Vinnerliste

Måtte en tur til fjells i dag også. Mons har tatt mye av snøen det siste døgnet. Gjorde et forsøk på nyttårssalutt, men den gamle pinneraketten ville ikke fly ut av varden!

Gikk samme nyttårsaftentur som vi to brødrene gikk med faderen for snart 50 år siden. Landskapet og utstyret har forandret seg. Men vi to som enda vandrer her på Guds jord er som før.

Har selv en Sony mobil, og det jeg setter stor pris på er at den er vanntett. Regn, snø eller våte lommer er ikke noe problem. For meg er det er en viktig egenskap til turbruk.

Friluftlivets år måtte selvfølgelig innledes med en tur i dag. Beklager hvis det blir for mye fra meg nå, men må forsøke å utnytte fridagene mest mulig.

Tilbringer nyttårshelgen ved Børgefjell på hytta og det er bare regn regn og atter regn. Lokalavisene (og riksavisene)har vært hysteriske mhp uværet "Mons", men vi opplever det ikke som annet enn trist og vått. Overvann på isen gjør isfiske umulig, skigåing i kuling og regn er ikke noe særlig - og veiene er kun farbare på piggdekk her nå. Har vært mye ute men tur i slikt vær er ikke aktuelt. Karetter er sendt opp for ungenes skyld - som vanlig var det mest stas med Stjerneskudd. Dårlig med nyttårsbilder her men avisen slår stort opp dette lille raset. Tror kanskje det er symptomatisk - at de prøver å finne saker å skrive om som bekrefter at det virkeltig har vært UVÆR - helst med ordet EKSTREM og et par utropstegn!! etter Du er forresten velkommen på besøk når tid som helst Trond

Hadde tenkt meg på fjelltur i dag men pga pissvåte meldinger ble det bare en heiatur. Grana som har etablert seg høyest på Urdalsfjell er nok ikke kandidat til neste års juletre....

Min morfar fortalte også at de tok ørret med hendene. Han vokste opp på Helgeland, gården som ligger på høyden på høyre siden av E39 når du kjører sørover forbi Bråstein, like før fartskameraet. De gikk i bekken som renner mellom Bråsteinvatnet og Stokkelandsvatnet. Der la de steiner i vannet for å lede fisken og så satte de en lyngdott i åpningen. Så skremte de fisken nedover bekken og når den prøvde å gjemme seg i lyngdotten så tok de den med bare nevene. Men jeg har også vert ute på en liten tur i dag. Det ble Bjørndalsfjellet. Jeg var nr. 2 på toppen i år. Det hadde vert en der kl. 11:00, og jeg var der kl. 12:55. Det blåste stikker og strå på toppen, men jeg holdt meg i lavlandet på tilbaketuren og da ble det en fin tur selv om det var veldig vått.

Det nye året startet med å brase rett inn i en promillekontroll med bilen full av fulle tenåringer som skulle skysses hjem. Kontrollen gikk greit og kan heldigvis sette meg bak rattet til fjells i morgen. ♡♡♡♡♡

Husky som hønepasser. Hva sier hanen til dette, da?

Hei, På youtube er det mange som legger ut filmer, og jeg har funnet noen få godbiter. Desverre er de vanskelig å finne pga. navn som ikke er relatert direkte mot villmark og friluft. Dermed blir de også vanskelige å finne. Jeg er sikkert ikke den eneste som liker å se på filmer fra friluftsentusiaster. Noen har kanskje blitt inspirert av Lars Monsen. Den enkleste å finne er produsert av Villmarkslivet, har sett alle filmene, det er enkelt å søke opp pga. navnet. Veldig bra filmer har det blitt. Via kommentarfeltet dukket også en annen kar opp, og jeg må si at denne videoen er veldig bra laget: Vennligst del linker fra Youtube med oss!

