Vinnerliste

Danmarksturen til Sverre og Christian i september ga mersmak. Vi måtte på ny tur, denne gangen med Surly Krampus som triller bedre enn en fatbike og bestemte oss for å invitere utvalgte personer som hadde tilsvarende sykkel. Jens og Pål fikk ikke lov hjemme, men Stian hadde ingen forpliktelser. Avreisedato ble satt og torsdag 4 desember parkerte vi på havna i Larvik. Sent på kvelden ankom vi Hirtshals etter fråtsing i alskens julemat på båten. Det var lite vind og lett sykling i mørket til Uggerby Klitplantage. Siden det gikk så bra, fortsatte vi til Tversted Plantage der vi visste at det var flere gapahuker. Her ble det bål, økologiske karbonader og en lille bajer. Morran etter ble det standardfrokost, havregrøt med bacon. Deretter bar det rett ut på stranda helt til Kandestederne. Det er ikke helt flatt overalt. Her og der måtte vi krysse utløpene til større og mindre elver og bekker. Ved Kandestederne tenkte vi at det holdt og tråkket bort til Hulsig og inn på Sykkelvei 1 nordover mot Skagen som ble passert i godt driv videre ut mot Grenen. Etter to minutter på Grenen kom det en gjeng dansker som var på julebord. De bød på varm, sterk drikke. Christian ble igjen og lagde lunsj under taket på en stengt kafé. Pasta Carbonara var en vinner. Vi syklet tilbake gjennom byen der vi bunkret opp med vann og øl. Deretter ned til Skagen Klitplantasje der det fantes gapahuker og bålplass. På denne turen planla vi maten på en ny måte. Hver og en av oss hadde med en stk frokost, lunsj og middag for alle mann. I dag var det Christians tur til å servere middag. På menyen sto lammekoteletter fra Strøm Larsen. Vi dreit i potetene og kjørte steinalder med kotelett på spyd. Desserten derimot var det definitivt ikke noe steinalder over. Syltede fersken i sukkerlake med krem og rom. Alt selvfølgelig medbragt fra Norge. Christians oppakning ble fire kilo lettere etter middagen. Elefantøl har vel de fleste hørt om. Hva med sjirafføl? Denne var slett ikke så ille som vi trodde på forhånd. Men kveldens beste øl var Sterk Jul fra Sagene bryggeri. På et hvert julebord er det alltid en som får i seg litt for mye. Om det var drikke, mat eller syklingens skyld vet fremdeles ingen… Engelske pølser og havregrøt var dagens frokost. Det er først når du bærer med deg ditt eget vann at du skjønner hvor mye du egentlig bruker. Mellom campen og nærmeste vannhull (Skagen) ligger det en flott terrengsykkelrunde. Sverre og Stian bestemte seg for å ta hele runden med noe lettere oppakning. Christian hadde vondt i krangas etter å ha kjørt inn et helt nytt skinnsete. Halvveis fylte vi opp med vann; 12 liter på deling og rett ut på stien igjen. Like etter fikk vi en pesende danske i nakken og farten ble raskt doblet. Det lå an til landskamp. Lenge ledet de to nordmennene med tidenes tyngste sekker. Lokalkunnskap avgjorde mætsjen da nordmennene feilaktig holdt høyre i et stikryss. Etter en sen lunsj pakket vi sammen, tok med resterende vedkubber og dro sydover. På vei over heden fikk vi oppleve en magisk solnedgang. Bunken Klitplansje var endestasjon for kvelden. Ikke det at vi sparer på maten på tur, men siden det var lørdag måtte vi ha litt ekstra i tillegg til det lille ekstra. Stian stilte med fantastisk tapas og pannestekt brød. Christian stilte igjen med dessert, denne gangen med engelsk Christmas pudding. Morran etter pissa det ned. Gapahuken er vanntett og kjekk mot elementene. Det ble en lang morgen med tapasrester til frokost. Etterhvert måtte vi sette marsj. På baksiden av Råbjerg kirke fylte vi vann på en slags "utedo". Etterhvert måtte vi sette marsj. Vi dro ned til stranda for å tilbringe mest mulig tid på der. Planen var å forsøke å sykle langsmed havet tilbake til fergen. Både klokka og tidevannet jobbet gjorde sitt til at vi måtte inn på sykkelstien i skumringen. I Uggerby Klitplantasje lagde turens siste måltid, julepølse med risotto og syklet så over til fergeleiet . Nok en glitrende tur som igjen frister til gjentagelse. Regnet gjorde sanden hardere og lite vind gjorde turen meget bra. Valget av sykkel var heldig. Man trenger ikke fatbike når sanden ikke er helt løs. 29+ er gull.

