Vinnerliste

Fin skitur innover simskaret sammen med @graham og @Henrik for ett år siden var vi første besøkende her i Simskardhytta og det samme i år . No ha vi satt ut noen snører og konsumert hvalbiff og tent bålpannen mens frostrøyken henger over vatnet. Fint med vinter

Dette ble dessverre en litt samletråd for mine egentlige tenkte 'hvor har du vært på tur idag'-innlegg, men tid er noe rare greier og strekker ikke alltid til. I Oslo-området har jo vinteren latt vente på seg og etter nyttår har det vært beint ut begredelig, ihvertfall med tanke på snø. Rundt julen var det fint, kaldt og noe snø, men ikke nok. Skiene står fortsatt og venter på å bli brukt. Feiret jul hjemme hos familien i Røyken. Dårlig med skiføre der og, men fikk tatt meg noen turer i skogen og langs Oslofjorden. Må alltid ut og gå på julaften, ikke noe å gjøre med det, det er gjerne en egen stillhet ute akkurat den dagen. Kyststien langs Oslofjorden fulgtes forbi Flodda med utsikt over fjorden og videre mot Ramton, før jeg satte kurs inn i skauen igjen og opp til Bårdsrudtjernet, og så ned tilbake til Nærsnes igjen. Må alltid en liten tur ned om Ellefen, surt og kaldt. Bårsrudtjern, julaften. Tok ikke sjansen på å gå ut på isen. Ellefen, julaften, med utsikt inn mot Oslo. Surt og kaldt ved sjøen. 1. juledag egentlig en dag hvor det passer fint å bare sitte inne og kose seg, men ut måtte en. Tok turen igjen opp mot Bårsrudtjern, men fra en annen kant, og derfra litt vasing i snøen (skjønt, vasing og vasing) opp til Aukevarden og Aukeåsen med utsikt over Oslo. En rød rand på himmelen og over byen. Utsikt fra Aukeåsen mot Oslo. Nyttårsaften pleier jeg å feire hos min fetter i Hønefoss. I år fant vi ut at vi skulle møtes på tur først, fra hver vår kant. Jeg har alltid hatt en stor sans for små koier (Loennechenbua er en av favoritt-hyttene mine på fjellet) og nå hadde det kommet opp en mulighet til å leie seg inn på en liten koie på Krokskogen. Drømmen (men de kunne godt ha kommet på ett litt mindre klisjefylt navn) ligger rett ved Myrseter. Så jeg går inn fra Sundvollen (hadde opprinnelig tenkt å gå fra Sollihøgda, men tiden gjorde det til at jeg valgte å endre utgangspunkt), mens fettern løper inn fra Damtjern. Vi ankommer koia med bare ett kvarters mellomrom omtrent, merkelig godt synkronisert. Som seg hør og bør i denne 'hellige' tiden går vi i dress. Turen opp Krokkleiva gikk greit, bare noen få partier med is som det fint gikk an å komme seg rundt. Utsikt over ett vinterdekt Ringerike, selv om det ikke er snakk om store snømengder her. Henting av vann fra elven nedenfor Myrseter. Kvelden blir hyggelig, spesielt etter at varmen begynte å få tak i hytta. Vi er sparsommelige og til middag blir det enkelt; ertesuppe. Så må det jo sies at vi hadde noen edle dråper å spe på med. Neste dag går vi tilbake til Damtjern, med noen irriterte skiløpere som passerer oss. Staselige karer på tur i skogen, her foran Drømmen. Morgensol i Krokskogen. Om det var alle nyttårsrakettene som smeltet all snøen vites ikke, men vi tviler. Så istedet for å få min første skitur, som jeg hadde tenkt, ble det nok engang bare å bruke beina. På Skullerudstua kunne man gå på en kunstsnø-trase (500m eller.no), men what is the fun of that. Med brodder på beina var det bare å sprade rundt på veier og stier ubekymret. Tok turen opp til kjempenes golftee på Haukåsen og så på is ned gjennom skogen igjen. Fin liten runde rundt Elvåga til Skytten, hvor månen fant veien opp på himmelen. Noen helt utrolige brak fra isen. Og så i mørket tilbake til Skullerud. En liten foss av is på blåstien ned fra Haukåsen. Kastekloppen, jeg gadd ikke kaste noen stein. Ved Skytten, ikke noe snø på isen. Ble stående å lytte til buldringen fra isen. Månen stiger opp over skogene i Østmarka og Nord-Elvåga. That's all, folks.

Ref. min post #1410. Her er et bilde fra dagens tur, på vei tilbake etter en veldig fin dag på snaufjellet med strålende sol, kaldt og deilig vær. Var såpass kaldt ( - 17) at kameraet mitt ikke likte seg noe særlig utendørs, i motsetning til meg

Sjekk Toppturskolen på Friflyt - der får du tips om det meste, også utstyr. Og å prøve sko hos den lokale sjappa for å handle på nett fra utlandet syntes jeg personlig er ufint og noe man holder seg for god til.

