Vinnerliste

fjellreven keb buksa

Hei, Jeg leter etter en packrafting partner eller gruppe for å slå seg sammen med for noen elv eventyr i Sør-Norge, sommeren 2015. Kjenner dere noen packrafters i Hadeland / Hønefoss området? Jeg har et par års erfaring som raft guide i Tasmania, Australia, men bortsett fra noen små elver i Grønland og en stor elv i India, jeg har litt begrenset erfaring i packrafting. Tror det er mye mer moro og tryggere å slå seg sammen med noen med lokal erfaring

Hei Fjeldabe og velkommen til oss på fjellforum . Jeg har hatt hytte ved Atnsjøen siden 1979, og er veldig godt kjent i dette området, bildet du har vedlagt er tatt ikke langt i fra hvor Harald Sohlberg malte sitt mest kjente motiv: "Vinternatt i Rondane". Det ligger i Stor-elvdal kommune i Østerdalen. Kommune har vært forholdsvis restriktive med hytteutbygging. Til høyre for hvor bildet er tatt er det en del hytter, men de ligger godt plassert i landskapet, selv om det begynner å bli en del av dem. Da jeg var der de første 10-15 årene var det omtrent ingen hytter der. Jeg hadde hytte på nedsiden av veien, 1 lite minutts gange fra Atnsjøen, der er det omtrent ingen hytter den dag i dag. Dersom du skal dit kan du enten kjøre Gudbrandsdalen opp til Ringebu og så ta Rv. 27 over Venabygdsfjell. Når du har kommet over og ned i Atndalen kommer du til Sollia, der svinter du til høyre og fortsetter videre til Straumbu. Der er det en relativ stor p-plass. Eller du kan kjøre Østerdalen til Atna og så svinge av til venstre, etterhvert så ender du opp på Sollia og fortsetter til Straumbu. Så tar du sekken på ryggen og vandrer broen over elven og så begynner herligheten. Som en kuriositet kan jeg fortelle at da man vi tidligere skulle over elven så vinket man opp til gården som ligger på oversiden av veien (gul, staselig bygning) og så kom noen ned og rodde deg over. Var man riktig så heldig så kom datteren på gården ned og rodde over (for en gutt i tenårene var hun noe av det mest bedårende man kunne tenke seg) Når du har gått igjennom elvedalen møter du en morenerygg. Det kan da hende man tenker at man kanskje skulle ha tittet nærmere på lettvektstrådene her på FF Men selv om stigningen er relativt bratt er den ikke lang. Nedre delen av elvedalen mot utløpet av Atnsjøen er vernet grunnet våtmarksområde for fugler. Turen inn til Bjørnhollia tar ca. 1.5 time alt etter oppakning og form. Dersom du ikke har bil kan du ta toget til Ringebu, det går rutebuss to ganger om dagen derfra som stopper på Straumbu. Eller du kan ta toget til Hjerkinn og vandre inn i Rondane derfra og gå over til Rondvassbu og Spranget på Gudbrandsdalssiden eller til Straumbu på Østerdalssiden. Mulighetene er mange. Det å orientere seg i Rondane er for øvrig enkelt etter min mening. Fisket i Atnsjøen er for øvrig ikke det aller beste, men får man først bett er det gjerne noe stort. Inne i Rondanemassivet er det en del små vann som er bra fiske i, men man da bør man trekke unna hovedledene eller man kan prøve seg i noen av elveløpene.

Frokosttur til Dreiers Minne, å vi er blitt forutsigbare! Veldig hard snø, noen gikk på ski og vi gikk på bena. Det gikk greit uten brodder, men litt glatt var det. Vi var ganske kjappe i dag, så vi fyrte ikke i ovnen, men matet fuglene og ekornet som løp fra tre til tre. Pipa fra ovnen:

I en nabokommune til oss (Hattfjelldal) har det samme skjedd. http://www.helg.no/Trekker_skuter_dispensasjon-5-24-10090.html Der går folk offentlig ut å sier at de vil fortsette å kjøre ulovlig. I tillegg - tro det eller ei. De støtter ikke løypemaskin for skigåere med 25000,- men støtter løypemaskin til snøscootere med 170000,- via kommunebudsjettet. http://www.helg.no/sport/article7195960.ece

