Vinnerliste

Og selv om ikke nissen kommer i år heller så er det ikke sikkert at det er fordi du ikke har vert snill.

DHL kom med pakke fra Roberts i går Nå skal jeg slippe å fryse på beina på vinterens turer.

Blev en tur till Ringkollen idag. Givetvis utan vettig kamera, men tursamt nog med en av marknadens bästa mobil-kameror, Nokia 920. Bättre än inget. Mycket speciella ljusförhållanden hela eftermiddagen, men bakbelysta cirrus som gav regnbågsmönster i molnen. En klassisk sak som snobbar inom foto brukar köra med är att man inte skall fotografera solnedgångar. Det struntar jag i och gör det ändå. Jag har massor av bra solnedgångsbilder och idag blev det fler.

Kjøpte meg en vel 50 år gammel 2 bluss coleman 413E som bare trenger litt service før den funker på neste biltur med avansert matlaging. De lages jo ikke slik lenger. Utrolig nok freste det bare litt i lunta, men ingen eksplosjon fra min bedre halvdel.

1 pose med tunfiskpulver. Regner med ungene ligger unna denne ja

Kjøpte grillpinner type teleskop til 69-pr stk og frua handlet ei bålpanne til 1990- Det ble pølse i brød til middag i dag, Null oppvask---- Genialt

Jobb i barnehage eller friluftsbarnehage, både mulighet for å jobbe uten og med utdanning.

Link til turrapport med stemningsbilder: http://uteligger.com/wordpress/?p=2135 Snart er året i år, i fjor, og tradisjonen tro har de fleste nordmenn allerede satt seg i knipa. Desember er høysesong for å pålegge seg nyttårsforsetter av ymse slag, mens februar er høysesong for å bryte…..eller «faile» som det heter på ungdomsk. I fjor på denne tiden bestemte jeg meg for å sette meg et mål for året 2014. Jeg ønsket å ha minimum en overnatting i friluft hver kalendermåned gjennom året. Jeg er kjent med å overnatte i alle kalendermåneder fra tidligere år, men ikke 12 mnd i strekk, så jeg visste at jeg måtte legge meg i selen. Ikke fordi det er et ork å gjennomføre, men fordi det ikke alltid er like lett å kombinere familie, jobb og fritid. Det ble et godt år i så måte, med turer både høyt og lavt, og denne helgen satt jeg siste hånd på verket med tur til vinterland på Storliheia. Nydelige forhold og fantastisk følelse med snø under beina. Ønsker alle en god jul og et riktig godt nyttår, og jeg gleder meg til 2015 som er friluftslivets år

Har hatt nokre fine skiturar i helga og i går, på fjellski og langrenn. I dag fekk eg endeleg henta fram telemarksi og fellar og fekk årets første skikkelige laussnøkjøring ned frå fjellet. Herleg

"Hjalmar Dale, den glemte eventyrer" av Randulf Valle. For øvrig månedens bok i bokklubben Villmarksliv. Her er det mye godt stoff om både Hjalmar Dale, Helge Ingstad og områdene de fangstet og fartet i. Valle har fått del i omfattende arkivmateriale hos etterkommere av en av våre mest folkekjære og inspirerende villmarksforfattere. Dette har han tatt godt vare på og presenterer på en balansert og fin måte med nye og spennende sider av en historie mange av oss kjenner godt uten at han på noen måte tar luven fra Helge Ingstad. Jeg er imponert over "researchen" i seg selv, denne må strekke seg langt ut over arkivene til Helge Ingstad, men ikke mindre av den respektfulle og fine tilnærmingen til mye og mangt rundt den. Det var både spennende og interessant å bli kjent med Hjalmar Dale. Anbefales!

