Vinnerliste

Fortsetter med randoturer i mellom jobbøktene og i dag ble det også en kjapp tur. Herlig med sol, men kald vind på fjellet. Jeg liker derimot å lese disse korte rapportene med forskjellige bildekvaliteter! Fortsett med det, folkens! Mitt bilde er tatt med mobilen

Fjellski er som andre ski, skal du ha god glid må du passe på de. Er du redd det skal går for fort i nedoverbakker er det bedre å bremse, husk at dårlig glid er tyngre å gå bortover med, du må også jobbe i slake nedoverbakker der du kanskje ellers kunne glidd fint. Så god glid er nok en større fordel enn bakdel. Alle nye ski er innsatt med en slags lagringsvoks, du kan selvfølgelig la den sitte første gangen og heller preparere skiene når du kommer hjem etter første turen, men aller helst bør du vaske de og mette sålen med glider. Swix har to typer skirens: Den røde for festesmurning, og den sorte for glider (Glider remover), de fleste bruker kun den røde over alt, men denne ødelegger mettingen av glider i skiene slik at de tørker ut og må mettes oftere. Derfor er det best å ha begge to. Jeg vasker alltid skiene på våren, både glidsonene og smøresonene. Alt etter som hvilket skipar det er snakk om, renser jeg ikke alltid glidsonen mer enn den ene gangen. Selv bruker jeg veldig lite av den røde skirensen, mest faktisk til å rense skiene oppå og på sidene. Den beste måten å fjerne gammel festesmurning på, er å først skrape med en kisterskrape, deretter varme over festesmurningen med et stykke fiberlene under smørejernet, da suger den med seg mesteparten. Er det voks som sitter under skia, gjør jeg ofte ikke noe mer rens enn det, jeg lar heller det som er igjen sitte, det er som regel en fin grunning til annen smurning (hvis det er kald voks som er der). Eventuelt tørker jeg resten lett av med fiberlene og skirens om jeg vil begynne helt på nytt (eller har brukt klister). Så til grunnprepp av ski, trenger ikke være veldig komplisert: 1) Vask skiene i hele lengden (bruk sort rens). 2) Legg på et lag litt tykt lag med CH10 med smørejernet (gul glider), ikke la skiene så i en kald bod, men sett de i et varmt rom (varmeste rommet i huset) 3) Varm inn voksen på nytt neste dag, fyll på med litt mer om det er behov, lagre skiene varmt en dag til, og varm de enda en gang. Deretter kan du sikle forsiktig bort det øverste laget og legge på en hardere voks. Jeg sikler faktisk ikke bort voksen de fleste gangene gjennom sesongen, prøver heller å få en tynn glatt overflate med smørejernet, da varer glideren en tur eller to ekstra. Når jeg lagrer skiene legger jeg faktisk på glider i hele lengden (bortsett fra på racingskiene). Jeg varmer bare inn et lag grunnvoks før jeg tar første turen, da sitter smurningen som regel godt nok. Langrennski lagrer jeg med CH10, fjellski og bakkeski bruker jeg F4 universalglider på. Det enkle er ofte det beste, derfor hurtigprepper jeg skiene for det meste for å unngå at sålen tørker ut gjennom sesongen, og likevel har jeg har som regel alltid bedre glid enn de jeg er på tur med. Bruker sågar flytende glider noen ganger. Det er tross alt bedre å bruke tiden i løypa enn i smøreboden. Skal jeg ha "racingprepp", sikler og børste jeg skiene etter alle kustens regler for å få ut de siste små %'ene i potensialet på skia.

Hei, Jeg hadde et lite illebefinnende her om dagen, og presterte å bestille meg ski, til tross for at jeg knapt har nærmet meg ei lysløype siden barneskirennene man ble tvunget med på ved begynnelsen av nittitallet. Jeg er altså helt grønn. Mitt spørsmål er da som følger: er det nødvendig å preppe skiene på noen måte før man begynner å bruke de? Jeg leser mye om det på nettet, og der anbefales det ene og det andre for å sikre best mulig glid. Men faktum er at jeg faktisk er interessert i MINST mulig glid på skiene. I alle fall til jeg begynner å føle meg trygg på dem [emoji12] Jeg har en gammel skade i leggen som gjør meg litt skeptisk til stor fart i nedoverbakkene. Har gått litt med truger og pulk de siste par vintrene, og tenkte at nå var det på tide å avansere, men vil nødig ødelegge de nye skiene ved å ikke preppe dem hvis det kreves. Skiene er av typen Åsnes Amundsen. Om noen har andre relevante tips og triks til en fersking blir det også mottatt med stor takk [emoji1] Er det forresten ok ski for en nybegynner?

