Vinnerliste

https://turhistorie.blogspot.com/ Du vet den følelsen? Når du våkner og vet at i dag skal det skje noe spesielt. Noe du har gledet deg til, og som får hele kroppen til å bruse. Akkurat den følelsen hadde jeg da jeg våknet denne dagen. For noen uker siden hadde jeg en hyggelig samtale med Jarle der han inviterte meg til noen rolige dager i Engerdals villmark. Han reiste nedover allerede før jul og skulle være der i drøye to uker. Planen min var å møte han et par dager før nyttår. Jeg er lite erfaren med friluftsliv på vinterstid og jeg har lenge hatt lyst til å komme meg mer på tur det kalde halvåret. Jeg så på dette som en på passende start på min vinterkarrière. Derfor var det lett å takke ja til invitasjonen. "Vi møtes på Drevsjø camping, så ser vi hvor turen går". Mer detaljert var ikke planen, akkurat slik jeg liker det. Vi så frem til noen dager med bålkos. Etter en drøy biltur fra Sunnmøre til Drevsjø, sør for Femunden. Parkerte jeg utenfor hytten som vi skulle tilbringe natten i påfølgende natt. Etter ca syv timer bak rattet var det godt å endelig komme frem og som seg hør å bør ventet en kald pils. Alltid en bra måte å starte turen på det. En bekjent av Jarle som heter Sverre og hans hund av type Alaskan malamut, skulle også bli med. Han hadde kommet frem et par timer før meg. Etter kort tid var planen klar. Neste dag skulle vi sette kurs mot Storjyltingen. Finne en egnet leirplass, få fyrt opp et bål og se hvor de neste dagne ville føre oss. Nå så vi frem til noen rolige dager med fisking, bålfyring og soving under åpen himmel. Før vi la oss kunne den siste pilsen drikkes for å feire vel gjennomført planlegging. Bilene parkert på Drevsjø camping Av ukjent grunn tok det litt tid før vi kom oss opp og kunne sjekke ut av hytten. Men godt godt ut på dagen var vi i gang. Fiskekort ble kjøpt på den lokale butikken og etter å ha parkert bilene, fulgte vi en skogsveg raka vegen til Storjyltingen. Etter å ha undersøkt om isen var trygg gikk vi videre mot vestsiden av vannet. På grunn av den litt sene avgangen hadde solen gått ned og siste rest av dagslys preget landskapet foran oss. Turen over Storjyltingen ble virkelig flott med en himmel som bar preg av mørket nærmet seg. Sverre og Røa ledet veg, mens jeg og Jarle kom slepende litt etter. Sverre var rask med å peke ut en egnet leirplass, og var godt i gang med bålforberedelsene da vi tok han igjen. Bålsjefen sjøl brukte ikke lang tid før de vakre flammene lyste opp og vi kunne kjenne den gode varmen fra bålet. Etter å ha fullført leirpliktene var det bare å sette seg forann bålet og nyte stillheten. Her var vi helt alene. Jarle fant etterhvert frem pilkestikkene, men det ble dårlig med fangst. Fisken kunne vente til i morgen. Resten av kvelden ble brukt foran flammene der den ene historien etter den andre ble fortalt, og stillheten i skogen ble til stadighet brutt av høylytt latter. Slike historier egner seg ikke på trykk. Vi satset på å sove under åpen himmel og liggeunderlaget ble rullet ut på en egnet plass, der det ikke var for mange humper. Da bålet endelig døde ut var vi for lengst i drømmeland. Etter mye om og men var vi endelig klar. Kanskje det viktigste å huske på hele turen. Sverre og Røa er klar for tur. Skogsvegen vi fulgte til Storjyltingen. Storjyltingen ønsket oss velkommen på beste måte. Mørket nærmer seg og det siste av sollyset setter sitt preg på himmelen. Helt greit å ha litt drahjelp. Vi forsikret oss om at isen på Storjyltingen var trygg. Sverre tok ansvar og fikk i gang bålet. Da bålet var klart kunne resten av leirarbeidet gjøres. Dårlig med fangst denne dagen. Slik ble resten av kvelden brukt. Natten i soveposen ble ikke av det kalde slaget. Tvert i mot. Forventningene om klar himmel og temperaturen ned mot 20 minus innfridde ikke. Det var kanskje et par minusgrader, nesten sommertemperaturer. Jeg prøvde å spille litt skuffet, men innerst inne syns jeg at det var helt greit med litt mildvær på vinterdebuten. Ikke noe jeg snakket så høyt om det. Jeg mistet fort jobben som kaffekoker når jeg fant frem en pose med Nescafe gull, eller Nescafe tull som det vist egentlig heter. Beskjeden var klar, det er kun kokmalt som duger. Vi bestemte oss fort for at vi skulle bli her en dag til, ingen grunn til å bryte leir. Vi koste oss her. Etter frokost og mye (kokmalt) kaffe ble pilkestikkene funne frem. Jarle hadde latt et par stå ute over natten, men det var lite fangst å skryte av. Nye hull ble borret og rød og hvit maggot ble tredd på kroken. Kort oppsummert ble fangsten laber. Jeg glimtet til med en abbor på ca 100 gram. Hurra! Den fikk Røa. Siden det var nyttårsaften hadde Jarle pakket med seg en rakett, men da kvelden kom viste det seg at den lå igjen i bilen. Da var det like greit å ta tidlig kveld. Allerede kl 11.00 la vi oss. Godt nyttår. Ut på natten våknet jeg av at det begynte å regne, typisk. Jeg fant frem en jerven duk å la meg under den. Sverre hadde rullet seg inn