Vinnerliste

ENDELIG var været såppass ok at vi kunne pakke frem telt,sekker,kaffekjelen og annet turutstyr igjen! Det har blitt alt for lenge siden sist, årsaken til det er nå 7,5 mnd gammel Nå har hun endelig blitt stor nok, samt at været var med oss, og Lillesnuppa skulle få oppleve sin aller første telttur! Vi bor i Rogaland og har en god del plasser å velge i rett rundt dørene, dermed valgte en tur litt i nærområde til den første turen med telt, slik at det skulle være kort vei tilbake igjen om noe skulle skje Sekkene ble satt utenfor og hundene var i ekstase i hundegården, de hoppet, ulte og løp frem og tilbake, helt klare med andre ord. De har ikke glemt dette,selvom det er over 1 år siden forrige skikkelige tur med telt, det var allefall helt sikkert. Vi begynte å gå og snuppa storkoste seg med å se rundt seg, trærne,fuglene,hundene som løp forbi,solen,steiner, ja alt det er mulig å kunne festet blikket på. Etterhvert ble hun litt utolmodig, men den store lykken og gleden ble litt lyng! Denne "kvisten" lekte hun med resten av veien opp. Hun "pratet" og koste seg resten av veien, ca 1time og 20 minutter gange, omlag 7 km som bærer oss en god del høydemeter opp til ett fint og rolig vann. Da vi kom opp satt hun å lekte med kvisten hun hadde fått, så på hundene og på oss som satte opp teltet, god underholdning for ei lita frøken. Hundene lekte i vannkanten og løp frem og tilbake på jakt etter alt fra kvist til sporgåing på bever, som uten tvil hadde satt ett solid preg på plassen siden sist vi var oppe! Plassen bør nesten døpes om til "beverens rike", det var nok 20-30 trær på en rellativt liten plass som hadde måtte vike for beverens solide boligbyggerprosjekt Etterhvert som teltet kom opp, var det også påtide å fyre bål, snuppa begynte å nærme seg faretruende middagstid,og som de fleste med småbarn vet så kan dette innebære ett heller høyt lydnivå om ikke maten serveres til nogenlunde rett tid! Vi hadde med litt opptnningsved selv da det hadde regnet i lengere tid. Dette samt en bleie (kreative småbarnsforeldre på tur. ) ble reddningen for å få varmen i middagen til lillesnuppa, som var hjemmelaget kylling tandoori varmet i kaffekjelen på vårt effektive bleie-bål. Da maten var ferdig lurte bikjene på hvorfor i alle dager det ikke var maten dems som skulle serveres! Vi satt oss inn i teltet og snuppa storkoste seg med middagen sin, trøtt som bare det etter alle inntrykkene! Etter mat og en liten powernap i posen sin i teltet, hvorpå vi voksene også fikk varmet oss litt suppe og drukket kaffe rundt bålet, så var det tid for å se seg litt rundt. Snuppa syns det var helt toppen å se utover vannet! Etterhvert ble det tid for å vende snuter og neser hjemover igjen, etter en utrolig fin start på årets tursessong,og ikke minst en pangstart for lillesnuppa på hva som vil være en stor del av livet hennes. Nå gleder vi oss allerede til litt lengere tur neste gang, og teller ned til vår og sommersessongen er skikkelig igang! En ting er sikkert, friluftlivet har nettopp blitt ENDA kjekkere!

Dårlig vær deler av turen. Yr betyr en del. Vi startet søndagens tur en del tidligere enn vanlig. Yr meldte om regn, men mye regn litt ut på dagen. Vi pleier å avslutte søndagsturene «litt ut på dagen». Med start rundt 9 kunne vi muligens unngå de verste bygene. Og siden det ble meldt om vind opp mot kuling, var det heller ikke vanskelig og nok en gang bli enige om en ny tur rundt Dale/Li. Broderen stilte på trammen rett over ni. Det var litt regn på ruta innover mot Sandnes, men da vi steg ut av bilen på Dale, var det opphold. Og vi fikk opphold omtrent halve turen. Vi var nok ikke de eneste som hadde sett værmeldingen. Det var faktisk noen biler, selv om det var tidlig. Nå var det ikke mange spor utover, men det hadde gått folk før oss. Og ikke langt ute langs sjøen kom det to stykker i friskt jogg, og for forbi oss. Nå blir vi forbi løpt av en del folk på denne turen, og for oss fremstår det som sjansebetont å holde høy fart bortover svabergene. Med støvler som så vidt er inngått, og med såle jeg ikke helt stoler på, så ble det mye forsiktig gåing denne dagen også. Broderen hadde på et par gamle svært slitte ALFA Walk King. De hang i hvert fall dårligere enn mine nye Crispi sko. Vi snakket som vanlig om å ta det med ro. I småbakkene bortover mot Bymarke var det ikke mye som manglet på full fart. Pulsen var for min del høy store deler av turen, og «sakte i bakken» ikke helt dekkende. Dette var dagen for å treffe kjentfolk. Rett før Bymarka tok en hund oss igjen. Den sprang tilbake samme vei, men kom raskt innpå igjen. Og den stakk snuten inn i hånden min. Da gikk det opp for meg at jeg nok hadde hilst på hunden noen ganger før. Helt riktig, eieren - Ola, kom i godt tempo innpå og for forbi etter at vi hadde vekslet noen ord. Hunden kunne antakelig ikke skjønne hvorfor jeg ikke strakt så hvem det var. Han var i hvert fall helt sikker. Et stykke oppe i bakken mot toppen, fikk vi regnet på oss. Ikke så ille til å begynne med, men det økte på etter hvert. Litt av og på til å begynne med, men fuktig var det. Over toppen vikk vi også vinden midt i fleisen. Det var nok ikke mer en stiv bris, men i kastene var det vanskelig å holde balansen. Regn og vind og ned mot 3-4 grader er fortsatt surt…. Det var andre på tur denne dagen. Vi møtte en del folk som kom imot oss, som nok ville til topps på Lifjell. Jeg tror ikke alle var klar over hvor surt det egentlig var på toppen, men forholdene var langt fra «farlige». Vi hadde antakelig gått fort denne dagen, og etter toppen forsøkte vi å holde farten oppe. Kunne vi komme rundt på en respektabel tid? Vi ramlet, nesten bokstavlig, nedover stien fra Dalevann, og traff på gamle kjente. Vi måtte selvsagt stoppe opp og ta en prat. Det er alltid hyggelig å treffe igjen folk som også bruker mye tid på tur. Og etter å har snakket sammen en del ganger i det vi har passert hverandre på tur rundt Li, så er vi blitt kjent. Nede ved Dale, kunne vi nok en gang konstatere at det er greit med en stor luke på bilen. Den er grei å stå under når det regner. Det blir mye mer behagelig å skifte tøy på den måten. Og klokka fortalte oss at det hadde gått greit – forholdene tatt i betraktning Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Hei folkens! Er ute med ny film, dette er den lengste filmen jeg har laget siden "En vandring i grenseland" ble til. Mange timers arbeid ligger bak, håper dere liker den. God tur! Fra youtube: "I februar gikk turen til Femundsmarka Nasjonalpark, som sammen med tilgrensende verneområder på svensk side utgjør en av de største sammenhengende villmarksområdene i Sør-Skandinavia. For ti tusen år siden trakk isen seg tilbake og la igjen et øde, urtidspreget dødislandskap. Et landskap som nesten ikke har forandret seg siden den gang. En uke ble tilbrakt i området, med ski og pulk."

