Vinnerliste

Julenissen har vært Xtra snill i år: Warbonnet winter Yeti med 2oz overfyll Warbonnet winter Mamba Blackrock gear dun lue Blackrock gear dun votter 2qzq Underquilt protector

Hei. Her skal jeg prøve å komme med noen gode råd. For det første må du spørre deg om hva du vil jobbe med innenfor natur og miljø. Du har naturforvaltning, naturforskning og naturoppsyn. De største aktørene her er Miljødirektoratet på forvaltningsdelen, Norsk institutt for naturforskning på forskningsdelen og Statens naturoppsyn på oppsynsdelen. Jeg har selv en bachelorgrad i Utmarksforvaltning (Naturforvaltning) fra Høgskolen i Nord-Trøndelag og går nå et årsstudium der i Natur- og kulturminneoppsyn. Hvis du vil jobbe med forvaltning må du som minimum ha en bachelor innefor naturforvaltning, men de fleste store aktører som Miljødirektoratet og store kommuner/byer krever mastergrad som minimum. Da har du master i naturforvaltning ved NMBU som et alternativ, andre masterstudier innefor økologi og biologi funker også. Hvis du vil begynne med forskning anbefaler jeg deg å ta en master i anvendt økologi ved Høgskolen i Hedmark. Universitetet i Tromsø har også mange spennende biologimasteremner. Innenfor naturoppsyn i dag er det blitt mer og mer vanlig med en masterutdanning, men her mener jeg at en bachelor innenfor biologi/økologi er nok. For å få begrenset politimyndighet (BP) må du som minimum ha basiskurs i naturoppsyn (dette kan du ta ved HiNT). Jeg tar dette som en del av årsstudiet i Natur- og kulturminneoppsyn. Orker ikke skrive mer akkurat nå, men har du flere spørsmål så kan du ta kontakt med meg så skal jeg hjelpe deg så godt jeg kan.

Jeg har nå vært 3 dager ute i både 15 til 23 minus og Coleman gassen fungerer helt perfekt.

En turrapport fra det fjerne østen som kommer bedre sent enn aldri. Hver høst de siste årene så har jeg gjennomført en lengre vandring på høsten. Det hele startet med at jeg gikk pilegrimsreisen til Santiago de Compostela i 2011 og ble bitt av en langdistanserute-basill. Året etter gikk jeg GR20 på Korsika og ifjor fulgte jeg GR10 over Pyreneene fra Hendaye til Banyuls sur Mer. I år pakket jeg sekken og reiste til Sør-Korea for å gå en langtur i fjellene der. En tur jeg regnet med ville by på flere utfordringer enn bare de fysiske, da jeg ikke kan noe koreansk. Baekdudaegan er en 1700 kilometer lang fjellrygg som strekker seg over hele lengden på den koreanske halvøyen. Den ubrutte fjellryggen danner vannskillet til Korea og krysser aldri vann. Ryggen starter fra Koreas mest hellige fjell, Baekdusan (2850 moh / 2744 moh i Nord-Korea), som ligger ved grensen mellom Kina og Nord-Korea og ender i Cheonwangbong (1915 moh) i Jirisan-fjellene i Sør-Korea. Fjellryggen er et sterkt symbol for identiteten og nasjonalfølelsen til folket i hele Korea, og er ofte omtalt som den spirituelle ryggraden til Korea. På den rundt 735km lange delen av fjellryggen som går gjennom Sør-Korea går det også en langdistanse-rute, som har samme navn som fjellryggen, Baekdudaegan. Ruten starter på toppen av nevnte Cheonwangbong, som ligger i Jirisan Nasjonalpark, og ender i Jinburyeong, som ligger ikke langt unna den demilitariserte sonen mellom Nord- og Sør-Korea. For å komme til starten av ruten dro jeg med tog fra Seoul, etter å ha tilbringet to dager der, til en by som heter Jinju. Fra Jinju tok jeg en lokalbuss til en liten fjellandsby som heter Jungsanri, som er en av tre steder man kan klatre opp til Cheonwangbong fra. Jeg brukte 45 dager på turen, inkludert tre hviledager, og har aldri vært så sliten etter en tur som jeg var etter denne (men så begynner jeg jo å dra litt på årene og). Startet å gå den 4. september og kom fram den 18. oktober. Hadde regnet med at det ble en tøff tur, men ble nok noe overrasket over hvor tøff jeg følte at turen var. Ruten følger den utrolige undulerende topografien til Sør-Korea, og går omtrent opp og ned hele tiden. I Sør-Korea er det også sånn at rutene ikke er merket av noen 'offisiell' instans på samme måte som vi er vant med her hjemme. Gjennom nasjonalparkene (ruten går gjennom sju stykker av dem) må man følge anvisningene på skiltene, men der var ruten hovedsaklig veldig enkel å følge og gikk som oftest på en god og veldefinert sti. Det var og skilt utenfor nasjonalparkene og, men der var ofte stiene mer gjengrodde og mindre definerte til tider. Istedet er det tidligere vandrere som sørger for merkingen, da det er vanlig å henge opp såkalte vandrebånd langs rutene man går. Jeg kunne da følge båndene som det var merket med Baekdudaegan på. Jeg overnattet stort sett i teltet eller i en minbak underveis. En minbak er ett rom, med bad til, som koreanere leier ut hjemme hos seg selv, ofte er det tilknyttet en restaurant som familien driver. Turen bød også på muligheten til å overnatte i en jeongja, som er en paviljong (ofte veldig ornamenterte og). Fjellene i Sør-Korea er som oftest dekket av trær. Så for en som er vant med snaufjellet her hjemme, så bød det på en annen opplevelse. Når ruten førte meg opp over trærne var det helt fantastisk å stå og speide utover det utrolig bølgende landskapet. Jeg opplevde en fantastisk soloppgang fra toppen av Baegunsan, med fjelltopper stikkende opp av et lavt skydekke fra landskapet nedenfor. Å vandre på dikt utskåret i en elvebunn. Jeg traverserte over en tynn rygg bestående av klipper og kampesteiner med hjelp av tau i en tyfon. Kunne speide utover Seoraksan Nasjonalpark sine forrevne klipper og dramatiske landskap. Opplevelsene var mange og store, med både opp- og nedturer. Det største høydepunktet på turen derimot var møtet med koreanerne. Ett utrolig gjestmildt og vennlig folk. For å lese en mer detaljert rapport fra turen min, gå inn på bloggen min som kan leses her, jeg jobber 'fortløpende' med å oppdatere den med turrapporter for hver dag på turen. Ett kart over ruten jeg gikk kan sees her: Noen utvalgte bilder fra turen: På toppen av Cheonwangbong (1915moh), det høyeste punktet på fastlandet til Sør-Korea og starten på Baekdudaegan. Morgen på Baegunsan, toppen badet i flott lys fra soloppgangen. Cheonwangbong kan sees bak i horisonten til venstre i bildet. Fra Deogyusan Nasjonalpark. Ruten gikk ofte over og oppå oppbygde plankeganger og trapper, for både å hjelpe til på bratte partier og for å skåne vegetasjonen under. Her sitter jeg på toppen av Junjimisan og tilbereder lunsj. På toppen av Hyeongjebong, utsikten gir en grei indikasjon på hvor undulerende Sør-Korea er. En vandring over Muryeong Saejae i en tyfon. På vei opp til toppen av Gojeokdae. Sittende på toppen av Seokbyeongsan og beundre utsikten. Balanserende på ett av spirene til dinosaurryggen (Gongryong Neungseon) som denne delen av Seoraksan kalles. Ved endepunktet til ruten i Jinburyeong. (bildet er tatt dagen etter at jeg ankom, når jeg ankom var det ingen til å ta bilder av meg bortsett fra en umotivert gartner som tok noen dårlig bilder, så jeg fikk tatt noen bedre bilder av meg ved slutten dagen etterpå). Flere bilder fra turen kan sees her (mer bilder vil komme på bloggen min etterhvert). Tarjei

