Vinnerliste

"Blefjell er et område jeg har vært nysgjerrig på lenge så jeg bestemte meg en dag i august at nå var tiden inne for å bli litt kjent med området. Uten særlig store forventninger ble jeg kjempe positivt overrasket over dette fine fjellområdet omkranset av skog og blinkende småvann. Ta en titt! Turen foregikk i tidsrommet 25-27 august 2014." Og med dette håper jeg at noen kanskje blir litt mer lystne på å sjekke ut dette fine området. Hilsen Magnus

Ble nok en tur til Blefjell på søndagen. Termometeret viste -16 grader på det kaldeste mens vi kjørte langs Numedalslågen, men etterhvert som vi kjørte oppover mot Blestølen så falt temperaturen, når vi kom fram var det bare -9. Det var meldt -6, men jeg hadde med meg en ekstra genser som jeg tok på. Føret var fin-fint for meg, mens jeg fikk lært litt om hvor smøresonen på skiene til dama faktisk er, og at det ikke funker med fire lag smøring for henne. To hadde nok vært passe. Nevnte jeg at det var helt supert vær hele turen? Nevnte jeg den ekstra genseren? Vel, solen varmet GODT. Jeg gikk mesteparten av turen uten lue og med vindjakka åpen, så fikk jeg litt avkjøling i nedoverbakkene. Rene påskestemningen, ihvertfall for meg.

Det er vel et utall muligheter, men jeg kan jo ta de som dukket først opp i husken min. Jeg må jo ta de områdene jeg kjenner og jeg ser det er kjempelangt fra der du bor. Så det var bra du ikke spesifiserte hvor i landet det er aktuelt å dra. Lønsdal stasjon, Saltfjellet, Nordlandsbanen - Her er det bare å gå i alle retninger. For eksempel vestover i Saltfjellet, nordvest over Saltfjellet, Beiarfjellet og Børvasstindan mot Bodø, eller nordøstover mot Sulitjelma Majavatn stasjon, Nordlandsbanen - Via Tomasvatnet og Storelvhøgda er det straka vegen inn i Børgefjell nasjonalpark. Storlien stasjon, Meråkerbanen - Stasjonen ligger såvidt over på svensk side. Herfra kan man gå Norge på tvers (godt over ei langhelg..), først sør og så vest gjennom Sylan. Eller så kan man gå sørover til Blåhammarens Fjällstation, Storerikvollen, Nedalshytta og vestover til Tydal for buss mot sivilisasjonen (3-4 dager)

Tusen takk for alle svar! Jeg har lenge hatt lyst på et sovesystem som kan brukes hele året rundt. Og som har flere bruksområder enn en sovepose. Plus det Robinson sa om jakt. Kan være tungvint å bråhoppe ut av soveposen og kle på seg når ting først skjer. Jeg kommer til å gi det et forsøk til helgen. Planen er å lage en hevet seng av noen posten poser jeg har. Jeg legger liggerunderlaget oppå for så å legge ullteppet i diamantform oppå der. Jeg har et ekstra syntetisk teppe jeg legger oppå teppet som et ekstra isolasjonslag mellom meg og postenposene. Som soveklær vil jeg ta på meg et ekstra lag syntetisk superundertøy. Også vil jeg bruke "heatholders" sokker. På overkroppen bruker jeg alltid en poncho av veldig fin alpakka ull som hjelper på å lage luftrom mellom de forskjellige lagene. Og til slutt vil jeg legge steinene fra bålet under senga. Hvis jeg ikke fryser av meg fingerene så skal jeg skrive en oppdatering på hvordan det gikk når jeg kommer tilbake.