I jula gikk jeg fra 1 til 2 alaskahuskier. i tillegg låner jeg flere av og til og kjører slede. Det har vel blitt ganske ofte etter hvert. Nylig fikk jeg spørsmål om å steppe inn på 3 dagers varsel som kjører for unghund og pensjonistspannet til en kompis i Gausdal maraton 150km. Takket ja og fikk en flott opplevelse. Er jeg i ferd med å havne i en meget utsatt posisjon med tanke på hvordan dette utvikler seg?

hundekjøring er både dyrere og mere vanedannende enn heroin, sies det. har ikke noe erfaring med heroin men hundekjøring er nå sterkt vanedannende.

Det er lett å bli hekta på hundekjøring, ikke tvil om det. Hundekjøring er også en svært variert og innholdsrik aktivitet. Det er derfor viktig å tidligst mulig bli bevisst på hvilken hovedinteresse en har innenfor hundekjøring. Dette vil i stor grad påvirke valget av hundetype en bør anskaffe seg. Ønsker du primært/utelukkende å ha hunder til friluftsliv er de større polare rasene (eks grønlandshund som jeg selv har) svært godt egnet. De er store, sterke, tåler kulde, er nøysomme i matfatet og enkle å stelle på tur. Disse hundene er bedre egnet til dette enn en alaska husky som egentlig ikke er en polarhund lenger. Ønsker du derimot å satse på løpskjøring, er det ikke annet enn de spesialavlete alaska huskyene som i dag vil holde mål i tetsjiktet. Alt annet av hunder vil komme til kort og trolig oppleves som et bomkjøp. Særlig hvis det er langdistanse som er hovedfokus. Hvis noen påstår noe annet, enten de er eier eller oppdretter, så har de rett og slett ikke fått med seg den utviklingen som har foregått de siste årene. Et annet viktig fokus å ha er at hundekjøring starter fra første hund, du må ikke ha 16-20 hunder for å drive hundekjøring. Og som det så ofte sies; "gleden øker ikke proporsjonalt med antall hunder". Så godt som alle de som er i teten i de lengre løpene i dag har startet i det små, enten de heter Robert Sørli, Nina Skramstad eller Sigrid Ekran.

Ja det er du, knutis. Hundekjøring kan en bli hektet på. Hadde en 8 dagers tur i indre troms en gang som nesten tok knekken på A4 mannen. Men hundekjøring er mye sunnere en både narkotika og dataspill...