Turen er over og vi kan nå samle tankene og vurdere turen. Jeg oppfordrer spesielt de som ikke tidligere har vært med på fellesturer til å fortelle litt om hvordan de opplevde turen. La oss samle alle bilder og turrapporter i denne tråden så de er lett å finne.

Gikk et par turer på Blefjell, rett under tregrensen. Var endel vind på lørdag, men ok føre. På søndag snødde det og jeg smørte meg bort, så det kladdet helt sykt. Snudde når vi kom opp på snaufjellet hvor det blåste litt mer og løypen var "usynlig". På de siste to km av turen så skrapet jeg av det jeg klarte av smørningen. Skulle ha gjort det mye før, da ble det ok glid! Har lært meg at jeg ikke skal smøre så langt med klister, og nå har jeg lært at jeg ikke skal smøre så langt når det er snør. Må få kjøpt meg solbriller med gult/brunt glass til dager når det er overskyet/snør. Utrolig vanskelig å se noe som helst til tider. Ser det er meldt bra vær mandag-onsdag og fint, men litt varmere vær på torsdag/fredag. Tror det kan bli utrolig fine forhold, så har veeeldig lyst til å prøve å få gått meg en skitur etter jobb. Solnedgang er jo faktisk ikke før i 17:48 i dag, så burde gå an å få til. Definitivt interessant! Har hittil kun gått på langrennski i oppkjørte spor, så interessant å se en helt anderledes form for skitur.

Da har jeg fått brukt Fire Maple FMS-300T en drøy måned. Jeg har fått brenneren tilsendt/sponset av AllRando for å teste den. Har også en FMS 117T og Fire Maple kjelesett. Bruken har stort sett vært koking av vann i diverse gryter. Maaaange kaffekopper og noen porsjoner med turmat. Har også prøvd med stor kaffekjele og liten stekepanne for å teste stabilitet og ting den ikke er beregnet for. Brenneren har fungert greit uten noen problemer på de 15 dagene jeg har brukt den. Flammen er konsentrert (6-7 cm under gryta), noe som har fordeler og ulemper. Med små gryter blir det minimalt med varmetap på siden, men med større gryter må en passe på om ikke havregrøten skal bli svidd. Skal en bare koke vann mener jeg det er en fordel med konsentrert flamme. Jeg sammenlignet også med Kove Supalight og Optimus Crux. Brenneren er relativt lik Kovea i bruk og like stabil, men er mer kompakt sammenpakket. Sammenlignet med Crux foretrekker jeg Fire Maple brenneren siden den er mer stabil. Kort sagt en stabil, kompakt og god brenner for den som skal koke vann på tur. For steking av fisk og mer avansert matlaging er nok er FMS 117T med slange et bedre valg. Testen kan leses på http://www.tursiden.net/2015/03/test-av-fire-maple-fms-300t-gassbrenner/

Hei godtfolk! Leser av dette forum i lengre tid men aldri bidratt før men det skal det bli en forandring på. Jobben er sagt opp, planene er vage men gode, tid har man mye av og det er et visst budskjett, hvor fører dette hen? Vil bruke dette forum for hjelp og tips men tenkte å lage en tråd om hva man skal begi seg utpå ila dette året. Har tenkt i lengre tid å gjøre noe som jeg selv har lyst til men aldri har tatt meg tid og råd til, nemlig å bruke naturen mer, har jo blitt noen turer i løpet av årene men alltid hatt lyst på mer så nå tok jeg steget. Første plan er ikke veldig drastisk men ser mer på det som et lite ferieopphold, primitivt sådan. Har fått låne en hytte av en kamerat, langt inne til skogs hvor man skal da tilbringe hele mai (mye mulig juni også) til å bare kose seg i skogen, fiske, hogge ved, gå lange turer, kanopadling, orrfuglleik etc. Veldig primitiv hytte uten strøm og vann men med alle flotte fasiliteter som seng, vedovn og utedo. Denne blir da brukt som en base for turer ut i skog og mark. Dette kommer jeg tilbake til. Ikke noe mobildekning her så vil bli opphold her etterhvert men skal komme tilbake med bilder og oppdateringer. Noen her vil kanskje rynke litt på nesa at jeg ikke gjør mer ut av ting i starten men dette blir et lengre prosjekt utover året hvor jeg skal bruke en måned eller 2 til å finne ut hvor jeg skal og når jeg skal dra. Kommer tilbake til ting som jeg trenger litt hjelp med ang kjøp av diverse ting, mat, utstyr etc Ser på dette også som en flott mulighet til å lære seg mer om det å ta bilder i naturen så skal være flink til å ta noen bilder. Er det noen spørsmål om hva som helst er det bare å fyre løs. Nå skal det planlegges litt framover så alle innspill er gode å ta med seg. Erik

