Vinnerliste

Ringerike kommune har godkjent bygging av en ny skogsbilvei i Nordmarka. Dette kan bli det mest dramatiske naturinngrepet i Nordmarka på lang tid. NOA (Naturvernforbundet i Oslo og Akershus) har påklaget kommunens vedtak til Fylkesmannen. Andre markaorganisasjoner som Skiforeningen og DNT OO har ikke ytret motstand mot veibyggingen. Det kan virke som om Skiforeningen og DNT OO ønsker ytterligre nedbygging av naturverdiene i Oslomarka. Medlemmer i disse organisasjonene bør være oppmerksomme på dette. "Ringerike kommune har godkjent bygging av en ny skogsbilvei ved Dammyra, nord for Vidvangen på Krokskogen. Veien vil komme i konflikt med en mye brukt skiløype, spesielt tidlig i sesongen og ved dårlige føreforhold." "Etter at NOA klaget har kommunens saksbehandlere gjort mye for å unngå en behandling av klagen, bl.a. har de fattet et vedtak om at godkjenning etter markaloven ikke er nødvendig, og at saken skal behandles etter skogbrukslovens regler. Også dette vedtaket har NOA påklaget. " "Ikke uventet ønsker landbruksmyndighetene, som har lang tradisjon for å legge til rette for skognæringen, å beholde makten over slike saker. Men skal markaloven ha en funksjon, må alvorlig inngrep i naturen behandles etter denne. En skogsbilvei i et jomfruelig område er et opplagt eksempel på saker som angår friluftslivet." http://www.ringblad.no/N__blir_det_fare_for_grus_i_rubben-5-45-34940.html

Avsporing: Som i næringslivet, det er et annet budsjett... da er det ikke så farlig

Hei, jeg har lagd en tjeneste for å skrive ut topografiske kart og sjøkart fra Kartverket (nesten lik som Norges serien og målestokken er 1:50000). Her kan man velge område selv, for så å skrive ut A3 eller A4 ark med kartet (med UTM grid). Prøv den ut på http://folk.ntnu.no/torstebo/statkart/ og gi meg tilbakemeldinger, så kan jeg se hva jeg får endret. God tur!

Så snodig, jeg synes dette problemet er ganske generelt. Produsentene opererer med forskjellige definisjoner av vekt, og noen har jo til og med større feilmargin på vekta enn forskjellen mellom med og uten plugger. Ok. Fint for deg. Jeg synes også disse kunstige grensene hvor folk konkurrer på ski, sykkel, bil, føtter og slikt også er tullete. Du må heller ikke glemme at det blir vektforskjeller mellom store og små mennesker. Disse grenseverdiene er ganske løse og en utfordring til deg selv. Du får ikke en premie om du når SUL, men det kan være noe å strekke seg etter dersom du har lyst. Når det er sagt så er jeg helt enig i at hvis folk putter ting i lommene for å få ned basispakkvekt så har de ikke helt skjønt poenget, derfor synes jeg det er relevant å vise "skin-out" vekt. Ja disse håpløse feite amerikanerene som skal bestemme alt assa! Srsly? Jeg føler selv at jeg går raskere med staver, liker å bruke dem og trives med dem. Som et pluss så gir det meg også flere muligheter når det kommer til å velge telt. Dersom du ikke bruker staver så er det helt greit, men jeg skjønner ikke hvorfor du klager over at de finnes løsninger for de som likevel bruker staver...

Naturinngrepa består av å gjera lite tilgjengeleg natur tilgjengeleg for alle. Nasjonalpark er turistattraksjonen og markedsføringa. Tillrettelegginga består i steinlegging av stigar, i fyrste omgang for å restaurere ein stig som bar preg av slitasje, i neste omgang vart det laga ei rundløype for å få flyt i trafikken. Etablering og utviding av parkeringsplassar for å få inn meir folk. Nye oraniserte aktiviteret som motbakkeløp til tops og skirenn skarvet på langs, der naturparken som attraksjon er hovedmarkedsføringa. Denne aktiviteten er velsigna av polikikarar like til topps, fordi det uttalte målet er større bruk av verneområda. Det er ingen stad i Hol kommune det er tettare med snøskuterspor i utmark, enn i nasjonalparken, og det er SNO som står for køringa, for å passe på at ingen køyrer skuter der. Besøkstalla har mangedobla seg i løpet av desse få åra, og er i dag mange titals tusen årleg på enkelte stigar. Det som er alvorleg i dette, er at det skjer i naturvernets navn, og det er dyrelivet som skulle vernast, det går utover. Når trafikken vert for stor på fleire, parallelle stigar på tvers av området, stenger det effektivt for villreintrekket. Dette stengselet er like effektivt villreinstengsel som rv7 over Hardangervidda, og det stoppar villreinen mange gonger kvart einaste år, utan at nokon myndigheiter gjer noko som helst for å begrense skadene. Og når ein veit at dei fagre orda i starten av vernearbeidat var at villreinen skulle vera premissleverandør, må det vera lov å påstå at vernet har vore totalt misslykka. Det same kan heilt sikkert seiast om mange andre verneområde, men Hallingskarvet er det eg kjenner best. Det er ikkje turområdet mitt, men det er ikkje vanskeleg å sjå konsekvensane.

At man går inn for å pakke lettest mulig og tenker gjennom hva man har med betyr jo ikke at man ikke har lov å ha med noe "unødvendig".

