Vinnerliste

Det har ikke blitt mange toppturer så langt i vinter. For å være helt ærlig, har det ikke blitt noen. Derfor var det lett å takke ja til invitasjonen fra fatteren om å ta turen til Auskaret (1203 moh) i Sykkylven. En klassisk topp i disse trakter, og et populært turmål her på Sunnmøre. Jeg har ikke vært der før, nesten litt pinlig, men nå fikk jeg endelig muligheten. Truger og brett ble pakket, og tre timer senere stod vi på toppen. Det var mange på tur her i dag, men det gjorde ingenting. Utsikten var fantastisk og nye topper ble pekt ut som fremtidige toppturmål. Tilslutt ble nedkjørselen selve rosinen i pølsa, som det heter. Ikke så mye pudder i dag. Men mer enn nok gode forhold til at vi begge var godt fornøyd. Legger ved noen bilder. Aller er tatt med mobilen. Dagens mål. Det var mye folk på tur her i dag. Pappa i godt driv. Fjell har vi rikelig av her på Sunnmøre. Vi nærmer oss toppen. Majestetisk utsikt fra Auskaret. Siste innspurt. Godt fornøyd med egen innsats. Her er det mange muligheter for neste topptur. Fatteren gleder seg til nedkjørselen. Slike dager er lett å like. Så var vi klar. Fine forhold. Det gjorde godt å få årets første topptur unnagjort. Nå håper jeg at det blir flere utover vinteren. Der er hvertfall nok av fjell å ta av. Takk til pappsen for turen. Vis artikkelen på bloggen

Skitur...ja...det igjen. Så tog til Stryken denne gangen, som vanlig ganske så fullt på perrongen der rett etter ankomst. Siden jeg ikke valgte å gå hovedlinjen ned mot Kikutstua, og istedet ta i retning Fjellsjøen ble det betydelig færre i skisporene enn rett ved togsporene. Været er grått i starten, med et lett snødriv i starten, over Fjellsjøen er det og litt surt. Føret er derimot overraskende bra. Må tåle litt småpisking i øynene av snøen i nedkjøringene. Over Gjerdingen er det en liten stund siden det har blitt kjørt og vinden har blåst snø over sporene. Gjerdingen. Fra Gjerdingen går turen videre til Tverrsjøen og så videre mot Finnstad. Alltid likt den traséen der, med Pershusfjellet voktende over en. Vafler må en ha, og Sandvikshytta byr på akkurat det. Skarvvatnet. Ved oset til Finntjernet, på vei mot Katnosa. Det har visst vært kjørt opp over markas indrefilet, men det synes ikke. Jeg følger spor i den dype snøen fra noen som har gått over Sandbekkmana før meg. Turen er som vanlig alltid pen, men litt tyngre enn vanlig. Nedenfor Tvetjerna på vei opp mot Sandbekkmana. Fyker så videre over Vesle Sandungen og over til Vestre Fyllingen. Nærmer meg Kikut nå, så betydelig flere folk å se. Tar Bjørnsjøhelvete mot Ullevålseter, og så er det rett på E6'en ned mot Sognsvann. Fin skitur idag, med bra føre.

PÅ heia med løypeski i dag. Glimrende forhold men formen glimret med sin fravær etter en måne med først dårlig rygg, så bihulebetennelse. Men nå kan det bare gå oppover.

Får reklamere litt for dette fjellløpet nord for Skien. Kommer selv til å rusle gjennom. Dette er broderens påfunn og han som har jobbet mot idrettslagene i området for at dette løpet skal bli en realitet. Otto er en habil ultraløper med bla Telemarksrekord i antall km i 24 timers løp og gjennomført x-reid under 24 timer. Tror dette kan bli en flott 25 kilometers tur i fin Telemarksnatur. https://www.facebook.com/svanstulfjellogturmarsj?fref=photo https://www.facebook.com/svanstulfjellogturmarsj/photos/a.415345961952833.1073741827.414866785334084/419013224919440/?type=1&theater

