Vinnerliste

It is not always possibe to go skiing in Holland, it is very rare. Normally I train in the "Dutch Desert" with ski's in the sand. Yesterday there was 10-15 cm of new snow over the sand, it was perfect skiing. Sand is a good underground for snow, 10-15 cm new snow was more then enough. This was a day to remember. Today it is raining, so goodbye to the snow. http://youtu.be/WFGM8HClI1g

Årets siste tur er over, den tradisjonelle romjulsturen med en kompis. Trenger ikke reise langt for sånne turer, så det ble en kort tur i Østmarka. Utrolig gøy å kunne finne ulvespor, elgespor og revespor i sin egen nærmark på en så kort tur! Fikk også krysset av en hemmelig koie som jeg har hatt på lista over steder som skal finnes, den var godt gjemt gitt! Flott natt med stort bål, øl-slush og masse cognac

Tur og tur..... De fleste turene mine går hit om dagen; i håp om å trene opp kneet til å takle fjellturer til sommeren. På kort sikt er målet å få et kne som funker i hverdagen. Ikke spesielt artig, men må man, så man.

Jaktet pudderet og jaggu meg fant jeg det etter en ok ferd i Myrkdalen tok vi ferden videre. En natt i bil og pudderhimmel

Søndagstur som fortsettelse på dagen før. Samme sted, men motsatt vei. Og i et helt annet vær. Det var ikke vanskelig å bestemme søndagens turmål. Fortsatt var alt utenfor kjøkkenvinduet dekket av et tynt lag med is. Det var også kuldegrader på morgenen. Lenge før vi tok ut i halv ellevetiden, hadde det imidlertid begynt å regne. Det silte ned, mer korrekt. Og det ble ikke mindre glatt med regn oppe på isen. Men selv regn og noen få varmegrader var ikke nok til å ta knekken på isen og snøen. Da er det bra å vite at nede på Hå er det nesten ikke snø og is i det hele tatt. Vi ble to også på søndagens tur. Broderen ringte. Han kjørte. Nedover mot Hå fikk vi en skikkelig bøye, som gikk mer og mer over til slaps jo lenger sør vi kom. Skikkelig ufyselig drittvær. Vi ble fort enige om å ta turen i motsatt retning av i går. Det gjorde at det verste været var over da vi steg ut av bilen ved Varhaug gamle kirkegård. Og ikke lenge etter ble det opphold. Det kom noen dråper et par ganger på turen. På tilbakeveien, etter Grødaland, ble det mørkt. Noen skrudde av lyset inne i skogen. Det trakk stor tunge skyer inn fra havet. De la seg som et teppe over oss. Vi var litt i forkant, og fikk bare en liten bøye i hodet. På hjemveien, i bilen, ble det igjen skikkelig regn og vind. Vi sendte alle gode turguder en spesiell takk for å ha holdt en beskyttende hånd over våre hoder denne dagen. Det var ikke mange andre på tur en tidlig søndagsmorgen. Ved Kvilesteidn kom det en kar med hund i mot oss. Han tok opp på jordet, og ved hjelp av hunden fikk han samlet sammen sauene. Det er fascinerende å se en godt dressert hund i arbeid. For de som kan dette, virker det hele veldig enkelt. Første del av turen var underlaget glatt, og vi gikk svært forsiktig. Etter hvert så tinte det slik at det bare var enkelte plasser det var glatt. Ved Hå gamle prestegard var det grønt og fint. Mesteparten av hjemturen kunne vi holde vanlig tempo og ikke tenke på underlaget. Det vil si at det fortsatt var is og snø i over “dinså” som gjorde at vi gikk litt forsiktig. Jeg har en gang gått gjennom det tynne jord og gresslaget over “dinså” det virket temmelig bunnløst under- Ordet “dinså” er lånt fra Garborg, men beskriver godt en myr med et tynt lag gress og jord over. Her “dinser” (rister/sjelver) overflaten når det passerer folk. Søndagsturen ble fin den. Det så - bokstavlig talt - mørkt ut en stund. Men isen forsvant, og regnet holdt seg borte. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Jeg støtter også @Bjarne H.S. sitt forslag om Skrim. Mitt tips er å holde seg i skogen de første turene. Da slipper du å bil overrasket av skikkelig ufint vær mens du fortsatt prøver å bli kjent med nytt utstyr. I Skrimfjella har du litt snaufjell du kan prøve deg på om du skulle føle behovet uten å måtte stupe ut i det. Ellers er det veldig idyllisk og fredelig med lite folk andre folk. Dersom du vil på tur med andre vil jeg anbefale fjellforumtreff. Der kan du få en solid innblikk i hvordan andre gjør ting på tur, også får du kanskje noen nye turkamerater. Her finner du de fleste forumtreffene vi har hatt de to siste årene: http://www.fjellforum.no/topic/34122-oppsummering-av-fjellforums-treff-2013-og-2014/ Ellers kan du lage en egen tråd hvor du ber om turfølge i ditt område eller til en spesifikk tur.

