Vinnerliste

Liten tur på Ladestien tidlig i morges, vi glemte hodelyktene hjemme, men månen lyste såpass at vi så stien. Vanligvis går vi nedpå bergene i sjøkanten og setter oss der, men uten lykter var det like ok å finne et bord ved stien og spise frokost i det nydelige måneskinnet!

Vurdert å rett og slett bare bruke vanntette pakksekker i stedet? Bruker kun det på mine poser og har en liten stabel ubrukte kompresjonstrekk liggende et sted. Knøvler posen ned i kompresjonstrekket, lukker nesten igjen, setter kneet oppå og legger kroppsvekta på posen for å klemme ut lufta og stenger igjen helt før jeg reiser meg. Godt komprimert, kjapt og effektivt og jeg vet at posen ligger tørt så lenge trekket holder lufta ute. Slipper ikke luft inn så slipper ikke vann inn heller.

Det som i alle fall er sikkert er at Norge ville være et fattigere samfunn uten hunder.

En av fordelene i mitt nye yrke som bussjåfør er at i blant har en fri midt på dagen. Så i dag rakk jeg en tur opp på fjellet Rostolen, 659 moh, før jeg skulle på jobb igjen i ettermiddag. Litt sur trekk og lett snø i luften på toppen mens jeg tok av skifellene, lenger nede var det sludd og lett regn. Det var fokksnø øverst og løssnø som gikk over til kram snø nederst, men med gode randoski gikk det så det suste nedover. Fra jeg forlot ytterdøra mi hjemme og til jeg satte nøkkelen i døra igjen, tok det to timer og femten minutter. Jeg har sagt det før, jeg er heldig som har slike turmuligheter rett utenfor stuedøren

Dette er vel ikke et direkte nytt tema, men jeg prøver meg med min egen lille vri likevel. Jeg har en gammel (15-20 år) gammel fjellpulk som jeg måler til 168x47. Den er nå bortimot utslitt. Svært ripete, skader på skroget og store revner i trekket som er avhengig av diverse nødløsninger for å henge på. Bare et nytt trekk koster et par tusen, og så skal det monteres. Det virker ikke rimelig å spandere såpass mye når resten også er i dårlig stand. Dermed ser jeg meg om etter noe nytt. Jeg vil gjerne ha noe enda større, siden jeg stort sett er på tur med datteren min og det betyr store mengder utstyr. I dag ender jeg ofte med en alt for full pulk, med dertil hørende høyt tyngdepunkt og velteproblemer. Datteren min er 8. Det er klart at om noen år vil hun kunne ta mer av eget utstyr, og mitt behov vil dermed bli mindre enn i dag. Jeg antar likevel at vi snakker noen år framover i tid, og tviler sterkt på at dagens pulk holder så lenge. Med andre ord kikker jeg på alternativer som er minst like store som den jeg har i dag. Alternativene er vel da i samme størrelse Fjellpulken Explorer 168 (340l) eller Acapulka Scandic Tour 150 (>350l). Neste størrelse blir Fjellpulken 188 (440l) eller Acapulca Scandic Tour 170 (ukjent volum). Hva tror dere? Noen som har erfaringer med så store pulker de vil dele? Blir det merkbart mindre manøvrerbarhet hvis jeg går opp i størrelse? Spesielt lurer jeg på hvordan det er å få med seg Acapulkaen rundt omkring. Fjellpulken får jeg i skiboksen, men det går vel ikke med Acapulkaen. Ser også for meg at det blir rimelig uhåndterlig på buss eller tog, men det er bare synsing. Kan jeg forresten bruke Fjellpulken-draget mitt på Acapulkaen, eller må det også kjøpes nytt? Mange spørsmål her, men jeg synes det er vanskelig å finne god nok informasjon. Håper på hjelp!