https://turhistorie.blogspot.com/ Så var det Øvre Dividal nasjonalpark som stod for tur. Det hadde blitt 12. juli, og vi var klare for tur fire på Nordkalotten denne sommer. Vi forlot Finnmark, og satte kursen mot indre Troms. Det var Øvre Dividal nasjonalpark som skulle utforskes. Vi hadde hørt mange fiskeskrøner herfra, og ikke minst mye bra om det varierte landskapet, med furu og bjørkeskog, høgfjell, vann og myrer. Her var det ca 750 km2 med villmark å boltre seg i. Sekkene ble pakket for to uker, nå var det endelig vår tur å traske i denne nasjonalparken. Vi hadde hørt noen fiskeskrøner fra Dividalen. Etter en drøy biltur fra Kautokeino, stoppet vi for å betale bompenger på grusvegen i Frihetsli. Da Kathrine gikk ut for å betale, svermet det med klegg. Hun fikk fylt ut skjemaet, lagt konvolutten i postkassen, og spurtet inn igjen i bilen. Det hadde vært flott vær de siste ukene, og det var ikke noe unntak i dag. Solen stekte og det var kokende varmt, kanskje ikke så rart at kleggen trivdes da. Heldigvis kom vi forberedt. I Kautokeino hadde vi gått til innkjøp av myggmiddel som ble varmt anbefalt av de lokale der. Dette var sterke saker, og vi håpte på dette skulle være effektivt mot kleggen også. Vi ble enige om å være forsiktig med bruken, og ikke benytte oss av dette uten at det var helt krise. Slikt myggmiddel er nok fornuftig å bruke i moderate mengder. I Norge er det ikke lovlig å selge myggmiddel med DEET innhold over 20%, denne inneholdt 98%. Så kunne man lure på hvorfor den ble solgt på butikken i Kautokeino, de hadde kanskje unntak for loven der oppe. Forstålig nok. Litt luksus på campingen i Kautokeino. Etter en kjapp middag på parkeringsplassen, satte vi kursen mot Skaktardalen. Vi fulgte stien et stykke mot Skaktaråsen, før vi tok av østover langs Skatarjohka. Det gikk ikke fort, varmen var intens og det ble en slitsom etappe. Myggmiddelet gjorde jobben, både mygg og klegg holdt seg stort sett unna. Ut på kvelden fant vi en duganes leirplass og teltet ble slått opp. Det ble ikke lange etappen. Vi var begge sliten etter en lang dag. Vi var over tregrensen, og hadde en flott utsikt nedover dalen. Det var nesten ikke klegg her oppe, ikke noe å klage på det. Turens første kaffikopp ble drukket, og vi satt resten av kvelden å betraktet den flotte utsikten vi hadde. I morgen skulle turen fortsette oppover langs Skaktarjohka, da skulle haspelutstyret prøves for første gang i Dividalen. Var det rart vi gledet oss? Jeg liker ikke klegg. Synderen. Det var virkelig varmt denne dagen. Så var vi i nasjonalparken. Flott utsikt fra leiren. Myggjakka var med på denne turen også. Mygg? Her? Nei... Kan ikke klage på denne leirplassen. Skatarjohka var virkelig vakker, og etterhvert formet den flere store kulper og småvann. Her kalles det Jierttaluoppal, og det så fristende ut å prøve fiskelykken. Etter en marsj på ca fem korte km ble teltet ble slått opp. Det finnes vist kun røye her, og det skulle være mulighet å få fisk av god kvalitet. Vi fisket oss et par km oppover uten antydning til napp. Det var noen få vak å se, men det var kun småfisk. Alt av sluker og spinnere ble prøvd, men det ville seg ikke. Ut på kvelden stilnet vinden og det eksploderte med mygg, minst like mye som turen i Halkevarre. Men det gikk greit, vi hadde etterhvert blitt vant med å ha blodsugerne rundt oss. Det var bare å ta på et nytt lag med myggolje, og ignorere myggen etter beste evne. Siden det ikke ble fisk, stod ei finsk pastagryte på dagens meny. Den smakte mildt sagt ikke bra, og vi håpte på at det skulle bli fisk til middag om ikke lenge. Ingenting slår fersk ørret eller røye til middag, hvert fall ikke finsk pasta. Kathrine gjør seg klar for dagens etappe. Vi fulgte stien langs Skaktarjohka. I dag var det min tur å gå først. Der framme var dagens mål. Leirplassen. Viktig med en kopp kaffi før fisket kan begynne. Ett av mange småvann langs Skaktarjohka. Det så virkelig lovende ut her. En slukøret fisker. Ingen fisk på Kathrine heller. Dagens middag, den smakte dårlig. Det var virkelig flott i Skaktardalen. Neste dag gikk vi til Adojavri, eller Rundevannet som noen kaller det. Selv om forventningene var høye, ble det ikke fisk her heller. Frysetørket til middag. Da kvelden kom dukket månen opp, og det ble virkelig villmarksstemning. Summingen av myggen, månen som speilte seg på vannflaten og de mektige fjella rundt oss gjorde sterkt inntrykk. Dette var en helt annen natur her, enn områdene vi hadde besøkt tidligere i sommer. Det var bare å legge seg på liggeunderlaget med kaffikoppen i hånden, kikke på omgivelsene og bare la alle inntrykkene synke inn. Det gjorde absolutt ingenting at det ikke hadde blitt fast fisk så langt. Klar for avgang. Denne steinen ga litt skygge, det gjorde godt. Kathrine dypper capsen i bekken for å kjøle seg ned. Jierttaluoppal. Denne dagen gjorde det ingenting med en elvekryssing. Teltet slått opp ved Rundevannet. Det var sandstrand rundt store deler av dette vannet. En av mange kulper i Skaktarjohka. Kveldstemning. Så kom månen. Det gjør godt med en pause fra myggen. På dag fire av gikk vi til et vann som lå litt høyere opp på fjellet. Vi hadde fått et tips om at det kunne være verdt å ta turen hit, der skulle være mulighet for storfisk. Da teltet var slått opp kunne vi se at det stod en lavvo i andre enden vannet, og to små skikkelser som satt på utsiden. Dette var de første folka vi hadde sett siden turen startet. Før vi hadde fått montert fiskeutstyret kom det en skikkelig regnskur, det var bare å trekke inn. Da kom de to personene gående langs vannet, mot teltet vårt. Vi kunne se at det var oterfiskere. Jeg stakk hodet ut av teltet og slo av en prat. De fortalte ivrig om at her fantes det