Utstillingen “Nordmarka, Oslo, Norge. Desember 2014” En 4-dagers tur Deltagere: Anne Coumans Helena Frijns Li Ma Katarina Stankovic Jeanette Slütter Abel Wolff Yewon Choi Arrangert og ledet av: Andrea Owe Villmarksekspert: Lope Som noen av dere vet driver jeg med friluftsliv som kunst, og en del av arbeidet mitt består av både turer alene og at jeg tar med meg folk på tur. Dette fordi jeg ønsker å gi folk muligheten til en opplevelse selv, da jeg mener det å oppleve naturen på nært hold og de følelsene og tankene det bringer med seg, er det sterkeste verket i seg selv. Høsten 2014 sendte jeg ut en åpen invitasjon til elever og lærere ved Det Kongelige Kunstakademi i Den Haag, Nederland, om å bli med på en 4-dagers tur i Norge i desember 2014. Jeg gjorde dette i utgangspunktet som en slags humoristisk undersøkelse og hadde svært lave forventninger.. Til min store overraskelse var responsen overveldende, selv om noen interesserte naturligvis falt fra underveis av forskjellige grunner. Slik er det alltid. Tidlig på morgenen torsdag den 11 desember sitter jeg på toget til Gardermoen, mens 7 studenter fra Nederland samles på Schiphol Airport. Jeg ankommer tidlig med et stort smil og en nervøs mage. Gruppa er de siste til å titte rundt hjørnet til ankomsthallen og jeg begynner å fantasere om de mest skuffende scenarioer hvor de alle har forsovet seg og mistet flyet osv. Men der var de alle J Goretex, ull og lær skinner mot meg i blendende neonfarger, aaah. Men nå var altså tidskjemaet stramt. Vi hadde bare få timer med dagslys og jeg hadde et ønske om å rekke og slå leir før mørket kom denne første dagen. Flytoget til sentralstasjonen og t-bane til min leilighet, som grenser til Nordmarka. Her skulle vi pakke om sekkene for å fordele mat og utstyr, og jeg hadde avslørt min militære side ved å tillate en halv time til dette. Individuelle rasjoner var på forhånd lagt fram i hagen. Det gikk forholdsvis greit selv om solen begynte å bli trøtt ikke lenger etter at vi kom oss avgårde. Blant denne gjengen hadde de fleste aldri sovet ute før, og ingen av dem hadde vært på en vintertur i Norge. Humøret var på topp og fascinasjonen for omgivelsene og det isete føret var stor. Etter et par timers gange, skliing og falling, slo vi leir ved Skjennungen. Mørket hadde falt og alle var blitt utstyrt med hver sin hodelykt. Boligvalget hadde denne gangen falt på lavvo. Jeg mistenkte at noen ville finne det litt for spennende å sove alene i telt. Deltagerne ble sendt på forskjellige oppdrag, bevæpnet med hver sin hodelykt; samle ved, hente vann, slå opp lavvo osv. Selv om kong vinter hadde gjort sin entree i skogen, hadde det nylig vært en dag med mildvær som forårsaket mye fuktighet på bakken og i skogens berøttede innbyggere, som nå hadde blitt til is under et nytt snøfall. Dette gjorde det unormalt vanskelig å få igang bålet og vi knota en stund før vi endelig fikk et lite bål. Jeg minstenker mange stille-tenkte dramatiske tanker blant gruppa mens dette pågikk. Er man ikke vant til å fryse uten tilgang på ly, kan man fort bli stressa. Yewon, som var den minst erfarne av gjengen og aldri hadde vært på en tur i sitt liv, fortalte meg f.eks. i ettertid at hun gjentatte ganger hadde lurt på om hun skulle dø.. Pølser ble grillet, også noen lomper (...) og fulle mager og tørre føtter ble til brede smil og lun latter mens den sovende skogen omfavnet oss. Selv om jeg hadde utstyrt alle med nødvendig klær og utstyr, oppfattet jeg noe syting over kulden i lavvoen utover kvelden. Annet hadde jeg ikke forventet. Denne turen var som nevnt en første for mange, men den var også en første for meg. For en som er vant til å ferdes alene i villmarken var opplevelsen ved å ta med meg en stor gruppe mennesker, å guide dem, instruere dem og hjelpe dem, en svært annerledes og spennende utfordring. Jeg tror den største utfordringen for meg var den manglende stillheten. Dagen etter var målet Kobberhaugtjern. Jeg hadde med vilje lagt opp relativt korte og enkle etapper utfra erfarings- og kunnskapsnivået til deltagerne. Frokost ble konsumert, bestående av havregrøt med smør, sukker og kanel, og selvfølgelig kaffe. Selv om jeg hadde skaffet all nødvendig og fornuftig proviant, hadde gruppa tatt med seg masse ekstra mat (bekymring ute og gikk..?) som resulterte i tunge sekker og muligens feil næring i magen.. vel vel J Denne dagen skulle vise seg å bli en smule mer dramatisk. Vi hadde flere mindre fall underveis på denne turen, men omtrent halvveis på denne dagens etappe fallt Anne og slo foten sin kraftig. I øyeblikkets drama kunne det virke som om foten var brukket og mine evner som en ansvarlig og handlekraftig leder ble satt på en alvorlig prøve. Foten var dog ikke brukket, men kraftig forslått. Etter å ha testet om Anne kunne stå på foten bestemte vi oss for å prøve og nå dagens mål. Vi delte opp gruppa så noen gikk foran for å sette opp leiren, mens Anne skulle komme etter med assistanse og en improvisert stokk. Til tross for den noe alvorlige stemningen, var det en nydelig etappe mens solen sank ned i de snødekte åsene. Jeg visste på forhånd at Kobberhaugshytta var booka for et julebord for helgen, og at det dermed var folk der. Da det nå var litt mer kritisk å ha godt med varme hele tiden for Anne som ble sittende stille, valgte jeg å kjøpe litt tørr