Vinnerliste

Da kan vi gratulere @Anders Eriksen som vinner av årets turrapport 2014 - med denne flotte turrapporten. Det er bare å gratulere så veldig mye og ønske en god jul videre og godt turår 2015

Tusen takk. Dette var årets beste julegave

Tusen takk for mange gode innspill og svar. Må utsette kjøp av turpulk og heller bruke pengene på en barnepulk. Det kommer en førstefødt og turpulken hadde dårlig "wife acceptance factor". Tatt hormoner og svangerskap i betraktning så blir det barnepulk.

Og selv om ikke nissen kommer i år heller så er det ikke sikkert at det er fordi du ikke har vert snill.

En stor fordel med medbrakt opptenning er at det ikke går ut over bjørkene. Har sett adskillige populære leirplasser hvor omtrent samtlige bjørker i nærheten mangler store flak med never. Ikke noe pent syn akkurat.

Jeg er på juleferie hos foreldre og fant "Pelsegerliv Blandt Nord-Kanadas Indianere" av Helge Ingstad i bokhylla. Boka er trykket i 1937 og har den "gamle" følesen over seg. Passer perfekt. "Efterat våre innkjøb var undagjort, hadde vi akkuratt nok mynt til toget så langt det gikk, og til to glass øl. Da ølet var drukket, var der ikke lenger noen rimelig grunn for oss til å bli i Edmonton, og tidlig en Aprilmorgen bar det nordover mot Waterways, flodenes møtested." Høy-trivselsfaktor på gang. Er tidlig oppe med min datter som har sovnet igjen på sofaen, har rigget meg til med frokost, kaffe, radio og fortsettelsen av historien! GOD JUL!

