Vinnerliste

På tide med en oppdatering. Jakt! Det beste med høsten. Man kommer seg ut i naturen, holder kroppen i gang. Man pleier det gamle urinstinktet, og høster inn av de beste og reneste råvarer fra naturen. Og man har noe fornuftig å bruke tida på fram mot isfiskesesongen. Først noen ord og bilder fra elgjakten 2014. Jeg jakter på et lite jaktlag utenfor Tromsø. Vi hadde i år tre dyr på kvoten, hvor vi felte to av de. En ung kvige og en kalv (det beste kjøttet!). Siste dyret ble felt aller siste jaktdag, like før vi mistet skytelyset. Området preges av fjell, lange lier og hovedsaklig bjørkeskog ispedd noen granfelter her og der. En del av valdet innehar også lange, åpne myrstrekker. Siden valdet er så bevokst, har vi vært nødt til å lage flere forberedte skyteposter med utsagde skuddfelt. Vi har også bygget en jaktkoie inn i jorda (for overnatting) og jakttårn. På post ved myrdrag Nesten hele jaktlaget samlet etter endt økt Innhøsting av tilbehør til vinterens elgmiddager Inni jaktkoia i skogen På post i jakttårnet, november Utkikkspunkt Jakttårnet Utkikkspost på fjellhylle ************************************' ************************************ ************************************ Så noen raske ord om rypejaktsesongen 2014. Jeg jakter rype i Troms. Har sesongkort i et område utenfor Tromsø, og pleier også å ta en tradisjonsrik jakttur til Kvænangen i nord-Troms hvert år. I år var det godt med fugl å se i områdene mine, og jeg felte totalt 11 ryper til årets tradisjonelle rypemiddag. Det er godt å komme ned fra fjellet med en fugl eller to i sekken, og konstatere at det er masse, masse igjen der oppe i fjellheimen. Slik har det ikke alltid vært de senere årene. Nyfelt vinterkledd rypestegg, november Tindejakt mot storhavet Jakt i novemberlys Rypejakt på randen av enorme vidder Høstsol i fjellene Liryper felt mellom snøbygene

En god gammeldags søndagstur. Det opplest og vedtatt at søndag er turdag. Det skal mye til før søndagsturen avlyses. En storm er i hvert fall ingen unnskyldning. Og når det var helt greit på lørdagen, må det også være mulig å komme frem på søndagen. Værmeldingen var i hvert fall grei nok. Det blåste selvsagt fortsatt, men ikke så mye at det gjorde noe. Det var mørke skyer, og noen dråper på bilruta innover mot Sandnes. Men til å være i januar, var temperaturen ok, godt over null. Det lå en del sludd og hagel rundt om, ikke helt greit for oss som liker barmark. Det var spor av folk utover mot Einerneset. Det var også andre på tur denne dage. Det var ikke noen merker etter stormen før helt ute ved Einerneset. Her lå det en bjørk på tvers av stien som vi måtte stige over. Det gir grunn til å spørre om hvem som har ansvaret for å rydde opp i slike ting…. Noen må da ha ansvaret? Og siden turen tross alt går midtvinters, så er det grunn til å nevne at vi tok av jakkene og gikk i bare trøye og bluse. Det er alltid greit å få av «panseret» og lufte skikkelig ut. De mørke skyene ble avløst av sol, og vi fikk en kjekk tur gjennom skogen og opp mot toppen. Greit tempo og gode forhold gir ofte en fin tur. Øverst tok vi på jakkene. Vinden som kom fra nordvest var kald, men ikke sterk. Det var ikke langt fra frost øverst. Snø og hagel som lå på småpyttene frøs sammen, og berget var glatt enkelte steder. Selvsagt bare for å minne oss på at det tross alt er vinter. Det kom en del folk imot oss etter hvert. Nede ved Dalevann var det en hel familie. Og i lia nedover ble vi forbigått av en kar. Han hadde gått samme tur som oss, og – skrekk og gru – gjort unna turen på kortere tid enn det vi klarte. Det må bli samling i bunn og et krafttak for å få opp fart og kondisjon. Neste mandag. Helt på slutten av turen kom sola gjennom og lyste opp landskapet. Sol og lys er alltid kjekt og i midten av januar, er det ekstra velkomment. Nede ved bilene støtte vi på en gammel kjenning. Han var klar for tur, og ville forsøke seg på samme rundtur som oss. Vi fikk en kjekk liten «raddel» før han tok nedover stien. En skikkelig søndagstur. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Jeg foretrekker dun! Elsker dun!

