Vinnerliste

"Blefjell er et område jeg har vært nysgjerrig på lenge så jeg bestemte meg en dag i august at nå var tiden inne for å bli litt kjent med området. Uten særlig store forventninger ble jeg kjempe positivt overrasket over dette fine fjellområdet omkranset av skog og blinkende småvann. Ta en titt! Turen foregikk i tidsrommet 25-27 august 2014." Og med dette håper jeg at noen kanskje blir litt mer lystne på å sjekke ut dette fine området. Hilsen Magnus

Utstillingen “Nordmarka, Oslo, Norge. Desember 2014” En 4-dagers tur Deltagere: Anne Coumans Helena Frijns Li Ma Katarina Stankovic Jeanette Slütter Abel Wolff Yewon Choi Arrangert og ledet av: Andrea Owe Villmarksekspert: Lope Som noen av dere vet driver jeg med friluftsliv som kunst, og en del av arbeidet mitt består av både turer alene og at jeg tar med meg folk på tur. Dette fordi jeg ønsker å gi folk muligheten til en opplevelse selv, da jeg mener det å oppleve naturen på nært hold og de følelsene og tankene det bringer med seg, er det sterkeste verket i seg selv. Høsten 2014 sendte jeg ut en åpen invitasjon til elever og lærere ved Det Kongelige Kunstakademi i Den Haag, Nederland, om å bli med på en 4-dagers tur i Norge i desember 2014. Jeg gjorde dette i utgangspunktet som en slags humoristisk undersøkelse og hadde svært lave forventninger.. Til min store overraskelse var responsen overveldende, selv om noen interesserte naturligvis falt fra underveis av forskjellige grunner. Slik er det alltid. Tidlig på morgenen torsdag den 11 desember sitter jeg på toget til Gardermoen, mens 7 studenter fra Nederland samles på Schiphol Airport. Jeg ankommer tidlig med et stort smil og en nervøs mage. Gruppa er de siste til å titte rundt hjørnet til ankomsthallen og jeg begynner å fantasere om de mest skuffende scenarioer hvor de alle har forsovet seg og mistet flyet osv. Men der var de alle J Goretex, ull og lær skinner mot meg i blendende neonfarger, aaah. Men nå var altså tidskjemaet stramt. Vi hadde bare få timer med dagslys og jeg hadde et ønske om å rekke og slå leir før mørket kom denne første dagen. Flytoget til sentralstasjonen og t-bane til min leilighet, som grenser til Nordmarka. Her skulle vi pakke om sekkene for å fordele mat og utstyr, og jeg hadde avslørt min militære side ved å tillate en halv time til dette. Individuelle rasjoner var på forhånd lagt fram i hagen. Det gikk forholdsvis greit selv om solen begynte å bli trøtt ikke lenger etter at vi kom oss avgårde. Blant denne gjengen hadde de fleste aldri sovet ute før, og ingen av dem hadde vært på en vintertur i Norge. Humøret var på topp og fascinasjonen for omgivelsene og det isete føret var stor. Etter et par timers gange, skliing og falling, slo vi leir ved Skjennungen. Mørket hadde falt og alle var blitt utstyrt med hver sin hodelykt. Boligvalget hadde denne gangen falt på lavvo. Jeg mistenkte at noen ville finne det litt for spennende å sove alene i telt. Deltagerne ble sendt på forskjellige oppdrag, bevæpnet med hver sin hodelykt; samle ved, hente vann, slå opp lavvo osv. Selv om kong vinter hadde gjort sin entree i skogen, hadde det nylig vært en dag med mildvær som forårsaket mye fuktighet på bakken og i skogens berøttede innbyggere, som nå hadde blitt til is under et nytt snøfall. Dette gjorde det unormalt vanskelig å få igang bålet og vi knota en stund før vi endelig fikk et lite bål. Jeg minstenker mange stille-tenkte dramatiske tanker blant gruppa mens dette pågikk. Er man ikke vant til å fryse uten tilgang på ly, kan man fort bli stressa. Yewon, som var den minst erfarne av gjengen og aldri hadde vært på en tur i sitt liv, fortalte meg f.eks. i ettertid at hun gjentatte ganger hadde lurt på om