Vinnerliste

Har hatt nokre fine skiturar i helga og i går, på fjellski og langrenn. I dag fekk eg endeleg henta fram telemarksi og fellar og fekk årets første skikkelige laussnøkjøring ned frå fjellet. Herleg

Det er visst noen som handler til jul. Oslo Sportslager har juleinnspurt - gratis frakt og 25% - koden juleinnspurt2015 Vi gjør et stunt i dag. Her får du en rabattkode som vil sette ned de fleste prisene med -25%. I tillegg spanderer vi frakten på ordre som blir lagt inn i dag.

Hardangervidda skal jeg over i august Men I get your point. Blir vel å kjøpe et vektsparende 3-sesongstelt i første omgang da. Så får jeg heller kjøpe et skikkelig vintertelt når vinteren kommer. Har en liten idè til et prosjekt vinteren 2015 også... Som jeg ikke skal ytre her enda. Fokus på 1 prosjekt av gangen.

Ble en fin tur til ulvskollen i dag fantastisk flott med kuldedisen som kommer sigende ned fra fjellene og legger seg i dalsøkka

Er helt i starten av planlegginga av en liten tur. Planen er å sette ut ifra Rjukan sommeren 2015 og krysse Hardangervidda. Jeg går ned fra vidda i Ullensvang midt i Sørfjorden. Dette er ei rute på 117km i luftlinje. Så langt har jeg begynt å se ut en rute over, men ikke kommet frem til stort. Jeg tenkte jeg kunne oppdatere her etter hvert. Kunne sikkert trengt noen innspill fra drevne fjellfolk når jeg kommer lenger i planlegginga. Nå har jeg 8 måneder på meg til å spare penger, kjøpe utstyret jeg trenger og komme meg ut. Har satt 10. August som mål, og går ut ifra den datoen! Legger ut ruta mi, pakkeliste og fremgang så fort jeg vet noe mer selv.

Den der så ut som midt i blinken! Takk for tipset!

Skia er gode. Bindingene; styr unna. Det finnes bare to alternativer til BC; manuell og manuell magnum. Auto-bindingene har en lei tendens til å fryse, og da står du der med skoa fast i skia. Enten må du pisse på den for å få den løs, eller om du er så heldig å ha med termos, ofre litt varmt drikke. Summasumarum; BC auto er et dårlig alternativ. Skoa; uansett så prøv og kjøp noe som er godt på foten. Fortrinnsvis skinn, sko med plast puster null og blir kaldt. Men igjen - alt avhengiger av bruken. Skal du tasse noen meter rundt hytteveggen duger det meste. Skal du på lengre turer, hytte-til-hytte eller ha med telt så velg ift det jeg nevnte over. Da har du skipakke for mange fine år.

Jeg er jo stort sett enig, men det er av og til det rett og slett er vanskelig å treffe riktig. Spesielt hvis du går fra 650moh med plussgrader og isete/våte spor i sørhellingene til 900moh med finkornet tørr nysnø i nordhellingene. Litt typisk sent februar-føre mao.

Ok. Det fungerer sikkert helt greit. Men du bør ta en vurdering på de skoa tenker jeg. I det minste prøve de før du kjøper om du har mulighet til det.

Angåande Fuglehundmannens kommentar: Sjølv om vi småkjekklar om rekylkonsekvensane tidlegare i tråden vil du sjå vi alle er einige om at ein bør finne ei hagle som sitt godt. Fyrste og beste hagle på eit kampanjesal kan fort resultere i ei hagle som sitt dårleg med påfølgande låg treffprosent og minkande jaktlyst.

Har du bestått prøven er du registrert her: http://www.brreg.no/registrene/jeger/ Er det mer enn tre år siden du betalte jegeravgiften sist så registreres du som passiv jeger og får ikke lenger automatisk tilsendt giro når nytt jaktår begynner, Da må du ta kontakt selv.