Uten knapper synes jeg er best og det er som tidligere påpekt ikke touch skjerm men en trykkfølsom skjerm. Jeg padler og bruker den med den største letthet med kraftige neoprenhansker, har brukt gpsmap 62 men bruker i dag en Montana 600 og er superfornøyd. Blir den griset til så skyller man den i vann, uansett om man liker Berlinerbolle (vaniljgommor) eller andre søtsaker. Trykker man feil og markerer på kartet, så trenger man ikke begynne forfra, det er en enkel angreknapp, ala backspace

Knappar är bäst. Touchskärm har (bland annat) dessa nackdelar: - Fungderar dåligt med handskar. - Dålig "feedback" när man trycker. En bra knapp ger ett litet "knäpp" när man trycker på den. - Skärmen på en GPS är ofta liten. Skall du trycka på något på skärmen så håller du handen i vägen för det du skall se på. - Sitter man och fipplar med GPSen under rast och äter syltmunkar* eller vaniljgömmor** så är risken stor att man kladdar ned skärmen med sylt, socker eller annat man har på fingrarna. Fördelearna med touhskräm: - Enklare att bygga en fukttät GPS för tillverkare = billigare produkt. - Färre mekaniska komponenter = mer kompakt produkt. *Syltmunk kallas Doughnut i Norge, tydligen. ** Vaniljgömmor liknar Doughnut, men har aldrig torus-form, utan är som en bulle med hål inuti som är fyllt med vanilj. Man har flottyr och socker på utsidan. Mycket goda. Men kladdar som tusan på precis allt. Speciellt på GPSer.

Gikk i vinter å funderte på en overnattingstur med ungene, stikkordene var en overnatting på en betjent DNT-hytte uten bilvei slik at vi måtte gå inn til hytta på ski. Etter litt undersøkelser falt valget på Gjevilvasshytta Trollheimen, med overnatting lørdag til søndag helga før palmehelga. Her er det oppkjørte skispor fra Osen, 8km i lett terreng. Ettersom fruen var bortreist denne helga så ville det bli litt utfordringer for undertegnede som skulle frakte bagasje for seg selv + 3 barn ( J9år – J5år – G2,5år ) der den minste skulle sitte i pulk. Det blir litt bagasje når ungen gjerne vil bruke soveposene sine og med litt ekstra skifteklær. Ettersom vi både har en barnepulk og en liten varepulk fristet det mer med 2 pulker istedenfor en pulk og stor sekk. Når jeg så oppdaget at Fjellpulken har en løsning for å koble sammen 2 pulker var valget enkelt. http://fjellpulken.n...emid=75&lang=nb En varepulk kan også brukes som benk under en pause eller en eller flere unger kan sitte på den og hvile seg underveis. Løsningen fungerte umerket og turen ble en innertier for både unger og pappa’en. Gjevilvasshytta viste seg å være en luksushytta med vanlig do inne i hytta, ungene kunne springe på do om natta alene og uten å ta på ekstra klær og hodelykt J Dessuten var jo været strålende

Muligens.... men må fortsatt finne ut av hvordan dette funker, og ikke minst må jeg vel ut og gå. Neppe noe poeng å lage masse noder i leiligheten

Roald Amundsen bruker ganske mye plass i boka si om alkohol på veien til sydpolen. Amundsen var ikke noe hengehue eller superprektig, slik Nansen var, når det gjaldt alkohol. Men han slår fast at det ikke smakte, rett og slett, med alkohol underveis til sydpolen. De hadde med, og tok seg noen drammer innledningsvis, men sluttet. Han likte det ikke i kulden.

Alkohol utvider de blodårene som ligger nært huden, og det gjør at du føler deg varmere. Men da øker også varmetapet - og det er skummelt. De fleste leger er enige om at alkohol og kulde er en dårlig kombinasjon. Men bevares, du fryser neppe i hjel av en liten dram, og hvis det er det som må til for å fyr på bålet, så er det jo direkte helsebringende

Bare skrudde av de to messing meiene ytters å satte på noen blå belegg, pulken fikk veldig god gli nå, men i løssnø så vil snøen komme på treflatene under, så de burde glides

