Vinnerliste

Dale/Li i stede for langs Jærstranden. Denne lørdagen, og søndag, har minst dagslys dette året. Det lysner sent, og kvelden kommer fort. Det var morgenlys til langt ut på formiddagen. Om sommeren kjører jeg ofte hjemmefra i nitiden, mens nå i den mørkeste delen av året, kan klokka bli nærmere elleve før jeg tar ut. Hvor turen skulle gå denne lørdagen var det ikke mye tvil om. For første gang noe år ser jeg mulighet til å unngå turen langs sjøen før jul. Det er litt spennende å se om det virkelig blir mulig. Søndag gjenstår. Inne i landet er det snø og is. Da må det bli så langt ut mot kysten som mulig. Rundt Dale/Li. Hjemme var det bart, og ikke antydning til frost. Gradestokken viste 3-4 grader. Værmeldingen var noe ullen, men nevnte nedbør og vind. Lifjell var hvitt øverst, men jeg mente bestemt at det ikke var frost. Og det stemte. Men vær var det. Hele spekteret. Det startet med hagel. Så et lite mellomspill, hvor solen så vidt tittet gjennom skyene. Det fortsatte med torden og lyn. Så kom regnet. Første delen av bakken opp mot toppen var uten nedbør av noe slag, men i det hårtustene stakk opp over småskogen, kom snøen. Og vinden. Hva er det med værgudene. Må de slippe det dårligste været nedover ivrige turgåere helt øverst? Det blåste og snødde skikkelig en stund. Normalt tar jeg en liten stopp for å drikke litt på toppen. Denne gangen fortsatte jeg direkte videre. Vel nede fra toppen, ble det igjen levelig, uten nedbør og vind, Turen øverst ble egentlig mer spennende enn strengt tatt nødvendig. Stien helt oppe, går en god del over bare svaberg. Snø oppe på hagel er en dårlig kombinasjon. Ikke mye hold der nei. Det ble å gå forsiktig å ikke ta noen uoverveide steg. Konsentrasjonen måtte være på topp. Som så mange ganger før, det går helst godt. Heldigvis var det ikke så mye vann i bekkene. Nedover mot Dalevann gikk jeg midt i det lille som rant. Der var det i hvert fall ikke glatt. Men vått. Det er bedre å bli våt på beina enn å havne på rompa. Inne i skogen var det bare så vidt litt snø og hagel. Det ble derfor som vanlig småspringing nedover lia. Det var bare en bil på Dale da jeg parkerte. Det var spor i mot i stien langs sjøen. Sporene kunne stamme fra joggesko, og siden folkene alt var vekk, så var sporene sannsynligvis fra noe som hadde jogget rundt. Jeg kunne også se andre spor, men så ikke en kjeft. Ute på Einerneset kjente jeg røklukt. Antakelig noen som hadde overnattet og fyrt opp et bål. Det var spor i snøen øverst. Det var med andre ord andre enn meg på tur denne dagen. Jeg møtte et hyggelig par nedunder toppen, men utenom disse traff jeg ingen. Selv på den korteste dagen i året, med dårlig vær, er det mulig med en kjekk tur. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Takker for responsen! Ett lite drøss panoramabilder fra topper og passende utsiktspunkter! CHAKACHAMNA Zoom på Tordrillo Mountains, sett fra Mt. Leksvik (1764m). Høyest er Mt. Torbert på 3479m bakerst til venstre i bildet. Vulkanen Mt. Spurr (3374m) lengst til høyre i rekka. Stort bilde: http://imageshack.com/a/img905/4735/xI6aNM.jpg Chakachamna Lake og Neacola Mountains, sett fra FOB Viking I Stort bilde: http://imageshack.com/a/img673/624/yrSUYY.jpg Utsikt fra Chilligan (1780m) Stort bilde: http://imageshack.com/a/img908/1665/FE7CqG.jpg Utsikt fra Mt. Nidaros (1794m) Stort bilde: http://imageshack.com/a/img537/7686/1wi5LP.jpg WRANGEL MOUNTAINS Utsikt fra Bonanza Peak (2128m) Stort bilde: http://imageshack.com/a/img904/9606/o4D1cn.jpg CHUGACH MOUNTAINS Utsikt fra en topp øst for Valdez Stort bilde: http://imageshack.com/a/img661/8471/UmWnSn.jpg Utsikt i en dal ved Eagle Peak Stort bilde: http://imageshack.com/a/img901/8690/2ZgF4s.jpg Eagle Lake (t.h.) og Symphony Lake (t.v.) På tur opp mot Cantata Peak (1955m) som ligger i tåka.