hun skulle dø.. Pølser ble grillet, også noen lomper (...) og fulle mager og tørre føtter ble til brede smil og lun latter mens den sovende skogen omfavnet oss. Selv om jeg hadde utstyrt alle med nødvendig klær og utstyr, oppfattet jeg noe syting over kulden i lavvoen utover kvelden. Annet hadde jeg ikke forventet. Denne turen var som nevnt en første for mange, men den var også en første for meg. For en som er vant til å ferdes alene i villmarken var opplevelsen ved å ta med meg en stor gruppe mennesker, å guide dem, instruere dem og hjelpe dem, en svært annerledes og spennende utfordring. Jeg tror den største utfordringen for meg var den manglende stillheten. Dagen etter var målet Kobberhaugtjern. Jeg hadde med vilje lagt opp relativt korte og enkle etapper utfra erfarings- og kunnskapsnivået til deltagerne. Frokost ble konsumert, bestående av havregrøt med smør, sukker og kanel, og selvfølgelig kaffe. Selv om jeg hadde skaffet all nødvendig og fornuftig proviant, hadde gruppa tatt med seg masse ekstra mat (bekymring ute og gikk..?) som resulterte i tunge sekker og muligens feil næring i magen.. vel vel J Denne dagen skulle vise seg å bli en smule mer dramatisk. Vi hadde flere mindre fall underveis på denne turen, men omtrent halvveis på denne dagens etappe fallt Anne og slo foten sin kraftig. I øyeblikkets drama kunne det virke som om foten var brukket og mine evner som en ansvarlig og handlekraftig leder ble satt på en alvorlig prøve. Foten var dog ikke brukket, men kraftig forslått. Etter å ha testet om Anne kunne stå på foten bestemte vi oss for å prøve og nå dagens mål. Vi delte opp gruppa så noen gikk foran for å sette opp leiren, mens Anne skulle komme etter med assistanse og en improvisert stokk. Til tross for den noe alvorlige stemningen, var det en nydelig etappe mens solen sank ned i de snødekte åsene. Jeg visste på forhånd at Kobberhaugshytta var booka for et julebord for helgen, og at det dermed var folk der. Da det nå var litt mer kritisk å ha godt med varme hele tiden for Anne som ble sittende stille, valgte jeg å kjøpe litt tørr ved fra hytta for å sørge for et stort og fint bål gjennom hele kvelden. Jeg informerte også driverne av hytta om situasjonen og arrangerte mulig transport for Anne, om det skulle bli nødvendig. Noen av deltagerne fikk det derimot for seg at vi skulle sove på hytta, og jeg måtte gjentatte ganger forsikre dem om at det skulle vi ikke. Noen håpet på en natt i en varm seng.. Som nevnt hadde jeg bedbragt all nødvendig turmat, og som de fleste her vet betyr ikke det nødvendigvis den mest smakfulle maten.. Jeg hadde derfor mine tvil om mottagelsen av noen av disse produktene, sånn som makrell i tomat på tube.. Jeg hadde til og med blitt ledd av hjemme under pakkingen. Til min store overraskelse ville alle ha makrell i tomat! (...?) Til og med kaviaren skapte stor begeistring. En annen merkverdig ting jeg la merke til var dopapiret. Jeg hadde pakket 4 ruller som etter mine kalkulasjoner skulle holde i massevis. Jeg la derimot merke til at dopapiret forsvant i rasende tempo i samklang med en merkbar engstelse over den lille mengden. Jeg fant snart ut at svaret var så enkelt som at alle brukte dopapir også når de kun skulle tisse.. Sammen med Anne bestemte jeg at vi skulle se ann neste dag om hun kunne gå videre eller om vi skulle ta en hviledag her. Planen var egentlig å snu her, tilbake mot Skjennungen, da gruppa skulle rekke et fly søndagen. Det ble derimot til at vi ble dagen etter og planen ble derfor å heller gå den kortere distansen herfra til Sørkedalen søndag, og ta en buss derfra til Oslo. Dagen vi lå stille ved Kobberhaugtjern smilte værgudene til oss i all sin prakt. Vi hadde en nydelig