Vinnerliste

Noen bilder fra en isfisketur etter ørret i januar utenfor Tromsø. Dette er et næringsrikt vann hvor ørreten eter godt året rundt og vokser seg stor. Vi kom tilbake med et fint knippe velfødde ørreter opp mot 1,2 kilo. Finfin tur med kaldt, stabilt vær, fullmånelys og nordlys. Lite snø å gå på, så det var stort sett skareføre. Da er det en sikkerhet å gå med helfeller når man bærer tung sekk på ryggen. Nylig ankommet og etablert base. Cigarillos tennes! Første ørret opp av isen. Tett under 1 kg. Fornøyd fisker Første middag. En gryte basert på salt reinrull, buljong, poteter og diverse grønnsaker. Whisky og Underberg - obligatorisk Pen ørret Blåtida i nord Trillrund kilosørret Helsport Fjellheimen i fullmånelys Middag nr 2. Elgkjøtt brases i panna. Sjølplukka kantarell og løk. Grønnsaksbombe Alt jazzes sammen med vikingmelk og krydder i gryta til slutt, som står og putrer en tid før det skal fråtses Nesten hele helgens fangst

Ansvaret ligger ikke hos politikerne men hos folket - du og jeg - industrialisering og konsumsamfunnets overforbruk. No betyr et naturreservat t.d. at en bare kan fertes til fots, fiske, plukke bær og jakte og så selvsagt bygge kraftline. Slikt som det skjer i Sørdalen naturreservat. http://www.nrk.no/sognogfjordane/fryktar-naturreservata-star-for-fall-1.12210801 Det er en politisk beslutning, vedtatt av en regjering og utføres no av en annen. Og premissen er å sikre stabilt strøm til midt Norge, for å dekke et økt behov skapt av deg og meg... (Linjeføringen skjer tross at ingen fagetat har anbefalt den aktuelle linjeføring, og der er et håp om at den kan stanses... http://www.nrk.no/sognogfjordane/kraftlinjestrid-kan-vare-i-arevis-1.12203659 dem inngrepene er der allerede) Det er alltid bra å plaserer ansvaret, i de dystre stunder hvor det går opp for os hva vi holder på med å gjøre med naturen. Bare vi ikke er så naive, at vi tror "det er alle de andre" - blå, røde, grønne, gule, byfolk eller bygdefolk som er skyld i utviklingen. Når alt kommer til alt, er der jo stort sett ingen som er villig til å ofre det som må til, for å ha et samfunn på naturvernets sine premisser. Men vi kan starte hvor det er enklest - hos oss selv. Hver og en kan legge om livet, og gjøre gode vegvalg også når det kommer til livsstil, konsum og overforbruket. Kanskje me derved kan påvirke flere til verne det som er igjen av naturen, gjennom kloke valg og en fornuftig holdning til oljealderens forbrukssamfunn. Jeg siger som Faarlund -– Det er for sent å være pessimist nå. http://www.dn.no/d2/2015/02/12/2110/Friluftsliv/utenfor-allfarvei

Ikke i dag, men fantastisk flott på Knutefjellet i går. Tåke i lavlandet og sol på Blefjell og Gausta. I dag var vi 14 stykker på fellestur med KOT på Kolknuten. Flott tur i naturreservatet der oppe. Det må kunne kalles eventyrskog, men da er det vel noen som reagerer! EirikW

Jeg bruker silkepose i soveposen, men mange ganger har jeg lett etter slike poser i ull. Det finnes ikke så mye av det på markedet. Tanken er at de kanskje gir en større økning av komforttempen på de hardeste vinterdagene - enn silke. Vi bestilte stoff i fjor høst fra http://www.janusull.no/produkter/63/ull-paa-rull og vi valgte stoffet Merinoull - Singlejersey - 4 meter - 440,- For øvrig veldig bra at de tilbyr slike produkter i nettbutikken. Nå som vinterstormene uler passet det godt å sy i hop til pose.. En av soveposene mine ble lagt på som mal. Sømmene ble sydd med sikksakksøm - slik at sømmen har nødvendig strech. Siden posen ble sydd i dag har jeg ikke fått testet den enda, men jeg ser frem til å prøve den. Likte at stoffet har veldig mye strech. Det er nesten like mye stretch i dette stoffet som i et vanlig strekklaken, og jeg vil tro at dette er en stor fordel i soveposen også. Det er også godt komprimerbart - men posen blir ikke så liten som en silkepose. Og vekta på min pose - i XXL - ble 421 gram - ikke for lettpakkere altså Mye stoff til overs som kan brukes til ymse formål. Jeg skal oppdatere tråden når jeg får brukserfaring.

