, standpunkt eller roller ein skal bekle. Velje Nick deretter osv. "mortilto" "spreking" osv. Innimellom får eg spm eller påstandar som: "Du er no ho fjellgeita". Jau det kan nok stemme at eg trivast i fjellet. Men etter at eg byrja tenkje ekstra på dette med identitet, spesielt knytt til sosiale medier, kjenner eg at protestanten i meg dukkar opp. Nei. Eg er ikkje ei geit. Eg er meg. Eg har eit sett av roller eg skal bekle. Eg har dugleikar, og personlegheitstrekk på godt og vondt, som utgjer meg. Eg likar meg ute, utan at mitt navn er Therese Friluftsliv Moe Øye. Eg er gla i å strikke, men handarbeidsdame er heller ikkje min identitet. Eg er mor, men kan faktisk sjå at det ikkje er min identitet heller (underleg for mange at eg ikkje berre er mor 365 dagar i året). Eg er arbeidstakar, utan at livet mitt fell i fisk om noko på jobb i ikkje fungerar optimalt. Eg er over gjennomsnittet glad i trening og innteresert i folkehelse, men er ingen fanatiker som ikkje et sjokolade og drikk vin. Tvert om . Likar og bære lett når eg kan, men lettpakkar er ikkje min identitet. Greier bære tung bør når eg må, men er ikkje "beksaumar-og-vadmels-fanatiker" av det. Eg likar nostalgiske kaffikoppar, men interiørberte er ikkje min identitet. Likar slitsomme turar, men ekstremtur-utøver eller "ekspedisjonsmenneske" er heller ikkje min identitet. Likar avslappa turar med lata dagar i skuggen ispedd klatring, på stein i Frankrike eller på klipper i Hellas, men min identitet er ikkje klatreboms (takk for det, eg hadde blitt ein dårleg ein med lilla prikkekoffert). Eg går utanom sti, og eg går på raudmerkt sti. Det gjer ikkje at min identitet er "menneske-som-ikkje-kan-orientere-som-ikkje-kan-kalle-seg-ekte-villmarking" (om nokon andre skal få definere det). Eg likar skogen. Fjellet. Sjøen. Hei, eg heiter Therese. Det er meg. TIl slutt: Om nokon skulle lure på relevansen i mitt innlegg, skal eg prøve klargjere det: At ein sjølv identifiserar seg ut frå ei ro9ller, dugleikar eller interesser, er heilt ok. Men det er ikkje ok og definere andre utfrå det. Noko eg synes avogtil skjer når debattane vert oppildna her inne. Zimwalker sitt innlegg som påpeikar kva tid du utøver "lettpakking" synes eg var ein fin innfallsvinkel for eksemplifisering av desse tankane eg ved fleire høver har leika med.

Da kommer det litt bilder fra meg: Lørdag morgen, leir ved Steinbutjern: http://www.fjellforum.no/gallery/image/3356-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/3357-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/3358-mossy-ved-bålplassen/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/3359-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/3360-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/3361-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/3362-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/3363-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/3364-/ Lørdag kveld, leir ved Katnosa: http://www.fjellforum.no/gallery/image/3365-lettrøkt-fellesmåltid/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/3366-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/3367-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/3368-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/3369-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/3370-rolf-blir-litt-overveldet-av-røyk/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/3371-/

Dro halvannen tidligere fra jobb i dag for å komme meg ut på ski. Kjørte 25min opp til Storli på vesle Ble og gikk derfra til Blestøle, så til Solobua og tilbake igjen utenom å gå via Blestølen. Kom meg 100 meter opp i løypa før jeg tok av meg skiene og fikk på litt universalklister. Snøen hadde smeltet litt i sporet og blitt litt isete. Kjentes ut som sandpapir i 500 meter, men etter det gikk det veldig greit. Ingen glipptak. Været var noe av det som fikk meg til å tenke: Jeg må ut på tur idag. Det skuffet ikke. Når jeg kom meg ut i skiløypa og opp på fjellet så var det skikkelig eventyrforhold. Over tregrensen så hadde det heller ikke vært så varmt at snøen hadde smeltet, så der var det kjempefint føre. Synd jeg ikke hadde hele dagen, ellers tror jeg det hadde blitt endel mil. Kjempeføre og kjempeløyper. Jeg traff totalt fire mennesker på hele turen. Tror det er vanskelig å begripe hvor fine forhold det var på fjellet i dag når jeg 25 min biltur unna, i Kongsberg sentrum gikk på bare fortau til jobb i dag. Må si meg veldig fornøyd med de som kjørte opp løyper igår og i dag. Skal ta meg en tur i morgen også. Får noen timer minus på fleksen, men får bare ta det igjen en dag med dårligere vær.