leirplass og solen kastet et blendende sepiaslør over åsene. Dagen ble brukt på en dagstur for resten av gruppa, prat, mat og livlige diskusjoner rundt bålet. For en som er vant til stillheten og freden ved å være alene i naturen, ble de høylytte og intense samtalene til tider en smule mye. Jeg la også merke til hvor vanskelig det er for en gjeng kunststudenter å ikke snakke om kunst når de er samlet.. Når det er sagt må jeg si at jeg var imponert over samarbeids- og yteevnen folk viste. På forhånd hadde jeg vært spent på hvordan det ville være for en så stor gruppe å måtte samarbeide så tett og intenst døgnet rundt. Jeg var også overrasket over hvordan folk klarte å holde humøret oppe. Det er lett å la seg knekke når man ikke er vant til slike forhold, og da spesielt mørketiden. Jeg ble også fortalt i ettertid at de var overrasket over mangelen på dødtid. Når man ikke er vant til friluftsliv er det lett å se for seg at mye tid blir stående tom. Dette kan nok også være et stressende element for en som er vant med det høye tempoet og effektivitetsnivået fra det moderne samfunn. Men på tur er det alltid noe å gjøre, det er bare mer primitive oppgaver, som i hverdagen ikke krever særlig med tid eller omtanke, slik som varme, tilgang på vann, matlaging osv, som plutselig krever din fulle oppmerksomhet. Dette er et element ved friluftslivet som jeg ser som ytterst relevant. Når konsentrasjonen og fokuset blir praktisert på enkle nødvendige oppgaver, mener jeg at det gir hjernen tid og rom til annen refleksjon. I ettertid fortalte Anne meg at hun hadde gjort en observasjon. Hvordan folk hadde forandret seg. Ikke permanent, men som en nødvendighet kanskje, under de gitte omstendigheter. Som en som kjenner meg godt fortalte hun meg at også jeg oppførte meg veldig annerledes i denne situasjonen. Vanligvis i en sosial situasjon føler jeg ikke nødvendigvis behovet for å være midtpunktet, jeg foretrekker å lytte og observere, men her måtte jeg være lederen, den strenge, den ansvarlige, den snarrådige og den oppmuntrende. Jeg tror andre personlighetstrekk og egenskaper kommer frem under slike omstendigheter. De er nok der i bakhodet, men ikke like nødvendige i dagliglivet, kanskje er de nærere hjertet, mer verdifulle. Jeg vil påstå at disse er i hvert fall mer praktiske egenskaper som dukker opp, nødvendige i en praktisk situasjon. For min egen del er ikke denne forandringen noe jeg tenker på i det hele tatt, det er bare en nødvendighet for struktur. Den siste dagen diskuterte jeg en siste gang med Anne angående transport, men hun ønsket å prøve å gå, og vi labbet nedover mot Sørkedalen. Det virket som gjensynet med sivilisasjonen var etterlengtet da gjestetoalettet til cafeen ble benyttet av hver og en av dem, hehe. Andre besøkende ved cafeen gjettet at vi hadde vært ute i 4 måneder, ikke fire dager.. Senere på kvelden da alle var trygt tilbake i Den Haag, fortalte Anne meg at flyreisen deres hadde vært en opplevelse i seg selv. De hadde tydeligvis luktet så ille at de hadde tiltrukket seg oppmerksomhet fra både medpassasjerer og mannskap. Piloten hadde til og med kommentert dem over høytalerannlegget.. Jeg tror og håper at de alle var svært fornøyd med turen og at de satt igjen med gode minner etter en dusj og en varm seng. For min del var det en svært interessant og suksessfull opplevelse. Gjennom dette prosjektet ønsket jeg å gi folk en mulighet for en villmarksopplevelse selv, og jeg tror og håper at de alle fikk det. Takk til alle dere her på FF som lånte meg utstyr for at denne turen skulle bli en realitet. Dere var med å gi en fantastisk opplevelse til 8 takknemlige mennesker. Og helt til slutt: Jeg som drar en Monsen - Andrea