Gamme er mitt hete tips. Finnes i riktig lengde, er stivere enn mange andre, og er grei til alt det du ber om. I allefall blir Gamme brukt her i huset til en rundt 100 kg, 193 høy og på tur i fjell, spor og nedoverbakke og skileik med unga. Binding; Voile 3 pin cable. Støvel: Alfa Grønland 75 mm.

Jeg anbefaler ikke sele med klipsfeste for bruk på pulk (ala nonstop combi). Klipsen røk på en enkel testtur i -20. Kjipt om det skjer i områder med feks rein og en har en hund som sørger for middagen selv...

OK, nu har jag fått till en lösning för att ha med på mina paragliding/parawaiting-turer. 59 gram för kokärl, lock, brännare + vindskärm. Bränsle och bränsleflaska tillkommer. Kokkärlet räcker till en kopp kaffe och kan användas som kopp, om man verkligen vill. 59 gram. Alla saker Monterat och klart.

Samme hva slags telt du har så isolerer de like dårlig. Det er vinden teltet må klare om vinteren.

Trugetur i gruveområdet i lia ovanfor meg. Noen som kunne tenke seg et oppussingsobjekt hjemme i hagen ?

http://i1183.photobucket.com/albums/x463/prippa/96548F86-C268-4980-954C-217522404C34.jpg http://i1183.photobucket.com/albums/x463/prippa/DEDDF1D9-2C75-4ED7-B095-BB84444008ED.png Tur med pulk og tarp forbi Gørja i helgen. Morro med tarp kontra telt, litt mer luftig og mye mer kos for øyet naturlig nok. Anbefales! Sov som en stein i 13 timer... Morro å gå med pulk igjen, men burde nok helst brukt sekk denne gangen. På vidda derimot;) Håper alle har hatt en god helg!

Fisketur til Skjoldafjorden i dag i trivelig selskap etterhvert

Ta kontakt med Else og spør: Systue og Gore-tex Servicesenter Granåsen 18 1362 Hosle Telefon: 67 14 14 00 / 915 12 503 Kontaktperson: Else Holm

Kära @Øuar, det är helt frivilligt att skaffa lättare packning, känner du hysteritendenser, så ta ett träningspass istället för att klicka på trådar om ultralättpackning. På en slik tråd tenderar mycket av inläggen handla om låg vikt på packningen. Målet med lätt packning är väl annars generellt att få en skönare tur, dvs vara varm, ha det bekvämt, äta och sova bra i tillägg till att ha det skönare medan man går. MIN erfarenhet av lätt ryggsäck är inte någon minskad komfort under någon av dygnets timmar, men mycket ökning av komforten under många av timmarna.

Beklager, da misforstod jeg. Kanskje burde jeg heller sagt at du stiller spørsmålet feil vei. Man bruker ikke staver fordi man kjøper et telt som trenger staver, man bruker staver og kan derfor kjøpe telt som trenger staver. Jeg skjønner ikke problemet helt. Skal man ikke forsvare stavbruk? Stavene er for meg en multi-purpose gjenstand. Den hjelper på å avlaste beina så jeg kan bruke lettere sko, med andre ord flytte vekt fra beina til hendene, de holder tarpen min oppe, de fungerer som kamerastativ, de er veldig praktiske i elvekryssning, og ikke minst så kan jeg bruke de til å daske @afe når han er frekk.

For det er så klart eneste grunnen til at folk driver med lettpakking. Folk er forskjellige og har forskjellige grunner til å gjøre ting. Hvorfor er det så vanskelig å forstå for noen. Og hvorfor plager det andre at noen velger å pakke lett?

Ulltepper sender man til Syria og sånt. Og legger over hesten når det er kaldt. Ubrukelige til mobilt friluftsliv om vinteren. Som å kjøre på sommerdekk hele året.