Min erfaring er at jeg blir mindre sliten i bena og ryggen når jeg går med staver. Bruker ikke stavene som Marit Bjørgen, ei heller som 85 åringene man ser på fottur med staver i nærmiljøet, men en mellomting. Jeg vil sammenligne å gå nedover med staver som å gå i en smal trapp og bruke rekkverket med begge hender hele veien. Blir merkbart mindre belastning på knærne i form av mykere belastning i selve knebøyen. Usikker på fysikken, men det er sikkert noen her som kan regne ut det (basert på en mellomting mellom Bjørgen og en 85 åring....viktig med nøyaktige data )

Må nok moderere tilbakemeldingen min her litt, fortsatt veldig godt fornøyd, men det viste seg at teltet tok litt skade likevel. Merket det når jeg tørket det hjemme. Har blitt slitt hull i toppen av Wigloen. Litt til siden for der hvor stanga "festes", men fortsatt under den "beskyttelses plata" i toppen(den av stiv gummi). Nå var det jo meldt vind med over 30 m/s. Om det var tilfellet akkurat hvor Wigloen var vet jeg ikke, men at det var den villeste vinden jeg har vært med på, det er helt klart. Men har sendt teltet inn til Bergans og det ser ut til at de fikser det på garantien. Så fortsatt en tommel opp for teltet og en til Bergans kundeservice.

Sola kikker fram her nord

Jeg åpner med dette: Tatt på Venabu første juledag. Sukkertoppen litt til høyre for midten er landemerket Muen.

Rottweiler og pitbull har de kraftigste bitt blant hundene. Er vel en bidragende årsak til skader og dødsfall. Men jeg tror ikke alltid disse hundene er i de rette hender. Har oppfatningen at rottweiler, amstaff og pitbull i utgangs pkt er nokså rolige og stabile i psyken gitt den rette eieren. Men debatten bør handle om mer enn bitt og dødsfall. Hundens helse, eierens ansvar satt i praksis og flere ting er viktige. Mange mennesker får en bedre livskvalitet med hund. De fleste hundeeiere er bra. Jeg tror mindre på å forby raser men mer på å forby enkelte mennesker å ha hund. Ikke minst for hundens skull.

Norge har knapt villmark igjen, men tråden får likevel hete det. Naturtapet i Norge fortsetter for fullt. I denne tråden kan naturglade klage sin nød. Legg gjerne med kart, så vi lett kan se hvilket turterreng som går tapt denne gangen.

Ut fra bilder og spesifikasjoner, Helle Futura. Den GT saken ser litt svær ut i forhold til foreslått bruk. Nevner disse mest for morro skyld, men i alle fall den siste ser ikke dum ut. Denne er jo rosa: http://www2.knifecenter.com/item/TOLION01/tops-knives-lioness-fixed-pink-1095-blade-black-g10-handles-leather-sheath-lion-01 I en litt mer avdempet versjon: http://www2.knifecenter.com/item/TOSWOOD35/tops-knives-scandi-woodsman-fixed-1095-blade-green-canvas-micarta-handles-leather-sheath-swood-35

Ulltepper sender man til Syria og sånt. Og legger over hesten når det er kaldt. Ubrukelige til mobilt friluftsliv om vinteren. Som å kjøre på sommerdekk hele året.

Sett bort ifra den åpenbare mobbingen din av de som prøver å tenke litt på hva de bærer med seg på tur, vil jeg kommentere at jeg ikke har med staver for å spare vekt, men for å spare kroppen for unødig belastning og for letter å holde balansen. LT4 stavene fra Gossamer Gear veier f eks 119g per stk. Synes uansett ikke det er så veldig mye. At stavene har flere bruksområder som å holde ut tarp eller likn. tar jeg med på kjøpet.

frysetørket vom fra provit. skal du på langtur kan du supplere med vitamintilskudd som de også selger.

Tidligere tenkte jeg at satelitt-dekning = dekning (sett bort fra begrensinger fra omkringliggende fjell o.l.), men ser jo nå at de ulike nødpeilesenderne har forskjellig dekningsgrad. Valget nå står mellom inreach eller fastfind ranger. Sistnevnte er vel mer enn type "vhf" sender som bruker samme frekvens som redningstjenesten. Jeg antar det betyr at dekningen for denne er mer sikker en inreach, men funksjonen er begrenset til enveis komm og kun mulighet for å sende nødmelding. Det at den er "100%"vanntett er også en fordel mtp padleturer og risk for at alt er dykka i vann når du har behov for sende en melding. Har noen her kunnskap /erfaring med de reelle forskjellene i dekningsgrad for fastfinder og inreach?

    Det trur eg så gjerne. Mi erfaring, basert både på eigen utprøving og observasjon av andre, er nemleg at tempoet går ned når ein går med stavar. Og då vert ein gjerne mindre sliten. Eg går ofte forbi folk med og utan stavar, og folk utan stavar går forbi meg. Men eg har aldri opplevd å bli forbigått av nokon med stavar. Sjølv om dette er ei alvorleg utgliding frå temaet for tråden, er det vel verdt å dvele over at det er dei som er mest oppteken av å pakke lett på ryggen, som er minst oppteken av vekta dei tar med seg i hendene. Men det kjem vel utanom den såkalla basevekta, og då kan det virke som det ikkje betyr noko lenger. Og dersom det er slik, er det vel bare ein måte å lure seg sjølv på, å bera med seg litt ekstra tunge teltstenger i hendene. Sekken vert jo så ultralett på den måten.

Enig i at det godt kunne vært oppgitt hvor mange plugger som trengs. Skal foreslå dette til Abela så mulig han legger det inn.

