Vinnerliste

Kom tilbake i går kveld etter en tredagers nyttårstur i Nissedal. Hodelykta sto for fyrverkeriet.

En frisk dagstur inni Simskardet - Børgefjell. Gikk til sommerparkeringen fra veien. Ingen stor tur - 2-3 km, men for oss var det en merkedag siden ungene storkoste seg på ski. "Heftig" vær på returen. Det snødde over 20 cm bare på de 2-3 timene vi var der - våt og tung snø. Ungene satt under en gran i jervenduken. Fikk fyrt opp bålet på første fyrstikk - så det må sies å ha vært en fin start på turåret.

Ingen tur i dag, men i går ble det en runde rundt hyttefeltet. Ikke all verden til tur, men kneet mitt takler ikke annet p.t. Lite snø i Holtålen, så tror truger er bedre egnet enn ski.

Enig med Humle men snøforholdene her i Lillestrøm er dårlige nå . Uansett er det nødvendig å ta noen prøveovernattinger før man drar langt fra folk. Dette både for å lære seg effektive rutiner og finpusse pakkelista. Noe av det viktigste er å holde seg tørr og varm. Noen spørsmål: Kan du sette opp teltet under ugunstige forhold og er det pakket slik at et forankringspunkt med karabinkrok til feks sekken er lett tilgjengelig? Hva gjør du om det opplåsbare underlaget punkterer(skumunderlag i reserve er lurt både sommer og vinter)? Eget sett med ullundertøy, sokker og lue når du sover? Du bør ha fotposer når du tar av deg skiene og skal ordne camp. Jeg liker å ha et par pakkposer for å oppbevare og holde orden, disse kan gjerne være av netting for ikke å blåse bort. Tisseflaska? Dopapir er det også noe dritt å glemme..... Vdr føtter og hender. Det er lett å få gnagsår med sko du ikke bruker ofte så bruk flere lag med sokker. Det samme på hender der jeg alltid bruker tynne ullvanter med strikkavotter og vindvott utenpå. Rutiner: Senke tempoet før camp slik at man er tørr og varm. Ta på fotposer, dunjakke, evnt overtrekksbukse(MH Flashpant/Anna) utenpå bekledningen med en gang man stopper. Få opp og sikre telt. Luft i liggeunderlaget og ta posen ut av trekket da den trenge litt tid for å få fullt volum. Sikre ski, staver og pulk slik at du finner det igjen selv om det er snøføyke om natta. Tøm blære og rygg om mulig. Tenn primussen i ytterteltets døråpning. Ta bare ut av sekken det du trenger under overnattingen(organisert i et fåtall pakkposer). Av med yttertøy og krabb inn i soveposen,legg sko og yttertøy i sekken slik at du kan evakuere raskt ved brann. Plasser sekk og kniv slik at du raskt kan skære hull i teltet Primusen brenner nå rent og du kan fikse mat i yttertelt/døråpning mens du ligger i posen. Når du har spist er det tid for å ta primusen inn i teltet for oppvarming, sørg for tilstrekkelig ventilasjon. Ta av mellombekledning og bytt til nattundertøy. Slokk primus!!!!!!! ZZZZZZZZZZZZZZZZ

Har vært på fjorden og padlet godtnyttår, bokstavelig talt og med gps`n

For dere som er ute på tur i fjellet i vinter er det selvfølgelig utrolig viktig å være klar over aktuell skredfare i området man ferdes i. Jeg har laget en app for dette, som henter de ferskeste meldingene fra NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat). Dermed har man alltid enkel tilgang til denne viktige informasjonen når man er på tur. Hvis noen finner appen nyttig, eller har andre tilbakemeldinger om ønskede forbedringer så setter jeg stor pris på dette. Appen er gratis tilgjengelig i Google Play: https://play.google.com/store/apps/details?id=com.frankburmo.android.skredvarsel

Jeg mener synmat UL er mye glattere enn neoair x-lite. Var ei uke på tur med tre unger (8, 8 og 13 år). De byttet litt på å bruke synmat UL og x-lite. Det skjedde ikke at ungene lå oppå synmaten om morgenen. Med x-liten var det annerledes. Jeg prøvde downmat 7 og neoair en periode for å finne ut hvem jeg foretrakk, og for meg ble det neoair. Jeg føler at alle bevegelser forplanter seg mer i kanalene i downmat/synmat slik at man gynger mer. Mange klager på at neoair x-lite knitrer mye. Det stemmer for så vidt, men det plager ikke meg. Lyden som dannes når en som sover urolig gnir soveposen mot en synmat UL syntes jeg er mye mer plagsom. Jeg foretrekker også den simplere ventilen på neoair. Lettere å blåse opp og tømme for luft, samt lettere å justere lufttrykket i løpet av natta. (både ved å blåse inn mer luft og å slippe ut).

