Vinnerliste

Sitter på toppen av Torghatten - som så mange ganger før

Tur med Nils Tjuvfisker til Nånesnapen-693 moh, på vestsida av Byglandsfjorden. Start nede i bukta bak undertegnede. 500 høydemetere på silkeføre. Brukbart vær. Nils Tjuvfisker på evig speiding etter fiskevann. Lauvdalsbygda nedunder. Silkeføre............... Standard kamuflasje og forkledning for en tjuvfisker..

Årets första tur (för mig alltså...) till Kolsås. Sol som kom och gick. En del vind emellanåt också. Blev inget kaffe på toppen, kyligt när solen var i moln men vinden låg på.

Når jeg ser hvilke kniver som blir anbefalt og hva noen sier at de har, så er det tydelig at kniven her i landet fremdeles har tradisjon som redskap eller verktøy. I andre land, og spesielt USA, blir kniven ofte betraktet som et våpen. Dette fikk noen danseglade bunadskledde nordmenn erfare da de var på besøk "ower there" for å vise frem norsk kultur. Mennene som hadde fint utsmykkede kniver hengende på bunaden ble plutselig omringet og avvæpnet av bestemte amerikanske politimenn. Men slik ting utvikler seg her hjemme så er det vel ikke lenge før man må søke om bæretillatelse på kniv også og ikke bare på skytevåpen. Skytevåpen derimot skal vist være mye enklere å få kjøpt "ower there" har jeg hørt.

Noen bilder fra en isfisketur etter ørret i januar utenfor Tromsø. Dette er et næringsrikt vann hvor ørreten eter godt året rundt og vokser seg stor. Vi kom tilbake med et fint knippe velfødde ørreter opp mot 1,2 kilo. Finfin tur med kaldt, stabilt vær, fullmånelys og nordlys. Lite snø å gå på, så det var stort sett skareføre. Da er det en sikkerhet å gå med helfeller når man bærer tung sekk på ryggen. Nylig ankommet og etablert base. Cigarillos tennes! Første ørret opp av isen. Tett under 1 kg. Fornøyd fisker Første middag. En gryte basert på salt reinrull, buljong, poteter og diverse grønnsaker. Whisky og Underberg - obligatorisk Pen ørret Blåtida i nord Trillrund kilosørret Helsport Fjellheimen i fullmånelys Middag nr 2. Elgkjøtt brases i panna. Sjølplukka kantarell og løk. Grønnsaksbombe Alt jazzes sammen med vikingmelk og krydder i gryta til slutt, som står og putrer en tid før det skal fråtses Nesten hele helgens fangst

Har handlet et par ting i dag. I Roald Amundsens Skispor av Stein P. Asheim på Mammutsalg 8 Helsport 31cm snøplugger på XXL til 180kr. Relativt billig i forhold til en del av de dyrere merkene, men det er en del skarpe kanter på de som gjør meg skeptisk, og som jeg skal pusse ned før jeg bruker de. Vurderer også å lakke de i en eller annen farge. Har også handlet et par andre småting siden nyttår. 1:100000 kart over Forollhogna Bergans Dermizax Gaiters Western Mountaineering Expedition Down Booties(beste kjøpet jeg har gjort på lenge!) Colltex Mohair 60mm langfeller. Rottefella BC Magnum bindinger Åsnes Ingstad fjellski Har også fått låne en haug med utstyr av flere FF-brukere. Dæven døtte jeg digger dette forumet

Jeg har gått turen fra Sulis til Abisko i mars for noen år siden. Gikk med sekk og lå i hytter underveis. Brukte 10 dager inkl reise til Sulis og første etappe opp til NySulitjelma. Langs Kungleden fra Abisko ti Sälka er det ikke lov å kjøre scooter, men det er relativt mye folk i løypa. Fra Tjäktadalen til Ritsem/Akkajaure er det lov å kjøre scooter, men der er det ikke stor trafikk på ski. Sør for Akkajaure kommer du inn i Padljelanta nasjonalpark og der er det ingen scooter og nesten ikke folk å treffe. Jeg brukte 5 dager fra Sulis til Akkarjaure og traff folk kun én gang, og jeg var den første de traff på fem dager. Her er det villmark. Det er relativt tett mellom Fjellhyttene fra Akkajaure til norskegrensen ved Sorjos. Hyttene er ubetjente og det er ikke mulig å proviantere der. Jeg hadde flott og kaldt vær, men det kan selvsagt være svært værutsatt og et telt må kunne tåle mye vind. Det er en flott tur og jeg planlegger å gjenta turen i påsken 2015. Her kan du sjekke fjellværet i området: http://www.smhi.se/vadret/fjall/fjallobservationer