Jeg kan forstå det med å avlaste knærne, særlig i utforbakke. Men hvis du skal jobbe så mye med armene at du avlaster benene muskulært, så vil jeg gjerne se armene dine.. Dette blir selvsagt bare synsing fra begge sider. Er du redo for min variant? Jeg bruker tyngre, høyere og stivere sko (og sparer meg stavene). Det gjør at jeg kan gå mer uavhengig av terrenget, og ikke måtte ta så mye omveier som mine lettvektskompiser gjør. Alt friluftsliv begrenses av utstyret på en eller annen måte. Jeg velger utstyr som gir minst mulig begrensninger på den type tur jeg ønsker (innenfor de økonomiske rammene jeg har). Vekt er én form for begrensning, men langt fra den eneste.

Jag har börjat gå med stavar. Jag kommer fram snabbare och i bättre skick när jag går med stavar, speciellt till fjälls. Jag använder dom bara till det. Turen blir för min del alltså lättare att genomföra trots att vikten på det jag släpar på går upp! Kan man ha stavarna till att sätta upp ett tält eller tarp är det ju utmärkt. Här komer en variant, är du redo? Att gå med stavar minskar belastning på knän och så. Man kan alltså gå med lättare skor om man går med stavar i terräng. Nu kanske någon säger att kan man kan gå med dom lätta skorna och utan stavar. Det kan man. Men det kommer att bli mycket större belastning på benen än med stavar, så i slutet av dagen så kommer man att vara i sämre skick. Och hela poängen med lättpackning (för mig) är att det skall vara just lätt och bekvämt. Inte bara lätt.

Det er jo så populært å snakke om at en kg på beina tilsvarer fem kg i sekken (har sett tall mellom tre og syv kilo bli nevnt). De stavene skal løftes uhorvelig mange ganger i løpet av turen, og det er ingen tvil om at det brenner mer krefter. Jeg har ingen tro på at man kan gå lenger med staver. At man kan få mer støtte i vanskelig terreng er klart, og kan sikkert redusere skaderisiko. (Spesielt om man går med veldig lave sko, som mange lettpakkere gjør).

I dag har jeg vært på skitur i Lommedalen, turen gikk fra Burudvann parkering opp til vennsåsseter over kjeærregaardshøgda bort til brunkollen og ned til Nygård ...... Her skjønner dere som er kjent i Bærum at jeg har bommet "litt" på veien tilbake til bilen som sto på Burudvann..... Jeg pleier alltid å gå fra Øverland men i dag hadde jeg et møtet på Burud og bestemte meg for å bare parkere der å gå derfra .. Det var jo så fint vær og jeg hadde for engangskyld god tid og ski utstyr klart i bilen Så da la jeg i vei opp til vennsåsseter , litt dårlige spor og mye rykk og napp pga mye greiner og granbar i sporet , men etter at jeg passerte vennsåsseter og begynte på de siste stigningene opp til kjerregaardshøygda ble det bedre og der var ordentlig gøy å gå på ski ! Så jeg langet ut og drømte meg bort i sola og syntes for en gangs skyld at det til og med var gøy med alle bakkene ned igjen ..... DVs.... Helt til jeg sto blid og fornøyd på parkeringen nedenfor Nygård ( Øverland )og husket på bilen sto på Burudvann....... :s Så da var det bare å ta på seg skia igjen og begynne å gå tilbake ... Men fint var det ihvertfall i skogen nå

    Noko som virkeleg gjer slike oversikter forvirrande for oss som fotsatt er ung og sprek til beins, og går utan stav, er at dei fleste av desse telta er utan pluggar, teltstenger og bardunar. Eg har ein nagande følelse av at vekta i sekken, straks vert noko meir, dersom ein har tenkt å supplere teltet med dette, slik det det kan brukast til overnatting. Eg likar betre oversikter som viser komplette telt.

Dagstur til Krakefjellet-1056 moh. 800 høydemetere over Langeid i Setesdal. Rimelig bra vær. Svær stein nøyaktig på topp punktet så her er det ikke bruk for noen varde- Krøp ned i soveposen på toppen og så dritværet fra vest som presset på mot Setesdal men måtte gi seg borte ved Gaukhei. 2,5 timer opp. Først i skoterløype til Snik så nordover uten løype mot toppen. 1,5 timer ned, men det var i grunnen tyngst nedover på noe isete føre. Om noen år når beina er gamle og ikke vil mer skal jeg ta med barnebarna på kjøretur oppover Setesdalen og vise alle fjell og heier som bestefaren har gått på. Det blir rimligvis mye peking etter så mange turer.

Artig prosjekt, fint at det finnes så mange varianter og særegne måter å ligge ute på. Sydde en gang en sovepose av ullteppa, brukte den på høsten, med hund oppå (!), ull e jo luftig å fint, men æ opplevde vel at varmen bare forsvant, kunne nok vært lurt som du sier med mer underlag, og så ville æ prøvd en kombinasjon med jervenduk el, for å holde den oppvarmede lufta litt i ro. Forøvrig er problemstillingen Ullteppe eller sovepose grundig studert og nedtegnet av Peter Wessel Zapffe i boka Barske Glæder. Et besøk på biblioteket anbefales, her er det mye å hente, til glede og fornøyelse. Sov godt