Hei og godt nytt år! Førstkommende helg skal jeg treffe noen venner på en hytte ved Mylla. Planen var å ta skiene fatt fra Oslo og nordover, langsetter en relativt rett syd-nord linje i marka. Denne planen måtte dessverre forkastes grunnet det ufyselige mildværet vi fikk i romjula. Så har jeg oppdaget at vannene fryser til, og stiene i marka er forholdsvis greie å gå på, eventuelt med brodder. Derfor har tanken om å forsatt ta turen nordover gjennom marka ikke blitt helt forkastet, men endret ved at skiene byttes ut med hokeyskøytene. Derav kommer spørsmålet, er det noen som har gått marka på langs på skøyter? Ruten jeg ser for meg er følgende: Bussen inn i Maridalen til Skar, trasking opp til Øyungen. Skøyter over vannet, trasker over til Gåslungen - skøyter - traske over til Rottungen - skøyter over og trasker opp til Bjørnholt. Det går en sommersti fra vestenden av Rottungen opp til Bjørnholt. Fra Gåslungen går det en vintersti fra vestenden og opp til veien. Fra Bjørnholt på skøyter over Bjørnsjøen til Kikut. Går veien opp til Hakola og skøyter opp til Flatmyrvika. Går veien videre opp til Sandungen. SKøyter derfra vestover til Sandungen gård og turens lengste gåetappe opp til Katnosa. Derfra på Skøyter igjen over Katnosa - Aklangen og bushing opp til Pershusvann. Så skøyter over Pershusvann og Skarvevann, bushe over til Tverrsjøen og skøyter til Tverssjøstallen. Derfra vei opp til Ølja og turens siste skøyteetappen over dette vannet. Jeg er usikker på sti mellom Aklangen og Perhusvann, alternativt også innhom Finntjernet. Sikkerhetsmessig ser jeg for meg følgende: 1. Jeg legger ikke ut på turen alene. En forutsetning er at minst en av mine hytteturkamerater blir med. 2. Jeg tar meg pigger i snor rundt halsen, i tillegg til staver. Stavene vil få et teipmerke nederst ved x og y antall cm slik at jeg kan måle istykkelse. Må søke litt på nett for hva jeg bør ha, men har et inntrykk av at 6 og 10 cm er farbare mål. 3. Tørt skift fra A til Å pakkes i vanntett pose i sekken. Dette skal vel da i teorien fungere som et flyteelement hvis jeg går igjennom isen, i tillegg til å være tørt tøy å få på seg 4. Nok mat, skøytemuskulaturen er ikke den beste, det kan bli slitsomt etterhvert. Energi blir viktig. Er det noen som har gjort noe lignende, eller som sitter inne med annen erfaring som kan være til hjelp?

Det burde ikke være noe problem å vokse pulken utenpå impregneringen, men det vil nok bli slitt vekk relativt fort. Jeg har tidligere vokset tjærebredde treski og det holder en stund før det slites vekk og kun den underliggende impregneringen er tilbake. QCR-belegg (Quick Change Runners) som brukes på hundesleder er mulig å feste på en pulk. Det består av enkel aluminiumsskinne som skrus fast under pulken og deretter sklis det på et plastbelegg utenpå denne. Dette kan kappes i ønsket lengde og gir svært god glid. Det finnes ulike belegg med ulike egenskaper i forhold til kulde osv. Undersøk med et utsalgssted for hundekjørere så finner du det du måtte ønske.

God ide. Jeg skal ha det i bakhodet. Du får slenge ut en føler/PM hvis anledningen byr seg.

Jeg håper veldig på at det blir mer skøyteis i løpet av vinteren, drømmer om en dagstur innover i Østmarka i naturreservatet. Men som deg @ost så vil jeg ikke gå alene - bytt ut Nord med Øst og bli med meg når forholdene klaffer igjen?

Kan man bare poste tur/naturbøker her? Jeg prøver meg på noe i en litt annen sjanger Ferdig med Bobs bok..andre boka om katten Bob som reddet gatesangeren James fra narkolivet. Herlig bok om en unik katt og hans eier. Nå har jeg startet på Råta skrevet av Siri Pettersen, bok to i trilogien Ravneringene. Fantastisk norsk fantasy, har ikke lest noe lignende. Mye natur i bøkene.

Ser ut som en flott tur det der! Ante ikke at det var såpass mye folketomme områder å finne så langt sør i Sverige.

Stig: Helt klart. Vi skal øve på den pakkingen i stua! Hehe

Det første bildet får meg til å tenke på furuskogen i Kongsberg rett ovenfor der jeg bor. Åpen og med masse blåbærlyng. (Der kan du gjerne høre suse fra bilene, nedi dalen, så ikke akkurat urørt)

Jeg har begge typer, og foretrekker Oregon med trykkskjerm. Det er mye enklere å finne frem i menyene. Den kan fint brukes med hansker - men ikke med tykke votter, men det er forsåvidt vanskelig på min 60Csx med knapper også.

God vurdering, føler du at det skurrer er det alltid lurt å ta et skritt tilbake. Og når sant skal sies er det hyggelig å få første vintertur i godt vær. Lykke til på neste tur.