Noen små tips fra min første tur, noe jeg lærte den harde måten: - Gå inn skisko før du drar - Ha med glider til fellene, klabber de så blir det tungt - Ikke gjør deg avhengig av ting som trenger strøm, trenger de det så sørg for å ha med nok litihumbatterier og ikke alkaliske - Dampsperre (poser fra vinmonopolet) - Start rolig, ikke stress med distansen du skal gå - Sett av noen flere dager enn du tror du trenger - Ta med en god bok - Ingen skam å ombestemme seg på veien, og snu, ta det som en treningstur på vinterforhold - Tisseflaske! - Test primus før du drar, skru den helt fra hverandre og sammen igjen flere ganger, sørg for å ha nok reservedeler, og ja, test den igjen og igjen og igjen, til du er trygg på den. - nyt stillheten, slå av mobil og legg den vekk på turen. - Ta godt med pauser, drikk mye, spis mer god tur, selv skal jeg tilbake på vidda senere i år, og jeg klarer nesten ikke å vente. Og turrapport når du er ferdig, vil høre hvordan det gikk!

Ämne: Jacka, Shelby Abisko Efter att ha försökt hitta en vettig jacka i över 10 år så bestämde jag mig för att göra en själv. Men att göra mönster och sådnat från noll är för mycket jobb, så jag utgick ifrån modellen Abisko, som man kan köpa möster på från Shelby (shelby.fi) Jackan är 2 lagers med polypropylenfoder. Ytterlagret är ett laminat med nylontyg med någon form av membran på insidan. Storleken jag gjorde var medium. Modellen är ganska lång och lite tight, men borde fungera bra. Alla sömmar som potentiellt kan ta in vatten är tejpade. Mönstret har från början en option med bröstfickor. Sådana gjorde jag, men med klaff framför. Jag har också klaff framför dragkjedjan vilket gör att jackan kan användas även under ansträngning i nedebördsväder utan att bli kokt inifrån, någon som inte går med 99% av dom jackor som finns på marknaden (Norheim och Klättermusen har modeller med klaff. Klättermusens behöver modefieras för att bli rikigt bra). Vidare så finns ventilation under armarna. Egna modefieringar: - Innerfickor. Prefekt för t.ex. mobiltelefon, pass, pengar etc. - Muffar i ändarna på ärmarna (borde finns på alla jackor som säljs som skidjackor, men jag har kan inte påminna mig ha sett det på någon. Det kanske finns? Jag har det på min primaloftjacka från Gin Gliders, avsedd för paragliding även om jag har den till en massa annat). - Hållare för liftkort. Projektet har varit långt mer tidskrävande och komplicerat än jag trodde det skulle vara. Tips för stora, komplicerade projekt: - Skriv upp arbetsgången i förväg. 1; sy söm A, 2; sy söm B, 3; gör hål får ditten och datten, 4; sy ihop A & B etc - Blir något fel (och det blir det garanterat någonstans), ändra i listan på arbetsgång och skriv upp sjävla felet. Då har du det dokumenterat om du skulle göra fler exemplar. Jag missade att skriva upp dom fel jag stötte på, vilket jag nu insett var ännu ett misstag. - Gör styckena i ryggen och framtill så att dom är lite för långa. När det är dags att montera dragkjedjan, anpassa längden till dragkjedjan. Nu fick jag göra tvärtom och ordna en egen stopp upptill med epoxy. Det fungerar, men är inte så elegant. - Se till att ha massor av sytråd. Det går åt mycket mer än man tror. - Om du använder flera färger och foder, se till att ha samma färg på in och utsida på dom platser där du har förstärkningar i fodret (t.ex. vid innefickor). - Tänk på att få med alla detaljer vid rätt tillfälle. Jag missade hållare för snöret till huvan samt upphängare när jag sydde fast huvan. Det gick att få dit OK efteråt, men hade blivit bättre att få in i samma söm som huvan. - Hållare för liftkort, andra småfickor: Ta till lite extra. Gör den gärna 10-15 mm för stor åt alla håll. Det är inte ekonomiskt lönsamt att hålla på med sådana här projekt själv. Det är betydligt mer ekonomiskt vettigt att köpa Klättermusens dyraste jacka än att hålla på med sådant här. Enda skälet till att jag gjorde det var att jag tycker det är kul och hade massor av ledig tid nu under hösten och vintern. Har du inte sytt någon jacka förr, så rekomenderar jag att börja med en som är i ett skikt. Alltså inget foder. Bilder: Hållare för liftkort. Huva med foder i huvan och dragsnören. Fungerar riktigt bra, men man får inte plats med en hjälm under. Själva jackan Ventilation under armarna Fickor på båda sidor "Napoleon-style" Innefickor på båda sidor. Det är vid sådana här tillfällen ni bör tänka på att ha samma färg på in och utsida vid förstärkningen runt fickan. Annars blir det lätt fel färg på tråden till sömmen som måste till för att sy fast dragkjedjan i samma släng som yttertyget sys i hop med fodret. Klant fel, men syns inte på utsidan i alla fall. Muffar i ärmarna håller ute vind och snö. Ett par cykelbyxor som redan offrats för annat fick släppa till material. Idéen såg jag först på en jacka från Advance, senare också en på Gin. Jag har aldrig sett det på en skidjacka vad jag man minnas, märkligt nog. Kostar troligen för mycket och lägger på vikt.