Nå har heldigvis Miljødirektoratet tatt til vett og gitt fellingstillatelse. Tapene kunne mange ganger vært redusert hvis det hadde vært gitt fellingstillatelse raskere. Så lenge ulven ikke julefreder reinen, så er det ingen grunn til å julefrede ulven. Julefredning av ulven er objektivt sett en tankeløs lov.

Hvor står det at trådstarter ønsker mindreårige gjetere? Og når ble en mindreårig gjeter sist drept av ulv(dokumentert)?

Omtrent som i dag, skulle jeg tro.Det er, etter min mening, ikke fornuft og vitenskap som danner bakgrunn for standpunktene, men følelser.

Prøv å ta noen helgeturer litt på sparken når værmeldingen lover godt vær. Er så mye enklere å starte turlivet i fint vær, det stiller mindre krav til utstyret og det er lett å sitte igjen med en god opplevelse. Fredag kveld til søndag ettermiddag er er lenge nok for mange fine opplevelser, spesielt om en kan utnytte nærområdene så en slipper å bruke mesteparten av tiden i bilen.

Hei! Flott at du vil ut på tur. Jeg er enig med Bjarne HS; start med en tur på Skrim. Begynn med en tur som er innenfor komfortsonen din og utvid etter hvert. Ikke kjøp deg opp til Antarktisnivå når det gjelder utstyr. kjøp heller mer etterhvert som du føler behov. Tren på å fyre små bål, det gjør deg mer bevisst på hva som brenner godt enn store bål. Der vil alt ta fyr, så du finner ikke ut hva som brenner godt. Bruk kart og kompass aktivt så du har kontroll på hvor du er. Plutselig en dag trenger du denne ferdigheten. Et greit forslag til en tredagerstur er å kjøre opp Digerhaugveien i Paasebekk fredag. Der har du kort vei til Ivarbu hvor du kan overnatte til lørdag. Derfra ligger alle muligheter åpne; overnatting under åpen himmel på Styggemann, helleren ved Urdstjern eller i telt . På Skrim har du heller ikke lang vei til ei seng på en av Turistforeningens hytter. God tur! EirikW

Nå har jeg lest "Norge på langs" av Monsen/Strømdahl. Interessant lesing, og Monsen kunne skrive rimelig bra på nittitallet også. I motsetning til mange NPL-ere fulgte de grensen så mye som mulig, med start i Grense Jakobselv og "mål" i Halden. De brukte et år på turen, det var ikke om å gjøre å komme frem så fort som mulig. Turen var det viktigste, ikke målet. De legger mye vekt på gnisningene som oppstår under et så tett og trangt samliv over lang tid (og hvordan de prøver å forebygge og løse konfliktene). Det virker ganske ærlig skildret. Turen gikk i 1989/1990, og det er interessant å se hvor mye som har skjedd på utstyrssiden siden da. De brukte det legendariske teltet Norrøna Ravneskar, og det holdt godt - bortsett fra at ei bikkje tygde det i stykker, så de måtte få tilsendt et nytt. En pussighet er at de kun brukte bål og rødspritbrenner til matlaging siden ingen ville sponse med parafinprimus og de ikke hadde råd å kjøpe selv! Men det gikk greit, selv om det hendte at de spiste posesuppe kun tilsatt snø! Flott bok, morsom lesing.

Liten tur i nærområdet natt til i dag. Blir vel en av årets siste utenetter.

Jeg ser du bor i Vestfold. Da har du vel noen fine skogs-og fjellområder ikke langt unna, f.eks. Skrim? Sjekk ut bloggen til Helge som også bor i Vestfold. Han har vært mye på tur i disse traktene m.m.