VISJON For to år siden var jeg og en venn + tidl. arbeidskollega av meg på en ukestur i Nord-Norge. Var vel der vi fikk masse tid til å sammen-tenke litt om ting vi har lyst til å oppleve før vi går i graven! Av alle temaene som kom opp var en av dem Alaska, men som vanlig virker det jo ganske så fjernt ut. Langt å reise, en planleggingsfase av dimensjoner som ingen av oss har særlig erfaring med og at Vegar hadde ei dame! Vi snakket ikke om Alaska mer før en sms-samtale 6 måneder senere da vi køddet litt med tanken igjen. PLANLEGGING Etter sms-samtalen satte jeg meg ned å så litt på flybiletter til Anchorage. Det ble ikke noe mer med det etter det. En Alaskatur kunne være mulig, men når? Jeg jobber, han jobber, han har dame. Mange hensyn å ta. Vi ville jo være borte så lenge som mulig, helst 2 måneder, kanskje enda lengre? Etter Grønlandsturen min sommeren 2013 var Vegar på besøk i Trønderhovedstaden igjen og vi snakket seriøst om Alaska. Han hadde kanskje fått godkjent ferie fra dama i max. 2-3 måneder uten at det skulle bli problemer i forholdet. Jobbmessig sett kunne det være mulig med to måneder for hans del, han hadde nemlig en plan om å si opp jobben og starte på skolebenken fra høsten 2014 av. Jeg satt i den knipa at jeg hadde to 100% stillinger og fikset det slik at jeg tok fri uten lønn ett år fra den ene jobben mens jeg fortsatte og jobbe fram til Juni 2014 i den andre jobben. Før den tid måtte jeg ta valget om hvilken jobb jeg ville ha for så å si opp hos en av de rett før Alaska. I november og desember 2013 gikk dagene med på å utforske Google Earth å google alt jeg fant der for å skaffe meg meste mulig informasjon om Alaska. Etter som det var så enormt brukte jeg endel tid på å få oversikt over de uendelige mulighetene villmarks-elskere egentlig har her. Brukte markeringsverktøyet i Google Earth etterhvert som jeg leste meg inn i hvert enkelt område og markerte de i tre forskjellige farger. Svart = Uaktuelle områder Gul = Aktuelle områder, vanskelig å komme seg til, må flyes inn. Grøn = Aktuelle områder, enkelt å komme seg til, kan gå inn fra vei. Vi la vekt på endel ting som ville avgjøre hvilket område vi ville inn i. Vi ville utforske ett litt ukjent område som var vanskelig å komme seg til, altså vi måtte flyes inn med sjøfly. Vi ville jakte litt småvilt, fiske, bestige fjell som ikke var særlig teknisk, men utfordrende nok uten tau. Vi hadde også en drøm om å kanskje bygge noe, enten ei lita koie eller ei gamme. Vi ville heller ikke ha vestlandsvær. Alaska's vær er litt likt det i Norge, noen somrer er kjempefine, selv på kysten, mens andre somrer regner det i ukevis. Vi ville se bjørn, men ikke hver dag, derfor ble områder som Kodiak og Katmai markert i svart. Katmai var uansett ikke aktuell da alt er en nasjonalpark med strenge regler når det gjelder camping, jakt og fiske. Jeg leste meg inn i områder som Wrangel Mountains, Denali og Talkeetna mountains. Spennende områder, men her skal du være flink om du ikke ser eller møter på folk om du skal vandre i rundt i ukesvis. Vi hadde også en case. Vi hadde lyst til å bygge noe, men etter mye lov og regel-lesing om hva som gjelder i State lands, Federal Lands osv. kom vi fram til at det ikke er lov til å bygge noe som helst noen steder. Det eneste unntaket var om vi bygde oss noe til nød-ly, og da kan det bygges innenfor skjønn, altså ikke noe store greier. Fra før av hadde jeg sett litt på områdene videre vest og sørvest for Denali, altså den langt mer isolerte delen av Alaska Range. Brukte topografiske kart på Peakbagger.com og Goodle Earth og fant fram til ett område ved Lake Chakachamna som så interessant ut. Flott topografi, ikke så langt fra Anchorage men meget isolert og lite besøkt. Kanskje hadde vi penger nok til å fly dit med flytaxi. Skrev e-post til fire selskaper i Anchorage og lurte på pris for ett sånt oppdrag. Fikk svar fra alle og vi endte opp med å ta den billigste, Trail Ridge Air som gav oss ett Cessna 206 til 9000kr for hele oppdraget, fly ut dit og opphenting 5 uker senere. Etterhvert som ukene gikk utover i 2014 ble pakkplaner klare. Vi dro også på en liten mini-Alaska til norske skoger å prøvde ut endel trefoter og tørking av kjøtt. Dette var