Rase er et litt kinkig begrep å bruke og egentlig litt feil når et er snakk om de gamle polarhundtypene. Det engelske begrepet "landrace" er litt bedre fordi det beskriver en lokal type/variant av arten hund i dette tilfellet. Rase er likevel det begrepet som er i allment bruk og det vi da sitter igjen med. Fordelen med en registrert hund som Grønlandshund er at en i langt større grad kan forutsi egenskapene valpen en kjøper vil få som voksen fordi en kjenner linjene bakover i en helt annen grad enn på hunder med mer ukjent opphav. Nå føres det jo lange og fyldige stamtavler på Alaska husky også, så noe av den forskjellen er i ferd med å viskes ut. Det jeg føler vi da står igjen med som kjernen er at med en uregistrert hundetype kan oppdretter fritt velge avlspartnere etter de egenskaper en ønsker å tilføre avkommet. Mens på en registrert hundetype begrenser utvalget seg til å finne avlspartner blant de andre hundene som er registrert som samme type og dermed skal inneha om lag de samme egenskapene. Målet med avlen er jo for den ene typen å utvikle en stadig bedre trekkhund for langdistanseløp, mens for den andre typen er målet å i best mulig grad bevare den overlevelsesspesialisten som natur og urbefolkning i Arktis har frembrakt. Det finnes for all del mange svært gode og godt pelsede alaska huskier, jeg prøver ikke å hevde det motsatte. Lars Monsen beviste også helt klart at han kunne krysse Canada med sine hunder, selv om det ikke gikk helt problemfritt. Jeg ønsker ikke å ødelegge bragden i ekspedisjonen han gjennomførte, men personlig tror jeg han ville hatt færre utfordringer om han hadde valgt eks. grønlandshunder i stedet. Jeg tror de ville taklet kulden bedre og derfor også trengt mindre for og stell underveis. De ville også unngått ting som forfrysninger, noe Lars opplevde på sin tur og som en del langdistansekjørere opplever år om annet opplever. Jeg har lest om mange lange og krevende ekspedisjoner i streng kulde og har fortsatt til gode å høre om en renraset polarhund som eksempelvis forfryser penis, får koldbrann og dør. En sekvens i tv-serien viser en inuit i Hudson Bay området som blir spurt av Lars hva han synes om hundene hans. Dette er også trolig et av de kaldeste og mest forblåste områdene i Canada. Inuiten kikker forsiktig på Lars og sier; De er sikkert gode. Kikker nok en gang på Lars og legger til; Når det er varmet. Fordi de er så tynne. I pelsen mener jeg. Klarere svar kan du ikke få av en inuit som for alt i verden ikke ønsker å fornærme deg. Oversatt til norsk sier han egentlig; Hundene dine holder ikke mål gutt!

Å, jeg kjenner meg så godt igjen i beskrivelsen din! Jeg var handler i fjor, samtidig som jeg jobba fullt, og kjørte løp, bla Gausdal og Femund. Nå er jeg redusert til sofa mursher med "bare" to hunder. Jeg vingler veldig mellom ønsket om å ha fleksibiliteten 2 hunder gir (mulighet til å få hundepass, mulighet til å dra hjem på besøk..) og det å ha et mindre spann (6-spann eksempelvis). Jeg tror hundekjøring er avhengighetsskapende Det som holder meg litt igjen er også muligheten til å ta med et par hunder med kløv og gå på tur i fjellet -det er ikke så lettvindt med et 6-spann.. Når det gjelder rasediskusjonen tror jeg det er like mange svar som det er hundeeiere. Selv har jeg AH, og mener renrasa-diskusjonen er no tull. Men så ser jeg heller ikke meninga med å ha en hund på 35-40 kg. Man får også godt pelsa AH på 25 kg som ikke nødvendigvis er løpshunder.

Eventyrskog er ikke gjengrodd, egentlig, om du med gjengrodd mener "vanskelig å bevege seg i": I industriskog der alle trærne er plantet samtidig, eller starter veksten samtidig, har trekronene omtrent samme høyde. Dette hindrer lyset å komme ned til bakken, og skogbunnen har lite liv. Trærne er plantet tett, med tanke på maksimal utnyttelse av lyset. Det kan være vanskelig og bevege seg i sånn skog, bla.a pga døde greiner som ikke har fått lys nederst på trærne, og at trærne står tett. Industriskog Eventyrskog har ofte bedre fremkommelighet bla.a. fordi trærne har ulik alder slik at skogen åpner seg. Døde trær og nedfall er veldig viktig for skogens arter: Eventyrskog

På grunn av for liten deltagelse i forhold til jobb og premier så kommer vi ikke til å videreføre konkurransene som vi har hatt. Prøver derfor på en uhøytidelig liten konkurranse hvor premie er heder og ære og ansvar for å velge neste rundes tema. Tema første runde blir Vinter Action. Bilde med flest likes den 1 februar klokka 21.00 er vinneren. Ett bilde pr bruker, Bruk nye/gamle bilder som dere vil. Ingen andre regler (tror jeg) Kjør på