Det har blitt mange turer så langt i vinter på jakt etter sjøørret. X antall fiskeplasser her i nærområdet har blitt prøvd, men ingen suksess så langt. Ikke et eneste eksemplar av Salmo trutta, har blitt landet av undertegnede i vinter. Det er flaut. Da Jan Erik, bedre kjent som mannen bak tursiden, inviterte meg til tur på Smøla var det umulig å si nei. Smøla skulle være ideell for sjøørretfiske med sine utallige saltvannstrømmer og elver. Innlandsfiske etter ørret var også mulig. Her begynte sesongen allerede 15 desember, og i følge reklamebrosjyren skulle det skal være gode muligheter for å få stor ørret. At han lokket med lite gåing, mye god mat og drikke gjorde det bare enda lettere å svare ja. Skulle det endelig bli sjøørret? Så var det nå jeg skulle fortelle om de enorme sjøørretene vi dro opp, nye rekorder, ellevilt fiske og jublende glede. Hadde det bare vært så vell. Faktum er at fisket ikke ble det helt store, kun småfisk av den type vi ikke var ute etter. Vi fisket i flere av disse saltvannstrømmene og elvene det hadde blitt skrevet så mye om, men nei, ikke så mye som et vak fra en sjøørret var å se. Som Jan Erik så godt sa det: Kunne ikke vært mer enig. Bålkveld på Smøla. Siden jeg er litt smålat, og at det rett å slett ikke er så mye dramatisk å fortelle om. Skal jeg ikke legge ut i det vide og det breie, men heller oppsummere turen på følgende måte. Trivelig bålkveld med god mat og drikke. Det vil si Real Turmat og tre halve. Jan Erik fanga en liten sei med hendene. Fin øy og alt det der, men ingen ørret å få. Mange vindmøller på Smøla gitt. Vi så ei havørn. Tror vi. Fortsatt ingen sjøørret på unge Eriksen denne vinteren. En av mange saltvannstrømmer vi prøvde. Typisk landemerke her. Som predatoren han er, benytter Jan Erik en hver anledning til å fange fisk. En liten sei og en slags fornøyd fisker. Så var det min tur å få fisk. Hurra! Ingen ørret å få på Smøla denne gangen. Takk til Jan Erik for turen. Neste gang blir det bedre fiske. Garantert!

Endelig fiskebett igjen i dag + endelig også en middagsørret

Nettopp! Jeg har vært taktekker de siste 20 årene og bærer daglig flere ruller som veier mellom 40 og 50 kilo opp stiger så jeg tør å påstå at jeg har mer enn nok styrke til å pakke på den måten jeg selv vil. Jeg har vært borte fra friluftsliv i ca 20 år frem til guttene mine begynte i speideren og jeg ble "dratt" med inn igjen i gleden av friluft, på den første turen vi dro alene pakket jeg derfor av gammel vane og" kjekt å ha med" mentalitet sekken endte på ca 35 kilo pluss fiskestenger i egen tube og et speilreflekskamera for å forevige det hele... Turen ble selvfølgelig gjennomført i planlagt lengde men sekken ble gjennomgått når jeg kom hjem. toalettmappa veide 850 gram, 6 x d-cell maglite, isolert fjellduk i tillegg til sovepose,nødlader til mobil med lykt i tillegg til mobil med lykt, machete i tillegg til øks og sag, to poser kaffe siden kaffe er så godt osv,osv jeg er vel fortsatt ingen lettpakker( og kommer aldri til å bli det siden sekken min er en 130 liter Alpinist) men sekken er betydelig lettere nå siden jeg tenker litt mer gjennom hva jeg putter oppi og når jeg nå kjøper nytt utstyr så ser jeg selvfølgelig på vekten men lar den ikke diktere innkjøpene mine.Jeg ser f.eks. at draut.no nå selger dd-overquilt og at den er en kilo lettere enn fjellduken min men jeg løper ikke ned dørene de likevel. Jeg lastet ned et par bøker om lettpakking og ulpakking fra kindle for en stund siden og fikk en del gode tips fra de men et av tipsene var å ta noen sit-ups i soveposen hvis man frøs... da tar jeg med meg en tykkere pose. posjonspakke tannkrem i sugerør... se det er en idé som er hvert å prøve.. eller prøvepakker med tannkrem At folk henger seg opp i og blir fornærmet av hvordan andre velger å tilnærme seg friluftsliv er og blir en gåte for meg men man ser jo stadig eksempler på det i forskjellige lettpakking og hengekøye-tråder her på forumet.

Jeg finner det betimelig å minne trådens deltagere at her på Fjellforum skal det diskuteres sak og ikke person. Flere innlegg står i fare for å bli moderert bort. Så et hjertesukk. Det må da være mulig å godta at noen liker å drasse på mange kilo og at andre fascineres av å drive med ULpakking uten å måtte ryke i tottene på hverandre med nærmest futt i votten på tastaturet. I hvert fall når dere ikke engang skal på tur sammen... Skjerpings!

Jeg har et veldig trangt budsjett, men har nå klart å få ned vekta på tursekken ganske mye. Før mat så ligger vel sekken på 6-7 kg. Dette har jeg ikke brukt veldig mye penger på, men sett etter tilbud, lure løsninger og hjemmelagde greier. Så at det skal være så veldig dyrt er nok en myte. Jeg lettpakker av flere grunner. Jeg er utrent, tjukk og lat og motivasjonen for å gå lange turer er mye større med lett sekk. I tillegg synes jeg det er veldig gøy å nerde litt på vekta og få ned noen gram her og noen gram der.