Dette er vist en sak som engasjerer ser jeg. Har ikke rukket å lese igjennom alt så beklager hvis det kommer noe som er sagt fra før. Jeg er rimelig fersk som hundeeier. Har min andre hund nå, og har vært hundeeier i kun 3 år. Selv er jeg meget engasjert i hunden min, men også i andre hunder og spesielt dyrevelferd. Jeg trener med min Alaskan Malamute flere ganger i uken, både fysisk og mental trening. Vi deltar aktivt på miljøtreninger, lydighetstrening og utstilling. Jeg er medlem i NKK, en lokal hundeklubb og raseklubb. I nabolaget mitt har så å si 1 av 3 husstander hund. Av de har jeg aldri møt noen på miljøtrening og kun et fåtall på tur med hundene sine. Her ser jeg klart at de som legger mest tid i sitt hundehold (flere turer, aktiv trening osv.) også er de som har de beste holdninger. Noen lar hunden kun stå ut på løpestreng et par ganger om dagen, og kommer den seg løs er det klart at den ikke vet hvordan den skal oppføre seg blandt folk. Å det er i hvert fall sikkert at ingen kommer til å plukke opp etter hunden når den springer løs.. Jeg har en klassisk bånd hund med sterkt jaktinstinkt, men jeg har fra børjan av latt hunden være løs slik at jeg kan trene på innkalling og fjernkomandoer. Under trening bruker jeg da 20m langline. Et av de største problemene med hundehold i dag etter MITT synspunkt er at flere og flere skaffer seg hund på grunn av at det enten er populært med rasen, eller at barna har bedt om det eller at de skal bruke den på jakt den ENE uka i året. Altså "enkle" grunner. Å skaffe seg en hund er nesten det samme som å få et barn. Det krever oppfølging, kjærlighet, god økonomi (veterinær er dyrt!), engasjement, kunnskap osv. Mange hundeeiere i dag tror det holder med å mate dyret å la det få gjøre i fra seg et par ganger om dagen, men nei sånn er det ikke. En hund krever mosjon, uansett rase, noen mindre noen mer. En hund krever mental trening for ikke å bli destruktiv. Hvor mange hundeeiere har vel ikke fått skoene sine tygd halt ihjel eller gulvlistene tygd på, eller kanskje et hull i et gulvteppe? Dette gjør hunden i frustrasjon fordi den ikke får utløp for sin energi. Hvor mange her vet at 20 minutter med mental trening tilsvarer en times gåtur? Jeg kunne ha skrevet uendelig lenge om dette temaet, men det har jeg ikke tid til nå. Hvor mange har fått med seg denne? --> http://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/kjaledyr_og_konkurransedyr/hund/plakat_hundevettreglene.16217/binary/Plakat:%20Hundevettreglene Å hvor mange har sett dette? --> http://www.mattilsynet.no/om_mattilsynet/gjeldende_regelverk/veiledere/tilsynsveileder__hund.16904/binary/Tilsynsveileder%20-%20hund Se side 9, om Mosjon og stimulerende aktivitet Å eie en hund er mer en å ha et kjæledyr, det gir også et ansvar og en plikt. Selv så ser jeg på det som en livsstil. Jeg blir aldri utlært, men lærer stadig nye ting. I februar nå så skal jeg studere hundepsykologi og dyrevelferd blandt løpshunder i Finnmark, der kommer jeg garantert til å lære nye ting, ting som forhåpentligvis kommer hunden min og dere jeg møter med den til nytte. Men nå må jeg gå…for hunden vil finne på noe sprell ;-P