noe vi kanskje kom til å prøve oss på i Alaska men vi var enige om at det tar vi når vi kommer dit og bare har med oss løse ideer. For å opprette enten en blogg eller facebook-gruppe fikk vi sponsor. Vi opprettet en gruppe på facebook for turen og fikk ST-Utleie til å sponse oss med satelitt-telefon, ringeminutter og ett ekstra solcellepanel. Vi brukte gruppa til å gi ut noen statuser via mail fra Alaska, og etterhvert endel bilder som vi har hørt folk satte meget stor pris på nå i ettertid. Jeg jobber på barnehage og har tatt med barna i planlegginga av turen. De fikk også høre og se litt gjennom facebook-gruppa som var stor stas! Alaska2014 sin gruppe på Facebook! REISEN Tre uker før avreise var jeg i Oslo for å skaffe visum hos ambassaden. Det kunne ha blitt gjort enklere med Visa Waiver Program, men ettersom jeg ble anmeldt og bøtelagt etter å ha tatt ett stjernebilde på feil sted til feil tidspunkt for noen år tilbake har jeg rulleblad og må på intervju. Passet skulle returneres 3-7 virkedager. Men passet kom aldri, da jeg ringte opp en uke før avreise sa de at de kunne ikke finne passet mitt. De sa de skulle lete etter det. Ringte deretter hver dag helt til de blokkerte telefon-nummeret mitt den 4 dagen! Det ble til at jeg måtte ha ett helt nytt pass (USA aksepterer ikke nødpass), men det kom til å ta tre uker med køen som var nå. Flyet mitt gikk søndag 15 juni. Vegar dro, mens jeg satt igjen uten pass. Jeg tok en sjanse, bestilte nytt fly tirsdag morgen med en tanke om at jeg måtte skaffe meg nytt pass på dagen på mandag. Mandagen kom og jeg sto på politihuset i Trondheim kl 07.00 klar til å gjøre absolutt alt for å skaffe pass på dagen. De kunne ikke hjelpe meg. Klokka gikk. Jeg ringte til politiet i Oslo (kl 09.00). Etter 40min i kø kom jeg igjennom å forklarte den håpeløse situasjonen. Etter en del ventetid og snakk med sjefer ble det til at de flyttet meg fremst i passkøen. Men da måtte jeg ned på politihuset i Trondheim å få de til å lage nytt pass innen 40min. Gjorde som de sa, og fikk lage nytt pass akkurat innen tidsfristen. I Oslo sendte de personell til pass-fabrikken og henta det ut. I mens fikk jeg en jeg kjente til å dra til politiet i Oslo å hente passet, jeg måtte bekrefte med underskrift at det var han som henta det. Kjøpte flybillett til Oslo og fløy dit på kvelden. Tirsdag morgen reiste jeg til Frankfurt og videre til Anchorage! På Lufthansa over Østgrønland. Nettopp passert Denali og nærmer oss Anchorage. På flyplassen i Anchorage var det klart for ny problematikk. Jeg hadde jo med meg Real Turmat, som det går helt fint å ta med inn i USA. Men nei da, nytt fra 01.05.2014 var at all tørrmat fra produsenten Real Turmat med lammekjøtt og kyllingkjøtt ikke var tillatt lenger. Dermed mista jeg 16 rasjoner. Vi stakk på butikken og kompenserte med ris, spagetti og hermetisk skinke som vi skulle ha endel av uansett. Matplanen vi hadde var ca 60% tørrmat 40% ris og hermetikk-varer, bakevarer, mye godterier, to flasker whiskey og noe redbull! Vi skaffet oss ei hagle (som ble anskaffet på lovlig vis på en bar i Anchorage over noen øl med lokale...), slugs og ammunisjon til jakt på fugler. Bjørne-pepperspray gikk vi med på beltet til enhver tid. Onsdag 18 Juni satte vi oss i flyet mot Chakachamna. Første tur ble bommert, vi endte opp i skummel tåke som tvang oss ned mot bakken. Da tretoppene plutselig dukket opp 10m under flyet snudde vi. Etter enda en siste pizza prøvde vi på nytt på ettermiddagen og kom oss fram til ett område enda flottere enn det jeg hadde sett for meg. Vi tilbrakte 4 uker ved Chakachamna, reiste inn en uke tidligere på grunn av noe så dumt som for lite mat. Vi skulle ha brukt lengre tid på butikken i Anchorage, det var der vi bomma på kaloriene. De neste tre ukene reiste vi med leiebil til Wrangel Mountains, Valdez, Talkeetna Mountains og tilslutt i Chugash State Park. Så tok vi flyet til New York og ble der i 5 dager! En fantastisk sommer for min del, tidenes beste! Kart over området og toppene vi besteg ved Lake Chakachamna. Fjellene er jo navnløse så vi gav toppene kallenavn for navigering. For å se detaljerte turrapporter fra toppturene er det bare å følge linkene nederste i denne artikkelen.