Da fikk jeg testet mohair fellene en liten tur i kveld. De glir en del bedre enn syntfell ja. Men så klart langt unna vanlige langrennski. Så noe vasalopp er ikke aktuelt med feller:-)

Nej, hoppet är ute först när man på allvar börjar lura på om man klarar sig med en 0.34 Cuben fiber tarp, och anser att 0.74 och grövre är allt för tungt. Vet man inte vad jag snackar om är man inte ens i risikozonen.

Jeg har vært en del å gått på mine Åsnes Amundsen de siste dagene på fjellet, der jeg måtte brøyte min egne spor. (kjøpte skiene før påske i fjor) Mine er 201, jeg veier @100 med dagstursekk. Jeg må si jeg har blitt temmelig glad i de skia, de flyter relativt bra (er det dyp snø siger du nedi uansett), går du som nr. 2 i nygåtte spor så er det fullt mulig å gå med "tyngdeoverføring", som du gjør med vanlige langrennsski siden spennet i skia er bra og de sliter ikke på voksen. Det er også mulig å gå rimelig fort med feller montert uten at disse streker nevneverdig. (Jeg har brukt 45mm Mohair som jeg ikke har kuttet på lengden) Det er ikke så mye innsving på Amundsen skia, så de er mye mer "gå orientert" enn "kjøre orientert". Tror du trygt kan gå opp en lengde i forhold til de jeg har. Kjøp BC Magnum bindinger på de (andrevalg er BC Manuell). IKKE kjøp Alfa Skarvet støvler (de er for myke og lite vridningsstive), jeg har byttet ut mine Skarvet med Crispi Stetind som er stivere.

Uten å mene å ta gleden av en restaurering fra @Walle, så er jeg enig med ham at det godt kan være penger å spare her dersom skadene på pulken ikke er for store, spesielt hvis selve glassfiberskroget er intakt. Umiddelbare tanker er følgende: Alt av lister er naglet fast og kan lett demonteres og festes igjen når ting er klart. Hvis du tar av trekket og tar ut alle sømmer så har du en god mal for å lage nytt trekk selv (med fordelen at du kan implementere forbedringer). Siden skroget er relativt lite så kan det godt være mulig at du kan får det profesjonelt gelcoatet gratis eller billig hos en båtbygger/verksted dersom du prepper det selv. (Tenker at hvis de skal spraye en båt så kan det være de kan kjøre rest på pulken.) Og vips, (nesten) ny pulk! Ok, er litt jobb da men...

http://www.xxl.no/vintersport/langrenn/langrennspakker/fjellskisett-amundsen-bc-manuell-binding/p/bp/1108401_b Åsnes Amundsen med BC manuell for 1999,-

