Vinnerliste

Danmarksturen til Sverre og Christian i september ga mersmak. Vi måtte på ny tur, denne gangen med Surly Krampus som triller bedre enn en fatbike og bestemte oss for å invitere utvalgte personer som hadde tilsvarende sykkel. Jens og Pål fikk ikke lov hjemme, men Stian hadde ingen forpliktelser. Avreisedato ble satt og torsdag 4 desember parkerte vi på havna i Larvik. Sent på kvelden ankom vi Hirtshals etter fråtsing i alskens julemat på båten. Det var lite vind og lett sykling i mørket til Uggerby Klitplantage. Siden det gikk så bra, fortsatte vi til Tversted Plantage der vi visste at det var flere gapahuker. Her ble det bål, økologiske karbonader og en lille bajer. Morran etter ble det standardfrokost, havregrøt med bacon. Deretter bar det rett ut på stranda helt til Kandestederne. Det er ikke helt flatt overalt. Her og der måtte vi krysse utløpene til større og mindre elver og bekker. Ved Kandestederne tenkte vi at det holdt og tråkket bort til Hulsig og inn på Sykkelvei 1 nordover mot Skagen som ble passert i godt driv videre ut mot Grenen. Etter to minutter på Grenen kom det en gjeng dansker som var på julebord. De bød på varm, sterk drikke. Christian ble igjen og lagde lunsj under taket på en stengt kafé. Pasta Carbonara var en vinner. Vi syklet tilbake gjennom byen der vi bunkret opp med vann og øl. Deretter ned til Skagen Klitplantasje der det fantes gapahuker og bålplass. På denne turen planla vi maten på en ny måte. Hver og en av oss hadde med en stk frokost, lunsj og middag for alle mann. I dag var det Christians tur til å servere middag. På menyen sto lammekoteletter fra Strøm Larsen. Vi dreit i potetene og kjørte steinalder med kotelett på spyd. Desserten derimot var det definitivt ikke noe steinalder over. Syltede fersken i sukkerlake med krem og rom. Alt selvfølgelig medbragt fra Norge. Christians oppakning ble fire kilo lettere etter middagen. Elefantøl har vel de fleste hørt om. Hva med sjirafføl? Denne var slett ikke så ille som vi trodde på forhånd. Men kveldens beste øl var Sterk Jul fra Sagene bryggeri. På et hvert julebord er det alltid en som får i seg litt for mye. Om det var drikke, mat eller syklingens skyld vet fremdeles ingen… Engelske pølser og havregrøt var dagens frokost. Det er først når du bærer med deg ditt eget vann at du skjønner hvor mye du egentlig bruker. Mellom campen og nærmeste vannhull (Skagen) ligger det en flott terrengsykkelrunde. Sverre og Stian bestemte seg for å ta hele runden med noe lettere oppakning. Christian hadde vondt i krangas etter å ha kjørt inn et helt nytt skinnsete. Halvveis fylte vi opp med vann; 12 liter på deling og rett ut på stien igjen. Like etter fikk vi en pesende danske i nakken og farten ble raskt doblet. Det lå an til landskamp. Lenge ledet de to nordmennene med tidenes tyngste sekker. Lokalkunnskap avgjorde mætsjen da nordmennene feilaktig holdt høyre i et stikryss. Etter en sen lunsj pakket vi sammen, tok med resterende vedkubber og dro sydover. På vei over heden fikk vi oppleve en magisk solnedgang. Bunken Klitplansje var endestasjon for kvelden. Ikke det at vi sparer på maten på tur, men siden det var lørdag måtte vi ha litt ekstra i tillegg til det lille ekstra. Stian stilte med fantastisk tapas og pannestekt brød. Christian stilte igjen med dessert, denne gangen med engelsk Christmas pudding. Morran etter pissa det ned. Gapahuken er vanntett og kjekk mot elementene. Det ble en lang morgen med tapasrester til frokost. Etterhvert måtte vi sette marsj. På baksiden av Råbjerg kirke fylte vi vann på en slags "utedo". Etterhvert måtte vi sette marsj. Vi dro ned til stranda for å tilbringe mest mulig tid på der. Planen var å forsøke å sykle langsmed havet tilbake til fergen. Både klokka og tidevannet jobbet gjorde sitt til at vi måtte inn på sykkelstien i skumringen. I Uggerby Klitplantasje lagde turens siste måltid, julepølse med risotto og syklet så over til fergeleiet . Nok en glitrende tur som igjen frister til gjentagelse. Regnet gjorde sanden hardere og lite vind gjorde turen meget bra. Valget av sykkel var heldig. Man trenger ikke fatbike når sanden ikke er helt løs. 29+ er gull.

Har ikke vært på tur i dag, men i går (fredag) ble det en kjapp rando-tur mellom jobbøktene. Isete og hardt mot toppen, men fokksnø nedover avløst av fint pudderføre nede i skogen. Skarejerna var gode å ha siste kneika mot toppen. Kjapp og flott tur, unnagjort 2 timer og mye bedre enn hvilket som helst treningsstudio! Men jeg tar runde med styrketrening innendørs i dag.

Hvis du er ute etter billigst mulig, finnes det enda et rimeligere alternativ på XXL: http://www.xxl.no/vintersport/langrenn/langrennstovler/rossignol-bcx2-langrennsstovler-1213/p/1084229_1_style

På grunn av for liten deltagelse i forhold til jobb og premier så kommer vi ikke til å videreføre konkurransene som vi har hatt. Prøver derfor på en uhøytidelig liten konkurranse hvor premie er heder og ære og ansvar for å velge neste rundes tema. Tema første runde blir Vinter Action. Bilde med flest likes den 1 februar klokka 21.00 er vinneren. Ett bilde pr bruker, Bruk nye/gamle bilder som dere vil. Ingen andre regler (tror jeg) Kjør på

Dette ser ut som en altfor tung sekk til mitt bruk. Satser heller på å sy om mors tilårskomne nettingstrømper...