Værutsiktene var ikke så lyse idag, men når skiene først begynner å feste seg til beina er det vanskelig å få dem av igjen. Dro til Skansebakken i Sørkedalen med planer om en langtur. Ble noe midt i mellom. Den ferske snøen som har lavet ned i det siste har nådd trassalderen virker det som, føret er verken fugl eller fisk. Gikk fra såpeglatt til store snøskavler og isbreer under skiene idag. Fra Skansebakken satte jeg kursen mot Brunkollen, opp fra skansen var det stort sett bare labbing på uoppkjørte løyper. Planen fra Brunkollen var og gå mot Burudtjern og så Vensåsseter, og så videre mot Løvlia. På veien til Burudtjern tok jeg feil vei og endte opp helt nede ved Stein Gård, noe som førte til en rundt 8km ekstra. På oppharva snø og like mye spor å se som på et åpent hav. Turen opp igjen var av det sure slaget. Det går mye krefter på å surre på uoppkjørte spor. Skisporene ble litt bedre fra Burud og opp mot Vensåsseter. Kort sagt ikke dagen idag, følte jeg ikke hadde så mye å gi, klarte ikke å samle så mye krefter, gikk med sneglefart bortover. På Vensåsseter måtte jeg hive innpå to vafler. Lot Løvlia bli med tankene, orker ikke å gå den litt kjedelige traséen langs Heggelivannene i den farten jeg holder nå. Går likevel over Vidvangshøgda, utsikten borte i det grå været. Ned Dammyrdalen er det derimot bedre forhold, beste føre så langt og det går faktisk framover etter at man tar ett fraspark. Rekker akkurat Sørkedalsbussen nede ved skansen igjen. Noen bilder fra turen:

Hvis jeg blir hekta, så er det trolig fordi jeg liker det, og da er det greit

Ingen tvil om det nei! Takk skal du ha! Da er det vel Atnsjøen vi ser på bildet. Helt fantastisk landskap. Får håpe de får vernet dette skogsområdet før det, før eller senere, blir ødelagt av hyttebygging.

Helt sykt... Dag G liker ikke dette.

Stilig...

Mange brukere av Bergans Alpinist 110 (og 130) her! Ergo mange fornuftige folk. Fantastisk sekk, rett og slett. Tør påstå det må være en av verdens beste storsekker gjennom tidene. Den har ihvertfall alt jeg ser etter av egenskaper. -Perfekt størrelse -Glimrende bærekomfort med gode justeringsmuligheter -Todeling av hovedrom -Romslige, avtagbare sidelommer som kan sammenkobles til minisekk -Integrert regntrekk -Sterkt materiale, man får en følelse av sekken tåler juling over tid

Den heter Svalbard, men lurer på om de også har en heavy duty-bukse i Dovre-serien som holder på å gå ut/har gått ut. Har ikke prøvd den selv, men brodern har flere og skryter uhemmet av den.

Fjällreven er drit bra og tåler utrolig mye og tørker fort!

Jeg tror aldri jeg har opplevd ubehagelige hundemøter når jeg har gått uten hund. Med hund har jeg hatt noen ubehagelige opplevelser med hundeaggresive hunder som kommer løse uten eier til stede (mye gordon settere) eller med en eier som ikke klarer å rope inn og kommer trippende etter en stor løs hund. Det er ikke noe moro og gir mine hunder dårlige erfaringer. Veldig irriterende, men det skjer jo ikke så veldig ofte Det er forøvrig ganske irriterende å få en glad og leken hund som surrer seg inn i mine to i bånd også. Egentlig burde det være helt unødvendig med regler om båndtvang. Det står i hundeloven at man til en hver tid skal ha kontroll over hunden sin (sorry, for å ha kontroll må du nesten se hunden din - det hjelper ikke med god innkalling om du ikke ser at du må rope den inn). Om man til en hver tid har kontroll over hunden er man også i stand til å selv vurdere om man trenger bånd for å ha den kontrollen eller om man har den kontrollen over hunden løs. Desverre er det ikke alle som klarer det, så da må vi ha båndtvang som beskytter viltet i en veldig sårbar periode. Helårsbåndtvang fordi noen ikke liker hunder, som det er i enkelte kommuner, syns jeg er en uting som gir dårligere dyrevelferd.

Kanskje ikke helt riktig tråd og ikke idag, men forrige dagen, men i hvertfall: Hvor har du vært på tur (ikke) i dag. Fortalt i bildet istedet for ord. Moderator får flytte hvis dett blir helt feil helt feil. rayun

Ser det er meldt litt vind, så mitt første alternativ er kanskje litt forblåst siden det ligger litt ute i havgapet, alternativ 2 er i en lun vik: 1) Kjør helt ut til Herdla på Askøy, parker på enden der bussen snur. Deretter følger du grusveien utover til du kommer til enden der det er en sandstrand (se bilde fra sommeren) 2) Kjør ut på Askøy og utover og sving av til Hanøy, følg veien til du kommer til Kollevåg friområde inn til venstre. Der kan du parkere et stykke innover forbi bebyggelsen, tar du ned til høyre i hjørnet av parkeringen (sti) får du en "strandtunge" å boltre deg på. Følger du i stedet asfaltveien videre (er vel en bom der), kommer du også til et strandområde (motsatt side av tunga), helt nederst i enden av veien er det en stor grillhytte som du også kan bruke, der er det også toaletter. Det burde være mulig å bruke dette området også på vinteren. Siden begge er på en "blindvei", er det ikke "gjennomgangstrafikk" noen av stedene.