I flere år var jeg med i noe som heter snøskredgruppa i Rogaland og som lå direkte under Rogaland Røde Kors. Vi var en gjeng med gamle hjelpekorpsmedlemmer som hadde spesialisert oss på snøskred og skredredning. Vi hadde vakt hele vinteren og var en førsteinnsatsgruppe som ble fløyet ut med Seaking helikopteret til 330 skvadronen på Sola. (Redningshelikopteret.) Jeg har aldri hørt denne teorien, men det betyr ikke at den ikke finnes. Snøen forandrer seg hele tiden og med snøfall over flere perioder så vil det alltid være fare for å få en lagdeling i snøen som kan gi økt skredfare. Vind og skiftende temperaturer i forbindelse med snøfall øker også skredfaren. Dette kan opptre svært lokalt. Et lite eksempel: Vi arrangerte en gang et snøskredseminar hvor det var deltagere fra de fleste nødetatene som blir involvert i en skredulykke, pluss at det deltok to journalister fra Dagbladet, en person som hadde opplevd å bli tatt av skred, men som ble gravet frem i live, og en skredekspert fra NGI. (Norges geotekniske institutt.) En dag var avsatt til utendørsaktiviteter og vi gikk på ski langs en T-merket løype. For de lokalkjente så gikk vi fra Lortabu og fulgte løypa innover mot Sandvatn. Løypa går opp et skar som kalles Lysebekken og her var det altså kvista løype. Ca. halvveis inn på sletta mellom veien og skaret stoppet skredeksperten og spurte om det virkelig var kvistet løype opp det skaret som lå rett foran oss. Det var jo det, stikkene stod i snøen og det var tydelig oppgått spor. På vestsida av løypa er det en lang skråning opp til en topp ca. 140 meter høyere enn sporet. Løypa gikk like i bunnen av denne skråningen. Skredeksperten mente at det var uforsvarlig å gå her på grunn av de snømassene som lå i denne sida og på grunn av de snøforholdene vi hadde i fjellet akkurat da. Vi la da turen over på motsatt side av skaret hvor det vokste noe bjørkeskog, og vel oppe på flaten så foretok vi test av skredfaren. Vi brukte metoden hvor du setter ned ei søkestang og bruker ei skredsnor og kutter ut et stort kakestykke. Det viste seg at skredfaren var svært stor. Ca. en meter nede i snøen lå det et lag som kun bestod av store hagl på et tynt skarelag. Et typisk lag der snøen kan rase ut. Kakestykket vårt skled ut som et akebrett. Skredeksperten hadde aldri sett et slikt lag i snøen før, kun lest om det, og var svært overasket. Vi fikk da en god bekreftelse på at man ikke skal stole blindt på merkede løyper. Det er lov å bruke hodet.

.Hei, Er det noen som har erfaring med å laste inn skred-kart (NGI skredkart) på GPS'n sin? Dette er tilgjengelig på nett, kan printes ut. Men kan det overføres til en GPS ? Jeg forstår en kan lage ett "bilde" av kartet og navigere i henhold til dette men hva med ett kart blad som vises sammen med TOPO kart bladene ? Mvh Margaret

I mangel av noko betre, er det greit med lause sidelommer. Men desse heng og sleng, så fastsydde sidelommer er å foretrekke. Men utvalget av sekkar med ordentlege sidelommer er så godt som ikkjeeksisterande.

Og på Dale møtte vi @REs.

Hvilke sko man skal velge avhenger vel av bruken. Til noe bruk er myke sko best, til annen bruk mer vridningstive.

Min dunjacka är som sagt en del av sovsystemet, jag har en dunjacka och halfbag från PHDesigns, så om jag var helt tvungen att välja bara en hade det blivit dunjackan, men det är för min del att hamna i "stupid light"-fällan, vid kallt väder i vandringen får jag då öka takten istället för att svetta ner jackan, så jag missar en massa i flexibilitet. Fleecen är en noname från Army shop i Oslo, microfleece med halv glidlås, så en på under 200 g med fullt glidlås har jag inte hittat, men borde inte vara väldigt svårt att hitta mellan 225-250 g.

Da fikk Wigloen brynt seg mot "Nina" på Hovden fra lørdag til søndag. Godt bardunert, snø på stormmattene samt en mur til å skjerme teltet for litt av den voldsomme muren. Enorme krefter i kastene førte naturlig nok til at stengene bøyde seg ned noe, samt at det slo kraftig i duken. Den ene døra gikk også opp i løpet av natta. Mest sannsynlig grunnet at døra ikke var blitt lukket godt nok. Den ene stanga ble også dratt opp av stangkoppen, men heldigvis boret stanga seg ned i snøen så det var ikke merkbart før vi pakket det ned. Positivt overrasket over hvor mye juling teltet tålte, tatt i betraktning teltets størrelse og høyde. Midtstanga stod støtt gjennom hele stormen, selv om fryktet den skulle bli tatt av vinden. Eneste jeg angrer på er at jeg ikke hadde med øreplugger, Nina gav ikke mye rom for nattesøvn. Har vertfall vist for meg selv at teltet tåler vær og vind, Godt fornøyd!

Jeg er 180 cm høy. Selv foretrekker litt kortere staver til fjellski (145 cm) enn til langrennski (150 cm). Dette gir staver som er bedre å bruke i motbakkene, men litt dårligere på flatene. Jeg vil tro at staver på 150 cm vil passe deg bra, men det er jo avhengig av din stil, preferanse og kroppsfasong.

Ja det er vel med dette som med mye annet. Det er helse i hver dråpe og gift i hver liter.