De som identifiserer seg som ”lettpakkere” gjør det vel i en gitt kontekts, ikke til hvem som helst eller når som helst? Du presenter deg vel ikke som "lettpakker" når du er på jobbintervju (med mindre du vet at den som ansetter har interesser i samme lei ) Her inne derimot, eller for eksempel i ens private blogg, vil det være mer naturlig å identifisere og presentere seg som "lettpakker". For å tilkjennegi interesse og tenkemåte ovenfor andre. Men for noen kan dette kanskje virke mer som en besettelse. I alle fall sett utenfra. Og det er kanskje det de ser først av alt, de som er skeptisk til hele greia; at noen virker litt "besatt" av det hele. Der det som før bare var et middel (utstyret) nå nesten har blitt et mål i seg selv, som skygger for selve turen og turopplevelsen. Slik sett kan det jo fortone seg som en form for galskap, mani, for den som bare ser denne biten av dette. Akkurat som at noen vil si det samme når de ser at andre har et titalls primuser eller ørtogførti kniver. For noen går det "sport" i det, man blir ”samler”. Veien blir målet, for man må alltid ha noe annet, nytt og/eller bedre. Men so what? Så lenge noen har glede av det? Vel, litt refleksjon omkring dette skader vel ingen. Men idiotforklarer man "de andre", de hvis fokus avviker fra ens egne ideer om hva hensikten med friluftslivet og det gode liv skal være, så går det vel litt for langt, eller hva? [merk; det jeg sier her var ikke ment som et tilsvar til noen spesielle, bare som en kommentar til tråden som sådan ]

Så ut som et flott treff @Tor Magnus! Bare så det er nevnt, telting (og kanskje til og med hengekøye) på vinterstid er undervurdert! Det blå lyset, vann overalt (bare å putte i kjelen og smelte), kosen ved bålet, stillheten som kommer med snø, den klare luften. Og så slipper man flygende drit (les; mygg, knott, fluer og dess like) og dessuten bygger det karakter! Kall meg gjerne rar, men jeg liker veldig godt følelsen av å legge seg i en kald sovpose og sakte, men sikkert, kjenne varmen komme. Herlig! Man lærer å sette pris på de basale tingene i livet. Pffft! @Grimner og @Alf Kristoffersen.

Dette med å være lettpakker er nå en underlig ting da. Jeg er selvsagt for å kunne gjøre sekken lettere, men jeg definierer ikke meg selv ut fra en måte å pakke på. En dag er jeg fjellvandrer, en annen er jeg jeger, en tredje er jeg fjellskiløper, en fjerde er jeg kiter, en femte er jeg fisker, en sjette kjører jeg topptur på ski, osv. Det å definere seg ut fra en måte å pakke på i stedet for en måte å dra på tur på, er ganske rart.

Jeg finner det betimelig å minne trådens deltagere at her på Fjellforum skal det diskuteres sak og ikke person. Flere innlegg står i fare for å bli moderert bort. Så et hjertesukk. Det må da være mulig å godta at noen liker å drasse på mange kilo og at andre fascineres av å drive med ULpakking uten å måtte ryke i tottene på hverandre med nærmest futt i votten på tastaturet. I hvert fall når dere ikke engang skal på tur sammen... Skjerpings!

Alla kloka hundägare, är det någon som känner till lite mer exakt hur den nya loven med minst tre turer per dag är formulerad? Jag ska ut på långtur i höst i cirka 2 uker och sova i tält. Rent teoretiskt, är detta ett lovbrudd? Jag lurar på att i och med att jag inte är inomhus på två uker så har ju hunden bara gått en tur på den tiden. Eller finns det några klausuler med undantag för om turerna är långa nog? Jag inser att detta inte är något som kommer ställa till problem, då det inte på något sätt är i konflikt med lovens mening, men som sagt, er det ett brudd mot lovens bokstav?