virkelig stor fisk, det hadde vist blitt tatt ørret på nesten fire kg. Men, den var vanskelig å få på sluk, det var oter som var tingen her. Da det verste regnværet ga seg var det vår tur å prøve fiskelykken. Vi fisket oss rundt nesten hele vannet, og sluker i all slags form og farger ble prøvd. Ikke et napp. Da vi tok en pause ved teltet, kom en av karene springende opp til teltet, og la fra seg en ørret på ca 300 gram. Spis denne dere, vi trenger ikke slik småfisk. Vi takket så mye, og fisken ble spist til middag. Men det var med bismak. Vi ville ha selvfanget middag, ikke en slik "sympatifisk". For all del, det var snilt av dem dette, men det fikk virkelig konkurranseinstinktet mitt til å våkne. Nå skulle vi få større fisken enn dem. Men da begynte det å regne igjen, det tordnet, og det vart et skikkelig drittvær. Storfisken fikk vente til i morgen. Vi tok lik så godt kvelden. Vi gikk høyere opp til et vann som skulle være bra. Finnes storfisken her? Nok en flott leirplass. Så kom regnet. Venter på opplett. "Sympatifisken" Neste dag var været bedre og jeg fisket meg rundt vannet enda en gang, fortsatt ikke napp. Det ble nok en frysetørket til middag, etterfulgt av et par timer med boklesing. Da klokken var ca 20.00 tok jeg noen nye kast, ikke langt fra teltet. Da smalt den på, jeg kjente fort at dette var fin fisk. Fisken ble kjørt rolig og forsiktig, denne skulle på land. Etter noen nervepirrende minutter kunne ørreten endelig håves. Etter et par kakk i hodet ble den veid, akkurat 1 kg. Jeg speidet bort dit lavvoen til de to karene skulle stå, den var borte gitt. Typisk, de hadde gått før jeg fikk mulighet til å skryte av storfisken. Jeg fikk klare meg med å skryte litt til Kathrine, helt greit det også. Det var mygg her også gitt. Det fungerte bra med myggspiral for å holde myggen unna forteltet. Turens første fisk, akkurat 1 kg. Litt spesiell farge, noen som vet hvorfor? Vi bestemte oss for å gå mot Ravdojavri, men først ville vi ha ei natt med et lite, men fristende vann som lå beleilig på ruten mot Ravdo. Det regnet en del i dag, og vi ble rimelig våt etter hvert. Det gjorde godt å komme frem, og kunne ta en en varm kopp kaffi inne i teltet. Vi unnet oss til og med en liten sjokoladebit. Da regnet ga seg kikket vi ut av teltet, det kokte på vannet. Vak på vak. Her fikk vi fisk i massevis. Røyer på ca 300 gram ble dratt på land ved jevne mellomrom. Rød i kjøttet og flott kvalitet. Nok en fiskemiddag, herlig. Søvnen tok oss fort denne kvelden, proppfull mage av stekt røye har den effekten. Nå gledet vi oss til å jakte fisken i Ravdojavri, det var ikke lange etappen dit. Kathrine leder veg. Ei rype som kom spaserende foran oss. Vått. Det skulle bli godt å få tørket seg litt i teltet. Myggen var glad i luen min Kaffe og sjokoladekos i teltet. Helt greit å sitte her mens det regner ute. Så skulle det fiskes. Det ble mye fisk her. Kobber og rød spesial var en sikker vinner. Ca 300 gram. Ser du han som gjemmer seg i gresset her? Vi fisket oss rundt hele vannet. Middagen. Ikke av de største, men rød og fin i kjøttet. Neste morgen gikk vi rundt Beassit-toppen og langs svenskegrensen til vi kom til østenden av Ravdojavri. Varmen var tilbake, og turskoa måtte av for å dyppe føttene i det kalde vannet i Ravdo. Rene sydenfølelsen. Vi spiste så en kjapp lunsj og gikk videre. Da vi nærmet oss oset i vestenden, kunne vi se det stod et telt der Ravdojohka starter. Vi var ca 1,5 km unna og bestemte oss for å slå opp teltet her. Greit å holde litt avstand. Vi kunne se litt aktivitet ute på vannet, men tross utallige forsøk ble det ikke noe fisk. Ingen krise, vi gulpet fortsatt røye etter den heftige fiskemidddagen i går. Det var faktisk ikke så ille med mygg i dag, og vi kunne fint sitte utenfor teltet uten den ble for plagsom. Men noen stikk ble det, spesielt ett var plagsomt. Det fikk jeg "der sola aldri skinner". Å gjøre sitt fornødne var ikke bare bare her. Det ble litt fliring i teltet utover kvelden grunnet dette, rart hva som skaper god stemning på tur. Her var vi like med grensen til Sverige. Vi nærmer oss Ravdojavri. Godt var kjøle seg ned i denne varmen. Playa del Ravdo. Det ble ikke fisk her. Et telt til to andre vandrere kan skimtes i bakgrunn. Det var godt å være i Øvre Dividal nasjonalpark. Planen videre var å gå til Dertavaggi, og prøve fiskelykken der. Men først ville vi ha et par stopp over fjellet på veg dit. Vi hadde pekt ut to vann på kartet som så fristende ut. Vi fulgte Goddejohka, og gikk videre over Hurvegielas. Da vannet vi skulle slå leir ved dukket opp bak haugen, steg forventningene. Her var det virkelig flott, og all vakingen gjorde ikke at trua ble mindre. Teltet ble slått opp i rekordfart, og haspelutstyret montert. På andre kast satt den. En kort kamp, og så lå ei røye på 600 gram sprellende i lyngen. Det kan kalles en god start, og middagen var reddet. På ettermiddagen gikk vi ned til neste vann i dette vassdraget. Her fant vi en perfekt utos å stå ved. Her ble det skikkelig fiskebonansa. Det nappet på nesten hvert eneste kast. Røye på røye ble dratt opp, og det var fin fisk også. Alle lå på mellom 300 - 800 gram. Etter en stund måtte vi tvinge oss selv til å slutte, det var mer enn nok til kveldsmaten nå. Øvre Dividal nasjonalpark hadde virkelig vist seg fra en god side i dag, makan til fiske. Viktig å starte dagen med å strekke litt ut. Så gikk turen videre. Teltet er slått opp og Kathrine er allerede i gang med fiskingen. Det ble en kobber og rød spesial her også. Middag. Så tok vi en tur til et vann lenger nede. Første fisk her. Fornøyd fisker. Vi fant virkelig en god fiskeplass her. Kan man ha det bedre? Flott fisk. Kathrine har blitt dreven på å kjøre fisk. Rikelig med fisk