Gikk i vinter å funderte på en overnattingstur med ungene, stikkordene var en overnatting på en betjent DNT-hytte uten bilvei slik at vi måtte gå inn til hytta på ski. Etter litt undersøkelser falt valget på Gjevilvasshytta Trollheimen, med overnatting lørdag til søndag helga før palmehelga. Her er det oppkjørte skispor fra Osen, 8km i lett terreng. Ettersom fruen var bortreist denne helga så ville det bli litt utfordringer for undertegnede som skulle frakte bagasje for seg selv + 3 barn ( J9år – J5år – G2,5år ) der den minste skulle sitte i pulk. Det blir litt bagasje når ungen gjerne vil bruke soveposene sine og med litt ekstra skifteklær. Ettersom vi både har en barnepulk og en liten varepulk fristet det mer med 2 pulker istedenfor en pulk og stor sekk. Når jeg så oppdaget at Fjellpulken har en løsning for å koble sammen 2 pulker var valget enkelt. http://fjellpulken.n...emid=75&lang=nb En varepulk kan også brukes som benk under en pause eller en eller flere unger kan sitte på den og hvile seg underveis. Løsningen fungerte umerket og turen ble en innertier for både unger og pappa’en. Gjevilvasshytta viste seg å være en luksushytta med vanlig do inne i hytta, ungene kunne springe på do om natta alene og uten å ta på ekstra klær og hodelykt J Dessuten var jo været strålende

Som kjent er vi i forumet med som støttespiller til Friluftslivets år. Det er en midlertidig organisasjon for å få folk opp av sofaen - slippe nettbrettene og tenne bålene rundt omkring i landet nå i 2015. Jeg er noe usikker på hvordan vi skal gripe dette fatt- men uansett kan vi holde hverandre oppdatert med arrangement fremover syns jeg. Det er i tillegg en gylden mulighet for å lage arrangement som vi kan profilere - og det burde være lett å skaffe premier etc om noen har gode ide'er til konkurranser osv. Kom gjerne med tips. Nå i helgen går det en konkurranse som kan være aktuelle for de som ikke bare har vannrett regnvær: www.friluftslivetsar.no/na-kan-du-vinne-soveposer-fra-bergans/

"Ekspedisjoner i bjørneland" av Lars Monsen, signert atpåtil, til 99 kroner på Mariholtet sportsstue i Oslo. Monsen-bok av den gamle sorten.

Hvor strømmen blir av, vet jeg ikke, men borte har den blitt, hver gang jeg plutselig skal filme et eller annet. Kjøpte trepakk med batterier og lader fra andre siden av kloden. Lader alltid opp før jeg drar ut, og har alltid løse batterier utenom. Det som står i apparatet tømmes i løpet av noen dager. Men når det virker, og det er fantasien som setter grenser, er det et kjempefint verktøy. Filmer alltid når jeg er på tur alene, for å vise konemor "viktige" ting. Satte det i fuglebrettet og så det med wifi på nettbrettet, da ble barnebarnet overrasker når flaggspetten kom inn i stua.

Dale/Li for meg, men det var ikke mye vind på toppen da jeg var der.

Polaris veier rett under 3 kilo. Det er ikke et telt for generell bruk men er noe av det mest solide som er å få kjøpt. Fire luftemuligheter hvorav to er i toppen av taket gir minimalt med kondens så sant det er litt trekk i lufta. Det fine med teltet er at det er langt nok for mine to meter uansett snø og vindforhold.

Jeg har kun erfaring med Wave av de du nevner. Det er et fantastisk verktøy. Jeg bruker det mye på jobb. Men jeg antar du skal bruke det på tur? Hvis det er tilfellet, så ville jeg revurdert behovet for en Leatherman. Jeg vet mange liker å ha det med, men det er ytterst sjeldent man har behov for en, og det er stort sett kun tanga man får bruk for da. Det finnes mindre, billigere og lettere utgaver som har kniv og tang, som egentlig er de eneste tingene man kan måtte trenge på et multiverktøy for friluftsliv. Dette er nå mine tanker

Dersom det er lite høyde over primusen pleier jeg å finne meg en stein å legge på brenneren. Dette tar unna ganske mye direkte varme uten at det reduserer varmeefekten. Bare vær obs på at steinen er varm LENGE og kan sprekke i to.

komplett fritid har godt tilbud på fjellpulken 144 nå.