i en presenning. Jarle våknet ikke, og sov gjennom hele natten uten å legge merke til været. Litt av et sovehjerte på den karen. Morgenstund. Sverre og Røa sov godt gjennom natten. Pilkestikkene som fikk stå over natten ble sjekket, dårlig med fangst. Fotpose-possering. Jeg ble fort avløst med jobben som kaffekoker. Her var det kun kokmalt som dugde. Sverre ordner mer brensel siden vi bestemte oss for å bli ei natt til. Så skulle det fiskes. En flott dag på isen. Jarle hadde mest troa på rød maggot. Det ble kanskje mer fjasing enn fisking. Sverre har troa. Bare så det er klart. Jeg holder en fisk. Ca 100 gram. Den fikk Røa. Nyttårsfeiring med en liten knert, men ingen rakett. Akkurat slik vi liker det. Det ble tidlig kveld på nyttårsaften. God stemning. Da vi våknet neste dag ble det bestemt å bryte leir. Planen var ikke å gå langt, men å forflytte oss til innerste enden av Storjyltingen. Vi ville helst kose oss og ta det rolig, ikke noe poeng i å stresse. Etter å ha brukt god tid på pakking av utstyr kunne vi bevege oss de par kilometerne til neste leir. En av stikkene som hadde fått ligget ute over natten hadde tydeligvis vært i kontakt med noe stort. Stikka var knekt rett av, og sena hadde røke. Litt synd, men da visste vi hvert fall at det var mulighet for fin fisk. Det var nok ei gjedde som hadde vært på ferde. Vi fant etterhvert en egnet leirplass. Siden det var litt usikkert med været bestemte vi oss for å slå opp tarpen. Det blåste etterhvert opp og det så ikke akkurat lovende ut. Planen om en dagstur til Gutulia utgikk, det fikk bli en annen gang. Det ble heller litt mer fisking, uten at det ga et resultat å skryte av. På kvelden disket Jarle opp med ytrefilet av okse, det smakte himmelsk. Kunne ikke klage på menyen på denne turen. Da vi skulle legge oss snudde vindretningen og det blåste nå rett inn i tarpen. Sverre hadde slått opp teltet og la seg til der. Værresistent som han er, foretrakk Jarle å sove under åpen himmel, mens jeg la meg til under tarpen. Det ble en natt med mye bålrøyk og regnvær som kom blåsende rett inn der jeg lå. Tross dette sov vi alle godt gjennom natten. Men i etterpåklokskapens navn burde jeg absolutt snudd tarpen så jeg fikk ly for vinden og regnet. Lekse herved lært. En bra start på dagen? Absolutt ingenting ble gjort før morgenkaffen var drukket. Bålsjefen. Så var det på tide å bryte leir. Røa er klar for å jobbe litt igjen. På veg til ny leir. Sorkvola. Noen har hund, mens andre må dra pulken selv. Her ble tarpen slått opp. Dagens middag. Ikke alle som tar bildeposeringen like seriøst. Nattfiske. Så var det på tide å ta kvelden. Jarle har lagt seg til rette. Det var nå blitt fredag. Det litt dårlige været hadde roet seg og solen tittet frem. Planen var egentlig å bli til lørdag, men siden værmeldingene viste at det skulle komme mer regn og vind utover dagen. Ja vi hadde med mobiltelefon. Bestemte vi oss for å avslutte. Heller ta inn igjen i hytten på Drevsjø og evaluere turen. Og som alle vet, evalueringen blir alltid litt bedre med et par kalde innabords. Vi fikk pakket sammen sakene og gikk den relativt korte etappen tilbake til bilene. Drittværet som var meldt lot vente på seg og det ble en flott etappe over isen. Det var virkelig vakkert her ved Storjyltingen. Landskapet var preget av furuskog, og for sunnmøringer vant med snaufjellet var dette en natur som absolutt ga mersmak. Det var litt trist at turen var over, men jeg kan ikke legge skjul på at det skulle gjøre godt å komme inn på hytten på Drevsjø. Så var det på tide å vende snuten hjemover. Reinskinnet ble varmt anbefalt av Jarle. Kanskje jeg kjøper et før neste tur. Røa var ikke klar for å avslutte turen. Hit skal vi tilbake. Drittværet som var meldt lot vente på seg. To karer klar for ei natt på hytte. Det var virkelig flott her i skogene i Engerdal. Røa gikk rett i "koma" da vi kom tilbake til hytten på Drevsjø. Vel fortjent. Som vanlig ble ikke turen som planlagt. Det kalde været uteble og vi ønsket å ta flere dagsturer fra leiren for å oppleve mer av den flotte naturen her. Men slik ble det ikke denne gangen. Fisket ble ikke det helt store, det er ikke noe nytt. Kilosprisen på den ene abboren ble rimelig drøy. Jeg omtaler området som villmark, kanskje ikke helt etter boka det. Men selv om vi ikke bevegde oss mange kilometerne kom virkelig villmarksfølelsen. Så får det være opp til andre å definere hva som er villmark for dem. Vi så ikke andre mennesker på denne turen, så det var lett å finne roen i disse skogene. Og hva har jeg så lært om vinterfriluftslivet så langt? Det lønner seg å sette opp tarpen riktig i forhold til vindretning. Og ikke minst. Det er kun kokmalt kaffe som duger på tur. Takk til Jarle og Sverre for hyggelig selskap, og at jeg fikk bruke noen av bildene de tok. Det er nok ikke siste gang vi drar på tur sammen. https://turhistorie.blogspot.com/

Bilder från tur utanför Jönköping i romjula. Var där och firade med mina föräldrar.