til kveldsmaten. Etter flere kopper kaffi på morgenkvisten, som seg hør og bør ble drukket ute i solen, gikk vi videre. Det var ett vann til som skulle prøves før Dertavaggi, Raiskasjavri var navnet. Da vi kom på 1064 toppen måtte vi bare stoppe. For en utsikt! Det var fjell på fjell, og glinsende fjellvann så langt øye kunne se i alle retninger. For et område dette var. Forventningene til Dividalen var store, men dette overgikk alt. Vi følte oss heldige som var akkurat her, akkurat nå. Det var bare å puste dypt inn, og la inntrykkene sette seg. Det er akkurat slike øyeblikk som gjør tilværelsen i villmarka så fantastisk. Nok et minne vi kunne ta med oss videre. Raiskasjavri skulle vise seg og være ei perle, grønt og frodig, med en idyllisk elveos som klukket rolig ut i vannet. Ikke vanskelig å finne leirplass her. Men fiskemessig ble det ikke mye skryte av. Ikke et napp og ingen vaking. Skal tro om det i det hele tatt var fisk her? Resten av dagen ble brukt til sløving i lyngen utenfor teltet, og nyting av solen. Akkurat i dag var det helt greit å spise frysetørket. Slik skal dagen startes. Mektig utsikt. Raiskasjavri. Her kunne vi trives. Ikke antydning til fisk her. Idyll. Dette var eneste antydning til liv vi å her. Kveldsstemning ved Raiskasjavri. Så var det endelig Dertavaggi som stod for tur. Her var det flere vann som fristet. Vi hadde fått et lite tips om hvilket som kunne være bra, og vi fulgte Raiskasjohka ned i dalen og fikk slått opp teltet. Myggen hadde vært rolig et par dager, men nå var den tilbake for fullt. Det var bare å få på seg myggjakka. Vannet så grunt ut, og vi var forberedt på at noen sluker kunne ryke her. På første kast kjente jeg et rykk i sena, og så en flott ørret hoppe opp av vannflaten et godt stykke ute på vannet. Denne smalt på i det sluken traff vannflaten. Jeg ropte på Kathrine, som kom med håven, dette var fin fisk. Etter noen heftige utras var ruggen så sliten at den kunne landes. Et prakteksemplar av en ørret, og vekta viste 1,2 kg. Kort tid etter dro Kathrine en fin halvkilos ørret på land. Dette skulle smake. Stekt ørret med fløtegratinerte poteter. Vi fisket oss videre langs vannet, men utenom et par småharr ble det ikke mer fangst. Dærtahytta kunne så vidt skimtes fra leirplassen, og vi vurderte å ta turen dit. Men det utgikk, ingen grunn til å sove i hytte når været var så bra. Vi trives best i telt. Raiskasjohka. 1,2 kg. Dertahytta. Ingen grunn til å sove i hytte på en slik dag. Neste dag gikk vi til Cievccasjavri. På vegen traff vi tre franskmenn (tror vi), som badet i en liten kulp ved stien. Forstålig det i denne varmen. Vi hilste med et forsiktig nikk, og gikk videre. Teltet ble slått opp på en holme ved sørenden av vannet. Det blåse en del etterhvert og myggen var borte. Fisken uteble her, og store deler av dagen ble brukt til boklesing. Ut på kvelden kom det en reinsdyrflokk spaserende forbi teltet, en stor flokk på sikkert over hundre dyr. Dividalen brukes til reindrift av samene, men dette var første flokken vi så på denne turen. De "fire store rovdyrene" bjørn, ulv, jerv og gaupe, skal ha tilhold i parken, noe som er flott og tenke på. Kanskje noen av de reinsdyra vi så ville stå på menyen til ett av disse rovdyra i løpet av sommeren? Så gikk vi videre mot Cievccasjavri. Kathrine slapper av utenfor teltet. Cievccasjavri. Reinsdyrflokken. Resten av dagen gikk med på boklesing. Leirplassen. Vi var nå inne på en DNT-sti og fulgte den tilbake mot Skaktardalen. Vi skulle egentlig stoppe ved et vann som skulle være bra her, men siden det blåste så mye valgte vi å gå videre. Rett før Skaktarjohka skulle krysses traff vi på en kar som hadde vært med akkurat det vannet i to dager, han kunne melde om godt fiske med ørret opp mot kiloen. Tabbe av oss å ikke stoppe her, men vi kunne vel ikke klage på fisket så langt uansett. Da Skatarjohka var krysset fant vi en grei leirplass ved elven. Vi måtte prøve å lure fisken her en gang til før turen var over. Alt det resulterte i var to bitte små røyer på sikkert under 50 gram. Fra leirplassen kunne vi se en foss som rant ned fra Jerta. Det ble en tur opp dit for å ta litt bilder. På veg tilbake traff vi på en rypefamilie som gikk langs elva. Rypemor med fire unger. Kan tenke meg at høstjakta etter i Dividalen virkelig kan være bra. Det er herved notert på "ting jeg vil gjøre i løpet av livet" listen, men da må først jaktprøven gjennomføres. Kathrine kom seg tørrskodd over her. Så var vi tilbake i Skaktardalen. Teltet ble nok engang slått opp ved Skaktarjohka. Ikke noe å skryte av dette. Her krysset vi Skaktarjohka. Fossen som rant ned fra Jerta, Kaldt og godt fjellvann. Rypemor. På dag 14 av turen var det på tide å sette kursen mot bilen. Vi fulgte stien nedover Skaktardalen i de drøye åtte kilometerne som var igjen før parkeringen. Vi kjørte mot Kautokeino, og gledet oss til en god middag og varm dusj. Men sommeren var ikke over, det ventet flere turer. Planen var en tidagers padletur i de nordøstre delene av Enaresjøen, men det skulle ikke gå helt som planlagt. Mer om det senere. Så var turen over. Turen i Dividalen ble virkelig en flott opplevelse. Naturen er virkelig fin her, og det er ikke noe å utsette på fisket. Da vi planla denne turen fikk vi mye hjelp av flere personer. Jan Erik, som nærmest bor i naturen her, kom med gode tips om rutevalg og fiskevann som kunne være verdt å prøve. Som så mange ganger før, kom vi i kontakt med behjelpelige friluftsfolk på Fjellforum. Stian, og en som kaller seg "Frilufta", ga oss hjelp i massevis. De flotte opplevelsene, og mye av fiskefangsten var et resultat av dette. Vi setter enormt stor pris på det. Tusen takk fra både meg og Kathrine. https://turhistorie.blogspot.com/