Naturinngrepa består av å gjera lite tilgjengeleg natur tilgjengeleg for alle. Nasjonalpark er turistattraksjonen og markedsføringa. Tillrettelegginga består i steinlegging av stigar, i fyrste omgang for å restaurere ein stig som bar preg av slitasje, i neste omgang vart det laga ei rundløype for å få flyt i trafikken. Etablering og utviding av parkeringsplassar for å få inn meir folk. Nye oraniserte aktiviteret som motbakkeløp til tops og skirenn skarvet på langs, der naturparken som attraksjon er hovedmarkedsføringa. Denne aktiviteten er velsigna av polikikarar like til topps, fordi det uttalte målet er større bruk av verneområda. Det er ingen stad i Hol kommune det er tettare med snøskuterspor i utmark, enn i nasjonalparken, og det er SNO som står for køringa, for å passe på at ingen køyrer skuter der. Besøkstalla har mangedobla seg i løpet av desse få åra, og er i dag mange titals tusen årleg på enkelte stigar. Det som er alvorleg i dette, er at det skjer i naturvernets navn, og det er dyrelivet som skulle vernast, det går utover. Når trafikken vert for stor på fleire, parallelle stigar på tvers av området, stenger det effektivt for villreintrekket. Dette stengselet er like effektivt villreinstengsel som rv7 over Hardangervidda, og det stoppar villreinen mange gonger kvart einaste år, utan at nokon myndigheiter gjer noko som helst for å begrense skadene. Og når ein veit at dei fagre orda i starten av vernearbeidat var at villreinen skulle vera premissleverandør, må det vera lov å påstå at vernet har vore totalt misslykka. Det same kan heilt sikkert seiast om mange andre verneområde, men Hallingskarvet er det eg kjenner best. Det er ikkje turområdet mitt, men det er ikkje vanskeleg å sjå konsekvensane.

Nydelig vintervær idag! Et par to tre fire minusgrader, vindstille til tider og solskinn (utover dagen ihvertfall). Deilig å bare traske fra vik til vik med stanga, myse etter vak, fyre et kaffebål i kystskogen, ete mat og bruke hele dagen til å bare nyte en avslappa start på en langhelg ute i frisk luft. Fisk ble det og, en blank en rett på nedsiden av kilosmerket God helg!

Fin dag i dag- Først 4 timer i vedskogen, så lunch og 2,5 mil på evjeheia. Start og stopp utenfor dørstokken. Fin tur i 5 minus, vindstille, sol og gode løyper.

Det finnes både en lys og en mørk utgave av Fjellheimen i butikkene nå. Der jeg handler fikk jeg opplyst at eneste forskjell er at siste modell har mørkere farge på ytterteltet. Vel, jeg kjøpte det nyeste og oppdager at det er et par ting til som er nytt: Bardunene er tynnere og har innvevet refleks. Bardunstrammerne er av samme lettvektstype som på Superlight-teltene. Ytterduken er nå mye mørkere grønn, og innerteltet sitrongult med lysegrå bunn. Forrige modell var mer appelsingul med grønn bunn. Noen flere bilder av teltet på vintertur.

Nå beveger jeg meg kanskje litt off-topic, men du trenger ikke nødvendigvis å punge ut for en gps. Dersom du har en android-telefon kan du bruke appen fra norgeskart. Den er gratis og du kan laste ned kartdata på forhånd, slik at du ikke er avhengig av dekning. Er nok ikke en like god løsning dersom du tenker å gå mye etter GPS pga batteritid, men som en backup i tilfelle whiteout vil jeg hevde at det er tilstrekkelig. Mobilen er jo som regel med på tur uansett. Etter at jeg havnet i en guffen situasjon for noen år siden, er jeg absolutt enig i at man bør ha en GPS-mulighet på fjellet vinterstid.