En turrapport fra det fjerne østen som kommer bedre sent enn aldri. Hver høst de siste årene så har jeg gjennomført en lengre vandring på høsten. Det hele startet med at jeg gikk pilegrimsreisen til Santiago de Compostela i 2011 og ble bitt av en langdistanserute-basill. Året etter gikk jeg GR20 på Korsika og ifjor fulgte jeg GR10 over Pyreneene fra Hendaye til Banyuls sur Mer. I år pakket jeg sekken og reiste til Sør-Korea for å gå en langtur i fjellene der. En tur jeg regnet med ville by på flere utfordringer enn bare de fysiske, da jeg ikke kan noe koreansk. Baekdudaegan er en 1700 kilometer lang fjellrygg som strekker seg over hele lengden på den koreanske halvøyen. Den ubrutte fjellryggen danner vannskillet til Korea og krysser aldri vann. Ryggen starter fra Koreas mest hellige fjell, Baekdusan (2850 moh / 2744 moh i Nord-Korea), som ligger ved grensen mellom Kina og Nord-Korea og ender i Cheonwangbong (1915 moh) i Jirisan-fjellene i Sør-Korea. Fjellryggen er et sterkt symbol for identiteten og nasjonalfølelsen til folket i hele Korea, og er ofte omtalt som den spirituelle ryggraden til Korea. På den rundt 735km lange delen av fjellryggen som går gjennom Sør-Korea går det også en langdistanse-rute, som har samme navn som fjellryggen, Baekdudaegan. Ruten starter på toppen av nevnte Cheonwangbong, som ligger i Jirisan Nasjonalpark, og ender i Jinburyeong, som ligger ikke langt unna den demilitariserte sonen mellom Nord- og Sør-Korea. For å komme til starten av ruten dro jeg med tog fra Seoul, etter å ha tilbringet to dager der, til en by som heter Jinju. Fra Jinju tok jeg en lokalbuss til en liten fjellandsby som heter Jungsanri, som er en av tre steder man kan klatre opp til Cheonwangbong fra. Jeg brukte 45 dager på turen, inkludert tre hviledager, og har aldri vært så sliten etter en tur som jeg var etter denne (men så begynner jeg jo å dra litt på årene og). Startet å gå den 4. september og kom fram den 18. oktober. Hadde regnet med at det ble en tøff tur, men ble nok noe overrasket over hvor tøff jeg følte at turen var. Ruten følger den utrolige undulerende topografien til Sør-Korea, og går omtrent opp og ned hele tiden. I Sør-Korea er det også sånn at rutene ikke er merket av noen 'offisiell' instans på samme måte som vi er vant med her hjemme. Gjennom nasjonalparkene (ruten går gjennom sju stykker av dem) må man følge anvisningene på skiltene, men der var ruten hovedsaklig veldig enkel å følge og gikk som oftest på en god og veldefinert sti. Det var og skilt utenfor nasjonalparkene og, men der var ofte stiene mer gjengrodde og mindre definerte til tider. Istedet er det tidligere vandrere som sørger for merkingen, da det er vanlig å henge opp såkalte vandrebånd langs rutene man går. Jeg kunne da følge båndene som det var merket med Baekdudaegan på. Jeg overnattet stort sett i teltet eller i en minbak underveis. En minbak er ett rom, med bad til, som koreanere leier ut hjemme hos seg selv, ofte er det tilknyttet en restaurant som familien driver. Turen bød også på muligheten til å overnatte i en jeongja, som er en paviljong (ofte veldig ornamenterte og). Fjellene i Sør-Korea er som oftest dekket av trær. Så for en som er vant med snaufjellet her hjemme, så bød det på en annen opplevelse. Når ruten førte meg opp over trærne var det helt fantastisk å stå og speide utover det utrolig bølgende landskapet. Jeg opplevde en fantastisk soloppgang fra toppen av Baegunsan, med fjelltopper stikkende opp av et lavt skydekke fra landskapet nedenfor. Å vandre på dikt utskåret i en elvebunn. Jeg traverserte over en tynn rygg bestående av klipper og kampesteiner med hjelp av tau i en tyfon. Kunne speide utover Seoraksan Nasjonalpark sine forrevne klipper og dramatiske landskap. Opplevelsene var mange og store, med både opp- og nedturer. Det største høydepunktet på turen derimot var møtet med koreanerne. Ett utrolig gjestmildt og vennlig folk. For å lese en mer detaljert rapport fra turen min, gå inn på bloggen min som kan leses her, jeg jobber 'fortløpende' med å oppdatere den med turrapporter for hver dag på turen. Ett kart over ruten jeg gikk kan sees her: Noen utvalgte bilder fra turen: På toppen av Cheonwangbong (1915moh), det høyeste punktet på fastlandet til Sør-Korea og starten på Baekdudaegan. Morgen på Baegunsan, toppen badet i flott lys fra soloppgangen. Cheonwangbong kan sees bak i horisonten til venstre i bildet. Fra Deogyusan Nasjonalpark. Ruten gikk ofte over og oppå oppbygde plankeganger og trapper, for både å hjelpe til på bratte partier og for å skåne vegetasjonen under. Her sitter jeg på toppen av Junjimisan og tilbereder lunsj. På toppen av Hyeongjebong, utsikten gir en grei indikasjon på hvor undulerende Sør-Korea er. En vandring over Muryeong Saejae i en tyfon. På vei opp til toppen av Gojeokdae. Sittende på toppen av Seokbyeongsan og beundre utsikten. Balanserende på ett av spirene til dinosaurryggen (Gongryong Neungseon) som denne delen av Seoraksan kalles. Ved endepunktet til ruten i Jinburyeong. (bildet er tatt dagen etter at jeg ankom, når jeg ankom var det ingen til å ta bilder av meg bortsett fra en umotivert gartner som tok noen dårlig bilder, så jeg fikk tatt noen bedre bilder av meg ved slutten dagen etterpå). Flere bilder fra turen kan sees her (mer bilder vil komme på bloggen min etterhvert). Tarjei