Ja. Da var jeg tilbake (tidligere den antatt). Må da si at dette var en relativt dårlig start på å gå på vinterturer Kan gi en liten forklaring på hvordan turen gikk for seg: Jeg dro vel klokken 09:30 for å komme meg avgårde litt tidlig, men det tok vel ikke lange tiden før Murphy fikk sitt første slag for dagen da det var en lift som sto i full fyr og flamme på E6'en nordover (ved jessheim/kløfta). Etter MYE tid i kø fikk jeg kommet meg av E6 og kjørte på RV4 istedenfor. Innen jeg da hadde kommet opp til sjusjøen var klokken halv 3, og det var ikke minusgrader men plussgrader og regn, men det var ikke noe problem. Etter jeg hadde smørt på ny skismøring og tatt på alt av ullundertøy og utstyr, så var jeg klar til å dra. Eneste som gjensto var å feste pulkdraget og selen, til selve pulken. Men hvor i H*****E er festestroppen til pulken?!...... Jo den lå igjen hjemme (ca. 3 timer unna). Etter mye høylytt banning, så valgte jeg å kaste alt for inn i bilen igjen for å stikke ned til gjøvik for å se hva de hadde der. Der hadde de ingenting, så da dro vi videre ned til hamar Heldigvis hadde de stropper som passet pulken, så da kjøpte jeg de og dro oppover. Når jeg hadde kommet opp så var det allerede helt mørkt. men jeg hadde jo hodelykt, så regnet med at det gikk greit. Når jeg omsider hadde klart å fått på meg alt av utstyr, så var det såpass kast i snøværet og FOR et snøvær! med eller uten hodelykt hadde lite å si, for sikten min var en 10meter tipper jeg, og hadde jeg på lykta så var refleksjon fra snøen så ille at sikten virket til å være dårligere. Etter mye vurdering fant jeg derfor ut at det å dra ut på tur under følgende omstendigheter ikke var smart, og valgte derfor å følge fjellvettregelen Ettersom jeg ikke har vært på vintertur før, jeg har mye nytt utstyr jeg ikke har testet før, det var dårlig vær og jeg var alene. Alt i alt tror jeg det var verdens KJEDELIGSTE vurdering, men også den mest riktige. tok derfor å la alt utstyret i bilen og gikk meg en times tur på skia rundt "arenaen", som en liten trøst, før jeg pakket sammet og dro hjem. Så den turen gikk ikke helt som planlagt. Men det var iallefall deilig å få gått litt på ski igjen i det minste For de som lurer om hvorfor jeg ikke heller bare dro opp idag, så er grunnlaget så enkelt som at jeg hadde en nybil som sto og ventet på meg hos forhandler, og valgte heller å legge tankene mine over på den istedenfor å surmule av egne feil Men en ting skal sies: Jeg er veldig takknemlig for alle god tips jeg har fått her, og førstkommende vintertur kommer til å havne på samme sted !

Leste Veien ut av Bjørn Gabrielsen, om en kar som flytter ut på hytta i Nordmarka for et år, samtidig som han fortsetter tilværelsen som arbeidstaker. Mye om det praktiske knytta til livet på ei hytte uten strøm og vann, filosofering over meninga med livet og forbrukersamfunnet m.m. Anbefales varmt. http://www.haugenbok.no/Veien-ut/I9788248905318

Dette er vist en sak som engasjerer ser jeg. Har ikke rukket å lese igjennom alt så beklager hvis det kommer noe som er sagt fra før. Jeg er rimelig fersk som hundeeier. Har min andre hund nå, og har vært hundeeier i kun 3 år. Selv er jeg meget engasjert i hunden min, men også i andre hunder og spesielt dyrevelferd. Jeg trener med min Alaskan Malamute flere ganger i uken, både fysisk og mental trening. Vi deltar aktivt på miljøtreninger, lydighetstrening og utstilling. Jeg er medlem i NKK, en lokal hundeklubb og raseklubb. I nabolaget mitt har så å si 1 av 3 husstander hund. Av de har jeg aldri møt noen på miljøtrening og kun et fåtall på tur med hundene sine. Her ser jeg klart at de som legger mest tid i sitt hundehold (flere turer, aktiv trening osv.) også er de som har de beste holdninger. Noen lar hunden kun stå ut på løpestreng et par ganger om dagen, og kommer den seg løs er det klart at den ikke vet hvordan den skal oppføre seg blandt folk. Å det er i hvert fall sikkert at ingen kommer til å plukke opp etter hunden når den springer løs.. Jeg har en klassisk bånd hund med sterkt jaktinstinkt, men jeg har fra børjan av latt hunden være løs slik at jeg kan trene på innkalling og fjernkomandoer. Under trening bruker jeg da 20m langline. Et av de største problemene med hundehold i dag etter MITT synspunkt er at flere og flere skaffer seg hund på grunn av at det enten er populært med rasen, eller at barna har bedt om det eller at de skal bruke den på jakt den ENE uka i året. Altså "enkle" grunner. Å skaffe seg en hund er nesten det samme som å få et barn. Det krever oppfølging, kjærlighet, god økonomi (veterinær er dyrt!), engasjement, kunnskap osv. Mange hundeeiere i dag tror det holder med å mate dyret å la det få gjøre i fra seg et par ganger om dagen, men nei sånn er det ikke. En hund krever mosjon, uansett rase, noen mindre noen mer. En hund krever mental trening for ikke å bli destruktiv. Hvor mange hundeeiere har vel ikke fått skoene sine tygd halt ihjel eller gulvlistene tygd på, eller kanskje et hull i et gulvteppe? Dette gjør hunden i frustrasjon fordi den ikke får utløp for sin energi. Hvor mange her vet at 20 minutter med mental trening tilsvarer en times gåtur? Jeg kunne ha skrevet uendelig lenge om dette temaet, men det har jeg ikke tid til nå. Hvor mange har fått med seg denne? --> http://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/kjaledyr_og_konkurransedyr/hund/plakat_hundevettreglene.16217/binary/Plakat:%20Hundevettreglene Å hvor mange har sett dette? --> http://www.mattilsynet.no/om_mattilsynet/gjeldende_regelverk/veiledere/tilsynsveileder__hund.16904/binary/Tilsynsveileder%20-%20hund Se side 9, om Mosjon og stimulerende aktivitet Å eie en hund er mer en å ha et kjæledyr, det gir også et ansvar og en plikt. Selv så ser jeg på det som en livsstil. Jeg blir aldri utlært, men lærer stadig nye ting. I februar nå så skal jeg studere hundepsykologi og dyrevelferd blandt løpshunder i Finnmark, der kommer jeg garantert til å lære nye ting, ting som forhåpentligvis kommer hunden min og dere jeg møter med den til nytte. Men nå må jeg gå…for hunden vil finne på noe sprell ;-P