Samler.. hmm nei.. Men jeg kunne ikke motså å kjøpe denne. Lurer på om jeg da har Norges eneste Coleman 2-bluss primus. Den er jo nesten som ny, måtte male tanken, fikse på pumpe og tilbakeslagsventil. Lurer litt på å male kassa også. Dette blir ha i bilen på lange turer/ferie. dsk

Jag syns det generellt blivit en mindre tolerans i sammfunnet för andras livsstil/livsval, och mindre hänsyn till andra människor. Detta både bland hundägare och de utan. Allt fler förutsätter att kunna leva på det sättet de själva önskar, när det för någon är att kunna gå på tur utan att förhålla sig till hundar och när det för någon är att kunna släppa hunden sin lös utan speciellt god tillsyn är det inte rart att det blir konflikter. Men hur ökar vi hänsyn till varandra, oavsett om vi äger en hund eller inte?

Retriverraser gillar att ta saker i munnen, det tog lång tid att lära min flatcoated retriver att inte tugga på mina eller andras händer. Generellt är de väldigt "mjuka" i munnen och skadar inte när tuggar, men retriverraser är hundar man inte bör ha dragkamper med, då det kan göra dem "hårda" i munnen. En hund som gillar att bita och biter hårt är en väldigt dålig kombination. En hund som gillar att bita och hundrädda människor är också en dålig kombination. Alla hundägare har ett ansvar att kontrollera vad hunden får ta i munnen, oavsett vilken ras det är.

Hei! Bruker denne kombinasjonen og synes den fungerer utmerket! Lengde og bredde matcher. Geir

Jeg tror ikke det er alkoholen som er det farligste her, men det som befinner seg, eller rettere sagt som mangler inne i hode på denne fyren. "Hver sin lyst" sa kjerringa og kysset grisen.

Jeg tror ikke at Nitedals haglepatroner selges eller produseres lenger. Jeg finner ikke disse patronene på nettet og det er veldig lenge siden jeg så disse i bruk, men jeg husker de flate pakkene med Nittedals spesial fra Norma som kunne brekkes / deles på midten slik at du fikk to pakker med fem i hver. Jeg husker at jeg en gang på 1970 tallet begynte å bruke Gyttorp i stedet for Nittedals. Hvorfor husker jeg ikke, men det kan tenkes at det var fordi Norma sluttet å produsere Nittedals hagleamo. Jeg tok en titt i lageret og foruten ca. 30 blypatroner i cal. 16 som jeg ikke har våpen til og flere pakker i cal, 12 som jeg har våpen til, så fant jeg disse: En patron fra Raufossi cal. 16 med hagl nr. 2, en fra Raufoss cal. 12 med hag. BB (4mm) og en patron cal. 12 av typen Nittedals Spesial med hagl nr. AA. P.s. På min søken etter Nittedals spesial på nettet kom jeg over denne saken fra juli 2012. Ikke akkurat noe for dette forumet, men interessant / morsom lesning. http://www.dagbladet.no/2011/08/08/nyheter/innenriks/ulykke/17602983/ http://klimaforskning.com/forum/index.php?topic=867.0

Noen som vet om Nitedals fortsatt lager haglpatroner? Nitedals spesial og Nitedals nikkel ekspress var de tøffeste før i tiden

Gikk i vinter å funderte på en overnattingstur med ungene, stikkordene var en overnatting på en betjent DNT-hytte uten bilvei slik at vi måtte gå inn til hytta på ski. Etter litt undersøkelser falt valget på Gjevilvasshytta Trollheimen, med overnatting lørdag til søndag helga før palmehelga. Her er det oppkjørte skispor fra Osen, 8km i lett terreng. Ettersom fruen var bortreist denne helga så ville det bli litt utfordringer for undertegnede som skulle frakte bagasje for seg selv + 3 barn ( J9år – J5år – G2,5år ) der den minste skulle sitte i pulk. Det blir litt bagasje når ungen gjerne vil bruke soveposene sine og med litt ekstra skifteklær. Ettersom vi både har en barnepulk og en liten varepulk fristet det mer med 2 pulker istedenfor en pulk og stor sekk. Når jeg så oppdaget at Fjellpulken har en løsning for å koble sammen 2 pulker var valget enkelt. http://fjellpulken.n...emid=75&lang=nb En varepulk kan også brukes som benk under en pause eller en eller flere unger kan sitte på den og hvile seg underveis. Løsningen fungerte umerket og turen ble en innertier for både unger og pappa’en. Gjevilvasshytta viste seg å være en luksushytta med vanlig do inne i hytta, ungene kunne springe på do om natta alene og uten å ta på ekstra klær og hodelykt J Dessuten var jo været strålende