Det er lett å bli hekta på hundekjøring, ikke tvil om det. Hundekjøring er også en svært variert og innholdsrik aktivitet. Det er derfor viktig å tidligst mulig bli bevisst på hvilken hovedinteresse en har innenfor hundekjøring. Dette vil i stor grad påvirke valget av hundetype en bør anskaffe seg. Ønsker du primært/utelukkende å ha hunder til friluftsliv er de større polare rasene (eks grønlandshund som jeg selv har) svært godt egnet. De er store, sterke, tåler kulde, er nøysomme i matfatet og enkle å stelle på tur. Disse hundene er bedre egnet til dette enn en alaska husky som egentlig ikke er en polarhund lenger. Ønsker du derimot å satse på løpskjøring, er det ikke annet enn de spesialavlete alaska huskyene som i dag vil holde mål i tetsjiktet. Alt annet av hunder vil komme til kort og trolig oppleves som et bomkjøp. Særlig hvis det er langdistanse som er hovedfokus. Hvis noen påstår noe annet, enten de er eier eller oppdretter, så har de rett og slett ikke fått med seg den utviklingen som har foregått de siste årene. Et annet viktig fokus å ha er at hundekjøring starter fra første hund, du må ikke ha 16-20 hunder for å drive hundekjøring. Og som det så ofte sies; "gleden øker ikke proporsjonalt med antall hunder". Så godt som alle de som er i teten i de lengre løpene i dag har startet i det små, enten de heter Robert Sørli, Nina Skramstad eller Sigrid Ekran.

På tide med en oppdatering. Jakt! Det beste med høsten. Man kommer seg ut i naturen, holder kroppen i gang. Man pleier det gamle urinstinktet, og høster inn av de beste og reneste råvarer fra naturen. Og man har noe fornuftig å bruke tida på fram mot isfiskesesongen. Først noen ord og bilder fra elgjakten 2014. Jeg jakter på et lite jaktlag utenfor Tromsø. Vi hadde i år tre dyr på kvoten, hvor vi felte to av de. En ung kvige og en kalv (det beste kjøttet!). Siste dyret ble felt aller siste jaktdag, like før vi mistet skytelyset. Området preges av fjell, lange lier og hovedsaklig bjørkeskog ispedd noen granfelter her og der. En del av valdet innehar også lange, åpne myrstrekker. Siden valdet er så bevokst, har vi vært nødt til å lage flere forberedte skyteposter med utsagde skuddfelt. Vi har også bygget en jaktkoie inn i jorda (for overnatting) og jakttårn. På post ved myrdrag Nesten hele jaktlaget samlet etter endt økt Innhøsting av tilbehør til vinterens elgmiddager Inni jaktkoia i skogen På post i jakttårnet, november Utkikkspunkt Jakttårnet Utkikkspost på fjellhylle ************************************' ************************************ ************************************ Så noen raske ord om rypejaktsesongen 2014. Jeg jakter rype i Troms. Har sesongkort i et område utenfor Tromsø, og pleier også å ta en tradisjonsrik jakttur til Kvænangen i nord-Troms hvert år. I år var det godt med fugl å se i områdene mine, og jeg felte totalt 11 ryper til årets tradisjonelle rypemiddag. Det er godt å komme ned fra fjellet med en fugl eller to i sekken, og konstatere at det er masse, masse igjen der oppe i fjellheimen. Slik har det ikke alltid vært de senere årene. Nyfelt vinterkledd rypestegg, november Tindejakt mot storhavet Jakt i novemberlys Rypejakt på randen av enorme vidder Høstsol i fjellene Liryper felt mellom snøbygene

Ja riktig det Walle. Etter en tur fra Finse til Haukeli med Helsport Spitsbergen 4camp (6kg og forgjengeren til Svea), der a: Det kom så mye våt nysnø at jeg ikke greide å dra pulken, og b: Jeg slet veldig alene med de 30 bardunene og det enorme vindfanget, så bestemte jeg meg for å kjøpe et lettere vintertelt med rette endevegger i innerteltet. Det ble altså Kaitum, en kompromissløsning. Bruker det litt som sommertelt også, så ønsker ikke å få sydd på stormmatter. Men foretrekker stormmatter på vinterfjellet. Spitsbergen bruker jeg fremdeles når vi er fler.