Damn, når jeg slår camp liker jeg å ha kvadratkilometeren og helst litt mer for meg selv (evt med et par kamerater). Skjønner at jeg ikke må overtale flere til å begynne med frilutsliv

Har et 16 m2 stort soverom. Som ikke blir hverken stue (skulle slått ned veggen og laget stor stue) eller soverom. Men turstæsjrom og mekkerom. Her har vi mjukvare, som mat, klær, soveposer og mekkegreier, samt padlestæsj/klatrestæsj/skøyter/telt/ sekker/fiskestæsj/sykkelmekkestativ/skipreppebord mm. Ski/sykler/pulker står ute i garasjen. Har et stort skrivebord til sortering og mekking, hyller overalt med pastbokser, en diger hylle til soveposer og kroker på veggene til soveposer. Hyller til sekker og div og to klesskap til turklær. 16m2 er altfor lite. Eller hvordan var nå dette igjen...

Ang. valg av ski vs pris; føler virkelig det kan forsvares med flere skipakker når jeg har kjøpt fullt slalomutstyr til begge ungene ( inkludert hjelmer) for tilsammen 580,- . Nei, det mangler ikke et tall der... Brukt er flott!

Og her kommer noen bilder: Edit: er veldig fornøyd bildene dama tok nord/nordvestover. Litt usikker på hvilke topper det er, men tror toppen som ser litt spesiell ut på venstre siden av bildet er Storehorn (1492moh), mens toppen til høyre som er delvis innhyllet i skyer er Skogshorn (1728moh).

Boka Utejenter har akkurat blitt utgitt! En herlig bok skrevet av en mamma om henne og hennes datter på tur, full av inspirasjon og rike beretninger om flotte og gøyale turer. Jeg har akkurat fått den i posten og begynt å lese den, og ser frem til å fordype meg i turene deres. Boka er preget av forfatterens energirike og sprudlende datter. Ellers har jeg ikke lyst til å avsløre for mye, men boka anbefales virkelig til alle. Det kan også hende at noen av oss drar kjensel på forfatteren....