VISJON For to år siden var jeg og en venn + tidl. arbeidskollega av meg på en ukestur i Nord-Norge. Var vel der vi fikk masse tid til å sammen-tenke litt om ting vi har lyst til å oppleve før vi går i graven! Av alle temaene som kom opp var en av dem Alaska, men som vanlig virker det jo ganske så fjernt ut. Langt å reise, en planleggingsfase av dimensjoner som ingen av oss har særlig erfaring med og at Vegar hadde ei dame! Vi snakket ikke om Alaska mer før en sms-samtale 6 måneder senere da vi køddet litt med tanken igjen. PLANLEGGING Etter sms-samtalen satte jeg meg ned å så litt på flybiletter til Anchorage. Det ble ikke noe mer med det etter det. En Alaskatur kunne være mulig, men når? Jeg jobber, han jobber, han har dame. Mange hensyn å ta. Vi ville jo være borte så lenge som mulig, helst 2 måneder, kanskje enda lengre? Etter Grønlandsturen min sommeren 2013 var Vegar på besøk i Trønderhovedstaden igjen og vi snakket seriøst om Alaska. Han hadde kanskje fått godkjent ferie fra dama i max. 2-3 måneder uten at det skulle bli problemer i forholdet. Jobbmessig sett kunne det være mulig med to måneder for hans del, han hadde nemlig en plan om å si opp jobben og starte på skolebenken fra høsten 2014 av. Jeg satt i den knipa at jeg hadde to 100% stillinger og fikset det slik at jeg tok fri uten lønn ett år fra den ene jobben mens jeg fortsatte og jobbe fram til Juni 2014 i den andre jobben. Før den tid måtte jeg ta valget om hvilken jobb jeg ville ha for så å si opp hos en av de rett før Alaska. I november og desember 2013 gikk dagene med på å utforske Google Earth å google alt jeg fant der for å skaffe meg meste mulig informasjon om Alaska. Etter som det var så enormt brukte jeg endel tid på å få oversikt over de uendelige mulighetene villmarks-elskere egentlig har her. Brukte markeringsverktøyet i Google Earth etterhvert som jeg leste meg inn i hvert enkelt område og markerte de i tre forskjellige farger. Svart = Uaktuelle områder Gul = Aktuelle områder, vanskelig å komme seg til, må flyes inn. Grøn = Aktuelle områder, enkelt å komme seg til, kan gå inn fra vei. Vi la vekt på endel ting som ville avgjøre hvilket område vi ville inn i. Vi ville utforske ett litt ukjent område som var vanskelig å komme seg til, altså vi måtte flyes inn med sjøfly. Vi ville jakte litt småvilt, fiske, bestige fjell som ikke var særlig teknisk, men utfordrende nok uten tau. Vi hadde også en drøm om å kanskje bygge noe, enten ei lita koie eller ei gamme. Vi ville heller ikke ha vestlandsvær. Alaska's vær er litt likt det i Norge, noen somrer er kjempefine, selv på kysten, mens andre somrer regner det i ukevis. Vi ville se bjørn, men ikke hver dag, derfor ble områder som Kodiak og Katmai markert i svart. Katmai var uansett ikke aktuell da alt er en nasjonalpark med strenge regler når det gjelder camping, jakt og fiske. Jeg leste meg inn i områder som Wrangel Mountains, Denali og Talkeetna mountains. Spennende områder, men her skal du være flink om du ikke ser eller møter på folk om du skal vandre i rundt i ukesvis. Vi hadde også en case. Vi hadde lyst til å bygge noe, men etter mye lov og regel-lesing om hva som gjelder i State lands, Federal Lands osv. kom vi fram til at det ikke er lov til å bygge noe som helst noen steder. Det eneste unntaket var om vi bygde oss noe til nød-ly, og da kan det bygges innenfor skjønn, altså ikke noe store greier. Fra før av hadde jeg sett litt på områdene videre vest og sørvest for Denali, altså den langt mer isolerte delen av Alaska Range. Brukte topografiske kart på Peakbagger.com og Goodle Earth og fant fram til ett område ved Lake Chakachamna som så interessant ut. Flott topografi, ikke så langt fra Anchorage men meget isolert og lite besøkt. Kanskje hadde vi penger nok til å fly dit med flytaxi. Skrev e-post til fire selskaper i Anchorage og lurte på pris for ett sånt oppdrag. Fikk svar fra alle og vi endte opp med å ta den billigste, Trail Ridge Air som gav oss ett Cessna 206 til 9000kr for hele oppdraget, fly ut dit og opphenting 5 uker senere. Etterhvert som ukene gikk utover i 2014 ble pakkplaner klare. Vi dro også på en liten mini-Alaska til norske skoger å prøvde ut endel trefoter og tørking av kjøtt. Dette var