Vinnerliste

Det føles nesten som jeg legger hodet på hoggstabben når dette blir publisert på bloggen. Nemlig våre erfaringer med et lesebrett av type Kindle Paperwhite. Nødvendig? Nei. Kjekt? Utvilsomt. Kontroversielt? Absolutt! Mange mener nok at dette ikke har noe på tur å gjøre, ei heller i en "friluftsblogg". Forstålig nok det. Men jeg drister meg likevel til å si noen ord om lesebrettet. Så er det vel bare å beklage på forhånd til de som føler seg "støtt". Sorry, Mac! Litt boklesing i de finske skoger. Det er utvilsomt flott å være på tur, man kan fiske, nyte stillheten rundt leirbålet og oppdage nye og gamle naturperler som setter spor i hjernebarken. Av og til kan derimot været gjøre sitt til at mye av turtilværelsen foregår i teltet. Når regnet plasker på teltduken og nordavinden har kuling i kasta, er det ikke alltid så fristende å bevege seg ute. Når jeg ligger "værfast" i teltet blir jeg fort rastløs, da kommer lesebrettet til sin fulle rett. Jeg og Kathrine gikk til innkjøp av hver sin Kindle Paperwhite for ca ett år siden. Den ble med på alle våre turer på Nordkalotten sist sommer. Det har vi ikke angret på. Men la oss ta det praktiske først. En Paperwhite kjøpes på Amazon.com, og den koster ca 1000 kr. Om man kjøper den med innebygd 3g i tillegg til wifi blir prisen noe høyere. Målene er 11,5 cm i bredden og 17 cm lang. Vekten er 210 gram. Ikke så mye i forhold til å dra med seg to tre bøker på tur. Den tar ikke stor plass i sekken. Når man ønsker å kjøpe ei bok gjøres dette med Paperwhiten online. Enten ved wifi eller 3g om man har det. Bøkene kjøpes på amazon, til ofte en rimelig penge og utvalget er enormt. I teorien kan du laste ned bøker når du er på tur så lenge der er 3g dekning, men det mest aktuelle blir nok å laste ned de bøkene du måtte ønske hjemme i stuen før turen starter. Amazon selger ikke bøker som er på norsk, så engelskkunnskapene blir fort frisket opp. Når du har valgt en bok trykker du på en link og boken lastes direkte ned på lesebrettet. I skrivende stund registrerer jeg at flere og flere norske bokforhandlere legger ut bøkene til salgs i Kindle-edition. Hvor mange bøker det er plass til er jeg usikker på, men pr dags-dato har jeg over 30 bøker på lesebrettet og det er langt fra fullt minne. Noe annet som er veldig greit er leselyset eller skjermlyset som den har. Dette kan reguleres slik du måtte ønske det. Så om du ønsker å lese litt på kvelden når det er mørkt i teltet trenger du ikke hodelykt. Mye å velge mellom. Hvor robust denne saken er vet jeg egentlig ikke. Min pakkes sammen ned med ulltøyet i en vanntett pakkpose, og jeg har aldri opplevd at noe har blitt ødelagt eller skadet. Det er det fullt mulig å kjøpe et slags beskyttelsedeksel, men da går selvsagt totalvekten noe opp. Batteritiden er imponerende uten at jeg har noen konkrete tall å komme med. Det blir sagt at om du bruker boken 30 min hver dag, varer batteriet i tre uker. Dette er nok med skjermlyset avskrudd. Vår erfaring underbygger dette. Batteriet holder lenge. De fleste gramjegere får vel fnatt når de leser dette. Men for oss er faktisk lesebrettet verdt vekten. Både på den korte helgeturen og turer som varer ukevis. På kvelden leser jeg stort sett enn halvtime før jeg sovner, og det kan fort bli timevis hvis uværet herjer utenfor teltet. Det er heller ikke til å legge skjul på at når det virkelig er en flott dag, der du ligger ute og daffer i lyngen er det helt prima å kunne lese litt i solsteken. Man skal jo kose seg på tur? Greit å lese litt når fisken ikke vil bite. Vi angrer ikke på at vi gikk til innkjøp av en slik sak, så får heller vi godta at noen mener dette er unødvendig luksus og vekt i sekken. Vi ser på det som en nødvendig unødvendighet (Om det går an å si). Den har derfor fått plass i sekken på de fleste av turene våre så langt. Konklusjonen blir vel, at det får være opp til hver enkelt og vurdere om de vil gå til innkjøp av en slik sak. Uansett, vi er ikke i tvil, lesebrettet blir med på mange av våre turer fremover. Om du er en person som bruker å ta med en eller flere (papir)bøker på tur, er et slikt lesebrett et alternativ som absolutt bør vurderes. Det eneste negative med Paperwhiten sammenlignet med en vanlig papirbok, er at den ikke kan brukes til dopapir. Knis. Vis artikkelen på bloggen