Det er registrert i jegerregisteret. http://www.brreg.no/registrene/jeger/

Kan også være fint å gå fra Harestua. Om du er på jakt etter en turisthytte med grei avstand for en dagsmarsj er vel Smedmyrkoia den lettest tilgjengelige. En times marsj ca. fra Skansebakken innerst i Sørkedalen.

Litt i grenseland for tråden kanskje, men jeg har kjøpt presang til meg selv En bærbar pc med høyoppløst ips-skjerm til bildebehandling. Dvs bilder fra skog og fjell og sjø.

Ønsker meg et par ålreite hansker til vinterturene med bikkja. Ellers er det mest inneting jeg ønsker meg da "vinteren" i Bergen ikke frister meg stort når det kommer til friluftsliv. Kaldt regn er ikke en favoritt hos østlendingen i meg!

Og med pulk trengs betre feste, og smurning som sitt og stabilitet framover endå meir. Eg hadde ikkje tvilt. 195 ++ som @josteink seier

En helg med hundekjøring - tur-retur Geilo-Tuva, med overnatting på Tuva. Gave fra meg til kona. I tillegg feirer vi jul på Venabu Fjellhotell i år. Ellers ligger det i korta at det blir truger på både kona og meg (tubbs mountaineer) i vinter, om ikke akkurat til jul.

Gir bort: Ekspedisjonshåndboka til Børge Ousland Ønsker: Fimbulvetr truger, Kathoola Microspikes og RBH Designs VBL genser Som et marginalt friluftsønske så ønsker jeg meg også et munnspill. Tenkte det kan være artig å plage andre når man sitter rundt bålet.

Her er jeg litt uenig. Mange klassiske racingski er båtformede, dvs bredest på midten, eller like brede hele veien. Disse kan føles litt ustabile i sving. Jeg ville gått for en lett innsvingt markaski av god kvalitet. Som Fischer superlight eller Madshus Birkebeiner. Litt bredere, men fremdeles lette ski med kvalitetssåle.

Gå inn på denne siden så kanskje du finner igjen lyden du hørte. Her er det mange fuglelyder å velge mellom. http://fuglar.no/galleri/lyder.php Alke eller lundefugl er vel blant de med grovest røst, men det var nok ikke noen av disse du så og hørte siden de er ganske små og helst holder seg ute på eller ved sjøen. De fleste rovfuglene har en ganske markert skrikende lyd, men ravnen kan ha mange forskjellige lyder alt etter hva den driver med. To ravner som holder på med noe sammen kan nesten høres ut som at de snakker sammen. (Vel, det er vel kanskje det de gjør.)

Har korte fjellski, dette gjer at dei er gode til å klyve og svineg med MEN dei er vinglete når ein går rett fram og skal ha litt driv. Hadde tidlegare fjellski som var 25 cm lengre enn meg sjølv, veldig gode til fjell og alt mogleg. Hadde eg vore deg hadde eg vurdert 195 ++ dersom bruken er vidde og lange skiturar.

Dette var litt av en tråd Resten kommer under her...

Stor kullsvart fugl,men mindre enn ei ørn,og lager rraa rraa lyd. Du har svært få alternativer .

Da er det bare å se bortifra min kommentar. Den gjelder delige oppladbare 18650 batteri:)

Eit kjapt googelsøk på lindlandnatur vil bekrefte cornix's teori. Berre eit halvreligiøst par som har slått seg litt laus. Ymse tragedieteoriar og liknande må nok forkastast. Skulle gjerne lagt inn linken direkte men datamaskina nektar meg både å sitere, klippe og lime på fjellforum om dagen. Data er noko %#£@§ !!!

Jeg er 97,3% sikker på at jeg har lest om dette et sted. Jeg mener å huske det er en maksimalt kreativ hobbykunstner som har laget både englen og alt det andre rare som finnes på småbruket på nedsiden av veien. "Uttrykksformen" hans er så spektakulær som bare mulig. Men etter hva jeg erindrer så ligger det bare kreativ virketrang bak alt han har laget.