Har akkurat lest "Året i skogen - en mikroekspedisjon" av Torbjørn Ekelund som kom ut før jul. Den handler altså ikke om de store og langvarige ekspedisjoner a la Ingstad, Dale eller Monsen. Ekelunds prosjekt er en overnatting ute i Nordmarka i hver av årets måneder, og han skriver om det på en svært så fengende og interessant måte. Her er det gode praktiske tips blandet med historier, referanser til andre bøker, spennende fluefiske og andre utfordringer, ofte med småfilosofiske vinklinger. Dette var herlig romjulslesing etter å ha lest om igjen noen av Fønhus-bøkene!

Jeg ville som enkelte andre her skriver dratt på tur lengre enn hagen, helst under tregrensen og ikke milevis fra bil, hytte eller andre "sikre steder". Om du skulle fryse litt eller møte på andre små praktiske problemer gir det verdifulle erfaringer du vil dra nytte av senere. Du trenger jo ikke akkurat dra ut om det er meldt ekstremvarsel. Uten at det er noe mål i seg selv er ikke litt ubehag hverken farlig eller nødvendigvis helt unyttig, mulig det går litt på tvers av endel meninger, men det er nå min mening. Sjusjøen og hedemarksvidda er et godt forslag synes jeg eller så har du nok flere områder også i indre Buskerud uten at jeg er veldig kjent der. Jo og nevnte jeg det ikke? Det er lite som slår et tyribål under en stjerneklar himmel en frisk vinterkveld!