Da er packraften bestilt. I og med at krona synker sånn så blir den ihvertfall ikke billigere framover. Så da er det bare og vente på våren!

Godt poeng! I mitt fag (arkeologien) er det også mange som hadde drømmer om å jobbe masse ute, men når studiene er ferdige blir plutselig tanken på fast jobb forlokkende, og så ender de fleste opp som byråkrater bak en pult, med en tur ut nå og da..

Hvis man ønsker en jobb med å faktisk være ute så er det også alternativ å tenke på hvem som driver vedlikehold av anlegg ute. Linjeryddere kraftlinjer (masse selskaper som jobber for nettselskapene), Kystverket har snekkerlag som er ute og reparerer på fyrstasjoner, Kraftselskapene generelt på anlegg, uteavdelingene til teknisk etat i kommunene osv osv. Det er mange andre veier til rom enn en akademisk utdannelse. Selv er jeg utdannet naturforvalter fra NLH (nå UMB) og sitter inne på jobben. Det samme gjør de fleste av mine medstudenter. Tenk ut av boksen om målet er frisk luft på jobben!

Jeg fikk nettopp en mail fra TOSK (Tasta og omegn sykkel klubb) http://www.tastaosk.no/ med informasjon om at Jæren folkehøgskule starter en ny linje for sykkelinteresserte til høsten. http://www.jarenfhs.no/linjer/sykkel/ Kanskje interessant for de som er unge og som er litt mer enn gjennomsnittet interessert i sykling.

Og du ble medlem i dag bare for å spørre om dette, som signaturen G-Stove helt tilfeldig ser og svarer på...?

Har en følelse av at kunstneren som har laget den lille engelen i elven ville ha humret litt (eller mer) om han hadde lest denne tråden. Kom ikke å si at kunst ikke skaper debatt.

Ha is i magen og vent på et tilbud. Jeg skulle ha fjellski til jul og klarte å snappe opp Åsnes Nansen, Rottefella BC Manuell-binding, fjellskistaver og Alpina BC Traverse-sko til 3400,-. Fornøyd med skoene jeg selv om de nok ikke er verdens beste. Det var det jeg hadde råd til så da var det ikke snakk om så mye mer.

Ønsker meg en laaaang og kald vinter så jeg kan rase rundt i skog fjell og vidder med hundene til langt ut på våren

Det var godt å høre at du er kommet deg over spill avhengiheten

Langt bedre å komme seg ut på skikkelig tur og bort fra slikt! Sist jeg var hekta på noe digitalt var kabal på pc vinteren 1994. Etter det har jeg holdt meg unna slikt.

Oppdaterer denne tråden, har i løpet av året kjøpt grønlandsåre tra Thygesen - til barn! Kan varmt anbafale han, målene stemmer fint og åra er god (både til barn og voksne). Syvåringen syntes grønnlandsåre var MYE enklere å padle og MYYYYE bedre og bruke (hennes egne ord), og teknikken er det ingenting å si på, dette var virkelig noe hun tok lett. Takk igjen for tips! Har også investert i en tørrdrakt til vinterpadling, en juniordrakt fra Kokatat, kjøpt fra VPG. Kjøpte str 12-14 men det går helt fint! Det har vært mye bra padling i høst/vinter.

Jaja. Da får vi konkludere med at jeg har vært gal siden 2010.