Vinnerliste

Som skeptisk hundeløs person, er jeg vel egentlig ikke invitert til å mene noe, men jeg synes kvaliteten på hundeeierne har gått ned de siste 15-20 årene. Jeg synes ikke det er greit med alle hundene som hopper på meg for å hilse. Har opplevd å bli bitt etter av en stor hund i bånd på sti. Veldig mange flere hundeeiere nå har ikke kontroll over hundene sine (med eller uten bånd). Jeg synes imidlertid det er veldig koselig å møte veloppdragne hunder, og har ikke noe i mot hunder generelt.

Jeg er heller ikke særlig begeistret for hunder og det jeg misliker mest fra hundeeiere er utsagn som "Den vil bare hilse" eller "Den er så leken og snill, den vil bare leke". I det siste har jeg pleid å svare "Så flott, men JEG vil ikke leke så vennligst hold dyret unna meg" - hvorfor skal jeg ta hensyn til at hunden vil leke og hilse, når jeg selv ikke vil det?

litt utenom temaet men håper det går bra. hadde for en del år tilbake en husky hanhund, stor, godt pelsa og av typen du sikkert kunne dradd av el sprengladning under ropa på uten å gjøre store inntrykket. denne var med over alt også på villmarks messa, der møtte vi en familie med en gutt i rullestol. gutten hang ut av stolen og strakk seg etter hunden , jeg sa til faren att gutten god kunne få hilse på dyret men det trodde de ikke var lurt da ungen hadde en hjerne skade som gjorde han veldig hardhendt. de var ikke redd hunden skulle gjøre ungen noe men heller at hunden skulle bli skremt, det trur jeg går fint sa jeg. ikke lenge etter ligger hunden over fanget til gutten som hyler i ekstase, mor sitter på kne mens gledes tårene renner, faren får ikke sakt mere enn "fantastisk tusen takk" han får jo sakt det mange ganger da. det var vist første gangen gutten hadde fått tatt i et dyr. men gladest var nok jeg, veldig moro å se sin hund glede andre slik, også skaper det sikker litt godvilje mot hunder.

Når snøen lar vente på seg, gjelder det å utnytte de andre mulighetene marka gir. Søndag 4.01 var det knallfin skøyteis i Østmarka. Vi tok turen fra Losby. Her er en liten smakebit:

Her synes jeg du legger mye ansvar over på de som ikke er hundeeiere. Hvorfor skal de måtte si ifra? Kan du ikke hindre hunden før den hopper? Og folk som er redd hund handler ikke alltid fornuftig. I tillegg er det mange som ikke vet hvordan de skal oppføre seg rundt hund.

Problemet er ikke hunder, men hundeeierne. Jeg er veldig glad i dyr, også hunder. Men senest i går kveld var jeg ute alene i et nokså øde område. Plutselig, og ut fra intet, hørte jeg litt tung pusting og brumlebjeffing. Ei bikkje kom løpende mot meg, og fremmede hunder på egen hånd uten at eieren er i nærheten, er jeg skeptisk til, ja til og med redd, avhengig av situasjon og hundetype. Bikkja løp forbi meg uten å være truende eller innpåsliten, men poeneget er at hundeeieren tydeligvis ikke hadde kontroll på den. Noen minutter senere hørte jeg noen rope på hunden, sikkert en kilometer unna. Dette var en setter, de er jeg vanligvis ganske trygge på. Men jeg har vært alene på en skogsti i mørket da det plutselig sto en dobermann 20 meter unna og stirrer på meg, helt stille. Da ble jeg redd, og rasende på den idioten av en hundeeier som slapp bikkja løs - dette var også nært boligfelt og bebyggelse. Et eksempel på folk som definitivt ikke burde hatt hund. Antallet hundeeiere øker, og dermed også eiere som ikke har peiling på hundeoppdragelse, eller er seg bevisst ansvaret som følger med å ha hund. Derfor er det ikke rart at skepsisen mot hunder (eller egentlig hundeeierne) øker.