noe vi kanskje kom til å prøve oss på i Alaska men vi var enige om at det tar vi når vi kommer dit og bare har med oss løse ideer. For å opprette enten en blogg eller facebook-gruppe fikk vi sponsor. Vi opprettet en gruppe på facebook for turen og fikk ST-Utleie til å sponse oss med satelitt-telefon, ringeminutter og ett ekstra solcellepanel. Vi brukte gruppa til å gi ut noen statuser via mail fra Alaska, og etterhvert endel bilder som vi har hørt folk satte meget stor pris på nå i ettertid. Jeg jobber på barnehage og har tatt med barna i planlegginga av turen. De fikk også høre og se litt gjennom facebook-gruppa som var stor stas! Alaska2014 sin gruppe på Facebook! REISEN Tre uker før avreise var jeg i Oslo for å skaffe visum hos ambassaden. Det kunne ha blitt gjort enklere med Visa Waiver Program, men ettersom jeg ble anmeldt og bøtelagt etter å ha tatt ett stjernebilde på feil sted til feil tidspunkt for noen år tilbake har jeg rulleblad og må på intervju. Passet skulle returneres 3-7 virkedager. Men passet kom aldri, da jeg ringte opp en uke før avreise sa de at de kunne ikke finne passet mitt. De sa de skulle lete etter det. Ringte deretter hver dag helt til de blokkerte telefon-nummeret mitt den 4 dagen! Det ble til at jeg måtte ha ett helt nytt pass (USA aksepterer ikke nødpass), men det kom til å ta tre uker med køen som var nå. Flyet mitt gikk søndag 15 juni. Vegar dro, mens jeg satt igjen uten pass. Jeg tok en sjanse, bestilte nytt fly tirsdag morgen med en tanke om at jeg måtte skaffe meg nytt pass på dagen på mandag. Mandagen kom og jeg sto på politihuset i Trondheim kl 07.00 klar til å gjøre absolutt alt for å skaffe pass på dagen. De kunne ikke hjelpe meg. Klokka gikk. Jeg ringte til politiet i Oslo (kl 09.00). Etter 40min i kø kom jeg igjennom å forklarte den håpeløse situasjonen. Etter en del ventetid og snakk med sjefer ble det til at de flyttet meg fremst i passkøen. Men da måtte jeg ned på politihuset i Trondheim å få de til å lage nytt pass innen 40min. Gjorde som de sa, og fikk lage nytt pass akkurat innen tidsfristen. I Oslo sendte de personell til pass-fabrikken og henta det ut. I mens fikk jeg en jeg kjente til å dra til politiet i Oslo å hente passet, jeg måtte bekrefte med underskrift at det var han som henta det. Kjøpte flybillett til Oslo og fløy dit på kvelden. Tirsdag morgen reiste jeg til Frankfurt og videre til Anchorage! På Lufthansa over Østgrønland. Nettopp passert Denali og nærmer oss Anchorage. På flyplassen i Anchorage var det klart for ny problematikk. Jeg hadde jo med meg Real Turmat, som det går helt fint å ta med inn i USA. Men nei da, nytt fra 01.05.2014 var at all tørrmat fra produsenten Real Turmat med lammekjøtt og kyllingkjøtt ikke var tillatt lenger. Dermed mista jeg 16 rasjoner. Vi stakk på butikken og kompenserte med ris, spagetti og hermetisk skinke som vi skulle ha endel av uansett. Matplanen vi hadde var ca 60% tørrmat 40% ris og hermetikk-varer, bakevarer, mye godterier, to flasker whiskey og noe redbull! Vi skaffet oss ei hagle (som ble anskaffet på lovlig vis på en bar i Anchorage over noen øl med lokale...), slugs og ammunisjon til jakt på fugler. Bjørne-pepperspray gikk vi med på beltet til enhver tid. Onsdag 18 Juni satte vi oss i flyet mot Chakachamna. Første tur ble bommert, vi endte opp i skummel tåke som tvang oss ned mot bakken. Da tretoppene plutselig dukket opp 10m under flyet snudde vi. Etter enda en siste pizza prøvde vi på nytt på ettermiddagen og kom oss fram til ett område enda flottere enn det jeg hadde sett for meg. Vi tilbrakte 4 uker ved Chakachamna, reiste inn en uke tidligere på grunn av noe så dumt som for lite mat. Vi skulle ha brukt lengre tid på butikken i Anchorage, det var der vi bomma på kaloriene. De neste tre ukene reiste vi med leiebil til Wrangel Mountains, Valdez, Talkeetna Mountains og tilslutt i Chugash State Park. Så tok vi flyet til New York og ble der i 5 dager! En fantastisk sommer for min del, tidenes beste! Kart over området og toppene vi besteg ved Lake Chakachamna. Fjellene er jo navnløse så vi gav toppene kallenavn for navigering. For å se detaljerte turrapporter fra toppturene er det bare å følge linkene nederste i denne artikkelen.