Hei Jeg planlegger å gå Pacific Crest Trail fra medio april 2016. Ruten er drøye 4000 km og jeg gleder meg til å ta fatt på forberedelsene. Det viktigste denne sommeren blir å finne det utstyret som er både lett og funksjonelt. Det vanskeligste blir nok å legge igjen ting som hadde vært kjekt å ha. Jeg satser på en nettovekt 8 kg (ekskludert mat og vann) så må ta noen tøffe valg tror jeg. Er det noen som leser dette som har gått Pacific Crest Trail (PCT), Appalachian Trail (AT) eller Continental Divide Trail (VDT) som vil dele noen erfaringer?

Jeg er i ferd med å skulle kjøpe inn en ny primus eller to til speidergruppa, og etter å ha gjort en og annen erfaring lurer jeg på om det er noe jeg har oversett - nedenfor kommer argumentene mot produsentene, noen som har forslag på noe som tåler noe og som ikke rammes av argumentene under - skal kunne brukes i Nord-Norge - hele året: MSR (har en Dragonfly selv og er storfornøyd etter 7 års drift uten problemer): Men til speiderbruk er plastpumpene garantert knekt i løpet av et års tid noe utelukker enhver MSR primus. Optimus Nova + (har tre i speidergruppa): Ubrukelig reguleringsløsning. Vanskelig kobling til flaske for unger - gjelder også Nova. Stort pluss for nesten uslitelig pumpe. Primus Omnifuel (har fire i gruppa): Fungerer stort sett greit. Dog tåpelig med plastgjenger på på pumpa. Elendige korker på flaskene. Flammesprederen løsner for ofte. Coleman 442 (har en selv): knotete og spinkle deler i reguleringen. Optimus Hiker (2 stående på speiderhuset): tunge og ustabile med litt for mange brukere, dyr i forhold til hva man får. (Selvfølgelig kan man lære bort varsomhet, men de er ofte litt for ivrige og 12-åringer er ikke voksne...)

Jervhiet, nå skal Frost (valpen vår) kose seg på tur. (Og jeg slipper å drasse på en voksensovepose/voksen jervenduk til han)

Hei, Har vel egentlig bestemt meg for at jeg vil gå Lofoten på langs i sommer/høst. Tenkte å bruke ca 3 uker på turen da det er flere plasser jeg vil innom og tilbake til. Noen som vet hvordan uke som vil være best til en slik tur? Liker å vandre mye i fjellet så det bør være minimalt med snø. Tenkte kanskje uke 34-36 (15august-6sept). Da bør det være mindre innsekter samt ikke ubehagelig varmt vær å vandre i? Håper det er greit jeg spurte i posten din

Arcteryx Squamish hoody. En ûberlett vindjakke med hette og som tåler noen regndråper. Kan komprimeres ned i brystlommen og tar ikke mer plass en hamburger(eneste jeg kom på). Fikk den for 800,- på Sportsnett i helgen. Visa-kortet(og kjerringa) pustet lettet ut da jeg bare kom ut med den!

Vil også bare si takk for "loggen" fra turen med ei lite frøken. Jeg skal snart bli pappa (i mai) og gleder meg skikkelig til å introdusere henne til friluftslivet!!

Så koselig tur! Takk for at du deler - og så veldig koselige bilder! Lite er hyggeligere enn å introdusere de små for friluftslivets gleder. Poden vår (født i april) var jevnlig på telttur fra han var knappe 2 mnd, og er i dag en fjellgeit som løper opp Sunnmørsalpene sommerstid og sover gladelig under åpen himmel, eller i snøhuler på vinteren Bare å glede seg fremover, det er fantastisk å ha med seg de små!

Jeg har Ingstad selv (i 210-lengde, veier 87 kg). Selv når jeg går uten sekk subber smøringen, og den slites vekk raskt. Så ja, det er min mening om de skiene. Amundsen er mye mer lengdestiv. Jeg ville for øvrig tatt med Fischer E99 i vurderingen (som konkurrent til Åsnes Nansen). En veldig god ski med Fischers nye kortfellsystem (som jeg synes er bedre enn Åsnes sitt) så er den en god konkurrent. Lettere er den også.

Dette var fint lesestoff, et nytt friluftsmenneske er åpenbart i emning! Takk for at du delte med oss

Denne lineren finnes i tre utgaver, vanlig, extra og extrem, og jeg har den vanlige og den extreme. Vanlig bruker jeg om sommeren, extrem om vinteren. Den øker i alle fall temperaturen med ca ti grader. Sparer soveposen for lukt og svette, lett å vaske, tørker fort. Jeg var også litt skeptisk til liner etter å ha prøvd en annen type. Som atari så snur jeg meg på natta, og da ble det trangt. Men STS lineren er utrolig elastisk, så dette problemet plages jeg ikke av der. Jeg kan faktisk anbefale den! Fant den vanlige på tilbud for et par år siden, og kjøpte flere stykker som er blitt brukt som gave til turglade venner. I alle fall et par av dem bruker den mye.

Ut fra den bruken som er på disse primusene tilsier erfaringen at det blir flere farlige situasjoner med Hikeren enn både Primus Omnifuel og Optimus Nova. Det kan kanskje høres litt sært ut, men det har noe med bruken å gjøre. De brukes kun utendørs, en slangeprimus som da lekker vil lekke ned i bakken (og den er hovedsakelig snødekt når disse er i bruk) en Hiker som lekker vil fylle stålkassa med parafin... med dertil stort bål som konsekvens. Det skal også lite til før rødsprit til forvarming (forvarming med parafin høres spesielt ut -prøvd det i minusgrader?) skumpes utover og brenner med til dels usynlig flamme i bunnen av stålkassa. Så har vi jo utålmodigheten med å forsøke og fyre på før parafinen er ordentlig varm - gjør man det på en bensinprimus er det et mye kortere blaff enn på en parafinprimus (dessuten skjer det sjeldnere). Så min erfaring er at det er mer en myte at parafinen er så utrolig sikker.