Takker for tips, Rayun! Har fartet rundt i hele dag, for å gå til innkjøp av diverse ting til pulk (og andre småting). Dette gjorde jeg av det grunnlaget at jeg husker når jeg var liten så tok min far med meg og broren min opp på beitostølen og dro oss langt innover vidda i en (noe som da virket som et stort romskip) pulk og teltet. Han har også fortalt flere historier om oss "møkka unga" som han måtte dra med seg i pulk over alt. Ettersom denne pulken (en gammel lapland pulk) er av glassfiber og er i god stand, samt har vært en såpass stor del av livet til familien (type affeksjonsverdi), så ville det vært for ille å gå inn på XXL og kjøpe en ny "fjellpulken". Jeg valgte derfor å kjøpe inn et nytt drag og sele (ettersom det gamle var rett og slett rustet ihjel), samt noen lærstropper og festeanordninger. Resultatet blir da at jeg nå kan begynne å gå på tur, med den samme pulken som jeg en gang satt i, men som nå er lasset fult med utstyr. Vet ikke hvem som var mest i ekstase, jeg eller gamlefar Vi får nå se hvordan turen går, men alt i alt så tror jeg at utgangspunktet er eksemplarisk!

Som tidligere hundeeier og nå etter 6år med "hundefri", har jeg anskaffet meg valp. Ansvaret med å ha hund er stort. Noe det selvsagt bør være. For en del år tilbake syntes jeg holdningen til hunder da jeg gikk på tur, generelt var mer positiv enn den er i dag. Jeg mener å ha observert en stadig større skepsis når hunder kommer i det offentlige rom. Det kan virke som om antall mennesker med allergi mot hund har skutt i været de siste 10-20årene. Mulig det er derfor enkelte er så skeptiske? Det er trist at så mange barn blir fratatt muligheten til å få møte og bli kjent med hunder pga enkelte foreldres hysteri. Føler noen ganger jeg kommer drassende med en rabiat sabeltanntiger. Jeg er en familiemann og ser ut som en hvilken som helst middelaldrende mann med kommunegrått oppsyn. Å miste kontakten og mulighetene til å lære dyr å kjenne er et svakhetstegn i dagens samfunn. Vi har mye å lære av dyr på flere plan. Heldigvis er hunder fortsatt godt verdsatt og blir tatt i mot på en grei måte av folk flest. Det hviler derfor et stort ansvar på oss hundeeiere å vise at vi er dette bevisst. Hva synes dere hundeeiere her på forumet som har noen år pa baken som eiere? Regner med at de fleste her inne er voksne mennesker med et fornuftig hundehold.

Å være redd for løse fremmede hunder er veldig forståelig. Men det finnes en del folk som overdriver også. Jeg er veldig forståelsesfull ovenfor folk som er redde. Jeg har hundene i bånd der jeg kan møte folk og tar dem oftest i fot forbi folk. Hvis jeg ser noen er redde (det vises oftest på kroppsspråket lang vei, hvis ikke må man faktisk si det - på en skikkelig måte) tar jeg hundene ut av stien i sitt og gir plass for at får gå forbi. Å si hundene er snille (det er de jo) har liten hensikt når man er redd. Det de vil vite er at jeg har kontroll og at hundene ikke kommer til å komme bort til dem. Men noen ganger føler man seg ganske urettferdig behandla også. Forrige uke ble jeg skriki på av ei dame at jeg måtte ta udyra mine under kontroll. De gikk rolig ved siden av meg i bånd langs veien, hun gikk på andre sida. De hadde visst for langt bånd (1,6 meter). Det er ikke noe hyggeligere å bli kjefta på uten grunn enn det er å bli skremt av en hund. At det er irriterende med folk som ikke plukker opp etter hundene sine er fult forståelig. Det er ikke noe mindre irriterende for oss som har hund å se og trå i andres hundemøkk over alt. Men man kommer etterhvert til ett punkt hvor man ikke orker å ta i mot kjeft mer. Det er ikke jeg som ikke plukker opp. Hvorfor skal jeg, bare fordi jeg tilfeldigvis har hund, ha skyldfølelse for at andre ikke tar ansvar for sine hunder. Jeg bor rett ved en ungdomsskole. Noen der kaster sjokolademelkkartonger på plena. Jeg kjefter ikke på alle ungdomsskoleelever jeg møter bare for at noen ikke kan rydde etter seg... Jeg har i alle år vært opptatt av at det er vår jobb som hundeeiere å ta hensyn, og det mener jeg selvfølgelig fortsatt, men nå begynner begeret å nærme seg overfylt. Jeg er lei av å bli gjort ansvarlig for fremmede mennesker sine handlinger, bare fordi vi begge tilfeldigvis har valgt å ha hund.

En skikkelig dressert hund skal ikke hoppe på folk punktum.

Flybilletter for to voksne og to barn til Kirkenes 20. juni - Øvre Pasvik here we come!