Haha, idiot. Skulle nesten latt han få gjete litt som straff..

Tror ikke han føler at damene hans er kjempetrygge!

Jeg utfordrer deg til å tilbringe en time av nyttårsaften sammen med EKSTREMT mange full fjortiser på t-banen inn til byn #I-Landsproblemer Og godt nytt år

Jeg har prøvd meg på denne turen før. For to år siden ble kameraten forhindret, og jeg var syk uken før turen. Den gangen kom jeg meg til Finse da jeg var over det verste, men var for svak til å gjennomføre. I fjor førte manglende eller feil utstyr (hos kamerater ) til retur eller avkorting av to turer. I år la skjebnen inn et dødsfall i turkameratens nærmeste familie, to dager før turen. Det var interessant igjen å føle på kroppen hvordan det mentale presset økte da jeg ble klar over at jeg skulle gå alene. Å gå alene er etter min mening ikke mye annerledes enn å gå med en kamerat. Terrenget er det samme, været er det samme, vekten på pulken er kanskje noen prosent større, rutinene i leir med telt (mindre og lettere), brenner osv., er stor sett de samme. Med gode rutiner, kan man godt være mer effektiv på en alenetur. Men selv om det praktiske er ganske likt, så merket jeg likevel en ekstra kribling i magen. Skulle noe skje så er jo ting vanskeligere. Jeg pakket i allefall med en god del mat i tilfelle uvær, tror det ble opp mot 8kg til sammen. Finsehytta Jeg ankom Finse rundt tolv, og brukte en drøy halvtime på vannfylling og litt ompakking. Kursen over Finsevannet la jeg mer vestlig enn vanlig, for å prøve å gå rundt haugene på andre siden av vannet. Det var ganske vellykket, litt lengere, men litt flatere. Opp bakkene gikk det greit, og første leir ble som vanlig ved Brattefonnvannet. Jeg er som regel ganske tom når jeg kommer dit. Det kan være flere som har det sånn, for på andre siden av en haug lå det et kompani med fire med parispulker. Når jeg treffer et større antall parispulker ved Finse, innbilder jeg meg alltid at det er hvitserk-folk som trener til grønlandstur. Særlig hvis de har en arctic bedding på toppen. Brattefonnvannet er nok et dårlig sted for plassering av telt. Mitt inntrykker er at det alltid faller en hard vind ned fra jøkulen. Derfor bygget jeg en levegg foran teltet. Det angret jeg på hele natten. Antagelig var det turbulens fra leveggen som ga en kraftig blafring i teltduken. Teltet hadde nok greid seg greit uten levegg. Kaitum 2 med levegg Neste dag var sikten ganske bra. Jeg pakket min arctic bedding, som jeg skulle prøve på denne turen. Så tok jeg den raskeste ruten over Midtnutvannet mot Krækkja. Den andre ruten ned Jøkleelva er mer spennende, men jeg ville komme litt raskt igang. Føret var ok, og fellene under amundsen bremset ikke altfor mye. Arctic bedding på pulken Jeg fulgte i sporet etter parispulkene, som hadde valgt en god linje ned mot Finsbergvannet. Så opp bakken og over Drageidfjorden og Storekrækkja. På vei over Storekrækkja ble sikten gradvis blitt dårligere, og var nå bare et par hundre meter. Da parispulkene tok mot Fagerheim, gikk jeg mot Båtstjørnet og