Jeg vet utmerket hvor dette filteret sitter, jeg finner bare ikke ut hvordan man skifter det uten å risikere å ødelegge stanga den sitter på. Ellers har jeg renset det som renses kan. Har vært i kontakt med Trangia direkte, de skulle videresende min henvendelse til distributør i Norge (som så vidt jeg har funnet ut er Wenaas). Intet svar om hvorvidt dette filteret kan skiftes (av meg) altså.......mao- jeg er like langt foreløpig. Mens jeg venter i spenning på svar fra Trangia/Wenaas har jeg modifisert Trangia Triangel slik at jeg kan bruke den med min Multifuel (når denne en gang blir fikset). Måtte lage et ekstra spor i den ene delen av skjermen slik at stanga mellom slange og brenner får plass. Brenneren må settes i metallringen først, og deretter tres inn i vindskjermen nedenfra. Funker utmerket!! Triangelen får også plass til inn i den ordinære vindskjermen hvis jeg skulle ønske å heve brenneren i forhold til stekepanne/storkjele og samtidig ha et stødigere opplegg enn hva jeg får ved å plassere disse rett på triangelen. Måtte lage et ekstra hul i den øverste vindskrermen slik at jeg kan smette slangen ut. Også vil jeg ha et snedig minimalistisk kokesystem til Multifuelen om det er ønskelig, med superlett vindskjerm og ei panne etter ønske. Litt fornøyd med meg selv som hadde ideen, og til gubben som var handy....(sjøl om jeg tok finpussen). Synes helt klart at Trangia burde ta til seg ideen....

Vi rakk såvidt overnattingstur i telt i februar får være godkjent når vi sovnet 28.februar og våknet 1.mars! Vi har satt oss som mål å få til en telttur hver måned, og helst øke til to pr.måned neste vinter. Forrige helg blåste det heftig, og det fristet lite med telttur. I helga har det også vært ganske mye vind, men vi satset på at det ikke ble så ille og pakket sekkene i går. Vi fikk opp teltet i dagslys, et ledd i ene teltstanga knakk, undertegnede var litt klønete, men reservedel fikset den saken. Vi fant en ganske lun plass til teltet, men utpå natta tok vinden seg opp en god del og jeg skvatt opp en gang i løpet av natta da en heftig vindkule klasket ei grein nedi telttaket Bråvåknet fra drømmeland og det tok litt tid før jeg skjønte hva det var. Vi sov godt og våknet uthvilte i 7-tiden i morges, og blide og fornøyde inntok vi varm frokost, pølse med lompe. Vi våget ikke tenne bål i den heftige vinden. Vi laget mat på primusen, sekkene ble ganske effektiv vindskjerm, man tager hva man haver.

Jeg har jo hund som er blitt brukt til å påvise skogsfuglreir for forskere, som så er blitt fulgt av webkamera. Rev, mår og mink har der vært hovedsynderen. Resultatet er blitt replisert flere ganger, og synes og være tilfelle med rype. Dernest er hva som skjer etter klekking, med kyllingene. Slik jeg har forstått, er det primært klima i første periode/ et plutselig fall i insekter grunnet frost og snøfall når kyllingene avhenger av proteinene. Det pekes på predatorer også her/ i denne perioden av året. Jakt er kritisk når bestanden er lav. Samtidig er det positivt ved høy bestand, trolig grunnet redusert sykdom og parasitter. Jakt kan altså både ødelegge og sikre en god bestand neste år. I søkingen etter forklaringsmodeller må man jo også ta med det faktum at det felles langt mindre rype nå enn for noen år siden. Det er jo gjort flere studier der man sammenlikner områder som er stengt for jakt, full åpning uten dagskvoter og kvoteregulerte områder. Resultatet fra de jeg har sett (Finnmark) har ikke vært entydige. Vedr gjerder mener jeg denne kanskje er noe overdreven, kanskje tallene er hentet fra perioder med unormal høy bestand- som jo i tillegg påvirker adferden til rypa. Laushunder nevnes kun av enkeltindivid, og ikke fra forskerhold. Selv ser jeg aldri noen, men har truffet på tjuvtrening av fuglhund i uken før åpning av fjellet. Trening av fuglhund for tidlig kan spre et kull og dermed gjøre kyllingene mer utsatt for predatorer. Det å unngå å arrangere prøver (spes i UK) de første helgene etter åpningen av fjellet er noe jeg kunne ønsket med her. Såkalte "hytteryper" er kjent av de fleste, og kanskje vil disse jages på vingene noe oftere. Hadde det vært et stort problem, ville de nok oppholdt seg andre steder. Heller ikke ryper oppsøker trøbbel.

    Kva dei kallar produkta er ein ting, det er bare tomme ord. Eg har aldri kjøpt ein bestemt modell pga navnet. Eg er langt mindre begeistra for at enkelte av dei ljug på vekta, for vekta er ein av dei faktorane eg faktis brukar for å bestemme meg for kva eg kjøper.