Nesten som jeg var usikker på om jeg skulle posten denne her eller under 'Hva er det viktigste - du har glemt?'. Så til dagens, det er fint å dra på skitur. Det er derimot ikke så lurt å miste skiene og stavene til turen. Fint å stå på Majorstuen stasjon og se skiene sine forsvinne med t-banen, mens man selv står igjen på perrongen. Hvordan det skjedde? Ankom stasjonen, så at t-banen opp til Frognerseteren skulle gå kl 12:26, 12 minutter til. Men vognene sto jo der. Så jeg fant en plass, satte fra meg skiene (det er jo mange folk som skal opp, så sikre meg plass). Siden det var fint vær, er det bedre å stå ute og nyte været enn å sitte inne. Har jo god tid!!! Så 5 minutter før banen skulle gå, tenkte jeg at det var greit å sette seg ned. Det er såklart da man hører, 'dørene lukkes'. Det jeg ikke hadde fått med meg var jo at dette var en av ekstra-avgangene som var satt opp og ikke var standard-avgangen. Så der gikk banen, og skiene og stavene med. Og jeg sto igjen på perrongen og så dem fjerne seg. Hadde vært fint med en 'klar til avgang' her kanskje? Likevel, 'satans idiot' (meg altså). Det gikk bra. Får ringt opp sentralen til Ruter (en t-banefører hjelper meg), og sjåføren på banen finner skiene og stavene. Han setter dem av på Frognerseteren. Når jeg kommer opp med en bane noe senere, står de fortsatt der og venter på meg. Heldigvis hadde ingen uærlige personer sett sitt snitt til å stikke av med dem. Så ble det skitur likevel. Utsikt fra Heikampen. Det bærer over mot Tryvann og mot Finnerud. Så legges ruten over den tekniske løypen over Heikampen, helt klart best å gå opp fra Finnerud, traséen er oppharvet, hard, bratt og svingete. Møter på flere på vei ned som har valgt å bruke føttene istedet for skiene. Forståelig. Utsikten fra Heikampen er flott, flere lag med solstråler kan sees i horisonten gjennom skylaget. Det er bratt ned fra kampen i nord og, men mer medgjørlig. Så er det bare å runde av med å gå mot sør igjen, over Almaasmyrene og igjen Tryvann, før man ender opp ved Skådalen stasjon. Skiene blir med meg videre.

Jag har inte börjat binda flugor trots att jag flugfiskat i ett par år. Jag vill lära mig binda några vanliga flugor såsom red tag som jag fiskar mycket med.

Fra Vesle Sandungen en fantastisk vinterdag i Nordmarka for noen år siden.

Dette er en liten hytte som ligger i fjellet ovenfor Molde. Hytta ligger idyllisk til mellom to vann, og på grunn av grantrærne som skiller seg ut, så kan det se ut som om de eneste trærne i området vokser rundt hytta. Dermed forsterkes det oaselignende preget ytterligere. Vel verdt en skitur hvis du er i området! Fortsett rett opp fra Skihytta, så er du der.

Fra romjulen 2014. Tatt fra Høgsvora på Sunnmøre, usikker på navnene på disse fjellene.

Gamalt foto på meg. Nyttårsdagen 2010 på Puttegga (turrapport ligg ein stad på forumet). Ein av dei verkeleg finare turane mine og sjølv om dette bilete ikkje er i nærleiken av korleis det verkeleg var deroppe får eg fortsatt eit fårate glis når eg ser på det.

Vinterlys og lange skygger på Hardangervidda. Siste tur jeg hadde med kamera med film på rull.

Jeg håper noen "villmarksekspedisjonsfolk" o.l. føler på dårlig samvittighet her. Det er rimelig bra egosentrisk naturholdning å belaste naturen så voldsomt får å gå lang skitur i "uberørt" arktisk natur. Kanskje også svært lite solidarisk med alle de milliarder av mennesker som aldri har sjansen til slik luksus som dette er, nemlig å forbruke så store ressurser for egen vinnings skyld. Kom ikke her å si at dette er naturvennlig friluftsliv, selv "bare" det å gå Svalbard på langs. At utstyrsfirmaer sponser slike ekspedisjoner og samtidig forteller hvor natur-og miljøvennlige de er, ja da brekker jeg meg når jeg hører det... PS. Jeg har selv vært på skitur på Svalbard

Ute å leker i fullmånelys

Støtter tankene om et "hundekort" og å se nærmere på eierne. Jeg har trent en del lydighet ol. med min hund, og har så godt som aldri sett såkalte "kamphunder" på disse treningene. De jeg imidlertid har sett (i byen, Oslo Øst) er mye type C. Millan "trening", hunder som trøkkes i bakken, mm. Spesielt hos eiere av staffer, bulletypehunder og rottiser er det mye rart. Disse hundene er ofte ikke under god kontroll, de er aggressive og jeg treffer de ofte om jeg lufter min i nærmiljøet.

En klassisk måte å forsøke å latterliggjøre ens synspunkt, er å gjengi dem på en feil måte. Ingen i denne tråden har nevnt løse hunder i ynglingstiden. Modellen for båndtvang som er ønsket er den svenske. Jeg ser mange "liker" denne (feil)fortolkningen der hundene løper fritt og uten kontroll hele året, slik kattene til de som "liker" gjør. Vel, det gjør ikke jeg, hverken for katter eller hunder, og heller ikke argumentert for det. Men det er mulig jeg av den grunn mangler "selvinnsikt", men jeg gjør da iallefall daglige forsøk på avsløre både eget selvbedrag og intoleranse. Jeg argumenterer for hundens ve og vel, og ønsker et mykere regelverk. Dette betyr ikke at vilt belastes eller skades, det lar seg utmerket kombinere. Så har jeg i tillegg ønsket at turgåere som kan leve med at ikke alle hunder fødes ferdig dressert, men dette berører sakens andre poeng som omhandler holdninger til hund generelt. Jeg ser jo at trådens motdebattanter sauser dette sammen og dermed bygger en form for argumentasjonsbase der man ønsker et strengest mulig regelverk. En vanlig dissonansstrategi er å tilpasse virkeligheten til egne forestillinger, og slik få verden og ens egen for-forestilling til å matche. Så henter man utelukkende erfaring som bekrefter dette syn. Dette er selve oppskriften på intoleranse og trangsynhet, godt hjulpet av en redsel eller usikkerhet i bunn, og er særs vanskelig å trenge igjennom. En av trådens skribenter referer til egen kommune som fikk avslag på å innføre helårs båndtvang. Jeg forstår ikke annet enn at dette er å argumentere mot seg selv: tror man virkelig at hundefolket, og da spes de som liker å drive hundesport, har gode vilkår i denne kommunen? Tror man hunden i noen som helst sammenheng prioriteres i denne kommunen, eller er det båndtvang ved første og beste snøfall, igjen begrunnet i hensyn til "viltet"?? Nå skal jeg avslutte mine innlegg i denne tråden, så får dere slenge opp noen kommentarer som til slutt sikkert kan vise at jeg er på viddene. Denne tråden har aldri handlet om meg selv, mitt hundehold eller meg som jeger. Jeg har godt dresserte hunder, har drevet lenge med fuglehundprøver, en hund har sogar blitt brukt midt på sommeren for i forskningens navn å påvise reir, en annen har gått i utleie og fungerer utmerket som jakthund for alle og enhver for å ta noen eksempler. I tillegg har jeg en seter nær Røros, og hundene går fri på en inngjerdet eng hele sommeren. Rene luksusen altså, og jeg skulle ønske flere hunder kunne fått litt mer av det. Og det er det rom for, for den som kan romme.