@Bjørn J Når sa jeg at skeptiske folk er hysteriske? Du feiltolker meg i så fall, for det sa jeg aldri. Det finnes folk som er skeptiske og det finnes folk som er hysteriske. Jeg går plasser med få folk bevisst fordi jeg vil unngå flest mulige hysteriske folk. Med hysteriske folk så mener jeg folk som begynner og ut agere når hunden har gjort ingenting overhodet. Min hund bjeffer ikke på folk og hen løper ikke bort til folk. Som du sier kan ikke folk vite at den er dressert ved å se på den, derfor roper(dvs plystrer) jeg han alltid inn på fot når folk komme for å demonstrere at han er dressert. Ser jeg at det er folk som er skeptiske så får jeg han til å ligge på fot til de har gått forbi. For noen, de jeg kaller hysteriske, så er ingenting godt nok og dessverre er det endel av de. Det er heldigvis betydelig flere som med en gang ser at her er alt under kontroll og som heller blir fascinert. 100% sikker kan vi aldri bli. Han er 10 år nå og ingenting har skjedd på den tiden. Jeg føler meg mer enn sikker nok. Skulle vi operert med 100% sikker så måtte vi vel sluttet med absolutt alt her i livet. En kan tross alt aldri være 100% sikker på at neste personen du treffer rundt hjørnet ikke vil drepe deg.

Mitt inntrykk er at veldig mange får seg hund fordi de er søte, og er i grunn ikke så interessert i å styre med alt som hører med. Her vil jeg nesten påstå at mange ødelegger for resten. Jeg er i hovedsak skeptisk til hundeeieres evne til å ta vare på hunden sin til de beviser det motsatte. Mange dyr lider på grunn av dårlige og uansvarlige eiere. Dette gjør at jeg er litt reservert hva angår dyrehold. Ellers synes jeg det er skikkelig kjedelig å være allergisk mot de fleste pelsdyr, for jeg er glad i dyr.

Kjørte til Bø i Telemark og tok opp til Lifjell på lørdagskvelden. Hadde tenkt å rusle innover et par kilometer før jeg satte opp teltet. Men på Lifjell blåste det omtrentlig kuling så det ble en natt på madrassen i bilen istedet. Ingen god start på utelivet i friluftsåret, nei. Fortsatt vind på morgenen og en tre fire minus da jeg tok oppover Lifjell. Føret var beinhardt med stein og litt nysnø inniblandt. Målet i dag var Jøronnatten-1275, men på dette elendige føre som bare ble is så jeg etterhvert at det var utopi.Hvor var nysnøen blitt av ? Fikk karret meg inn til Kloppesteintjønn og en halsbrekkende tur opp på Nybufjellet-1063, bare fordi ikke turen skulle bli helt meningsløs. Gikk til fots tilbake og kjørte ned til enden av Seljordsvannet til Kasin og opp til bommen med Hegnin. Her går det skogsvei oppover mot Jøronnatten, som blir til traktorvei og så sti det siste stykket. La iveg til fots klokka 3 på ettermiddagen med godt med lys pakket i sekken. Det økte på med snø oppover men helt greit å gå. Inntil skoggrensa ble nådd. Da ble det nesten umulig å komme frem. Så her lå altså all snøen som skulle ha ligget på Lifjell. Det ble baksing til langt opp på låret og fremdriften minimal. Selv om GPS'n viste kun 2 kilometer igjen så viste den også 4 timer til estimert ankomst. Det ble en ny nedtur uten å ha nådd målet. Men nå er det så lenge siden siste gang at en får heller svelge det. Kom ned til bilen utpå kvelden og kjørte direkte hjem. Denne toppen skal spares til en nydelig sommerdag ! Turen til Blefjell dagen derpå gikk også fløyten. Forholdene i de Telemarks Fjelde innbød ikke til det. PS. Hadde tatt en utskrift av en turrapport som bjoinge hadde lagt ut på World Wide Vikings angående turen opp fra Hegnin. Han skriver om møte med en hyggelig og hjelpsom gårdbruker. Nå skulle det vise seg at jeg traff samme karen på bilturen opp første del av lia og kom i prat med han. Han var svært interresert i hva vi drev på med og var også endel på tur i området og opp mot Haukelister. Hyggelig kar,. Da jeg gikk oppover skogsbilvegen kom han etter meg på traktoren og da hadde han pratet med broren som vistnok skrev en del friluftstoff for telemarkavisene. Og han var kjent på Fjellforum. Dersom denne karen som nå var på tur innover hadde en hvit Kanggo(fra turbiltråden antagelig) var det Dag fra Evje og han var 59 år !! Hadde broren sagt- ja verden er ikke stor....