Jeg sjekket ut det samme før jeg begynte å kjøpe, og landet på Kartverket. Er en annen tråd her inne om temaet. Edit: Link til tråd: http://www.fjellforum.no/topic/26036-2-serier-med-nye-150000-plastkart/?hl=kartverket#entry245011 Link til kjekt sted å kjøpe rimelige statkart: https://ehandel.statkart.no/friluft/?fh=FRILUFT

    Eg sjekka eit Nordeca-kart akkurat no, og der var det trykt koordinatar også inne i kartet (10km mellom kvar rekke med koordinatar).

Hei, ja, stemmer at kartverket viser koordinater på selve kartet Har ikke sammenliknet nøye over samme kart blad men de er ikke like Pris? best å sjekke de respektive (kartverket, nordeca)... M

Har yngst meg John Giæver, så får me sjå om eg har observant familie [emoji14] enn så lenge kosar eg meg med "Der isen aldri går" av Søvik og Hole

Takk @TorMagne klar over post og teletilsynet, vurderte kjøpe sist eg leigde, men fekk for lite tid til reg osv. Så denne gongen tenkte eg ha det på plass FØR eg treng den [emoji14]

Fastfind bruksender på samme frekvens som fly, båter og redningsentralen lytter på. Løser du ut fastfind, sende den GPS possisjonen din slik at redningstjenesten vet hvilken stein du ' sitter på' før de tar av. Man slipper å bruke tid på å peile. Etter mye om og men har jeg kjøpt meg fastfind selv. For å anskaffe en slik må man ha lisens fra post og teletilsynet. Det er en formalitet som tar en dag å få. Når den er invilget må man betale en avgift på 600 NOK pr. år

Jeg er godt i gang med å lese Mikkjel Fønhus på anbefaling av personer på denne siten. Takk for det. Jeg har kjøpt noen bøker som inneholder flere historier per bok. Nettopp ferdig i en historie om en gravid kvinne som må bo alene på en seter for budeiearbeid. Og gravide kvinner er utsatt for dyr som vil skade fosteret. Huff, det endte ikke godt... Neste historie er trollelgen som jeg har forstått er en av de beste bøkene. Har også lest "The seventh day" som er en verdens ende historie med mye fantasi, men ganske greit skrevet. Jeg har også lest "The end of the world running club" som er en mer realitisk verdens ende historie.

Tnx @tremon

Utifra det jeg kan forstå så har fastfind bedre dekning. Bruker det "proffe" nettet som alle sar sentre bruker. For å få hjelp, velg en plb med gps. For å dele opplevelsen med venner og familie, bruk inreach eller lignende. En kompis som seiler jorden rundt nå har med spot for at nysgjerrigheten vår skal bli tilfredsstilt, iridium telefon for å prate med oss ved høytider og nødpeilesender (=plb men registrert på båt istedenfor person) for å få hjelp. I tilleg til vhf'en da. Plb'er som gastfind bruker i utgangspunktet ikke vhf'en for å melde om problemet lengre men som et peilesignal når redningstjenesten er i området.

Er nett den "overvakningskjensla" eg er noko skeptisk til, har ingen behov for å melde, men lurte på om InReach elles var meir påliteleg enn Fastfind. Dersom ikkje, blir det nok Fastfind på meg Påliteleg til lands og vanns takk folkens

Kjøpt for en liten stund siden, men ikke testet enda. Tiltenkt sommerens telturer. Exped Symat 7(UL). Str. Lang og vid. Lei av å ligge på ei smal fjøl, så får det heller bli litt ekstra vekt i sekken.

Jeg så nylig at Miljødirektoratet søkte etter rovviltkontakter på utkallingsbasis, inntil 300 timer pr år. Du kalles ut ved rovdyrobservasjoner, skader på beitedyr mm, for å påvise om det har vært rovdyr på stedet, og hvilke. Ingen krav til utdannelse, men friluftserfaring, god med gps-bruk/orientering, godt omdømme/vandel i det aktuelle distriktet. Passer kanskje hvis du er fleksibel på tid og kan rykke ut på oppdrag på kort varsel. Jeg finner ikke igjen stillingene, men lå utlyst på: http://www.miljodirektoratet.no/no/Om-Miljodirektoratet/Ledige-stillinger/

Enig med rejohn sin forklaring på de 2 satelittnettene. Globalstar og spot blir verre dess lengre nord du kommer. Men hvis det du vil ha er en stor rød "hjelp meg nå" knapp som du ikke trenger å tenke på så kjøper du fastfind eller et annet plb. Flere års batteritid for eksempel. Det er rett og slett et helt annet produkt enn spot og inreach. Selv skulle jeg til å kjøpe fastfind men så fikk jeg en inreach og er greit fornøyd med den. Min far kan gjenleve fordums jaktturer når jeg trør i samme terreng nå og han sitter hjemme og følger med. Sambo og barn synes det er gøy å se hvor far er og å kunne sende og få godnattmelding. Selv synes jeg det er behagelig å vite at de hjemme er avslappet. Samtidig er det noe forbanna herk at de ser hva jeg holder på med og at jeg føler et visst forklaringsbehov når jeg gjør "rare ting" som når jeg må snu etter en times gange fordi jeg har glemt ammunisjon. ..