Det er mulig å argumentere for en mildere og mer tilpasset regelverk for hund og båndtvang uten å nødvendigvis å bryte noen regler selv. Det er to hovedbegrunnelser for båndtvang. Den ene omhandler sjenanse, og regulerer hundens ferdsel som på en kirkegård, badestranda mv. Den andre omhandler hensynet til vilt og bufe. Det er for eksempel absolutt båndtvang i fuglereservoar, og altså denne allmenne bestemmelsen om båndtvang i perioden 1.4 -20.8. Det som gjerne er tilfelle, er at mange ønsker mer av den første (for eksempel båndtvang i skiløypene) men rettferdiggjør sine synspunkt ut fra det siste. Mitt poeng er at for de aller fleste hunderaser er denne bestemmelsen unødvendig. De vil ikke jage hverken bufe eller vilt. Noen raser kan, men av disse kan mange igjen dresseres (jeg er selv «godkjent» til aversjonsdressur mot bufe). I sum er problemet marginalt, og ikke verd den omkostning den faktisk har mot hundene. Denne omkostningen kan vi gjerne belyse, men det faller noe utenfor denne tråden. Fra biologisk hold er ikke hund en trussel i norsk fauna. Derimot nevnes katt som trussel, gjerne også som alvorlig trussel i likhet med mink oa mot spes fugl på rødlista. Det er mange voktere av båndtvangbestemmelsen, som selv er katteeier. Den svenske modellen mener jeg er bedre, og dekker behovet i faktisk alle tilfelle. Nå var min svenske debattant uenig i min fortolkning, eller mitt eksempel, og jeg kan påstå hva som er korrekt her, men støtter meg til mine svenske kollegaer som bruker sykkel på nevnte måte. Vedr hund som sjenanse har jeg selvfølgelig forståelse for ubehagelige opplevelser. Men jeg synes folk ikke alltid er særlig rause. Vår toleranse må alltid måles mot det vi har litt «trøbbel med», og ikke det vi liker og befinner seg godt innenfor komfortsonen. Jeg har tidligere hold en del kurs innen fuglehund, og har møtt mange som har hatt ubehag med (pga) sin hund i møte med andre både med og uten hund. Mange blir ganske lei seg, men hverken valpen, eller hundeeieren fødes utlært, og vi må godta en tabbekvote. Verden blir bedre slik. Ha en god skitur, med eller uten hund

Det blir en smule spesielt av en katteeier å fremelske båndtvangen. Uansett: Det finnes ingen grunn i verden til at en vanlig Golden Retriver skal påtvinges dette frihetsberøvende båndet. Den kommer neppe til å gjøre noe som helst galt, og i alle fall ikke av særlig graverende karakter. Svært mange andre raser er som den. I vårt naboland er ikke båndtvangen absolutt, men man må ha stor grad av kontroll i perioden 1 mai - 20 august (hunden kan ikke løpe fritt omkring, men kan for eksempel løpe løs langs en skogsvei dersom man sykler). Det er neppe et problem, og meg bekjent er det mindre krav om hund i bånd her enn det er i den gjengse norske kommune eller dnt- hytte Båndtvangen bør forstås og praktiseres som bålforbudet. Jeg antar mange av absolutt- tilhengerne har et helt annet, og tilpasset, syn på dette regelverket enn båndtvangen.

Jeg har stor sympati med dem som har en hund de ikke kan kontrollere hunden dithen mange omtaler som 100%. De møter fordømmelse fra alle hold: fra turgåere som krever bånd, fra andre som vil hunden skal ha frihet (spes hundeieren selv vil nok føle på dette), fra andre hundeeiere som evner bedre kontroll, osv osv. Ingen hundeeiere synes vel selv det er greit at hunden deres skremmer et «barn», og jobber nok iherdig for å unngå nettopp slike situasjoner. Terskelen for å avlive en hund som tenderer til uakseptabel (dvs aggressiv) atferd er og blitt særdeles høy i dag. Mitt budskap er: Verden er ikke perfekt. Man kan ikke kreve å gå rundt i alle miljø uten å skvette litt. Slik det er nå er den gjengse nordmann blitt ei stor pingle, krever et farefritt miljø å ferdes i, og et kriseteam stående klart dersom bussen skrenser litt. Vi synes kun å ha toleranse til det som politisk er riktig å ha raushet mot. Hunder (og syklister) er åpenbart ikke en del av disse. (hilsen en som sykler med løse hunder) Som mangeårig hundeeier er jeg opptatt av hundens ve og vel. Ikke alle hunder lar seg kontrollere så mye som vi kunne ønsket. Allikevel mener jeg de skal frihet uten bånd, så får man jo leve med da, at langt inne i skogen kan det finnes en løs hund som kanskje kan hoppe litt. Jeg ønsker mindre båndtvang. Båndtvangen er i svært stor grad fullstendig unødvendig i store deler av året, og for de aller fleste hunder. Det bør løses opp mer i håpløse lokale båndtvangbestemmelser (type «i denne kommunen gjelder helårs båndtvang», og andre til dels meningsløse regler (type hund i buss), enn strammes inn. Dessverre gjøres mer av det siste. Jeg tror «folk flest» blir mindre tolerante (og forstår mindre av hunden) med mer og strengere regler. Det er aldri en som ødelegger for alle andre. Det er alltid de «alle» som ødelegger for «oss ene», de benytter bare den ene som argument. Snu ryggen til å la den hoppe, så slipper du selv å klø