"Blefjell er et område jeg har vært nysgjerrig på lenge så jeg bestemte meg en dag i august at nå var tiden inne for å bli litt kjent med området. Uten særlig store forventninger ble jeg kjempe positivt overrasket over dette fine fjellområdet omkranset av skog og blinkende småvann. Ta en titt! Turen foregikk i tidsrommet 25-27 august 2014." Og med dette håper jeg at noen kanskje blir litt mer lystne på å sjekke ut dette fine området. Hilsen Magnus

Passer bra når det er ville dyr du skal skyte Ahh.. Fredag

Stor liten tur i helga - Telting i Grøndalen og vassing i puddersnø. Dei lette smale korte randoskia mine kom til kort i desse forholda, men det var ein utruleg fin tur. Grøndalen på fylkesgrensa og kommunegrensa mellom Volda og Eid kan anbefalast! Meir om turen og fleire bilde i bloggen: http://lenesintur.blogspot.no/2015/01/pudderhelg-i-grndalen.html (Dei andre bilda eg prøvde å legge inn her vart gigantiske. Må ein drive å formatere og lage småbilde?)

Saken er løst. Viste seg at produsenten har feilprodusert et parti med bor og tilkaller dem tilbake.

Vekst vekst vekst..! Det finnes ingen dessverre ingen grense for hvor mye vi skal vokse, hvor stor velstand vi skal ha. Det er kun utskudd av noen økonomer som tørr å stille spørsmål om hvorfor vi fortsatt må ha økonomisk vekst. Helt til slutt kommer naturens egenverdi. Norge betaler ikke 3 mrd. til å redde regnskog fordi vi ser verdien av uberørt regnskogs egenverdi, men fordi det er det som mest effektivt stopper c02 utslipp. I Norge derimot er det avgjørende for økonomisk vekst at vi lar investorer bygge ned naturen, forsyne folk med mer strøm så vi kan 3 tv-skjermer, bygge veier så vi slipper å gå fra veien til hytta osv.

Jeg tror aldri jeg har opplevd ubehagelige hundemøter når jeg har gått uten hund. Med hund har jeg hatt noen ubehagelige opplevelser med hundeaggresive hunder som kommer løse uten eier til stede (mye gordon settere) eller med en eier som ikke klarer å rope inn og kommer trippende etter en stor løs hund. Det er ikke noe moro og gir mine hunder dårlige erfaringer. Veldig irriterende, men det skjer jo ikke så veldig ofte Det er forøvrig ganske irriterende å få en glad og leken hund som surrer seg inn i mine to i bånd også. Egentlig burde det være helt unødvendig med regler om båndtvang. Det står i hundeloven at man til en hver tid skal ha kontroll over hunden sin (sorry, for å ha kontroll må du nesten se hunden din - det hjelper ikke med god innkalling om du ikke ser at du må rope den inn). Om man til en hver tid har kontroll over hunden er man også i stand til å selv vurdere om man trenger bånd for å ha den kontrollen eller om man har den kontrollen over hunden løs. Desverre er det ikke alle som klarer det, så da må vi ha båndtvang som beskytter viltet i en veldig sårbar periode. Helårsbåndtvang fordi noen ikke liker hunder, som det er i enkelte kommuner, syns jeg er en uting som gir dårligere dyrevelferd.