Strandtinden 1076 Mye vind men klart og pent Tatt med gopro og RX100

Skareføre men fint på min tredje tur til Skomovikvatnet ved Gåsheia her denne uken. Ingen oppkjørte løyper og vi gleder oss over at noen har gått før. 10 km. Ble nesten mørke før jeg var tilbake til bilen. Traff ei jente på vei innover uten utstyr eller sekk med musikk på øret. Hun hadde heller ikke hodelykt men hadde mobil i tilfelle det skulle bli mørkt. Så da så Forøvrig - det er Velfjorden man ser på bildet og til høyre ser man innseilingen til Børja - som er en ofte brukt innfalsport til Lomsdalen

I går morges gikk vi først en liten tur til Dreiers Minne for å finne teltplass, og det fant vi. Ikke helt perfekt (dvs.ikke helt flat), men vi ville ha teltet ganske nær hytta for å bruke den om kvelden, og morgenen etter. 17.30 slo vi opp teltet i mørket mens det haglet og regnet om hverandre, og vi fant ut at vi ikke helt hadde taket på å sette opp telt i mørket, men omsider ble det tak over hodet. Hytta var opptatt, så vi laget middag utenfor teltet og spiste ute, og det var koselig, særlig fordi det etterhvert ble stort sett oppholdsvær. Utpå kvelden ble hytta ledig og vi fant den god og varm etter de forrige besøkende. Vi hadde en hyggelig kveld med litt godt å drikke, ikke for mye, vi ville jo helst finne igjen teltet etterhvert og uten å brekke noe i den noe bratte trappa ned fra hytta. Det ble en noe kjølig natt for undertegnede, da soveposeglidelåsen var ødelagt. God ide til senere turer å sjekke utstyret før turen! Heldigvis hadde jeg nok ullklær med så søvn ble det etterhvert, men ikke før de som lekte seg med snøskuter? et sted i nærheten tok kvelden de også. Man vil da kun høre skogens ro når man sover i telt! Vi våknet 6..30 og ute blåste det ganske hustrig. Etter en time mannet vi oss opp til å stå opp og ta med frokosten opp til hytta. Det ble fort fyr i ovnen og varm frokost, pølse med lompe og pølsebrød, og iskald cola attåt. Det smakte fortreffelig. To late timer senere ble det pakking og så gikk vi til bilen og kjørte hjem. Dermed var friluftsåret 2015 godt igang, hurra!

Etter mye stillesitting siste tiden ble det en formiddagstur i dag på gamle stier. Grønn vinter ennå, her ytterst på Haugalandet

I påvente av kneoperasjon holdt det med en runde rundt hyttefeltet i går og i dag gitt. Ikke akkurat verdens lengste tur, men 2 km. med frisk luft og nydelig utsikt er bedre enn ingenting.

Inspirert av en tråd på et amerikansk backpacker forum fikk jeg lyst til å starte en litt tråd her inne hvor vi kan dele råd og tips om oppbevaring av tur/friluftsutstyr. Det uten tvil mange av oss som har store mengder utstyr, ikke alt blir tatt i bruk, men den store utfordringen foruten å få tid til å bruke det blir vel hvordan man skal få plass til alt sammen. Så spørsmålet er, hvordan oppbevarer dere turutstyret deres? Er veldig fornøyd med SmartStore boksene, har en i 50 liter til turtøy. Og en 31 l og 16 l til utstyr. Fåes kjøpt bla. på Europris. Anbefaler de som er svenskprodusert, virker mer solide og av høyere kvalitet enn de billigste boksene som er å få kjøpt. Står også støtt og stødig oppå hverandre. Har prøvd å lage et system i hyllene, men Smartstore boksene har overtatt litt med tiden. Det er selvfølgelig ikke alt du får plass til i en boks, slik som soveposer, liggeunderlag, økser og lengre/større gjenstander.

Og her kommer noen bilder: Edit: er veldig fornøyd bildene dama tok nord/nordvestover. Litt usikker på hvilke topper det er, men tror toppen som ser litt spesiell ut på venstre siden av bildet er Storehorn (1492moh), mens toppen til høyre som er delvis innhyllet i skyer er Skogshorn (1728moh).

Det skal nå en svært dårlig fotograf og kamera til før et bilde ikke kan deles. Spesielt i denne tråden. Flatt lys fortel nå litt om turen den også. Treng ikke bare være glansbilder.

Hadde egentlig planlagt topptur på ski i dag, men med ras i hunnedalen og stengte veier både her og der var det tryggest å holde seg i lavlandet. Så ble en fin liten tur til Bjørndalsfjellet istedenfor.