ved fra hytta for å sørge for et stort og fint bål gjennom hele kvelden. Jeg informerte også driverne av hytta om situasjonen og arrangerte mulig transport for Anne, om det skulle bli nødvendig. Noen av deltagerne fikk det derimot for seg at vi skulle sove på hytta, og jeg måtte gjentatte ganger forsikre dem om at det skulle vi ikke. Noen håpet på en natt i en varm seng.. Som nevnt hadde jeg bedbragt all nødvendig turmat, og som de fleste her vet betyr ikke det nødvendigvis den mest smakfulle maten.. Jeg hadde derfor mine tvil om mottagelsen av noen av disse produktene, sånn som makrell i tomat på tube.. Jeg hadde til og med blitt ledd av hjemme under pakkingen. Til min store overraskelse ville alle ha makrell i tomat! (...?) Til og med kaviaren skapte stor begeistring. En annen merkverdig ting jeg la merke til var dopapiret. Jeg hadde pakket 4 ruller som etter mine kalkulasjoner skulle holde i massevis. Jeg la derimot merke til at dopapiret forsvant i rasende tempo i samklang med en merkbar engstelse over den lille mengden. Jeg fant snart ut at svaret var så enkelt som at alle brukte dopapir også når de kun skulle tisse.. Sammen med Anne bestemte jeg at vi skulle se ann neste dag om hun kunne gå videre eller om vi skulle ta en hviledag her. Planen var egentlig å snu her, tilbake mot Skjennungen, da gruppa skulle rekke et fly søndagen. Det ble derimot til at vi ble dagen etter og planen ble derfor å heller gå den kortere distansen herfra til Sørkedalen søndag, og ta en buss derfra til Oslo. Dagen vi lå stille ved Kobberhaugtjern smilte værgudene til oss i all sin prakt. Vi hadde en nydelig leirplass og solen kastet et blendende sepiaslør over åsene. Dagen ble brukt på en dagstur for resten av gruppa, prat, mat og livlige diskusjoner rundt bålet. For en som er vant til stillheten og freden ved å være alene i naturen, ble de høylytte og intense samtalene til tider en smule mye. Jeg la også merke til hvor vanskelig det er for en gjeng kunststudenter å ikke snakke om kunst når de er samlet.. Når det er sagt må jeg si at jeg var imponert over samarbeids- og yteevnen folk viste. På forhånd hadde jeg vært spent på hvordan det ville være for en så stor gruppe å måtte samarbeide så tett og intenst døgnet rundt. Jeg var også overrasket over hvordan folk klarte å holde humøret oppe. Det er lett å la seg knekke når man ikke er vant til slike forhold, og da spesielt mørketiden. Jeg ble også fortalt i ettertid at de var overrasket over mangelen på dødtid. Når man ikke er vant til friluftsliv er det lett å se for seg at mye tid blir stående tom. Dette kan nok også være et stressende element for en som er vant med det høye tempoet og effektivitetsnivået fra det moderne samfunn. Men på tur er det alltid noe å gjøre, det er bare mer primitive oppgaver, som i hverdagen ikke krever særlig med tid eller omtanke, slik som varme, tilgang på vann, matlaging osv, som plutselig krever din fulle oppmerksomhet. Dette er et element ved friluftslivet som jeg ser som ytterst relevant. Når konsentrasjonen og fokuset blir praktisert på enkle nødvendige oppgaver, mener jeg at det gir hjernen tid og rom til annen refleksjon. I ettertid fortalte Anne meg at hun hadde gjort en observasjon. Hvordan folk hadde forandret seg. Ikke permanent, men som en nødvendighet kanskje, under de gitte omstendigheter. Som en som kjenner meg godt fortalte hun meg at også jeg oppførte meg veldig annerledes i denne situasjonen. Vanligvis i en sosial situasjon føler jeg ikke nødvendigvis behovet for å være midtpunktet, jeg foretrekker å lytte og observere, men her måtte jeg være lederen, den strenge, den ansvarlige, den snarrådige og den oppmuntrende. Jeg tror andre personlighetstrekk og egenskaper kommer frem under slike omstendigheter. De er nok der i bakhodet, men ikke like nødvendige i dagliglivet, kanskje er de nærere hjertet, mer verdifulle. Jeg vil påstå at disse er i hvert fall mer praktiske egenskaper som dukker opp, nødvendige i en praktisk situasjon. For min egen del er ikke denne forandringen noe jeg tenker på i det hele tatt, det er bare en nødvendighet for struktur. Den siste dagen diskuterte jeg en siste gang med Anne angående transport, men hun ønsket å prøve å gå, og vi labbet nedover mot Sørkedalen. Det virket som gjensynet med sivilisasjonen var etterlengtet da gjestetoalettet til cafeen ble benyttet av hver og en av dem, hehe. Andre besøkende ved cafeen gjettet at vi hadde vært ute i 4 måneder, ikke fire dager.. Senere på kvelden da alle var trygt tilbake i Den Haag, fortalte Anne meg at flyreisen deres hadde vært en opplevelse i seg selv. De hadde tydeligvis luktet så ille at de hadde tiltrukket seg oppmerksomhet fra både medpassasjerer og mannskap. Piloten hadde til og med kommentert dem over høytalerannlegget.. Jeg tror og håper at de alle var svært fornøyd med turen og at de satt igjen med gode minner etter en dusj og en varm seng. For min del var det en svært interessant og suksessfull opplevelse. Gjennom dette prosjektet ønsket jeg å gi folk en mulighet for en villmarksopplevelse selv, og jeg tror og håper at de alle fikk det. Takk til alle dere her på FF som lånte meg utstyr for at denne turen skulle bli en realitet. Dere var med å gi en fantastisk opplevelse til 8 takknemlige mennesker. Og helt til slutt: Jeg som drar en Monsen - Andrea