Jeg går til stadighet og drømmer om å dra på lange turer av typen 1-6 måneders varighet. Med familie (to barn i barneskolealder) og en ordinær fulltidsjobb som jeg ikke har noe ønske om å kvitte meg med, opplever jeg at det er vanskelig å finne tid til slike turer. Jeg er imidlertid i ferd med å få på plass en avtale med jobben om et tre måneder langt avbrekk neste år, og kona har også sagt ja. Min "oppskrift" er følgelig velvillig partner, velvillig sjef/arbeidsgiver, la kona ta ansvaret for barna og spørre i god tid. Hvilke hindringer står dere overfor og hva gjør dere for å få frigjort tid til å realisere den store turdrømmen?

Tror det handler mest om å bestemme seg, ta steget. Si til deg selv og andre at om så og så lenge skal jeg på langtur. Utrolig hva man kan få til om man planlegger i god tid. Det kreves gjerne at det må spares opp noen kroner og ikke minst "slippe" unna de forpliktelsene hjemme. Nå har ikke jeg barn. Men tror det er mulig å få til eventyret uansett (nesten) hvilke utfordringer eller forpliktelser man måtte ha. Men pass på, slike langturer gir mersmak. Jeg og madammen har to lengre turer bak oss og vi er ikke mett lykke til med ditt prosjekt. Ta steget og gå for drømmen

Har din PC SD kort-inngang? I så fall, stapp inn i PC, kopier kart over fra SD til PC. Så åpner du kopierte kartdata i Basecamp.