Fjord og hei. Nytt år og nye turer. Årets første tur kunne gå på bar bakke, med fjellsko og ikke ski. Det var ikke en gang nødvendig med brodder. Ikke hverken is eller snø og se. Det var egentlig det beste vinterværet, som kan bestilles. Det var varmt. Opp mot 9 grader. Det var overskyet. Jeg fikk noen svært få dråper i hodet helt først og helt sist, men uten at det var nødvendig å ha på jakken. Det var vind. Men bare helt øverst, og selv der bare så vidt opp mot bris. Det er skikkelig vintervær. Ikke Regn eller frost. Eneste problemet er at det selvsagt er fuktig på bakken. Jeg gikk forsiktig nede ved sjøen. Det var mulig å gå oppe i henget i stede for nede i skogen. Det er ikke alltid det er mulig midtvinters. Jeg syntes at støvlene hang godt, men jo høyere jeg kom jo mer bakglatt ble det. Selvsagt skjedde det ingen ting så lenge jeg konsentrerte meg og passet på. Ett stykke fra toppen over noen flyer - en plass hvor det ikke er bratt eller vanskelig forsvant foten under meg og jeg lå langflat på svaberget. Heldigvis ble det ingen skader, ut over noen blå merker. Men slike hendelser gjør det klart for meg at det ikke finnes noen garanti. Det ble tungt en stund, lettere skjelven fortsatte jeg nedover. Første nyttårsdag er helligdag og derfor offisiell turdag. I følge min logg er Dale/Lifjell den turen jeg oftest tar denne dagen. Med snø og is siden julaften, var det langt fra sikker at det ville bli mulig å ta turen rundt denne første nyttårsdag. Det ordnet seg i siste liten. Godt og varmt i været etter hvert ,og is og snø forsvant. Som oftest blir det en sen kveld/natt på nyttårsaften, men denne gangen var det mulig å komme av gårde omtrent på vanlig tid. Til min stor overraskelse var det en del biler på Dale. Jeg så et parti på vei opp mot toppen fra stidelet. Fra der og til jeg var omtrent nede ved Dalevann, så jeg ikke andre. Stien rundt var som vanlig våt og fuktig. Kristtornen hadde fortsatt røde bær. Det har så langt ikke vært nødvendig for fuglene å ty til disse. Vanligvis er det mulig å se at folk har vårt på toppen nyttårsaften. Det har alltid tidligere vært rester etter raketter og det har ofte vært tomgods slengt rundt om. Denne dagen var det kun et enkelt plastglass som kunne minne om festligheter. Det hadde vært mulig å gå uten jakke nede i skogen, opp mot toppen var det vind og tåke. Det ble betydelig kaldere et stykke. Som vanlig ble det greit igjen nede i skogen, og de siste bakkene går i springfart. Denne dagen var det greit å skifte til tørt tøy ved bilen. Termometeret viste ni grader et øyeblikk. 2-3 timer fjelltur midt i Sandnes uten å treffe et eneste menneske - nesten. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Oh boy.. det sitter nok en sportsutstyr kjøpmann og gnir seg i hendene ett eller annet sted nå... Når det gjelder ski/støvler/bindinger/staver så kan det lønne seg å spørre seg spørsmålet: Hvor lang er det til toppen, og når man er der, er nedkjøringen en del av målet, eller skal man bare komme seg helskinnet ned igjen. Hvor gode skiferdighetene er spiller også inn. Er det nedkjøringen som er det viktigste, så er det Rando eller Telemark som gir best kontroll, og kan til en viss grad kompensere for litt rusten skiteknikk på grunn av stivhet i utstyret (bindinger/støvler). Utstyret veier mer slik at det er tyngre å gå bort til toppen og opp, men gliset blir større på vei ned. På denne type utstyr er det vegg til vegg feller som gjelder, og de er best til å gå rett opp med, bortover er tungt. Er det mer fjellski varianten, så har Åsnes det beste systemet for kortfeller siden de har integrerte fester i skia. Madshus har et system med glidsone foran og bak, disse passer på mange typer ski, men disse fellene er smale og det reduserer grepet når det blir bratt. Montana har korte feller som strammes rundt skia, men de kan sitte dårligere og bremse mer. Kortfeller fungerer bra helt til det blir veldig bratt. Bindinger til "fjellski" står mellom to varianter, 75mm og BC: BC: Lettere bindinger som gir god gåkomfort (nesten som langrennski), finnes i to utgaver "Vanlig" og "Magnum" i tillegg til "Manuell og Auto". GLEM Auto med mindre du er forberedt på å sitte foran peisen med skia for å få de av (pga ising), altså velg manuell. Magnum har litt kraftigere anleggsplate mot skoen, det skal gi bedre kantgrep fordi en får mer kanttrykk på skia, ellers er bindingene lik. Blir det BC, velg Magnum, selv om den ikke er like ofte på tilbud som vanlig. Skal dere ha stivhet med BC må mye av denne komme fra støvelen. Her er det Crispi Stetind eller Svartisen som er de stiveste støvlene. Alfa Skarvet som er en mye brukt støvel, er like myk som en joggesko og best å gå på ski over islagte vann med. 75mm finnes med og uten vidje (wire bak hælen), dette gir et stivere bindingsoppsett litt på bekostning av gåkomfort blant annet grunnet høyere vekt og motstand under bøying av støvelen (i stedet for fri pivot rundt akslingen i støvelen som på BC). Voile 3pin cable har både klemtupp og vidje. Vidjen benyttes kun ved nedkjøring (eller oppover på skrå i bratt terreng), trenger ikke sitte fast på skia og kan festes på bindingen ved behov (for å flyte vekten fra skia og opp i sekken). Monter gjerne bindingen på en 10mm oppbygningsplate (fra Rottefella). Støvler: Scarpa T4 (plast), Crispi Svartisen, Andrew Expedition, Crispi Sydpolen, Varg Morgedal (delvis rangert etter stivhet) Så til Ski.. Ser du på Åsnes sitt sortiment så har de alle fester for kortfellene. Amundsen: Suverene ski til å gå med, men nærmest umulig å svinge med, binding BC Magnum. Asnes Ingstad: Mest kjøreorjenterte av fjellsiene (før man går opp til Storetind), dårlig spenn slik at de ikke gir samme "fres" bortover. Binding 75mm Beste kompromiss: Gamme 54 eller Nansen: Disse har bedre spenn men er likevel svingvillige. Binding BC Magnum eller 75mm Staver, det er greit å kunne regulere lengden, staver som har riktig lengde å stake med er for lange til å gå oppover med: Teleskop med ett ledd (2 ledd gir mindre stivhet), f.eks Gipron 797 Rondane med Lærtrinse. Les skitester/støvletester. Det er noen bra tråder her om feller, ski og støvler her inne. Kinderegget finnes ikke, det er alltid et kompromiss siden ikke alle turer er like Selv har jeg: Marka/racingski for løyper. Amundsen med BC (skal bytte til Magnum) og Alfa Skarvet (som jeg synes er for myke i enkelte sammenhenger). Lette å gå med når sekken er tung, brukes på hytte til hytte Åsnes Ingstad med Voile 3Pin og Morgedal støvler for moderate toppturer. Telemarkski for bakke. Telemarkski for topptur, dvs brede pudderplanker til nysnø og vårslush. ++ Lykke til

Jeg fikk følgende svar - for de som ikke ønsker å vite det trenger heller ikke klikke

Hei Har noen av dere lettpakkere gjort dere noen erfaringer med disse lettvektsteltene/tarpene/pyramidene i skikkelig ekkelt røskevær? Det ene er jo stabilitet, rivestyrke og generell holdbarhet mot storm. Det andre jeg er nysgjerrig på er komforten. Hvordan er det å ligge i disse på tredje dagen når det blåser surt inn under duken? Det er vel ikke uten grunn at de fleste ekspedisjoner bruker telt på 5kg +.