Det blåser kuling i kasta. Vinden er iskald, og vi kjenner kulda langt inn i ryggmargen. Snøflak etter snøflak treffer ansiktene våre i rakettfart. Hvem hadde trodd at vi kunne få slikt vær i juni måned. Nordkalotten slutter aldri å overraske værmessig. Vi får slått opp teltet og kommer oss inn. Teltveggene rister, og vi kan kjenne hvordan vinden tar tak i teltet og har lyst til å rive det med seg. Men teltet står fjellstøtt. Det skifter mellom og snø og regn. For et drittvær. I nesten to døgn ligger vi sånn, mens vi hører uværet herjer ute. Inne har vi det forholdsvis bra. Det er godt og varmt inni teltet, og ikke minst tørt. Denne dagen er vi begge glad for at vi har et skikkelig telt. Nemlig et Hilleberg Allak. Siden 2012 har Allak-teltet vårt fått opplevd mye forskjellig vær. Våren 2012 gikk vi til innkjøp av et Hilleberg Allak telt. Vi fikk tilbud om å kjøpe en utstillingsmodell og betalte kr 5500. I dag ser jeg at et nytt Hilleberg Allak ligger på ca 8000 kr. Så langt har vi nesten 200 bruksdøgn med teltet, og det har vært gjennom mye av vær og hardt bruk. Dette er det første tomannsteltet vi bruker, så sammenligningsgrunnlaget er kanskje ikke av det beste. Vi har begge en del døgn bak oss i mer tradisjonelle tunneltelt, men ikke like mange netter som i Allakteltet. Til tross for dette mener vi i beskjedenhetens navn, at vi kan uttale oss om dette teltet med en viss tyngde. Hilleberg er et forholdsvis dyrt merke, så gjør grundig resarch før du legger tusenlappene på bordet. Hilleberg Allak er et kuppeltelt med tre stenger som møtes på toppen. Vekten er 3,1 kg (selvveid). Det har en selvstående konstruksjon, en kjempefordel om du vil sjekke liggekomforten på underlaget før bardunene festes. Det er to innganger noe som gjør det betydelig enklere i bruk for to personer. Forteltene er kanskje ikke av det største, men vi har ingen problemer med å få plass til alt utstyret og i tillegg kunne bruke primusen i ett av fortelta. Dette krever jo at en er forsiktig, men det skal man være uansett når primusen blir benyttet i teltet. Det er også mulig å løsne på deler av innerteltet slik at det blir bedre plass til kokkelering i forteltet. Man kan også løsne innerteltet helt, og bruke ytterteltet som en slags gapahuk, om det er ønskelig. Noe av det beste med teltet er at det er veldig lett å slå opp (under 5 min), og minst like enkelt å demontere. Man følger et enkelt fargekodesystem for å sette opp de tre stengene riktig. I motsetning til en del andre telt, er stengene utenpå teltet, og festet til duken ved hjelp av klips. Dette systemet fungerer meget bra, og det går fort å sette opp, også i dårlig vær. Teltet har 12 bardunfester og seks hjørnepunkt som plugges fast i bakken. Med andre ord så er dette teltet godt festet til bakken om man benytter alle festemulighetene. Dermed står det fjellstøtt i sterk vind, til tross for at det er et kuppeltelt og dermed har større vindfang enn et tunneltelt. Vi har aldri hatt problemer med bardunene, og vi opplever at disse er solide. Det er en enkel stramme slakke funksjon, og pluggene er enkle å feste. Vår erfaring er at bardunene ikke tvinner seg noe særlig under frakt. Stengene virker solide, og vi har aldri opplevd at disse har knekt. Vi opplever å ha god plass inni teltet, nå skal det siste at vi ikke er av det største personene. På grunn av takhøyden går det fint å sitte inne i teltet uten at hodet tar bort i telttaket. Jeg er 183 høy, og kan ligge inni soveposen uten at hverken fotenden eller hodet tar inn i teltduken. Men tror ikke du skal være så mye høyere før dette kan bli et problem. Innerteltet er kanskje i det slakkeste laget, men dette har ikke vært et større problem at vi aldri har orket å gjøre noe med det. Det er fult mulig å stramme opp innerteltet ved å stramme strikkene som fester innerteltet til ytterteltet. Om vi hadde gjort dette hadde kanskje plassen inni blitt enda bedre. Innerteltet har myggnetting som fungerer bra, og teltet fungerer ypperlig når man trenger en pause fra blodsugerne. Der er to ventilasjonsåpninger på hver side av toppen på teltet, og disse åpnes enkelt med en glidelås. Teltet har også en topphatt som dekker over disse ventilasjonsåpningene. Dette gjør at det ikke regner inn under våte forhold, og man får god ventilasjon i tillegg. Dette topplokket lar seg lett fjerne om man skulle ønske det. Om en vil ha enda mer lufting kan en åpne innerteltet, men la myggnettingen være lukket. Den løsningen har vi benyttet mye. For maksimalt gjennomtrekk kan man ha både inner og yttertelt åpnet, dette gjør seg virkelig på varme dager, og gjør det levelig inni teltet når midnattssola sender sine varme stråler mot teltduken. Vi har ikke hatt særlig problemer med kondens inni teltet når vi har vært flinke til å lufte/ventilere. Men det er viktig å si at vi kun har brukt dette teltet sommerhalvåret. Om vinteren stilles det høyere krav til ventilasjonen, om Allak teltet fungerer under slike forhold, har vi ikke grunnlag for å uttale oss om. Men vi har hørt fra andre at teltet også skal fungere bra på vinterturen. Vi har opplevd at bunnduken fikk seg en rift. Dette skjedde under en to ukers tur i Femundsmarka. Dette lot seg lett lappe midlertidig med tape. Når vi kom hjem fikk vi dette reparert hos ei systue vi kom i kontakt med via hjemmesiden til Hilleberg. Mener å huske at dette kostet oss et par hundre kroner. Denne riften oppstod nok mer på grunn av dårlig valg av teltplass, enn dårlig kvalitet på teltbunnen. Det var kun den ene gangen dette skjedde, da hadde allerede teltet blitt brukt i nesten 100 døgn til sammen. Det er vanskelig for oss finne noen negativt med teltet. Men som sagt, vekten er kanskje litt høy, innerteltet er litt i slakkeste laget, og om det er to røslige karer som skal bruke teltet er det kanskje i minste laget. Spør om å få slå opp teltet i butikken før du kjøper, så du kan legge deg inni og bedømme om det er stort nok for deg og dine. Som nevnt er prisen ganske stiv, så følg med når det er tilbud. Oppsummert kan vi si at dette er er et telt som har fungert meget bra til vårt bruk, og vi kan absolutt anbefale dette til andre. Vi kommer nok ikke til å gå tilbake til et mer tradisjonelt tunneltelt med det første. Til det mener vi at fordelene med kuppeltelt er for mange. Det er så herlig å kunne våkne på morgen, åpne opp teltet, sette seg opp og koke seg en kaffe mens man ser ut av teltåpningen. Uten å måtte flytte seg en meter. Jeg vil påstå at dette er et telt for de som er mye på tur. Det er solid, og man føler seg trygg når uværet herjer. Da er det verdt å legge noen ekstra kroner på bordet. Du må nesten vurdere selv hvor mye du er villig til å bruke på et nytt telt. For oss var det hvert hver en krone. Så har vi også brukt teltet mye, det er lettere å forsvare prisen da. Lykke til med valget. Utstyrssiden. Matsiden. Det går fort å slå opp et Hilleberg Allak. Vi surrer bardunen rundt teltstangen før pluggen settes i bakken. Vi har ikke hatt problemer med bardunene på dette teltet. Vi har bra med plass i teltet. Der er ei lomme på hver side av teltet som kan brukes til diverse småsaker. Har man en liten taustump kan disse løkkene brukes til å lage tørke oppheng. Med mine 183 cm tar jeg ikke bort i teltduken med hode eller bena. Topphatten. Ventilasjonsåpningene i taket på teltet Med begge inngangene åpen får du meget godt gjennomtrekk. Det har blitt noen timer i dette teltet de siste åra. Kokkelering. Som nybegynnere på å skrive utstyrsomtaler har vi ikke tatt mål av teltet. Hverken inni eller i forteltet. Det er bare å beklage. Hillebergs egene spesifikasjoner på teltet finner du her. Noen flere bilder av teltet i "aksjon" Det er noe eget å starte dagen med slik utsikt. Fra Enaresjøen. Det regner kraftig ute. Inne er det tørt og godt. Fra Øvre Dividal nasjonalpark. Kathrine søker ly for myggen. Fra Øvre Dividal nasjonalpark. Innerteltet løsnes og vi bruker ytterteltet som gapahuk. Fra en vindfull dag i Femundsmarka. Ikke alltid like ryddig i forteltet. Fra Stabbursdalen. Solnedgang i Femundsmarka. Ta gjerne kontakt om du har spørsmål eller legg igjen kommentar. Vis artikkelen på bloggen