Helt i orden at du kupper tråden Martin HJ! Alle tips om de er til deg eller meg er jo relevant. Ellers takk for gode tips fra dere andre. Boken på tur i Lofoten er også bestilt. Når boken kommer blir det nok også lettere å se seg ut en rute. Skal maile litt til turlaget også for tips. Har skjønt at det blir en tunell som må passeres, og da er jo sykkel en god ide.

Jeg koste meg med pulk og hyggelige folk i sporet i området rundt gørja og kikut. På vann gikk jeg utenfor sporet og ellers i sporet, herlig med pulk som følger sporet og kunne ikke se noen skade på sporet heller. Går du fra Nittedal stasjon-ish er det noen fine oppoverbakker til gørja. Der har de forøvrig gode/dyre vafler også til 40.- stk.

Høydemålere i klokker som bruker luftrykk er helt kurrant vare, jeg gidder ofte ikke å kalibrere, men husker avviket. Feks står jeg ved ett vann, og klokka er 50m av, så gjelder dette oppå toppen og, med mindre man har hatt væromslag. Jeg bruker høydemålereren til å ha kontroll på hvor mange høydemeter jeg har tatt, og hvor mange jeg har igjen. Trenger jo ikke være supernøyaktig da.. Høydemålere til fallskjermhoppere funker på samme måte som høydemåleren i klokka. GPSer bruker samme måte som den finner posisjon til å finne høyden, dog den krever flere satelitter for å få en bra høyde over havet enn posisjon.

Det er ikke noe stort problem å kalibrere høyden, du må bare vite hvor høyt det er der du starter (og huske å gjøre det). Høyden finner du på kartet, f.eks ved et vann, er du på Finse kan du stille den inn på 1222m når du går av toget. Reiser du et sted på kvelden, er det lurt å kalibrere når du kommer, og ta en ny kalibrering på morgenen når du starter turen. Det er ikke mulig å lage et instrument som finner ut høyden kun basert på luftrykk som du ikke trenger et referansenivå (altså en gitt høyde) Når du tar bil, tog fly eller hva det måtte være så kan også været forandre seg når du forflytter deg, i tillegg til at du forflytter deg raskt opp og ned i antall høydemeter. Da er det veldig vanskelig å vise helt nøyaktig høyde. Når de hurtige forflytningen din opphører (du er fremme), er det greit å justere inn høyden. Grunnen til at du kanskje bør gjøre det to ganger er at da har høydemåleren tilpasset seg været der du er også, og kan bedre skille på hva som er høydeforskjell og hva som er forandring i været. Når du så har fått lagt inn riktig høyde vil kanskje målingene være nøyaktige i flere dager, selv om det kan lønne seg å kalibrere den hver dag. Det er ikke noe større problem å kalibrere èn gang, enn å bekymre seg for om GPSen trenger lading, for å kunne vise høyden. Skal en GPS vise høyde kontinuerlig i flere dager holder den bare uansett i 2-4 dager (hvis du husker å slå den av)

Dette gjelder alle klokker som ikke bruker GPS til høydemåling. Da måles høyde etter lufttrykk, noe som varierer med været og må kalibreres jevnlig. Som nevnt over er handler det mest om du vil ha en klokke du må lade opp til stadighet eller ha en klokke der du må kalibrer, men ikke trenger tenke på batterilevetiden. Begge har sine fordeler og ulemper.

XXL selger Åsnes Amundsen til 1499,- med BC manuell binding denne uka. Ser ut som det kun er i butikk, er ikke tilgjengelig på nettet. Åsnes Amundsen er en fin hytte til hytte ski med god bæreevne og som er mulig å gå raskt med om man vil.