Takk for mange gode tips. Må i tenkeboksen litt. Fikk dåg et bonus tips i dag, fra en kollega ... -Slank deg litt mer, så kjøp en standard str Skulle ha kryna han i snøfonna, etter arbeidstid!!

Trakke Krukke og Arkaig ryggsekker. Dette i linje med at erstatte plast når det går sønder med ull, bomull, bomullspolyester, og vaxet bomull.

Hei! Håper noen der ute kan gi meg noen gode råd angående valg av (vinter)sovepose i dun. Jeg skal på Kilimanjaro om en måneds tid og trenger da en skikkelig god sovepose. På pakkelista vår står det at den bør ha en rating på minst -10 C. Utfordringen min er at jeg ønsker å kjøpe en pose som jeg kan bruke også resten av året her hjemme, i og med at jeg allikevel virkelig trenger en god sovepose til generelt bruk og lommeboka ikke akkurat er for tjukk. Når jeg sier generelt bruk så mener jeg telt- og friluftsturer vår, sommer og høst, og kanskje once in a blue moon en vinterovernatting. Jeg bor i Nord-Norge og er mest på tur her, og somrene her oppe kan jo ofte gå under kategorien "dårlig skiføre" - trenger med andre ord noe som holder et par-tre-fem minus og vel så det siden nettene her fort kan være kalde selv i den såkalt varme årstida. Dessuten har jeg lett for å fryse på kveldstid og har fått nok av søvnløse frysenetter i soveposen jeg har (fra nitten-pil-og-bue), så jeg ønsker en ganske varm pose. Jeg er heller ikke i tvil om at det skal være en dunpose, og helst lettest mulig. Ettersom jeg ser på dette som en langtidsinvestering er jeg villig til å putte litt penger i posen til tross for en egentlig slunken økonomi. Etter å ha googla og researcha på nett til den store gullmedalje har jeg endt opp med to alternativer: Enten denne fra Marmot: http://www.oslosportslager.no/produkt/marmot-womens-xenon-dunsovepose-56168-cm-34236.aspx Anbefalt øvre personlengde: 5’6”/168 cm Total vekt: 1162 gram Fyllvekt: 730 gram Dunkvalitet: 850+ gåsedun Komfortgrense EN13537: -7,2°C Ekstremgrense EN13537: -34,4°C Pakket størrelse: 19 x 40,6 cm Glidelås: Full lengde på venstre side NOK 5.354 med DNT-rabatt Eller denne fra Rab: http://rab.uk.com/products/equipment/sleeping-bags/andes/andes-800-womens.html Rab sleep limit: -22°C Weight: 1395g Dunkvalitet: 800 gåsedun Personlengdee: 180 cm NOK 6.000 Hovedforskjellen på de to er selvfølgelig temperaturgrensa. Synes Rabs opplysninger på den fronten er ganske forvirrende, men jeg antar at sleep limit'en de oppgir tilsvarer komfortgrense. Skulle jeg bare tenkt på Kilimanjaro-turen hadde jeg ikke vært i tvil om å gå for Andes-posen fra Rab, men jeg heller altså likevel litt til Marmot-posen fordi den ser mest fornuftig ut til mitt bruk resten av året (og livet), og den er et par hundre gram lettere. I tillegg er den litt kortere, og i og med at jeg måler 167 på sokkelesten så tenker jeg at ikke trenger en pose på 180? Men, så er jeg jo livredd for å fryse oppe på Kilimanjaro. Noen som har vært der og har erfaring med hvor kaldt det blir på natta på de øverste campene? Skal gå Rongai-ruta opp og Marangu ned. Jeg tar med en Exped DownMat UL 7 for ekstra isolasjon, pluss silkelakenpose. Tenker at dette evt sammen med å sove i tynt ullundertøy kan øke temperaturen en del i Marmot-posen? Har lest noen reviews av den der folk sier at de var kjempevarme i -10. Hva tror dere? Kan det funke eller er det stor fare for at det blir for kaldt? Noen synspunkter på hva jeg burde velge? Noen erfaringer med noen av nevnte poser eller Kilimanjaro? Han på butikken som selger Rab-posen mente at Marmot-posene var av dårligere kvalitet fordi duna flyttet seg mer rundt, men jeg mistenker litt at han sa det mest for å selge posen de selv fører...? På forhånd takk for alle gode råd! Og Ps. Har sett på posene fra roberts.pl (takk for tips andre steder her på forum!) og det hadde vært et helt fantastisk alternativ, men rekker dessverre ikke få produsert en til meg i tide til avreise om en liten måned.

Vedlagte bilde fyller en av veggene på kjøkkenet vårt, og det hadde vært moro å vite hvor bildet er tatt. Tenker det er tatt i en av de store nasjonalparkene i nord-sverige, men aner ikke hvor. Om man visste hvor det var kunne det jo bli et fremtidig turmål

Røros stasjon, Rørosbanen - Opp bakken og første veg til høyre etter Rema. Inn forbi Småsetran, opp på Skakåsfjellet og legge iveg i retning vannet Feragen. Kanskje er langhelga såppass at man rekker en tur oppom Storviglen?

Da har du uante muligheter !

Tog til Åndalsnes, ei natt der, buss i sommersesong, evt taxi til 400,- inn i Vengedalen, Romsdalseggen tilbake til Åndalsnes, middag og afterwalk før man toger hjem.

Noen mesterfotograf er jeg ikke, og pulkdraget ligger visst i bilen, som ikke er hjemme nå... Men kanskje det går av å se hva jeg mener...

@rg2720, kjøp lokalt? http://www.fjellforum.no/topic/34764-selges-dunquilt/?p=315760

Jeg liker å være på tur. Friluftsliv og ski og telt og sånn. Og så har jeg en hemmelig liten del som digger dataspill, som blir veldig forsømt av alt annet IRL. Kom om over denne linken i dag: http://artikkel.ut.no/mobilappen-som-far-deg-ut-1.12094130 har aldri hørt om spillet før, aner ikke hva det er, og spør derfor her: spiller dere Ingress? Fortell fortell! https://www.ingress.com/

Det er brukbare forhold i Femundsmarka. Ikke store mengder snø, men greit til å gå på ski. 30-50 cm i snitt, løst oppå og fastere lengre nedi. Litt avblåst i høydene og dermed også større mengder i mer beskyttede områder. Burde være god is på alle vann innover marka også. Det skal ikke være nødvendig å følge skuterspor for å komme frem nå.