I dag er det nok ikke mange som har vert på tur her i Rogaland, Det ville nok blitt noe i likhet med disse karene her: På Jæren ville man nok sakt at "Han blæse i dag" eller kanskje noen hadde valgt et kraftuttrykk som "Han æ heisen i dag" siden det sikkert var vind opp i orkan styrke noen steder. Fra stuevinduet mitt ser jeg rett ut mot Byfjorden og Åmøyfjorden og der blåste faktisk sjøen nesten flat. Dvs. bølgene som var i ferd med å bygge seg opp ble mindre og flatere og over sjøen drev det et mange meter tykt hvitt råk som nesten så ut som snøføyke, men det var bare sjøvann. http://www.nrk.no/video/PS*141895 For en ukes tid siden hadde vi stormen "Mons" , men i likhet med katten min som denne stormen sikkert er kalt opp etter så var den ganske lat, men nå heter stormen visst "Nina" og henne er det ganske mye mer fart i. http://www.nrk.no/rogaland/her-lener-de-seg-mot-vinden-pa-sola-1.12143200

Tanken var jo å stå opp tidlig å komme seg på ski, der det var mulig. Som var nord i marka, litt histen og pisten der. Ikke alltid kroppen er enig med tanken og når jeg til slutt klarte å komme meg opp av sengen var klokken av alle ting 11!!! Og det første jeg så når jeg så ut vinduet var at det jaggu meg hadde snødd og. Kom jeg meg ut på ski for det? Neida. Hva gjorde jeg istedet? Joda. Jeg tok beina fatt. Sent, men godt. Så gikk man til fots på skogsbilveien fra Sørkedalen, som fort gikk over til lettere vassing i snø. Tenkte på skiene da. Mørkt ble det og, men jeg liker det igrunn noen ganger. Bare vandre innover i mørket, i et ensomt lys fra hodelykten. Stille ute. Bare meg. Ikke bare meg. Møtte på en annen vandrer ved Langli. Hadde overnattet i telt ved Sandungen og var nå på vei tilbake. Like overrasket å møte meg, som jeg var over å møte han. Trillestien over Kveldroshøgda ikke like lett å følge i mørket og snøen. Elgspor på stien. Etterlot noen spor i snøen på kryss og tvers inni der jeg og, før jeg fant rett vei. På nippet til å snu, ikke så lurt å surre for mye, vet hvor det ender. Kom meg over. Langt ned igjen nå. Enslig vandrer igjen, i snøen, i mørket, ikke så stille lengre, vinden suser gjennom trærne. Må løpe for å rekke bussen nede ved Sørkedalen Skole, når den akkurat. Ny vinter i Sørkedalen. Spor i mørket og snøen, på leting etter sti og blåmerking. Glad vandrer tilbake på rett spor. Det snør stjerner. Mer snø enn sko.

Slike generelle råd, sør/nord/øst eller vest ville jeg aldri ha fulgt. Kun vurdere forholdene der og da.

Ja da har sommerferien gått, og det er dags for en liten oppdatering med bilder. Jeg startet ferien med å kjøre oppover til Finnmarksvidda, hvor det skulle jaktes storørret. Så mye storørret ble det ikke. De planlagte 10 dager ble redusert til 6 pga ekstrem varme. Blikk stille og 35-40 grader i skyggen var ikke noe særlig, for å si det sånn. Det gikk utover både fiske og søvnkvalitet. Vi marsja i mange mil innover vidda, i områdene mellom Kautokeino og Karasjok. Mulighetene er enorme, og avstandene er ikke til å undervurdere. Jeg måtte skjære hull i Alfa-støvlen min for å berge turen når vi var lengst inne, pga en betennelse i ankelkula. Insektene var igrunn ikke noe problem. Noe mygg, knott og klegg var det naturligvis. Men det håndterer man. Andre utfordringer var en rekke vassdragskryssinger. Blant annet måtte vi krysse Akkhanasjohka to ganger. Det endte nesten gæli den ene gangen, men man kom fra det. Ellers er det generelle tipset om Finnmarksvidda, å navigere i de HVITE områdene på kartet. UNNGÅ det grønne så langt det er mulig, pga myr, myrbekker og tidvis nesten ufremkommelig kratt. De hvite områdene er knallfine å gå etter. Tørre moer med spredt lav bjørkeskog. Da sluker man mil. Fiskemessig var det som sagt elendig. Gjedder, abbor og hektosørreter var beholdningen. Noen bilder fra Finnmarksvidda: Antall mil vi marsja har jeg ikke peiling på, men de var mange. Siste bildet er etter at vi gjorde unna en siste 8-timers marsj fra siste teltbase og innover mot der vi hadde parkert bilen. Følger på med egen oppdatering etter at vi forflytta oss til vest-Finnmark for å oppnå et litt mer levelig klima og kanskje også bedre fiske.