Jeg er en kar som er oppvokst og bor ved havet. Liker svært godt å gå på fotturer i fjellet. Men, har nå tenkt å ta dette ett steg videre og kjøpt meg fjellski, Åsnes Ingstad med både langfeller og kortfeller. Som dere sikkert forstår så har jeg har meget lite erfaring med å gå på ski for fjellturer. Det jeg lurer på om dere erfarne bruker kun feller når dere er på tur eller kombinerer dere både smørning og feller? Ved kombinasjon blir det ikke mye "styr" med å ta på og av feller i kulden? Samt på og av med smørning? Sikkert dumme spørsmål, men uansett så luerer nå jeg på dette? Setter stor pris på om noen vil komme med noen vettuge svar her til meg

flot turrapport, og sjovt at læse noget fra Danmark Med hyensyn til overnatning, og allemannsrett så er der fri teltning i alle statsskove(bål kun tilladt på etablerede bålpladser), så længe det maks er et 3 mands telt og maks et døgn. Har nogen brug for hjælp til ruter og hvor der er statsskov er man velkommen til at sende mig en besked.

Takk folkens, kan alltid stole på FFere

Har selv hatt malamute i en del år, men har pr nå en alaska husky å en grønlandshund. Ser tydelig forskjell på de rasene. Har aldri opplevd mer trekkvillig og seig hund enn grønlandshund. Malamuten fungerte greit men kan ikke sammenlignes, både i matfatet og med selen på. Alaska huskyen er "med" å trekke men mangler styrken, og pelsen jeg vil ha på en skikkelig turhund. Her kommer det en ny grønlandshund når alaska huskyen blir pensjonert. Med 2 stk grønlandshunder har vi mer enn nok krefter til å farte rundt med en lett slede, å tunge pulker på tur

Du må søke om tillatelse til å krysse innlandsisen hos de grønlandske selvstyremyndigheter. De forlanger ihvertfall at man har "tilsvarende" erfaring, hva nå enn det betyr. De forlanger også at du skal ha forsikring. Mange restriksjoner er kommet fordi det er så mange uthentinger (les redning) fordi folk undervurderer hvor utfordrende dette er. Det er også derfor mange forsikringsselskap ikke vil forsikre denne type ekspedisjoner lenger. Risikoen er rett og slett for høy. Da vi krysset var det ingen norske forsikringsselskap som var villig til å forsikre private ekspedisjoner. Hvis dere ønsker å gjøre dette uten et ekspedisjonsfirma så må dere bruke en del tid på å forberede og undersøke, slik at dere ikke risikerer å få avslag sent i prosessen. En liten korreksjon. Den "letteste" kryssingen er fra Kangerlussuaq til Isortoq og er den vanligste. Den tas vanligvis om våren. Motsatt vei er mye tyngre da isen er veldig mye brattere på østkysten. Det er tung oppstigning og store breformasjoner med mye sprekker. Denne veien tas oftest om høsten.

Jeg er fornøyd med skiene og liker de særlig godt på turer i kupert terreng med mye løssnø. Dette er den artigste formen for skikjøring spør du meg. Kjøpte skiene med BC-binding, men syntes ikke det gav god nok kontroll så jeg byttet til 75mm og stivere sko etter noen år. Har lettere, smalere og stivere ski som egner seg bedre til lengre turer på flatere mark. På slike turer kommer ikke fordelene med ingstad (kontroll, svingbarhet, stor bæreflate) til sin rett, og ulempene (dårligere glid pga svakt smørespenn, høyere vekt, for stor bredde til oppkjørte spor) blir tydeligere. Du finner dessverre ikke ett par ski som egner seg til all slags bruk. Hvis du bare kan ha en type, bør du ta hensyn til hvilken bruk som vil være vanligst eller viktigst for deg. Spør gjerne mer hvis du lurer på noe mer om mine erfaringer med skiene.