Takker Lars. Mailer sendes.

Kan ikke svare, men det kan disse her: http://www.engerdal-fjellstyre.no/ http://www.langen-gjestegaard.com/ Begge pleier svare kjapt og greit på mail.

Det er riktig at alle utgaver av RX100 har litt uskarphet ytterst i hjørnene på vidvinkel, men det synes jeg ikke er noe problem når man vet om det. Bl.a. fordi det har såpass høy oppløsning at man kan beskjære de ytterste delene av bildet og likevel ha stor nok fil til ganske store utskrifter. Så godt som alle kraftige vidvinkler er svake i hjørnene. Men på alle andre områder har RX100 betydelig bedre bildekvalitet enn andre lommekompakter. Dynamisk omfang og tonegjengivelse er helt i toppklassen. Skarphet generelt er svært god. Råfilene har stort spillerom for bearbeiding. Lysmålingen er svært presis. Jeg sammenlignet en gang to store utskrifter (A3-format), det ene var tatt med RX100, den andre med Nikon D3X og 24-70mm (proffutstyr). Bortsett fra ytterst i hjørnene var det svært vanskelig å se forskjell på den tekniske kvaliteten i bildene. Jeg har også levert bilder fra RX-100 til bildebyråer (de er kritiske) uten å få negative tilbakemeldinger. Min RX100 lever nå et godt og spennende liv som flyvende kamera, festet til et Phantom quadcopter

Sony RX-100m3 har jeg litt erfaring med. Jeg kjøpte kamera mtp størrelse og de tester jeg har lest. Hadde tidligere Canon GX-1 som et nogenlunde kompaktkamera. Optisk syns jeg kamera var veldig dårlig. Uskarp i kantene på vidvinkel, selv ved nedblending og jeg valgte derfor å selge det videre. Bildekvalitet ellers er ok og jeg syns ellers var kamera greit nok. Syns det var synd at det ikke var mulig å putte på en liten ekstern mic. Søkeren syns jeg var unødvendig. Det skal sies at om Sony hadde kommet med noe lignende med en fast 35mm og gode optiske egenskaper så hadde jeg ikke vært i tvil... I klassen lomme- kompakt skal kamera være det beste. Jeg blei ikke overbevist.

Var ett nydelig bilde

Finse og Hjerkinn, hvis du er ute etter turopplevelser.

Jeg har brukt RX100 (førsteutgaven) mye på tur, mest dagsturer i godt vær. Det gir imponerende bildekvalitet, absolutt beste jeg har sett fra et lommekamera. Det virker forsåvidt solid og robust bygget, men jeg tror ikke er spesielt beskyttet for fukt og vannintrenging. Hvis dette skal være det eneste kameraet på tur, ville jeg oppbevart det i en liten veske el.l. - absolutt ikke direkte i lommen. Jeg vurderer selv et mindre kamera til turbruk og friluftsliv, et kamera jeg overhodet ikke trenger å bekymre meg om uansett vær. Valget var i grunnen enkelt, et Nikon1 AW1. Det er helt vanntett, og støtsikkert fra 2 meters fall, og har overlegent mye bedre bildekvalitet enn vanlige vanntette kompaktkameraer. Vanntett kan gi spesielle bilder, f.eks. nedsenket halvveis under vann mens ørreten kjemper med en sluk rett foran kameraet.... AW1 er et systemkamera, du kan altså bytte objektiv på det. Det blir noe tyngre enn RX100, men hvis fotografering er viktig på tur ville jeg stolt mye mer på AW1 enn på RX100.

Da har du smørt feil!

Kart: http://kso2.lantmateriet.se/?e=637491&n=7452051&z=8&profile=default_fjallkartan_noauth

Turlangrennsski er vel det man i dag kaller Markaski, altså en ski som er relativt lett, men ikke så lett og smal som racerskiene.

Lurt med en prøvetur. Man kan jo ta med litt ekstra som back-up på prøveturen. Jeg har flere ganger ligget på steinene fra bålet, men da har de vært gravd ned i bakken og lagt jord/sand over. Det kan bli litt vanskelig når det er tele i bakken, og steinene er så glovarme at man ikke kan ta på dem..

Nabben i midten heter Namatis og ligger midt i Rapadeltaet. EirikW

Takker Kjell Iver! Kjapt levert

Går fint det, men helst med en varmekilde som bål etc. Se blant annet disse videoene:

Det er Sarek - Rapadalen

Måtte kjøpe en Exped SynMat UL 9 LW også Exped multimat til kjæresten, etter hun prøvde min. Så det så... Kjøpte også ett Helsport stortinden 2.