Vind uten regn er greit. Det måtte bli en lørdagstur rundt Dale/Li denne gangen. Det til tross for advarsler om ekstremvær og vind opp mot orkan. Dale er en grei plass i vind, godt beskyttet for det meste. Kjekk dame denne “Nina”, hun gjorde ikke noen alvorlige forsøk på å hindre lørdagsturen. Jeg burde egentlig ha kommet meg av gårde mot Dale tidlig, men det kom en telefon, og jeg ble opptatt en stund. Noe over 11 var jeg på Dale. Og jeg var ikke alene. Det var en masse biler. Jeg tror det var Redningshundene med eiere som igjen har tatt i bruk området til trening. Utover mot Einerneset var det i hvert fall ikke andre spor å se. På tross av at både radio og fjernsyn hadde advart mot ekstremvær og greier, så var det neppe mer enn en stiv bris ved starten. Jeg kunne høre rautingen av innflygingsradaren en kort periode. Den lyden pleier å komme når vinden er nær kuling. Ett stykke utover hørte jeg ikke mer fra toppen, det ble lysere og helt ute ved Einernestet kom sola gjennom en kort periode. Jeg vurderte å ta av jakken, men gadd ikke stoppe. Det ble en kjekk tur - en stund. Nesten sol, nesten ikke vind, nesten varmt, bedre blir det ikke i midten av januar. Utover mot Lihalsen hørte jeg igjen lyden fra innflygingsradaren på toppen. Og vinden tok godt i trærne. En grein var nylig brukket av vinden. Med ørene fulle av snakk om ekstremvær og vind og advarsler, ble det litt kikking opp mot toppen, og jeg gikk og fabulerte om hva jeg skulle gjøre om det virkelig blåste så pass at det ikke ville være forsvarlig å gå utover flyene fra toppen. Lyden av innflygingsradaren ble kraftigere oppover…. Det var først da jeg kom over småskogen og ut på snaue heia at jeg for alvor kunne kjenne vinden. I kastene var det nok godt over kuling - opp mot stiv kuling, men det var ingen skikkelig hindring for fremdriften. Over de siste småtoppene øverst, var det vind, men det var mulig å komme frem om jeg bare krøket meg sammen litt. Her har jeg et par ganger krøpet for å komme over. På toppen var det folk som hadde kommet opp veie. Litt under toppen, traff jeg en som jogget. Vi vekslet noen ord, og vi var enige om at det blåste - og at det var litt stas med tur i sterk vind. Det var også kjentfolk på tur. Nede i Øksendalen gikk jeg på Ola. Han hadde med både gammel og ny hund. Vi snakket litt sammen, og da jeg fortalte at det nok blåste opp mot stiv kuling på toppen (vinden hadde tatt seg opp den korte stunden jeg hadde gått nedover), så la han om planene og tok ned bakken i stede for å gå mot toppen, Nedover liene fra Dalevann, var det tydelig at jeg hadde “Nina” i hælene, og hun blåste seg opp etter hvert. På vei hjem kunne jeg se på sjøen, at vinden var adskillig sterkere enn da jeg kjørte mot Dale. Alt i alt en fin tur, uten egentlig for sterk vind. Med andre ord ingen ting å engste seg over. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Stille før stormen! Kjørte opp til Vegglifjell med kjæresten og skulle gå en liten runde der. Skikkelig snøvær hele veien opp, men i det vi kjørte opp de siste bakkene sluttet det og snø, ble relativt vindstille og knallfint. Løypene var akkurat kjørt opp og alt så nydelig ut. 5 minutter senere når vi begynte å gå, så kom det noen skikkelig vindkast, bare for å minne oss på at det var meldt liten storm litt seinere på dagen. Løypene var i starten kjempefine, men ganske fort begynte det å blåse opp og etterhvert hadde de begynt å føyke til, det skya til og ble bittelitt mildere som gjorde at det ble skikkelig kladdeføre. En kombinasjon av fin skitur og naturopplevelse. Et par bilder fra turen til Aspesetra forrige helg (04.01.2015)

Gikk opp Akerselva til Maridalsvannet og deretter skogsveien ut til Midtodden i nysnøen. Der børstet jeg av snøen på et rasteplass-bord og brygget meg aeropress-kaffe. Passerte (etter Maridalsvannet) 3 skiløpere, en jogger, en fatbike-syklist og et par-tre andre hundeluftere. Fikk testet ut litt forskjellig Vargo titan-utstyr, spesielt woodstove. Pga et par talglys jeg fant da jeg børstet vekk snø gikk opptenningen sannsynligvis lettere enn den ellers ville gjort med den halv-bløte tørrkvist-veden jeg skaffet. Det gikk uansett overraskende lite ved med til å koke opp en halv flaske vann, men det tok sin tid da.