Lenge siden forrige blogginnlegg nå, hagla er byttet ut med randonnee-ski og topptursesongen har startet for min del. Så langt har det bare blitt noen kortere turer, men det ble en lengre tur - se film nederst i innlegget. Her er noen bilder fra turene så langt:  Hilde og Kjell Petter på tur opp på Rostolen Hilde trives på tur Turglede! Rostolen Kjekt med skarejern når det er isete skare. Turbloggern selv... Ruten 1039 moh Etter å ha gjort avtale på facebook ble vi, 6 stk til sammen, enige om å bestige Hemne kommunes høyeste fjell Ruten søndag 25. januar. Dette var min første tur til topps på dette fjellet, jeg måtte snu en gang tidligere pga mye snø. Nedkjøringen fra fjellet denne dagen ble til en film. Jeg hadde et GoPro kamera festet til hjelmen på nedtur. Filmen er amatørmessig laget, men håper noen kan ha glede av den likevel.  Morsomt å lage film, regner med det kommer flere filmer fremover! Vis hele artikkelen

Like før jul så kjøpte jeg en ulltrøye fra Aclima fordi den var på tilbud i Turistforeningens butikk. Det er en Aclima Warmwool med høy hals og hette som du kan velge å bruke eller ikke. Hetta og halsen kan enten henge bak nakken eller du kan ta dem på. Fantastisk produkt siden halsen stopper kald trekk rundt nakken og hetta kan gi et ekstra lag under lua hvis det skulle være nødvendig. Den har også en stor lomme, med åpning på hver side, foran på magen. Denne lommen har jeg f.eks. brukt til å tørke våte sokker i en gang da jeg fikk en ufrivillig overnatting ute. http://www.outnorth.no/aclima/warmwool-hood-sweater-man?gclid=CILXlqqytsMCFQQTwwod53sAog#Jetblack%7CXS Jeg tror ikke du skal være så opptatt av vekt på undertøyet. Ull har en viss egenvekt og jo lettere plagget er jo mindre ull er brukt til å lage det. Isolasjonsevnen avhenger av ullmengden og måten plagget er strikket / vevd på.

Hei Dag. Nord om Femunden er det ett lag på mellom 15-20 cm. den er relativ løs/sukkersnøaktig. Oppå det er det et skarelag etter en mildværsperiode, men dette er ikke en hard skare. Over der igjen er det et lag på omtrentlig 20-30 cm. Bra med snø altså. Over 1000 meter er det greie forhold men det har vært en del vind så enkelte steder er det som Gisle skriver blåst av en del (ned mot skarelaget, men altså ikke bart. Alle vann har god is der hvor jeg befinner meg, vi kjører med hundespann over tjern og vann.

Tog til Åndalsnes, ei natt der, buss i sommersesong, evt taxi til 400,- inn i Vengedalen, Romsdalseggen tilbake til Åndalsnes, middag og afterwalk før man toger hjem.

Skredkart er noe tull. Skred kan gå på de mest utenkelige plassene uten forvarsel.

Kan ta tog til Reitan stasjon og gå over til Stugudal via Kjølihytta. Buss fra Stugudal til Tr.heim eller Værnes og tog eller fly hjem.

Da har du selvfølgelig sett på skredkartet unner planleggingen for å finne mulige alternative veivalg, dersom forholdene ikke er til å utsette seg for disse farene - slike terrengfeller som dette er nettopp nået som skredkartet vil vise - og derfor blir du ikke overrasket av terrenget men kan planlegge. En skal jo være over middels dum for ikke å skjønne at dette er skredterreng, siden skredene ligg langt ned i dalføret. Eg hadde bestemt ikke gått in der på lagdelt vintersnø med ugunstig snødekke. Der finnes jo tiltak for å minimaliserer ulike risiko. Dette ligner på en vårskitur(?), og en kan vel anta at det går an å forholde seg til snøen som gjennomfuktet vårsnø(?). Ultimalt så MÅ en jo ikke gå i dette dalføret. Det går an å snu! Eller vente til det stabiliserer seg i løper av natten (om det er vårsnø)! At en bruker skredkort aktivt til å planlegge, betyder ikke at en da "slipper" å gjøre vurderinger underveis. Det bidrar bare til en bedre planlegning, slikt en kanskje slipper å stå en slik plass, men heller hadde gått en annen vei.

Hvordan skal jeg få den forbaskede smøringen til å henge fast? Jeg har lest mange forskjellige tips av sporty skieksperter fra "Swixadelen", men det virker alt for komplisert. Jeg har i alle år klint på noe smøring rett før jeg går avgårde, men som nevnt henger ikke den på særlig lenge. I kveld var det litt skareføre og skiene var rene etter 2 km. Noen som har noen enkle smøretips som fungerer? Snakker om brede fjellski med mange riper.

Det er et kraftig lite kamera som har veldig gode egenskaper i dårlig lys. Lett å bruke hvis du ikke er å så inne på funksjoner og innstillinger. Men kan også trikses litt med hvis du vil ha flere muligheter. Jeg bruker kameraet kun på turer og syntes det virker svært pålitelig Bilde er tatt fra facebook gruppen RX100 Photography. Mye trafikk av bilder fra rx modellene.