Å beskrive oss som er skeptiske til løse, fremmede hunder som "hysteriske", sier vel sitt.... Du er sikkert en ansvarlig hundeeier som har rimelig god oppdragelse på hunden din, men det kan ikke de som møter deg og din løse hund vite. Hunder er ikke rasjonelt tenkende dyr, de reagerer hovedsakelig på instinkter. Noen ganger skal det derfor lite til før en hund reagerer på en måte som virker helt uforståelig for oss mennesker. Det har vi dessverre sett noen tragiske eksempler på - bl.a. en politihund som ikke var i tjeneste, men skadet alvorlig et barn. Dette er heldigvis unntak, men viser at eier aldri kan være 100 prosent sikker på at han/hun kjenner sin hund så godt at han vet hvordan den reagerer i enhver situasjon. Men problemet for dere ansvarlige hundeeiere er at det er for mange uansvarlige av dere, som absolutt ikke burde hatt hund. Det må dere godta, og dere må forstå at mange reagerer med skepsis og evt. frykt når de møter en løs, fremmed hund. Det er ikke "hysteri".

Som hundeeier så har jeg også oppdaget at mange er redde hund. Så jeg prøver å ta hensyn, har alltid hunden i bånd når jeg er der det er mye folk, og slipper kun der det er frisoner. Siden hunden også er bare 8 måneder gammel så skjer det at han blir ivrig når han møter folk, så jeg forklarer så godt jeg kan. Går bra i de fleste sammenhenger. Men syns det er litt urimelig å få kjeft av en jogger som velger å løpe gjennom hundeparken i Frognerparken, og min ulldott av en hund på 11 uker vimser foran. Kommentaren "få kontroll på bikkja di" utløste latter fra meg, og sikkert enda mer irritasjon hos joggeren. Det som irriterer meg skvett ihjel er de som ikke respekterer båndtvangen, spesielt når de ikke har kontroll på hunden, og de er det mange av i Oslo. Og da forstår jeg folk er skeptiske til hund, for jeg har sett mye ille.

Fra Hå til Varhaug – og tilbake. Lørdagens snø la seg som et teppe over landet. Det ble ikke mye av det, men hjemme ble småveier som skøytebaner. Ute ved sjøkanten er det ofte både mindre snø og is og høyere temperatur. Det kan noen ganger være forholdsvis tørt selv om det kommer nedbør lengre inne i landet. Og på Hå, 2-3 mil lengre sør for oss, er det også ofte mindre snø om været kommer vestfra. Broderen var svært skeptisk til en runde rundt Dale/Li. Han mente det lett kunne våre både is og snø, og derfor fare for skade. Ingen av oss liker å utfordre skjebnen. Det er mye bedre å holde seg på den smale sti. Det måtte bli en tur langs sjøen. Det var håp om litt finvær fra morgenen av. Senere på dagen kunne det komme en og annen bøye, men vinden – som kan være en utfordring – skulle ikke bli sterkere enn en bris. Det var små brøytekanter og snø/slaps på veiene hjemme. Bare et stykke sør for Bryne ble det grønne marker og helst lite snø. På Hå gamle prestegård var det kommet noen biler, vi var ikke nede der før nærmere 11. Men ingen på tur. Vi så ikke ferske spor før nede ved Reime. Og denne dagen var det rett både å gå nede ved sjøen, og å starte fra Hå og gå sørover. Vi fikk sola i ansiktet, og trekken bakfra. Det har vært fint vær noen turer i det siste, men inne i skogen rundt Li, merkes ikke sola på samme måte som ved sjøkanten. Søndagsmorgenen hadde høy himmel, lange skygger og skarp sol. Det er mye god helse i å kjenne sola i ansiktet. Det var varmegrader ved sjøen. Snøen smeltet sakte, men det var ikke is. Selv om det var sleipt og glatt, var det greit å gå. Det er en fordel med frost, myrsøkkene blir harde. Det er litt nifst å gå over «dinså» å kjenne at det er rett før føttene forsvinner ned i dypet. Og jeg undres på hvor dypt det er? Jeg har gått gjennom en gang, og kan ikke huske at jeg var i bunn. Jeg la meg fremover og inn på fast grunn. Det kom en del folk imot da vi nærmet oss Varhaug. Det fine været hadde lokket flere enn oss til Kongeveien. Ute i horisonten mot vest, bygget det seg opp noen mørke skyer som trakk mot land. Ikke lenge etter at vi tok fatt på tilbakeveien, fikk vi noen dråper i ansiktet. Med regn og trekken imot ble det kaldt. De truende skyende kom innover land, men slapp nok mesteparten av innholdet lenge inne i landet. Vi fikk en grei tur tilbake til bilen, selv om det blåste på toppen av Kommedelen. Som så mange ganger før. Det blir tungt på slutten. Turen langs sjøen er enkel, men lang. Opp mot et par mil om alt tas med. Det er lett å få gnagsår, eller i det minste bli varm under foten. Og det er ikke langt og flatt vi trener mest på. Det var kjekt å kikke på klokka da vi satte oss i bilen. Vi hadde brukt mindre tid enn forrige gang. Ting blir lettere med trening. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