@tronn: Ocarina, ja. Har nå testet det ut et par ganger. Jeg må si jeg ble imponert. Geocaching gone social - og mye mer spennende! Her har man mulighet til å vandre rundt og lage portaler som andre skal besøke. Det er selvfølgelig flest portaler i tettbygde strøk, men det oppfordres til å også lage portaler som man må gå et stykke til. Jeg ser mange deltagere har fått mange km på beina. Portalene legges oftest til historiske steder eller plasser/statuer/andre (menneskeskapte) steder det er verdt å besøke. Kan tenke meg man kan gjøre like mye moro her på tur i skauen som i byen kan bli veldig mye gåing ut av det. Artig påfunn, bra oppsett. Får ståkarakter herfra.

Jeg er muligens heller ikke den rette til forklare tekniske ting, men jeg har undersøkt litt rundt dette.Den største forskjellen mellom infeach og spot er hvilket satelittnett som brukes. Inreach bruker Iridiumnettet, og dette nettet er vel det beste med tanke på dekning. Spot bruker Globalstar som har hatt store problemer med sine satellitter. Jeg har selv skiftet satelittelefon fra Globalstar til Iridium pga dekning. Men selv med Iridium har jeg hatt problemer med å få kontakt når jeg befinner meg i dype daler.

Hei! Jeg var også fast bestemt på fastfind, helt til jeg oppdaget InReach. Jeg endte opp med SE-modellen og er kun fornøyd, har aldri opplevd at den ikke klarer å sende melding. Slik jeg har forstått det er den mer stabil på grunn av at den bruker et annet satellittnettverk enn spot - det samme som satellitttelefoner bruker. Tester i Norge viser at det tar ca 10 minutt fra SOS til hovedredningssentralen er meldt, visstnok!

Det dukka opp ei frihelg og lysten til å utforske krokskogen var stor. Planen var å ta bussen til sørkedalen på fredag og ta bussen hjem fra sunnvollen søndag ettermiddag. Målet var å komme seg på tur, fyre bål og se hva krokskogen har å by på. Vi hadde også sett oss ut gyrihaugen og mørkgonga som fine opplevelser underveis. Kart: http://www.norgeskart.no/#10/246938/6667731/l/drawing/http%3A%2F%2Fbeta.norgeskart.no%2Fuser%2Fjson%2F98dfd5824151467ef4073bad54bb19cbb2a7a720.json%0A/32633 Vi prøvde å pakke rett og lett og var godt fornøyde med sekker på rundt 10kg. Men det var før mat, kamera og noe til koppen. Da vi gikk av bussen på skansebakken var det allerede mørkt og vi labba avgårde oppover mot heggelivann. Temperaturen var noe kaldere enn i hovedstaden og værmeldinga for krokskogen med 5- og grått hele helga stemte bra. Vi fant en passende plass for kvelden ved heggelivannet hvor vi spente opp tarpen og fikk igang et bål. Ved var det rimelig enkelt å finne da en storm hadde forsynt seg grovt av tretoppene. Særlig tørr var den ikke så det måtte til mye småkvist for å få fart i det. I et forsøk på å variere turmaten skulle vi prøve noe nytt til middag denne kvelden. Hellstrøms laks i keramikkpotte smakte veldig godt og var en ny smaksopplevelse på tur. Enkelt å lage var det også, satte de i glørne ved bålet i 10-15 min. Ulempen er jo at det er tungt og du må bære med deg keramikken til neste søppelkasse. Så på noen korte turer vil dette fungere utmerket, på andre helt meningsløst. Kosta vel ikke mer enn 70-80kr, men porsjonen kunne gjerne vært større. På lørdag formiddag møtte vi på denne lange pølsa med bein i hver ende som var ganske så nysgjerrig av natur. Beveget seg omtrent som en ilder. Kan det være snømus? Videre gikk turen over løvlia og opp mot gyrihaugen. På veien dit ble det mørkt, men etterhvert fant vi en bra leirplass. Alt trevirke var vått, men ved hjelp av hjemmelagde bålstartere og vifting med liggeunderlag så ble det bra bål denne kvelden også. På søndag formiddag gikk vi opp på gyrihaugen med et bittelite håp om utsikt. Særlig langt kunne vi ikke se, men det var fint det vi så. På veg ned bratta fra gyrihaugen møtte vi et par karer som hadde kommet opp via mørkgonga. De sa det var farlig å gå der pga at alle steinene var glasert med et tynt lag is. Det var ikke vanskelig å tro de på det, der de sto med nyspikka kjepper. Vi hadde uansett ikke tenkt oss ned der, men heller gå på åsryggen sør til sunnvollen. Det var første gangen vi møtte folk på turen så vi slo av en prat. Vi møtte ei dame mellom migartjern og mørkgonga og det var det. Det har sine fordeler å dra på tur senhøst/tidlig vinter. Nede ved migartjern hadde det vært test av tursko, disse nådde ikke helt opp. Da vi nærmet oss mørkgonga kom vi endelig under skydekket og gleden var stor over utsikten, og den mest spektakulære plassen jeg har vært på i nordmarka. På vegen derfra ble brillene borte, jeg skyldte på trolla. Jammen ble det ikke litt mørkegåing på søndag også. Kanskje like greit, så slapp ekstrabatteriene å være ekstra. Siste biten ned mot sundvollen gikk vi noen stier som så ut som snarveier på kartet. Men å gå bratt nedover i mørket på glasert stein sparte vi ikke så mye tid på. Så etter et par snarveier for mye fulgte vi veien ned til bensin.. pølsestasjon.

Bifalles. Tilbragte de to første ukene av desember på GC jeg også. Mindre turliv enn normalt pga det hersens kneet, men deilig med et avbrekk fra mørket uansett. (Bildene kommer fortsatt feil vei, ser jeg)

En lättare tur på Skaugumsåen idag. Bild mot SSO, Drøbak-sundet.