litt utenom temaet men håper det går bra. hadde for en del år tilbake en husky hanhund, stor, godt pelsa og av typen du sikkert kunne dradd av el sprengladning under ropa på uten å gjøre store inntrykket. denne var med over alt også på villmarks messa, der møtte vi en familie med en gutt i rullestol. gutten hang ut av stolen og strakk seg etter hunden , jeg sa til faren att gutten god kunne få hilse på dyret men det trodde de ikke var lurt da ungen hadde en hjerne skade som gjorde han veldig hardhendt. de var ikke redd hunden skulle gjøre ungen noe men heller at hunden skulle bli skremt, det trur jeg går fint sa jeg. ikke lenge etter ligger hunden over fanget til gutten som hyler i ekstase, mor sitter på kne mens gledes tårene renner, faren får ikke sakt mere enn "fantastisk tusen takk" han får jo sakt det mange ganger da. det var vist første gangen gutten hadde fått tatt i et dyr. men gladest var nok jeg, veldig moro å se sin hund glede andre slik, også skaper det sikker litt godvilje mot hunder.

Godt innlegg, og jeg vet at et flertall hundeeiere tar like bra ansvar som du gjør. Selv har jeg hatt hund, og skulle ønske jeg hadde praktisk mulighet til å ha kunne ha det nå. En hund kan være en fantastisk venn. Noen sier de liker dyr bedre enn mennesker, og jeg forstår hva de snakker om. For å tilfredsstille mitt behov for omgang med dyr har jeg katter nå. Veldig, veldig forskjellig fra å ha hund, men utrolig givende det også

Å være redd for løse fremmede hunder er veldig forståelig. Men det finnes en del folk som overdriver også. Jeg er veldig forståelsesfull ovenfor folk som er redde. Jeg har hundene i bånd der jeg kan møte folk og tar dem oftest i fot forbi folk. Hvis jeg ser noen er redde (det vises oftest på kroppsspråket lang vei, hvis ikke må man faktisk si det - på en skikkelig måte) tar jeg hundene ut av stien i sitt og gir plass for at får gå forbi. Å si hundene er snille (det er de jo) har liten hensikt når man er redd. Det de vil vite er at jeg har kontroll og at hundene ikke kommer til å komme bort til dem. Men noen ganger føler man seg ganske urettferdig behandla også. Forrige uke ble jeg skriki på av ei dame at jeg måtte ta udyra mine under kontroll. De gikk rolig ved siden av meg i bånd langs veien, hun gikk på andre sida. De hadde visst for langt bånd (1,6 meter). Det er ikke noe hyggeligere å bli kjefta på uten grunn enn det er å bli skremt av en hund. At det er irriterende med folk som ikke plukker opp etter hundene sine er fult forståelig. Det er ikke noe mindre irriterende for oss som har hund å se og trå i andres hundemøkk over alt. Men man kommer etterhvert til ett punkt hvor man ikke orker å ta i mot kjeft mer. Det er ikke jeg som ikke plukker opp. Hvorfor skal jeg, bare fordi jeg tilfeldigvis har hund, ha skyldfølelse for at andre ikke tar ansvar for sine hunder. Jeg bor rett ved en ungdomsskole. Noen der kaster sjokolademelkkartonger på plena. Jeg kjefter ikke på alle ungdomsskoleelever jeg møter bare for at noen ikke kan rydde etter seg... Jeg har i alle år vært opptatt av at det er vår jobb som hundeeiere å ta hensyn, og det mener jeg selvfølgelig fortsatt, men nå begynner begeret å nærme seg overfylt. Jeg er lei av å bli gjort ansvarlig for fremmede mennesker sine handlinger, bare fordi vi begge tilfeldigvis har valgt å ha hund.