Her fikk man flere sider på dette med hundehold. Fikk bekreftet en del av det jeg mente i åpningsinnlegget. At man nå har bedre råd og flere anskaffer seg hund er jeg tildels uenig i. Nå er det rasehunder og ofte spesielle raser som kan være svært dyre. Tidligere var det hunder på gårder og mange hadde gjerne hunder gående på tunet o.l grunnet måten flere bodde på da. Det er her jeg mener man har mistet noe av den avslappede holdningen til dyrehold. Færre kjenner til hundens måte å være på og man bor tettere på hverandre enn før. Det er derfor naturlig at det å være hundeeier også blir mer regulert. Må si meg 100% enig med Fjellvåk: "At det er irriterende med folk som ikke plukker opp etter hundene sine er fult forståelig. Det er ikke noe mindre irriterende for oss som har hund å se og trå i andres hundemøkk over alt. Men man kommer etterhvert til ett punkt hvor man ikke orker å ta i mot kjeft mer. Det er ikke jeg som ikke plukker opp. Hvorfor skal jeg, bare fordi jeg tilfeldigvis har hund, ha skyldfølelse for at andre ikke tar ansvar for sine hunder. Jeg er lei av å bli gjort ansvarlig for fremmede mennesker sine handlinger, bare fordi vi begge tilfeldigvis har valgt å ha hund. " Ellers må må jeg få understreke en ting, det er ikke under noen omstendigheter idiotsikkert å ha et dyr. Uansett hvor mye jobb man gjør og hvor mange forhåndsregler man tar. Ulykker kan skje, og vil skje. Bikkja kan stikke av, den kan hoppe opp i et oppmerksomt øyeblikk osv. Hvor mange er 100% sikre på ungene sine? Hvor sikker kan du være på at du ikke lukker opp ei dør i ansiktet på en annen person? Det jeg mener er at man må vise raushet og i enkelte situasjoner være litt runde. Det vil jeg være om ungen til en eller annen sparker en ball i ruta på huset mitt eller lignende. Dette tror jeg heldigvis de aller fleste forstår og er enig i.

Det der er noe man bare må leve med. Jeg sykler selv til jobben hele året, og er drittlei av alle som ser meg som en idiot i trafikken, fordi noen syklister oppfører seg sånn. Den som oppfører seg eksemplarisk kan ikke gjøre opp for andre som har oppført seg dårlig. Dessverre!

Hei! Etter mange år uten ski på beina har jeg nå investert i langrennsski. Innviet dem i Estenstadmarka(Trondheim) idag, men dårlig/ingen løypepreparering gjorde det til en heller dårlig skidag. Føret etter dager med regn, frost og atter regn og plussgrader var mildt sagt isete. Og skiene vekslet mellom å klabbe utenfor sporet og slippe hele tiden i sporet. Dagens smøring var swix universalklister i 1-3 plussgrader. Hva ville de som har peiling smurt med? Var det dårlig smørevalg av meg, eller er det vanskelig på slikt føre?

Det er forskjellige festeanordninger, men man får kjøpt løse fester fra fjellpulken som man kan montere på acapulkaen for bruk sammen med fjellpulken-draget De øvrige spørsmålene kan jeg nok dessverre ikke hjelpe deg så mye med... Om ikke du har lyst/anledning til å restaurere den pulken du har nå og eventuelt skal kvitte deg med den etterhvert, så si gjerne ifra. Kunne gjerne tenkt meg ett prosjekt siden jeg tross alt har halve året fri

Når jeg leser det her er jeg glad jeg ikke har bestilt meg ny pulk enda tenkte og bestile 130 (har brukt 120 liter sekk og fjellpulken barnepulk pga junior har siti litt i pulk og litt på ski) Jeg har ikke så mye og bidra med dessvere Virrma men jeg har alltid min fjellpulken på takket og den er 131cm lang og 50 cm breid og 30 cm høy (når jeg tar av vindskjermen) jeg er ikke så veldig raskt av meg og bruker nok en 10-15 min og sette den på taket og feste den med jekke stropper,men bruker eller 10 min ekstra enn og ta risiko med att den faller av.... det er tilbud på 168 på komplettfritid http://komplettfritid.no/product/fjellpulken-xplorer-ekspedisjon vet ikke hvor smart/lurt det er men har du tenkt og ha eventuelt kjøp en 144 og en 118 og koble dem sammen? da vil jo datteren din kanskje etterhvert ta den 118 og du kan bare koble den fra,og hvis hun bli sliten kan du ta den osv. bare en tanke legger med en bilde av bilen når vi kom hjemm fra juleferie,skiboks,pulk,akebrett og skipose på taket ikke noe problem

En tur over vidda kan være lett eller vanskelig, avhengig av været. Når været er dårlig må rutinene være gode. Alle detaljer og teknikker bør være gjennomtenkt og utprøvd på forhånd. Viktig å slå leir i tide.