Forresten: en enkel ting du kan gjøre for at korfellene skal sitte bedre/lengre på i bakkant er å runde av hjørnene med saks. Det er også veldig viktig å ikke la limet tørke ut.

Dersom terrenget er kupert kan det være greit å gå med kortfeller hele tiden. Særlig hvis man har tung sekk eller pulk. Enig at det er litt knotete å ta av og på feller, men du trenger egentlig ikke å fjerne eventuell skismøring først. Jeg har også ett par åsnes ingstad, som jeg nesten bare bruker på turer med mye opp og ned. Skiene er ikke førstevalget på flate strekninger.

Normalen for min del er smørte ski. Eg brukar feller kun i lange, bratte motbakkar (minst 150 høgdemeter), og eg fjernar ikkje smørningen før fellene vert lagt på.

Løsningen jeg har for øyeblikket er ja takk begge deler. Har to selv og låner flere kun 5. min kjøring unna når jeg har lyst til det. Har hatt malamute før. Og trivdes med det også. Når det gjelder de ulike rasene er jeg enig i at malamute og grønlandshund er ypperlige turhunder som tåler det aller meste. Mindre mat trenger de også. Alaskahuskiene varierer veldig mye. Fra små kjappe til store tunge. Tynn pels og tykk pels. Dette betyr at man må være veldig bevisst på hva man skal bruke den til før man kjøper og velge linjer deretter. Monsen brukte ah når han kryssa Canada så de kan da fungere under røffe tunge forhold også, såfremt du har rette typen.

Fine greier, annerledes og god turrapport fra kjente trakter Så ut som en knall Fat Bike opplevelse i skiftende vær. Tok en tur med Sandormen i sommer med guttungen, dog i bedre og varmere værtype

Enig. Mye pose for pengene, og god margin for temperaturen i snøhula.

Med nøysom i matfatet mener jeg primært at hundene trenger mindre tilført energi pr kg hund. Hovedårsaken er at den bruker langt mindre til oppvarming fordi den er langt bedre isolert. Grønlandshund har også generelt en større matlyst enn de fleste alaska huskier og den mister ikke matlysten under sterke fysiske påkjenninger (eks. lange løp). Det skyldes nok mest at den har alle de opprinnelige instinktene i behold, noe som delvis har forsvunnet ut hos alaska huskiene i forbindelse med innblanding av andre raser og der prioriteringene i avlen har gått på andre egenskaper. Forskjellene på grønlandshund og malamute vet jeg ikke om jeg vil begi meg ut i en diskusjon om på et åpent forum.

Fint å gjøre mens man venter på fiskesesongen. For min del så er de små tørrfluene for knotete og vanskelige å binde, så de kjøper jeg. Streamere, laksefluer og nymfer er enklere, så de kan jeg lage selv. Det er forresten nydelige gaver til fiskekompiser. Jeg husker den første ørreten jeg tok på egen flue. En fantastisk opplevelse! Hadde tatt en god del på kjøpefluer før, men det var en utrolig god mestringsfølelse.

@Chalsus Takk for en annerledes type turrapport med fine bilder, jeg har gått og siklet på fatbike og testet en men jeg har rett og slett ikke nok tid innimellom alle slags andre turer. Så ut som om dere koste dere, både med sykling og for ikke å snakke om maten Var noe annet enn bare Real og Mountain House der ja.

Allemannsretten finnes ikke i Danmark, så respekter den private eiendom og ikke sleng teltet opp uten å ha tillatelse. MEN der blir mer og mer terreng som er "åpen for alle", samt flere leirplasser med gapahuk i et stisystem som dekker hele Danmark. Der finnes flere oversikter/veiledninger over hvor hva er og hvor en kan telte fritt. Men jeg husker ikke hvor du finner det... Spør her: www.outsite.org (forum) det er primært folk som vandre i Danmark og nytter dette nett av stier og "frie områder". De vet hvor du finn informasjon. Slikt jeg har skjønt det, er der faktisk flere muligheter end en (i et dansk perspektiv) skulle tro... Nu har dere vert i Nordjylland, jeg vil anbefale å også reise til Midtjylland (Viborg - Silkeborg området) her er det og fint!