Video om packrafting på Säveån og svampeplukning i Västra Götaland, Sverige. Säveån i Sverige er let tilgængeligt på 30 minutter med tog fra Göteborg. Vi padlede mellem togstationerne Floda og Stenkullen med to store forser Kusaforsen (klasse 3 til 4) og S-kurvan (klasse 2 til 3). En forsguide findes på svensk her: Læs mere på: http://urbanpackrafter.com/Mushroom-Rapids-on-Savean @@urbanpackrafter

Finse har i alle år vært kjent for å ligge 1222m over havet. I allefall siden jernbanen og fjellturistene ankom stedet, som vel er mer enn 100 år siden. Og Finse 1222 er en fin merkevare. Likevel vet vi at landet stiger noen millimeter hvert år. Og så leste jeg denne artikkelen, som antyder at hele Norge justeres opp 37cm: "– Fra 2015 får alle høydebærende data i Norge nye høyder. Rundt 150 kommuner har allerede tatt løftet." http://www.osloby.no/nyheter/Na-blir-Norge-hoyere-7844292.html Jernbanestasjonen på Finse ligger 1222 meter over havet. Men hvilket punkt gjelder det. Perongen? Hvor lenge kan jernbanestasjonen forsette med å ligge 1222moh uten at målepunktet blir lagt lavere i terrenget med landhevingen? Jernbaneverket skriver faktisk: "Stasjonen ligger 1222,2 meter over havet og er landets høyest beliggende stasjon." http://www.jernbaneverket.no/no/Jernbanen/Stasjonssok/-F-/Finse/. 1222,2 burde vel nå i allefall ha blitt 1222,2222222

Når det kommer til hodepute stabler jeg gjerne et eller annet stæsh , f.eks. sko og jakke eller ryggsekken under hodeenden på underlaget og ruller sammen en fleece-genser (mest komfortabelt) eller en tynn dunjakke inni hetta på soveposen. Fungerer fint uten at jeg trenger enda en gadget å holde styr på (og bære på).

Jeg har downmat ul7 samt samme i 9 cm, (og en synmat ul 7 på vei i posten fra Outdoorfair pga godt tilbud, tiltenkt minstemann). Fordelen med 9 cm er når underlaget ikke er helt jevnt, og du kan fylle den mindre, så den blir mykere uten at du får kuldebroer. Da ligger i alle fall jeg mer stabilt samtidig som isolasjonen holder i massevis. Bruker en liten cellesak fra Jysk til 50 kr som ikke veier noe under for å beskytte tynne ul-saker, samt hindre at de glir i teltet. Alle er litt kortere enn meg, men bruker schnozzlebag med dunjakk eller tøy i til pute. Akkurat dette siste er ikke noe som maksimerer komforten, men jeg syns vekt- volum- og prisforskjellen borger for det. Hadde Long and wide før jeg byttet til UL, og savner tidvis boltreplassen, men ikke vekta og volumet. Synmat og downmat har "øyer" i hodeenden så man kan feste hva enn man bruker som pute, og da blir regular lang nok for meg på 190, men med litt mer mikk enn en long and wide, så om det er 20 blå og vottevær ofte, ville jeg vurdert det. https://www.outdoorfair.de/p-en-331-exped-synmat-basic-ul-75-save-22-discontinued-model-.aspx?VariantID=890

Sukk, du skal nå alltid komme trekkenes med disse hengegreiene du da Tor Magnus... Her i huset har jeg både Therm-a-rest Neoair Xlite, Exped synmat lite 5 M, downmat 7 og 9. Den første forskjellen jeg la merke til mellom NeoAir og Synmat er at Neoair'n er glattere på overflaten samt at den bråker noe mer. Kanalene på neoair er mindre og tverrgående mens det på synmat er større kanaler som er langsgående. Personlig foretrekker jeg Synmat grunnet mindre støy ved bevegelse og at den som sagt er mindre glatt. Komfortmessig når man ligger har jeg ikke merket andre nevneverdige forskjeller. Dersom du virkelig har lyst til å sove som en konge og ikke bryr deg nevneverdig med 500 g. mer i sekken så kjøp heller en Downmat 9