Mitt prinsipp omkring livet ute i naturen baseres på at elektroniske artikler ikke skal være en del av det. En gang for mange år siden kjøpte jeg en dyr SatMap GPS. Den ble solgt etter to turer. For meg er det ikke aktuelt med verken mobiltelefon, GPS, lesebrett, SPOT eller andre elektroniske artikler. Det handler om at man omgir seg med så mye elektronikk ellers i hverdagen, at når jeg befinner meg i naturen, så skal det være en total frisone fra den delen av det moderne samfunn. Jeg ønsker at mine turer i felt skal preges av å leve på "gammelmåten" så langt det lar seg gjøre.. Da mener jeg ikke at jeg ikke skal tillate å ha med meg type artikler som en moderne primusbrenner,en god anatomisk sekk, en bra hodelykt eller et solid telt..Grensa har jeg satt ved de nevnte elektroniske artikler. Det er et valg jeg har tatt, det handler for meg om måten jeg vil leve der ute i fjellet på. Jeg vil suge inn naturens puls, dyrelivet og været, og lære meg å leve av og med naturen, uten at en lysende skjerm skal sette sitt preg på den tilværelsen også.

@afe m.flere. Greit nok at lettpakking er i skuddet, men med et lite kamera kan man dele litt av turen med andre....

Her skulle det egentlig bli overnatting i marka denne helga, men turfølget avlyste pga sykdom og regnet gjorde det mindre fristende å dra alene. Så da ble det bare 15 km gåtur på beina i dag. Må se å få gjort noe med nyttårsforsettet mitt. Slutt å gå så effektive turer og ta med kaffekanna og matpakke oftere! Hvor ligger egentlig Dreiers Minne? Hehe jeg er nok en av dem. Ikke på høyfjellet eller i farlig terreng selvfølgelig, men jeg syns det er helt greit å bevege meg i mørket på kjente stier i Bymarka. Som oftest har jeg en liten lykt i lomma i tilfelle, men så lenge det er litt snø på bakken går det da helt fint å finne fremi mørket uten lys Fornærma blir jeg dog ikke

    For min del handlar elektronikkmotstanden om frustrasjon over tomme batteri og ting som ikkje fungerer. Dette er resultat av dårlege erfaringar gjennom mange år, og har ingenting med naturopplevingar og stillheit å gjera. Men motstanden er ikkje større enn at eg har med meg både gps, hovudlykt og kamera. På telttur brukar eg også ha med meg radio i håp om å få med meg ei og annan værmelding. Kva andre har med seg på tur, får vera deira sak.

Sier meg enig med første taler - dette er fremtiden. Men på tur ville jeg sørget for at skjermen er dekket av et stivt deksel. Den har et tynt lag glass som tåler ganske mye, men når det først brekker er skjermen kaputt. Skjermen er ikke spesielt kjapp når gradestokken kryper lavere enn -5'C. Den eneste grunnen til at Kindle har 2-3 Gb minne er at de kan brukes til å spille av lydbøker, som tar mye mer plass enn en bok i form av tekst. For de som leser tysk er også det tilgjengelig via Amazon. Det finnes Kindle utgaver med innebygget lys, så de må nok Nordhauk styre unna, men de fleste oppfører seg som litt grått papir hva lys angår. Har flere ganger vært fristet til å ta med Kindle på langtur, men har til nå endt opp med å plukke opp et nummer av The Economist på vei til fjells. Veier mindre, har nok lesestoff, kan brukes selv når det går i stykker og kan tennes opp med. For øvrig: du vet du har brukt Kindle mye når du må lese prislappen på norske bøker både to og tre ganger.

Slik du forklarer, hvor bruken i hovedsak er tiltenkt deg og dattera. Bruken endrer seg så fort man skal ha inn én eller to til i samme telt. Og det gjelder også vekt på teltet og valg av telt. Jeg tenker som så: når bruken hovedsakelig skal være vår, sommer og høst, ville jeg gått for et lett telt. Spesielt når du forteller at bruken - til å begynne med - blir med bil langs sjøen. Jeg tolker dette som at dere drar ut når det er forholdsvis fint vær. Men det kan godt være jeg også tar feil. Telting i skog krever heller ikke like mye av teltet, da skogen - langt på vei - vil fungere som le mot nedbør og vind. I hvert fall til en viss grad. Så fort du kommer deg på høgfjellet, kan kravene til telt endre seg. Her er man mer sårbar for nedbør og vind. Og de som har vært en god del høgfjellet, vet at været kan endre seg uten forvarsel. Dette betyr likevel ikke at man uansett må ha det beste utstyret for å være der. Det har jo de siste årene gjerne vært slik at man må ha det beste utstyret for å i det hele tatt komme seg på tur, og det kan diskuteres, men det er uansett en annen diskusjon. Som du sier, så vil muligheten til å bruke DNT-hytter være til stede, også hvis dere velger å være på høgfjellet over flere dager. Igjen så havner valget mitt på et lett telt ut fra dette. Så over til neste spørsmål, hva gjelder størrelsen og kvaliteten på teltet Her kommer dine personlige preferanser inn. Spesielt med tanke på vekt og komfort. Lettvekterne her på forumet har sikkert noe lurt å komme med. Jeg vil ikke gi deg noe eksakt alternativ, men Exped, Hilleberg, Helsport og andre merker har mye bra. Noen telt kommer i en ultralite versjon, andre i en lett versjon, eller i en tyngre versjon. Det er gjerne teltduken som har høyere vannsøyle og tåler mer vann som gjør at duken og totaltvekten blir høyere. Avhengig av hvor stor plass dere er avhengig av kan du og dattera di velge enten et tomannstelt som er lite og har liten plass. Eller et tremannstelt hvor dere har større plass å tilbringe tid dersom det eksempelvis regner ute.