Hei. Du finner mye info på: http://naturstyrelsen.dk http://udinaturen.dk Disse gapahukene kalles "primitiv overnatning". http://udinaturen.dk/?searchid=cf11bd34-1e74-4d7d-8944-5b5700f2bb1b

Knallrapport Chalshus !! Godt beskrevet og særdeles bra dokumenttert med bilder. Så ut som dere hadde en fin Julefeiring ja. Slenger inn et spørsmål siden jeg skal på de kanter selv i mai/juni. Disse gapahukene som dere brukte, er de avmerket på noen kart, eller ligger de langs sykkelrutene. Skal ha med telt og har jo hørt at overnatting utenfor campingplasser ikke er helt stuerent, men ser jo ut som de gapahukene gjør nytten. Som du skjønner er det første sykkeltur i Danmark for meg.

Hei:) Da endte jeg opp med dette: dynafit manaslu women ski, dynafit tlt6 sko, tlt radical bindinger...... Gi meg et lite vink om det høres ut som "katta i sekken" ;D Hvordan er det å kjøre i slalombakker med randoski?

Helsport Alta, tåler greit ned mot 10 minus. Har sovet i telt i 15 minus i den, det var temmelig kaldt, men med ekstra fleecepose og litt klær på så gikk det greit. Snøhule takler den finfint. Du får den i juniorlengde eller short til poden om det skulle være av interesse

I en snøhule blir temperaturen rundt 0 grader hvis man lager kuldegrop hele veien ut, og ligger på platå innerst i hula. Snøhule er varmere enn telt uansett, så noen ekstrempose trenger du ikke. Dermed burde en god 3-sesongs sovepose fungere fint, så slipper du å kjøpe dedikert vinterpose. Kikk litt på XXL, GSPORT, INTERSPORT, eller på nett for å finne gode tilbud. Anbefaler for eksempel Ajungilak/Mammut Kompakt 3-sesong til begge, da har du pose til vår/sommer/høst turene også. Eventuelt sove i ull/flis i tillegg hvis det blir for kaldt. Det viktigste er at oppgitt komforttemperatur på posen ligger rundt 0 grader, så får du ei fin natt med sønnen din inni hula.

Har nettopp kjøp maken jeg også, @Dag G - Evje! For lette trimturer etter vei

Som nybegynner kommer du veldig langt ved å kjøpe. Fluene i butikken har blitt veldig mye bedre de siste årene, og er ikke avskrekkende priset, spesielt på nett. Som nevnt av andre er det stor stas å fange fisk på egenkomponerte kreasjoner, men i starten kan jungelen av bindeutstyr virke avskrekkende for en nybegynner. Og kronene begynner fort å rulle. Selv binder jeg fluer, og det er liten tvil om at dette er terapi for sjelen. Problemet dukker opp når turen er rett rundt hjørnet og jeg skulle bare hatt en ny, en ekstra, flere av den fine osv. Heldigvis får jeg også fisk på kjøpte fluer..

Gjorde denna tur från västtill öst april/maj 2012 med en kompis. Vi fick inte den obligatoriska försäkringen från Kalaallit Forsikring trots att vi bägge var relativt erfarna. Efter lite om och men så försäkrades vi av ett engelskt bolag som numer inte ställer ut försäkringar till icke brittiska medborgare. Det är ganska mycket administrativa förberedelser, hör med de grönländska myndigheterna vad som gäller. Erfarenhet kan inte underskattas, man är ganska ensam där ute på isen. Med vänlig hälsning Erik

Det var to malamutespann som gikk 150km i gausdal nå så det er fullt mulig!