1-3 plussgrader i lufta ja.

Jeg gjorde som du sa. De svarte at de ventet et parti inn i begynnelsen av februar, og at de vil bli distribuert ut i den perioden. Mao kan jeg ikke annet enn å vente. Det er beroligende at dere sier at de ikke krever så mye inngåing. Da tar jeg det med ro og avventer inntil skoene er inne igjen.

Kjørte til Bø i Telemark og tok opp til Lifjell på lørdagskvelden. Hadde tenkt å rusle innover et par kilometer før jeg satte opp teltet. Men på Lifjell blåste det omtrentlig kuling så det ble en natt på madrassen i bilen istedet. Ingen god start på utelivet i friluftsåret, nei. Fortsatt vind på morgenen og en tre fire minus da jeg tok oppover Lifjell. Føret var beinhardt med stein og litt nysnø inniblandt. Målet i dag var Jøronnatten-1275, men på dette elendige føre som bare ble is så jeg etterhvert at det var utopi.Hvor var nysnøen blitt av ? Fikk karret meg inn til Kloppesteintjønn og en halsbrekkende tur opp på Nybufjellet-1063, bare fordi ikke turen skulle bli helt meningsløs. Gikk til fots tilbake og kjørte ned til enden av Seljordsvannet til Kasin og opp til bommen med Hegnin. Her går det skogsvei oppover mot Jøronnatten, som blir til traktorvei og så sti det siste stykket. La iveg til fots klokka 3 på ettermiddagen med godt med lys pakket i sekken. Det økte på med snø oppover men helt greit å gå. Inntil skoggrensa ble nådd. Da ble det nesten umulig å komme frem. Så her lå altså all snøen som skulle ha ligget på Lifjell. Det ble baksing til langt opp på låret og fremdriften minimal. Selv om GPS'n viste kun 2 kilometer igjen så viste den også 4 timer til estimert ankomst. Det ble en ny nedtur uten å ha nådd målet. Men nå er det så lenge siden siste gang at en får heller svelge det. Kom ned til bilen utpå kvelden og kjørte direkte hjem. Denne toppen skal spares til en nydelig sommerdag ! Turen til Blefjell dagen derpå gikk også fløyten. Forholdene i de Telemarks Fjelde innbød ikke til det. PS. Hadde tatt en utskrift av en turrapport som bjoinge hadde lagt ut på World Wide Vikings angående turen opp fra Hegnin. Han skriver om møte med en hyggelig og hjelpsom gårdbruker. Nå skulle det vise seg at jeg traff samme karen på bilturen opp første del av lia og kom i prat med han. Han var svært interresert i hva vi drev på med og var også endel på tur i området og opp mot Haukelister. Hyggelig kar,. Da jeg gikk oppover skogsbilvegen kom han etter meg på traktoren og da hadde han pratet med broren som vistnok skrev en del friluftstoff for telemarkavisene. Og han var kjent på Fjellforum. Dersom denne karen som nå var på tur innover hadde en hvit Kanggo(fra turbiltråden antagelig) var det Dag fra Evje og han var 59 år !! Hadde broren sagt- ja verden er ikke stor....

Samme her, knall støvvel å ha på labben. sjekka nettbutikken til xxl, og der var d bare str 41 i herremodell, og 39 i damemodell inne, så enten skal xxl slutte med denne modellen, ellers så venter dem til våren med å bestille, da det er mere sessong.. XXL er jo en møkkabutikk, straks det kommer til andre ting enn å selge varer dem har på lager....