En klassisk måte å forsøke å latterliggjøre ens synspunkt, er å gjengi dem på en feil måte. Ingen i denne tråden har nevnt løse hunder i ynglingstiden. Modellen for båndtvang som er ønsket er den svenske. Jeg ser mange "liker" denne (feil)fortolkningen der hundene løper fritt og uten kontroll hele året, slik kattene til de som "liker" gjør. Vel, det gjør ikke jeg, hverken for katter eller hunder, og heller ikke argumentert for det. Men det er mulig jeg av den grunn mangler "selvinnsikt", men jeg gjør da iallefall daglige forsøk på avsløre både eget selvbedrag og intoleranse. Jeg argumenterer for hundens ve og vel, og ønsker et mykere regelverk. Dette betyr ikke at vilt belastes eller skades, det lar seg utmerket kombinere. Så har jeg i tillegg ønsket at turgåere som kan leve med at ikke alle hunder fødes ferdig dressert, men dette berører sakens andre poeng som omhandler holdninger til hund generelt. Jeg ser jo at trådens motdebattanter sauser dette sammen og dermed bygger en form for argumentasjonsbase der man ønsker et strengest mulig regelverk. En vanlig dissonansstrategi er å tilpasse virkeligheten til egne forestillinger, og slik få verden og ens egen for-forestilling til å matche. Så henter man utelukkende erfaring som bekrefter dette syn. Dette er selve oppskriften på intoleranse og trangsynhet, godt hjulpet av en redsel eller usikkerhet i bunn, og er særs vanskelig å trenge igjennom. En av trådens skribenter referer til egen kommune som fikk avslag på å innføre helårs båndtvang. Jeg forstår ikke annet enn at dette er å argumentere mot seg selv: tror man virkelig at hundefolket, og da spes de som liker å drive hundesport, har gode vilkår i denne kommunen? Tror man hunden i noen som helst sammenheng prioriteres i denne kommunen, eller er det båndtvang ved første og beste snøfall, igjen begrunnet i hensyn til "viltet"?? Nå skal jeg avslutte mine innlegg i denne tråden, så får dere slenge opp noen kommentarer som til slutt sikkert kan vise at jeg er på viddene. Denne tråden har aldri handlet om meg selv, mitt hundehold eller meg som jeger. Jeg har godt dresserte hunder, har drevet lenge med fuglehundprøver, en hund har sogar blitt brukt midt på sommeren for i forskningens navn å påvise reir, en annen har gått i utleie og fungerer utmerket som jakthund for alle og enhver for å ta noen eksempler. I tillegg har jeg en seter nær Røros, og hundene går fri på en inngjerdet eng hele sommeren. Rene luksusen altså, og jeg skulle ønske flere hunder kunne fått litt mer av det. Og det er det rom for, for den som kan romme.

Den store fordelen med å binde selv, er at du til en hver tid kan produsere det du trenger. Og du kan selv bestemme hvilken krok du vil benytte. Tidligere var det et problem at man ikke fikk tak i små nok fluer i myggsegmentet, men det har endret seg. Noe av det som er artig med fluefisket er jo nettopp at det krever litt mere tenking og spekulering, og fluebindingen er et aktivt bidrag i så måte. Det er nok også billigere over tid visst man ikke tar til takke med litt mere low-end internettfluer. Men her spørs det hvor mye man fisker selvsagt. Så er det et lite must synest jeg, at man som fluefisker får muligheten til å fange en fisk på egnbundet flue. I begynnelsen var det stor stas, og man føler at man mestrer hele spillet fra begynnelse til slutt. Med årene blir det mindre viktig, men jeg tror jeg ville anbefale deg å prøve. Det er godt mulig at det finnes en del lite brukte bindesett rundt om kring, og det er kanskje ikke for alle. Men skal du ta fluefiske litt på alvor, så anbefales det!