Ikke alle som er like begeistret for slike "space blankets", se Flere videoer med denne sindige karen finnes her http://cpw.state.co.us/learn/Pages/SurvivalVideo.aspx

Turrapport fra dag 26 på turen: Jeosuryeong - Jukryeong: Tarjei

mener og huske at korteste vei på vinter er 15km til Ramsjøhytta. Ikke samme vei som vinter. Nytt "hundehus" Adkomst Sommer: Lettest adkomst fra Ås i Tydal, bomveg til Skarpdalen, 4km langs sti til hytta. Fra Bjørneggen i Meråker er det ca 15 km i lett terreng inn til hytta. Vinter: Buss eller bil til Ås eller Bjørneggen i Meråker. Sommermerket 15 km i lett terreng inn til hytta.

Jeg anbefaler ikke sele med klipsfeste for bruk på pulk (ala nonstop combi). Klipsen røk på en enkel testtur i -20. Kjipt om det skjer i områder med feks rein og en har en hund som sørger for middagen selv...

Har ikke vært der så tidig i sesongen, men du får sikkert info på noen av disse telefonnummer: Vektarstua 73813100 Trondheim Turistforening: 73924200 Tydal turistinformasjon: 73815900 God tur!

Har ikke vært der i det siste men er usikker på om veien du sikter til er brøytet. Jeg overnattet i telt ved hytta i januar/februar for to år siden og da parkerte vi ved Bjørneggen, ca. 12km NØ for Ramsjøhytta. Vær oppmerksom på at korteste vei blir da over Gilsåfjellet hvor det kan være ganske værhardt. Vi gikk over fjellet og sleit skikkelig i whiteout og kraftig vind.

OK, nu har jag fått till en lösning för att ha med på mina paragliding/parawaiting-turer. 59 gram för kokärl, lock, brännare + vindskärm. Bränsle och bränsleflaska tillkommer. Kokkärlet räcker till en kopp kaffe och kan användas som kopp, om man verkligen vill. 59 gram. Alla saker Monterat och klart.

Ho nye virker til å ha steinmage og han andre sarte klarte seg greit når jeg gikk fra v&h til carnilove hvertfall og han blir litt funky i magen av mye rart Eventuelt om din liker frolic godt og leverpostei er upraktisk så går det jo an å knuse en frolic i vann.

Det är helt normelt med klockor och annat som använder lufttrycket för att bedömma höjden. Köp en klocka med GPS som använder GPS för att beräkna höjd istället.

Lang tur for jentene, vanlig tur for gutta. Det var klar tale på lørdagskvelden. Bestyrerinnen ville være med på søndagens tur. Hvor turen skulle gå, var derimot noe uklart. Det ble meldt om vind. På åpne høgjæren eller langs sjøen, er vind ikke spesielt morsomt. Det blir en kamp i motvinden, men lett med vinden i ryggen. Kuling fra øst ut over dagen gjør at vi helst velger en tur i skog. Og da ble det Dale/Li – som vanlig for broderen og meg. Ikke så vanlig for bestyrerinnen. Siste turen rundt Li var for noen år siden, og ble husket som en strabasiøs tur med fall. Bestyrerinnen spurte om det var greit om vi ble flere. Det er bare kjekt med selskap, så denne søndagen ble vi fire på tur. Lørdagens vær var nok en sterkt medvirkende årsak til at bestyrerinnen ville på tur. Søndagen startet på samme måte som dagen før, med flott vær, men trærne utenfor stuevinduet begynte tidlig å svaie i vinden. Det var mindre vind på Dale, men masse bil. Selv om vi kom på «vanlig tid» måtte vi lete for å finne plass. Vi var ikke alene på tur. Det startet et par samtidig med oss, og vi kunne se spor etter andre. Oppe i henget, gikk vi innpå en familie med unger og bikkje. De ville en liten tur innover mot Bjorhabn. En stri nok affære for unger på under fire år. Vi holdt en jevn og fin fart utover mot Einernestet. Bestyrerinnen var litt skeptisk til et par av bakkene, spesielt der hvor det er satt opp en slags stie. I regn er denne skikkelig sleip, men i det fine været søndag var det helst enkelt å komme ned her. Det er mye opp og ned på nordsiden av Lifjellet. Det er ikke mulig å holde stor fart, og det buksebaken må tas i bruk enkelte steder. Det vel ikke klatring, men hendene må tas i bruk noen plasser. Selvfølgelig kom gjengen som springer forbi. Lekende lett. Nå har vi truffet denne gjengen noen ganger, og jeg er fortsatt imponert over farten de klarer å holde. Ute ved Bymarka står bakken opp til toppen for tur. Det er bare en måte å ta denne bakken på. I rolig tempo. Det er nesten 300 meter jevn stigning. Blir pulsen for høy nede i bakken, så blir det skikkelig tungt på slutten. Det er av og til nødvendig med en godpause på slutten for å finne pusten. Det gikk svært greit oppover. Vi holdt et respektabelt tempo, og det var ikke mye problemer å komme opp selv de bratteste kneikene. Nå fikk vi hjelp et par plasser, det kom folk forbi og vi måtte jo veksle noen ord… Over skogen og krattet ble det fort klart at jakke, vanter og lue måtte på. Det blåste, kaldt. Øverst var vinden opp mot stiv bris. Vi forsøkte å finne en lun plass. Men endte opp med å spise nisten i sol og vind foran huset på toppen. Det fine været hadde lokket mange ut på tur. Vi traff folk stor sett hele tiden fra toppen og ned. Bestyrerinnen var spesielt imponert over en gjeng utlendinger som kom oppover, og som hadde klart å beholde skoene skinnende hvite. På tross av myr og sorpe. Nedover lia mot Dale, inne i skogen, ble det igjen varmt, og forholdene kunne i en kort periode minne om vår. Det ble en fin avslutning på en sjelden kjekk tur. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Trugetur i gruveområdet i lia ovanfor meg. Noen som kunne tenke seg et oppussingsobjekt hjemme i hagen ?