Ravn ?

Selv synes jeg Geocaching kan være greie mål noen ganger når vi er på tur med ungene. Jeg har tatt mange i Østmarka, men svært få som ligger nærme asfalt. Men mange Geocacher har tatt meg til fine utsiktspunkter og spennende steder.

    Plastikken i plata under foten er litt breidare. Men ettersom støvelen vert styrt av sporet under sålen, har det absolutt ingen praktisk betydning.

I dag gikk nærturen mest på vei, men det ble litt sti også. Det kom litt sporsnø på mårrakvisten, så vi var spente på om det kanskje ble ulvespor å se. Det mest spennende med sporsnøen ble isen vi ikke så, men heldigvis er armer og ben fortsatt like hele. Ulven så vi heldigvis ikke, men i helgen var den i hasene til en hund, noen km lenger inn i Østmarka. Stoppet noen meter fra hund og eier, og skremte dem skikkelig. Kanskje en tanke å slanke seg litt, så jeg ikke er et så fristende stykke kjøtt. Vi var heldig og fant en plass i solen, og der ble vi underholdt av en flokk insekter som fløy opp og ned som det skulle være en varm sommerdag. Ikke verst 16 desember på Østlandet. Tror jammen noen trær også er i overkant klare alt for en tidlig vår.

Helsport Patagonia. Nansen skipakke er under bestilling sammen med pulk. Nå skal Hardangervidda testes ut i vinter

Oppdaterer denne tråden, har i løpet av året kjøpt grønlandsåre tra Thygesen - til barn! Kan varmt anbafale han, målene stemmer fint og åra er god (både til barn og voksne). Syvåringen syntes grønnlandsåre var MYE enklere å padle og MYYYYE bedre og bruke (hennes egne ord), og teknikken er det ingenting å si på, dette var virkelig noe hun tok lett. Takk igjen for tips! Har også investert i en tørrdrakt til vinterpadling, en juniordrakt fra Kokatat, kjøpt fra VPG. Kjøpte str 12-14 men det går helt fint! Det har vært mye bra padling i høst/vinter.

Tror helt ærlig at du ikke vil merke noen som helst praktisk forskjell på 190 og 195.

"Hjalmar Dale, den glemte eventyrer" av Randulf Valle. For øvrig månedens bok i bokklubben Villmarksliv. Her er det mye godt stoff om både Hjalmar Dale, Helge Ingstad og områdene de fangstet og fartet i. Valle har fått del i omfattende arkivmateriale hos etterkommere av en av våre mest folkekjære og inspirerende villmarksforfattere. Dette har han tatt godt vare på og presenterer på en balansert og fin måte med nye og spennende sider av en historie mange av oss kjenner godt uten at han på noen måte tar luven fra Helge Ingstad. Jeg er imponert over "researchen" i seg selv, denne må strekke seg langt ut over arkivene til Helge Ingstad, men ikke mindre av den respektfulle og fine tilnærmingen til mye og mangt rundt den. Det var både spennende og interessant å bli kjent med Hjalmar Dale. Anbefales!