En av fordelene i mitt nye yrke som bussjåfør er at i blant har en fri midt på dagen. Så i dag rakk jeg en tur opp på fjellet Rostolen, 659 moh, før jeg skulle på jobb igjen i ettermiddag. Litt sur trekk og lett snø i luften på toppen mens jeg tok av skifellene, lenger nede var det sludd og lett regn. Det var fokksnø øverst og løssnø som gikk over til kram snø nederst, men med gode randoski gikk det så det suste nedover. Fra jeg forlot ytterdøra mi hjemme og til jeg satte nøkkelen i døra igjen, tok det to timer og femten minutter. Jeg har sagt det før, jeg er heldig som har slike turmuligheter rett utenfor stuedøren

For et trist turliv da gitt. Dessuten Soylent minner meg om en film som het Soylent green, god gammel film om fremtiden hvor de fremstilte et pulver (soylent green) som var laget av mennesker...... Men smak og behag

Vurdert å rett og slett bare bruke vanntette pakksekker i stedet? Bruker kun det på mine poser og har en liten stabel ubrukte kompresjonstrekk liggende et sted. Knøvler posen ned i kompresjonstrekket, lukker nesten igjen, setter kneet oppå og legger kroppsvekta på posen for å klemme ut lufta og stenger igjen helt før jeg reiser meg. Godt komprimert, kjapt og effektivt og jeg vet at posen ligger tørt så lenge trekket holder lufta ute. Slipper ikke luft inn så slipper ikke vann inn heller.

Det der er noe man bare må leve med. Jeg sykler selv til jobben hele året, og er drittlei av alle som ser meg som en idiot i trafikken, fordi noen syklister oppfører seg sånn. Den som oppfører seg eksemplarisk kan ikke gjøre opp for andre som har oppført seg dårlig. Dessverre!

Godt innlegg, og jeg vet at et flertall hundeeiere tar like bra ansvar som du gjør. Selv har jeg hatt hund, og skulle ønske jeg hadde praktisk mulighet til å ha kunne ha det nå. En hund kan være en fantastisk venn. Noen sier de liker dyr bedre enn mennesker, og jeg forstår hva de snakker om. For å tilfredsstille mitt behov for omgang med dyr har jeg katter nå. Veldig, veldig forskjellig fra å ha hund, men utrolig givende det også

En ting jeg aldri har skjønt med noen hundeeiere. De har sååå god kontroll og insisterer på å alltid ha de løse. Gjerne i gågata midt i sentrum og sånne plasser det er båndtvang hele året. Hvis hunden er så lydig så er det da ikke noe stress å ha på den bånd. Den drar jo ikke og man kan ha båndet rundt livet om man ikke orker holde det. Dette ville jo vært en trygghet for alle som er redde i tillegg til at man slipper bryte loven.

Tja vet ikke om det regnestykket blir helt riktig. Prisene på finn er vel ment som utgangspunkt for pruting.. Og generell prisstigning må også tas hensyn til. Uansett. Det viktigste er å finne noe som passer. Til meg passa ei star bajkal meget bra. Hatt den i 15 år, ikke vært veldig snill med den. brukt den i regn og søle, ramle i steinura på fjellet og ripa opp kolben etc. Aldri hatt problemer med den. Det finnes også mye bra bruktvåpen hos de større våpenbutikkene.

Det er for mange som ødelegger for dere som er seriøse. Det ligger hundedritt overalt, hundeeiere tar seg til rette på områder som er tilpasset barn og andre aktiviteter og lar hundene løpe fritt og gjøre fra seg. Dette skaper harme fra oss som ikke har hund. Jeg hadde hund i oppveksten, og er i utgangspunktet glad i hund, men det er som sagt for mange som ikke har kontroll eller gidder å bry seg. Så jeg beklager at jeg er en av de som ikke gir noe godt inntrykk! (Jeg er fortsatt glad for de hundene m/eiere jeg kjenner som er seriøse!)

