Vinnerliste

Har i dag mottatt julepresang fra Helsport! Fantastiske Helsport! Pakken inneholdt 4 liggeunderlag (FoamMat TREK Jerv), 4 soveposer (Lyngen XT), 4 ryggsekker (1 Fjellheimen 85L, 3 Snota 21L) og ett tremannstelt (Romsdalshorn). Dette tar jo helt av! Takk igjen til dere som fikk dette i stand! Neste uke skal jeg holde "foredrag" (les: tiggetale) for Rotary International om flyktninger og friluftsliv: og nylig fikk vi beskjed om at Madlaspeideren har fått tilslag på midler øremerket samarbeid og utstyr med/til oss på Læringssenteret. Det begynner å se ut som noe, dette her! Kommer tilbake med mer!

Boka Utejenter har akkurat blitt utgitt! En herlig bok skrevet av en mamma om henne og hennes datter på tur, full av inspirasjon og rike beretninger om flotte og gøyale turer. Jeg har akkurat fått den i posten og begynt å lese den, og ser frem til å fordype meg i turene deres. Boka er preget av forfatterens energirike og sprudlende datter. Ellers har jeg ikke lyst til å avsløre for mye, men boka anbefales virkelig til alle. Det kan også hende at noen av oss drar kjensel på forfatteren....

Endeleg friske born igjen, strålande sol, skredfare som har minka og godt med snø. Då får kontorarbeid være kontorarbeid. Fellane og telemarkskia må luftast. Flott tur frå Brudavollen (100 moh) i Ørsta til Sandhornet 909 moh. Perfekt første tur etter sjukdom både her og der.

Som flere sikkert fikk med seg i gårsdagens Dagsrevy (og før det Nordlandsnytt) - så har serien om Tungtvannsaksjonen skapt veldig interesse for 2 verdenskrig. Mange av oss tenker vel av og til på å gå deler av ruta til noen av disse folkene. Her hos oss var jo Majavasstragedien. Også en ukjent heltehistorie fra 2 verdenskrig - men veldig kjent lokalt. Selv om dette ikke er direkte friluftsliv - så tror jeg at mange har en stor respekt (med rette) for disse karene og det mange gjorde. Det var rimelig ekstremt mye av det "friluftslivet" de gjorde og de oppakningene de bar. Jeg har selv aldri før hørt om Operasjon Muskedunder (som var omtalt i innslaget) - men for noen år siden ble det laget en veldig god video om aksjonen. Om jeg skal på tur i Meløy vil jeg virkelig sette meg grundigere inn i denne hendelsen - studere rutene de gikk - og rømningsveiene over til Sverige. Kanskje noen har mer infomasjon å dele - og nyttige tips? https://www.youtube.com/watch?v=ppqm21yezng

Hei Fuglehundmann. Jeg kan forstå holdningen din, men jeg har problemer med å godta den. Vi som har hund, har valgt å anskaffe dette, vi har tatt et (forhåpentligvis) bevisst valgt og bør være klare over ansvaret som medfølger på alle vis. De som har problemer av ymse art med hund har ikke valgt dette. Da tenker jeg på hyperallegiske, folk med fobier, barn eller f.eks. folk som har hatt uheldige møter med hund tidligere. Så er det også aspekter med at hunder potensielt kan løpe etter fauna i naturen, tamdyr og ville dyr (rådyr, elg, rein, hjort o.s.v) og potensielt skade disse. Det er ganske mange friheter i dagens Norge ved å ha hund, ved å utfordre disse grensene risikerer man etter min mening kun at det settes større begrensninger. Dette ville være et tap for bevisste hundeeiere samt ikke minst hundene selv. Jeg for min del som har jobbet med hund i ganske mange år skulle gjerne ha ønsket meg at man kunne ha lært mer om hund i skoleverket, både om hundens språk og om hvordan agere ovenfor hunder. Det kunne ha blitt en meningsfull utvikling i forhold til denne skyttergravsholdning som eksisterer mange diskusjoner i dag. Jeg hadde også gjerne sett at det ble obligatorisk med kursing ved førstegangskjøp av hund. Det hadde vært utbytterikt for både hund, eier og næring. På slutten av dette innlegget vil jeg be trådens deltager om å holde seg for gode til å diskutere person. Diskuter mer enn gjerne sak, diskusjon på person vil bli fjernet.