Stygt redd jeg faller innenfor den gruppen når jeg i dag byttet ut Primus Express Ti brenneren min på 72gram til den letteste jeg fant, på 45gram.... Men da kom jeg i det minste under den gyldne grensen på 250gram (248 for å være presis) for brenner og boks! Går rett i Ula-equipment sekken min på 900gram. Har fått et helt annet turliv siden jeg gikk over til ultralight. Får aldri vondt i ryggen lenger. Himmel

Presinning fra biltema og en M85 sovepose fra forsvaret, billig og bra!

Det er mange gode vinterposar ute på marknaden. Sjølv har eg ein dunpose som er suveren, så lenge den er tørr vel og merke. Det er ein rein vinterpose, og lite brukande i milde sommarnetter. Alternativ til eigen vinterpose kan vere ein tre-sesongars pose suplert med fleece innerpose. Det kan auke komfortgrensa med mange grader, i følgje produsentane. Yttertrtekk er greit i ei snøhole og det vil også gi eit lite bidrag. Pluss sjølvsagt eit godt underlag.

Fordi då kan ein lage det ein vil ha sjølv. Ikkje alle mønster er moglege å få i butikk. I tillegg så er vinteren lang og mørk, då er det kjekt å ha ein inneaktivitet som er relatert til fiske. Er ikkje noko problem å basere seg på å kjøpe. eg kjenner mange som har kjøpt seg bindeutstyr men som ikkje har tålmodighet eller tid til å drive med slikt.

Svaret på dette er enkelt. Jepp! Hilsen fra en som jobber som handler på Røros

Noe ensidig fremstilt, dette. Noe av grunnen til at Marka er så ettertraktet som friluftsområde, er nettopp skogsdriften. Hvor mange hadde gått på ski eller syklet i marka uten skogsbilveiene? Ja, flatehugst og industriell skogsdrift er stygt, men det meste av Marka er tross alt privat eiendom hvor grunneier krever noe avkastning. Det meste av grana som hogges i Nordmarka blir bygningstømmer. Jeg synes det er helt OK at vi bygger med norsk tømmer i stedet for å importere fra Baltikum. Da må man tåle å se noen hogstflater og plantefelt. Men pent er det ikke..

Det går jo uansett på felterfaring, i tillegg til det rent fysiologiske her. Hvor mange døgn har fyren i felt fra før? Var dette noe han gjorde fordi han fikk et innfall, eller har han x-antall feltdøgn i ballast fra tidligere? Når du lemper på deg 20, 30 eller 40 kg på ryggen er det jo enten gjerne fordi du vet at du er i jævla bra form, eller fordi du ikke har peiling på hva du holder på med, og pakker med deg alt mulig (just in case-pakking...) Når det er sagt, så er verken samekniv eller to-tre kasseroller "søppel" som det hevdes av den hippe, urbane UL-mafiaen her oppe.. Det er opp til den enkelte å definere ens egne behov i felt. Samekniven er obligatorisk hos svært mange (også undertegnede). Og mange (undertegnede her også gitt!) liker gjerne, som del av totalopplevelsen, å lage innholdsrike måltider i felt..Gjerne med biffkjøtt, masse grønnsaker, creme fraiche, rømme osv osv.. Da trenger man noe mer kokeutstyr enn en jetboil-mugge i titanium, i hip og urban UL-stil. Så slike utsagn blir nettopp å regne som.. søppel. Poenget er at en må selv vurdere egen form i forhold til hva en kan ha med seg av materiell og proviant ut i ødemarka. Tidligere i sommer bar jeg 36 kilo mer eller mindre kontinuerlig (kun et par korte pauser) i 6,5 time, fra hovedvei og med jevn stigning opp til ca 450 m.o.h. Halvparten av turen gikk til fots, andre halvparten tok jeg på fjellskia jeg bar med meg på siden av sekken. Det var naturligvis tungt på slutten, det SKAL det også være, men langtfra uoverkommelig. Når man er i god form, og er utrustet med et minimum av urgammel nordisk viljestyrke, så er det ikke noe problem å bære med seg noe mer enn en titaniumsmugge og noen poser med pulvermat.