Det la seg godt med snø i løpet av formiddagen og så fort et lite opphold i en barnebursdag var unnagjort, så var det bare å komme seg ut! Relativt kort skitur til Tangen i Østmarka fra Losby, isen var trygg og fin så vi gikk over Mønevann. Flotte forhold. I morgen blir det tur igjen håper jeg, og den blir nok lenger

Solen tittade fram idag på eftermiddagen så jag tänkte gå ut till "katten" (en liten ö i Oslofjorden som man normalt kan komma ut på via en fallfärdig brygga). Men, det blev inte ritktigt så... Ultra-lågtryck och flod gjorde att vattenståndet var typ 80-100cm högre än normalt och stora delar av ön låg helt under vatten. Men sol var det!

Hei, jeg har lagd en tjeneste for å skrive ut topografiske kart og sjøkart fra Kartverket (nesten lik som Norges serien og målestokken er 1:50000). Her kan man velge område selv, for så å skrive ut A3 eller A4 ark med kartet (med UTM grid). Prøv den ut på http://folk.ntnu.no/torstebo/statkart/ og gi meg tilbakemeldinger, så kan jeg se hva jeg får endret. God tur!

Denne er vanntett og pustende: http://sleepingbags-cumulus.eu/uk/categories/sleeping-systems----from-375-g/shield-bivi?gid=69&vid=1 Selv har jeg denne: http://sleepingbags-cumulus.eu/uk/categories/sleeping-systems----from-375-g/ultralight-bivi?gid=69&vid=1 Ikke vanntett, men rimelig vannavstøtende og endel lettere enn den over.

Vel , en virkning av alkohol er en følelse av velvære når jeg sitter ved bålet om kvelden og filosoferer over dagen som har gått. Her virker alkohol å ha en gunstig effekt. Men det er viktig å holde dosene på ett tilpasset nivå, ellers vil det oppstå uheldige bivirkninger som svimmelhet og dårlig dømmekraft...

Dette ble dessverre en litt samletråd for mine egentlige tenkte 'hvor har du vært på tur idag'-innlegg, men tid er noe rare greier og strekker ikke alltid til. I Oslo-området har jo vinteren latt vente på seg og etter nyttår har det vært beint ut begredelig, ihvertfall med tanke på snø. Rundt julen var det fint, kaldt og noe snø, men ikke nok. Skiene står fortsatt og venter på å bli brukt. Feiret jul hjemme hos familien i Røyken. Dårlig med skiføre der og, men fikk tatt meg noen turer i skogen og langs Oslofjorden. Må alltid ut og gå på julaften, ikke noe å gjøre med det, det er gjerne en egen stillhet ute akkurat den dagen. Kyststien langs Oslofjorden fulgtes forbi Flodda med utsikt over fjorden og videre mot Ramton, før jeg satte kurs inn i skauen igjen og opp til Bårdsrudtjernet, og så ned tilbake til Nærsnes igjen. Må alltid en liten tur ned om Ellefen, surt og kaldt. Bårsrudtjern, julaften. Tok ikke sjansen på å gå ut på isen. Ellefen, julaften, med utsikt inn mot Oslo. Surt og kaldt ved sjøen. 1. juledag egentlig en dag hvor det passer fint å bare sitte inne og kose seg, men ut måtte en. Tok turen igjen opp mot Bårsrudtjern, men fra en annen kant, og derfra litt vasing i snøen (skjønt, vasing og vasing) opp til Aukevarden og Aukeåsen med utsikt over Oslo. En rød rand på himmelen og over byen. Utsikt fra Aukeåsen mot Oslo. Nyttårsaften pleier jeg å feire hos min fetter i Hønefoss. I år fant vi ut at vi skulle møtes på tur først, fra hver vår kant. Jeg har alltid hatt en stor sans for små koier (Loennechenbua er en av favoritt-hyttene mine på fjellet) og nå hadde det kommet opp en mulighet til å leie seg inn på en liten koie på Krokskogen. Drømmen (men de kunne godt ha kommet på ett litt mindre klisjefylt navn) ligger rett ved Myrseter. Så jeg går inn fra Sundvollen (hadde opprinnelig tenkt å gå fra Sollihøgda, men tiden gjorde det til at jeg valgte å endre utgangspunkt), mens fettern løper inn fra Damtjern. Vi ankommer koia med bare ett kvarters mellomrom omtrent, merkelig godt synkronisert. Som seg hør og bør i denne 'hellige' tiden går vi i dress. Turen opp Krokkleiva gikk greit, bare noen få partier med is som det fint gikk an å komme seg rundt. Utsikt over ett vinterdekt Ringerike, selv om det ikke er snakk om store snømengder her. Henting av vann fra elven nedenfor Myrseter. Kvelden blir hyggelig, spesielt etter at varmen begynte å få tak i hytta. Vi er sparsommelige og til middag blir det enkelt; ertesuppe. Så må det jo sies at vi hadde noen edle dråper å spe på med. Neste dag går vi tilbake til Damtjern, med noen irriterte skiløpere som passerer oss. Staselige karer på tur i skogen, her foran Drømmen. Morgensol i Krokskogen. Om det var alle nyttårsrakettene som smeltet all snøen vites ikke, men vi tviler. Så istedet for å få min første skitur, som jeg hadde tenkt, ble det nok engang bare å bruke beina. På Skullerudstua kunne man gå på en kunstsnø-trase (500m eller.no), men what is the fun of that. Med brodder på beina var det bare å sprade rundt på veier og stier ubekymret. Tok turen opp til kjempenes golftee på Haukåsen og så på is ned gjennom skogen igjen. Fin liten runde rundt Elvåga til Skytten, hvor månen fant veien opp på himmelen. Noen helt utrolige brak fra isen. Og så i mørket tilbake til Skullerud. En liten foss av is på blåstien ned fra Haukåsen. Kastekloppen, jeg gadd ikke kaste noen stein. Ved Skytten, ikke noe snø på isen. Ble stående å lytte til buldringen fra isen. Månen stiger opp over skogene i Østmarka og Nord-Elvåga. That's all, folks.