Det går jo uansett på felterfaring, i tillegg til det rent fysiologiske her. Hvor mange døgn har fyren i felt fra før? Var dette noe han gjorde fordi han fikk et innfall, eller har han x-antall feltdøgn i ballast fra tidligere? Når du lemper på deg 20, 30 eller 40 kg på ryggen er det jo enten gjerne fordi du vet at du er i jævla bra form, eller fordi du ikke har peiling på hva du holder på med, og pakker med deg alt mulig (just in case-pakking...) Når det er sagt, så er verken samekniv eller to-tre kasseroller "søppel" som det hevdes av den hippe, urbane UL-mafiaen her oppe.. Det er opp til den enkelte å definere ens egne behov i felt. Samekniven er obligatorisk hos svært mange (også undertegnede). Og mange (undertegnede her også gitt!) liker gjerne, som del av totalopplevelsen, å lage innholdsrike måltider i felt..Gjerne med biffkjøtt, masse grønnsaker, creme fraiche, rømme osv osv.. Da trenger man noe mer kokeutstyr enn en jetboil-mugge i titanium, i hip og urban UL-stil. Så slike utsagn blir nettopp å regne som.. søppel. Poenget er at en må selv vurdere egen form i forhold til hva en kan ha med seg av materiell og proviant ut i ødemarka. Tidligere i sommer bar jeg 36 kilo mer eller mindre kontinuerlig (kun et par korte pauser) i 6,5 time, fra hovedvei og med jevn stigning opp til ca 450 m.o.h. Halvparten av turen gikk til fots, andre halvparten tok jeg på fjellskia jeg bar med meg på siden av sekken. Det var naturligvis tungt på slutten, det SKAL det også være, men langtfra uoverkommelig. Når man er i god form, og er utrustet med et minimum av urgammel nordisk viljestyrke, så er det ikke noe problem å bære med seg noe mer enn en titaniumsmugge og noen poser med pulvermat.