OK, folkens! Dax för ännu en ny brännare. Denna gång en variant av den klassiska öl-burks-brännaren. Men av en Red Bull-burk istället. Då får den nämligen plats i min mikro-kök-lösning som väger nästan ingenting. Den här brännaren råkade bli 49 mm hög. Den rymmer bränsle nog att koka upp 4 dl vatten, vilket är tillräckligt för en sådan där Real-mat. Skulle man behöva fylla på mer bränsle för att det brinner tort - inget problem. Bara att hälla på. Direkt. Spriten man fyller på kyler nämligen brännaren mycket mer än brännaren värmer upp spriten. Annars kan man ju vänta en minut, så har den kallnat. Antal hål i yttre brännardelen är 12. Diametern vill jag minnas är 1,3 mm. Verkar lagom. Det blir varmt som tusan, utan att bränslet brinner upp för fort.

Damn, når jeg slår camp liker jeg å ha kvadratkilometeren og helst litt mer for meg selv (evt med et par kamerater). Skjønner at jeg ikke må overtale flere til å begynne med frilutsliv

Da var endelig årets første skitur, og sekketrening med ski i boks. Gikk måneskinnsløypa fra Sognsvann til Frognerseteren og ned igjen. Nydelige forhold på upreparert løype. 20-30cm pudder over en solid såle med skare. Rett og slett en av de finere treningsturene jeg har hatt i marka

Øh, har ei dobbelgarasje, heile peisestua nede, ei lita bud i hovudetasjen, og gangen. Full...

Jeg tror ikke du helt har satt deg inn i reglene som gjelder for båndtvang. Og slik jeg leser innlegget, så virker det ikke som om du egentlig er spesielt interessert i å følge regeler uansett?

For 27 år siden hadde jeg friluftsliv som valgfag på skolen. Dette innebar en snøhuletur i fjellet. Hjemme hos oss hadde vi ikke annet enn vanlige dyneposer, og kan ikke huske det var snakk om å kjøpe noe annet eller at jeg hadde med annet enn den. Kan heller ikke huske at jeg frøs, men som 1 av 2 jenter blandt 12 gutter, lå vi tett i tett for å holde på varmen. DET husker jeg

Vi er 3 karer som planlegger å bestige Aconcagua i januar 2016. Regner med avreise i romjulen 2015, og hjemkomst ca 3,5 uker senere. Dette er en helt privat tur, hvor vi selv ordner providere i Argentina som stiller med telt, mat, muldyrtransport til base camp, osv. Prøver å få til en helt egen gruppe, slik at vi kan legge turen akkurat som vi selv vil. Da bestemmer vi selv hvor og når hviledager skal brukes, hvor mange reservedager til toppstøtet, mm. Særlig billigere blir det ikke! Gi meg en beskjed hvis du er interessert, så tar vi det derfra!

Bruker riktignok evernew 0.9L, 97g med lokket Vindskjermen, brenner og flaske til rødsprit veier 90g i en ziplock-pose.