Hei! Jeg har nå en ca 5 år gammel helsport rauland, men har nå lyst til å investere i en dunpose for de tre varmeste årstidene. Jeg vil ha dun pga. vekt. Jeg synes min nåværende pose er litt kald enkelte sommernetter og lurer derfor om jeg må finne en pose med lavere komf. temp. en -10 som rauland har. Jeg har aldri hatt dunpose før, så vet ikke hva man burde se etter. I et hav av poser søker jeg litt veiledning hær og håper noen har noen gode råd. Mvh Emil

Jeg har Fire Maple FMS 116T som jeg har kjøpt fra Aliexpress , den er jeg godt fornøyd med, den er lett (49g), har fin spredning på flammen, koker opp en liter vann på under 3min og bruker lite gass. Eneste ankepunktet jeg har er at den trenger god vindskjerming, men det trenger nok mange toppmonterte brennere. Har hatt den i halvannet år og fikk den for under 200,- i sin tid. Samme brenneren selges her "hjemme" for rundt 400,-

Ok -- jeg hiver meg med, nå har du vært lenge nok alene Type tur: Kompistur med en overnatting -- forsøk på lettpakking fra min side. Sted eller rute: Vårliområdet, Rogaland Tidspunkt: Februar 2015 Antall overnattinger: 1 Værforhold: Fint vær, minusgrader om natta Link til pakkliste: http://lighterpack.com/r/2oabgk Link til turrapport: http://www.fjellforum.no/topic/27011-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag/?p=318221 Basevekt (alt i sekken ekskl mat og brensel): 4572 g (Redigert -- glemte å legge kniven til i lista, 202 g, altfor tung kniv.. Hmpf.) Matvekt: 551 g Brensel (type og vekt): Lyng, pinner og den veden vi fant Bært vann (max): 0,4 liter Noe en savnet: Mer brennevin (kompis var alkoholsherpa) Noe som ikke ble brukt: Førstehjelpssaker. Heldigvis. Gryta, da kompis hadde kaffekjel. Havregrøten, da han bød på Bacon. Andre erfaringer: Se turrapport: mye bakker, amatørmessig kartlesing.

Når oljen blir fast, får du den antagelig skrapt ut med en skje. Men da trenger du en beholder med stor åpning som kanskje lekker på vei dit. Kan hende smørpakinger er mer handy. Olje er mest gunstig i antall kcal/100 gram: ca 900, mens smør er ca halvparten. Nøtter har ca 600 og er også enkelt å ta med og kan hives i frokosten eller brukes som mellommat. Jeg tipper nøtter er det sunneste alternativet.

Turrapport fra dag 29 på turen: Buseoksa: Tarjei

Guinessboks og rødsprit. Lag brenneren selv. Totalvekt rundt 15 gram. Alle de brennerne du nevner er greie. Msr micro har bedre avstand til kjele enn pocketrocket, gir mindre dannelse av kullos ved bruk i telt (husk lufting). Har ikke prøvd crux.

Ble en ny tur på Blefjell i dag, samme løype som i går. Så å si akkurat samme føre, vær og form. Kan ikke si noe annet enn at det føles ut som jeg har fått to ekstra helgedager. Å gå på ski på fjellet er noe jeg virkelig nyter! Utsikt fra litt ovenfor Blestølen mot Norefjell (antar jeg)

Så jo nice ut Skulle ønske jeg kunne vært med

        Eg har ingen problem med relevansen i Tessatroll sitt innlegg. Det var eit veldig godt innlegg. Og det er nettopp dette med lettpakking som aktivitet, kategori eller identitet som gjer at eg dett av lasset. Og det er det som gjer at eg ikkje greier å seie at eg driv med lettpakking, sjølv om eg likar at sekken ikkje er så tung.