På grunn av for liten deltagelse i forhold til jobb og premier så kommer vi ikke til å videreføre konkurransene som vi har hatt. Prøver derfor på en uhøytidelig liten konkurranse hvor premie er heder og ære og ansvar for å velge neste rundes tema. Tema første runde blir Vinter Action. Bilde med flest likes den 1 februar klokka 21.00 er vinneren. Ett bilde pr bruker, Bruk nye/gamle bilder som dere vil. Ingen andre regler (tror jeg) Kjør på

Det utsagnet er så dumt at det faller på sin egen urimelighet. Hvem er det som klager så høyt forresten? Jeg har forsøkt å lese gjennom tråden en gang til, og klarer ikke å finne noen som klager.

Jeg ville valgt en skikkelig vinterpose jeg. Det er viktig å ikke fryse de første gangene ute på tur. Man har forskjellig kuldegrense, så jeg ville heller kjøpt en litt for varm pose enn motsatt. For meg er det for kaldt å sove ute i 0 grader i en sovepose som har komforttemp ned til 0. Det går ja, men behagelig er det ikke. Barn har lettere for å fryse enn voksene og får neppe lyst til å bli med på overnattingstur ute igjen hvis de fryser første gangen. Husk også ett skikkelig liggeunderlag. Det er minst like viktig som soveposen

Auraene vil jo flyte noe bedre i løssnø, samt at de har noe mindre svingradius. Men de veier da også cirka 600 gram mer per ski (avhengig av hvilken størrelse du velger), noe som faktisk er en del å dra på. Fellesystemet til Dynafit er forøvrig veldig bra, kan anbefale å kjøpe de spesialtilpassede fellene om du velger Manaslu. PS: synes forøvrig ikke designet på Manaslu-skiene er så ille, men så er jo ikke jeg akkurat noe stilikon.

husk att barn fryser en del mere enn voksne. er litt info om emne her http://www2.turistforeningen.no/activity.php?ac_id=44862 får og være ærlig så er det ikke så farlig med deg,du kan jo alltid kle på deg en dunjakke eller andre ting og du får kanskje en kjip natt men junior vil du nok ødlege en del mere får vil jeg tro. selv bestilte jeg en pose fra http://isbjorn.no/janmayen.html kostet 1800 kr ink frakt da var posen lagen får en person som er 130cm dvs total legde på 170cm (går vel bort noen cm her og der) den fungere nok fint ned til -15. Hadde før det en http://isbjorn.no/bjornoya.html som vi sov i sammen (han er nå snart 6 år og er får stor får det) du kan jo kjøpe en slik her http://www.gsport.no/produkt/727226/mammut-tyin-winter-sovepose vi sover i telt på vinteren så er klar over att det er overkill de soveposene her,me da kan du reise på telt tur på vintern og da har du soveposer som er til vinter bruk til sommer turer ville jeg kjøpt noe lette soveposer og der har du kanskje alt fra før?