Hei Tovekrøll! På midten av 80-tallet kjøpte jeg ved en tilfeldighet et nydelig våpen, en Antonio Zoli. Problemet var bare at jeg bommet. Uansett hva jeg gjorde av skytejusteringer. Tidligere skjøt jeg godt både på bane og jakt. Skal gjøre en lang historie litt kortere, jeg dro med et lass leirduer og ammunisjon til et yndet sted for skyting ved et vann her i Trøndelag. I fortvilelse (og forbannelse) over at jeg ikke fant ut av feilene brente jeg av et skudd der leirduen traff vannet (trodde jeg), men til min store overraskelse så jeg haglsvermen avtegne seg i vannet langt unna der jeg trodde jeg skjøt. Nå hadde det seg slik at "kapasiteter" påstod at haglen passet meg perfekt, derfor lette jeg etter andre feil uten å finne dem. Så kom jeg over og kjøpte en bok av Rune Flodman, "Bedre haglskudd". Du store all verden for en åpenbaring!!! Mitt råd er å kjøpe den eller låne den på biblioteket. Etter å ha lest den vet du MYE mer om hva du skal se etter og ha. Og hvorfor. At ikke dette er å regne for hagleskytingens bibel er meg en gåte. De to viktigste forholdene den tar for seg er (etter min mening) korrekt "skytebilde" og betydningen av tørrtrening framfor planløst å brenne av serie etter serie på skytebanen. Boken er kort og godt fantastisk og underbygges ettertrykkelig av eksempler. Den gir også en grundig utredning rundt kalibervalg. Angående kalibervalg, et forhold jeg ikke ser omtalt her i farten er vekten av ammunisjon en bærer med seg på jakt. En sparer mye vekt på en alminnelig jaktpatron i kaliber 20 vs. 12. Når det gjelder rekyl tror jeg dette i det vesentlige er en vane- og treningssak for de fleste. Jeg skyter vekselvis med kaliber 20 og 12 uten at jeg tenker over eller merker forskjellen. Mvh

Min første natt i telt på vinterstid. Hinnøya, Vesterålen Stetind (Norges Nasjonalfjell) skimtes i midten til høyre tatt fra Hinnøya Strandstinden 1076moh. Fin topptur på vinterstid. Møketiden kan være fin den og. Helge Ingstads, Pelsjegerliv. Ny sovepose. Helsport Polheim. Anbefales. Gonatt

Desembertur i bra vær. Det blir normalt en del turer rundt Dale/Li i desember. Snø og is stopper ofte turer andre plasser. Reserveturen er langs sjøkanten fra Hå gamle prestegård til Varhaug kirkegård. Det har til nå , hvert år alltid blitt en tur eller flere langs sjøen, før jul. Dette året har det så langt vær mulig med en tur rundt Dale/Li - heldigvis. Det er tross alt en liten smak av fjell og hei over toppen, Og det selv om turen går “midt” i Sandnes. Så selv om det blir mye gjentakelse, så er en tur rundt Li bedre enn å vasse i snø eller gli på glattå. Værmeldingen var egentlig bra. Lite nedbør og vind, og temperatur over null. Og det var nøyaktig det som ble servert. Bedre vær enn det vanskelig å få til midt i desember. Oppklaring betyr ofte frost, og mer varme gir regn - i bøtter og spann… Med såpass bra vær, hadde jeg ventet en del folk på Dale. Det var fire biler, men jeg kunne ikke se en kjeft. Det var ikke spor av folk utover mot Einerneset. Det er med andre ord mulig å gå fjelltur midt i Sandnes uten å se særlig mange mennesker. Denne dagen møtte jeg bare et par ved Dalevann, og et annet par helt nede ved parkeringsplassen. De spurte om veien, og var antakelig på Dale for første gang. Så sent på året står sola lavt. Selv om sola kom gjennom skydekket enkelte ganger, var det ikke sol der jeg gikk. Dalsnuten sørget for det. Over fjorden lå Stavanger i solskinn inne i mellom. Og for de som ønsker Kristtorn til Jul, er det fortsatt masse bær på et par busker ute ved Eienerneset. En liten time spasertur hver vei - eller en lang halvtime - men gratis. Selv om det ikke var regn på turen, fikk jeg noen skikkelige hagelbøyer i hodet. Det smalt godt i hetta en liten stund. Det ble hvitt, men det smeltet fort nede. Oppe lå det fortsatt da jeg kom dit. Ofte får jeg det verste været øverst. Denne gangen var det motsatt. Varmen manglet. Det kan ikke ha vært mange gradene over null, men utenom det, samarbeidet været. Litt sol og tørt berg, og nesten ikke vind. I “den fordømte bakken” opp av Øksendal før bakken ned mot Dalevann, er det en liten rund pytt på et svaberg. Og til nå i år har denne pytten ikke hatt snerk. Det har rett og slett ikke vært frost nok til at isen har ligget til jeg kom der. Det blir litt spennende å se om vinteren holder seg vekk til over Jul. For første gang på minst 20 år. På veien hjem fra turen måtte jeg kjøre forsiktig et stykke veien var dekket av sludd og hagel. Jeg hadde ikke kjørt mer en noen ganske få minutter, så det var ikke langt fra at jeg hadde fått styggværet over meg. Men denne dagen kom nedbøren svært lokalt, og ikke der jeg gikk… Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Impulstur på Skålatårnet i helga. Kjem vel eit blogginnlegg på sikt, enn so lenge er dette stemningsrapporten