Jeg er nok et eksempel på en årsak til å pakke lett. Dette har aldri vært en sak for meg tidligere, da jeg heller brukte å kombinere turer og treningsøkter med å ha med meg vektskiver i sekken for å gjøre den tyngre. Men så skjedde det da at jeg på sensommeren/høsten 2014 ble overrasket av ekstremvær og orkan høyt oppe i fjellet. Både jeg og hundene ble da kastet rundt av vinden temmelig mange ganger før vi fant et brukbart ly. Hundene kom fra det med ubehaget, men jeg fikk noen varige skader, i tillegg til en forverring av en lungesykdom som jeg allerede hadde. Resultatet av dette er at jeg ikke lenger kan bære noe særlig, for tiden ingenting. Men med fokus på å pakke lett, håper jeg å igjen kunne ta fjellturer av en lengde og varighet som krever at jeg har med meg noe utstyr. Jeg finner derfor denne tråden veldig interessant

- Reingjerder - Kraftlinjer - Rødrev - Kråke Disse fire er vel det som har sterkest negativ påvirkning på rypebestand. NINA utførte vel en feltundersøkelse for en tid tilbake, hvor det ble stadfestet at to ryper dør pr kilometer reingjerde i Finnmark. Legger du sammen alle reingjerdene på kryss og tvers av vidda, får du noen tusen kilometer totalt. Aftenposten skrev også en gang om at omlag 50.000 (femtitusen) ryper dør etter kollisjon med kraftlinjer årlig. Og hva med vindkraftverkene? Man bør tenke seg ekstremt nøye om for om disse enormt arealkrevende, roterende gigantinstallasjonene (med der tilhørende kraftlinjer) bør plasseres ut i norsk fjellfauna. Den store fremveksten av kråke og rødrev har også stor påvirkning på rypa. Disse to predatorene er i stand til å støvsuge hele terreng for både egg og kyllinger.. I tillegg til at rødreven er ekspert på ta ryper i dokk. Statskog har vært tydelige på at man i langt større grad bør fokusere på å felle rødrev og kråke.

Jeg glemte å nevne at er oppriktig sjokkert over hva de tradisjonelle norske produsenetene brander "lettvekt" og "Pro" og hva det nå er - og ikke minst hva de priser de overdesignede og upraktiske tingene til etterpå. Flaut.

Jeg er litt sen til festen her og det er mulig dette kommenteres senere, men jeg vil bare lufte noen tanker. What else is new Helt klart. Man har hva man har. Men mange ender opp med det man har basert på tradisjon og "gode norske råd" som lister fra DNT eller den uka VG har friluftsliv som tema i en kvasi artikkel før påske..... En 125 liter Norrøna Recon pack koster 3850 kr i biligste butikk på prisjakt.no (5500 kr hos Norrøna.no) En 70 liter (50 i hovedrommet) Gossamer Gear Mariposa kostet snaut 2000 kr ferdig importert i juni 2014 (inkl. alle options - hoftebelte og ryggplate). Da har du 2000 kr "ekstra" som du kan bruke på en dunpose istedetfor å kjøpe syntetisk og ende opp på samme totalsum. Recon pack veier 4560 gram Mariposa veier 863 gram Da har du spart 3,7kilo før du vurderer hvilken sovepose du skal ha, og du vil mest sannslig spare ytterligere vekt på å kjøpe dun fremfor syntet. Jeg angrer veldig på at jeg ikke leste alternative tråder og satt meg inn i utstyrsverdenen før jeg kjøpte inn nytt grunnutsyr da jeg gjenopptok friluftslivet etter 15 års pause for et par tre år siden.

Hvorfor lettpakke???? Kan være mange grunner til det. Behøver ikke bare være ønske om se hvor langt ned i vekt en kan komme. Dårlig helse kan være en annen grunn til at en ikke kan bære for tungt. Ønske om å nyte naturen rundt seg uten behøve å konsentrere seg om hvor en setter bena pga at vekta av sekken gjør en ustø. For min del så har jeg etter mange år fått øynene opp for hvor fint det er å være på tur, og skal jeg nyte turen er det viktig for meg at jeg ikke bærer for tungt. Med det til følge, er noe av utstyret byttet ut med lettere alternativer uten at det går på bekostning av sikkerhet, komfort og kos. Dessuten prøver jeg å tenke gjennom hva jeg har bruk for på de forskjellige turene. Men ved innkjøp av nytt utstyr vurderes produktene opp mot hverandre. Viser det seg at UL produktet har de egeskapene jeg ønsker og til en pris jeg synes er ok, så er det det jeg velger. Som jeg har sagt før, på turene mine skal jeg ikke slite, men nyte det å være ute i Norges flotte natur.

Veslenup er en typisk fjellskitur... Hvis du vil gå med tyngre utstyr er det andre turer i nærheten som egner seg bedre.

Ulevå er definitivt beste utgangspunkt med alpine ski, da har du en sjanse for å skli heile returen uten å stake. Turen er ganske så flat, så blir trulig lite sving nedover, da mister du farten til å skli helt ut på langsomt føre... Beste "nedkjøringen i området er jo egentlig de første 200hm fra Haukeliseter... Bredden av plankene bør selvsagt tilpasses til føret - er der mye løs snø, da sklir du lengre på bredde planker enn tynne pinner...

@Nikke Nej, en lättviktssäck passar inte att bära en massa ved i. För den som har prioriterat lättvikt så är antagligen vedbäring nedprioriterat. Har just hittat en ny anledning att det är kul att lättpacka.. läsa kommentarer från de som blir provocerade av att någon prioriterar annorlunda än dem själva.

Lättvikt och ultralätt har ju blivit säljande ord i de stora butikskedjorna också, men tyvärr är ju ofta det "ultralätta" tältet en 2 hg lättare version av samma producents 3,5 kg tält. Så det går an att köpa utstyr där allt är "ultralätt", men vikten på varje enkeltpryl är högre än på prylar som inte marknadsförs som lättvikt. Trång budget går fint att kombinera med lättpackning, liksom med normalviktsutstyr. Man får bara vara beredd på att vara bevisst på att bruka prylarna med lite försiktighet, och att detta oavsett vikt är budgetprylar inte något som barnbarnen kan ärva. Har tänkt starta en "Lätt på ryggen, snäll mot lommeboken"-tråd, men är mitt i en bacheloroppgave nu, så den kommer om ett par månader. Jag är helt säker på att man kan få fungerande utstyr till 2-3000 kr, alltså lägre pris än en normal storsäck eller tält.