Hei, Trenger altså hjelp til rutevalg for en skitur fra Høland til Sjusjøen. Vi feirer alle Påsker på Sjusjøen så det er målet uanset startsted. Mulig det blir tur fra Hjerkinn/Rondane til Sjusjøen om Påsken ikke holder sånn snømessig, men om vi har nok snø her øst i lavlandet kunne jeg veldig gjerne tenkt å spenne på meg ski og pulk på tomta. Mitt bosted er altså Løken i Aurskog-Høland kommune som er beliggende øst for Oslo. Vi har store skogområder på alle kanter og det er disse jeg tenker å benytte meg av for turen nordover til Sjusjøen. Så langt har jeg lagt opp en rute fra dørstokken og svakt nord-øst over til løypenettet som kjøres opp av Mangenfjellet turlag. Fra løypenettets nordøstre grense tenker jeg så og kople meg på løypenett mot enten Årnes - Skarnes - Sander. Her dukker det største spørsmål opp: Øst eller vest for Storsjøen i Odal. Det er selvfølgelig ikke noe problem og bare stikke en kurs å tråkke i vei, men i disse skogområder er dette svært tungt og tidkrevende. Det jeg altså er ute etter er å følge et løypenett visst dette da finnes. Dernest må jeg krysse rv3mellom stange/Hamar og Elverum og tenker meg en kurs mot enten Savalen - Budor - Gåsbu. Herfra vil det være greit å kople meg på en løype videre nordvestover mot Sjusjøen. Så tidlig i sesongen er det ikke så altfor mye hjelp i Skisporet.no da snøen og løypemaskinene er fraværende og det er her jeg håper på tips fra lokalkjente eller FF'ere som kan ha gode tips å komme med. Har selv vært aktiv i styret til en lokal skigruppe innen idrettslaget og vi kjørte opp løyper i nærmiljøet, men å finne løyper fra tilsvarende idrettslag i den tenkte trasseen er ikke lett. Regner med å måtte trekke pulken tidvis på vei fra det ene området til det andre, men er altså på utkikk etter sammenkoplede løyper fra Høland til Sjusjøen. Alle tanker er velkomne.

Måtte et stykke bak i arkivet for å finne noe action. Er visst blitt en rolig kar

Ja, den som bare hadde vært uten forpliktelser i hverdagen gitt...

    Eg har med meg stort kamera. Men så lenge det ikkje er noko spesielt å fotografere, har eg heller ikkje noko å dele med andre. I dag gjekk turen på Lauvdalsbrea. Og med det flate lyset som var i dag, har eg heller ingen grunn til å dele bilder med andre.

Strøm er egentlig ikke en så stor utfordring, har med meg en batteripakke på 58Wh hvis jeg skal på lengre turer. og solcelle på enda lengre. Men full ladet holden den til ca 15 timer film så det er jo en stund Jag kan også sette opp tabben som en Kindle og da vil vel batteri tiden være på ca 40-50 timer

Du bør ha ett 3 mannstelt, og støtter Helsport Romsdalshorn forslaget. Ok vekt, tåler fjellbruk, god lufting og lettsolgt når evt. oppgradering står for tur. Sjekk Sportsdeal, der koster det 2499 kr.

Til det bruket du nevner så vil jeg si at f.eks Helsport sine telt vil være helt perfekte. Du vil også klare deg kjempefint med rimeligere merker. Hilleberg sine helt er veldig dyre, og jeg vil påstå at kun folk som er godt over gjennomsnittlig interessert i friluftslivet får noe særlig igjen for det ekstra man betaler. Er hovedsaklig vekt du vinner på dyre telt. Hvis du har ubegrenset budsjett så er det bare å gå for hilleberg Hva med noe som dette? : http://www.helsport.no/romsdalshorn-camp Hvis du vil oppgradere litt så kan du jo også vurdere dette; http://www.helsport.no/rondane-3-camp

Kona mi mente den omtrent så slik ut også... Uten pakkpose veier den 220 gram, og så kan hoftebeltet fjernes om det enda er litt tungt

Har fått testet dette underlaget på noen få turer nå. Min idé om å bruke det ifbm hammock vil jeg ihvertfall legge på hylla. Men ellers er det relativt lett, veldig solid til å være 4mm, flott som bunn i teltet og såpass mykt at man kan brette det flere ganger og få en god sittepute. Det var også kjekt å ha når jeg lå på snø under åpen himmel. Da ble det god plass til å stå i sokkelesten ved siden soveposen+Downmat. Det blir levert med trekk så man (forhåpentligvis) holder det tørt om man har det utenpå sekken. Alt i alt er det et bra produkt, men jeg savner egentlig den gamle Bamsen. Men det skyldes kanskje bare nostalgien...

Dette ser ut som en altfor tung sekk til mitt bruk. Satser heller på å sy om mors tilårskomne nettingstrømper...

Pulk går fint også i kupert terreng. Det handlar om korleis ein lastar han, kva drag ein vel og korleis ein angrip sidebratt terreng.

Har ikke vært på tur i dag, men i går (fredag) ble det en kjapp rando-tur mellom jobbøktene. Isete og hardt mot toppen, men fokksnø nedover avløst av fint pudderføre nede i skogen. Skarejerna var gode å ha siste kneika mot toppen. Kjapp og flott tur, unnagjort 2 timer og mye bedre enn hvilket som helst treningsstudio! Men jeg tar runde med styrketrening innendørs i dag.

hundekjøring er både dyrere og mere vanedannende enn heroin, sies det. har ikke noe erfaring med heroin men hundekjøring er nå sterkt vanedannende.