Det føles nesten som jeg legger hodet på hoggstabben når dette blir publisert på bloggen. Nemlig våre erfaringer med et lesebrett av type Kindle Paperwhite. Nødvendig? Nei. Kjekt? Utvilsomt. Kontroversielt? Absolutt! Mange mener nok at dette ikke har noe på tur å gjøre, ei heller i en "friluftsblogg". Forstålig nok det. Men jeg drister meg likevel til å si noen ord om lesebrettet. Så er det vel bare å beklage på forhånd til de som føler seg "støtt". Sorry, Mac! Litt boklesing i de finske skoger. Det er utvilsomt flott å være på tur, man kan fiske, nyte stillheten rundt leirbålet og oppdage nye og gamle naturperler som setter spor i hjernebarken. Av og til kan derimot været gjøre sitt til at mye av turtilværelsen foregår i teltet. Når regnet plasker på teltduken og nordavinden har kuling i kasta, er det ikke alltid så fristende å bevege seg ute. Når jeg ligger "værfast" i teltet blir jeg fort rastløs, da kommer lesebrettet til sin fulle rett. Jeg og Kathrine gikk til innkjøp av hver sin Kindle Paperwhite for ca ett år siden. Den ble med på alle våre turer på Nordkalotten sist sommer. Det har vi ikke angret på. Men la oss ta det praktiske først. En Paperwhite kjøpes på Amazon.com, og den koster ca 1000 kr. Om man kjøper den med innebygd 3g i tillegg til wifi blir prisen noe høyere. Målene er 11,5 cm i bredden og 17 cm lang. Vekten er 210 gram. Ikke så mye i forhold til å dra med seg to tre bøker på tur. Den tar ikke stor plass i sekken. Når man ønsker å kjøpe ei bok gjøres dette med Paperwhiten online. Enten ved wifi eller 3g om man har det. Bøkene kjøpes på amazon, til ofte en rimelig penge og utvalget er enormt. I teorien kan du laste ned bøker når du er på tur så lenge der er 3g dekning, men det mest aktuelle blir nok å laste ned de bøkene du måtte ønske hjemme i stuen før turen starter. Amazon selger ikke bøker som er på norsk, så engelskkunnskapene blir fort frisket opp. Når du har valgt en bok trykker du på en link og boken lastes direkte ned på lesebrettet. I skrivende stund registrerer jeg at flere og flere norske bokforhandlere legger ut bøkene til salgs i Kindle-edition. Hvor mange bøker det er plass til er jeg usikker på, men pr dags-dato har jeg over 30 bøker på lesebrettet og det er langt fra fullt minne. Noe annet som er veldig greit er leselyset eller skjermlyset som den har. Dette kan reguleres slik du måtte ønske det. Så om du ønsker å lese litt på kvelden når det er mørkt i teltet trenger du ikke hodelykt. Mye å velge mellom. Hvor robust denne saken er vet jeg egentlig ikke. Min pakkes sammen ned med ulltøyet i en vanntett pakkpose, og jeg har aldri opplevd at noe har blitt ødelagt eller skadet. Det er det fullt mulig å kjøpe et slags beskyttelsedeksel, men da går selvsagt totalvekten noe opp. Batteritiden er imponerende uten at jeg har noen konkrete tall å komme med. Det blir sagt at om du bruker boken 30 min hver dag, varer batteriet i tre uker. Dette er nok med skjermlyset avskrudd. Vår erfaring underbygger dette. Batteriet holder lenge. De fleste gramjegere får vel fnatt når de leser dette. Men for oss er faktisk lesebrettet verdt vekten. Både på den korte helgeturen og turer som varer ukevis. På kvelden leser jeg stort sett enn halvtime før jeg sovner, og det kan fort bli timevis hvis uværet herjer utenfor teltet. Det er heller ikke til å legge skjul på at når det virkelig er en flott dag, der du ligger ute og daffer i lyngen er det helt prima å kunne lese litt i solsteken. Man skal jo kose seg på tur? Greit å lese litt når fisken ikke vil bite. Vi angrer ikke på at vi gikk til innkjøp av en slik sak, så får heller vi godta at noen mener dette er unødvendig luksus og vekt i sekken. Vi ser på det som en nødvendig unødvendighet (Om det går an å si). Den har derfor fått plass i sekken på de fleste av turene våre så langt. Konklusjonen blir vel, at det får være opp til hver enkelt og vurdere om de vil gå til innkjøp av en slik sak. Uansett, vi er ikke i tvil, lesebrettet blir med på mange av våre turer fremover. Om du er en person som bruker å ta med en eller flere (papir)bøker på tur, er et slikt lesebrett et alternativ som absolutt bør vurderes. Det eneste negative med Paperwhiten sammenlignet med en vanlig papirbok, er at den ikke kan brukes til dopapir. Knis. Vis artikkelen på bloggen

Har vansker med å kalle dette stormskader. Heller en konsekvens av sterk vind i guds frie natur. Spennende i min alder å gå med barnebarn i gammel skog med rotvelter og gamle knekte trær. Reine eventyrskogen...

Takk for svar. Vi har funnet løsninger for flere år fremover! Jeg så Idrettsbutikken sine løsninger, men tenkte pris og kikket på Finn.no. Tilfeldigvis kom jeg over en annonse fra en selger - som hadde en annonse til ute! Og vedkommende skulle tilogmed min vei i landet, på jobb, så vi møttes forrige dagen for å fullføre handelen. Endte opp med: Pakke en står i bakgrunnen: FlammeSki med Garmont orange støvler str 21.5 Pakke to ligger på gulvet; Rossignol Black Widow med Garmont Libero 24. Nå har ungene telemarksutstyr for flere år fremover! Har allerede fått prøvd det i bakke, det er moro å se når kidsa fikser utfordringene lett. Jeg er litt sutrete for at ikke ungene starter med lave lærstøvler, men det var et størrelse/prisspørsmål. Får degradere dem senere.