Jeg har nå alltid med en liten pose , ca.0,5ltr., med noen tyrifliser, litt never og ett tennstål. Det er greit å ha noe å begynne med og en slik pose varer fint ei uke, selv om vi fyrer bål hver dag. Har man noe å begynne med, finnes det alltid noe å mate bålet med i lavlandet. Tørrgran og furu er nevnt. I høyfjellet er det værre. Men jeg har oppdaget at vier, selv grønn , brenner godt.

Reve stranden i selskap med bestyrerinnen. Tur er greit. Men 1. Juledag? Og hvor lang, eller tung, eller spesiell må turen være for at den kan være med i loggen? Bare lavmelt mumling om en tur fikk bestyrerinnen til å trekke øyenbrynene sammen. Det var mange på gjestelisten, og mye som skulle på plass før klokken fire. En tur langs stranden fra Reve sørover mot Orre, måtte være mulig. Og om vi gjorde turen kort og var hjemme før ett, så kunne bestyrerinnen tenke seg å være med. Det er ikke verdens lengste tur, men tar fort et par timer. Det er så avgjort ingen ekspedisjon, men løs sand kan være tungt nok. Ok, så ble det en tur langs stranden. Og som for andre turer, det som ikke er noter er glemt for alltid. En tur, i jula, langs stranden og med bestyrerinnen, skal med i loggen. Nå hadde værgudene vært nådige med oss på Jæren. Det var stødd et lett lag med snø over landskapet. Alt var hvitt og rent. Julestemningen var til å ta å føle på. En av hyttene langs stranden spedde på julestemningen med å fyre i peisen, slik at peislukt og peiskos fulgte oss et stykke over de hvite jordene. Det var ingen andre i sikte da vi tok ut, men som vanlig var det en del på tur som oss. Det er greit å brenne julefett, og gjøre plass for neste måltid på tur. Ute på Reve møtte vi en kar, godt utstyrt med store og tunge objektiver og kikkert, pluss et skarpt blikk. Reve er fuglereservat, og det er ikke uvanlig å møte folk som er spesielt interessert i å fotografere flest mulig arter. På søndagens tur så vi ørn nede ved Hå. Jeg spurte derfor karen om han hadde sett ørn her oppe ved Reve. Han kunne fortelle at ørna holdt til ved elvene om vinteren. Det var der maten fantes. Og at det derfor var sjeldent å se ørn ved Reve, hvor det jo er et stykke til en elv. Det er en forklaring på det meste, og jeg lærer stadig noe nytt, Og takk for det. Det så en stund ut som om det skulle klare opp. Sola var fremme et lite øyeblikk. Men selv om klokke var 12 så var sola bare så vidt over horisonten. Her nede i sjøkanten er det fri sikt til vindmøllene på Høgjæren, Det må være minst et par mil i luftlinje opp til Synesvarden, og ikke et fjell i sikte. Det kan ikke være mange plasser i Norge hvor det er mulig å se så langt over land og ikke ha fjell i bakgrunnen. På Revestranden fikk vi trekken i mot oss. Det kunne godt kjennes at temperaturen var under null. Og det ble fort “varmere” da vi snudde og fikk trekken bakfra. De mørke skyene i horisonten kom fort og da vi nærmet oss Revehavn, dalte det små snøkorn. Ikke regn denne dagen. Også andre ville utnytte forholdene. På Reve var det et par biler. En mann i vannet med brett og en på land en som holdt på å gjøre seg klar. Det kom et par biler til, men jeg tror ikke det blir direkte folksomt ute i vannet. Et par timer langs stranden med julestemning, nysnø på bakken og snø i lufta, jo, denne turen bør også med i loggen. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

I en tråd som denne så er det vanskelig å komme unna klassikeren Walden - Livet i skogene av Henry David Thoreau; Denne ligger også i en internett-utgave på nasjonalbiblioteket -nb.no. Leser for tiden essayet "Walking" hvor Thoreau hevder at enhver dag hvor man ikke har brukt minst fire timer ut på tur er en misbrukt dag(!). -I went to the woods because I wished to live deliberately, to front only the essential facts of life, and see if I could not learn what it had to teach, and not, when I came to die, discover that I had not lived. -As a single footstep will not make a path on the earth, so a single thought will not make a pathway in the mind. To make a deep physical path, we walk again and again. To make a deep mental path, we must think over and over the kind of thoughts we wish to dominate our lives.

Herlig rapport, verdig vinner Gratulerer Anders!

God jul alle sammen! Satser på å spise nok julemat i kveld. Pulken er allerede lastet på bilen og klart for Hardangervidda 1 juledag

Oppdagelser på Hardangervidda av Svein Indrelid. Ny bok om fangsten av rein på Vidda, og alle arkeologene som har vært på Vidda gjennom 150 år. Fantastisk lesning. Meget velskrevet og full av anekdoter. (Må vel legge til at jeg er en smule inhabil da jeg selv har vært i felt der oppe sammen med forfatteren..)

Fly og båter er ikke pålagt å lytte på den frekvensen lengre. Det signalet brukes nå nesten utelukkende til å peile inn personen om ikke enheten har gps. Fastfind har gps (bare for å ha nevnt detfor evt. nye lesere.) Fastfind sender på 2 frekvenser. 406 mhz for å melde problem til cospas-sarsat satelittnettet og 121.5 mhz for peiling. 121.5 mhz ble fast lyttet til av "alle" før. http://www.cospas-sarsat.int/en/

Kjøpte meg en vel 50 år gammel 2 bluss coleman 413E som bare trenger litt service før den funker på neste biltur med avansert matlaging. De lages jo ikke slik lenger. Utrolig nok freste det bare litt i lunta, men ingen eksplosjon fra min bedre halvdel.

Har yngst meg John Giæver, så får me sjå om eg har observant familie [emoji14] enn så lenge kosar eg meg med "Der isen aldri går" av Søvik og Hole

Jeg er godt i gang med å lese Mikkjel Fønhus på anbefaling av personer på denne siten. Takk for det. Jeg har kjøpt noen bøker som inneholder flere historier per bok. Nettopp ferdig i en historie om en gravid kvinne som må bo alene på en seter for budeiearbeid. Og gravide kvinner er utsatt for dyr som vil skade fosteret. Huff, det endte ikke godt... Neste historie er trollelgen som jeg har forstått er en av de beste bøkene. Har også lest "The seventh day" som er en verdens ende historie med mye fantasi, men ganske greit skrevet. Jeg har også lest "The end of the world running club" som er en mer realitisk verdens ende historie.