Jeg har vært på noen vinterturer alene og støtter mye av det som er sagt ovenfor. Spesielt det med å forankre teltet under oppsett. Jeg var i fjor på en tur hvor det blåste kraftig opp når jeg skulle til å slå leir. Da var jeg glad jeg hadde noen meter paracord med karabinkrok i enden, festet i teltet. Karabinkroken festet jeg i pulkselen. Jeg hadde aldri greid å sette opp teltet uten denne løsningen! To ganger blåste teltet av festene og ble stoppet av "livlinen" mellom meg og teltet. Jeg ville droppet rødspritbrenner og lånt/kjøpt en bensinprimus. På vintertur må du smelte snø til mat og drikke og det krever stor effekt, noe en rødspritbrenner ikke har. Ta med et underlag av skumplast som du har under det oppblåsbare. Jeg har også alltid med meg en vindsekk som er god å ha når en tar pauser. Bruker jeg pulk har jeg med fjellduk i tillegg. Jeg vil også sterkt anbefale deg å dra på en tur i nærområdet for å få erfaring. Det trenger ikke være i hagen. Kjør til nærmeste utfartssted en ettermiddag midt i uka og gå en halvtime fra bilen. Midt i uka møter du få andre og du kan stå opp tidlig og dra rett på jobb dagen etter. Når du kommer hjem noterer du hva som fungerte og ikke fungerte. Hvor mye drivstoff du brukte (vei på brevvekt før og etter). Om det var varmt eller kaldt. Om du lå godt eller ikke. osv. Dette har jeg selv gjort flere titalls ganger og har lært utrolig mye av det.

Har SynMat 7 UL og DownMat 9. Føler SynMat 7 UL har hentet ut potensialet mtp liggekomfort i den serien, så vil heretter kun dra frem DownMat 9 om jeg trenger det pga ekstra isolasjon eller robusthet (siden 9eren ikke er UL-konstruksjon) og har den ekstra kapasiteten som trengs på pakkvolum og vekt.

    Stormkjøkkenet funger utmerka i kulde. Men det har liten effekt og veldig begrensa brenntid, så snøsmelting tar lang tid og treng gjerne påfylling av sprit undervegs. Men du må aldri fylle sprit på ein varm brennar. Trikset for å halde stormkjøkkenet i gang over lengre tid, er derfor å ha to brennarar, då har du ein full brennar å setje i gang når den andre er tom. Dersom du skumpar borti stormkjøkkenet, er det stor fare for at det vert raudspritsøl som kan brenne med usynleg flamme. Derfor må du aldri bruke stormkjøkkenet inne i teltet. I fortelt med snø på bakken er det ingen fare med søl, men pass på å ha god nok klaring til telttaket. Dersom du tenker å fyre i teltet, bør du derfor velge noko anna enn stormkjøkken.

Hi vi var i midten av juli 2013 nede. Pga ekstrem varme var det ikke lov å være p tur mellom kl.10 og kl.16 hvis jeg husker rett. Det var da rundt +50. I tillegg kommer fuktigheten som gjør at man ikke er så kjapp i midtdelen av dagen. Vi var tre dager underveis. En ned, to netter p Phantom Ranch og en tidlig opp igjen. Mange side daler å oppdage. Flott med ekstra dag nede. Vi hadde bestillt feil, Indian Garden Camp i steden for Phantom Ranch. Indian Garden er halvveis ned. Vi kunne booke om via tlf en måned i forveien og siste sengeplass som manglet i mans dorm, fikk vi ved turistinfo kvelden før vi starta turen nedover. Vi var heldig. Hvis med overnatting greit å booke dinner og breakfast, må bookes i forkant. Mindre mat å bære nedover. Vanvittig flott tur med tordenvær, regnbue og ordentlig skikkelig varme.

Som kjent er vi i forumet med som støttespiller til Friluftslivets år. Det er en midlertidig organisasjon for å få folk opp av sofaen - slippe nettbrettene og tenne bålene rundt omkring i landet nå i 2015. Jeg er noe usikker på hvordan vi skal gripe dette fatt- men uansett kan vi holde hverandre oppdatert med arrangement fremover syns jeg. Det er i tillegg en gylden mulighet for å lage arrangement som vi kan profilere - og det burde være lett å skaffe premier etc om noen har gode ide'er til konkurranser osv. Kom gjerne med tips. Nå i helgen går det en konkurranse som kan være aktuelle for de som ikke bare har vannrett regnvær: www.friluftslivetsar.no/na-kan-du-vinne-soveposer-fra-bergans/