Fluebinding er en utrolig givende hobby. Du får kanskje ikke så mye mer fisk på hjemmelagde fluer, men det er desto morsommere å få fisk på en flue du har laget selv. Min første laks tok jeg på en hjemmelaget flue, med et mønster og materialvalg (isbjørnhår) helt etter fantasien. Gjør du en skikkelig jobb er hjemmelagde fluer ofte mer holdbare enn kjøpefluer. Men pass på - mange som begynner med fluebinding blir hekta for livet

Nej, hoppet är ute först när man på allvar börjar lura på om man klarar sig med en 0.34 Cuben fiber tarp, och anser att 0.74 och grövre är allt för tungt. Vet man inte vad jag snackar om är man inte ens i risikozonen.

Det som i alle fall er sikkert er at Norge ville være et fattigere samfunn uten hunder.

litt utenom temaet men håper det går bra. hadde for en del år tilbake en husky hanhund, stor, godt pelsa og av typen du sikkert kunne dradd av el sprengladning under ropa på uten å gjøre store inntrykket. denne var med over alt også på villmarks messa, der møtte vi en familie med en gutt i rullestol. gutten hang ut av stolen og strakk seg etter hunden , jeg sa til faren att gutten god kunne få hilse på dyret men det trodde de ikke var lurt da ungen hadde en hjerne skade som gjorde han veldig hardhendt. de var ikke redd hunden skulle gjøre ungen noe men heller at hunden skulle bli skremt, det trur jeg går fint sa jeg. ikke lenge etter ligger hunden over fanget til gutten som hyler i ekstase, mor sitter på kne mens gledes tårene renner, faren får ikke sakt mere enn "fantastisk tusen takk" han får jo sakt det mange ganger da. det var vist første gangen gutten hadde fått tatt i et dyr. men gladest var nok jeg, veldig moro å se sin hund glede andre slik, også skaper det sikker litt godvilje mot hunder.

Å være redd for løse fremmede hunder er veldig forståelig. Men det finnes en del folk som overdriver også. Jeg er veldig forståelsesfull ovenfor folk som er redde. Jeg har hundene i bånd der jeg kan møte folk og tar dem oftest i fot forbi folk. Hvis jeg ser noen er redde (det vises oftest på kroppsspråket lang vei, hvis ikke må man faktisk si det - på en skikkelig måte) tar jeg hundene ut av stien i sitt og gir plass for at får gå forbi. Å si hundene er snille (det er de jo) har liten hensikt når man er redd. Det de vil vite er at jeg har kontroll og at hundene ikke kommer til å komme bort til dem. Men noen ganger føler man seg ganske urettferdig behandla også. Forrige uke ble jeg skriki på av ei dame at jeg måtte ta udyra mine under kontroll. De gikk rolig ved siden av meg i bånd langs veien, hun gikk på andre sida. De hadde visst for langt bånd (1,6 meter). Det er ikke noe hyggeligere å bli kjefta på uten grunn enn det er å bli skremt av en hund. At det er irriterende med folk som ikke plukker opp etter hundene sine er fult forståelig. Det er ikke noe mindre irriterende for oss som har hund å se og trå i andres hundemøkk over alt. Men man kommer etterhvert til ett punkt hvor man ikke orker å ta i mot kjeft mer. Det er ikke jeg som ikke plukker opp. Hvorfor skal jeg, bare fordi jeg tilfeldigvis har hund, ha skyldfølelse for at andre ikke tar ansvar for sine hunder. Jeg bor rett ved en ungdomsskole. Noen der kaster sjokolademelkkartonger på plena. Jeg kjefter ikke på alle ungdomsskoleelever jeg møter bare for at noen ikke kan rydde etter seg... Jeg har i alle år vært opptatt av at det er vår jobb som hundeeiere å ta hensyn, og det mener jeg selvfølgelig fortsatt, men nå begynner begeret å nærme seg overfylt. Jeg er lei av å bli gjort ansvarlig for fremmede mennesker sine handlinger, bare fordi vi begge tilfeldigvis har valgt å ha hund.