Det føles nesten som jeg legger hodet på hoggstabben når dette blir publisert på bloggen. Nemlig våre erfaringer med et lesebrett av type Kindle Paperwhite. Nødvendig? Nei. Kjekt? Utvilsomt. Kontroversielt? Absolutt! Mange mener nok at dette ikke har noe på tur å gjøre, ei heller i en "friluftsblogg". Forstålig nok det. Men jeg drister meg likevel til å si noen ord om lesebrettet. Så er det vel bare å beklage på forhånd til de som føler seg "støtt". Sorry, Mac! Litt boklesing i de finske skoger. Det er utvilsomt flott å være på tur, man kan fiske, nyte stillheten rundt leirbålet og oppdage nye og gamle naturperler som setter spor i hjernebarken. Av og til kan derimot været gjøre sitt til at mye av turtilværelsen foregår i teltet. Når regnet plasker på teltduken og nordavinden har kuling i kasta, er det ikke alltid så fristende å bevege seg ute. Når jeg ligger "værfast" i teltet blir jeg fort rastløs, da kommer lesebrettet til sin fulle rett. Jeg og Kathrine gikk til innkjøp av hver sin Kindle Paperwhite for ca ett år siden. Den ble med på alle våre turer på Nordkalotten sist sommer. Det har vi ikke angret på. Men la oss ta det praktiske først. En Paperwhite kjøpes på Amazon.com, og den koster ca 1000 kr. Om man kjøper den med innebygd 3g i tillegg til wifi blir prisen noe høyere. Målene er 11,5 cm i bredden og 17 cm lang. Vekten er 210 gram. Ikke så mye i forhold til å dra med seg to tre bøker på tur. Den tar ikke stor plass i sekken. Når man ønsker å kjøpe ei bok gjøres dette med Paperwhiten online. Enten ved wifi eller 3g om man har det. Bøkene kjøpes på amazon, til ofte en rimelig penge og utvalget er enormt. I teorien kan du laste ned bøker når du er på tur så lenge der er 3g dekning, men det mest aktuelle blir nok å laste ned de bøkene du måtte ønske hjemme i stuen før turen starter. Amazon selger ikke bøker som er på norsk, så engelskkunnskapene blir fort frisket opp. Når du har valgt en bok trykker du på en link og boken lastes direkte ned på lesebrettet. I skrivende stund registrerer jeg at flere og flere norske bokforhandlere legger ut bøkene til salgs i Kindle-edition. Hvor mange bøker det er plass til er jeg usikker på, men pr dags-dato har jeg over 30 bøker på lesebrettet og det er langt fra fullt minne. Noe annet som er veldig greit er leselyset eller skjermlyset som den har. Dette kan reguleres slik du måtte ønske det. Så om du ønsker å lese litt på kvelden når det er mørkt i teltet trenger du ikke hodelykt. Mye å velge mellom. Hvor robust denne saken er vet jeg egentlig ikke. Min pakkes sammen ned med ulltøyet i en vanntett pakkpose, og jeg har aldri opplevd at noe har blitt ødelagt eller skadet. Det er det fullt mulig å kjøpe et slags beskyttelsedeksel, men da går selvsagt totalvekten noe opp. Batteritiden er imponerende uten at jeg har noen konkrete tall å komme med. Det blir sagt at om du bruker boken 30 min hver dag, varer batteriet i tre uker. Dette er nok med skjermlyset avskrudd. Vår erfaring underbygger dette. Batteriet holder lenge. De fleste gramjegere får vel fnatt når de leser dette. Men for oss er faktisk lesebrettet verdt vekten. Både på den korte helgeturen og turer som varer ukevis. På kvelden leser jeg stort sett enn halvtime før jeg sovner, og det kan fort bli timevis hvis uværet herjer utenfor teltet. Det er heller ikke til å legge skjul på at når det virkelig er en flott dag, der du ligger ute og daffer i lyngen er det helt prima å kunne lese litt i solsteken. Man skal jo kose seg på tur? Greit å lese litt når fisken ikke vil bite. Vi angrer ikke på at vi gikk til innkjøp av en slik sak, så får heller vi godta at noen mener dette er unødvendig luksus og vekt i sekken. Vi ser på det som en nødvendig unødvendighet (Om det går an å si). Den har derfor fått plass i sekken på de fleste av turene våre så langt. Konklusjonen blir vel, at det får være opp til hver enkelt og vurdere om de vil gå til innkjøp av en slik sak. Uansett, vi er ikke i tvil, lesebrettet blir med på mange av våre turer fremover. Om du er en person som bruker å ta med en eller flere (papir)bøker på tur, er et slikt lesebrett et alternativ som absolutt bør vurderes. Det eneste negative med Paperwhiten sammenlignet med en vanlig papirbok, er at den ikke kan brukes til dopapir. Knis. Vis artikkelen på bloggen