1 tyin denali 5 season(kjøpt for 1 måned siden). 1 tyin winter og 2 downmat 9LW (idag)

Det er én fordel jeg kan se med ett ullteppe, og det er muligheten som det gir til å sove med både klær og støvler på. Jeg har tilbrakt mange frysenetter på hjortejakt , der jeg har grublet på løsningene. Jeg har hatt sovepose med, men da må jeg kle av meg. I alle fall en del. I hvert fall støvlene. Og når så hjorten er der , er det greit å være klar. Og kunne flytte seg fort skulle det bli nødvendig. Men en jærvenduk av den varmeste sorten er jo også en mulighet der. Den har likevel problemet med kondens, spesielt når det er frost. Så ett, eller to gode ulltepper kunne vært god ting å ha.

"Tro ikke at jeg kommer fra små forhold. Himmelen stod alltid åpen over meg." Ikke lest noen bok men sett et TV-program i kveld om dikter og forfattet Hans Børli. Skogens dikter, tømmerhoggeren, har jeg alltid hatt sansen for. Du finner det på NRK nett TV

Dette er nok for Topo Premium kartene. Hele Norge er kartlagt på 1:50000 nivå med 20 meter høydekoter. Noen områder har bedre dekning (1:5000 eller 1:20000). Topo Premium kartene har 1:20000 med 10 meter høydekoter der dette er tilgjengelig, men for Finnmark og store deler av resten av ubebygde strøk i Norge er det kun 1:50000 dekning som er tilgjengelig. 1:50000 er som Bjørn skriver over her uansett godt nok til å navigere etter. Skal du ha kart for hele norge kan du laste ned gratis 1:50000 kart fra frikart.no som dekker hele norge. Litt mindre detaljer enn Garmin Adventure kartene og Premium kartene, men allikevel i de fleste tilfeller gode nok. Du kan også skrive ut 1:50000 kart fra nettsider som er detaljerte nok til navigasjon.

De aller fleste som går lengre turer bruker kart i målestokk 1:50000, det er den vanlige Norge-serien (tidligere kalt M711). Både Kartverket og Nordeca har slike kart. Hvert kartblad dekker ikke så stort område, nettopp fordi målestokken er så stor. Men de er veldig detaljerte, og enkle og sikre å navigere etter. Noen populære turområder er også dekket av turkart i 1:100000, men så vidt jeg vet finnes det ikke en serie som dekker hele Norge i den målestokken. De som f.eks. går Norge på langs bruker i hovedsak Norge-serien i 1:50000. Det blir fryktelig mange kart for å dekke hele turen, men de løser det ved å sende kart til depoter som de plukker opp underveis. Ett kart som dekker hele Finnmark vil ha for liten målestokk og dermed være for lite detaljert til å kunne navigere trygt etter. GPS er kjekt, og er enkelt å navigere etter. Men du må aldri legge ut på langtur med bare GPS, du må ha kart og kompass i tillegg. Får du feil på GPS-en eller går tom for batterier kan du fort befinne deg i en farlig situasjon. Du kjøper kart over ønskede områder til GPS-en, og legger dem inn på enheten før du starter. Hvert GPS-kart dekker store områder, men kartene er til gjengjeld ganske dyre. Så lenge du har satelittdekning vil GPS vise posisjonen din, og utendørs har du dekning stort sett overalt. I dype trange daler kan det hende du ikke får nok satelitter, og muligens også i svært tett skog. Til Garmin finnes det to typer GPS-kart, i 1:20000 og 1:50000. De i størst målestokk dekker mindre område, så du må ha flere kart for å dekke et større område. Mens f.eks. nesten hele Finnmark dekkes av ett enkelt kart i 1:50000. Jeg ville ikke hatt noen betenkeligheter med å bruke 1:50000 på GPS-en til langtur. Men gå aldri på tur uten kart og kompass i tillegg! Et veldig godt tips til slutt: Skaff deg Lars Monsens bok om navigering, den tar for seg bruk av både GPS og kart og kompass. Godt skrevet og forklart, med en hel del praktiske eksempler.

Nyfrelst grønn...

Alkohol utvider de blodårene som ligger nært huden, og det gjør at du føler deg varmere. Men da øker også varmetapet - og det er skummelt. De fleste leger er enige om at alkohol og kulde er en dårlig kombinasjon. Men bevares, du fryser neppe i hjel av en liten dram, og hvis det er det som må til for å fyr på bålet, så er det jo direkte helsebringende

Syns nesten det er litt rart at ikke Jerven har kastet seg på "hammock bølgen"...de har jo alle forutsetinger for å lage et brukbart underteppe/quilt vil jeg tro. Tarp like så. F.eks vinter-underteppe basert på samme primasoft materiale de bruker i sine vatteringeer til Fjellduken (f.eks. som til Fjellduken Exclusive - der vatteringen selges for seg - som tilbehør)

Hei Fjellfrøkna, Lavvo er fett. Selv har jeg lavvo-ferrari: Tentipi Safir 7 b/p. Verdens beste lavvo med geniale løsninger for lufting som slås opp på to minutter. Anbefales på det sterkeste -- om du ser bort i fra prisen. Skal du først ha lavvo, så bør du gå for bommul-/lerretstoff: Null kondens, deilig inneklima og du kan fyre bål alt du vil uten å være redd for glør. Har hatt teltet på tur sommer, høst, vinter og vår -- i storm og pøsregn (dog ikke snøvær eller storm på snaufjell om vinteren), uten noen problemer i det hele tatt. Lavvoen veier 10 (ti) kilogram. En skikkelig lavvo er ikke noe å ta på ryggen om du skal på solo lettpakketur -- men det du mister i portabilitet (er det et norsk ord? Fraktbarhet?), tar du igjen i komfort og kos. Ståhøyde, masser av plass til en familie eller vennegjeng og bål-/ovnfyring er verdt ver eneste kilo -- om turen ikke er for drøy. Men på vintertur har du sannsynligvis pulk, og selv bruker jeg kano eller sykkelvogn året rundt. Denne sommeren hadde 30 familie-døgn i lavvoen med sykkel og/eller bil nedover Europa: da riktignok mye på campingplasser. Et moment med en god lavvo som få pleier å kommentere, er gleden ved å alltid finne en teltplass: Vanlige telt trenger som regel et paddeflatt fotavtrykk slik at man kan stappe inn riktig antall sovende inn i et trangt innertelt. Lavvoen kan du derimot smelle opp over småbusker, humper eller svære steiner, og sove i mellom dem. Nemlig. Kjøp lavvo. En bra en i bomull.