Hardangervidda er et fantastisk turområde. Jeg har hatt mange fantastisk fine turer i området og har krysset vidda 3 ganger vinterstid tidligere. Vær forberedt på uvær. Særlig tidlig på vinteren, men også hele vinteren kan været bli særdeles ruskete. Det kan bli kaldt, særlig tidlig i sesongen. Ikke tørk klær i soveposen om du kan unngå det, fuktigheten blir sittende i soveposen i stedet og det er noe herk. Særlig når det er kaldt. Beregne heller brennstoff nok til å kunne tørke fuktige klær over primusen. Føret er det ikke så lett å si noe om. Ofte vil vinden ha pakket snøen fast og fin så høyt til fjels, men om det ikke har vært skikkelig vind siden forrige snøfall kan det være løst og tungt. Som nevnt over, å beregne 20 km som utgangspunkt for dagsetappene er nok lurt. Det er neppe kvistet løyper så tidlig, men traseene til de kvistete løypene kan ofte være hensiktsmessige å følge likevel. Ikke alle hyttene er tilknyttet DNT. Bestem ruten din først og sjekk så med den enkelte hytte hva som finnes av åpne sikringsbuer osv. Selvbetjente hytter er åpne, muligens låst med DNT standardnøkkel som er tilgjengelig for alle medlemmer. Sannsynligheten for å treffe mange andre er relativt liten. Om du treffer noen er de nok ute i samme ærend som deg og da kan det være særdeles hyggelige møter. Ta med godt med batterier til gps naturligvis, men bruk også tid på orientering med kart og kompass. Det gir glimrende trening. Ta også med godt med batteri og minnekort til fotoapparatet. Del bildene her på forumet etterpå.

Som du selv sier så er stikkordet jevn temperatur. Det oppnår man med påkledning eller oppvarming. Når du kjører bil om vinteren må du som regel ha mer en 20 varmegrader for å holde rutene fri for is og dugg. Derfor skal du ikke ha på deg mer enn undertøyet mens du kjører. Ingen grunn til å være sjenert, jeg sitter på toget til både Finse og Hjerkinn i makko'n. Når du kommer frem tar du på mellomlag og yttertøy, men ikke mer enn at det føles kjølig når du begynner å gå. Da får turen en bedre start. Fyr i teltet bare under omkledning og når du har gjøremål utenfor soveposen. Ikke fyr når du ligger i posen på grunn av faren for å sovne! Det blir ikke fuktigere under fyring med tilstrekkelige lufteåpninger i teltet da varmen bidrar til at luften sirkulerer.

Kjøpte før jul en quietstove til min nova+ . Da jeg siste dagene har ligget rett ut i en sofa med feber ble den testet i peisen. virker bra og ser ut som den sprer flammen bedre rundt kjelen

Hei, om du kompletterer utstyrslisten din med noe fra tipsene ovenfor har du det utstyret du trenger. Om du velger sekk eller pulk er smak og behag. Selv foretrekker jeg pulk siden balansen på ski med tung sekk ikke er optimal for meg. Du ønsker fortrinnsvis fjellet ser jeg, men samtidig kan det by på utfordringer om manglende turerfaring skulle skape uheldige situasjoner. For så å dempe risiko ved manglende erfaring, men samtidig få litt fjellfølelse vil jeg foreslå Sjusjøen. Lett å parkere bilen, godt løypenett og mye folk i disse. Her ligger store flate myrer omkranset av små koller og treklynger. Ideelt for vinterturer enten en skal på sin første overnattingstur eller har passert denne. Skulle du trenge hjelp er det ikke langt til folk, de er det nok av i løypene. 10 meter utenfor løypene så er du alene og kan finne deg en fin treklynge å sette camp helt uforstyrret. De åpne områdene gir fjellfølelse, treklyngene ly for været og folk den lille ekstra sikkerheten. Her kan du lage deg en fin rundtur på 2-3 dager, kortere eller lengre. Legger ved filmen min som bortsett fra første del viser noe av det terrenget som du har på Hedemarksvidda. Fra Spidsbergseter til Sjusjøen Påsken 2014

Kjøper du hytte i nærheten av offentlige fjell/skogeiendommer er du ikke avhengig av å leie private terreng. Statskog / Opplysningsvesenets Fond er store skogeiere vest for Kongsberg og selger kort for skogsfugl og rådyr. De selger også "elg på rot", men da ofte opp mot utleie av skogshusvære etc. Hyttefeltene på Raje og Meheia ligger rett i grensa for Statskog / fondsskogene. Skal du ha de beste skimuligheten på vinteren ville jeg personlig nok satset på Raje. Lykke til med hyttekjøpet. EirikW