Ja riktig det Walle. Etter en tur fra Finse til Haukeli med Helsport Spitsbergen 4camp (6kg og forgjengeren til Svea), der a: Det kom så mye våt nysnø at jeg ikke greide å dra pulken, og b: Jeg slet veldig alene med de 30 bardunene og det enorme vindfanget, så bestemte jeg meg for å kjøpe et lettere vintertelt med rette endevegger i innerteltet. Det ble altså Kaitum, en kompromissløsning. Bruker det litt som sommertelt også, så ønsker ikke å få sydd på stormmatter. Men foretrekker stormmatter på vinterfjellet. Spitsbergen bruker jeg fremdeles når vi er fler.

Når snøen lar vente på seg, gjelder det å utnytte de andre mulighetene marka gir. Søndag 4.01 var det knallfin skøyteis i Østmarka. Vi tok turen fra Losby. Her er en liten smakebit:

Øhh, lurer du på forholdene på Austre Kollebreen om 4 måneder??? Det blir jo litt vanskelig å sige noget om...

litt utenom temaet men håper det går bra. hadde for en del år tilbake en husky hanhund, stor, godt pelsa og av typen du sikkert kunne dradd av el sprengladning under ropa på uten å gjøre store inntrykket. denne var med over alt også på villmarks messa, der møtte vi en familie med en gutt i rullestol. gutten hang ut av stolen og strakk seg etter hunden , jeg sa til faren att gutten god kunne få hilse på dyret men det trodde de ikke var lurt da ungen hadde en hjerne skade som gjorde han veldig hardhendt. de var ikke redd hunden skulle gjøre ungen noe men heller at hunden skulle bli skremt, det trur jeg går fint sa jeg. ikke lenge etter ligger hunden over fanget til gutten som hyler i ekstase, mor sitter på kne mens gledes tårene renner, faren får ikke sakt mere enn "fantastisk tusen takk" han får jo sakt det mange ganger da. det var vist første gangen gutten hadde fått tatt i et dyr. men gladest var nok jeg, veldig moro å se sin hund glede andre slik, også skaper det sikker litt godvilje mot hunder.

Å være redd for løse fremmede hunder er veldig forståelig. Men det finnes en del folk som overdriver også. Jeg er veldig forståelsesfull ovenfor folk som er redde. Jeg har hundene i bånd der jeg kan møte folk og tar dem oftest i fot forbi folk. Hvis jeg ser noen er redde (det vises oftest på kroppsspråket lang vei, hvis ikke må man faktisk si det - på en skikkelig måte) tar jeg hundene ut av stien i sitt og gir plass for at får gå forbi. Å si hundene er snille (det er de jo) har liten hensikt når man er redd. Det de vil vite er at jeg har kontroll og at hundene ikke kommer til å komme bort til dem. Men noen ganger føler man seg ganske urettferdig behandla også. Forrige uke ble jeg skriki på av ei dame at jeg måtte ta udyra mine under kontroll. De gikk rolig ved siden av meg i bånd langs veien, hun gikk på andre sida. De hadde visst for langt bånd (1,6 meter). Det er ikke noe hyggeligere å bli kjefta på uten grunn enn det er å bli skremt av en hund. At det er irriterende med folk som ikke plukker opp etter hundene sine er fult forståelig. Det er ikke noe mindre irriterende for oss som har hund å se og trå i andres hundemøkk over alt. Men man kommer etterhvert til ett punkt hvor man ikke orker å ta i mot kjeft mer. Det er ikke jeg som ikke plukker opp. Hvorfor skal jeg, bare fordi jeg tilfeldigvis har hund, ha skyldfølelse for at andre ikke tar ansvar for sine hunder. Jeg bor rett ved en ungdomsskole. Noen der kaster sjokolademelkkartonger på plena. Jeg kjefter ikke på alle ungdomsskoleelever jeg møter bare for at noen ikke kan rydde etter seg... Jeg har i alle år vært opptatt av at det er vår jobb som hundeeiere å ta hensyn, og det mener jeg selvfølgelig fortsatt, men nå begynner begeret å nærme seg overfylt. Jeg er lei av å bli gjort ansvarlig for fremmede mennesker sine handlinger, bare fordi vi begge tilfeldigvis har valgt å ha hund.

En ting jeg aldri har skjønt med noen hundeeiere. De har sååå god kontroll og insisterer på å alltid ha de løse. Gjerne i gågata midt i sentrum og sånne plasser det er båndtvang hele året. Hvis hunden er så lydig så er det da ikke noe stress å ha på den bånd. Den drar jo ikke og man kan ha båndet rundt livet om man ikke orker holde det. Dette ville jo vært en trygghet for alle som er redde i tillegg til at man slipper bryte loven.