Det må ha vært en litt forkjølet hubro. Har sjekket mange forskjellige rådyrlyder og fuglelyder på youtube og fugler.no Det var litt dårlig lys da jeg så den opp mot den blå himmelen. Den kan ha fremstått som sortere enn den var. Lyden kom i korte støt akkurat som et hos rådyr. Hadde jeg ikke sett fuglen så hadde jeg fremdeles trodd det var et rådyr. De som er like usikre på dyrelyder som meg så kan sammenligne dem her. Snodig at den lagde så mye lyd da den flyktet bort. Jeg har tilbakelagt tusenvis av mil i skog og mark, men har visst aldri skremt opp en hubro før.

Det var godt å høre at du er kommet deg over spill avhengiheten

I dag gikk nærturen mest på vei, men det ble litt sti også. Det kom litt sporsnø på mårrakvisten, så vi var spente på om det kanskje ble ulvespor å se. Det mest spennende med sporsnøen ble isen vi ikke så, men heldigvis er armer og ben fortsatt like hele. Ulven så vi heldigvis ikke, men i helgen var den i hasene til en hund, noen km lenger inn i Østmarka. Stoppet noen meter fra hund og eier, og skremte dem skikkelig. Kanskje en tanke å slanke seg litt, så jeg ikke er et så fristende stykke kjøtt. Vi var heldig og fant en plass i solen, og der ble vi underholdt av en flokk insekter som fløy opp og ned som det skulle være en varm sommerdag. Ikke verst 16 desember på Østlandet. Tror jammen noen trær også er i overkant klare alt for en tidlig vår.

Ble en fin tur til ulvskollen i dag fantastisk flott med kuldedisen som kommer sigende ned fra fjellene og legger seg i dalsøkka

Tennbrikketter fungerer sikkert bra, men jeg er glad i å lage sånt selv:) For å lage telys med pappring er det bare å varme stearinen til den smelter og deretter sette i ei remse med papp. For at pappen skal fungere som en veke bør strukturen i pappen stå på høykant. Brenner med ca 20cm høy flamme i ca 5-10 min. Ballong med stearin og dopapir, brenner intenst og er ferdig innpakket. Perfekt å ha i sekkelokket.

De siste dagene har jeg tilbragt i Gran Canarias villmark. Kan sterkt anbefales på denne tida av året.

På fisketur. Selv var jeg ikke tilstede når fangsten kom på kroken. Der satt nemlig min bedre halvdel. To fiskestenger med wobbler ble igjen i bilen etter en liten tur ut på fredag, begge wobblerne hang seg fast i bilsetet på vei hjem (!). Jeg gav f... og lot greiene ligge der. I dag mottok jeg et pent mms-bilde av kjæresten på vei til barnehagen med minsten - med en krok godt fast i skulderen på jakka si.

Les den gratis på nett: http://www.nb.no/nbsok/nb/285d56d1c35ca2780fc92b91c56aa5ed?index=0#3

Har hatt min første solotur på lange tider fra lørdag til søndag. At jeg var ekstremt giddalaus gjorde at turen ble litt kjedeligere enn den kunne vært, men jeg kom meg i det minste ut Gikk fra Sørkedalen Skole i 14 tiden lørdag ettermiddag. Var glatt som f*** uten brodder, men med tiden til hjelp, så kommer man fram. Når jeg kom opp til Finnerud, valgte jeg å følge grusveien innover til Øyvannet i stedet for å ta stien slik jeg vanligvis gjør. Fikk litt sol denne dagen, skulle startet litt tidligere og fått litt mer Jeg kom fram etter halvannen time på tur til en leirplass jeg aldri har overnattet ved før. Der lå det noe ikke helt tørr ved som jeg prøvde å få fyr på uten hell. Jeg gadd ikke base rundt i skogen for å finne noe tørt, så forvarming av whisperlite ble det nærmeste jeg kom bål denne kvelden. Siden jeg satt ny pers i latskap denne turen, ble det en Real til middag. Smakte for første gang Kylling Tikka Masala. Jeg har lenge trodd at Kebabgryta var det jævligste Real noen gang har kommet med, men der tok jeg skikkelig feil gitt. Dette smakte rett og slett ekkelt. Jeg trøstespiste litt NonStop etterpå. Siden jeg ikke fikk i gang bål, så hadde jeg heller ikke tenkt på noen annen underholdning. Så jeg ble sittende å stirre en stund på whisperliten, mens jeg tok en titt på den flotte stjernehimmelen et par ganger. Selgeren av min Sony RX100 mente at den ene autofunksjonen tok fabelaktige bilder. Siden jeg var så lat denne dagen, fikk den endelig prøve seg. Jeg er ikke videre imponert. Siden det ble tidlig natta, så ble det tidlig morgen også. Når jeg skulle ta en sup av vannkoppen jeg hadde ved liggeunderlaget ble jeg skuffa. Der måtte jeg fram med kniven for å hogge hull. Ble så en kaffekopp og frosne NonStop til frokost før jeg tok en hvil til lysningen kom. Man kan jo tenkte seg hvilket U-land det er man lever i når man må nøye seg med frosne NonStop til frokost Jeg dro derfra i 10 tiden, etter en pakke nudler til lunsj. Gikk innom Kobberhaughytta for kaffe og vaffel, hvor jeg også kjøpte noen festlige julegaver, før jeg gikk videre til Frognerseteren via Studenterhytta og Nordmarkskapellet. Ja, og et par ting. Jeg glemte igjen alle pluggene til tarpen, så jeg må nesten dra tilbake snart. Også gikk ene "pølsa" i downmaten opp i liminga 5-10cm, så den må sendes til rep... Kjedelig :-/ Men ellers var det bra