Det blei overnattingstur i april-måneden også! Vi satte av en helg til å dra opp mot et område og et vann vi mente så spennende ut etter forhåndsrekognosering i kart og satelittfotos. Området ligger på Ringvassøya utenfor Tromsø.Vi brukte vel drøye to timer opp til vannet fra bilen. De første par kilometerene var utfordrende i forhold til det å finne mulig trasè å gå med fjellskiene. Men det gikk seg til. Da er det fint å gå på et par værbitte Atomic ARC som virkelig tåler mye juling, og som man ikke trenger være livredd for å bruke røft. Da vi kom opp i høyden var det skikkelig flatt lys på fredagskvelden, og litt vanskelig å bedømme avstand og egen posisjon. Men vi fant nå frem. Vannet så riktig innbydende ut, i lesiden opp under den høyeste tindetoppen i området. Veldig lunt og fint. Vi gravde oss tomt til teltene, fikk de satt opp, og gikk rett utpå isen og boret vannhull og noen fiskehull. Min turkamerat hadde med seg sitt splitter nye Hilleberg Soulo som han ville teste på denne turen. Dermed ble det Ringstind 2 Light på meg. Normalt sett har vi pleid å bruke et Helsport Fjellheimen Pro 3 Camp, men som sagt var lysten til å teste nytt telt veldig stort. Noe jeg kan forstå. Her er basen vår rundt midnatt, med sekkene lagt i grop på utsiden. Har aldri sekken inni teltet. Dagen etterpå startet man dagen med solid frokost i form av kokt egg og kaviar på polarbrød, akkompagnert med mårrakaffe. Dagen etterpå våknet vi opp til kjempevær. Delvis skyet med en vårsol som varmet godt oppi fjellet. Timene gikk til det sedvanlige trege friluftslivet. Fiske, flytte på brukene, prøve ut nye bukter, nye dybder, nye agn, nye metoder. Ruslet oss også et par kilometer til et nabovann og testet der. Kort fortalt: Vi fikk ikke en dritt! Noe som naturligvis var skuffende i etterkant. Men men. Sånn er det bare. Naturen gir og tar som den selv vil. Da gjelder det bare å spise, drikke og nyte det å være på tur uansett..!

Da blei det en spontantur til fjells i helga. Pakka telt, sekk og isfiskeutstyr og bega meg i vei i går tidlig ettermiddag. Kjørte ca 50 minutter ut fra byen. Sikta meg ut et vann jeg besøkte i august, hvor jeg den gang ikke fikk en dritt. Jeg VET dog at det er et vann med fin ørret i, og jeg er såpass sta at jeg ikke gir opp etter en bomtur. Brukte ca 1 time og 10-15 minutter fra bilen og opp til vannet. Perfekte forhold for fjellski og feller, ca 30-40cm av det løseste pudder oppå gammelsnøen som falt i fjor. Vel framme slo jeg opp teltet, heiv kjapt i meg litt vann og sjokolade før jeg bora hullene mine. Før jeg var ferdig å sette ut de fire bruka jeg hadde med meg, slo det til på det første hullet hvor jeg hadde blinklys, lokkeskje og en relativt stor krok med en feit maggotklyse på. En tjukkas av en halvkilosørret hadde latt seg friste! Dette skulle bli den første av en rekke finfine ørreter.. De fleste kom opp av hullet imårrest. Til slutt bar jeg med meg fem kilo nydelig fjellørret ned til bilen. Disse skal bli til de lekreste retter etterhvert! I går var det lite vind og noen snøfnugg i lufta da jeg kom opp.Ca 1-2 minus. Etterhvert utpå kvelden slo det om, skylaget slo sprekker og temperaturen dalte. Imårrest var det ca 10 minus i skyggen da jeg stod opp i 06-tida. Knallblå, skyfri himmel. Sola var allerede i fjellene, og det tok ikke lange stunda før det var den mest perfekte påskestemning. Lar bildene fortelle resten: Fisking pågår! Kveldsstemning i sort/hvitt To tjukkaser på 0,8 En tjukkas på 0,5 Søndags morgen Grytidlig mårrasol Basen ved vannet Kilosørret nr 1 tatt på mårran Kilosørret nr 2 Mårrakaffe og verdens beste sjokolade Ringstind Light II funker også om vinteren