Andre grunner til å pakke lett en selve vekten på sekken: -Tilfredstillelsen av å ha med seg mindre utstyr på tur (færre ting) , være mindre avhengig av utstyr og heller klare seg med enklere og flerfunksjonelt utstyr og benytte seg av kunnskap for å kompensere for enklere og mere sårbart utstyr. F.eks: et telt er idiotsikkert, settes opp på samme måte hver gang og kan settes opp stort sett overalt uavhegig av terreng. Om man velger tarp istedenfor så er man avhengig av å være i stand til å vurdere vær og vind for så å velge et egnet sted og en egnet måte å sette den opp på. Har man med seg en dunpose på tur bør man vite hvordan man mest mulig effektivt skal holde denne tørr, for om den først blir våt kan det være rimelig vanskelig å få den tørr igjen om været er dårlig over lengre tid osv... -Mindre ting å holde styr på, lettere og raskere å pakke inn og ut av sekken om man bytter leirplass ofte -For noen vil det å ha en lett sekk (grunnutrustning) gi mulighet til å ha med seg tyngre/mer utstyr innenfor en hobby man bedriver på tur feks. fiskeutstyr, fotoutstyr eller øl -Dørstokkmila blir mye kortere for folk som ikke er i så god form - For meg som er glad i å fiske har lettere sekk ført til at jeg besøker spennende fiskevann som ligger lenger unna oftere en før, jeg går ofte fra vann til vann og fisker meg rundt vannene med sekken på ryggen hele tiden. -Og viktigst av alt: Muligheten til å gjøre narr av folk med store sekker

    DNT etablerte seg omlag parallelt med at dei norske polarekspedisjonane forma seg. Der var det sikkert mykje gjensidig inspirasjon, men ikkje fyrst og fremst på utstyrssida. Nansen, Astrup¹ og Amundsen lot seg inspirere av, og lærte polar overleving av inuitar i Grønland og Kanada. DNT har aldri fulgt dette sporet utstyrsmessig, sjølv om anorakken har navnet sitt frå inuitisk. DNT har i alle år arbeidd for lett ryggsekk og hytteovernatting, så DNT har alltid hatt lettpakking som ledestjerne, sjølv om materialvalg og løysingar har vore ulik det som vert diskutert i lettpakkingstrådar i dag. DNT si løysing på å få sekken lett, har vore å ikkje trenge ha med seg anna enn lakenpose og innesko. Og i så måte har det ingenting til felles med verken polarekspedisjonar eller militær utrustning. Den tid DNT bestod av velståande byfolk og studentar, var det nokre militære offiserar som var med å forme utviklinga, men aldri etter militære forbilder utstyrsmessig. Mitt eige møte med militært utstyr var i alle fall så sjokkerande at dersom det utstyret var det einaste som fantest, hadde eg aldri reist på telttur frivillig. No kan sjølvsagt ungdomen på forumet påstå at det militære utstyret har vorte betre og lettare, men militæret følger etter utviklinga av sivilt utstyr, ikkje omvendt. Og militæret er fleire tiår etter i utviklinga. ¹Eg nevner Astrup også, sjølv om han aldri var med i nokon norsk ekspedisjon, så var han i alle fall ein av datidas polarheltar, og eit førebilde og inspirasjonskilde for Amundsen.

@Humle: ikke bruk "vi" og trekk meg inn. For jeg har hengt mye i lettvektstrådene, rett og slett veldig lærerikt til tider. @Grimner: enn så lenge er jeg i rimelig god fysisk og psykisk form, så den dansen skulle vi blitt to om:-). Når jeg pakker til 2 ukers fisketur bruker jeg en lett 100L. Grunnutrustning tror jeg ikke er så gal, så det er nok maten som veier, samt fiskeutstyret. Og nok engang, jeg liker å slite, da presterer jeg, og det plager meg ikke i det hele tatt. For det er fantastisk å ta ut alt, det er jeg vant med, da blir jeg lykkelig. Er du happy på dine turer, så er jeg happy på dine vegne:-).

Nå er nytt telt kjøpt inn ( Exped polaris 2) Ligge underlag Exped down mat 9 lw, Stoltrekk til ligge underlag.Paris pulk og drag, Diverse kart over Finland,Ny sovepose ME Glacier 1000. Div ull undertøy fra Brynje.

    Eg skreiv at eg pakka tungt før Monsen vart kjent, og at eg brukar stor sekk. Men dei siste 10-15 åra har eg pakka ganske lett i den store sekken, sjølv om eg er uenig i det meste som står i lettvektstrådane, og derfor ikkje identifiserer meg med lettpakkarane. Du skal vera sprek dersom du skal danse forbi meg på dagtid. Og dersom du ikkje er sprek, har du heller ingen sjanse til å halde følge med meg. Eg kan også gjenta det billigaste rådet for lettare sekk, og det er å ikkje ta med seg det ein ikkje har bruk for.

Mange får smerter ved å pakke for tungt. Det kan definitivt ødelegge en tur. For noen så er en lett sekk forutsetningen for at det i det hele tatt blir noen tur.