Takk for det. Fuji x20 føyer seg inn i listen over kamera som må sjekkes nærmere. Nettopp det du sier om at kameraet faktisk blir med på tur, og at det blir flittig brukt underveis er vesentlig i denne sammenhengen. Vurderer å legge et par objektiver (10-22mm og 24-70mm) ut for salg for å finansiere en eventuell ny-investering.

Sony RX100 med en Pelicase 1010 + ekstra batteri (vinterstid) er en god kombo som funka et par år for meg som turkamera. Sjøl har jeg hoppa fra Sony til Fuji og har nå et par Fuji x20 kamera som jeg er meget fornøyd med som turkamera; og et Fuji EX2 kamera ++ linser og utstyr til annen fotografering i natur/by (ikke for lange turer!). Men det er så mange valg når det gjelder "de små" at det er ikke lett å bestemme seg. Hva jeg ser i et godt turkamera er at det er lett, blir tatt med på tur, god kvalitet på fotoene. Lykke til uansett i jakten på ditt nye kamera

Hva er det som er viktigst for deg på turen? At du har det letteste utstyret mulig? Isåfall så har du funnet en grei kombinasjon (ville dog ha gått for en randonésko og binding hvis jeg var deg, da du får sko som er lettere enn crispi stetind til ca kr 5000). Men den er så og si udugelig til alt annet. Du har valgt en sko og binding som er laget for å gå bortover, og en ski som er laget for å gå oppover og nedover. Det eneste som er verre mtp opp- og nedoveregenskaper som eksisterer er nok NNN-bindinger. Både sko og binding blir for mykt til at du kan nyte nedoverbakkene. En så brei ski er vanskelig å kontrollere med så myke sko. Oppover så har du ikke den klokksen du kan tråkke på. Så for ikke å snakke om bortover. Skien kommer til å være klumpete å dra på. I tillegg kommer den til å ha dårlig føring fremover, så du kommer til å bruke mye krefter og tid på det. Alle de kreftene du sparer på å ha noen 100 g lettere utstyr, taper du definitivt på å ha utstyr som ikke er skapt for hverandre. Jeg ville minimum ha gått for scarpa T4 og en eller annen binding med gåfunksjon, men hvis det er vekt som er det viktigste, gå for noe superlett randoutstyr, eller rett og slett en vanlig fjellski hvis det er pris det står på.

Det er veldig stor forskjell på kor tolerante folk er med tanke på kontakt med teltduken. Personar under 183cm er veldig godt vant, ettersom alle telt er massevis lang nok for dei. Dei er derfor veldig opptekne av å ikkje vera i kontakt med teltduken nokon stad. Dei over 190cm er vane med at ligge mot teltduken, og veit at teltduken ikkje er ein hard vegg, men bøyer unda til ein viss grad. Dei lange er derfor meir opptekne av om denne teltdukkontakten skapar problem eller ikkje. Med skråveggar, gjer også liggeunderlagtjukkelse enormt på korleis liggelengda og romfølelsen er. Men 90cm er høgt nok for dei fleste liggeunderlag, det er nok høgda i endane av teltet som gjer at det følest trangt.

Et rimeligere og godt kjøp er denne: http://www.hektapatur.no/-c-0-p-1374.aspx Fåes i 185cm lengde. Kjøpte den selv for noen uker siden. Veldig raskt levert,og uslåelig pris hvis man sammenligner med andre butikker. Har en natt i noen få minus under åpen himmel. Det var ihvertfall helt uproblematisk.

Jag är 180 och har akto. Det går precis Jag skulle inte rekomendera det tältet till någon över 185 cm. Se istället på Vaude Power Lizzard 1-2. Eventuellt Hillebeg Unna om du skall ut på fjället i uselt väder (Power lizzard är ett lättviktstält. Men duger fint om det inte blåser storm på fjället).

Skal prøve å huske det. Følger du med på værmeldingen så får du et inntrykk der. Kommer det nedbør blir det nok som snø. Vi får som regel ikke mer enn noen få cm om gangen. Ellers vil jeg tro forholdene er som nå. Fordelen med å bo i området her er stabile vinterforhold.

Takk tronn

Da har du uante muligheter !