Tusen takk for gode svar fra dere. Mye klokere allerede. Nå er det bare å komme seg ut på ski og prøve seg frem. Håper på mange gode opplevelser.

Jeg ville valgt en skikkelig vinterpose jeg. Det er viktig å ikke fryse de første gangene ute på tur. Man har forskjellig kuldegrense, så jeg ville heller kjøpt en litt for varm pose enn motsatt. For meg er det for kaldt å sove ute i 0 grader i en sovepose som har komforttemp ned til 0. Det går ja, men behagelig er det ikke. Barn har lettere for å fryse enn voksene og får neppe lyst til å bli med på overnattingstur ute igjen hvis de fryser første gangen. Husk også ett skikkelig liggeunderlag. Det er minst like viktig som soveposen

Hadde egentlig planlagt topptur på ski i dag, men med ras i hunnedalen og stengte veier både her og der var det tryggest å holde seg i lavlandet. Så ble en fin liten tur til Bjørndalsfjellet istedenfor.

I påvente av kneoperasjon holdt det med en runde rundt hyttefeltet i går og i dag gitt. Ikke akkurat verdens lengste tur, men 2 km. med frisk luft og nydelig utsikt er bedre enn ingenting.

Etter mye stillesitting siste tiden ble det en formiddagstur i dag på gamle stier. Grønn vinter ennå, her ytterst på Haugalandet

Det som ikke er i daglig/ nesten daglig bruk står i hyller i uteboden. Det som brukes ofte hneger eller står i yttergangen til fruens store irritasjon...

Det har kommet noen flere innlegg før jeg begynte å skrive, derfor gjentar jeg kanskje noe av det foregående. Du kan i første omgang droppe å kjøpe langfeller dersom du har kortfeller. Langfellene trenger du egentlig kun i situasjoner der det er så bratt at kortfellene ikke sitter. Jeg har gått opp Hardangerjøkulen på 45mm kortfell på Amundsen ski, og det er ganske bratt.. Ingstad har lite spenn, slik at kortfellene vil også streke en del, hvor mye avhenger av hvor lange ski du eventuelt har, du må kanskje kutte de litt av i bakkant for å gli bedre (og runde de av), men kutter du de vil du også miste litt av fellearealet under skien, slik at de sitter litt dårligere når det blir veldig bratt. Du må ikke kutte fellene før du har prøvd de, fordi du kan ikke skjøte på de igjen.. 60mm passer til Ingstad, Mohair glir bedre (spesielt på tørr snø), men syntet har lengre levetid og koster litt mindre. Er det mye flatt terreng og greit føre er smøring det beste, det glir desidert best. Det du kan vurdere (kanskje etter hvert) å ha et 35mm fellepar som du kutter og bruker i mer flatere terreng når det f.eks er klisterføre, i stedet for å kutte 60mm fellene. Ikke lim feller på ski som du har hatt klister på uten å vaske skiene. Ingstad har ikke noe særlig smørespenn, dvs at de alltid mer eller mindre subber på midten når du går på flater, men Insgstad er breiere og har bra innsving så de svinger lettere. Amundsen har smørespenn omtrent som vanlige langrennski, det gjør at feller og smørning subber mindre og det blir lettere å gå bortover med de. Amundsen har nesten ikke innsving, så de er ikke så lett å svinge med. Beste kompromiss som ligger midt mellom disse to er Nansen, eller eventuelt ha to par (etter hvert). Amundsen til gåturer (som nevnt med pulk), altså turer der ikke en topp og nedkjøring er en del av målet med turen. Ingstad til moderate toppturer, der en ikke går langt på flatene før det går oppover og en kan prøve seg på noen svinger på vei ned. Bindinger er en annen historie, Ingstad trives kanskje best med 75mm og kanskje med en kabelbinding som Voile 3pin Cable og stive sko, og kanskje bygge de opp med en 10mm plate fra Rottefella. Platen gjør at du får litt bedre kantgrep siden binding+støvel ikke tar så lett nedi snøen når du kanter skia. Det finnes noen som setter BC bindinger på de, men da ville jeg ikke satt på andre enn BC Magnum. De har litt bredere anleggsplate mot skoen, slik at du i teorien får litt mer kraft på kant på skia. Velger du BC, må du for all del ikke velge Auto, da kan du risikere du må gå inn og sette deg foran peisen for å få skiene av fordi de har iset fast.. Som noen nevnte over så er det ikke sikkert du får nok støtte dersom du velger BC, du må i alle fall velge den stiveste skoen du finner for å få mest mulig stabilitet. BC er lettere å gå med siden skoen "pivoterer" i pinnen på skoen på samme måten som en langrennsbinding. På en 75mm må du delvis bøye skosålen slik at hvert fraspark krever litt mer kraft. Selv har jeg Amundsen med BC, hadde først Alfa Skarvet støvler på de, men de støvlene syntes jeg var for myke, så jeg har byttet de ut med Crispi Stetind som er vesentlig stivere. Jeg har også et par nyinnkjøpte Ingstad som jeg skal flytte mine Voile 3pin Cable bindinger over på fra et annet skipar, til de skal jeg bruke Crispi Svartisen. Skal jeg gå hytte til hytte bruker jeg Amundsen, skal jeg en dagstur der jeg skal på en topp skal jeg bruke Ingstad.