Hei Stig. Jeg synes todelte regulerbare staver er toppers. Når det er styggkaldt senker jeg stavene for ikke å fryse på henda. Virker! Flicklock låsesystem anbefales. Gipron heter mine med stor trinse. Overfornøyd med disse. Har vært med meg på tur i en tre års tid nå og har ikke tenkt å bytte de PS: Dette er sånne utenforsporetstaver- He-He

Ja du har et poeng der Dag. Jeg håper at det kommer fler filmer slik som Tungtvannsaksjonen. Det burde være stoff nok å ta av. Glomfjellet er høyaktuelt som turmål ja.

Nordlendingene bør bli bedre til å få fram krigshistoria si. Som det sies, historikkerene holder til i Oslo og skriver historia derifra. Det er omtrent bare flukten og redningsdåden til Jan Balsrud vi kjenner til her syd. Og Balsrud var fra Oslo.

Her er en artikkel om Muskedunder: http://www.nrk.no/nordland/_-utforte-vellykket-sabotasjeaksjon_-men-led-grusom-skjebne-1.12154577 Kraftverket i Fykan er fortsatt i drift, og fjellområdet ovenfor (Glomfjellet), er et helt fantastisk turområde. Det er lett tilgjengelig via god vei helt opp til demningen ved Storglomvatnet, og derfra er det svært lettgått terreng innover fjellet.

Før hadde de kuleste fjellfolkene de største sekkene. Nå har de de minste.. En 60 liter sekk er mer enn stor nok hvis man har investert tusenvis i lettvektstelt, lettvektssovepose, lettvektsunderlag og lettvektsmat. En hundreliters sekk kan være for liten hvis man går med det gamle firemannsteltet, Iglosoveposen, fiskeutstyret og litt ekstra godsaker oppi. Det handler om hva man vil kjøpe nytt av utstyr. Større sekk eller mindre saker å putte oppi den..

Hvorfor ikke en lavvo? Denne er en lettvektstype. Det aller beste med en sånn er at det er ståhøyde inni.. http://www.helsport.no/lavvo-light

    For min del handlar elektronikkmotstanden om frustrasjon over tomme batteri og ting som ikkje fungerer. Dette er resultat av dårlege erfaringar gjennom mange år, og har ingenting med naturopplevingar og stillheit å gjera. Men motstanden er ikkje større enn at eg har med meg både gps, hovudlykt og kamera. På telttur brukar eg også ha med meg radio i håp om å få med meg ei og annan værmelding. Kva andre har med seg på tur, får vera deira sak.

Jeg er 180 cm høy. Selv foretrekker litt kortere staver til fjellski (145 cm) enn til langrennski (150 cm). Dette gir staver som er bedre å bruke i motbakkene, men litt dårligere på flatene. Jeg vil tro at staver på 150 cm vil passe deg bra, men det er jo avhengig av din stil, preferanse og kroppsfasong.