Generelt vil jeg si at folk blir mer og mer skeptisk/redd for det meste i vår moderne og urbaniserte verden. Jeg forstår at folk kan være redde for hunder men statistisk sett er det en irrasjonell frykt. Har selv hatt hund i 10 år og var alltid veldig glad for å treffe hunder før jeg fikk min egen. Jeg ble igrunn ganske sjokkert over hvor følsomme enkelte kan være når det kommer til hund. Jeg har personlig brukt ekstremt mye tid på min hund i oppdragelsen dens. Det er hobbyen min. Hunden er langt over det normale lydig nå. Jeg kan ha han løs på fot forbi mat/folk/andre hunder/hunder i løpetid. Jeg kan også kalle han inn selv når han har begynt å jakte på fugl eller dyr. Jeg har dressert han til å komme inn på fot uten at jeg sier noe når det er sauer rundt oss. Det gjør han konsekvent. Når jeg treffer folk så ta jeg han inn på fot, og hvis det er folk med hund så spør jeg om han for lov til å hilse på hunden. Kommandoen Hversågod avgjør om han blir på fot forbi eller om han får hilse på hunden. Det tok ca 3 år før jeg fikk han så dressert som han er nå og jeg vil anslå minst 1000 timer med trening. Naturligvis forstår jeg at dette er i overkant av hva man kan forvente at alle hundeeiere har anledning til men jeg skulle ønske ALLE tok seg tid til å dressere hunden sin skikkelig. Jeg går aldri i parker og mye trafikkerte områder nettopp fordi jeg vil unngå flest mulig folk som er hysteriske til hunder. For oss som har lagt veldig mye av sjela vår i hunden vår så er det både irriterende og sårende å bli behandlet som om en kommer gående med en drapsmaskin. Jeg har brukt ekstremt mye tid på og forsikre meg at min hund aldri plager noen. Den hopper ALDRI på folk. Den går aldri bort til folk med mindre jeg har gitt han lov og at han blir invitert bort av personen selv. På ett vis skulle jeg ønske det fantes ett "hundesertifikat" som alle hundeiere måtte ha ved førstegangskjøp. Nå er jeg imot for mye byråkrati også men men...

Som hundeeier så har jeg også oppdaget at mange er redde hund. Så jeg prøver å ta hensyn, har alltid hunden i bånd når jeg er der det er mye folk, og slipper kun der det er frisoner. Siden hunden også er bare 8 måneder gammel så skjer det at han blir ivrig når han møter folk, så jeg forklarer så godt jeg kan. Går bra i de fleste sammenhenger. Men syns det er litt urimelig å få kjeft av en jogger som velger å løpe gjennom hundeparken i Frognerparken, og min ulldott av en hund på 11 uker vimser foran. Kommentaren "få kontroll på bikkja di" utløste latter fra meg, og sikkert enda mer irritasjon hos joggeren. Det som irriterer meg skvett ihjel er de som ikke respekterer båndtvangen, spesielt når de ikke har kontroll på hunden, og de er det mange av i Oslo. Og da forstår jeg folk er skeptiske til hund, for jeg har sett mye ille.

"Måneskinnsbålkaffetur" -bare fordi jeg fant på det der og da, og fordi natta var for fin til å sove bort. Puttet et gammelt lommekamera i lomma og lempet på meg dagstursekken som alltid står ferdig pakket og klar for slike "på sparket" -turer. Dermed ble det en hyggelig liten båltur bakom åsen her hjemme for hundene og meg, midt i natta.

I dag gikk turen til Mørkåstjerna i Østmarka, rett innenfor grensen til naturreservatet. Her ble vi hele dagen, med bål, kaffe, kakao, sjokolade, toddy, flere runder med serveringer og alt som hører med. Unger som holder hverandre med selskap gjennom hele dagen er deilig gitt! Flott dag i fantastisk område!

QDa har poden og jeg hatt vår første natt ute i lavvoen:). Det ble i hagen, noe som var et smart førstevalg av tur:). For det første så er det kjekt å øveseg på å sette opp lavvoen hjemme før man evnt drar på skikkelig tur. Tok lengere tid enn jeg hadde trudd:). Fikla litt med ovnen etter at innerteltet var satt opp.. Selve barduneringen gikk strålende med treskruer og drill:). I forhold til bunn og innertelt så merka jeg at jeg kanskje hadde strammet ytterduken litt mye, for det ble litt spenn i duken inne. Hva gjør man i forhold til ytterduken? Strammer man godt mellom barduneringene før man reiser midtstanga eller har man litt slakk? Ovnen varmer meget godt, og vi leste kardemomme by i t skjorta før vi krøp godt ned i posen:). Han lå på reinsskinn mens jeg lå på feltseng med diverse pledd under meg. Ender nok med å kjøpe et par skinn til, da dette øker komforten i lavvoen:). En annen ting jeg må ha er en ny sovepose som tåler vinterbruk, ikke snakk om mange minusgradene, men kjekt at den tåler litt:). Var en som ønsket å sove enda en natt ute her, så lavvoen står fortsatt:). Moro!

Leste "Hjalmar Dale- den glemte eventyrer" i løpet av dagene under nyttårsturen. En bok som passet utmerket under åpen himmel etter at Pelsjegerliv allerede er utslitt etter utallige tidligere turer.

Kjøpte meg helsport varanger lavvo camp 8-10 med innertelt, bunn, snøplugger, kaffe/tørkeknekt og helsport sin vedovn i går, meget pent brukt på finn:). Aldri testet lavvo skikkelig før, men nå er tiden inne med å virkelig praktisere friluftsliv med småbarn. Gutt på 4.5 år og ei jente på 1.5 år. Tipper det blir gutta krutt mest i første omgang, men damene blir nok med i løpet av sommeren:). Må få øvd med litt på oppsett av det hele i hagen først, men satser på pilketur i femundsmarka i påsken:). Planen er å få kjøpt en transportpulk oxo,men dyrt..., tror dette blir bra:).