Jeg går ofte med barn i pulken og da er løse, glade, løpende, hoppende hunder som har veldig lyst til å hilse på alle et problem. Særlig for han stakkars sønnen min som sitter fast i pulken mange meter bak meg, for han har ingen måte å beskytte seg på eller komme seg løs på. Det tar nemlig relativt lang tid før jeg klarer å løsrive meg fra draget og snu meg og gå bakover og dra bort dyret "som bare vil hilse og er veldig snill altså", det er som regel det hundeeieren sier for å unnskylde seg. Treåringen min er veldig redd hunder, for å si det sånn, og han har bare møtt typen "som bare vil hilse og er veldig snille altså". Problemet er at HAN vil ikke hilse på hundene etter noen dårlige opplevelser.

Hei Fuglehundmann. Jeg kan forstå holdningen din, men jeg har problemer med å godta den. Vi som har hund, har valgt å anskaffe dette, vi har tatt et (forhåpentligvis) bevisst valgt og bør være klare over ansvaret som medfølger på alle vis. De som har problemer av ymse art med hund har ikke valgt dette. Da tenker jeg på hyperallegiske, folk med fobier, barn eller f.eks. folk som har hatt uheldige møter med hund tidligere. Så er det også aspekter med at hunder potensielt kan løpe etter fauna i naturen, tamdyr og ville dyr (rådyr, elg, rein, hjort o.s.v) og potensielt skade disse. Det er ganske mange friheter i dagens Norge ved å ha hund, ved å utfordre disse grensene risikerer man etter min mening kun at det settes større begrensninger. Dette ville være et tap for bevisste hundeeiere samt ikke minst hundene selv. Jeg for min del som har jobbet med hund i ganske mange år skulle gjerne ha ønsket meg at man kunne ha lært mer om hund i skoleverket, både om hundens språk og om hvordan agere ovenfor hunder. Det kunne ha blitt en meningsfull utvikling i forhold til denne skyttergravsholdning som eksisterer mange diskusjoner i dag. Jeg hadde også gjerne sett at det ble obligatorisk med kursing ved førstegangskjøp av hund. Det hadde vært utbytterikt for både hund, eier og næring. På slutten av dette innlegget vil jeg be trådens deltager om å holde seg for gode til å diskutere person. Diskuter mer enn gjerne sak, diskusjon på person vil bli fjernet.

Jeg er heller ikke særlig begeistret for hunder og det jeg misliker mest fra hundeeiere er utsagn som "Den vil bare hilse" eller "Den er så leken og snill, den vil bare leke". I det siste har jeg pleid å svare "Så flott, men JEG vil ikke leke så vennligst hold dyret unna meg" - hvorfor skal jeg ta hensyn til at hunden vil leke og hilse, når jeg selv ikke vil det?

Jeg må bare fortelle om den gangen jeg var ganske nybakt far og min sønn fremdeles var så liten at han brukte bleier. Tidlig krøkes som god krok skal bli tenkte jeg og la trøstig i vei med sønnen på ryggen og fiskestanga i hånda. Nå skulle sønnen få være med far på sin første fisketur. Turen gikk til et vann i nærheten hvor jeg selv hadde tilbrakt mange timer som liten gutt, og dagen så ut til å bli perfekt for familiens historiebok. Jeg satte sønnen på bakken mens jeg raskt gjorde klar stanga og kastet ut. Det tok bare noen få minutter før min sønn satte i en sirene som sikkert måtte høres over hele vannet og langt inn i bygefeltet på andre siden. Han skrek slik at jeg slapp fiskestanga, kastet meg over ham og løftet ham opp. Det var da jeg oppdaget at jeg hadde satt ham midt i en slik maurtue som ligger nede i bakken og en million små brungule illsinte maur hadde invadert bleia hans. Nå er han 19 år og husker av en eller annen merkelig grunn denne fisketuren bedre enn mange av de andre turene han har vert med på.