Halnefjorden. Jeg krysset veien noen kilometer øst for Halne fjellstue. Så bar det vestover langs veien et stykke, før jeg skrådde nedover mot Halnefjorden, der jeg slo leir. Lyset var flatt og føret var trått med fellene på, og var det ikke mye gli nedover. Ved Halnefjorden, ikke så mange kilometerene fra riksveien, var det eneste stedet jeg fikk god fm-dekning i løpet av turen. Telt og pulk Neste dag krysset jeg Halnefjorden og tok letteste vei mot Rauhellern over Skaupstjønna. Jeg hadde ikke gått lenge før tåka kom og sikten ble redusert til mindre enn 100 meter. Ved Tormodfloti var det mye spor etter rein, men sikten var dårlig og jeg kunne ikke se noen. Men den sjansen fikk jeg senere på turen. Temperaturen lå på rundt minus 10-15 disse dagene, og tåka fikk det til å kjennes kaldere. Utsikten de første dagene Uten gpsen så ville jeg ikke kunnet fullføre turen. Halve dag 2, dag tre og dag fire var sikten så dårlig at jeg ikke kunne orientert etter kartet. Jeg gikk kontinuerlig etter gpsen, og hadde den lett tilgjengelig på skulderstroppen til pulkselen. Uten den ville jeg måttet ligge i ro og vente på oppklaring, for deretter å avbryte. Likevel ble ikke rutevalget alltid optimalt med gpsen, det er mye grums mellom kotene i kartet. Været var i det hele tatt så kjedelig at jeg ikke tok en eneste sitte-ned-pause hverken dag 3 eller 4. Jeg hadde kjeks og knekkebrød i brystvesken, og gikk og spiste istedet jevnt hele dagen. Ting og tang lett tilgjengelig For å slippe å skifte batterier underveis, og fordi nimh ikke fungerer i kulde, så brukte jeg et "hjemmesnekret" lipo-batteri. Det har en levetid på nesten 50 timer for denne gpsen, og veier halvparten av tilsvarende kapasitet i AA-batterier. Batteriet ble eksponert for 10-15 kuldegrader, og drev gpsen fint hele turen. Ulempen er kabelen til gpsen, men for meg fungerte det bra. lipo-batteri til gps Det bar videre forbi Rauhellern, der det ikke fantes et menneske. Rauhellern i tåke Planen var nå å gå Geitvassdalen, Slettedalen og Grasdalen videre mot Rjukan. Dette er en flott rute jeg har gått før, men pga den dårlige sikten så valgte jeg å holde meg til "landeveien" over Mårbu. I dårlig sikt er det selv med gps vanskelig å vurdere hva som er beste ruten, vurdere skredfare, skavler man kan falle ned fra osv. Derfor fortsatte jeg i tett tåke landeveien mot Mårbu. Ved en anledning så jeg to karer foran meg. De var i bevegelse, på kryssende kurs. Etter et minutt eller to, så jeg at det var to ca 40cm høye busker jeg hadde sett. Flere ganger trodde jeg en liten skavl var et stort fjell. Etterhvert ble jeg ganske sliten av alle synsbedragene og den dårlige sikten. Ned mot Mårbu bedret sikten seg noe, men denne reinflokken er likevel vanskelig å få øye på: Ja faktisk, en reinflokk ved Mårbu Det var så lite snø før Mårbu, at det var vanskelig å finne vei igjennom ura. På Mårbu traff jeg noen hyggelige jenter som kom fra Ustaoset, og vi tok delvis følge på resten av turen. Sikten holdt seg dårlig, og etter å ha tatt fellene av skiene (burde gjort det før) ble Mår krysset på godt under to timer. Jeg gikk for hardt på, og ble svett som bare det. Leirplassen ved Stegaros ble litt ubehagelig nær hyttene, for det var så lite snø på Kalhovdfjorden at det var umulig å slå opp telt der. Nå klarnet været opp, og temperaturen sank raskt. Ulltrøya fra Mår-kryssingen ble en isklump som aldri ble seg selv igjen. Om morgenen målte jeg minus 26 grader. Minus 26 om morgenen Her er et bilde som viser hvor god plass det kan bli i det lille ytterteltet på Kaitum 2 når man graver snøgulvet 10cm ned. Hadde jeg hatt stormklaffer på denne delen av teltet (lesiden), så ville jeg kunne gravd helt inn til teltduken og gulvplassen ville blitt enda bedre. Yttertelt Kaitum 2 med saker og ting Var været flott, men med minus 25 og 9 m/s gjaldt det å bruke så lite tid som overhodet mulig på å få ned teltet og komme av gårde. Tåladdene i neopren reddet definitivt tærne, som var presset ned i litt for små hardfrossne støvler. Utsikt innover Kilsfjorden. Mellom Kilsfjorden og Gøystavannet tok jentene meg igjen, og da vi alle syntes vi hadde for lite bensin igjen til nok en ute-natt i ned mot minus 30 grader, så la vi kursen mot Hellberghytta. Planen var vinterløypa opp fra Strengetjønnan, men der fikk vi oss en overraskelse, for Strengetjønnan var åpent vann. Nedtappingen av vassdraget var antagelig så stor, at det som er en fjordarm, var blitt til en elv. Isblokker stod 3-4 meter til værs, og topologien stemte ikke lenger, hverken med kart eller gps. Isblokk på Gøystavannet Det var tegn til å ha vært vann på isen flere steder rundt oss, så med en viss nervøsitet ble innløpet mot Strengetjønnan krysset. Kursen ble så lagt mellom Gryvlenuten og Undornsnuten, det var tungt men virkelig flott å komme opp i høyden. Vi så to reinflokker og spor etter rein over alt, og var glade for at vi hadde forlatt vassdraget. Litt opp i høyden Etter å ha vedlikeholdt gnagsårene noen timer i nylig skuterkjørt og kvistet løype, var jeg sjeleglad for å komme frem til Hellberghytta i skumringen. Hellberghytta Det er utrolig hvor uthvilt jeg følte meg etter en natt i varm hytte, kontra kaldt telt. Opptil seks timer leirbygging og leir-rydding ble byttet med komfortabelt hytteliv. Løypa til Gvepseborg og Krossobanen ble unnagjort på en drøy time. Dessverre bestemte jeg meg for å droppe taubanen og forsøke "veien" ned. Jeg tenkte å unngå å ta av meg pulken og spare bæring. Det viste seg å være veldig dumt og bortimot livsfarlig, da bekker hadde islagt stien og området på begge sider av denne, flere steder. Ved siden av stien gikk det gjerne flere titalls meter nesten rett ned. Med minst fire av- og på-koblinger av pulken, kom jeg meg ned med skiene i hendene og hjertet i halsen. Slik så gpsen ut etter å ha logget hele turen fra Finse til Rjukan (Gvepseborg). Finse-Rjukan i følge gpsen Alt i alt ble dette ingen kosetur. Det var ganske hard jobbing det meste av tiden. Kulda kryper mye raskere inn når gjennomsnittstemperaturen er ti grader lavere enn feks i påsken.