Hardangervidda september/oktober 2014 En erfaring rikere på det å ha respekt for fjellværet og årstider. Langtur på Hardangervidda. Lope og jeg drar avgårde med toget fra Oslo S 08.00 på morgenen etter avreise hjemmefra i en fantastisk rød soloppgang. På perrongen blir vi omringet av fotograferende turister som aldri har sett en hund med kløv før. Mye oppmerksomhet for morgentrøtte to-og firbeinte, hehe. Togturen til Finse er nydelig og Lope er som alltid veldig flink til å kjøre kollektivt. Vi ankommer Finse rundt 12.30 og begynner å gå. Det regner, blåser litt og er tåke oppe i fjellet, men vi smiler bredt begge to. Første utfordring blir brua fra Finse stasjon og over mot jøkulen... Der fossa nemlig vannet no salig og Lope fant det skummelt. Det gikk da til slutt for det. Neste utfordring er sommerbruer som er tatt inn. Dette var jeg forsåvidt forberedt på, men vi brukte fryktelig lang tid på å finne et sted å vade denne første elva da det var mye vannføring. Vi kom derfor ikke særlig langt denne første dagen, et stykke rundt jøkulen på østsiden. Men det gjør ingen verdens ting. Jeg bryr meg svært lite om hvor langt man kommer, hvor fort man har prestert å gå diverse distanser osv, jeg er ute for å være ute og kan like godt være innenfor samme kartrute i en uke. (Jeg synes for eksempel dette kappløpet som pågår hvor det er om å gjøre å gå Norge på langs på kortest mulig tid er helt meningsløst. Jeg har tenkt til å gjøre et prosjekt hvor jeg går Norge på langs på lengst mulig tid. Eller kanskje jeg ikke går Norge på langs i det hele tatt..) Det skal også sies at jeg egentlig hadde en alt for tung sekk, i forhold til at jeg er en ganske spinkel jente, og at det derfor ikke gikk særlig fort. Vi slår leir med utsikt opp mot den mektige jøkulen hvor det buldrer og braker. Herlig. Lope har aldri vært inne i teltet før og jeg hadde egentlig ingen planer om det denne gangen heller. Ikke fordi jeg egentlig har noe i mot det, men hun klarer seg godt ute, har større bevegelsesfrihet og jeg slipper all møkka som da blir dratt inn i teltet. Denne gangen tenkte jeg meg dermed litt om. Hadde det ikke egentlig vært veldig koselig om hun lå her inne med meg? Det er bare oss to, er det ikke hyggeligere om vi er sammen? Hun hadde tross alt vært utrolig flink til både å vade med kløven og til å drepe lemen... Jeg inviterte Lope inn og hun skjønte pent lite. Skal jeg inn der? Dette var jo nesten litt skummelt. Jeg måtte føre henne inn. Men så fort hun skjønte at hun skulle få lov til å ligge der inne i varmen var det gjort. Hun ble med ett et slakt over beina mine. Flink til å breie seg er ho og. (På den annen side har dette ført til at ho i ettertid selvfølgelig har begynt å forvente at hun alltid skal inn i teltet..) Turen videre går fint, dog er det mye krevende terreng i begynnelsen av dette området og det går treigt med oss. Vi er tross alt ute seint på året så mye vann i elvene og en del snø gjør framkomsten en del hardere enn sommerstid. Jeg prøver så langt det er mulig å la Lope klare seg selv, så hun ikke skal forvente min hjelp hele tiden. Et par steder må jeg likevel hjelpe henne da det rett og slett blir for krevende med 8 kilos kløv. Det blir en natt til i telt på veien nedover. Det er lov å være klisje på tur. Det er tross alt en grunn til at noe blir klisje.. Snøøøøøhh Jeg hadde egentlig ingen planer om å benytte meg av noen av hyttene på denne turen, men etter at det meste hadde blitt gjennomvått bestemte jeg at vi skulle unne oss en tørke/hviledag på Kjeldebu. Jeg møtte to mennesker på denne turen, en kar som var ute å lette etter de siste sauene, disse sauene tror jeg forøvrig jeg fant dagen etter jeg hadde møtt ham, og en kar som fiska i elva nedenfor Kjeldebu. Brua over til Kjeldebu er ikke akkurat hundevennlig så jeg gikk over og venta på at Lope skulle finne ut av dette selv. Tror jeg lå i lyngen i omtrent en halvtime og moret meg med å se henne tenke så det knakte i barken. Mye løping fram og tilbake, mye lyd, og testing av sikre veier over elva, før hun til slutt kastet seg i det og svømte over. Polarhunder er jo ikke akkurat kjent for å være glad i vann, så dette er noe vi trener på. Sprekkeferdig av stolthet kom hun opp på andre sida og tok noen rakkettrunder i lyngen. Hytta fikk vi for oss selv og jeg mesket meg på joikakaker og diverse etter å ha raidet matboden. Jeg bestemte at vi skulle