Folk får bedre økonomi og dermed er det flere og flere om har hund. At man har råd betyr ikke at man vet hva man gjør. Så jeg kan skjønne skepsisen til en del. Mamma har ei venninne som hadde ei bikkje. Den gikk alltid løs og null kontroll. Hoppa på ei eldre dame i lys drakt med sølete labber og venninna kunne ikke skjønne hvorfor dama ble sur. Jeg har selv hunder og gjør mitt beste for å ikke plage andre med mitt hundehold. Jeg som har fått hund, ikke alle andre. Noe av frykten for hunder kommer nok også fra media. De er jo veldig glad i saker om disse "kamphundene" sine.

Har vært borti begge deler. Vanlig kompresjontrekk med reimer og slike som bare har dobbel snurpelås i ene enden. Bl.a er det det på min MH Phantom 32. Den pakker utrolig lite i den med dobbel snurpelås men det er knot å stappe den så hardt. Så jeg gikk over til en vanlig kompresjonstrekk med reimer. Enklere å pakke og så komprimere på den måten. Størrelse blir omtrent det samme.

Jeg tror nok ikke du er helt på bærtur med parallellene dine, har fulgt Soylent siden Rob først begynte å blogge om det i 2013. Dette er nok noe som helst appellerer til nerdene blant oss, ikke helt ulikt pakklister på gramnivå. Hvorvidt Soylent appellerer som turmat tror jeg riktignok er noe helt annet. Turen i seg selv, slik som god mat, er nok mer næring for sjelen.

Ja med tradisjon i pulken må det bli bra. Om du så videoen min så ser du at jeg også bruker en gammel pukk. Min er i tre og var ny i 1978 -79. Det må ikke være nytt for å få en fin tur. Håper på en liten rapport når du er tilbake.

Hei til deg! Jeg har nettopp kjøpt min første hagle og kan derfor dele mine erfaringer. Jeg vet ikke hva du mener om prisnivå, men du spør etter en nybegynner-hagle med god kvalitet i forhold til pris? I min verden er ord som dyrt og billig alltid brukt feil (min ydmyke mening) og jeg gir derfor noen tips om mitt resonnement. Med bestått jegerprøve og to ivrige/dyktige jegere som sjefer løp jeg ivrig inn i en våpenforretning i Oslo for prøving. På daværende tidspunkt kom det greit frem at jeg ikke kan montering av hagle i det hele tatt. Får hjelp til dette og ser selv at haglene selger vil at jeg skal prøve ikke passer det spor. Selger mener, på lik linje som meg at det viktigste er å finne en hagle som passer optimalt med en gang. Grunnen til at jeg har vært så opptatt av dette er nettopp fordi jeg ikke enda er noen erfaren skytter. Det er mye enklere å lære å skyte riktig med en gang med noe som passer enn å lære seg å skyte med noe halvveis der hodet ligger på skakke og kolben sitter fast i oppkastet. Selger forteller meg at han fint kan tilpasse kolbe til meg slik at det blir optimalt men at jeg (med lang hals og smalt ansikt) må kjøpe våpen med høy nok gradering i stokken til at den kan bøyes og vris som nødvendig. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for beretta, pga historien (følelser), utvalget og annenhåndsverdi. Haglene jeg nå ble forespeilet i butikken begynte på 30.000.- På mange måter OK det hvis jeg visste at dette var det jeg skulle bruke all min tid på osv, men med en så custom stokk som jeg ble forespeilet kunne jeg ikke forstå hvordan jeg ville finne en kjøper til denne haglen dersom det ble ønskelig å selge. Jeg brukte mye tid på finn for å lære meg både nypris-nivå og bruktpris-nivå samt filmer på YouTube om hagler og hvordan en hagle skal passe osv. På denne måten ble jeg ikke et lite lett bytte som første gangen. Jeg dro til en annen forretning i Oslo-området med tilhørende skytebane. Der fikk jeg god hjelp og prøvde en del våpen før vi fant et med en stokk som passet nærmest mulig. Selgeren som også er instruktør tok meg med ut slik at jeg fikk prøve våpenet og det ble mange treff, naturlig nok. Jeg fikk en god pris (lavsesong nå) og to stk tilpasninger. En etter jeg har skutt litt mer, og en senere når jeg har funnet min stil og våpenet blir da perfeksjonert til denne. Valget ble en beretta 686 silver pigeon 1. De er pene å bruke, driftsikre som få, med god deletilgang, garantier og den nevnte annenhåndsverdi. Men viktigst, det passer meg nå, og i fremtiden. Kjøpesummen og annenhåndsverdi gjør at hvis jeg selger, så har det trolig ikke vært en høyere kostnad enn en Star baikal... Men jeg eier en beretta i mellomtiden og det føles godt.