Det er interessant å lese om forskjellige erfaringer når det gjelder hund. Det er selvfølgelig ikke greit med uoppdragne hunder (og derav hundeeiere). Jeg er ingen hundehater, men en hundeskeptiker har jeg blitt pga erfaringer med diverse hunder. Jeg blir veldig glad i hunder jeg blir kjent med, men jeg hilser sjeldent på hunder jeg ikke kjenner uten at jeg har konferert med eieren.. Ungene her har opplevd truende, bjeffende hunder flere ganger, det er ikke greit. Vi har sluttet å stelle med hesten som jeg har holdt på med i 10 år, pga hundemiljøet i stallen han flyttet til. Der løper hunder rundt, bjeffer på folk og hopper på dem. Det er ikke greit. Jeg prøvde å si fra, men ble nærmest fnyst av og merket at vi ble uglesett etter det. Det er andre steder som der, forskjell på hundene og eierne, men det hjelper jo ikke så lenge det er èn hund som får en til å føle seg utrygg. Så min erfaring er at ja, det er mange seriøse, flinke hundemennesker, men det er også mange som ikke er seg ansvaret bevisst, og det er jo de man husker! Dessverre...

litt utenom temaet men håper det går bra. hadde for en del år tilbake en husky hanhund, stor, godt pelsa og av typen du sikkert kunne dradd av el sprengladning under ropa på uten å gjøre store inntrykket. denne var med over alt også på villmarks messa, der møtte vi en familie med en gutt i rullestol. gutten hang ut av stolen og strakk seg etter hunden , jeg sa til faren att gutten god kunne få hilse på dyret men det trodde de ikke var lurt da ungen hadde en hjerne skade som gjorde han veldig hardhendt. de var ikke redd hunden skulle gjøre ungen noe men heller at hunden skulle bli skremt, det trur jeg går fint sa jeg. ikke lenge etter ligger hunden over fanget til gutten som hyler i ekstase, mor sitter på kne mens gledes tårene renner, faren får ikke sakt mere enn "fantastisk tusen takk" han får jo sakt det mange ganger da. det var vist første gangen gutten hadde fått tatt i et dyr. men gladest var nok jeg, veldig moro å se sin hund glede andre slik, også skaper det sikker litt godvilje mot hunder.

Å være redd for løse fremmede hunder er veldig forståelig. Men det finnes en del folk som overdriver også. Jeg er veldig forståelsesfull ovenfor folk som er redde. Jeg har hundene i bånd der jeg kan møte folk og tar dem oftest i fot forbi folk. Hvis jeg ser noen er redde (det vises oftest på kroppsspråket lang vei, hvis ikke må man faktisk si det - på en skikkelig måte) tar jeg hundene ut av stien i sitt og gir plass for at får gå forbi. Å si hundene er snille (det er de jo) har liten hensikt når man er redd. Det de vil vite er at jeg har kontroll og at hundene ikke kommer til å komme bort til dem. Men noen ganger føler man seg ganske urettferdig behandla også. Forrige uke ble jeg skriki på av ei dame at jeg måtte ta udyra mine under kontroll. De gikk rolig ved siden av meg i bånd langs veien, hun gikk på andre sida. De hadde visst for langt bånd (1,6 meter). Det er ikke noe hyggeligere å bli kjefta på uten grunn enn det er å bli skremt av en hund. At det er irriterende med folk som ikke plukker opp etter hundene sine er fult forståelig. Det er ikke noe mindre irriterende for oss som har hund å se og trå i andres hundemøkk over alt. Men man kommer etterhvert til ett punkt hvor man ikke orker å ta i mot kjeft mer. Det er ikke jeg som ikke plukker opp. Hvorfor skal jeg, bare fordi jeg tilfeldigvis har hund, ha skyldfølelse for at andre ikke tar ansvar for sine hunder. Jeg bor rett ved en ungdomsskole. Noen der kaster sjokolademelkkartonger på plena. Jeg kjefter ikke på alle ungdomsskoleelever jeg møter bare for at noen ikke kan rydde etter seg... Jeg har i alle år vært opptatt av at det er vår jobb som hundeeiere å ta hensyn, og det mener jeg selvfølgelig fortsatt, men nå begynner begeret å nærme seg overfylt. Jeg er lei av å bli gjort ansvarlig for fremmede mennesker sine handlinger, bare fordi vi begge tilfeldigvis har valgt å ha hund.