ha en hel hviledag dagen etter, dermed to netter på hytta. Det skulle vise seg å bli tre. Her ble vi nemlig sittende værfast. Det var jo forsåvidt godt at vi satt værfaste her og ikke i teltet, men nå fikk jeg beskjed om at et skikkelig væromslag var på vei. Mobilen bruker jeg svært lite på tur, ikke hadde jeg dekning heller, men et siste krampetak fra batteriet etter oppvarming mellom hendene gjorde at jeg fikk mottatt denne værmeldingen før mobilen døde. Hadde forøvrig allerede kjempet en tapper kamp mot aggregatet jeg mot all forventning fant på utedassen, men den var tørst og jeg hadde intet å tilby.. Jaha, jeg hadde jo mye større planer for turen enn at jeg skulle gi meg nå, men sannheten var at vintern var rett rundt hjørnet og jeg risikerte å bli sittende fast for godt om jeg ikke kom meg ut av fjellet nå. Jeg hadde tydeligvis undervurdert avstandene i dette området, eller overvurdert min hurtighet/bærekapasitet. Jeg må si at når det er lagt opp til at avstanden Finse – Kjeldebu er en helt overkommelig dagsmarsj, er ikke det medberegnet tung sekk og dårlig vær. Jeg tør påstå at jeg er i temmelig god form. Jeg hadde jo egentlig planlagt å komme meg helt sør til Blåvarden hvor jeg så skulle vende nesen nordover igjen og ta sørsiden opp mot Ustaoset. Slik ble det altså ikke. I ettertid føler jeg at jeg egentlig fikk dekket en veldig liten del av vidda, men igjen, det er vel egentlig ikke så viktig. (det er desverre mangelfullt med bilder fra de siste dagene, da kameraet gikk tom for batteri..) Så, da dagen kom for å komme seg ned fra fjellet var det meldt forholdsvis rolig på morgenen før vinden og snøen skulle komme utover dagen og fortsette de neste dagene. Planen ble derfor å gå over fjellet og ned til Dyranut ved R7 hvor jeg skulle prøve å haike til Haugastøl. Jeg hadde jo ingen mulighet for å sette på alarm, så jeg satset på å våkne til dagslyset. Lys var det derimot dårlig med morgenen etter og jeg våknet ikke før 08.00. Vasking av hytta i racerfart og avmarsj. Dette skulle vise seg å bli en fantastisk fin tur over fjellet, sett bort i fra stresset med å komme meg ned før uværet slo til. Jeg hadde lagt igjen mye tørrvarer og lignende på hytta så sekken var betraktelig lettere, kombinert med tidspresset tilbakela jeg denne avstanden på meget kort tid hehe. Det blåste opp så og si i det jeg vandret ned mot Dyranut som jeg visste var stengt. Jeg sjekket alikevel alle dører om det skulle være et rom som sto åpent for nødsituasjoner, det var det ikke. Jeg haiket i omtrent to timer før jeg fikk napp. Mange syns det var fryktelig morsomt at jeg sto der med tommelen ut, og vinket og smilte ivert til meg. Det hele var en litt merkelig situasjon da jeg ikke akkurat følte det var noen nød der og da, været var tross alt fortsatt overkommelig, og å haike er jo ikke noe man gjør på daglig basis. Følte meg i det hele tatt ganske tåpelig og hadde mest lyst til å bare fortsette å gå og finne en fin leir. Etter disse to timene stoppet da til slutt en svært hyggelig mann. Jeg følte meg litt til bry der jeg sto med søle til opp i armhulene og pekte bort på lasset med ryggsekk, bikkje og kløv, som jeg så fint hadde plassert litt utenfor synsvidde for bilene.. Alt like vått og grisete. Særlig godt luktet jeg nok heller ikke. Han trodde nok først det bare var meg og jeg så ansiktet hans dra seg litt i det han så lasset mitt. Han tok oss likevel med i sin superene leide jobb-bil. Det viste seg at han var biolog og var på jobb i området for å ta vannprøver, angående lemenåret, i et førsøk på å prøve å kartlegge bestanden. Dette var jo superinteressant og jeg ble med på hans videre ferd før vi endte opp i Haugastøl. Vi hadde en meget hyggelig tur over vidda, og mens jeg tvilte på om jeg hadde tatt det rette valget ved å bryte turen, fikk jeg det snart bekreftet da himmelen skiftet til svart akkurat der jeg hadde gått bare et par timer før. Så kom vinteren i fjellet. Den ene dagen med skikkelig fint vær var hviledagen. Så, det var enda en humpete turraport fra meg, men sånn er jeg, det er morro når ting går litt på skeis. Fantastisk hadde vi det uansett Andrea

Opp ned fordi man monterer filteret på slutten for så å snu aeropressen rundt slik at man kan presse ut kaffen. En metode veldig mange bruker, fordi man da unngår at kaffe drypper gjennom filteret alt for tidlig. Finnes mye info om dette rundt om kring på nettet