Vi sparket igang friluftlivets år hjemme i hagen i natt. Gøy for barna uansett. Våknet til 4 varmegrader og den lille snøen som var er borte. Den holdt akkurat igjennom jula ihvertfall

Januarsalg på Skitt Fiske med påstått opptil 80% rabatt: http://www.skittfiske.no/Avdelinger/Supertilbud/Januarsalg-2015

Siden du sier at du ikke har noe turerfaring vinterstid, ville jeg rett og slett funnet en plass i nærheten av der du bor, om så i hagen, og ligget ute ei kaldværsnatt for å teste om sovesystemet ditt fungerer greit. Litt lettere å foreta en taktisk tilbaktrekning og utstyrsjustering fra hagen, enn fra midt på Finnskogen et sted.... Grier du å holde rødspriten varm er det stort sett ikke noe problem i kulda. Problemet er å få fyr på den. Og da finnes det jo noen triks Igjen, feiling i hagen er altid best når man prøver

KI, som nevnt ønsker jeg gjerne å bidra med et prosjekt, men er selv litt usikker på hvordan jeg skal ta dette fatt. Ser for meg at det i hvert fall vil bli en form for fellestur, muligens inkludert noe mer program/agenda. Synes du jeg bør opprette en slik event direkte på friluftlivets år sine hjemmesider, eller er det f.eks. fint om bidragsytere her fra FF samles under en slags paraply-event fra FF? er forøvrig i planleggingsfasen av en gruppe-tur i april, med nederlendere igjen..den kan forsåvidt også havne under dette da den vil foregå i 2015. vet ikke helt hva de er ute etter som interessante arrangementer..? hvis du ikke husker, så er det som kan gjøre det jeg driver med muligens av interesse, at jeg prøver å knytte friluftsliv og kunst. Godt nyttår forresten

Hadde tenkt meg på fjelltur i dag men pga pissvåte meldinger ble det bare en heiatur. Grana som har etablert seg høyest på Urdalsfjell er nok ikke kandidat til neste års juletre....

"Ekspedisjoner i bjørneland" av Lars Monsen, signert atpåtil, til 99 kroner på Mariholtet sportsstue i Oslo. Monsen-bok av den gamle sorten.

Friluftlivets år måtte selvfølgelig innledes med en tur i dag. Beklager hvis det blir for mye fra meg nå, men må forsøke å utnytte fridagene mest mulig.

Husky som hønepasser. Hva sier hanen til dette, da?

De fleste vanskelige spørsmål har et enkelt svar. Og det svaret er feil.. ja eller nei til ulv blir litt for enkelt. Det er ikke så vanskelig å finne fakta om ulv. Få arter det forskes mer på for å si det slik. men hvilke slutninger som skal trekkes ut fra forskningen er verre. For da kommer følelsene inn. Og de er både mange og sterke. Sauebønder som beskyldes for grådighet fordi de ikke liker ulven som gjør at de finner store deler av besetningen sin døde og hardt skadet. Jegere som lever og ånder for jakta og føler det de setter mest pris på er truet. Foreldre som er redde for å sende barna på skoleveien pga ulv får høre at de er hysteriske av folk som "sitter i byen milevis unna problemet". Naturinteresserte som er oppriktig opptatt av en mest mulig rik natur beskyldes for å være useriøse naturromatikere. Forskere som prøver å skaffe mest mulig objektiv kunnskap beskyldes for å sette ut ulv og avle opp hybrider som slippes ut. Landsbygda VS Byen. Meget engasjerte folk på begge sider som både roper høyt og har utbredt mistro til hverandre. Her er det både infiltrasjon og spionasje. Er jammen glad det ikke er jeg som skal sitte å forvalte dette. Uansett hva man gjør blir man upopulær hos mange.