Du har i all hovedsak lov til å slå opp telt hvor som helst. Du må bare holde deg unna innmark og være minst 150m fra bebyggelse. Der kan du være i to døgn før du må flytte på deg. Løvtrær kan du også nyttegjøre deg av til bål og slikt men ligg unna plantefeltene med granskog ellers blir grunneier fort rimelig grinete om du ikke har fått tillatelse på forhånd. På høyfjellet langt fra bebyggelse kan du så vidt jeg vet oppholde deg på ubestemt tid. Vil uansett oppfordre til å praktisere prinsippene om sporløs ferdsel for er det mange av oss friluftsfolk som raserer områder, feller trær for å bygge gapahuker og lager ny bålplass når det er 4 gamle innen 20 meters radius blir det vel innskrenkninger på dette etterhvert. Spekteret av aktiviteter man kan bedrive under paraplyen friluftsliv er såpass bredt at det er vanskelig å gi deg noen konkret råd om områder og utstyr. Toppturer i Rondane, fisketur i femundsmarka, kryssing av finnmarksvidda med hundeslede, rypejakt i indre troms og bestigning av himalayas høyeste topper eller bare daffe ut i lokal villmark for litt bålkos er jo ganske så ulike aktiviteter. Anbefaler deg å pløye gjennom turrapporter her på forumet, lese turblogger og se noen episoder Lars Monsen og andre på nett-tv så du etterhvert ser hva slags friluftsliv som frister deg mest.

Jeg er på juleferie hos foreldre og fant "Pelsegerliv Blandt Nord-Kanadas Indianere" av Helge Ingstad i bokhylla. Boka er trykket i 1937 og har den "gamle" følesen over seg. Passer perfekt. "Efterat våre innkjøb var undagjort, hadde vi akkuratt nok mynt til toget så langt det gikk, og til to glass øl. Da ølet var drukket, var der ikke lenger noen rimelig grunn for oss til å bli i Edmonton, og tidlig en Aprilmorgen bar det nordover mot Waterways, flodenes møtested." Høy-trivselsfaktor på gang. Er tidlig oppe med min datter som har sovnet igjen på sofaen, har rigget meg til med frokost, kaffe, radio og fortsettelsen av historien! GOD JUL!

Oppdagelser på Hardangervidda av Svein Indrelid. Ny bok om fangsten av rein på Vidda, og alle arkeologene som har vært på Vidda gjennom 150 år. Fantastisk lesning. Meget velskrevet og full av anekdoter. (Må vel legge til at jeg er en smule inhabil da jeg selv har vært i felt der oppe sammen med forfatteren..)

Hvis man ønsker en jobb med å faktisk være ute så er det også alternativ å tenke på hvem som driver vedlikehold av anlegg ute. Linjeryddere kraftlinjer (masse selskaper som jobber for nettselskapene), Kystverket har snekkerlag som er ute og reparerer på fyrstasjoner, Kraftselskapene generelt på anlegg, uteavdelingene til teknisk etat i kommunene osv osv. Det er mange andre veier til rom enn en akademisk utdannelse. Selv er jeg utdannet naturforvalter fra NLH (nå UMB) og sitter inne på jobben. Det samme gjør de fleste av mine medstudenter. Tenk ut av boksen om målet er frisk luft på jobben!

Hei. Her skal jeg prøve å komme med noen gode råd. For det første må du spørre deg om hva du vil jobbe med innenfor natur og miljø. Du har naturforvaltning, naturforskning og naturoppsyn. De største aktørene her er Miljødirektoratet på forvaltningsdelen, Norsk institutt for naturforskning på forskningsdelen og Statens naturoppsyn på oppsynsdelen. Jeg har selv en bachelorgrad i Utmarksforvaltning (Naturforvaltning) fra Høgskolen i Nord-Trøndelag og går nå et årsstudium der i Natur- og kulturminneoppsyn. Hvis du vil jobbe med forvaltning må du som minimum ha en bachelor innefor naturforvaltning, men de fleste store aktører som Miljødirektoratet og store kommuner/byer krever mastergrad som minimum. Da har du master i naturforvaltning ved NMBU som et alternativ, andre masterstudier innefor økologi og biologi funker også. Hvis du vil begynne med forskning anbefaler jeg deg å ta en master i anvendt økologi ved Høgskolen i Hedmark. Universitetet i Tromsø har også mange spennende biologimasteremner. Innenfor naturoppsyn i dag er det blitt mer og mer vanlig med en masterutdanning, men her mener jeg at en bachelor innenfor biologi/økologi er nok. For å få begrenset politimyndighet (BP) må du som minimum ha basiskurs i naturoppsyn (dette kan du ta ved HiNT). Jeg tar dette som en del av årsstudiet i Natur- og kulturminneoppsyn. Orker ikke skrive mer akkurat nå, men har du flere spørsmål så kan du ta kontakt med meg så skal jeg hjelpe deg så godt jeg kan.