@Bjørn J Når sa jeg at skeptiske folk er hysteriske? Du feiltolker meg i så fall, for det sa jeg aldri. Det finnes folk som er skeptiske og det finnes folk som er hysteriske. Jeg går plasser med få folk bevisst fordi jeg vil unngå flest mulige hysteriske folk. Med hysteriske folk så mener jeg folk som begynner og ut agere når hunden har gjort ingenting overhodet. Min hund bjeffer ikke på folk og hen løper ikke bort til folk. Som du sier kan ikke folk vite at den er dressert ved å se på den, derfor roper(dvs plystrer) jeg han alltid inn på fot når folk komme for å demonstrere at han er dressert. Ser jeg at det er folk som er skeptiske så får jeg han til å ligge på fot til de har gått forbi. For noen, de jeg kaller hysteriske, så er ingenting godt nok og dessverre er det endel av de. Det er heldigvis betydelig flere som med en gang ser at her er alt under kontroll og som heller blir fascinert. 100% sikker kan vi aldri bli. Han er 10 år nå og ingenting har skjedd på den tiden. Jeg føler meg mer enn sikker nok. Skulle vi operert med 100% sikker så måtte vi vel sluttet med absolutt alt her i livet. En kan tross alt aldri være 100% sikker på at neste personen du treffer rundt hjørnet ikke vil drepe deg.

Generelt vil jeg si at folk blir mer og mer skeptisk/redd for det meste i vår moderne og urbaniserte verden. Jeg forstår at folk kan være redde for hunder men statistisk sett er det en irrasjonell frykt. Har selv hatt hund i 10 år og var alltid veldig glad for å treffe hunder før jeg fikk min egen. Jeg ble igrunn ganske sjokkert over hvor følsomme enkelte kan være når det kommer til hund. Jeg har personlig brukt ekstremt mye tid på min hund i oppdragelsen dens. Det er hobbyen min. Hunden er langt over det normale lydig nå. Jeg kan ha han løs på fot forbi mat/folk/andre hunder/hunder i løpetid. Jeg kan også kalle han inn selv når han har begynt å jakte på fugl eller dyr. Jeg har dressert han til å komme inn på fot uten at jeg sier noe når det er sauer rundt oss. Det gjør han konsekvent. Når jeg treffer folk så ta jeg han inn på fot, og hvis det er folk med hund så spør jeg om han for lov til å hilse på hunden. Kommandoen Hversågod avgjør om han blir på fot forbi eller om han får hilse på hunden. Det tok ca 3 år før jeg fikk han så dressert som han er nå og jeg vil anslå minst 1000 timer med trening. Naturligvis forstår jeg at dette er i overkant av hva man kan forvente at alle hundeeiere har anledning til men jeg skulle ønske ALLE tok seg tid til å dressere hunden sin skikkelig. Jeg går aldri i parker og mye trafikkerte områder nettopp fordi jeg vil unngå flest mulig folk som er hysteriske til hunder. For oss som har lagt veldig mye av sjela vår i hunden vår så er det både irriterende og sårende å bli behandlet som om en kommer gående med en drapsmaskin. Jeg har brukt ekstremt mye tid på og forsikre meg at min hund aldri plager noen. Den hopper ALDRI på folk. Den går aldri bort til folk med mindre jeg har gitt han lov og at han blir invitert bort av personen selv. På ett vis skulle jeg ønske det fantes ett "hundesertifikat" som alle hundeiere måtte ha ved førstegangskjøp. Nå er jeg imot for mye byråkrati også men men...

Fyrstikkene er beregnet for amatører som skal fyre I ovnen hjemme. Kan utvilsomt kappes I to og bare ta med svovelenden. Når så esken også kan halveres I lengda kan nok et par gram spares. Husk hårklipp før turen ...

Så TS efterlyser lite extrema viktsparingar, så jag utgår från att 3 for 3 och lätta prylar redan är klart. Jag har ett liggunderlag Neoair, som leveres med en packpåse som i teorin ska fungera att blåsa upp liggunderlaget med. Detta använder jag inte, så lite klipping och fjerning av luftmunstycket och instruktioner till repkit sparar över 30 g. Bardunlinor till tält är ofta överdimensionerade, 1 mm dyneema med micro-loc linsträckare är starka och kan spara allt från 20 till över 100g beroende på vad som finns från start. Helsports milleniumpluggar sitter väldigt gott i många underlag i förhållande till vikten, 5g styck. Originalpluggar väger ofta 10-15g per plugg, ibland ännu mera. Kan man byta ut 10 st så sparar det 50-100+g. Den elastiska linan inne i tältstänger väger ofta 5-8g per meter, byt ut den mot lättviktsvariant på 1-2g per meter, spara allt från 5g på ett enbågstält med kort tältstång till 25-40g på ett med flera stänger. Allt från 75-240+g att spara bara på tältet. Använd handskarna istället för grythandtaget till for exempel Trangiakök och spara 40g. Ta också med endast en gryta och spara 80 eller 120g beroende på vilken storlek köket har, totalt ca 150g på köket. Använd sovepåse med 5-10 grader högre komforttemp och bruk fleecejacka/dunjacka och varma strumpor på natten, spara några hundra g. Ca 1/2 kg att spara här på de tre stora och köket.