Inspirert av en tråd på et amerikansk backpacker forum fikk jeg lyst til å starte en litt tråd her inne hvor vi kan dele råd og tips om oppbevaring av tur/friluftsutstyr. Det uten tvil mange av oss som har store mengder utstyr, ikke alt blir tatt i bruk, men den store utfordringen foruten å få tid til å bruke det blir vel hvordan man skal få plass til alt sammen. Så spørsmålet er, hvordan oppbevarer dere turutstyret deres? Er veldig fornøyd med SmartStore boksene, har en i 50 liter til turtøy. Og en 31 l og 16 l til utstyr. Fåes kjøpt bla. på Europris. Anbefaler de som er svenskprodusert, virker mer solide og av høyere kvalitet enn de billigste boksene som er å få kjøpt. Står også støtt og stødig oppå hverandre. Har prøvd å lage et system i hyllene, men Smartstore boksene har overtatt litt med tiden. Det er selvfølgelig ikke alt du får plass til i en boks, slik som soveposer, liggeunderlag, økser og lengre/større gjenstander.

For 27 år siden hadde jeg friluftsliv som valgfag på skolen. Dette innebar en snøhuletur i fjellet. Hjemme hos oss hadde vi ikke annet enn vanlige dyneposer, og kan ikke huske det var snakk om å kjøpe noe annet eller at jeg hadde med annet enn den. Kan heller ikke huske at jeg frøs, men som 1 av 2 jenter blandt 12 gutter, lå vi tett i tett for å holde på varmen. DET husker jeg