Etter mi erfaring er parisbrettet nok inntil 50 kg, med best mogleg lågt tyngdepunkt sjølvsagt. Min er rigga for både taudrag og stivt drag. Det siste kan eg ikkke fordra (tvangstrøye) og blir minimalt brukt. Det eg også har lagt merke til er at den veltar fortare med stive drag enn taudrag. Dette fordi du med taudrag brukar ulike teknikkar, posisjonerar pulken etter terrenget. Det går ikkje med stive drag. Edit: las litt fort og trudde ts også etterspurte parisbrettergaring. Sorry

Udda produkt som verkar väl genomtänkt. Inget som tillkommit av en slump. Idén med hållare för filmburkar för småkrafs kommer jag troligen att "sampla" till mitt eget ryggsäcksprojekt (klart till sommaren, kanske).

Tak for at give dig tid til at svare. Det er enormt dejligt, at få kritisk feedback på mine egne risikovurderinger. Jeg tror, at du har meget ret i, at der er en del falsk tryghed i en packraft på grund af stabiliteten. Og at man derfor springer nogle trin over og tager for kraftige elve, inden man er klar til det. Der har dog heldigvis ikke været mange dødsulykker som har involveret packrafts. Jeg har kun hørt om en dødsulykke i strømmende elv som fandt sted i alaska sidste sommer, men det kan jo selvfølgelig skyldes held. For en god ordens skyld skal jeg dog lige påpege, at jeg ikke var barfodet (man ser bare ikke på videoen, at jeg tager neoprene strømper på) og at jeg (bortset fra den første run gemmen kusaforsen med taske) kun havde en en stram rækning og hale på på bagsiden. Säveån valgte jeg også fordi at beskrivelserne af den beskrev at konsekvenserne ikke var så farlige, hvis man skulle vælte. Trods dette har du helt ret i, at jeg naturligvis bør tænke mere på sikkerheden fremover. Det et med at være flere sammen har jeg tænkt over mange gange og har på min seneste tur til Kråkån i Halland, Sverige, transporteret forbi et stort whitewater parti netop fordi jeg ikke turde prøve alene uden backup. Jeg skulle rigtigt gerne have mere praktisk erfaring (lige nu er den mest teoretisk) med svømmeteknik i strøm. Og et kursus i redning står også højt på prioriteringslisten. Jeg tror dog jeg finder noget lidt tættere på København, hvor jeg bor

Mener den er oppgitt til 260gr. Har ikke veid min.

Trikset er å stå opp tidlig, slik at man er uavhengig av heisen....

Jeg synes dette teltet fungerer veldig bra som det er til bruk i sommerhalvåret. Vurder å gå for standardversjonen Ringstind 2. Dette er riktignok 300 gram tyngre, men rundt tusenlappen billigere.

Vil bare si God Tur og håper du får en knall opplevelse. Om det frister til mer snille fjell men mindre folk er Hedmarksvidda å anbefale. Muligheter for trær og myrterreng men også dnt-hytter og snaufjell. Sjekk ut Skvaldra som startsted, og gå nordover om du søker snaufjell men kort vei ned i beskyttet terreng, eller områdene sør for Åsta om det er furuskog og bålknitring som frister.

Kjære vene. "Legg deg i hagen". Det får være måte på hvor forsiktig man skal være. Utstyret du har er bra. Nå får du jo en prøvetur på Sjusjøen. Ellers synes jeg Finse er ett greit utgangspunkt for en første fjelltur vinterstid. Det kan være værhardt og forblåst, men mulighetene til å søke ly er gode, enten på hotellet eller i venterommet på togstasjonen. Langt mer virkelighetsnært enn en tur i hagen.

Da går turen til Sjusjøen på Tirsdag. Har planer om å kun gå en 3,5km fra stadium og sette opp camp ved foten til "Snørvillen". Sånn sett har jeg enkel retrettmulighet hvis det skulle være nødvendig. Det blir ikke pulk, men kun sekk (men 3,5km skal jeg fint klare uten pulk:P). Så får vi se hvordan det går. Gleder meg som et barn!

Snickers ger enligt uppgift 504 kcal/100gram. Ganska äckliga, men troligen bättre än pulvret som man antagligen måste svälja 3 gånger för att hålla nede. ICAs congacmedwurst ligger på 304... Korv och snickers känns som en bättre lösning. Godare i alla fall.