Rundt Dale/Li. Det var aldri tvil om hvor søndagsturen skulle gå denne dagen. Med regn og vind, det var meldt om kuling, så er en tur rundt Dale/Li et godt valg. Og det selv om jeg tok samme turen på lørdagen. Turen rundt Dale/Li går så pass «beskyttet» at vinden sjelden er en hindring. Helt øverst går stien over noen eksponerte kanter, men selv der er vinden sjelden så sterk at det medfører problemer. Nå har det hendt at jeg faktisk har krøpet for å komme fram, men det er svært sjeldent. Det er lettere å komme seg ut på tur når andre også ønsker å være med. Denne gangen ble det broderen og jeg. Det var regn på ruta innover mot Sandnes, og regn eller helst yr hele turen. Ikke mye nedbør. Det var det heller ikke meldt, men det var nok til at hetta måtte være på store deler av turen. På Dale var det få biler. Det kom en kar springende i det vi startet, og vi kunne se sporene etter ham, store deler av turen. Utenom denne karen, som sprang adskillig fortere enn det vi gikk, så møtte vi ikke mange. Det var folk på toppen da vi kom opp. De hadde kommet opp veien. Med vinden hylende rundt hjørnene, så fant vi le rett ved disse, og vi fikk en liten prat. Nede ved sjøen var vi i le for vinden, i bakken opp mot toppen kunne vi kjenne at det blåste, og helt øverst tok vinden slik at det kjentes. Men den kom aldri over stiv bris – utenom i noen skikkelige vindkast. Nedbør hele veien. Og alt vannet gjorde både steiner og røtter glatte. Broderen lånte et nesten nytt på Alfa Walk King. Og han hadde virkelig problemer enkelte ganger. Mine Walk King som er godt brukt, for ikke å si slitt, hang noe bedre. Det er underlig at ikke skofabrikanter kan få laget sko som henger på vått fjell. Jeg har prøvd mange forskjellige skopar, men ikke funnet noen som henger. Når skoene er nedslitt, og egentlig moden for utskifting, da henger de. Det gjør at jeg velger å gå med sko som lekker gjennom Gore-Texen heller enn å gå med nye tette sko. Nå har jeg gått med våte sokker i mange år, det kjennes egentlig ikke så ille ut. Alt blir en vane. Det tar selvsagt tid å gå forsiktig. Nå går det vel naturlig saktere etter hvert, men…. På vei ned bakken, nesten helt nede ved Dale, møtte vi en gammel kjenning. Jente på tur alene. Nå har vi møtt vedkommende en god del ganger, og det er alltid like hyggelig å få en prat om fjell og forhold og felles kjente. Denne dagen var det nok bare vi og hun som tok turen rundt Lifjell. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Desembertur i bra vær. Det blir normalt en del turer rundt Dale/Li i desember. Snø og is stopper ofte turer andre plasser. Reserveturen er langs sjøkanten fra Hå gamle prestegård til Varhaug kirkegård. Det har til nå , hvert år alltid blitt en tur eller flere langs sjøen, før jul. Dette året har det så langt vær mulig med en tur rundt Dale/Li - heldigvis. Det er tross alt en liten smak av fjell og hei over toppen, Og det selv om turen går “midt” i Sandnes. Så selv om det blir mye gjentakelse, så er en tur rundt Li bedre enn å vasse i snø eller gli på glattå. Værmeldingen var egentlig bra. Lite nedbør og vind, og temperatur over null. Og det var nøyaktig det som ble servert. Bedre vær enn det vanskelig å få til midt i desember. Oppklaring betyr ofte frost, og mer varme gir regn - i bøtter og spann… Med såpass bra vær, hadde jeg ventet en del folk på Dale. Det var fire biler, men jeg kunne ikke se en kjeft. Det var ikke spor av folk utover mot Einerneset. Det er med andre ord mulig å gå fjelltur midt i Sandnes uten å se særlig mange mennesker. Denne dagen møtte jeg bare et par ved Dalevann, og et annet par helt nede ved parkeringsplassen. De spurte om veien, og var antakelig på Dale for første gang. Så sent på året står sola lavt. Selv om sola kom gjennom skydekket enkelte ganger, var det ikke sol der jeg gikk. Dalsnuten sørget for det. Over fjorden lå Stavanger i solskinn inne i mellom. Og for de som ønsker Kristtorn til Jul, er det fortsatt masse bær på et par busker ute ved Eienerneset. En liten time spasertur hver vei - eller en lang halvtime - men gratis. Selv om det ikke var regn på turen, fikk jeg noen skikkelige hagelbøyer i hodet. Det smalt godt i hetta en liten stund. Det ble hvitt, men det smeltet fort nede. Oppe lå det fortsatt da jeg kom dit. Ofte får jeg det verste været øverst. Denne gangen var det motsatt. Varmen manglet. Det kan ikke ha vært mange gradene over null, men utenom det, samarbeidet været. Litt sol og tørt berg, og nesten ikke vind. I “den fordømte bakken” opp av Øksendal før bakken ned mot Dalevann, er det en liten rund pytt på et svaberg. Og til nå i år har denne pytten ikke hatt snerk. Det har rett og slett ikke vært frost nok til at isen har ligget til jeg kom der. Det blir litt spennende å se om vinteren holder seg vekk til over Jul. For første gang på minst 20 år. På veien hjem fra turen måtte jeg kjøre forsiktig et stykke veien var dekket av sludd og hagel. Jeg hadde ikke kjørt mer en noen ganske få minutter, så det var ikke langt fra at jeg hadde fått styggværet over meg. Men denne dagen kom nedbøren svært lokalt, og ikke der jeg gikk… Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Jeg syntes ikke det er spesielt mye hemmelighetskremmeri, men det er jo langt mindre mijø som driver med naturlig sikring kontra sportsklatring. Dere har kurs i naturlig sikringer som både Kolsås og Oslo klatreklubb samt DNT holder i Osloområdet. Hvis dere har lyst til å ferdes i fjellet finnes det gode fjellsportkurs om sommeren. DNT, bre og fjell, det finnes en rekke aktører. Så tar det litt tid å utvikle ferdigheter i dette, mye handler om erfaring. Anbefaler kurs, så kan dere heller prøve å finne noen med litt erfaring til å gå med dere på treningsøkter, for eks Vardåsen i Oslo. Da kan dere bruke den hjelpen til å få tilbakemeldinger og vurdering av hvordan dere håndterer sikringshåndtverket. Hvis man vil lese litt først så anbefaler jeg boken Mountaineering: Freedom of the hills. Klatreboka av Ragnar Bell kan også gjøre nytte. Men erfaring er alfa omega i dette gamet, ingenting erstatter det.