Da var årets første tur over. Ingen lettpakking, men mye av alt. Marsipangrisen overlevde så den var nok glad. Verre var det med sekken, en Norrøna Hadeng La. Den trodde nok at den var pensjonert, som eieren, men den gang ei. Alt rom ble fylt opp med nyttige og unyttige ting. Det som overrasket eieren, var at midjebelte var krympet så mye så.........usunt magefett som det kalles. Vi hadde jo fått litt sporsnø, så vi fulgte godt med når andre menneskespor ble borte. En hare krysset først vår vei, et rådyr likeså, og så gikk vi etter ulven. Ca 300 m fulgte den stia/veien til den kom et elgespor som krysset stia. Da fulgte den etter maten. Koia svettet godt etter av vi fikk opp varmen, men litt lufting og tid så ble det riktig trivelig til sengetid. Det var vist første overnatting i koia på over 15 år. Det er lett å "se" både det ene og det andre når skogen er mørk og du vet at dyrene er der ute et sted, men dodøra skal alltid vær åpen til tross for den skumle verden der ute. På hjemvei pep det i to telefoner, og vi skjønte vi var tilbake i virkeligheten.

Hei! Jeg har egentlig flere spørsmål når det kommer til kart, navigering og GPS. Jeg har ikke mye erfaring på området og prøver å skaffe meg litt info, så ta i betraktning at dere har med en fersking å gjøre Først og fremst lurer jeg på hvor man kan få tak i kart som dekker større områder? Feks. hvis man skal planlegge en langtur som går over store deler av Norge. Man kan da ikke kjøpe 30 små kart til 200 kr stk? Si at man får et kart som dekker et stort område, som feks hele Finnmark, så er vel dette for lite detaljert til å navigere etter? hvordan gjøres dette videre, når man skal begynne på turen? Jeg ønsker å bruke kompass så er avhengig av lengde og breddegrader på karet. Jeg vet man får større kart på GSP, men holder dette å navigere etter? Jeg har søkt litt og dekningen i store deler av nord norge på GSP kartene var merket som "lav". Jeg er som sagt helt fersk og vet helt hva det vil si at dekningen er lav? laster man ikke ned kartene på forhånd? vil det si at det finnes muligheter for at GPS signalene er for svake, at man ikke får et klart svar på hvor man befinner seg på kartet? Og sist men ikke minst: Finnes det billigere måter å få kart til GPS enn å kjøpe de til over 1000 kr stk? Mange spørsmål! Håper dere drevne friluftsfolk har noen svar til meg