Turrapport fra dag 25 på turen: Ansaengdal - Jeosuryeong: Tarjei

Fisketur til Skjoldafjorden i dag i trivelig selskap etterhvert

Tilkomst, dagslys (tidlig på vinteren) og kanskje åpne overnattingsplasser for noen (Leirvasbu har vinter åpen fra midten av mars til starten av mai). Snøens beskaffenhet/skredfare er og en stor faktor på vinter snø, vanskelig å finne trygge alternativer om forholdene er dårlige - da blir en gående i kvistet løype... Beste "tidlig vinter" alternativ er som nevnt fra Tyin/Fv 53 eller Gjendesheim. Generelt er østlige Jotunheimen bra, da der finnes flere alternativer uten alpin karakter. En kan også kjører til Turtagrø, og unner de riktige for hold er her og muligheter. Personlig går jeg heller på noen av de mange hundrede skiturer som er enklere å komme seg til på den tiden, å bruker ikke dagslyset på å ikke gå lange anmarsjer...

Den boka legger jeg inn bestilling på med en gang, takk for tips Skal selv på tur en uke i Lofoten i Juli, dog med en liten kar på seks år og en jente på tretti år. Kunne jeg kommet med spørsmål om tips i denne tråden jeg og, da om toppturer som passer for en relativt fjellvant seksåring som er verdt å ta han med på? Altså ikke altfor luftige og for strabiøse. Skal farte rundt hele område fra Svolvær til Å. Skill denne gjerne ut om det kupper tråden til Vandrerfrøken.

Ble en kveldstur til Storeknuten i dag. Fantastisk flott vær. Når jeg kom ned til bilen satt jeg og ventet til det ble mørkt og prøvde meg på litt nattebilder før jeg kjørte hjem.