Fin skitur innover simskaret sammen med @graham og @Henrik for ett år siden var vi første besøkende her i Simskardhytta og det samme i år . No ha vi satt ut noen snører og konsumert hvalbiff og tent bålpannen mens frostrøyken henger over vatnet. Fint med vinter

Jeg har akurat begynt på Odinsbarn. Hittill er jeg veldig imponert!

Uten knapper synes jeg er best og det er som tidligere påpekt ikke touch skjerm men en trykkfølsom skjerm. Jeg padler og bruker den med den største letthet med kraftige neoprenhansker, har brukt gpsmap 62 men bruker i dag en Montana 600 og er superfornøyd. Blir den griset til så skyller man den i vann, uansett om man liker Berlinerbolle (vaniljgommor) eller andre søtsaker. Trykker man feil og markerer på kartet, så trenger man ikke begynne forfra, det er en enkel angreknapp, ala backspace

Tanken var jo å stå opp tidlig å komme seg på ski, der det var mulig. Som var nord i marka, litt histen og pisten der. Ikke alltid kroppen er enig med tanken og når jeg til slutt klarte å komme meg opp av sengen var klokken av alle ting 11!!! Og det første jeg så når jeg så ut vinduet var at det jaggu meg hadde snødd og. Kom jeg meg ut på ski for det? Neida. Hva gjorde jeg istedet? Joda. Jeg tok beina fatt. Sent, men godt. Så gikk man til fots på skogsbilveien fra Sørkedalen, som fort gikk over til lettere vassing i snø. Tenkte på skiene da. Mørkt ble det og, men jeg liker det igrunn noen ganger. Bare vandre innover i mørket, i et ensomt lys fra hodelykten. Stille ute. Bare meg. Ikke bare meg. Møtte på en annen vandrer ved Langli. Hadde overnattet i telt ved Sandungen og var nå på vei tilbake. Like overrasket å møte meg, som jeg var over å møte han. Trillestien over Kveldroshøgda ikke like lett å følge i mørket og snøen. Elgspor på stien. Etterlot noen spor i snøen på kryss og tvers inni der jeg og, før jeg fant rett vei. På nippet til å snu, ikke så lurt å surre for mye, vet hvor det ender. Kom meg over. Langt ned igjen nå. Enslig vandrer igjen, i snøen, i mørket, ikke så stille lengre, vinden suser gjennom trærne. Må løpe for å rekke bussen nede ved Sørkedalen Skole, når den akkurat. Ny vinter i Sørkedalen. Spor i mørket og snøen, på leting etter sti og blåmerking. Glad vandrer tilbake på rett spor. Det snør stjerner. Mer snø enn sko.

Som inner- og mellomlag om sommeren er det en tynn ulltrøye. For kjølige kvelder har jeg med en ekstra Primaloft varmejakke. Har dårlig erfaring med dun på sommeren, siden det ofte blir smårifter fra kroker, kratt og glør. Kunstfyll holder seg på plass selv om det blir et lite hull, noe duna ikke gjør.

Usikker på hva du mener med "leder fukt ut av posen". På vinteren vil jo gjerne nullpunktet være i foret på soveposen et sted, og da vil jo fuktighet fra kropp fryse nettopp der. Hva som er på utsiden hjelper i så måte lite sett opp mot fukt fra kropp. For å unngå dette må det eventuelt benyttes dampsperre. Selv foretrekker jeg bivvy som jeg kan lukke helt igjen i skikkelig møkkavær. Slik jeg ser det lite poeng i en garantert vanntett variant til vinterbruk. For øvrig havnet jeg selv på Black Diamond Twilight ved siste kjøp.

Liker gjerne å ha en tynn vest i Primaloft som xtra-i-sekkenplagg sommerstid. Lett, tåler fukt og holder meg varm når det trengs.

Hei anetteh. Du kan jo ta en titt på Ajungilak Grevling. Vanntett underside og vannavisende overside. Jeg har et selv (hauggammelt) som jeg har brukt en del tidligere i marka rundt om Oslo. Det eneste problemet er at det kan dannes kondens over turer på flere dager etter min erfaring. Her er en link som viser overtrekket: http://www.oslosportslager.no/produkt/mammut-ajungilak-grevling-yttertrekk-til-sovepose-5322.aspx samt en link med omtaler: http://www.fjellforum.no/topic/14848-ajungilak-grevling/

    Mi erfaring er at ullnetting er langt meir slitesterkt enn vanlege ullplagg. Forklaringa er nok så enkel som at nettingen er av tjukkare trådar.