Generelt vil jeg si at folk blir mer og mer skeptisk/redd for det meste i vår moderne og urbaniserte verden. Jeg forstår at folk kan være redde for hunder men statistisk sett er det en irrasjonell frykt. Har selv hatt hund i 10 år og var alltid veldig glad for å treffe hunder før jeg fikk min egen. Jeg ble igrunn ganske sjokkert over hvor følsomme enkelte kan være når det kommer til hund. Jeg har personlig brukt ekstremt mye tid på min hund i oppdragelsen dens. Det er hobbyen min. Hunden er langt over det normale lydig nå. Jeg kan ha han løs på fot forbi mat/folk/andre hunder/hunder i løpetid. Jeg kan også kalle han inn selv når han har begynt å jakte på fugl eller dyr. Jeg har dressert han til å komme inn på fot uten at jeg sier noe når det er sauer rundt oss. Det gjør han konsekvent. Når jeg treffer folk så ta jeg han inn på fot, og hvis det er folk med hund så spør jeg om han for lov til å hilse på hunden. Kommandoen Hversågod avgjør om han blir på fot forbi eller om han får hilse på hunden. Det tok ca 3 år før jeg fikk han så dressert som han er nå og jeg vil anslå minst 1000 timer med trening. Naturligvis forstår jeg at dette er i overkant av hva man kan forvente at alle hundeeiere har anledning til men jeg skulle ønske ALLE tok seg tid til å dressere hunden sin skikkelig. Jeg går aldri i parker og mye trafikkerte områder nettopp fordi jeg vil unngå flest mulig folk som er hysteriske til hunder. For oss som har lagt veldig mye av sjela vår i hunden vår så er det både irriterende og sårende å bli behandlet som om en kommer gående med en drapsmaskin. Jeg har brukt ekstremt mye tid på og forsikre meg at min hund aldri plager noen. Den hopper ALDRI på folk. Den går aldri bort til folk med mindre jeg har gitt han lov og at han blir invitert bort av personen selv. På ett vis skulle jeg ønske det fantes ett "hundesertifikat" som alle hundeiere måtte ha ved førstegangskjøp. Nå er jeg imot for mye byråkrati også men men...

Jeg er heller ikke særlig begeistret for hunder og det jeg misliker mest fra hundeeiere er utsagn som "Den vil bare hilse" eller "Den er så leken og snill, den vil bare leke". I det siste har jeg pleid å svare "Så flott, men JEG vil ikke leke så vennligst hold dyret unna meg" - hvorfor skal jeg ta hensyn til at hunden vil leke og hilse, når jeg selv ikke vil det?

Som skeptisk hundeløs person, er jeg vel egentlig ikke invitert til å mene noe, men jeg synes kvaliteten på hundeeierne har gått ned de siste 15-20 årene. Jeg synes ikke det er greit med alle hundene som hopper på meg for å hilse. Har opplevd å bli bitt etter av en stor hund i bånd på sti. Veldig mange flere hundeeiere nå har ikke kontroll over hundene sine (med eller uten bånd). Jeg synes imidlertid det er veldig koselig å møte veloppdragne hunder, og har ikke noe i mot hunder generelt.

Inte idag, men igår. Skulle ha blivit långtur, men det var kallar än väntat och det gick seeegt att cykla. Var upp till radarstationen väster om Asker, men gillade det inte där, och cyklade ned till sjön igen. Sol nästan hela tiden, tills den gick ned. Märkligt nog brann veden dåligt. Tog en jäkla tid att få varmvatten till kaffet. Det blir nog till att ta med alkohol eller bensinkök nästa tur.

Trikset er å stå opp tidlig, slik at man er uavhengig av heisen....

Masse pudder i Vassfjellet idag, flotte forhold både i løypene og utenfor, bare synd at strømmen gikk midt på dagen...