Jeg har lenge hatt lyst på en nasjonstopprunde på Balkan, og endelig var formen skapelig, så jeg våget meg av gårde på en lengre tur igjen. Dag 0: Reisedag. Reise fra Horten, ferge til Moss, bil til Rygge, fly til Pula nord i Kroatia, leiebil til Ljubljana og litt vestover der jeg traff Lyngve som hadde varmet opp med nasjonstopper i Romania, Moldova, Ukraina og Ungarn. Vi kjørte opp mot Triglav og gikk Tominskov-ruten opp til Triglavski Dom, hytta som ligger nærmest toppen. Vi hadde faktisk kunnet nådd tappen denne kvelden, men værmeldingen for neste dag var ”Normal Weather”, så vi tok kvelden på hytta. Dag 1: Triglav i Slovenia, 2964 meter. Morgentur opp på Triglav, før vi gikk løs på de nærmere 2000 høydemeterne ned Prag-ruten som innebar en noe luftig nedstigning av en hammer. Bilen var forlatt med lysene på, så det ble en trøblete reise videre, heldigvis stoppet en dame med startkabler i bilen og vi kom oss videre på ferden som gikk langs raske motorveier til Slavonski Brod helt øst i Kroatia. Dag 2: Midzor i Serbia, 2169 meter. Vel over grensen til Serbia gikk det fort langs brede veier ned til Nis, og derfra på den fårligste asfaltveien jeg har opplevet over noen heier til Kalna helt øst i landet. Vi svingte oss oppover fjellene til hotell Babin Zub som var utgangspunktet for å bestige Serbias høyeste fjell. Herfra måtte vi gå litt nefover før vi ruslet de 8 kilometerne innover kubeitene til denne slake åsen. Nydelig landskap og litt brattere når vi kikket over kanten ned mot Bulgaria. Vi kom oss ned til bilen før det ble mørkt, og fortsatte på dårlige veier ned til hovedveien og så vidt over grensen til Bulgaria. Dag 3 Musala i Bulgaria, 2925 meter, høyeste fjell på Balkan-halvøya. Vi hadde timet reisen slik at vi traff skiheisen i Borovets en dag den var åpen, så når bare GPS’en hadde tatt os til rett Borovets, fant vi heisen og kom oss opp til 2367 meter på en halvtime. Fin vandring innover til toppen, der det var mye folk. Tilbake til bilen kjørte vi videre til Makedonia og fant et motell litt forbi Skopje. Dag 4: Korab i Makedonia og Albania, 2764 meter – dobbel nasjonstopp Vi var litt usikre på om vi kom opp her. Toppen har vært stengt i perioder og har bare vært åpen en søndag i september for en arrangert tur. Politiet stoppet oss på vei innover, men det gikk greit. De kikket på passene våre og sa fra at vi måtte melde fra når vi dro ut av fjellet. Det ble en lang motbakke mens været ble styggere og styggere. Etter hvert gikk vi i tett tåke, regn og til tider sterk vind, men gikk ufortrødent på videre etter Lyngves nedlastede GPS-spor. Stien var merket og den var tydelig etter massebestigningen noen få dager tidligere. Lite med pauser i drittværet og vi nådde toppen der det var vrient å stå oppreist. Her opp skal man visstnok kunne se tvers over hele Albania og ut til havet, men slike forhold hadde vi ikke. Nedturen gikk unna på et par timer, og da vi kom ned til vakta, lurte politimannen på om vi kom tilbake igjen dagen etter, han hadde tydeligvis trodd at vi ga opp bestigningen. Vi fortsatte så ned på dårlig vei og kjørte en kort tur denne dagen og endte i Tetovo, ikke akkurat noen typisk turistby. Dag 5: Hviledag og planlegging av Kosovo-toppen. Vi kjørte over grensen til Kosovo. På grensen måtte vi kjøpe en ekstra bilforsikring for dette landet som ikke alle aksepterer som land, ellers gikk det greit å reise inn i landet. Vi var litt turister i en liten fjellby, og fortsatte så til Junik for å finne hotell Deravica for å være nærmest mulig utgangspunktet for denne toppen som har litt komplisert logistikk. Hotellet var stengt, eieren var blitt skutt i et mafiaoppgjør, men vi fant hotell Juniku der de hadde fine rom, internett for Lyngve og de kunne attpåtil fikse en firehjulstrekker med sjåfør som kunne ta oss opp til landsbyen Erenic, som ligger ved kilden til elven med samme navn. Det ble en hyggelig aften på hotell Juniku sammen med sjefen for hotellet. Dag 6: Deravica i Kosovo, 2667 meter En tidlig start med 4hjulstrekker brakte oss opp en av de dårligste veier jeg har kjørt på. Vil ikke anbefale folk med kostbare firehjulstrekkere å forsøke seg her. Noen steder måtte vi