Sommer som vinter bruker jeg ullnetting innerst, fleece mellomlag og mikrofiber ytterst. Jeg svetter ekstremt mye så i aktivitet om sommeren vil jeg som regel bare gå i netting og bruke fleece/mikro som pauseplagg. Dun er kun pauseplagg i minusgrader, og trekkes utenpå.

Enig.Godt å komme seg ut i slikt vær. Men ikke på telttur. Det blir for masete og lite søvn. Kom meg inn da det begynte å mørkne og større greiner begynte å fly i vinden. Observerte trykk nede på 968 mbar da jeg kom inn.

    Ettersom spørsmålet var om mellomlagsplagg, er svaret mitt det plagget eg kan ta på meg når det eg går med vert for lite. Trøya er ei relativt vanleg ulltrøye ja, men noko tjukkare enn kva eg går med til vanleg, også vinterstid. Så eg har gjerne ei tynn ulltrøye med lange eller korte ermer under ja. Men dersom denne er våt, kan eg sjølvsagt ta ho av og bare ha på meg reservetrøya. Ull er i alle fall uendeleg meir behagleg mot bar hud, enn kva plastikfleece er.

Jeg har med 4 plagg pluss ullundertøy for 3-sesongs tur. Haglöfs L.I.M. II GTX jakke. 290g str. XXL Norrøna Bitihorn Aero 100 vindjakke. 107g str. XXL Arcetryx Atom LT vest syntetisk isolerende. 288g str. XXL denne bruker jeg når jeg går, og det er litt for kaldt med kun skalljakke og undertøy. tåler fukt bra. Western Mountaineering Flash Hoodie dunjakke. 330g. str. XL denne brukes under tørre forhold. utsettes aldri for fuktighet(mer eller mindre). Arcetryx vesten føler jeg gjør en bra jobb med å holde kjernetemperaturen oppe hvis det blir for kaldt, og samtidig tåler all svette jeg utsetter den for(det er ikke rent lite).

Takk for det. Er vel litt tidlig med en slik konklusjon:)

Den blir bare bedre, gled deg!

http://en.wikipedia.org/wiki/Space_blanket Her står det litt om det.

Skal du ha et stort telt: Hilleberg Saitaris. Det har stort fortelt, er du lei av å krabbe ut av telt, kan du reise deg "opp og ut" i om du åpner den buede inngangen i toppen. Siden det er toppåpning (i tillegg til vanlig) kan du også la det være igjen en "terskel" så du kan legge snø rundt absolutt hele teltet. To innganger og god plass.

Alkohol utvider de blodårene som ligger nært huden, og det gjør at du føler deg varmere. Men da øker også varmetapet - og det er skummelt. De fleste leger er enige om at alkohol og kulde er en dårlig kombinasjon. Men bevares, du fryser neppe i hjel av en liten dram, og hvis det er det som må til for å fyr på bålet, så er det jo direkte helsebringende

Ref. min post #1410. Her er et bilde fra dagens tur, på vei tilbake etter en veldig fin dag på snaufjellet med strålende sol, kaldt og deilig vær. Var såpass kaldt ( - 17) at kameraet mitt ikke likte seg noe særlig utendørs, i motsetning til meg

Sjekk Toppturskolen på Friflyt - der får du tips om det meste, også utstyr. Og å prøve sko hos den lokale sjappa for å handle på nett fra utlandet syntes jeg personlig er ufint og noe man holder seg for god til.

Kan man bare poste tur/naturbøker her? Jeg prøver meg på noe i en litt annen sjanger Ferdig med Bobs bok..andre boka om katten Bob som reddet gatesangeren James fra narkolivet. Herlig bok om en unik katt og hans eier. Nå har jeg startet på Råta skrevet av Siri Pettersen, bok to i trilogien Ravneringene. Fantastisk norsk fantasy, har ikke lest noe lignende. Mye natur i bøkene.

Du skal slettes ikke se på det der som mislykket, du lærte jo masse. 1. Du kan planlegge så mye du vil, men kunsten er å kunne improvisere når alle planer går til h..... 2. Du lærte at man glemmer ting, pakklister er viktig 3. Du tok en vurdering på egen kompetanse og utstyr opp i mot værforhold, noe som er et sunnhetstegn Spør du meg så høres det ut som om du gjorde det beste ut av forholdene og hadde en så fin tur som de tillot. Ikke gi opp, ikke surmul, slik er livet, de gode opplevelsene ute kommer, også i møkkaværet når du lærer å mestre det.