Om du behöver lavere komforttemp kommer an på hur mycket din gamla pose er brukt och om du förvarat den komprimert. En mye brukt pose som eventuellt også er förvarad nedpackad har en mycket lavere (eller høyere?.. dårligere i alla fall) komforttemp tack vare att loftet (evnen å "fluffa upp sig") raskt kan bli dårlig om ikke posen lagras hängande eller liggande med fullt loft. Har du tagit godt hand om posen kan du eventuellt trenge en varmare pose. Det du ser efter i en dunpose er bland annat dunets kvalitet, som är avhengig dels av andel fjäder och dels av cuin, som er ett mål på hur mycket plats en viss vikt dun tar upp. De högsta kvaliteterna på dun ger mycket värme för liten vikt, men är också dyrare och något mer fölsomme för fukt. Sök en cuin på minst 700 så får du en lätt pose med godt loft. Se også på andel av vikten som är dun och andel som är textil. Textilen är mer eller mindre dödvikt om man ser till isolering. Det finns poser med vannavstötande dun, det tar lång tid att bli fuktigt og torkar raskare. Det bildar dock lätt klumpar i dunet som kan trenge mye arbeid å lösa opp. Dun som klumpar loftar inte. Det blir lättare å ge specifika råd om du talar om hur du tänker när du ska köpa säcken. Cumulus og Roberts fra Polen er lätta och billiga och har mycket god kvalitet. Zpacks har absolut mest värme för vikten (mangler huva dock). PHDesigns hålls av många som världens bästa producent av lätta dunutstyr. Vill du kunna ta på och testa innan köp rekommenderas for eksempel Western Mountaineering eller RAB (med vannavstötande dun). Dyrt men ellers bra saker.

Jeg går på Lundhags syncro high med knehøye gamasjer. Jeg har slitt ut et par med Lundhags sko før og har vert innom noen andre merker etter disse. Blant annet Alfa hjerkin, men endte opp med nye Syncro high for et par år siden. Ingen over og ingen ved siden for meg. Vet ikke om naturen i Ryfylkeheiene kan sammenlignes med dine trakter, men vi pleier å skryte av at vi har landets fineste og røffeste natur. Mye ulent terreng med stein og myr.

For min del har jeg gått over til lett pakking grunnet rygg og skulder skade etter 23 år som elektriker.. Så hadde valget mellom å begynne å pakke lettere eller å ikke dra på tur i det hele tatt... Før hadde jeg en sekk på 23 kilo,men etter at jeg begynte å pakke mere fornuftig og med lettere utstyr er jeg nede i 8 kg inklusiv mat for 3 dager for en tur i fjellet. Så nå kan jeg gå på tur igjen uten å ødelegge skuldre og rygg. Jeg trener dessuten jevnlig styrketrening så det har ikke noe med for lite trening heller... Så motivasjonen til folk for å pakke lett er veldig forskjellig fra person til person derfor skal man ikke kritisere andre å si at det er bare å trene mere.. Er ikke alle som har helse til å bære tungt og det bedre at de kommer seg ut på tur med en lett sekk enn at de sitter hjemme i sofaen noe som gjør problemene verre.

Eg las Hjalmar Johansen sin versjon for nokre år sidan, og då eg las om overvintringa på Franz Josefs land låg eg i ei ikkje heilt tett hytte i snøstorm. Då eg kjente snødrysset i ansiktet, fekk eg virkeleg følelsen av å leve meg inn i forteljinga. Nansen hadde ikkje for vane å dramatisere, då må du heller lesa engelskmennane sine beretningar. "The worst journey in the world" av Apsley Cherry-Garrard er dramatisk så det held, i alle fall vinterturen deira til Kapp Crozier. "The home of the blizzard" av Douglas Mawson er ein annan klassiker av det dramatiske slaget.

Jeg får litt følelsen av at du bare kverulerer nå men jeg kan jo prøve å forklare det en gang til. Lettpakking er ikke bare én ting. Det er en måte å se ting på. Dersom du skal oppnå noe spesifikt så velger du ikke bort egenskaper som lar deg oppnå det. Det ville rett og slett være dumt. Du tropper ikke opp i en pistolduell med en kniv, men du skyter heller ikke spurv med kanon. Dersom du skal bære ved så velger du en sekk som du kan bære ved med. Dersom du ikke trenger eller ønsker å bære ved så trenger du ikke kjøpe en sekk som tåler å bære ved. Ved å være bevisst dine behov så kan du gjøre valg som senker vekten din. Dersom du er bevisst på vekt i alle dine valg (så lenge valgene også understøtter den aktiviteten du ønsker) så vil totalen bli mye lavere.