Ikke i dag, men i går. Kom hjem fra en møtetung dag med intensjon om å vegetere på sofaen. 11-åringen og bestekompisen hadde derimot konspirert seg imellom og lagt andre planer. "Kan vi værsåsnill, værsåsnill gå på tur og spise middag i skogen?" "Men gutter, har dere sett ut av vinduet? Det regner sidelengs. Bare sørpe i skogen nå..." "Mamma, du sier jo selv at det ikke finnes dårlig klær, bare dårlig vær!" En klok hærfører vet når slaget er tapt. Jeg sendte guttene ned på butikken etter pølse og lompe, mens jeg selv litt åndsfraværende pakket sekken. Da vi kom oss ut i skogen var det selvfølgelig bare deilig. Det er det jo alltid. Hodet klarner, hunden er lykkelig og guttene virrer rundt med sitt. Vi tråkket oss gjennom sørpe og råtten snø til vi kom til vår superhemmelige bålplass et par km innover i skogen. Litt bekymringsfullt var det kanskje at de to guttene jeg hadde dratt avgårde med, brått forsvant, mens det dukket opp to merkelige vesener. En slags robot-balrog fra en galakse langt, langt borte og en skogstusse som hadde levd under en rot de siste hundre årene. De beroliget meg med at de var særdeles vennligsinnede, i hvert fall hvis de fikk smake den berømte jord-retten pølse og lompe, så da gikk jeg i gang med å fyre opp bålet. Friluftslivet er jammen et universelt språk, selv med mange milliarder lysår mellom seg opprinnelig klarte de to skapningene å kommunisere helt utmerket. Det som ikke fungerte utmerket var min bålfyring. Jeg fikk ikke fyr. Alt var vått. Haugen med opptenningsved jeg har liggende der ute var gjennombløt, og i min åndsfraværende pakking hadde jeg ikke tatt med nok hjemmefra. Balrogen og skogstussen var sultne. De var ikke videre imponert over mennesket som ikke klarte å gjøre opp et skarve bål. Heldigvis fant jeg en kvikklunsj i sekken som de delte broderlig. Skogstussen mente at når man har bodd under en rot i hundre år og levd på bark og maur, så smaker også kvikklunsj himmelsk. Det var jo hyggelig. Så gikk vi hjem og grillet pølser i peisen.

Flybillett til Pasvik!!! Gleder meg til forumtreff!

Heisann, emailer har blitt sendt og venter på svar i spenning ... (noen uker kanskje ?) Uansett, hører / ser dere noe - vennligst del ! MVH M

Var på Fjellsport og prøvde Fjellreven keb bukse. Utrolig komfortabel og satt som et skudd. Riktignok størrelse 46, men virker som keb er litt smalere enn andre Fjellreven modeller.

Har prøvd mange merker og modeller opp gjennom åra.bukser med hel membran har jeg slutta helt med,drar heller en tynn regnbukse over de få gangene det regner der jeg bor.de 3 buksene jeg mener er de beste er,klattermusen gere den er litt grov men ekstremt slitester.lundhags antja en syltynn hybridbukse med vanntette paneler på låra og baken pefekt på sykkel.fjellreven keb kansje den mest komfortable boksen som finnes

Hei hgmann. Du skriver nybegynner! Først som sist, kjøp deg ei real turbukse i bomull! Fjellreven, Lundhags og Gaupa har flere modeller, Norrøna har Svalbard cotton og Klattermusen har et par dyrere varianter. Prøv litt forskjellig og finn en som passer deg. For eksempel. http://www.fjellrevenshop.no/fjallraven-vidda-bukse-p-445-c-144.aspx Og til ditt budsjett så har du også råd til å kjøpe ei skikkelig regnbukse. For eksempel. http://shop.hellyhansen.com/no-no/item/voss-pant-51081/?t_type=src&t_type=cat Med dette settet kan du være ute året rundt, og det tåler realt bruk! God tur!

Over og ut, ja. Jeg tenker at så lenge man gjør det man gjør med ærlighet (og derfor av en form for nødvendighet), er det bare å gjøre det. Man sier aldri farvel til sivilisasjonen i dag, man tar i beste fall kun en pause. Sivilisasjonen eksisterer til enhver tid i bevisstheten vår og ligger der som en garantist for at alt vil gå bra. En nødpeilesender blir bare en utvetydig konkretisering av denne bevisstheten. Vi i Norge skal være veldig takknemlige for at vi både kan si opp jobben og ha midler til og trygghetsfølelse nok til å være ute i naturen eller på en eller annen reise i lang tid. Her til lands har man ingenting å frykte annet enn våre egne negative følelser, frykt og eventuelle ensomhet. Personlig har jeg ingen drøm om å gjøre noe lignende, men jeg forstår deg, Erik, og andre som tar de samme valgene. Erik, fortsett å være ærlig med deg selv. Ikke bruk for mye penger på utstyr (penger kan brukes mye bedre, f.eks. til å kjøpe mer fritid). Lykke til! Min greie har vært følgende: ha lite gjeld og utgifter, jobbe deltid (ca. 50 % fast) og dra på relativt mange og kortere turer. Sjelden mer enn én uke om gangen. Særlig fra 2006 - 2009 var det greia. Men jeg mistet den indre roen av flere grunner. Dessverre. Jeg kjenner for tiden et savn etter å oppleve den indre roen som naturen gir. Nå er det lenge siden jeg har vært på alenetur, senest mars 2013. Men det har vært svært få de siste årene. Selv om jeg har vært på flere aleneturer og kjenner lysten til å dra på flere igjen, så er det noe som holder meg tilbake. Frykten for å være alene. Frykten for mørket. Jeg har nå vært for lenge i sivilisasjonen. Søkt trygghet gjennom andre mennesker og forsterket min egen redsel. De sansene som vekkes til live når man er alene i naturen, de er blitt slått av. Jeg er redd for å være alene og redd for mørket fordi det er så lenge siden de var slått på. Til slutt et bilde fra en alenetur i Trollheimen 2006 - frokost i juli (når det er lyst døgnet rundt):

Nå har jeg fått regntøyet fra bikeshop.no. Buksa var perfekt med glidelås opp til kneet slik at den kan tas på uten å ta av skoene. I tillegg var det stropper med borrelås på utsiden av leggene slik at buksa kan strammes rundt beinet for ikke å komme borti kjede på sykkelen. Forsterkning i skrittet og stor lomme bak. Jakken var tettsittende med litt smale ermer. Ekstra lang bak og med strikk nederst for å beskytte mot sprut fra bakhjulet. Den er ikke pustende og derfor har den et stort felt med netting under ermene for lufting. Dette er sykkelregntøy, laget primært for sykling. Hvis du trenger regntøy som også fungerer bra når du ikke sykler så kan jeg trygt anbefale buksa, men jakken vil nok ikke være det helt store når du ikke sykler. Her finnes det nok andre regnjakker som passer bedre og som også vil fungere bra på sykkelen.