https://turhistorie.blogspot.com/ Du vet den følelsen? Når du våkner og vet at i dag skal det skje noe spesielt. Noe du har gledet deg til, og som får hele kroppen til å bruse. Akkurat den følelsen hadde jeg da jeg våknet denne dagen. For noen uker siden hadde jeg en hyggelig samtale med Jarle der han inviterte meg til noen rolige dager i Engerdals villmark. Han reiste nedover allerede før jul og skulle være der i drøye to uker. Planen min var å møte han et par dager før nyttår. Jeg er lite erfaren med friluftsliv på vinterstid og jeg har lenge hatt lyst til å komme meg mer på tur det kalde halvåret. Jeg så på dette som en på passende start på min vinterkarrière. Derfor var det lett å takke ja til invitasjonen. "Vi møtes på Drevsjø camping, så ser vi hvor turen går". Mer detaljert var ikke planen, akkurat slik jeg liker det. Vi så frem til noen dager med bålkos. Etter en drøy biltur fra Sunnmøre til Drevsjø, sør for Femunden. Parkerte jeg utenfor hytten som vi skulle tilbringe natten i påfølgende natt. Etter ca syv timer bak rattet var det godt å endelig komme frem og som seg hør å bør ventet en kald pils. Alltid en bra måte å starte turen på det. En bekjent av Jarle som heter Sverre og hans hund av type Alaskan malamut, skulle også bli med. Han hadde kommet frem et par timer før meg. Etter kort tid var planen klar. Neste dag skulle vi sette kurs mot Storjyltingen. Finne en egnet leirplass, få fyrt opp et bål og se hvor de neste dagne ville føre oss. Nå så vi frem til noen rolige dager med fisking, bålfyring og soving under åpen himmel. Før vi la oss kunne den siste pilsen drikkes for å feire vel gjennomført planlegging. Bilene parkert på Drevsjø camping Av ukjent grunn tok det litt tid før vi kom oss opp og kunne sjekke ut av hytten. Men godt godt ut på dagen var vi i gang. Fiskekort ble kjøpt på den lokale butikken og etter å ha parkert bilene, fulgte vi en skogsveg raka vegen til Storjyltingen. Etter å ha undersøkt om isen var trygg gikk vi videre mot vestsiden av vannet. På grunn av den litt sene avgangen hadde solen gått ned og siste rest av dagslys preget landskapet foran oss. Turen over Storjyltingen ble virkelig flott med en himmel som bar preg av mørket nærmet seg. Sverre og Røa ledet veg, mens jeg og Jarle kom slepende litt etter. Sverre var rask med å peke ut en egnet leirplass, og var godt i gang med bålforberedelsene da vi tok han igjen. Bålsjefen sjøl brukte ikke lang tid før de vakre flammene lyste opp og vi kunne kjenne den gode varmen fra bålet. Etter å ha fullført leirpliktene var det bare å sette seg forann bålet og nyte stillheten. Her var vi helt alene. Jarle fant etterhvert frem pilkestikkene, men det ble dårlig med fangst. Fisken kunne vente til i morgen. Resten av kvelden ble brukt foran flammene der den ene historien etter den andre ble fortalt, og stillheten i skogen ble til stadighet brutt av høylytt latter. Slike historier egner seg ikke på trykk. Vi satset på å sove under åpen himmel og liggeunderlaget ble rullet ut på en egnet plass, der det ikke var for mange humper. Da bålet endelig døde ut var vi for lengst i drømmeland. Etter mye om og men var vi endelig klar. Kanskje det viktigste å huske på hele turen. Sverre og Røa er klar for tur. Skogsvegen vi fulgte til Storjyltingen. Storjyltingen ønsket oss velkommen på beste måte. Mørket nærmer seg og det siste av sollyset setter sitt preg på himmelen. Helt greit å ha litt drahjelp. Vi forsikret oss om at isen på Storjyltingen var trygg. Sverre tok ansvar og fikk i gang bålet. Da bålet var klart kunne resten av leirarbeidet gjøres. Dårlig med fangst denne dagen. Slik ble resten av kvelden brukt. Natten i soveposen ble ikke av det kalde slaget. Tvert i mot. Forventningene om klar himmel og temperaturen ned mot 20 minus innfridde ikke. Det var kanskje et par minusgrader, nesten sommertemperaturer. Jeg prøvde å spille litt skuffet, men innerst inne syns jeg at det var helt greit med litt mildvær på vinterdebuten. Ikke noe jeg snakket så høyt om det. Jeg mistet fort jobben som kaffekoker når jeg fant frem en pose med Nescafe gull, eller Nescafe tull som det vist egentlig heter. Beskjeden var klar, det er kun kokmalt som duger. Vi bestemte oss fort for at vi skulle bli her en dag til, ingen grunn til å bryte leir. Vi koste oss her. Etter frokost og mye (kokmalt) kaffe ble pilkestikkene funne frem. Jarle hadde latt et par stå ute over natten, men det var lite fangst å skryte av. Nye hull ble borret og rød og hvit maggot ble tredd på kroken. Kort oppsummert ble fangsten laber. Jeg glimtet til med en abbor på ca 100 gram. Hurra! Den fikk Røa. Siden det var nyttårsaften hadde Jarle pakket med seg en rakett, men da kvelden kom viste det seg at den lå igjen i bilen. Da var det like greit å ta tidlig kveld. Allerede kl 11.00 la vi oss. Godt nyttår. Ut på natten våknet jeg av at det begynte å regne, typisk. Jeg fant frem en jerven duk å la meg under den. Sverre hadde rullet seg inn i en presenning. Jarle våknet ikke, og sov gjennom hele natten uten å legge merke til været. Litt av et sovehjerte på den karen. Morgenstund. Sverre og Røa sov godt gjennom natten. Pilkestikkene