Jau, det er som du seier, smak og behag. Kan vera godt å få belastninga meir på hoftene då eg gjerne vert trøytt i eine skuldra når eg har tung sekk og går på ski samstundes. Då kan det like gjerne vera ok med litt pes på starten og slutten på turen med å stroppa fast pulken på sekken og ha det komfortabelt på breplatået. Planlegg ogso same sleng Folgefonna på langs etter Jostedalsbreen, startar på den ein dag etter Josten, men då blir det med sekk og overnatting på hytter undervegs:)

Wilderness fikk flere oppdateteringer for et par år siden og er i dag enda nærmere til toppmodellene Mountaineer/Millitary/Hunter.

@ost skrev: Industriskogen har sine ulemper og fordeler, eventyrskogen likeså. Skulle hele marka vært eventyrskog ville et fåtall brukt den. Da ville hele skogen grodd igjen. Den største utfordringen med industriskogen er alle de stedene i marka der det er plantet for tett, og det nå står tynne grantrær med mørk skogbunn med lite liv. Jeg sier ja-takk begge deler. Hvordan i alle verden kan man si ja takk til industriskog når man skal være et filuftsmenneske. Skog totalt uten mangfold og som er plantet så tett at de ikke gir annet enn besvær når man beveger seg i den. Og hva er fordelen med å gå på skogsveger i industriskog sammenlignet med å gå på stier i eventyrskog. Ren latskap vil jeg tro.

flot turrapport, og sjovt at læse noget fra Danmark Med hyensyn til overnatning, og allemannsrett så er der fri teltning i alle statsskove(bål kun tilladt på etablerede bålpladser), så længe det maks er et 3 mands telt og maks et døgn. Har nogen brug for hjælp til ruter og hvor der er statsskov er man velkommen til at sende mig en besked.

Ja det er du, knutis. Hundekjøring kan en bli hektet på. Hadde en 8 dagers tur i indre troms en gang som nesten tok knekken på A4 mannen. Men hundekjøring er mye sunnere en både narkotika og dataspill...

Eventyrskog er ikke gjengrodd, egentlig, om du med gjengrodd mener "vanskelig å bevege seg i": I industriskog der alle trærne er plantet samtidig, eller starter veksten samtidig, har trekronene omtrent samme høyde. Dette hindrer lyset å komme ned til bakken, og skogbunnen har lite liv. Trærne er plantet tett, med tanke på maksimal utnyttelse av lyset. Det kan være vanskelig og bevege seg i sånn skog, bla.a pga døde greiner som ikke har fått lys nederst på trærne, og at trærne står tett. Industriskog Eventyrskog har ofte bedre fremkommelighet bla.a. fordi trærne har ulik alder slik at skogen åpner seg. Døde trær og nedfall er veldig viktig for skogens arter: Eventyrskog

Nästan alla liftar stängda i Hemsedal p.g.a. vind. Så jag fick vara lift själv. Åkte till ett special-ställe som jag fått tips om från Skandinavisk Høyfjellutstyr. Fann vägen upp, men det hade gått ett skred översta trejdedelen av backen jag skulle köra ned. Jag hade inte lust att testa hur stadigt snön satt där, så jag nöjde mig med det som var nedåt. Kanske lika bra, för snön var ganska seg och vindpåverkad. Troligen ännu mera vindpåverkat högre upp. Nåja, nu har jag varit där och tittat i alla fall. Borde varit där i tisdags istället för idag, så hade jag kunnat få riktig puderskidåkning. Hoppas det är oppet i anläggningen imorgon. Jag hade tänkt mig toppturer nu i helgen här, men med den här skredfaran får det vara.

Kjekt med piggsko i disse istider.

Da var årets første tur over. Ingen lettpakking, men mye av alt. Marsipangrisen overlevde så den var nok glad. Verre var det med sekken, en Norrøna Hadeng La. Den trodde nok at den var pensjonert, som eieren, men den gang ei. Alt rom ble fylt opp med nyttige og unyttige ting. Det som overrasket eieren, var at midjebelte var krympet så mye så.........usunt magefett som det kalles. Vi hadde jo fått litt sporsnø, så vi fulgte godt med når andre menneskespor ble borte. En hare krysset først vår vei, et rådyr likeså, og så gikk vi etter ulven. Ca 300 m fulgte den stia/veien til den kom et elgespor som krysset stia. Da fulgte den etter maten. Koia svettet godt etter av vi fikk opp varmen, men litt lufting og tid så ble det riktig trivelig til sengetid. Det var vist første overnatting i koia på over 15 år. Det er lett å "se" både det ene og det andre når skogen er mørk og du vet at dyrene er der ute et sted, men dodøra skal alltid vær åpen til tross for den skumle verden der ute. På hjemvei pep det i to telefoner, og vi skjønte vi var tilbake i virkeligheten.

I forhold til de større nasjonalparkene rundt om i landet, så er ikke Oslo-marka noe å juble for. Men for oss som bor her, og bruker det mye, så vil vi gjerne bevare de uberørte områdene som gjenstår. Det er ikke vanskelig å finne flott turterreng i marka, med enkel tilgang fra Oslo sentrum. Om du skulle være i område, så får du hyle ut, så skal jeg ta deg med på en omvisning