Hva med å prøve seg som tømmerhøgger? Skaffer man seg en hest, et "lunnedrag" og "bukk og geit" eller en slik liten beltegående sak for å dra frem tømmeret med, så kan man kanskje få jobber på vanskelig tilgjengelige områder? Man blir garantert ikke milliardær, men dette yrket har absolutt sin sjarm. Det å fyre opp en hvitrimet motorsag i grålysningen i tyve kuldegrader, jobbe seg varm, spise lunsjen ved bålet, lukte kvae, føle seg skikkelig sliten om kvelden og sovne som en stein, det føles fakisk veldig allright. Mange kan lære seg denne jobben på noen få timer. Ja, jeg har prøvd det.

Kjøpte grillpinner type teleskop til 69-pr stk og frua handlet ei bålpanne til 1990- Det ble pølse i brød til middag i dag, Null oppvask---- Genialt

Variert vær i landet tydligvis. Her borte har vi hatt strålende vær de 4 timene sola var oppe. Tok en skitur på skauen med pulken. Målet var et juletre jeg hadde sett meg ut.

Til snørekjøring å gåing er min anbefaling Mr, både magebelte og bånd.prøvd mange forskjellige men på alle har båndet løsnet fra kroken. Lettest å lære hunden komandoer når man går med dem i barmarksesongen, på stier osv. Husk at selen skal sitte rimelig stramt rundt halsen, uten å kvele selvsagt. Har selv en stor grønlandshund og en stor husky tispe, fått syd sele til dem på seleverkstedet, da er man sikker på å få en sele som sitter som støpt, som ikke gnager eller trykker på feil sted. Prismessig er det ikke stor forskjell på troll og seleverkstedet.

du må i hvert fall ha nomesele til trekk. som nevnt er seleverkstedet supert, ellers er huken-selene også veldig gode. stikk en tur på brukshunden?