Det blåser kuling i kasta. Vinden er iskald, og vi kjenner kulda langt inn i ryggmargen. Snøflak etter snøflak treffer ansiktene våre i rakettfart. Hvem hadde trodd at vi kunne få slikt vær i juni måned. Nordkalotten slutter aldri å overraske værmessig. Vi får slått opp teltet og kommer oss inn. Teltveggene rister, og vi kan kjenne hvordan vinden tar tak i teltet og har lyst til å rive det med seg. Men teltet står fjellstøtt. Det skifter mellom og snø og regn. For et drittvær. I nesten to døgn ligger vi sånn, mens vi hører uværet herjer ute. Inne har vi det forholdsvis bra. Det er godt og varmt inni teltet, og ikke minst tørt. Denne dagen er vi begge glad for at vi har et skikkelig telt. Nemlig et Hilleberg Allak. Siden 2012 har Allak-teltet vårt fått opplevd mye forskjellig vær. Våren 2012 gikk vi til innkjøp av et Hilleberg Allak telt. Vi fikk tilbud om å kjøpe en utstillingsmodell og betalte kr 5500. I dag ser jeg at et nytt Hilleberg Allak ligger på ca 8000 kr. Så langt har vi nesten 200 bruksdøgn med teltet, og det har vært gjennom mye av vær og hardt bruk. Dette er det første tomannsteltet vi bruker, så sammenligningsgrunnlaget er kanskje ikke av det beste. Vi har begge en del døgn bak oss i mer tradisjonelle tunneltelt, men ikke like mange netter som i Allakteltet. Til tross for dette mener vi i beskjedenhetens navn, at vi kan uttale oss om dette teltet med en viss tyngde. Hilleberg er et forholdsvis dyrt merke, så gjør grundig resarch før du legger tusenlappene på bordet. Hilleberg Allak er et kuppeltelt med tre stenger som møtes på toppen. Vekten er 3,1 kg (selvveid). Det har en selvstående konstruksjon, en kjempefordel om du vil sjekke liggekomforten på underlaget før bardunene festes. Det er to innganger noe som gjør det betydelig enklere i bruk for to personer. Forteltene er kanskje ikke av det største, men vi har ingen problemer med å få plass til alt utstyret og i tillegg kunne bruke primusen i ett av fortelta. Dette krever jo at en er forsiktig, men det skal man være uansett når primusen blir benyttet i teltet. Det er også mulig å løsne på deler av innerteltet slik at det blir bedre plass til kokkelering i forteltet. Man kan også løsne innerteltet helt, og bruke ytterteltet som en slags gapahuk, om det er ønskelig. Noe av det beste med teltet er at det er veldig lett å slå opp (under 5 min), og minst like enkelt å demontere. Man følger et enkelt fargekodesystem for å sette opp de tre stengene riktig. I motsetning til en del andre telt, er stengene utenpå teltet, og festet til duken ved hjelp av klips. Dette systemet fungerer meget bra, og det går fort å sette opp, også i dårlig vær. Teltet har 12 bardunfester og seks hjørnepunkt som plugges fast i bakken. Med andre ord så er dette teltet godt festet til bakken om man benytter alle festemulighetene. Dermed står det fjellstøtt i sterk vind, til tross for at det er et kuppeltelt og dermed har større vindfang enn et tunneltelt. Vi har aldri hatt problemer med bardunene, og vi opplever at disse er solide. Det er en enkel stramme slakke funksjon, og pluggene er enkle å feste. Vår erfaring er at bardunene ikke tvinner seg noe særlig under frakt. Stengene virker solide, og vi har aldri opplevd at disse har knekt. Vi opplever å ha god plass inni teltet, nå skal det siste at vi ikke er av det største personene. På grunn av takhøyden går det fint å sitte inne i teltet uten at hodet tar bort i telttaket. Jeg er 183 høy, og kan ligge inni soveposen uten at hverken fotenden eller hodet tar inn i teltduken. Men tror ikke du skal være så mye høyere før dette kan bli et problem. Innerteltet er kanskje i det slakkeste laget, men dette har ikke vært et større problem at vi aldri har orket å gjøre noe med det. Det er fult mulig å stramme opp innerteltet ved å stramme strikkene som fester innerteltet til ytterteltet. Om vi hadde gjort dette hadde kanskje plassen inni blitt enda bedre. Innerteltet har myggnetting som fungerer bra, og teltet fungerer ypperlig når man trenger en pause fra blodsugerne. Der er to ventilasjonsåpninger på hver side av toppen på teltet, og disse åpnes enkelt med en glidelås. Teltet har også en topphatt som dekker over disse ventilasjonsåpningene. Dette gjør at det ikke regner inn under våte forhold, og man får god ventilasjon i tillegg. Dette topplokket lar seg lett fjerne om man skulle ønske det. Om en vil ha enda mer lufting kan en åpne