Så du vil gå over fra tradisjonelt vandreutstyr til lettere oppakking?! Men, vet ikke hva du skal velge i lettvektsjungelen, og dessuten er du lite lysten på å bruke masse penger på kanskje noe som ikke er for deg? Er det hjelp å få, undrer du...? Jada, visst er det det. Undertegnede har her trikset og mikset sammen en smart lettvektspakke for den undrende og potensielt framtidige lettvektsvandrer. Et start kit som ikke koster skjorta, men som er relativt rimelig og som kan spore vei til en lett eller ultralett framtid med mer og noe dyrere/lettere utstyr. Dessuten har jeg plukket ut utstyr som kommer i kategorien "de tre store", dvs telt, ryggsekk og sovesystem (sovepose/liggeunderlag). Listen inneholder (OBS! OBS!!) noe utstyr fra et par butikker vi IKKE forbinder med "det stedet vi velger utstyr fra for å ferdes sikkert i fjellet". Men, i dette innlegget er forutsetningen at utstyret skal være en slags innføring - og smakebit på - å vandre vesentlig lettere OG der du skal ta i bruk utstyr du tidligere ikke har hatt erfaring med. Så du vil ikke teste den smarte startpakken for lettere vandring i fjellet? Det føles for utrygt?! Da er den videre forutsetningen at du tester startpakken under sommerhalvåret og under tregrensen. Glimrende valg! Vi er i gang * Ryggsekk: Du velger Stealth Backpack fra Borah Gear i USA ( http://www.borahgear.com/stealth.html ) til 120 USD. Du ønsker mest holdbarhet i materialet, så valget faller på Dyneema X i størrelse Large. Sekken har et hovedrom på cirka 42 liter, og med de øvrige lommene, er du oppe i 54 liter totalt. Dessuten kan du ikke dy deg, så du slenger med et par beltelommer i tillegg = 10 USD. Totalpris med porto (25 USD) blir 155 USD, dvs (kurs= x6): 930 kroner. Totalvekt for sekk med beltelommer: 475 g. (Sekken er uten bæresystem, så du vil trenge et liggeunderlag foldet inn i sekken for støtte. Det kommer siden). * Telt: Her er du ikke i tvil, og velger et shelter fra BearPaw Wilderness Designs som heter Lair ( http://www.bearpawwd.com/tents_tarps/lair.html ). Du ønsker mest mulig oppmerksomhet fra forbipasserende turgåere som garantert har grønne telt, så du velger fargen "Gold"! Med barduner, veier "teltet" 364 g. Prisen er overkommelig, kun 129 USD. Porto venter vi med her, siden du fenges og fanges av det spennende innerteltet som produsenten har å tilby. Mygg er bånn, så du hopper lett til neste punkt på innkjøpslisten: * Innertelt: Hos BearPaw klikker du på PyraNet 1 og legger det i innkjøpskurven. 95 USD er lagt til totalen, og portoen for telt og innertelt er 25 USD - noe som gir en totalsum på: 249 USD = 1.494 kroner. Vekten regner vi med er på 284 gram, men vi legger til litt, og sier 300 g. for sikkerhets skyld. * Sovesystem: Sovepose er bra og velkjent, mens quilt er noe ukjent og litt av en prøvelse å bestemme seg for. Men, du er en barsking, og lar all usikkerhet fare. Du kliner til og bestiller en Spirit Quilt 38 fra Mountain Laurel Designs ( http://www.mountainlaureldesigns.com/shop/product_info.php?cPath=42&products_id=133 ). Kvalitetsprodusenten fra Virginia i USA lover at med litt klær på, så skal det gå greit å sove komfortabelt i denne ned til 4 grader celcius. Vekten i størrelse Large, er ifølge nettstedet på 540 gram. Prisen er 220 USD for denne syntetquilten, som du bestiller på vinteren. For produksjonstiden er på inntil 12 uker. Men du er inne på MLDs hjemmeside, går du virkelig bananas når du ser den smått futuristiske "og kan den virkelig være holdbar"-madrassen som merkelig nok også har et smått futuristisk navn: Klymit Inertia X Frame ( http://www.mountainlaureldesigns.com/shop/product_info.php?cPath=42&products_id=172 ). Vågal er du blitt i din streben etter lett og rimelig billig turutstyr, og tenker Skitt Au og slenger liggeunderlaget i innkjøpskurven. 95 dollar og 269 gram. I iveren river du med deg en bunnduk i plast (65 g.) til 8 dollar, og ser at portoen er på 25. Lett til sinns erfarer du at det totale sovesystemet blir på 348 USD, noe som lett lar seg omregne til 2.088 kroner. Lett til sinns og til beins, og trasker du videre til Jysk!!! Jysk?? Ja, det må bli Jysk denne gang, tenker du, for du skal jo bare teste ut lettvektsverdenen, og du trenger et lekende lett og isolerende liggeunderlag under Klymit`n og som har den smarte multifunksjonen at den også er en sekkeramme til din tøffe Stealth-sekk. Inne på danske Jysk snakker hun bak kassa svensk, og da hun sier "50 kronor", svarer du "Thanks" fordi du nettopp har forholdt deg til engelsk på amerikanske friluftsutstyrssteder på nettet. Liggeunderlaget ( http://jysk.no/uterom/luftmadrasser/liggeunderlag/liggeunderlag-h06cm ) har du store planer om å trimme ned til 170 cm lengde, noe som vil resultere i en vekt på 120 gram. Lett som en plett! tenker du. Så kommer du til teltstang-biten. Lair-shelteret har jo ingen stenger, og det må du ha. Gåstaver er et multiverktøy; du har det i hendene når du går, og det holder teltduken oppe når du sover. Smart! Men, du har aldri brukt gåstaver før, og ingen du kjenner bruker det heller... Er det flaut å bruke gåstaver? undres du. Men, nei! Du er blitt en smart barsking som er klar for nye utfordringer, men vil overhode ikke bruke mange penger på akkurat den biten her og nå. Du har hørt at en svensk butikk-kjede med varer av tvilsom kvalitet fra Kina selger noen "greie nok" gåstaver som er regulerbare, og som til sammen har en vekt på 595 gram (riktignok etter at du har fjernet de latterlig store straps`ene på håndtaket) ( http://www.biltema.no/no/Fritid/Sport/Trening/Gastaver-teleskopmodell-455711/ ). Prisen er 159 kroner, og du tar dem lett med deg inn i din nye og smartere lettvektsverden Fra før av har du seks teltplugger liggende i kjelleren et sted. Du vet du finner dem før du skal på tur, og du regner med at pluggene pluss pose veier cirka 100 g. Totalpris: 4.721 kroner! Totalvekt: 2.828 gram! Det var det - og lykke til med en lettere og smartere vandring langs stiene