ut av bilen for å komme opp, til tross for at reduksjonsgir og alt mulig rart var koblet inn. Etter mange slynger og svinger var vi oppe på 1700 meters høyde og der sto det faktisk en flott turisthytte med et strøkent hageanlegg med gressplen og hageanlegg. Oppe i lia hørte vi skyting, men det skremte ikke oss. Vi fortsatte rett opp, 900 høydemeter og 2,8 kilometer i luftlinje til toppen. Grei vandring som gikk raskt unna grunnet surt vær. Et par bilder på toppen i tåka før vi fortsatte ned og hadde en hyggelig stund med sjåføren og noen lokale på turisthytta. Vi skled nedover på den gjørmete ”veien”, hadde en bedre lunch på hotellet før vi fortsatte i retning Montenegro med leiebilen. Det bar over et fjellpass på nesten 1800 meter før vi kom oss inn i landet og fant et hotell ved Plov-sjøen. Dag 7: Zla Kolata og Dobre Kolata i Montenegro, 2534 meter og 2528 meter Magen kjentes ikke helt god ut på morran, men vi la i vei fra Vusinje etter å ha dyttet en skolebuss ut av veien slik at vi kom frem. Etter noen hundre høydemeter ble det mating av de lokale krabbene og da det var 500 høydemeter igjen til toppen, var det tomt for krefter. Gi meg ville jeg ikke, så det ble å presse seg, telle 50 skritt, ta pause, fortsett litt til. Dette var tøffere enn en toppdag på Kilimanjaro – med den dagsformen jeg hadde. Mer krabbemating ble det videre oppover steinura, men jeg ville ikke gi meg. Til slutt segnet jeg om i fosterstilling ved siden av varden på Zla Kolata. GPSene våre viste at vi ikke hadde nådd såpass høyt, men vi var bestemt på riktig punkt. Vi gikk så ned 100 høydemeter til et skar og opp på nabotoppen Dobre Kolata, der jeg sjanglet meg bortover toppeggen nærmest i koma. Lyngve var tålmodigheten selv og ventet på meg mens han fotograferte GPS’er og høydeklokke for å finne ut av høydemerkverdighetene her oppe. GPS viste nemlig at Dobre Kolata var høyest, mens barometerklokken viste at Zla Kolata var høyest. Ned igjen gikk det greiere, ruslet ned på fettforbrenning. Turens lengste dag med nærmere 1800 høydemeter opp og ned. Dag 8: Maglic i Bosnia-Herzegovina 2386 meter Lang og krobglete kjøretur fra Montenegro via Serbia og inn i Bosnia. Vi fant den lille veien som slynger seg 15 kilometer oppover fjellet og så vidt er kjørbar med vanlig bil om man tar det pent. Frei vandring til fotem av fjellet og noe bratt med wire utlagt på bratteste punktene opp mot topp-eggen. Vel oppe var det grei vandring frem til toppvarden med det gamle jugoslaviske flagget. Retur samme vei og lang kjøring videre ut av Bosnia og så vidt over grensen til Kroatia der vi fant et hotell som vi hadde helt for oss selv og en diger restaurant som vi også hadde helt for oss selv. Dag 9: Dinara i Kroatia 1831 meter Etter hvert ble veiene bedre og vi suste oppover Kroatia. Forholdsvis greit å finne starten på stien opp på Dinara og fin merket sti i slakt og pent terreng, stigningen fra 570 til 1831 meter var forholdsvis jevnt fordelt og det var bare å gi på oppetter, ingen grunn til å tenke på morgendagen, dette var siste lange stigningen på denne turen. Dessverre dukket tåka opp på topp-eggen, men gleden var likevel stor etter å ha gjennomført alle nasjonstoppene i landene som tidligere alle var en del av Jugoslavia. Vel nede putret vi videre oppover Kroatia-kysten og kom nesten til Rijeka før et vann-vittig uvær tvang oss til å stoppe og ta inn i et hus langs veien. Det skal også legges til at vi var svært nær å gå tom for bensin inn i den kroatiske ødemarken. Dag 10: Hviledag. Vi kjørte ut til kysten og slappet av og drakk opp den siste slanten av Ararat-konjakken som som Lyngve hadde tatt med fra Ukraina. Chateaubriand til middag var heller ikke vondt etter denne turneen. Dag 11: Hjemreise til Norge Ved levering av leiebilen stusste leiebilmannen på at vi hadde kjørt 3400 kilometer - greit med fri kilometer på slike turer ! Turfakta: Reisebudsjett : NOK 6000 pr/person absolutt alt inkludert i Jugoslavia + flyreise fra/til Norge NOK 700 Avstand kjørt: 3400 kilometer med leiebeil + 45 km med firehjulstrekker med sjåfør Kilometer gått totalt : Ca 120 km Høydemeter stigning totalt : Ca 10.500 Takk for turen Lyngve – vel blåst !!!