innerteltet, men la myggnettingen være lukket. Den løsningen har vi benyttet mye. For maksimalt gjennomtrekk kan man ha både inner og yttertelt åpnet, dette gjør seg virkelig på varme dager, og gjør det levelig inni teltet når midnattssola sender sine varme stråler mot teltduken. Vi har ikke hatt særlig problemer med kondens inni teltet når vi har vært flinke til å lufte/ventilere. Men det er viktig å si at vi kun har brukt dette teltet sommerhalvåret. Om vinteren stilles det høyere krav til ventilasjonen, om Allak teltet fungerer under slike forhold, har vi ikke grunnlag for å uttale oss om. Men vi har hørt fra andre at teltet også skal fungere bra på vinterturen. Vi har opplevd at bunnduken fikk seg en rift. Dette skjedde under en to ukers tur i Femundsmarka. Dette lot seg lett lappe midlertidig med tape. Når vi kom hjem fikk vi dette reparert hos ei systue vi kom i kontakt med via hjemmesiden til Hilleberg. Mener å huske at dette kostet oss et par hundre kroner. Denne riften oppstod nok mer på grunn av dårlig valg av teltplass, enn dårlig kvalitet på teltbunnen. Det var kun den ene gangen dette skjedde, da hadde allerede teltet blitt brukt i nesten 100 døgn til sammen. Det er vanskelig for oss finne noen negativt med teltet. Men som sagt, vekten er kanskje litt høy, innerteltet er litt i slakkeste laget, og om det er to røslige karer som skal bruke teltet er det kanskje i minste laget. Spør om å få slå opp teltet i butikken før du kjøper, så du kan legge deg inni og bedømme om det er stort nok for deg og dine. Som nevnt er prisen ganske stiv, så følg med når det er tilbud. Oppsummert kan vi si at dette er er et telt som har fungert meget bra til vårt bruk, og vi kan absolutt anbefale dette til andre. Vi kommer nok ikke til å gå tilbake til et mer tradisjonelt tunneltelt med det første. Til det mener vi at fordelene med kuppeltelt er for mange. Det er så herlig å kunne våkne på morgen, åpne opp teltet, sette seg opp og koke seg en kaffe mens man ser ut av teltåpningen. Uten å måtte flytte seg en meter. Jeg vil påstå at dette er et telt for de som er mye på tur. Det er solid, og man føler seg trygg når uværet herjer. Da er det verdt å legge noen ekstra kroner på bordet. Du må nesten vurdere selv hvor mye du er villig til å bruke på et nytt telt. For oss var det hvert hver en krone. Så har vi også brukt teltet mye, det er lettere å forsvare prisen da. Lykke til med valget. Utstyrssiden. Matsiden. Det går fort å slå opp et Hilleberg Allak. Vi surrer bardunen rundt teltstangen før pluggen settes i bakken. Vi har ikke hatt problemer med bardunene på dette teltet. Vi har bra med plass i teltet. Der er ei lomme på hver side av teltet som kan brukes til diverse småsaker. Har man en liten taustump kan disse løkkene brukes til å lage tørke oppheng. Med mine 183 cm tar jeg ikke bort i teltduken med hode eller bena. Topphatten. Ventilasjonsåpningene i taket på teltet Med begge inngangene åpen får du meget godt gjennomtrekk. Det har blitt noen timer i dette teltet de siste åra. Kokkelering. Som nybegynnere på å skrive utstyrsomtaler har vi ikke tatt mål av teltet. Hverken inni eller i forteltet. Det er bare å beklage. Hillebergs egene spesifikasjoner på teltet finner du her. Noen flere bilder av teltet i "aksjon" Det er noe eget å starte dagen med slik utsikt. Fra Enaresjøen. Det regner kraftig ute. Inne er det tørt og godt. Fra Øvre Dividal nasjonalpark. Kathrine søker ly for myggen. Fra Øvre Dividal nasjonalpark. Innerteltet løsnes og vi bruker ytterteltet som gapahuk. Fra en vindfull dag i Femundsmarka. Ikke alltid like ryddig i forteltet. Fra Stabbursdalen. Solnedgang i Femundsmarka. Ta gjerne kontakt om du har spørsmål eller legg igjen kommentar. Vis artikkelen på bloggen

Det er uansett farlig for kroppen å leve et opplevelsesrikt liv. Å ta en skikkelig fest med godt i glasset, dreper også store mengder hjerneceller! Det viktigste er å leve livet mens man har det.

Et nytt par LundhagsSyncroHighBoot,Black/OxBlood fra Komplettfritids søndagsbuffe .... farlig med slike buffer !! Absolutt de beste støvla jeg har, og mitt gamle par har vært ... superb....

Denna her. MSR MSR Stowaway Camping Cooking Pot 1,6 liter i rustfritt stål. Da er aluminium så og si utfasa på kokeutyrsfronten, med unntak av solokokesetet mitt som fremdeles holder stand i dagsturbaggen min... I alle fall, innkjøpt til koking på bålglør og Optimus 111