Med livbåt i fjæresteinene. Denne søndagen var det mulig å velge hvor turen skulle gå. Det ville være mulig å komme fram litt oppe i høyden. Høgjæren var det lenge siden vi hadde vært, og selv med litt snø på bakken, var det et alternativ. Langs stranden fra Hå til Varhaug (og tilbake) regner jeg som en «reservetur», som brukes når forholdene ikke tillater å gå andre steder. Søndags morgen ble broderen og jeg fort enige om at stranden ville være et utmerket valg. Værmeldingen var raus med sol. Meldte om bare flau vind, og temperatur et par grader over null, mens andre plasser ville ha frost. Sol, lite vind og temperatur over null, gir skikkelig bra turvær nede langs sjøen. Vanligvis er det omtrent ikke biler på når vi kommer. Denne søndagen sto det en hel rekke biler parkert, og vi kunne se spor av folk utover. Det var andre enn oss som var på tur i finværet. Bare et par uker ut i det nye året, er det mulig å se at sola alt kommer høyere på himmelen. Den var alt over kanten ved fyret da vi startet, og vi hadde sol det meste av turen nedover mot Varhaug. Rett etter fyret, i det vi kom rundt en liten odde, kunne vi se en stor livbåt i fjæresteinene. Stien går like forbi, og da vi kom bort til «vraket» kunne vi se at den var slått i stykker både i baugen og bak. En livbåt i fjæresteinene er ikke akkurat det vi ønsker å se. Siden vi ikke hadde hørt om båter i nød, eller om folk som hadde gått i livbåtene, antok vi at båten hadde blitt vasket over bord fra et større skip, og at det ikke hadde vært folk om bord. Ved hjemkomsten ble dette sjekket, og det viste seg at livbåten tilhørte en dansk båt, og at den var mistet i stormen. Og av alle ting så begynte vi å lure på hvem som har eiendomsretten til vrak og vrakgods, (Behandles som hittegods, eller etter «vrakloven» fra 1893, og som antakelig har aner fra både Harald Hårfagre, gulatingsloven og Magnus lagabøters lov fra sent på 1200 tallet.) I det fine været traff vi en del folk. Fra Komedelen kunne vi se en del personer, både noen som gikk «med» oss og noen som kom mot oss. Ved Reimebukta kom det en masse (voksne) folk imot. Og det viste seg å være en fellestur som hadde startet fra Hå. Og det var forklaringen på alle bilene. Det er en lang tur. Opp mot 18-19 kilometer. Vi tok en kort pause på Varhaug Gamle Kirkegård, men startet kjapt på tilbaketuren. Det så et lite øyeblikk ut som om det skulle trekke over, men de sorte skyene for forbi og videre inn i landet, og sola dukket frem og badet landskapet i et gyldent lys. Det dukker opp noen fine naturopplevelser nede ved stranden også. En så pass lang tur tar etter hvert på. Det merkes på at praten stilner og at vi konsentrerer oss om å gå. Og helst holde farten oppe. Jakken var av stort sett hele turen. Det var så vidt litt trekk, og selv om temperaturen var ned mot 2-3 grader, ble det ikke kaldt. Selvfølgelig forsvant sola bak skyene i det vi skulle ta pause. Da måtte jakken på. I bukta ved Obrestad havn ble det skikkelig varmt. Sola «steikte» og minnet oss om vår og lysere tider som kommer. Det var ikke noe problem å skifte til tørt tøy ved bilen. En skikkelig fin tur i nesten vårvær. Ikke dårlig i midten av januar. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Norges befolkning er 13,26 mennesker pr kvadratkilometer. Dersom de 12 andre på min kvadratkilometer bruker nettbrett så spiller det ingen rolle for meg. Verre er det dersom resten, 0,26 menneske skulle ta det i bruk......

En kjapp fredagstur. Denne lørdagen var avsatt til møte på Prekestolen hytta, hvor Stavanger Turistforening skulle ha samling av dugnadsgjengen, tilsynsfolk og hyttefadre. Det var lagt opp til tur på lørdagen, men en kjapp titt på værmeldingen fortalte at det for vår del ville være nok så optimistisk å satse på en tur lørdag. Nysnø og kuldegrader er ikke bra – vi holder oss helst på barmark. Derfor en rask tur fredag. Og den turen gikk gjennom gammel skog. Her hadde stormene herjet fælt. Store trær var veltet overende. Det var bare stammer som strebet mot himmelen, og toppen lå langs stien. Og fredagsturen gikk fort. Det er en stund siden runden rundt Gruda gikk på under en time og 15 minutter. Kan det være at formen omsider – etter mange år, endelig er på plass? Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Den livbåten kan du innrede og bruke som pulk, REJOHN. Sikker kjekk å krype inni når stormen herjer på vidda. Flott januartur, nesten en halvmarathon !

Scott har vel tatt over skiskoproduksjonen til Garmont, og de skoene heter Garmont/Scott T Tex. De er å finne på idrettsbutikken.no. Eventuelt kan du trygle en sportsbutikk som fører Scott til å bestille noen til deg. Ser også at Scarpa fører ganske små størrelser, nedi str 34-35 (21,5 mondo). Disse er sikkert lettere å oppdrive enn førstnevnte. Med ski så må du kanskje være litt kreativ, da de fleste barneski sikkert kommer med plate på midten.