Ullteppe höres inget vidare ut med tanke på fukt, det blir ju supertungt. @koffar2 förslag med quilt tänkte jag också på, det är nog en god tanke. Enkelt och många möjligheter att bruka på många sätt med en enkel, fyrkantig quilt. Har du borrelås eller hake och dragsko i bägge ändar kan du bruka det i ena ändan för att få en enkel fotbox och i andra ändan för att få möjlighet att dra åt dragsko runt halsen. Är du på jakt, låt det ligga öppet i fotändan, så behöver du bara lossa haken/borrelåset i halsen och du kan hoppa ur sängen fullt påklädd. Enkelt gör det självprojekt med Apex isolering i dubbla lager borde du komma rätt långt vad gäller minusgrader. http://www.extremtextil.de/catalog/Climashield-Apex-continuous-filament-insulation-167g-sqm-5oz-sqyd::1786.html Tyg väljs utifrån vilka egenskaper du vill ha.

Det er vel et utall muligheter, men jeg kan jo ta de som dukket først opp i husken min. Jeg må jo ta de områdene jeg kjenner og jeg ser det er kjempelangt fra der du bor. Så det var bra du ikke spesifiserte hvor i landet det er aktuelt å dra. Lønsdal stasjon, Saltfjellet, Nordlandsbanen - Her er det bare å gå i alle retninger. For eksempel vestover i Saltfjellet, nordvest over Saltfjellet, Beiarfjellet og Børvasstindan mot Bodø, eller nordøstover mot Sulitjelma Majavatn stasjon, Nordlandsbanen - Via Tomasvatnet og Storelvhøgda er det straka vegen inn i Børgefjell nasjonalpark. Storlien stasjon, Meråkerbanen - Stasjonen ligger såvidt over på svensk side. Herfra kan man gå Norge på tvers (godt over ei langhelg..), først sør og så vest gjennom Sylan. Eller så kan man gå sørover til Blåhammarens Fjällstation, Storerikvollen, Nedalshytta og vestover til Tydal for buss mot sivilisasjonen (3-4 dager)

Skal du ligge med sko på og raskt komme på beina kunne du jo klippe bunnen ut av en gammel sovepose. Sy litt i enden, sikre glidlåsen og heller ha et lite ullteppe over beina. Å ligge i ullteppe høres ikke noe særs ut.

Det er riktig at alle utgaver av RX100 har litt uskarphet ytterst i hjørnene på vidvinkel, men det synes jeg ikke er noe problem når man vet om det. Bl.a. fordi det har såpass høy oppløsning at man kan beskjære de ytterste delene av bildet og likevel ha stor nok fil til ganske store utskrifter. Så godt som alle kraftige vidvinkler er svake i hjørnene. Men på alle andre områder har RX100 betydelig bedre bildekvalitet enn andre lommekompakter. Dynamisk omfang og tonegjengivelse er helt i toppklassen. Skarphet generelt er svært god. Råfilene har stort spillerom for bearbeiding. Lysmålingen er svært presis. Jeg sammenlignet en gang to store utskrifter (A3-format), det ene var tatt med RX100, den andre med Nikon D3X og 24-70mm (proffutstyr). Bortsett fra ytterst i hjørnene var det svært vanskelig å se forskjell på den tekniske kvaliteten i bildene. Jeg har også levert bilder fra RX-100 til bildebyråer (de er kritiske) uten å få negative tilbakemeldinger. Min RX100 lever nå et godt og spennende liv som flyvende kamera, festet til et Phantom quadcopter

Hva med en "quilt" fylt med dun eller syntetisk materiale? Disse er jo raske å komme seg ut av + at de fungerer bra til å sove med klær på da de kan tilpasses mye mer enn en sovepose. Det er jo et slags teppe, bare mer isolerende enn et ullteppe Et alternativ til varme steiner er jo å fylle en nalgene flaske med kokende vann og putte den i en sokk, denne kan plasseres f.eks på innsiden av låret og vil holde varmen hele natten.

Finse og Hjerkinn, hvis du er ute etter turopplevelser.