Småkjølig formiddag ved Skjoldafjorden, øst for Haugesund. Ingen store fiskefangster å skryte av i dag.

Lørdag 7. juni kl. 13:00 rusler jeg ferieklar, glad og fornøyd ut av eksamenslokalet. Årets siste eksamen er gjennomført, og nå er det ferie! Etter et par stillesittende måneder skal det bli godt å få rørt litt på seg. Samboeren tar ferie 19. juni, og anledningen var perfekt for en god uke på tur før vi kjører nordover. I all dagdrømminga under eksamenslesinga ble Femundsmarka sett ut som turmål. Har aldri vært der, og etter 5 år i trøndelag var det absolutt på tide. Camilla kommer hjem 15:30 og nevner at hun skal en snartur på butikken før den stenger. "Stenger?" sier jeg, i det det demrer for meg at det er pinse. Slike ting kan fort gå deg hus forbi i eksamenstiden. Da er det bare å sause sammen en lynrask ukesmeny og håpe man ikke glemmer noe. På søndag pakkes sekken, og mandag hopper jeg på toget til Røros. Offentlig transport til Synnervika er vel bare å glemme, så jeg tar en taxi. Taksameteret går fort på røddager! 920 kroner svir godt i en slunken studentlommebok. På parkeringsplassen ved Langen møter jeg en trivelig dame, med to like trivelige hunder, som er på vei ut. Vi slår følge den første timen, før jeg fortsetter til Nordvika og oppover Mugga. Fortsatt bra med vann i elva. Her ved utløpet til Mugga. Etter noen timers fiske og vandring oppover Mugga anser jeg slaget som tapt. Det klekker litt døgnfluer, og jeg ser ett og annet vak, men alt jeg får er et par knøttsmå harr. Allerede dag én må jeg gå løs på reserveprovianten. Jeg spiser en pose Real ved elvebredden og rusler slukøret opp til Langmyrbua. Hadde egentlig tenkt meg til Nedre Muggsjø, men denne koia var så fin at jeg tar natta her. Jeg er ikke alene om å nyte godt av bekkestokker. Dag 2 står jeg opp tidlig til nydelig vær og begynner vandringen opp mot Nedre Muggsjø. Ved innløpet og stikrysset til DNT-ruta spiser jeg frokost og tar en liten fiskeøkt, fortsatt uten hell. Oppe ved Volsjøan er det litt mer liv, og her sikrer jeg i det minste fisk til middagen. Fautbua ligger som en liten perle ved Skjelbrotjønnan. Lunsjrasten tas utvilsomt her! Reingjerdet og riksgrensen krysses før nedstigningen av Skjelbrofjellet. Jeg aner ikke om svenske oppsynsmenn er en farlig rase, så det er med øynene i nakken jeg tar et par tjuvkast i Skedbrosjön, før jeg ordner i stand middagen. Etter en god middagspause fortsetter jeg ned mot Norge. Svenskene pleier å være flinke til å legge klopper, men nå begynner de å slurve litt synes jeg... I 8-tida ankommer 1 stk sliten, eksamensdvask kropp Reva/Rogen. I dag ble det litt flere kilometere enn jeg egentlig foretrekker. Til nå har jeg ikke møtt noen siden starten, men her møter jeg på to hyggelige karer, en sveitser og en tysker, som har vært ute et par uker allerede. Vi prater en stund, og jeg får etter hvert høre at "you look quite groggy". Nei, nå er det bare å ta kvelden! Dag 3 starter rimelig sløvt med en sein frokost og litt fisking før jeg tar farvel og fortsetter videre. En liten