Blev en tur till Ringkollen idag. Givetvis utan vettig kamera, men tursamt nog med en av marknadens bästa mobil-kameror, Nokia 920. Bättre än inget. Mycket speciella ljusförhållanden hela eftermiddagen, men bakbelysta cirrus som gav regnbågsmönster i molnen. En klassisk sak som snobbar inom foto brukar köra med är att man inte skall fotografera solnedgångar. Det struntar jag i och gör det ändå. Jag har massor av bra solnedgångsbilder och idag blev det fler.

Ble bare nødt til å bumpe tråden her. Var så uenig med mange her inne, at jeg føler dette må diskuteres. Jeg går mye i fjellet, både vinterstid og sommertid. Og min far padler MYE havkajakk hele året (kjøpte tørrdrakt i gave til fyr'n i fjor. Nå ser jeg han knapt). Begge to har brukt KAPOK-soveposen (den knappejævel'n) ute i alt fra 25 kalde til 25+ og har egentlig aldri hatt noe problem med soveposen her. Vi er begge to skikkelig fornøyd med isolasjonsevne, ventilasjon og bruksomeråder på posen. Det eneste vi har å utsette på den er at den veier 3,9kg... Pappa plages jo ikke med det, ettersom han bruker kajakk, men jeg synes det er langt over det jeg egentlig har lyst til å ha av sovepose. På sommerstid dropper du isolasjonsdelen, så da veier den straks under halvparten, og den funker godt slik om sommeren. Så for de som har lyst til å prøve, så mener jeg at det er helt klart verdt 200kr på forsvarsbrukt. Ha heller en dritt natt i fjellet og bytt den ut hvis du ikke skulle like det. Jeg elsker posen!

Noen flere bilder fra turen vår! Utsikt fra FOB (Forward Operating Base) I over en tåkedekt innsjø og Necola Mountains i sør. Bakte oss boller og laga oss syltetøy, helt ufattelig godt! Utsikt og posering ved "Mt Leksvik" Mye bratt klyving, som her på "Mt Nesset"! Vegar igang med å hugge ned noen trær for å få sjøflyet til å komme seg iland. Den aktive vulkanen Mount Spurr. Traff flere bjørner på turen, men følte oss aldri truet av de. Alltid stakk de av etter relativt kort tid. Vraket av ett fly som styrtet på en isbre for 60år siden. 6 av de 10 ombord døde. Kobbergruver i Wrangel Mountains Avsluttet ferien med 5 dager i New York, stor variasjon til Alaskas øde villmark!

Ser at tråden bærer preg av myter og personlige meninger. 1. Samene skal følge generelle fiskereglene i vassdraget. De har ingen særregler eller rettigheter, bortsett fra at de ikke trenger å løse inn fiskekort i enkelte vassdrag. "Redrifta har ikke garnrett" - Altaposten: http://www.altaposten.no/lokalt/nyheter/article342329.ece 2. Tynningfiske med garn er ikke særlig effektivt. Begrensning av gytemuligheter, fang og slipp av stor fisk er eksempler på tiltak som har mye bedre effekt på en overbefolket og småfallen ørretstamme. I et langsiktig perspektiv er tynningfiske meningsløst. Hvis man av ulike grunner likevel ønsker å bedrive tynningfiske, så skal man fiske på fisken som langt under gjennomsnittsstørrelsen (vanligvis 50-100 gram). 3. Slipp ut den største fisken og vassdraget vil regulere seg selv.

Da jeg ikke har noen mindreverdighetskomplekser , har jeg ofte med meg et par Opptenningsfyrstikker dersom det skulle være litt kjedelige forhold. Kjøpes på dagligvaren, og er ikke spesielt dyrt. Men litt never og småkvist kommer man som regel langt med.

En ting jeg ser mange gjør feil er å bruke bjørkeved, Bjørka er utmerket som ved den når den er kappet, kløyvd og tørket et års tid...men i skogen er den så og si ubrukelig. Neveren til bjørka er selvsagt utmerket til å fyre opp bålet med. Men selve veden er det bare å la ligge. Bjørkebeneren er nemlig vanntett, så ei død bjørk holder på all fuktigheten, og råtner og er full av vann. Og våt ved brenner dårlig.