Om du går inn gammelstien der du tenker så kan du ganske lett finne Geitkinn-hytta, og stien er forøvrig veldig fin der den går litt oppe i lia med masse fin utsikt i forhold til driftsveien. Skal du til Geitkinn så følger du den stien til du passerer det høyeste punktet på den. Rett etter går det en sti rett oppover lia til venstre som du følger 150-200m, så er du der.

Det beste for langtidslagring av dunposer er å henge dem i ene enden. Et lite varsko til TS; dersom du har teltstengene liggende pakket inni teltet, og teltet faller i gulvet fra stor høyde, så kan teltstengene slå hull i både telt og teltpose/stangpose. Om du er uheldig.

Det finnes visstnok noen sko fra Garmont til barn. Finner noe om dette på friflyt.no hvor det har vært diskutert en del rundt telemark til barn, også yngre barn enn åtte år. Har selv en datter med erfaring med slalomski, men dessverre får jeg ikke moren med på å gå for telemark ved neste bytte av ski. Fant du ut noe mer selv etter at du skrev innlegget?

Tusen takk! Da skal jeg prøve Jeg går alltid fra andre sida siden jeg bor rett nedenfor butikksenteret, men jeg kan jo bare gå opp til krysset først for å finne riktig sti første gangen

Skareføre men fint på min tredje tur til Skomovikvatnet ved Gåsheia her denne uken. Ingen oppkjørte løyper og vi gleder oss over at noen har gått før. 10 km. Ble nesten mørke før jeg var tilbake til bilen. Traff ei jente på vei innover uten utstyr eller sekk med musikk på øret. Hun hadde heller ikke hodelykt men hadde mobil i tilfelle det skulle bli mørkt. Så da så Forøvrig - det er Velfjorden man ser på bildet og til høyre ser man innseilingen til Børja - som er en ofte brukt innfalsport til Lomsdalen

Strandtinden 1076 Mye vind men klart og pent Tatt med gopro og RX100

Høy vannsøyle/teltduken tåler mer vann har lite med høyere vekt å gjøre. Tykkelse og egenvekten på tråden duken er laget av, har derimot mye med vekt å gjøre. Et lett telt kan derfor ha høyere vannsøyle, og større styrke i duken enn et tungt og gjerne billig telt. Jo mer high tech, dess dyrere og lettere som regel. (men der går selfølgelig en grense)

Mitt prinsipp omkring livet ute i naturen baseres på at elektroniske artikler ikke skal være en del av det. En gang for mange år siden kjøpte jeg en dyr SatMap GPS. Den ble solgt etter to turer. For meg er det ikke aktuelt med verken mobiltelefon, GPS, lesebrett, SPOT eller andre elektroniske artikler. Det handler om at man omgir seg med så mye elektronikk ellers i hverdagen, at når jeg befinner meg i naturen, så skal det være en total frisone fra den delen av det moderne samfunn. Jeg ønsker at mine turer i felt skal preges av å leve på "gammelmåten" så langt det lar seg gjøre.. Da mener jeg ikke at jeg ikke skal tillate å ha med meg type artikler som en moderne primusbrenner,en god anatomisk sekk, en bra hodelykt eller et solid telt..Grensa har jeg satt ved de nevnte elektroniske artikler. Det er et valg jeg har tatt, det handler for meg om måten jeg vil leve der ute i fjellet på. Jeg vil suge inn naturens puls, dyrelivet og været, og lære meg å leve av og med naturen, uten at en lysende skjerm skal sette sitt preg på den tilværelsen også.

I dag har jeg kjøpt en saccovogn

Normalen for min del er smørte ski. Eg brukar feller kun i lange, bratte motbakkar (minst 150 høgdemeter), og eg fjernar ikkje smørningen før fellene vert lagt på.

Fri midt på dagen, så det ble en kjapp randotur til topps på Rostolen, 659 moh. Prøver å få til noen turer så grunnlaget er godt for lengre og høyere toppturer utover senvinteren og våren.

Etter mange år med Recon Pack og Para Ranger har jeg gått over til Fjellreven Kajka 85l. Har også noen småsekker til dagsturer i tillegg.