En utvidelse av pinsen med en dag og en rimelig flyrute til Thessaloniki gjorde dette at denne pinsen ble feiret i Hellas. Vi hadde bestilt hotell på Halkidiki-siden av Egeer-havet, så det ble en tidlig morgentur med leiebil gjennom byen, forbi Katerini og opp til den lille byen Litochoro under Olympus-fjellet. Herfra er det snaue 2 mil på bakkete og krokete veier. Tror dette er eneste gangen at jeg har blitt småkvalm av å kjøre bil selv, selv om tempoet var moderat. Fra parkeringen (Ca 1050 m) opp til Refugio A(ca 2050 m), en stor fjellhytte der mange overnatter. Jeg tok denne fjellturen som en dagstur og det går egentlig greit om man er vant med lange motbakker. Total er det over 2000 høydemeter opp og ned til toppen, om man tar med noen få nedoverbakker opp til hytta, samt nedklyvingen fra Skala. Mye folk ute og gikk, og jeg spurte meg frem da jeg ikke hadde noe ordentlig kart. Fin sti hele veien opp til Skala på 2866 moh. Herfra blir det litt mer kronglete terreng videre. Først klyver man ned endel meter fra Skala, litt bortover ryggen og lang klyving opp til fortoppen. Her var det litt skummelt pga mye folk, bratt terreng med svaberg og løs stein, men det går helst greit. Fra fortoppen er det litt bratt ned, her kan man holde seg i en wire, ned til en luftig kløft. Siste stykkemytikast opp er helt greit. På ingen måte vanskelig å ta seg frem her, men folk med utpreget høydeskrekk stopper nok gjerne på Skala. Klyveruten mellom Skala og Mytikas er godt merket med bolter på utsatte steder for vinterklatring. Endel går tydeligvis her vinterstid også, mye striper etter stegjern oppetter. På vei oppetter passerte jeg et par bratte snøfonner og var litt engstelig for at tilsvarende fonner kunne stoppe meg på de mer bratte partiene øverst, men her var det helt bart og tørt. Det kom også folk opp en mere direkte rute fra Refugio A. Dette var en organisert tur der alle hadde hjelm, men ingen hadde klatreutstyr det jeg kunne se. Muligens er denne ruten kjappere, men ikke så godt egnet for de store horder med tanke på fare fpr steinsprang. 3,5 timer fra bilen og opp, 3 kvarter på toppen, 2,5 timer ned + 2 timers kjøring hver vei mellom Halkidiki og P-plassen. Resten av den lille ferien ble tilbragt med damene mine på stranden, god samvittighet for å dra seg litt etter en slik dagstur. Dagens reisetips: IKKE lei bil av National eller Alamo i Thessaloniki. De har ikke bilutlevering på flyplassen. Vi ble møtt av en fyr som kom en halv time etter avtalt tid, han kjørte oss til kontoret som var flere kilometer unna og vi ble sittende fast lenge i kø tilbake igjen i bygater vi ikke hadde tenkt å besøke. Det ble en litt gretten start på ferien, men ellers var det flott i Syden.