Ok. Kan forsøke å svare på noen av spørsmålene dine basert på min erfaring. Fra vestsiden til DYE II (radarstasjon) tar det ca 7-9 dager ettersom fart. Hele dette strekket risikerer dere motvind hvis dere går den veien, og temperaturer fra pluss til veldig kaldt. Etter Dye er det litt sånn forskjellig. Når man nærmer seg høyeste punkt (dag, ikke akkurat noen topp) kan man risikere netter nedi minus 40. Vi hadde varmt og t-skjortevær! Etter dette risikerer dere mye forskjellig vær og sakte med sikkert må dere være innstilt på mer snø og brøyting. Hele veien risikerer dere snøstorm og den fryktede piteraqen. Vi fikk også anbefalt ihvertfall -30 på sovepose. Blir det kaldere kan man kle på seg og legge over dunjakke etc. Brefallet på østkysten er bratt, stort og mektig. Her kan man få kjøpt GPS-koordinater til en trygg vei ned. Hvorvidt det også gjelder opp vet jeg ikke. Vi gikk ned og gikk ikke i taulag, men sprekkene var så store at hele taulaget kunne forsvunnet så det var kanskje ikke noen vits? Kart er selvfølgelig ikke nødvendig, annet enn kanskje fra brekanten til folk. Dere går på kompass og GPS hele veien, og følger pila. Kart for kysten tror jeg dere kan få hos nomaden.no. I den grad det finnes. Tror mest detaljert er 1:100000, bortsett fra de mest populære turiststedene. Jeg har lyst til å si at hvis dere virkelig vil dette så stå på og ikke gi dere! Følg drømmen. Men det må ikke undervurderes hvor vanskelig det er å få tillatelse. Det er nesten en ekspedisjon i seg selv.... Så begynn tidlig og sørg for å ha undersøkt alt. Jeg vet om flere som har fått avslag selv om de er erfarne fjellfolk. Et alternativ er å se på mulighetene for Nordvestpassasjen i Canada. Myndighetene der stiller ikke samme krav. Men stå på og lykke til!

Har sovet et par netter i ullteppe på orreleik i ungdommen. Ikke allverdens kuldegrader, men under null. Vi hogge en bråte granbar som underlag, rulla oss inn i teppet i stående posisjon før vi deisa overende. Brukte den ene armen til å trekke en tilsvarende haug granbar over oss , før den ogå ble trukket inn i "pølsa". God lue på hue! Kan ikke minnes at vi frøys særlig, opplevde at vi sov over deler av leiken en av gangene. EirikW

Ble nok en tur til Blefjell på søndagen. Termometeret viste -16 grader på det kaldeste mens vi kjørte langs Numedalslågen, men etterhvert som vi kjørte oppover mot Blestølen så falt temperaturen, når vi kom fram var det bare -9. Det var meldt -6, men jeg hadde med meg en ekstra genser som jeg tok på. Føret var fin-fint for meg, mens jeg fikk lært litt om hvor smøresonen på skiene til dama faktisk er, og at det ikke funker med fire lag smøring for henne. To hadde nok vært passe. Nevnte jeg at det var helt supert vær hele turen? Nevnte jeg den ekstra genseren? Vel, solen varmet GODT. Jeg gikk mesteparten av turen uten lue og med vindjakka åpen, så fikk jeg litt avkjøling i nedoverbakkene. Rene påskestemningen, ihvertfall for meg.

Har sydd sovepose av forsvarets ulltepper, og brukt det på survivalkurs. Fungerer helt greit ned til noen minus. Trikset er å brette/sy ullteppet til en relativt trang teppepose (det var ikke dun i de første soveposene på markedet heller). Men, må legge til at av sovepose er betraktelig mer komfortabel...

Heisann, emailer har blitt sendt og venter på svar i spenning ... (noen uker kanskje ?) Uansett, hører / ser dere noe - vennligst del ! MVH M

Tilbud på bergans helium dome hos xxl til 3999 kr. http://www.xxl.no/villmark/telt-og-lavvo/telt/bergans-helium-dome-3-71-nord-telt/p/1088489_1_style

Har i dag mottatt julepresang fra Helsport! Fantastiske Helsport! Pakken inneholdt 4 liggeunderlag (FoamMat TREK Jerv), 4 soveposer (Lyngen XT), 4 ryggsekker (1 Fjellheimen 85L, 3 Snota 21L) og ett tremannstelt (Romsdalshorn). Dette tar jo helt av! Takk igjen til dere som fikk dette i stand! Neste uke skal jeg holde "foredrag" (les: tiggetale) for Rotary International om flyktninger og friluftsliv: og nylig fikk vi beskjed om at Madlaspeideren har fått tilslag på midler øremerket samarbeid og utstyr med/til oss på Læringssenteret. Det begynner å se ut som noe, dette her! Kommer tilbake med mer!