Jeg klarer snart ikke mer, Nordhauk. Det tar på å se på så fine bilder Liker at dere lager skikkelig mat på tur, ser knall ut

Mange takk for det! At tråden min er til inspirasjon for andre turfolk og veidemenn, ser jeg kun på som positivt. I tillegg liker jeg å reklamere for landsdelen min, som jeg er umåtelig stolt av. Det blir jevnlig påfyll etterhvert som man beveger seg ut på flere turer, ikke vær redd for det!

Her er noen bilder fra årets jaktsesong. Undertegnede bedriver jakt på rype og elg. Første tur etter rypa pleier vi å ta til Nord-Troms, nærmere bestemt Kvænangen. Der kombinerer vi garnfiske etter fjellrøye og jakt på fjellrype. Etter noen magre år kom vi ned i år med noen fugler, og så flere enn de vi felte. Men det vil være en overdrivelse å si at det var mye fugl i fjellet. Elgjakta har såvidt begynt, så vi har foreløpig ikke felt noen av de to dyrene vi har på kvota - selv om vi har vært veldig nære. Det vil nok også dukke opp noen rypejaktbilder fra de ytre strøkene av Tromsø kommune etterhvert. Bildene merket "Hjalmar Westgård" er tatt av Hjalmar Westgård i Westgård foto. Sløying og rensing av fjellrøye Fjellryper og ferdigfileterte røyer God stemning i lagsteltet På tur ut i fjellet! Fjellryper Inni jaktkoia vi har bygd på elgjaktvaldet Jakttårnet. Elgjaktlaget innser at elgen har dribla oss i tettskauen nok en gang

Et par raske "sneak peeks" fra sommerferien 2013. Mere kommer!

Hehehe! Det var da som faen! Det er faktisk aller første gang jeg registrerer å bli kritisert for mitt valg av kjele! Steike ta. Her må det tas en grundig vurdering på utstyrsfronten, merker jeg Det vannet du refererer til høres spennende ut. Lite er vel mer tiltalende enn vann hvor man VET at det holder til større ting. Man hører historier andre forteller. Ser kanskje et bilde. Eller registrerer noen bølger på vannet, eller vak, som identifiserer kilos(++)-fisk. August er en flott måned. Ofte er en langt mer stabil her nord enn forsommeren (selv om vi i år har hatt en fantastisk start, med dalende kurve..). Det skjømmes om kveldene, og bålstemninga begynner virkelig å gjøre seg gjeldende. Om vi møtes i felt, så får vi ta en duell! Du har kanskje størst kjele, men du kan ta deg faen på at undertegnede koker den beste kaffen (Forresten...DRØY pudding du holder på bildet! Må vel ha bikka 2kg? )

Ny isfisketur gjennomført. En drøy times kjøring ut fra Tromsø kommer man til et område med fiskevann i alle retninger. Fri hadde man ordnet seg på fredag, slik at når arbeidsdagen var omme på onsdag, var det bare å hoppe i bilen og trille avgårde. Gikk ca 1,5 time på ski fra bilen og innover til området hvor vi satt opp teltene, og hadde "primary area of operations". Været har vært fantastisk, med blikk stille, sol, klar himmel og fin temperatur. Man merker at naturen rundt en er i ferd med å våkne. Fiskebettet var jevnt bra, og totalt landa vi ca 40 ørreter i størrelsesorden "fin steikfisk" opp til kilosstørrelse. Alle var i god kondisjon, tjukke og fine, fulle av marflo. Kveldene ble, i tillegg til fiske, brukt til å lage god mat, ligge rundt bålet, drikke bålkaffe og løse verdensproblemer. Hva er vel bedre?