Litt regn fra kl 23.55 og mens rakettene ble skutt opp fra Kristiansten Festning. Vakkert! GODT NYTTÅR!

Vil du ikke ha en Husky. Er jo supre bikkjer det da. har ei selv. Riktignok blit 13,5 år og nærmer seg siste turen Tror nok det blir en liten hundepause her nå eller shadde det vært interessant. neste hund blir også Husky. Kjempesnille hunder som passer fint i norsk friluftsliv hele året. Godt nyttår til deg også.

Tåke....

I Vennesla og Kr.sand har det vært strålende sol og rett over null grader

Mildvær i Sør-Trøndelag også, men opphold i skrivende stund på hytta i Holtålen. En del lave tåkeskyer tidlig i dag.

Har vært på fjorden og padlet godtnyttår, bokstavelig talt og med gps`n

Ville ikke anbefalt ringstind for to voksne annet enn ved nødstilfeller. Det blir for trangt i seg selv. I tillegg er forteltet ganske lite så av praktiske årsaker vil man fort ønske å ta en del utstyr inn i innertelt selv om man er alene. Som solo-telt er jeg veldig fornøyd men for to personer blir det såpass trangt at jeg antar det vil sette både vennskap og ekteskap på prøve. Den som ligger innerst må også klatre over den personen som ligger på tvers av døra for å komme seg inn/ut. Generelt bør man på de fleste telt sterkt vurdere å ha "en plass til overs". 2-pers telt for en, 3-pers telt for to osv. Unntak kanskje for telt med to utganger a la hillberg rogen, fjellreven akka view, helsport reinsfjell etc. Da har man i det minste hver sin inngang og hvert sitt fortelt.

Pleier alltid å sjekke outlet'en til helsport om jeg trenger noe nytt. Skal du helst bruke teltet alene: http://www.helsport.no/ringstind-light-15 1,6kg+ kr. 2995,- Fordeler: Veldig lett, relativt billig, enkelt å sette opp alene og god plass til en pers med litt bagasje. Praktisk å ha forteltet på langs med kroppen i stedet for over hodet. Ulempe: Helt uegnet til å være to i med mindre vi snakker om noe som nærmer seg nødsituasjon eller om man er veldig nyforelsket. Forteltet er litt lite og bagasje tas derfor gjerne inn i innertelt. Dette kan være uheldig og uønsket om bagasjen er våt. Dette er mitt primære telt til de lange turene. Gjerne kombinert med en tarp i skogsterreng. Skal du oftest ha med deg en person til: http://www.helsport.no/gjende-3-camp 3,35kg+ kr 3495,- Fordeler: God plass til to, ekstremt god lufting til varme sommernetter. Ulempe: Litt tyngre og litt dyrere enn du spesifiserer men fortsatt en veldig god pris. Har dette teltet i 2-pers utgave og tar det gjerne frem der jeg skal gå kortere, være mer i ro og unner meg å drasse på litt mer luksus. Som basecamp på rypejakta eller ved et fiskevann ikke så alt for langt unna er det fint.

Formiddagstur på truger på Venabygdsfjellet. Ikke i dag, men julaften. Min debut på truger. Fantastiske forhold! Fantastiske Robert på Venabu Fjellhotell guidet oss til fossene i Myfallet.

Frank-Rune Johansen har lagt ut en ny film

Guttene mine og jeg har bestemt oss for å ha overnatting en helg i måneden på en fast plass slik at vi får med oss forandringene i naturen. Vi skal dokumentere hver tur selv om rapportene ikke blir like gode som andre tur rapporter her på forumet.

Har selv en Sony z2, knall støv og vanntett tlf, men kamera i toppsjiktet, hele tlf er vel det forsåvidt. 20mp kamera.. I stamina mode så holder den i 4 døgn, sier den selv i alle fall. Skrur av alt som drar strøm.. Dvs auto oppdater, datatrafikk, trådløsnett, den struper og prosessor kraften når skjermen er svart. Går man inn i utvikler menyene kan man skru av animasjoner i vinduer osv.. 3200mah batteri. Har man en power bank ved siden av, med 2-3 ladinger kommer man langt. Skru av mobilen når den ikke er i bruk, lite vits med tlf på der det ikke er signaler uansett. Oppstartstiden er ikke urimelig, så og skru på tlf, for og ta bilde av utsikten, eller solnedgangen rekker man.. Hehe:-) Har selv hatt flere xcover tlf, de holder, men mister mye tale kvalitet ettersom de blir eldre og pakka med støv og dritt. Lommer fulle av betongstøv og dritt er ikke ideelt miljø for en tlf..

Som et alternativ kan du med denne dingsen her lade xperiaen din fem ganger: http://www.dustinhome.no/product/5010792020/deltaco-powerbank-15600mah-black/

Eian Fritid - www.eian.no Stein Eian er en kunstner med kompositt...