Ja, kan love deg at pumpa slo når jeg konstaterte at den røska til på den spinneren. Hadde ikke trodd (i beste fall håpet) at jeg skulle bikke 3kg med det første, ihvertfall ikke i et vann som vi overhodet ikke hadde noe informasjon om på forhånd. Men det er jo sånn det er. Den som leter, den finner. Ingenting er som å få stor, fin fisk i vann du på forhånd ikke aner noenting om! Og slik som dere vandrer innover viddene og fjellene i nord, så kan du være sikker på at du kommer til å få flere heftige fiskeopplevelser framover. Fantastisk matfisk også. Som å spise den møreste fiskebiff, rett og slett. Når vannene formelig er så oversvømt av marflo og andre bunndyr som det var der, vokser ørreten (og røya) så fort at den ikke rekker å bli spesielt gammel når den bikker 2 og 3 kg. Det kommer en bilderapport til fra sommerens turer. Og neste sommer, skal langturen legges til vestvidda.. Ytterpunkt 1: Innerenden av Reisadalen. 2: Kvænangen. 3: Masi/Maze.

Video fra turen

Farlig og farlig. Ett ekorn holdt på å gi meg hjertestans for snart 20 år siden, da det hoppet ned på telt taket mitt og begynte å løpe rundt på det sånn ca. kl. 0400 på morran. Og så holdt jeg på å irritere på meg høyt blodtrykk sekundene etter da jeg forsøkte å jage det vekk for å få sove videre, og ekornet ikke tok hintet. Så en viss risiko er det jo...

Jeg synes faktisk det er mer enn unødvendig å ta en uttalelse ut av en sammenheng og komme med siterte påstand. De fleste andre tror jeg klarte å ta budskapet mitt uten din hjelp til å påstå at jeg ikke vet hva jeg snakker om. Her som i andre sammenhenger gjelder det å sette kostnaden opp mot bruken, og den varierer mye fra person til person.