Hvis jeg ble tvunget til å ta et standpunkt for eller mot ulv ut fra mine egne egoistiske interesser hadde jeg muligens valgt ulv. Som litt naturromantisk har jeg aldri hatt sterke følelser for titusenvis av jegere og hunder og millioner av sau i utmarka. Har til og med opplevd å bli trakkasert voldsomt av en sauebonde fordi jeg gikk tur i fjellet når de sanket sauer. Men hvis jeg skulle legge vekt på slikt ville jeg vel bli like lite objektiv som de som kanskje kan tape en halv årslønn pga ulvepolitikken. (det som er tusen ganger viktigere for meg enn ulvedebatten er det faktum at hyttebygging, veibygging, flatehugst og plantasjelignende skog, annleggsdrift av alle slag osv osv ødelegger det lille som er igjen av norsk natur med rekordfart) Det skjer faktisk noe nytt rundt rovdyrpolitikken hele tiden. Og jeg visste ikke at det var noe overordnet mål å ha ferrest mulig tråder. Problemet med gamle tråder er at de gjerne fortsetter på samme spor. Det nyeste for meg personlig er at det begynner og tegne seg et bilde som jeg ikke har sett før. Ulveprosjektet i Yellowstone har blitt veldig kjent og ser ut til å ha blitt et forbilde. Det ble nevnt noe i filmstubben over som jeg har tenkt mye på. Og det er at ulven tar mange mindre rovdyr. Jeg har gått mange mil i sporsnø i det siste og inntrykket er at det er uforholdsmessig mye mår, mink, rev og andre mindre rovdyr. I Norge har jo politikken vært at mennesket skal erstatte ulvens rolle i økosystemet. Dette skjer i dag gjennom et helt enormt anntall hobbyjegere. Stort sett jakter disse på dyr som hare, fugl og rådyr osv. Dvs, ikke-rovdyr. Resultatet blir vel ofte en slags dobbeltbeskattning av planteeterne med påfølgende reduksjon i bestanden av mindre rovdyr? Traff en gammel jeger i skogen for noen dager siden. Han snakket om hvor mye småvilt det var før i tiden. Nå var det nesten ingenting. Jeg har vel sett nesten fem ganger så mange rådyrjegere som jeg har sett rådyrspor i høst også. Personlig har jeg ofte tenkt at byråkratene som skal "forvalte naturen" her i landet er nesten utrolig virkelighetsfjerne. De byråkratene som aller nådigst gjorde et unntak for straffeloven slik at barna skulle få tillatelse til å klekke ut rompetroll på glass i barnehagene. Men nå spør jeg meg om "totalfredningsloven" kanskje var en del av en langsiktig strategi. Kanskje har byråkratene noen "fremtidsvisjoner" som de ikke sier så mye om? Jeg ser faktisk ikke bort i fra at de langt på vei har en visjon om at hele norge skal bli som et "yellowstone". Hvis jeg ønsket dette ville jeg nettopp prøve å senke bestanden av vilt slik jeg beskrev over. Først og fremst for gradevis å redusere verdien av jakt. Men også for å unngå for mye medieoppstyr pga "masseslakt" og/eller eksplosiv vekst i bestanden av ulv. Lite vilt gir effektiv geografisk spredning av ulven og begrenset reproduskjon gjennom mindre valpekull. Slik kan man innføre ulven i kontrollerte former. I tillegg vil man kanskje kunne vise til en økning i bestanden av enkelte typer småvilt etter hvert som det blir mer ulv. Rent teoretisk tror jeg det er mulig og få til et slikt økologisk system i et forholdsvis "urbant miljø". Men hvordan det vil bli å leve med dette i praksis vet jeg ikke. Men jeg har begynt å tenke litt på det. Det var dette jeg hadde i tankene når jeg opprettet tråden. Man vet vel f.eks at ulver kan være veldig forskjellig. Både når det gjelder matvaner, størrelse, evne til å tilpasse seg, gemytt, menneskefrykt eller tendensen til å se på mennesket som et byttedyr osv. Hvor mye vektlegges slik kunnskap i dag tro? Man skulle tro dette var noe av det viktigste når man først har bestemt seg for å innføre ulv. Hvorfor ikke innføre de mest menneskeskye ulvene f.eks? Måtte redigere dette litt. "Usynlig tekst" dukker opp etter at jeg har postet.

H14 er veldig tørst ja.. Flere som bruker de her på jobben og det er ikke til å unngå å legge merke til batteriforbruktet. Jeg bruker min trofaste Zebralight:) De best AA batteriene jeg bruker er Sanyo Eneloop Pro. De leverer jevnt og trutt alle plasser jeg trenger AA. De lader seg heller ikke ut merkverdig når de lagres så de er alltid "klar". Blir det veldig kaldt rundt deg så blir kanskje spenningen på oppladbare for lav men de her er iallefall spesifisert til å holde i -20C.

Begynte faktisk på Norge på langs boka til Monsen og Strømdahl istad ettersom jeg fikk den til jul og den verste julestria er over. Gleder meg til å komme videre inn i boka, hørt mye positivt om den. Leste "Til fots gjennom Alaska" i våres som jeg synes var fabelaktig

Tusen takk for tips og råd. Skal absolutt høre med de i butikken, tror dette blir en gave som blir satt stor pris på!

Etter mye vandring i føttene (en konstant ting egentlig) var det igrunn rett og rimelig å lese 'Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv' av Tomas Espedal.

Sikkert tungtvann i ene delen