Min første natt i telt på vinterstid. Hinnøya, Vesterålen Stetind (Norges Nasjonalfjell) skimtes i midten til høyre tatt fra Hinnøya Strandstinden 1076moh. Fin topptur på vinterstid. Møketiden kan være fin den og. Helge Ingstads, Pelsjegerliv. Ny sovepose. Helsport Polheim. Anbefales. Gonatt

Noen flere bilder fra turen vår! Utsikt fra FOB (Forward Operating Base) I over en tåkedekt innsjø og Necola Mountains i sør. Bakte oss boller og laga oss syltetøy, helt ufattelig godt! Utsikt og posering ved "Mt Leksvik" Mye bratt klyving, som her på "Mt Nesset"! Vegar igang med å hugge ned noen trær for å få sjøflyet til å komme seg iland. Den aktive vulkanen Mount Spurr. Traff flere bjørner på turen, men følte oss aldri truet av de. Alltid stakk de av etter relativt kort tid. Vraket av ett fly som styrtet på en isbre for 60år siden. 6 av de 10 ombord døde. Kobbergruver i Wrangel Mountains Avsluttet ferien med 5 dager i New York, stor variasjon til Alaskas øde villmark!

Her er en liten rapport og noen bilder om min første tur alene på fjellet. Turen hadde vært "planlagt" i noen uker som en følge av nyinnkjøpt sekk, telt, sovepose, liggeunderlag, primus og alt annet som hører med til en slik tur. Planen var at dersom været var brukbart, skulle turen gå fra lørdag til mandag. Og snakk om flaks; været startet brukbart og endte helt fantastisk. Etter mye om og men fikk alt plass i sekken, og siden det var min første tur måtte jeg også ta med speilreflekskamera, men det blir nok ikke med neste gang. Etter en kjapp tur innom et familieselskap kjørte jeg mot Søvikdal i Sykkylven, en kjøretur på hele 15 minutt. Deretter tok jeg beina fatt og la kursen oppover mot turens mål: Løsetvatnet som ligger på ca 250 moh. Etter rundt 40 minutt var jeg fremme ved vannet, men målet var ikke nådd enda, for jeg ville gå halvveis rundt vannet. Etter 15 minytter kom jeg til stedet som jeg hadde sett for meg når jeg planla turen, og det viste det seg at området var perfekt både til telting og fisking! Jeg satt fra meg sekken og satte opp teltet. Det tok kanskje 5 minutter før teltet var plassert og godt festet til skogbunnen. Jeg pakket ut av sekken og prøvde å organisere det ligg i teltet. Det gikk så som så. Deretter var det ut med fiskestanga; På det første kastet ble det full klaff, i hvert fall nesten. Ørreten, som jeg tipper var rundt 200g, falt av på vei inn. Men det var bare moro, for nå hadde jeg virkelig håp for fiskingen videre. Jeg kastet ut spinneren på nytt, og på nytt, og på nytt, og på nytt kanskje 50 ganger i alle mulige retninger. Uten et napp. jeg byttet til wobbler uten resultat. Greit nok tenkte jeg, for kvelden var enda ung. Etter fiskingen var det tid for mat, og siden fisken foreløpig uteble måtte jeg ty til Real Turmat av typen storfegryte. Det var overraskende godt, om ikke litt for salt. Maten ble spist i teltet. Litt senere på kvelden var det tid for mer fisking, men ørreten glimret igjen med sitt fravær. Det er selvfølgelig kjedelig, men ingen krise. Jeg rundt av fiskingen i 22-tiden, og resten av kvelden ble brukt på å slappe av med en bok og sjokolade i teltet. Jeg våknet i 07-tiden og kjente at jeg ikke kom til å få sove noe mer; Fuglene sang og fiskene hoppet i vannet bare noen meter fra teltet. Jeg kastet meg over noen brødskiver og leste videre på boken i en times tid før jeg stod opp. Solen stekte på himmelen og temperaturen var kanskje rundt 20 grader i skyggen. Jeg gikk en runde rundt vannet for å se om der var noe interessant, og det viste seg at det var flere som var på velttur, dog på andre siden av vannet. Når klokken nærmet seg 16 bestemte jeg meg for å bruke tiden før middag på en topptur til Sandvikshornet, som med sine 876 moh gir en fantastisk utsikt. Jeg brukte kanskje i overkant av en time opp. Det største problemet var varmet, og siden det ikke er noen mulighet for å fylle på vann på vei opp ble det med den ene flaska. Toppen av sandvikshornet Et overblikk over Løsetvatnet på vei opp. Du kan så vidt se en rød sirkel der teltet var plassert. Fantastisk vær på toppen også, dessverre var det så vidt en vindpust. En brøkdel av den fantastiske utsikten. Når jeg kom ned fra toppen var det på tide med middag. Denne gangen ble det Real Turmat type Pasta Provence. Rett etter middag satte jeg kursen mot andre siden av vannet, for nå var jeg nesten desperat etter fisk. Og fisk ble det; I løpet av en times tid fikk jeg fire små ørreter, men tre av de var brukbare til kveldsmat. Jeg gikk tilbake til teltet og fyre opp primusen. Ørreten ble stekt sammen med potetskiver og krydder, og det ble en veldig god kveldsmat. Når jeg tok kveld i 23-tiden var det godt å få lagt seg i soveposen. Når jeg våknet dagen etterpå ble det noen brødskiver og litt fisking før jeg tok av ytterteltet. Jeg fisket videre mens det tørket, men selvfølgelig uten å få napp. Jeg pakket etter hvert sammen resten av teltet, og utrolig nok fikk alt plass i sekken denne gangen også. Jeg brukte knappe 45 minutter på veien ned, og var godt fornøyd med både meg selv og turen. For dette skal jeg gjøre igjen!