http://www.casio-europe.com/no/watch/gshock/gw-9400-1er/

Husk at Lofoten igrunn er flere øyer som er koblet sammen med bilvei, så å gå fra Moskenes til Svolvær vil bety at flere strekninger må gås langs bilveiene. Ved Nappstraumen må man da gå gjennom tunnellen under vannet, noe som ikke er så veldig hyggelig forøvrig. Da er det enklere og mer anbefalt å bruke sykkel. Det sagt, så er det som @Bjørn J sier en helt fantastisk opplevelse, spesielt i pent vær. Den eneste turisthytten til DNT i Lofoten er såvidt jeg vet Munkebu, og den finnes på Moskenes og kan nås via sti fra Sørvågen. Å ta turen opp til Hermannsdalstinden anbefales veldig, på gode dager så ser man fint inn til fastlandet og toppene der, i tillegg til å få utsikt over hva Lofoten har å by på. For å komme seg til toppen kan man enten følge samme sti som til Munkebu og fortsette videre derfra, eller ta båten til Forsfjorden og følge en sti derfra. Mitt største tips forøvrig er å ta båten fra Reine til Vindstad og så gå over til Bunesstranden. Slå opp teltet der og nyt midnattsolen over en fantastisk sandstrand. Å gå opp til Helvetestind derfra kan og anbefales, dog så er ruten opp dit derimot litt mer utfordrende enn Besseggen. Så er det helt sikkert noen som kommer til å nevne Svolværsgeita og.

Det var topp forhold i Gausdal vestfjell i dag. Gikk fra Værskei til fjellet Prestkjerringa.

Hvis du ikke har vært i Lofoten før har du en fantastisk opplevelse i vente - gled deg! Først og fremst bør du skaffe deg boka "På tur i Lofoten", gitt ut av Lofoten turlag: http://lofoten.turistforeningen.no/index.php Hele ruta fra Moskenes til Svolvær er kanskje ikke beskrevet der, men du får veldig mange tips om turer og ruter i Lofoten. Det er ei flott bok! Det er ikke så mange turist- /fjellhytter i Lofoten, men til gjengjeld er det rorbu-utleie på hvert eneste nes. Husk bare på at i juli kan det være problemer å finne rorbu hvis du ikke har forhåndsbestilt.

Nydelig vintervær idag! Et par to tre fire minusgrader, vindstille til tider og solskinn (utover dagen ihvertfall). Deilig å bare traske fra vik til vik med stanga, myse etter vak, fyre et kaffebål i kystskogen, ete mat og bruke hele dagen til å bare nyte en avslappa start på en langhelg ute i frisk luft. Fisk ble det og, en blank en rett på nedsiden av kilosmerket God helg!

Ok. Kan forsøke å svare på noen av spørsmålene dine basert på min erfaring. Fra vestsiden til DYE II (radarstasjon) tar det ca 7-9 dager ettersom fart. Hele dette strekket risikerer dere motvind hvis dere går den veien, og temperaturer fra pluss til veldig kaldt. Etter Dye er det litt sånn forskjellig. Når man nærmer seg høyeste punkt (dag, ikke akkurat noen topp) kan man risikere netter nedi minus 40. Vi hadde varmt og t-skjortevær! Etter dette risikerer dere mye forskjellig vær og sakte med sikkert må dere være innstilt på mer snø og brøyting. Hele veien risikerer dere snøstorm og den fryktede piteraqen. Vi fikk også anbefalt ihvertfall -30 på sovepose. Blir det kaldere kan man kle på seg og legge over dunjakke etc. Brefallet på østkysten er bratt, stort og mektig. Her kan man få kjøpt GPS-koordinater til en trygg vei ned. Hvorvidt det også gjelder opp vet jeg ikke. Vi gikk ned og gikk ikke i taulag, men sprekkene var så store at hele taulaget kunne forsvunnet så det var kanskje ikke noen vits? Kart er selvfølgelig ikke nødvendig, annet enn kanskje fra brekanten til folk. Dere går på kompass og GPS hele veien, og følger pila. Kart for kysten tror jeg dere kan få hos nomaden.no. I den grad det finnes. Tror mest detaljert er 1:100000, bortsett fra de mest populære turiststedene. Jeg har lyst til å si at hvis dere virkelig vil dette så stå på og ikke gi dere! Følg drømmen. Men det må ikke undervurderes hvor vanskelig det er å få tillatelse. Det er nesten en ekspedisjon i seg selv.... Så begynn tidlig og sørg for å ha undersøkt alt. Jeg vet om flere som har fått avslag selv om de er erfarne fjellfolk. Et alternativ er å se på mulighetene for Nordvestpassasjen i Canada. Myndighetene der stiller ikke samme krav. Men stå på og lykke til!