Ja. Da var jeg tilbake (tidligere den antatt). Må da si at dette var en relativt dårlig start på å gå på vinterturer Kan gi en liten forklaring på hvordan turen gikk for seg: Jeg dro vel klokken 09:30 for å komme meg avgårde litt tidlig, men det tok vel ikke lange tiden før Murphy fikk sitt første slag for dagen da det var en lift som sto i full fyr og flamme på E6'en nordover (ved jessheim/kløfta). Etter MYE tid i kø fikk jeg kommet meg av E6 og kjørte på RV4 istedenfor. Innen jeg da hadde kommet opp til sjusjøen var klokken halv 3, og det var ikke minusgrader men plussgrader og regn, men det var ikke noe problem. Etter jeg hadde smørt på ny skismøring og tatt på alt av ullundertøy og utstyr, så var jeg klar til å dra. Eneste som gjensto var å feste pulkdraget og selen, til selve pulken. Men hvor i H*****E er festestroppen til pulken?!...... Jo den lå igjen hjemme (ca. 3 timer unna). Etter mye høylytt banning, så valgte jeg å kaste alt for inn i bilen igjen for å stikke ned til gjøvik for å se hva de hadde der. Der hadde de ingenting, så da dro vi videre ned til hamar Heldigvis hadde de stropper som passet pulken, så da kjøpte jeg de og dro oppover. Når jeg hadde kommet opp så var det allerede helt mørkt. men jeg hadde jo hodelykt, så regnet med at det gikk greit. Når jeg omsider hadde klart å fått på meg alt av utstyr, så var det såpass kast i snøværet og FOR et snøvær! med eller uten hodelykt hadde lite å si, for sikten min var en 10meter tipper jeg, og hadde jeg på lykta så var refleksjon fra snøen så ille at sikten virket til å være dårligere. Etter mye vurdering fant jeg derfor ut at det å dra ut på tur under følgende omstendigheter ikke var smart, og valgte derfor å følge fjellvettregelen Ettersom jeg ikke har vært på vintertur før, jeg har mye nytt utstyr jeg ikke har testet før, det var dårlig vær og jeg var alene. Alt i alt tror jeg det var verdens KJEDELIGSTE vurdering, men også den mest riktige. tok derfor å la alt utstyret i bilen og gikk meg en times tur på skia rundt "arenaen", som en liten trøst, før jeg pakket sammet og dro hjem. Så den turen gikk ikke helt som planlagt. Men det var iallefall deilig å få gått litt på ski igjen i det minste For de som lurer om hvorfor jeg ikke heller bare dro opp idag, så er grunnlaget så enkelt som at jeg hadde en nybil som sto og ventet på meg hos forhandler, og valgte heller å legge tankene mine over på den istedenfor å surmule av egne feil Men en ting skal sies: Jeg er veldig takknemlig for alle god tips jeg har fått her, og førstkommende vintertur kommer til å havne på samme sted !

Leste Veien ut av Bjørn Gabrielsen, om en kar som flytter ut på hytta i Nordmarka for et år, samtidig som han fortsetter tilværelsen som arbeidstaker. Mye om det praktiske knytta til livet på ei hytte uten strøm og vann, filosofering over meninga med livet og forbrukersamfunnet m.m. Anbefales varmt. http://www.haugenbok.no/Veien-ut/I9788248905318

Gå for Helium 55. Den er bra, lett og billig. Veldig typisk hytte til hytte sekk. En sekk er som sko. Hver har sitt bruksområde. Jeg har: Skisekk (plass til skredutstyr, polstret lomme for skibriller, plass til hjelm) Større skisekk Jaktsekk (Grønn og børstet ytterstoff så den ikke bråker som nylon) Fotosekk 1 (plass til kamera) Fotosekk 2 (plass til enda mer kamera, og åpning i ryggen slik at jeg raskt kan ta ut ustyret) Fotosekk 3 (samme som over, men mye større) Lett langtursekk (1,7kg - 70 liter) Tung langtursekk (3.5 kg - 95 liter. Gode bærestropper.) Dagstursekk (liten og lett uten fancy dilldall) Hytte til hytte sekk (Helium 55 1kg) Jeg pleier å la skisekkene, fotosekkene og hytte til hytte sekkene ligge delvis pakket med diverse essensielle ting, derfor har jeg en egen dedikert dagstursekk i tillegg til disse. Livet blir lettere med flere sekker.

I dag gikk turen til Mørkåstjerna i Østmarka, rett innenfor grensen til naturreservatet. Her ble vi hele dagen, med bål, kaffe, kakao, sjokolade, toddy, flere runder med serveringer og alt som hører med. Unger som holder hverandre med selskap gjennom hele dagen er deilig gitt! Flott dag i fantastisk område!

En frisk dagstur inni Simskardet - Børgefjell. Gikk til sommerparkeringen fra veien. Ingen stor tur - 2-3 km, men for oss var det en merkedag siden ungene storkoste seg på ski. "Heftig" vær på returen. Det snødde over 20 cm bare på de 2-3 timene vi var der - våt og tung snø. Ungene satt under en gran i jervenduken. Fikk fyrt opp bålet på første fyrstikk - så det må sies å ha vært en fin start på turåret.

Har vært på fjorden og padlet godtnyttår, bokstavelig talt og med gps`n

Langt bedre å komme seg ut på skikkelig tur og bort fra slikt! Sist jeg var hekta på noe digitalt var kabal på pc vinteren 1994. Etter det har jeg holdt meg unna slikt.