Et annet tørt tips er alle de døde småeikene som står rundt om kring! Det som ser ut som barkløse råtne stubber som står rett opp og ned, for ikke å gjøre annet enn å vente på å falle til grunnen er faktisk helt tørr og suvveren ved! Selv i øs pøs regnvær er det bare å felle dem, kappe dem opp, og fyre mer du er god til! Vet ikke åssen det er rundt om i norges land, men her nede på sørlandet står de overalt i skogen!

Var på høsttur litt nord for Stakkedalen på Setesdalsheia i øs pøs for en del år siden. Kameraten min insisterte på å lage bål i det "fine" været. Må si jeg hadde mine tvil Utvalget av brenne var ikke stort for å si det sånn. Husker ikke helt om han hadde noe "snadder" i lomma, men han fikk til bål av fjellbjerk og einer. Det som jeg tror var den viktigste ingrediensen var frisk einer til ly over opptenning. Han ristet vannet av og la de over bålet. Skal si det ble bål! Han karen har vist seg å være kjekk å ha i nærheten ved flere høve

Bruk never fra bjørka. I bunnen av ei tett gran finner du ofte tørr småkvist dette sammen med neveren er starten på bålet. Finn ei rot eller stamme med tøre i seg, det brenner både godt og lenge. Om du har samlet litt ved i forkant kan du jo gjerne legge den tett inntil bålet slik at den tørker litt underveis.

Jeg er forøvrig av de priviligerte som er grunneier i fjellet i Telemark. Har noen fryktelig gode fiskevann der det tjuvfiskes ganske så heftig i, desverre. JEg forstår at folk vil fiske der, vanvittig fin fisk, men hvorfor gjøre seg til kjeltring for så lite?? Grunnen til fin fisk er at jeg som grunneier gjør en helvetes jobb med å forvalte disse vanna, det har blitt gjort med garnfiske i flere slektesledd. Jobben består ikke bare av å sette og dra garn, men av å frakte båt/kano med skuter vinterstid fra vann til vann. Bære kilosvis av fisk med sekk milevis. Rydde langs vanna etter tjuvfiskere og andre "turister" som ser det som en nødvendighet å tenne bål på en hver rabbe. Rydde stein over klopper, fordi tjuvfiskere ikke gidder gå 3-4 km. ekstra, eller ta av seg på beina og vasse. Vi må rydde for å komme til med båt/garn... I sommer brukte vi rundt 30 timer til dette. (og det gjør vi i snitt 2.hvert år...) ...og hva har vi tilbudt disse fiskerne?? Jo gratis fiske, men si ifra til oss og få et gratis fiskekort - vi elsker fikse selv og ønkser flest mulig skal få oppleve hvor moro det faktisk er. Krav: 3 fisk pr. døgn, slippe ut alt under minstemål og alt over 2 kilo, la være å kaste stein i kloppene og rydde fint etter seg og finne et gammelt bålsted OM de må fyre... og sende inn fangstrapport... Men klarte dem det, NEI... vi fikk 3 stk. som gadd å gi beskjed - selv sendte vi bort (på en hyggelig måte..) rundt 50 som ikke hadde, hver sesong (forsøkte i 3 sesonger)!! To av disse gikk også med oterfjøl fra land (dette konfiskerte vi og sendte til politiet...) 80% av disse kom med ubehagelige ytringer, trusler og stygge antydninger ang. grunneiere.... - idioter. Hva har man oppnådd: Fiskeforbud i disse vanna pr.dags dato. (De som leier hytte har lov å fiske selvsagt) Ja så jeg/vi har særregler og egne "lover" - så vi setter masse garn, hvert år, fisker med stang både fra land og båt og bruker oterfjøl... men vi bryter IKKE norsk lov, vi rovfisker ikke (det ville jo vært idiotisk å ødelegge eget fiskegrunnlag...) og vi holder det rent og pent. Vi førsøkte også et par år med betalingskort,men disse kassene blei brutt opp (sjøl den langt innpå fjellet)... Inatur sine tjenester er ubrukelige da det ikke er dekning på mobil der oppe... Desverre! Så det er jaggu ikke bare samer som er drittsekker gitt, eller som trur regler og fiskeforbud ikke gjelder for dem... jeg kan navngi 150 stk. her og nå (og ingen av disse var samer, tror jeg *det var vel stort sett folk fra Oslo og Vestfold*..)!! Vi ønsker selvsagt en hver under 16 år hjertelig velkommen, men også de skal rydde etter seg og følge de reglene vi har rundt vanna.... MVH Grunneieren fra helvete... eller???