Er ingen klatreekspert, men: Det kjem nett an på. Det er difor ein skal ta kurs, for å kunne vurdere dette. På rein klatring sikra ein oftast på vanleg vis med standplass. Men ein kan også gå løpande, ofte brukt på parti som Ikkje er klatring men som er eksponert. Til dømes ryggar. Eg har gått mest som andremann, med unntak av korte strekk i eksponert terreng der eg har fått trent meg litt på løpande med og utan sikring sett. Har vore litt pysete på dette med å lede, men har bestemt meg for at neste år er året for å få dette på plass. Skal då ta kurs. Dette til tross for at eg har vore med noko som andremann, elles ledar innendørs og utendørs på felt, og har brukt tau ein del i forbindelse med breaktivitet. To grunner til det for meg: Det å sette skikkelige standplass. Det å lære seg rett og gunstig bruk av halvtau. Få mengdetrening i å sette sikringer. Vil også gå boltaruter og miksruter på felt og trene på og sette sikringer innimellom. Hemmeligheitskremmeri synes eg ikkje det er, men folk er forsiktige med å kome med tilrådingar innafor noko som krev ein slik grad av sikkerheit og rutine for å være trygt. Med rette. Og så er det avogtil slik at spm avslører kunnskapsnivå. Ikkje alltid, men avogtil. Og då vegrer folk seg endå meir for å gi råd. Dersom ein vil ha lesestoff kan ein kanskje leite etter metodebøkene brukt på kurs?