Nå er det noen år siden jeg bodde i Bergen, men når jeg var liten, så pleide vi å dra på turer til Storavatnet ved Vadmyra. Er usikker på parkering osv. men mener du skal finne noe ved veien som går nordover fra hovedporten til Haakonsvern. Du skal komme til en sliten gammel fotballbane ellerno. Da kan du gå på sti opp til Gullaksdalen f.eks. hvor det skal være fine teltplasser. Men det er vel fort en kilometer å gå. Sjekk ut.no

Rakk en kjapp tur på randonnee-skiene mellom jobbøktene i dag også. Sol og vindstille på toppen, men kaldt. Herlig tur

Nå er det snart en mannsalder siden jeg kjøpte fluer så jeg er nok ikke helt oppdatert på dette området, men med de prisene det opereres med på flue.no så er det nok vanskelig å konkurrere på pris. Vanlige sportsforretninger ligger vel vesentlig høyere vil jeg tro. 8 vanlige våtfluer på G-sport kr.129,- Det er vel dobbelt så mye som fluer.no. Men som du sier, det er ikke prisen som er avgjørende, men at du har enn fin hobby med muligheter til å konstruere dine egne fluer, og så trenger du ikke følge butikkens åpningstider men lage de fluene du trenger når du trenger det.

Akkurat den vil nok for de aller fleste gjelde kun i teorien. Er man disiplinert på innkjøp og kun kjøper det man trenger så kan det kanskje stemme så lenge man ikke begynner å regne timepris, men de fleste vil kjøpe såpass mye materialer at man aldri vil kunne få det til å lønne seg. Det billigste er nok å kjøpe fra f.eks flue.no som leverer ok kvalitet til en rimelig pris. Motivasjonen for å binde fluer bør ligge andre steder enn på lønnsomheten. Men det er haugevis av andre grunner til å binde selv da

Det du sannsynligvis vil oppleve når du begynner å fiske med fluestang er at det rett som det er smeller i luften bak deg når snøret trekkes opp for et nytt kast. Det som da skjer er at enden på fluesnøret hvor flua sitter passerer lydmuren og det som da er igjen av flua er i beste fall kroken. Noen fluer ender sine dager på denne måten og andre blir sittende igjen i lyngen, trær eller i busker og kratt. Altså bør du nok forberede deg på et relativt høyt forbruk av fluer i løpet av den første tiden før du lærer deg riktig kasteteknikk. Hjemmelagde fluer blir nok ganske mye billigere i lengden. Jeg har bunnet fluer siden jeg gikk på ungdomsskolen og har i løpet av denne tiden lært meg en del nye teknikker og jeg har også samlet ganske mye fjær som ikke kommer fra butikken. Det er ganske gøy når du er ute og fisker og ingen får fisk. Så endelig sitter det en på kroken og det første du gjør når den kommer på land er å åpne magesekken og blande mageinnholdet med litt vann i en hvit kopp, et lokk eller lignende. Du vil da se hva fisken beiter på og du kan da etterligne dette når du lager dine egne fluer. Det finnes bindestikker til å feste i et belte eller lignende og du kan da lage nye fluer ute på fiskeplassen. Hvis du binder selv så kan du også lage imitasjoner av f.eks. nymfer og andre insekter som du ikke finner i butikken. her er et par eksemler fra nettet.

Ble en tur på randonnee-skiene i dag også. Pent vær, men kald vind. Bare så synd en idiot med snøskuter ødela idyllen. Hadde han bare kjørt til hytta si, men å herje i fjellsidene med skuter er ikke greit....

Jeg har en liten fordumsfull, ikke særlig snill og veldig stigmatiserende teori om at ofte er det sånn at jo større hund, dess mer kunnskap og kontroll. Det er selvfølgelig basert på at x-antall "søte" små hunder av typen "tibetanske teppetisser", "vrengt polvott", og "forvokst nakenrotte", som har fått litt fri fra å sitte på armen, i et anfall av behov for å "forsvare" eieren (som har den som midlertidig erstatning for et barn), mot min tilfeldigvis passerende vorsther, og dermed finner det formålstjenelig å gå til angrep på min stirhårede vorsther hann som går i band. I utgangspunktet står vorstheren å logrer med halen og gleder seg til å leke, helt til den lille, knurrende og glefsende lodotten angriper det som henger lavest på en hannhund... da slutter halen å logre, og plutselig må vorstheren innta rollen som "veskehund" og løftes opp på armen for å unngå at han tar igjen (noe som egentlig er ganske forståelig at han gjerne vil), fram til et forskremt kvinnemenneske klarer å få tak i det lille, søte nurket sitt, som nekter å komme på kommando der det hoppende glefser etter en 30 kg tung vorsther som holdes godt fast i brysthøyde. Aldri opplevd å vært nødt til å løfte opp vorstheren for å skåne en husky eller noe annet stort