Frister litt å teste en Sub 60 fastpack til de korteste overnattingsturene og dagsturer. Sekken får bra skussmål fra John Abela. Ikke noe å si på prisen heller. http://sub60.wikispaces.com/pack

QDa har poden og jeg hatt vår første natt ute i lavvoen:). Det ble i hagen, noe som var et smart førstevalg av tur:). For det første så er det kjekt å øveseg på å sette opp lavvoen hjemme før man evnt drar på skikkelig tur. Tok lengere tid enn jeg hadde trudd:). Fikla litt med ovnen etter at innerteltet var satt opp.. Selve barduneringen gikk strålende med treskruer og drill:). I forhold til bunn og innertelt så merka jeg at jeg kanskje hadde strammet ytterduken litt mye, for det ble litt spenn i duken inne. Hva gjør man i forhold til ytterduken? Strammer man godt mellom barduneringene før man reiser midtstanga eller har man litt slakk? Ovnen varmer meget godt, og vi leste kardemomme by i t skjorta før vi krøp godt ned i posen:). Han lå på reinsskinn mens jeg lå på feltseng med diverse pledd under meg. Ender nok med å kjøpe et par skinn til, da dette øker komforten i lavvoen:). En annen ting jeg må ha er en ny sovepose som tåler vinterbruk, ikke snakk om mange minusgradene, men kjekt at den tåler litt:). Var en som ønsket å sove enda en natt ute her, så lavvoen står fortsatt:). Moro!

Siden du sier at du ikke har noe turerfaring vinterstid, ville jeg rett og slett funnet en plass i nærheten av der du bor, om så i hagen, og ligget ute ei kaldværsnatt for å teste om sovesystemet ditt fungerer greit. Litt lettere å foreta en taktisk tilbaktrekning og utstyrsjustering fra hagen, enn fra midt på Finnskogen et sted.... Grier du å holde rødspriten varm er det stort sett ikke noe problem i kulda. Problemet er å få fyr på den. Og da finnes det jo noen triks Igjen, feiling i hagen er altid best når man prøver

Du tager ikke feil, tau er livsfarlig om det brukes feil. Korttauing krever mye erfaring og kjennskap til effekt/begrensninger for metoden, det samme for vandretaulaget som me kjenner fra nordisk breferd.

Den er dritt på åpent vann med litt vind. Så er du advart. Men ganske fin å padle i vindstilla selv om den vingler litt fra side til side mens du padler. Er nok i elver å stryk packraften kommer til sin rett.

Lukten av hegg er sommerduft for meg. Nedenfor Gjertrudjuvet i Fidjadalen blomstrer heggen normalt på første tur oppover. Det varsler starten på sommersesongen. Like kjekt hver gang.

Har gått en del med mine 2 største i bæremeis og de stortrivdes der. Når de er vant til det er det nok ikke noe problem med 10 km. Mitt største problem var at det ikke ville ut av bæremeisen igjen når de sovnet der. Tungt å bære dem til de våkner Det jeg har merket meg at de små blir kalde på beina uansett hvor mye du kler på dem når det er ned mot null. Kanskje varmesåler el er noe ja, men pass godt på føtter og hender. Blir nok redusert sirkulasjon i beina spesielt. Skal prøve meg litt utover seinhøsten i pappaperm selv

God kaffe er ikke noe hokus pokus.Det handler om kvalitetskaffe og rent kokt vann. Personlig synes jeg "kaffemaskiner"er oppskrytt og ofte gir et dårlig resultat,men smaken er jo som baken....delt.

Fjallraven Akka Dome Fjallraven Skule Helsport Børgefjell (gammelt men godt) Helsport Varanger Lavvo Holmeslet Explorer Holmeslet Wildwind

Solotur i godvær: Helsport Ringstind Superlight 1-2 Solotur i gråvær og vinter: Hilleberg Kaitum 2 Solotur vinter og høye fjell: Exped Polaris 2 mannstelt 3sesong: Exped Vela II Festival og kano: Helsport Gimle 4 Da jeg er 198 høy har det vært svært vanskelig å finne telt jeg er fornøyd med. Har defor kjøpt og solgt Helsport Fjellheimen og Svalbard. Kommer til å selge Terra Nova Competition da det er for kort, og Ringstind light 2. Skulle jeg bare ha et telt ville jeg valgt Kaitum 3. Det ville ha fyllt de fleste av mine behov og formen passer lengden min svært bra. Har vel mest sansen for Exped som produsent, smarte løsninger, grei pris og juger ikke på vekta