som fikk stå over natten ble sjekket, dårlig med fangst. Fotpose-possering. Jeg ble fort avløst med jobben som kaffekoker. Her var det kun kokmalt som dugde. Sverre ordner mer brensel siden vi bestemte oss for å bli ei natt til. Så skulle det fiskes. En flott dag på isen. Jarle hadde mest troa på rød maggot. Det ble kanskje mer fjasing enn fisking. Sverre har troa. Bare så det er klart. Jeg holder en fisk. Ca 100 gram. Den fikk Røa. Nyttårsfeiring med en liten knert, men ingen rakett. Akkurat slik vi liker det. Det ble tidlig kveld på nyttårsaften. God stemning. Da vi våknet neste dag ble det bestemt å bryte leir. Planen var ikke å gå langt, men å forflytte oss til innerste enden av Storjyltingen. Vi ville helst kose oss og ta det rolig, ikke noe poeng i å stresse. Etter å ha brukt god tid på pakking av utstyr kunne vi bevege oss de par kilometerne til neste leir. En av stikkene som hadde fått ligget ute over natten hadde tydeligvis vært i kontakt med noe stort. Stikka var knekt rett av, og sena hadde røke. Litt synd, men da visste vi hvert fall at det var mulighet for fin fisk. Det var nok ei gjedde som hadde vært på ferde. Vi fant etterhvert en egnet leirplass. Siden det var litt usikkert med været bestemte vi oss for å slå opp tarpen. Det blåste etterhvert opp og det så ikke akkurat lovende ut. Planen om en dagstur til Gutulia utgikk, det fikk bli en annen gang. Det ble heller litt mer fisking, uten at det ga et resultat å skryte av. På kvelden disket Jarle opp med ytrefilet av okse, det smakte himmelsk. Kunne ikke klage på menyen på denne turen. Da vi skulle legge oss snudde vindretningen og det blåste nå rett inn i tarpen. Sverre hadde slått opp teltet og la seg til der. Værresistent som han er, foretrakk Jarle å sove under åpen himmel, mens jeg la meg til under tarpen. Det ble en natt med mye bålrøyk og regnvær som kom blåsende rett inn der jeg lå. Tross dette sov vi alle godt gjennom natten. Men i etterpåklokskapens navn burde jeg absolutt snudd tarpen så jeg fikk ly for vinden og regnet. Lekse herved lært. En bra start på dagen? Absolutt ingenting ble gjort før morgenkaffen var drukket. Bålsjefen. Så var det på tide å bryte leir. Røa er klar for å jobbe litt igjen. På veg til ny leir. Sorkvola. Noen har hund, mens andre må dra pulken selv. Her ble tarpen slått opp. Dagens middag. Ikke alle som tar bildeposeringen like seriøst. Nattfiske. Så var det på tide å ta kvelden. Jarle har lagt seg til rette. Det var nå blitt fredag. Det litt dårlige været hadde roet seg og solen tittet frem. Planen var egentlig å bli til lørdag, men siden værmeldingene viste at det skulle komme mer regn og vind utover dagen. Ja vi hadde med mobiltelefon. Bestemte vi oss for å avslutte. Heller ta inn igjen i hytten på Drevsjø og evaluere turen. Og som alle vet, evalueringen blir alltid litt bedre med et par kalde innabords. Vi fikk pakket sammen sakene og gikk den relativt korte etappen tilbake til bilene. Drittværet som var meldt lot vente på seg og det ble en flott etappe over isen. Det var virkelig vakkert her ved Storjyltingen. Landskapet var preget av furuskog, og for sunnmøringer vant med snaufjellet var dette en natur som absolutt ga mersmak. Det var litt trist at turen var over, men jeg kan ikke legge skjul på at det skulle gjøre godt å komme inn på hytten på Drevsjø. Så var det på tide å vende snuten hjemover. Reinskinnet ble varmt anbefalt av Jarle. Kanskje jeg kjøper et før neste tur. Røa var ikke klar for å avslutte turen. Hit skal vi tilbake. Drittværet som var meldt lot vente på seg. To karer klar for ei natt på hytte. Det var virkelig flott her i skogene i Engerdal. Røa gikk rett i "koma" da vi kom tilbake til hytten på Drevsjø. Vel fortjent. Som vanlig ble ikke turen som planlagt. Det kalde været uteble og vi ønsket å ta flere dagsturer fra leiren for å oppleve mer av den flotte naturen her. Men slik ble det ikke denne gangen. Fisket ble ikke det helt store, det er ikke noe nytt. Kilosprisen på den ene abboren ble rimelig drøy. Jeg omtaler området som villmark, kanskje ikke helt etter boka det. Men selv om vi ikke bevegde oss mange kilometerne kom virkelig villmarksfølelsen. Så får det være opp til andre å definere hva som er villmark for dem. Vi så ikke andre mennesker på denne turen, så det var lett å finne roen i disse skogene. Og hva har jeg så lært om vinterfriluftslivet så langt? Det lønner seg å sette opp tarpen riktig i forhold til vindretning. Og ikke minst. Det er kun kokmalt kaffe som duger på tur. Takk til Jarle og Sverre for hyggelig selskap, og at jeg fikk bruke noen av bildene de tok. Det er nok ikke siste gang vi drar på tur sammen. https://turhistorie.blogspot.com/

Trikset er å stå opp tidlig, slik at man er uavhengig av heisen....

Hei alle sammen. Våren 2015 spenner jeg på meg skiene og drar ut i villmarken på Nordkalotten. Eventyret kan du følge på www.eventyreren.com og https://www.facebook.com/85dager Ta gjerne en titt og fortell meg hva dere synes, og gi turtips! Hensikten med turen er å besøke noen av Skandinavias største villmarksområder - og jeg håper turen inspirerer andre til å komme seg ut av sofaen og ut på tur!