Akkurat kommet hjem. I dag var jeg på tur i Narjordet-området (Os kommune i Hedmark). Kjørte hundeslede fra Narjordet-Norgarden-Rønningsvollen-Stenbuvollan-Narjordet. sammen med samboer og Ketil Reitan. Kjørte spann med 6 hunder, det gikk unna med svært godt trente løpshunder. Tror jaggu meg jeg skal slutte å gå tur og kun bruke slede fra nå, for dette var utrolig gøy. Smilte fra øre til øre hele turen. Ingen bilder dessverre da kameraet ble glemt i bilen Men får nok lagt ut noen bilder fra de neste turene, for det blir nok garantert flere.

I dag gikk turen til Mørkåstjerna i Østmarka, rett innenfor grensen til naturreservatet. Her ble vi hele dagen, med bål, kaffe, kakao, sjokolade, toddy, flere runder med serveringer og alt som hører med. Unger som holder hverandre med selskap gjennom hele dagen er deilig gitt! Flott dag i fantastisk område!

En frisk dagstur inni Simskardet - Børgefjell. Gikk til sommerparkeringen fra veien. Ingen stor tur - 2-3 km, men for oss var det en merkedag siden ungene storkoste seg på ski. "Heftig" vær på returen. Det snødde over 20 cm bare på de 2-3 timene vi var der - våt og tung snø. Ungene satt under en gran i jervenduken. Fikk fyrt opp bålet på første fyrstikk - så det må sies å ha vært en fin start på turåret.

Huff, da snakker vi sikkert ikke om samme hund. Beklager. Vet om ei tispe på 10 måneder som skal omplasseres jeg å. Hvor utenfor Trondheim befinner denne seg?

Ingen tur i dag, men i går ble det en runde rundt hyttefeltet. Ikke all verden til tur, men kneet mitt takler ikke annet p.t. Lite snø i Holtålen, så tror truger er bedre egnet enn ski.

Kom tilbake i går kveld etter en tredagers nyttårstur i Nissedal. Hodelykta sto for fyrverkeriet.

Vi sparket igang friluftlivets år hjemme i hagen i natt. Gøy for barna uansett. Våknet til 4 varmegrader og den lille snøen som var er borte. Den holdt akkurat igjennom jula ihvertfall

Hadde tenkt meg på fjelltur i dag men pga pissvåte meldinger ble det bare en heiatur. Grana som har etablert seg høyest på Urdalsfjell er nok ikke kandidat til neste års juletre....

Friluftlivets år måtte selvfølgelig innledes med en tur i dag. Beklager hvis det blir for mye fra meg nå, men må forsøke å utnytte fridagene mest mulig.

For en del år siden hadde en onkel av meg en kjempesvær hvit grønlandshund. På biltur i Finnmark stoppet han ved ei veikro. Fra vinduet får han se en fyr i ferd med å stjele hunden. Han løp ut og fikk stoppet tyveriet. Da han spurte tyven om hva han ville med hunden fikk han til svar at han skulle bruke den til å gjete rein..

    Eg støtter deg på at det er ei svært velskrive bok. Det var også ei oppleving å høyre på forfattaren ved lanseringa. Og eg er ikkje inhabil på nokon som helst måte. Dette er ei av i alt 4 ulike, uavhengige bøker som er kome ut om Hardangervidda dei seinare åra, og som går i djubda på kvart sitt felt og tilsaman utfyller kvarandre i beskrivinga av vidda. Dei tre andre eg tenkjer på er: "Fjellfolkets rike" av Livard Hytta, som tar for seg rettigheitene på vidda. "Reinen på Hardangervidda" av Johan Vaa og Kjell Bitustøyl som tar for seg både vill- og tamrein. "Fiskeguide for Hardangervidda" av Tore Qvenild tar for seg fisken.

Jeg er på juleferie hos foreldre og fant "Pelsegerliv Blandt Nord-Kanadas Indianere" av Helge Ingstad i bokhylla. Boka er trykket i 1937 og har den "gamle" følesen over seg. Passer perfekt. "Efterat våre innkjøb var undagjort, hadde vi akkuratt nok mynt til toget så langt det gikk, og til to glass øl. Da ølet var drukket, var der ikke lenger noen rimelig grunn for oss til å bli i Edmonton, og tidlig en Aprilmorgen bar det nordover mot Waterways, flodenes møtested." Høy-trivselsfaktor på gang. Er tidlig oppe med min datter som har sovnet igjen på sofaen, har rigget meg til med frokost, kaffe, radio og fortsettelsen av historien! GOD JUL!