Hei Jeg har to huskyer med hver sin sele: Non-stop nome sele, som jeg syns er noe trang i halsen, men går akkurat på tispa i den riktige størrelsen. jeg syns også, at den er litt for mye polstret - ikke nødvendigvis en fordel. Jeg har prøvd Non-stop på hannen, men da ble han bort i mot strangulert. Så med 70 kg kraftplugg tror jeg ikke noe på Non-stop. Hannen har som sagt en Troll (gul-rødstripet) nomesele som jeg bruker til det hele. Når jeg går med pulk er jeg selv i mellom av hensyn til styringen. Troll selen er litt mer åpen i halsen men sitter bra. litt mindre, men bra polstring. Det blir en Trollsele mer, når Non-stop selen er slitt ut/stinker for masse eller gnagd i stykker. Seleverkstedets seler er helt sikker bra! Hunden må jo lære høyre-venstre, gå frem, stå, holde høyre/venstre og sådanne nyttige Husky ting. Langsom kommandoen kniper det mest med. Etter et par sekunder blir det full fart igjen. Det går egentlg greit å lære dem det. Det er bare å gjenta hele tiden - og skryte litt, når de gjør det rett. Jeg kjører både sykkel, snørekjøring på ski og en gammel sparkstøtting med kickspark ski under. Det siste går som bare juling, men er noenlunde styrbart.Husk endelig sikkerhets håndreim, hvis du detter av. det gjør vondt, men du har stadig hunde og slede innenfor rekkevidde. Jeg bruker et støttebelte fra Jula til masteklatring som sele på meg selv. se: http://www.jula.no/catalog/klar-og-verneutstyr/beskyttelse/fallsikring/tilbehor/stottebelte-906220/ En solid og rimelig løsning til 299 kr. Jeg har byttet firkant spennet, som er klønete med hansker til vanlig snap-spenne. Jeg hadde også en ryggsekk sidelomme liggende som jeg kunne binde på, så jeg faktisk har rumpetaske til ekstrautstyr. Trekket skjer i hanefoten (snoren) foran spennet. Bundet i den ene side, karabin i den andre. da er det bare å huke kjøresnorens karabin på hanefoten Du kan kjøpe kjørebelter, men jeg syns de er noe pinglete og dyre. De med fast krok foran trekker bare beltet skeiv når hunden går ut til siden. se foto

Veit labrador kan være kompakte, men 70 kg? Huskyer er generellt ikke så store. Sett noen blandinger som har vært store, men de har hatt noen kg for mye. Men uansett, jan reinertsen syr seler til hunder på 70kg han:-)

Hæ 70kg det er jo 25kg mer enn en stor malamut!!? Kan det stemme da?

Har også seler fra non stop, men syns ikke de sitter noe godt på hundene, de glir fort over på siden. Kjøper du fra seleverkstedet, så får du spesialsyd sele for din hund. Troll selger også gode seler, men der er det str fra 1-6

70kg, feit eller sprek? det var interessant mye, skulle gjerne settn Har god erfaring med utstyret til non-stop dogwear, eier free motion selen og amundsen kløven. Ta en titt: http://www.non-stopdogwear.no/nsdw/Produkter/Trekkseler#

70kg? Ja da er det en kraftig plugg:) kan anbefale kombisele fra seleverkstedet. Da får du sele som kan brukes til snørekjøring, sledekjøring og det er påsydd ringer til å feste pulkdrag i.

Da er packraften bestilt. I og med at krona synker sånn så blir den ihvertfall ikke billigere framover. Så da er det bare og vente på våren!

Hvis man ønsker en jobb med å faktisk være ute så er det også alternativ å tenke på hvem som driver vedlikehold av anlegg ute. Linjeryddere kraftlinjer (masse selskaper som jobber for nettselskapene), Kystverket har snekkerlag som er ute og reparerer på fyrstasjoner, Kraftselskapene generelt på anlegg, uteavdelingene til teknisk etat i kommunene osv osv. Det er mange andre veier til rom enn en akademisk utdannelse. Selv er jeg utdannet naturforvalter fra NLH (nå UMB) og sitter inne på jobben. Det samme gjør de fleste av mine medstudenter. Tenk ut av boksen om målet er frisk luft på jobben!