Jeg har Romsdalen 4, flott telt med mye plass, jeg har hatt med meg mine på 10 og 11 år og har hatt god plass, så to voksne og to barn vil gå, men god plass får man ikke… Jeg er selv på jakt etter et mindre telt til solotur, eller sammen med madammen (dvs. uten unger), og har følgende tanker: Jeg vil ha et telt med god nok takhøyde til å sitte noenlunde normalt. Høyt (høyere) telt = bedre innekomfort, men større vindfang. Det skal være lite i gulvareal, slik at det krever mindre teltplass (enklere og finne bra plass) men med stort nok fortelt til å kunne oppbevare sekken og kunne fyre primusen. Mindre telt er også mer stabilt og mindre utsatt for "blafring" i vind, tror jeg Så forløpig er jeg godt på vei til å helle mot denne: http://www.outnorth.no/fjallraven/akka-view-2#UNBlue Så min konkluksjon er at jeg ikke ville kjøpt et telt med "mulighet" for overnattingsgjester, men heller kjøpe et godt telt til deg og frøken, og heller låne et ekstra telt ved behov. Ellers ville jeg vurdert å skaffe en lavvo når man skal være flere, da har man rikelig med boltreplass til både bagasje, matlaging og et lite bål i en rundbrenner osv. Til informasjon har noen turistforeninger slikt til utleie, så sjekk med din lokale DNT-forening.

Hvorfor ikke en lavvo? Denne er en lettvektstype. Det aller beste med en sånn er at det er ståhøyde inni.. http://www.helsport.no/lavvo-light

Kjøpte Romsdalshorn når eg fekk born eg skulle ha med på tur. Dette vart kjapt utrangert av av andre, rett og slerr pga takhøgde og kraftig innsmalning på breidda. Trangt telt, blir i dag brukt til "herjetelt" i hagen av kidsa, eller når me vel to telt framfor eit stort når heile familien er med (5-6 stk). Vill mykje heller lagt pengane i brukt Hilleberg Nallo om eg fann det. Evt eit kuppeltelt. Om pris av betydning, Norheim Vassfaret (tungt dog) eller Norheim TY3 (lettare)

http://www.helsport.no/gjende-3-camp Utgående modell fra Helsport og selges derfor "billig". Høyde 105cm i innerteltet er godkjent for de aller fleste av oss. Ekstreme luftemuligheter er greit å ha på finværsdagene på sommeren når det lett blir ufrivillig badstue i teltet. Forsåvidt også veldig greit på kaldere dager om man skal koke mye vann i forteltet. Kondensen er stort sett grei å bli kvitt med skikkelig gjennomtrekk. Pris 3495,- Vekt ca 3,5kg totalt. Har dette i 2-pers utgave som jeg bruker alene på korte overnattingsturer eller jaktturer med dette teltet som "basecamp" for å ta dagsturer fra. Meget fornøyd. http://www.helsport.no/romsdalshorn-camp-1798 Tidligere omtalte Romsdalshorn selges også på outlet'en til Helsport i 3 og 4-pers utgaver. Pris 1995,- Vekt ca det samme som Gjende 3 camp men med 15cm lavere takhøyde i innerteltet og dårligere luftemuligheter noe som gjerne fører til et intenst ønske om å sette opp teltet i skygge på fine sommerdager. (Lett å fikse f.eks. med en presenning til rundt 100-lappen fra biltema eller en dyrere og mer støysvak tarp fra f.eks. helsport, hilleberg, exped etc. så lenge man har noe å henge den opp i)

Måtte et stykke bak i arkivet for å finne noe action. Er visst blitt en rolig kar

Dette er lave telt, så om du eller ditt voksne turfølge er høyere enn ca. 173 cm, kan teltet bli irriterende lavt. Du bør kanskje heller vurdere Helsport Fjellheimen light camp og superlight camp, samt Hilleberg Nallo 3 og Nallo 3 GT.

Det er ikke akkurat dette du spør om - men i Norgeskart sin app kan man laste inn skredkart og bruke offline på Android (og sikkert også IOS). Eks https://play.google.com/store/apps/details?id=com.kartapps.norgeskart&hl=no Ser også at NGI jobber med dette så forhåpentligvis kommer det en løsning snart - http://www.ngi.no/staticpages/sip6/informasjon.htm

Når snøen lar vente på seg, gjelder det å utnytte de andre mulighetene marka gir. Søndag 4.01 var det knallfin skøyteis i Østmarka. Vi tok turen fra Losby. Her er en liten smakebit:

Hvis man blir så syk av et hundehår bak ei list at turen blir ødelagt, så er kanskje ikke bruk av felleshytter så lurt?