Vil anbefale deg å ta en tur innom Sportsnett også, de har 30% på fjellski og støvler denne uken, så det er mulig å gjøre et godt kjøp om du finner et par støvler som passer til deg. Glittertind er ikke de mest svingvillige skiene, litt i samme klasse som Åsnes Amundsen, men med bedre sålemateriale så de glir bedre. (Jeg har begge). Supertelemark er også en mer gå-orientert siden den kun har tåfeste og ikke wire i tillegg, selv om den blir litt mer stabil om du klemmer tåfestet helt ned. Det betyr at utstyret ditt er mer gå orientert enn kjøre orientert, og du dermed kanskje bør prioritere varme og gå komfort fremfor stivhet i nedkjøringene. Til en tur over Hardangervidda er nok kanskje Crispi Svartisen litt over the top, jeg har selv kjøpt denne for å ha som alternativ til mine gamle Asolo Morgedal støvler på litt mer toppturorienterte turer. Har ikke fått prøvd den, så jeg er litt spent på om den litt myke sålen som tester viser, gir de egenskapene jeg er ute etter eller ikke.. Morgedal støvlene har jeg brukt på Hardangervidda i mange år, og har egentlig ikke savnet andre støvler før jeg fikk meg ski med Voile 3pin Cable bindinger, fordi på skiene med SuperTelemark er bindingen mer begrensningen enn støvelen. Så støvlene tilpasset ditt formål vil nok være en litt lavere støvel enn Svartisen som likevel har tilstrekkelig stivhet. (Det ser ut som Nordland har samme såle som Svartisen) Kanskje noen av Varg støvlene de har igjen på Sportsnett er i din størrelse, eventuelt Alfa Grønland eller Crispi Sydpolen. Det er viktig at støvelen er litt vridningsstabil, jeg har aldri reflektert over dette med Morgedal støvlene, men med en støvel som Alfa Skarvet (for BC binding) så er det direkte ubehagelig å gå i skrått terreng, fordi det rett og slett er umulig å holde den nederste skien på kant på grunn av at støvelen ikke er stiv nok. Så det beste er nok som @afe sier: Å prøve de forskjellige støvlene og gå for de som du synes passer best til dine føtter.

Min folkehøgskolelærer i friluftsliv hadde følgende (noenlunde innholdsmessige) kommentar til at nesten alle i klassen ville ha kjærester som ble med på tur: "Nå må dere lære dere langsiktig planlegging, hvis begge skal på tur - hvem skal da passe ungene... passer helt ypperlig å ha en kone som ikke drar på tur, hun passer ungene og de hundene som må være igjen hjemme."

Er ikke jeg som har møtt han her fyren, men må jo nesten nevne skruen som Lars Monsen kom borti. Spol til 19:00 uti episoden: http://tv.nrk.no/serie/paa-tur-med-lars-monsen/OUHA41002404/27-03-2005

Ingen tvil om at øvelse og erfaring er helt nødvendig, men det jeg synes har vært vanskelig å finne ut av, er hva slags kurs man skal se etter. Det kommer fram lenger opp i tråden at det er kilekurs det er snakk om. Tusen takk! Selv har jeg både brattkort og brekurs, men de kilekursene som har vært aktuelle for meg å delta på(tidspunkt og beliggenhet) krever et ferdighetsnivå på sportsklatring som jeg ikke innehar, og som er vanskelig for meg å oppnå. Jeg har heller ikke sett en kursbeskrivelse på kilekurs som sier noe om fjellsport, de er veldig rettet mot klatring, og da er det ikke lett for en noob å finne ut hvor man skal starte... Men det er jo derfor man har fjellforum!

Ta kurs. Lær håndverket på en det grunnleggende metodisk og sikker måte. Du kan treffe flinke folk som lærer bort, eller en sånn fyr jeg traff som omtrent knøt kjerringknute med sløyfe istedenfor åttetallsknute når fyren skulle "lære" meg klatring første gang. (Heldigvis hadde jeg såvidt vært borti en vegg før og skjønte tegninga før det gikk gale)

Kose seg skal man klare, blir ganske så alene der på den hytta men trives godt i mitt eget selskap så det skal gå greit. Er noen som har ytret at dem vil komme på besøk en dag eller 2 ( bare det ikke blir for ofte) Er i en periode livet hvor man er lei jobben, pengene er der, ikke noe sterke bindinger til kvinnfolk ei barn og 30 årenene nærmer seg. Så da tok jeg steget og sa opp jobb og leilighet. Men jeg kjenner det kribler litt ekstra nå som man faktisk har tatt det første steget og sagt opp disse tingene. Nå er planleggingen i full gang og det skal jeg komme tilbake til her.

Vi har et 23 år gammelt Helsport Rondeslottet (men nå er det utslitt og oppbrukt, hvil i fred!!). Helsport Lakselv 8-10 Lavvu (supert telt til sitt bruk, men for tungt til lange fotturer. Ta med venner og familie (og sist men ikke minst så er det plass til å ta med rullestolbrukere inn i teltet.) Nyinnkjøpt Helsport Romsdalshorn 3 skal prøves ut i slutten av denne uka. Ser litt lavt ut, men ellers ser det greit ut. Et billig og tungt fjelltelt som ungene bruker da de vil på telttur i hagen. Et G-sport, Villmark Nordkapp fjelltelt fra begynnelsen av 70 tallet (arvegods), og det er tydelig at verden har hatt fremskritt!! Også er planen å kjøpe meg en lettvekts gapahuk i løpet av sommeren.