Seleverkstedet lager seler etter mål. Jeg ville hørt med dem. Ikke billig akkurat men vil si det er verd det. Veier bikkja 70 kg er den vel ganske kraftig og vil tro det kan være litt vanskelig å finne standarseler som sitter bra.

Jeg har nå vært 3 dager ute i både 15 til 23 minus og Coleman gassen fungerer helt perfekt.

Måtte ha ny fôrautomat til småfuglene og var innom Felleskjøpet i dag. Det ble et hjerte også

"Hjalmar Dale, den glemte eventyrer" av Randulf Valle. For øvrig månedens bok i bokklubben Villmarksliv. Her er det mye godt stoff om både Hjalmar Dale, Helge Ingstad og områdene de fangstet og fartet i. Valle har fått del i omfattende arkivmateriale hos etterkommere av en av våre mest folkekjære og inspirerende villmarksforfattere. Dette har han tatt godt vare på og presenterer på en balansert og fin måte med nye og spennende sider av en historie mange av oss kjenner godt uten at han på noen måte tar luven fra Helge Ingstad. Jeg er imponert over "researchen" i seg selv, denne må strekke seg langt ut over arkivene til Helge Ingstad, men ikke mindre av den respektfulle og fine tilnærmingen til mye og mangt rundt den. Det var både spennende og interessant å bli kjent med Hjalmar Dale. Anbefales!

No er situasjonen omvendt. Den engelske utgåva kom i nytt opplag i vår (men ser kanskje ut til å være utseld allereie) og Schwarzottutgåva er ikkje å oppdrive nokon stad. Tydelegvis fleir som er interessert i Slingsby.

Aldri sett før, aldri testet. Forsøkte å få noe info ut av videoen til butikken, men den var jo utformet som en trigger til en ny actionfilm. Korte glimt til dramatisk musikk. Glimt som ikke sa stort. Ga ikke lyst til å kjøpe. Ellers ser jo ovnen veldig flott ut! Matlaging nesten som hjemme. Personlig vil jeg ikke "ha det som hjemme" når jeg er på tur. Da kan jeg jo like godt bli hjemme.

Takk! Nei jeg er ikke fotograf, har bare tatt bilder fra turene mine i noen år nå og har utviklet meg selv derretter. Så det skal være mulig for hvem som helst det her, er jo hobbyfotografer av litt eldre sorten som tar bilder som jeg ser på som så mye bedre enn mine at jeg bare rister på hodet og spør meg selv hvordan de klarer å få det til! Det som kanskje kan diskuteres er om det er mulig for hvem som helst å se og ta bilde av de riktige motivene. Idag er det veldig mange som har bra kamera men som ikke tar bra motiver, og det er med de motivene det starter tror jeg. Men tar du bilder av de riktige motivene, i riktig perspektiv og alt det der som skal komme av seg selv naturlig er det bare å begynne å bruke penger på litt heftigere utstyr. Bruker ikke mye utstyr mener jeg selv, men det kommer ann på hva du ser på som mye utstyr. Tok med Nikon D800 med to objektiver (Sigma 12-24mm og Nikon 70-300mm), ett stativ som jeg egentlig brukte ganske lite. To batterier, 3 minnekort på 64Gb hver. En selvutløser-duppeditt og noe rense og rengjøringsutstyr. Måtte jo også kjøpe inn og ta med en ladestasjon som ladet batteriene mine med strømuttak som gikk til solcellebatteriet.

Glemte lommelerke! Med konjakk. Nytteverdi: "Stor" - får opp humøret Hyggeverdi: Kjempestor

Her kommer en villmarksfilm jeg har ventet lenge på, produsert av våre svenske venner når de var på tur i Alaska.