Fjellski er som andre ski, skal du ha god glid må du passe på de. Er du redd det skal går for fort i nedoverbakker er det bedre å bremse, husk at dårlig glid er tyngre å gå bortover med, du må også jobbe i slake nedoverbakker der du kanskje ellers kunne glidd fint. Så god glid er nok en større fordel enn bakdel. Alle nye ski er innsatt med en slags lagringsvoks, du kan selvfølgelig la den sitte første gangen og heller preparere skiene når du kommer hjem etter første turen, men aller helst bør du vaske de og mette sålen med glider. Swix har to typer skirens: Den røde for festesmurning, og den sorte for glider (Glider remover), de fleste bruker kun den røde over alt, men denne ødelegger mettingen av glider i skiene slik at de tørker ut og må mettes oftere. Derfor er det best å ha begge to. Jeg vasker alltid skiene på våren, både glidsonene og smøresonene. Alt etter som hvilket skipar det er snakk om, renser jeg ikke alltid glidsonen mer enn den ene gangen. Selv bruker jeg veldig lite av den røde skirensen, mest faktisk til å rense skiene oppå og på sidene. Den beste måten å fjerne gammel festesmurning på, er å først skrape med en kisterskrape, deretter varme over festesmurningen med et stykke fiberlene under smørejernet, da suger den med seg mesteparten. Er det voks som sitter under skia, gjør jeg ofte ikke noe mer rens enn det, jeg lar heller det som er igjen sitte, det er som regel en fin grunning til annen smurning (hvis det er kald voks som er der). Eventuelt tørker jeg resten lett av med fiberlene og skirens om jeg vil begynne helt på nytt (eller har brukt klister). Så til grunnprepp av ski, trenger ikke være veldig komplisert: 1) Vask skiene i hele lengden (bruk sort rens). 2) Legg på et lag litt tykt lag med CH10 med smørejernet (gul glider), ikke la skiene så i en kald bod, men sett de i et varmt rom (varmeste rommet i huset) 3) Varm inn voksen på nytt neste dag, fyll på med litt mer om det er behov, lagre skiene varmt en dag til, og varm de enda en gang. Deretter kan du sikle forsiktig bort det øverste laget og legge på en hardere voks. Jeg sikler faktisk ikke bort voksen de fleste gangene gjennom sesongen, prøver heller å få en tynn glatt overflate med smørejernet, da varer glideren en tur eller to ekstra. Når jeg lagrer skiene legger jeg faktisk på glider i hele lengden (bortsett fra på racingskiene). Jeg varmer bare inn et lag grunnvoks før jeg tar første turen, da sitter smurningen som regel godt nok. Langrennski lagrer jeg med CH10, fjellski og bakkeski bruker jeg F4 universalglider på. Det enkle er ofte det beste, derfor hurtigprepper jeg skiene for det meste for å unngå at sålen tørker ut gjennom sesongen, og likevel har jeg har som regel alltid bedre glid enn de jeg er på tur med. Bruker sågar flytende glider noen ganger. Det er tross alt bedre å bruke tiden i løypa enn i smøreboden. Skal jeg ha "racingprepp", sikler og børste jeg skiene etter alle kustens regler for å få ut de siste små %'ene i potensialet på skia.

litt utenom temaet men håper det går bra. hadde for en del år tilbake en husky hanhund, stor, godt pelsa og av typen du sikkert kunne dradd av el sprengladning under ropa på uten å gjøre store inntrykket. denne var med over alt også på villmarks messa, der møtte vi en familie med en gutt i rullestol. gutten hang ut av stolen og strakk seg etter hunden , jeg sa til faren att gutten god kunne få hilse på dyret men det trodde de ikke var lurt da ungen hadde en hjerne skade som gjorde han veldig hardhendt. de var ikke redd hunden skulle gjøre ungen noe men heller at hunden skulle bli skremt, det trur jeg går fint sa jeg. ikke lenge etter ligger hunden over fanget til gutten som hyler i ekstase, mor sitter på kne mens gledes tårene renner, faren får ikke sakt mere enn "fantastisk tusen takk" han får jo sakt det mange ganger da. det var vist første gangen gutten hadde fått tatt i et dyr. men gladest var nok jeg, veldig moro å se sin hund glede andre slik, også skaper det sikker litt godvilje mot hunder.

Toddyen er ikke sterk nok;)

Regjeringen stanser forsøksordningen http://www.aftenposten.no/norge/Regjeringen-stanser-snoscooter-forsok-7610957.html#.U6MQ3fl_sRQ