Jeg tror jeg ser hva du tenker her og jeg lurer på om du har hengt deg opp i at lettpakking er én ting. Se heller på lettpakking som en måte å tenke på som kan brukes til alle aktiviteter. Er det lettere løsninger tilgjengelig som fungerer like bra? Trenger du virkelig tre bokser med sluker? Kan jeg øke kapasiteten på batteriet til kameraet framfor å ta med meg flere? Finnes det en mindre skredsekk som ikke er så tung eller kanskje jeg kan finne en større som kan ta alt utstyret?

Flybilletter til Svalbard. Gleder oss til tur i sommer!

På tide! Har ventet over en uke på dette!

Dersom du fester bardunen i toppen av pluggen og denne stikker opp av snøen kan du få brudd. Men bardunen skal festes midt på pluggen før den dunkes eller graves ned i snøen. Da skal den holde.

Det har vært vått i sentrum de siste dagene, i marka har det derimot kommet mye snø. Så mye at skiløypene hadde snødd igjen. Tok toget til Hakadal etter jobb, med tanke om en tur over til Frognerseteren. De planene ble skrinlagt, da jeg etter å ha gått i omtrent en time og tre kvarter hadde lagt bak meg hele 7km. Fra Hakadal kunne jeg ikke se skisporene, turen gikk gjennom dyp, tung og våt snø. Trenger ikke si mer, det gikk ikke fort frem. Jeg plages ikke nevneverdig, det er deilig å gå ute i mørket i det lille lyset fra hodelykten. Å skynde seg sakte. Ikke mye skiløyper å gå i fra Hakadal, skiene forsvinner i snøen. Først etter Delebekken kunne jeg se spor, og det var i tillegg bare fra en annen skiløper. Det gikk noe fortere da, ved Gørjahytta lyste det fra vinduene. Inne sto tv'n på. Det hadde smakt med en Gørjavaffel. Ved Delebekken dukket det opp noen spor på bakken, laget av en annen skiløper. Over Rådalshøgda blir det enda litt bedre. Går over Kamphaug i et merkverdig lys fra skogen. Som viser seg å være fra anleggsarbeidet nedenfor Skjærsjøen. Lys fra vinduene i Gørjahytta, jeg får lyst på en vaffel. I mørket ved Rådalshøgda, mutters alene. Møter på første andre skiløper nedenfor Ullevålseter, eneste jeg møter på hele turen. Gikk mutters alene i dag. Ble ikke den turen jeg hadde tenkt, ble en fin tur, men lengre enn tenkt. Nede ved Tåsen, regner det, trist. Winterstellar.

Flybillett til Pasvik!!! Gleder meg til forumtreff!

Kjapp overnattingstur med svoger i området Bersagel/Vårlivarden sist helg. Stikkord: Kupert terreng, få siktepunkter og amatørmessig kartlesning. Fint vær, og faktisk ganske spennende landskap: Løvskog, bergknatter, og fascinerende spor etter den ganske store brannen i området for to år siden. Da driter vi i stien -- bare puddinger som følger merket sti, da. Oisann -- har visst brukt vel lang tid med klatring og tulling i de forbanna bakkene... Solnedgang på gang over Ryfylke. Vi rasker på, ned fjellsidene (igjen), og ser etterhvert et slags mål: Bersagel-/Storestemmen og Furetjønn (der Führerwasser) bak der igjen. Nærmeste vannkilde får duge som leirplass. Bekmørkt allerede ved ankomst. Vi fyrer opp min nyanskaffede Caldera fra junaiten, og setter til livs hardt tiltrengt Real turmat -- med tilhørende brennevin. Mye blåst i løpet av natta, men tarpen var visst ikke nødvendig: Tenk, en hel natt uten nedbør i Rogaland! Verste jeg har vært med på. Bacon og Bixit til frokost (klassiker), kaffe og hjem igjen. Over enda flere bakker. Lært av turen: Høydekurver á 50 meter tillater +/-49 meter før ny høydekurve. To amatører er ikke nødvendigvis bedre enn én amatør. Kapabel lårmuskulatur er visst ikke oppskrytt, gitt. Fin tur da!