bris og en overskyet himmel med noen rolige regndråper er velkomment vær for dagens vandring nedover mot Grøtåa. Det tar likevel ikke lange tiden før det klarner opp og sola steiker som i går. På med shortsen igjen. Årets første bad, ufrivillig som sådan. Jeg sklir på en stein og faller uti i begynnelsen av krysningen av Røa. På ett eller annet vis får jeg tak i en grein fra en vier, og klamrer meg fast mens jeg ser vannflaska seile nedover elva. Omsider får jeg karra meg opp uten at hele sekken og overkroppen blir våt. Vannflaska hadde heldigvis stoppet i en bakevje inne ved land, så den fiska jeg opp. Vel, vel, kanskje like greit med kjøling i varmen. En god del vann i Røa, og null tegn til fisk eller insekter. Prøver noen kast, men fortsetter raskt videre. Jeg rusler videre nedover DNT-stien, og fisker litt smått i vannene på veien. Med badingen ferskt i minne trår jeg ekstra varsomt når de neste bekkene skal krysses. På ettermiddagen ankommer jeg nedre del av Grøtåa, like nedenfor Krokåthåen. Har ikke sett et eneste tegn til fisk i hele dag, men Grøtåa gir meg et par pinner på tampen av dagen, akkurat nok til å berge middagen. Godt å være framme her nå, det setter både jeg og kneet mitt pris på. Har gått på litt (for mye kanskje) de første dagene, så jeg kunne bruke mesteparten av tiden i dette området. Fra nå av blir det definitivt mye mer fisking og mye mindre gåing. Det liker jeg tanken på! Hadde satt opp duken som skydd for sola, men duken fikk plutselig en annen funksjon. 2 minutter med en solid haglbyge mens jeg gjorde klar middagen. Slutta like plutselig som den starta. https://www.youtube.com/watch?v=dgy2vnxxWfI Tordenskyene bygget seg faretruende opp litt senere. Det buldra litt i nord, men skyene passerte aldri over dalen. Et lite triks om morgensola steiker og teltet står en åpen plass. Hver eneste kveld Pløyde meg med god samvittighet gjennom 3 store sjokoladeplater på turen. Deilig avslapning etter hele dager med vandring og fiske. En fluefiskers drøm! De neste par dagene tilbringes i dette området, hovedsaklig med fisking i elva. og litt i området rundt. Etter hvert labber jeg meg rolig nedover mot Skogtjønna/Abbortjønna og fisker og slapper av i godvær her et par nye dager. Den vinden som er roer seg ofte på kveldene, og gir gode muligheter for litt myggfiske. Slike bilder taler best for seg selv. En fluefisker nyter livet akkurat slik det bør nytes, her ved Skogtjønna. Lunsj, kaffe og lesing i godvær. Godt å lufte beina etter en formiddag med fiske i varmen. Fluefiske er riktignok noe av det beste man kan bruke tiden på, men kan til tider være frustrerende også. De fleste som har håndtert et fluesnøre kjenner seg vel igjen her, og har nok på ett eller annet tidspunkt forbannet det meste av lyng, dvergbjørk og vier, som på magisk vis huker tak i snøret uansett hvor forsiktig man er. Kanskje spesielt når fisken endelig vaker innenfor kastehold. Kikkert er kjekt. Hovedsaklig til fuglekikking, men også når man lurer på hvilke insekter fisken vaker på, eller hva som er oppi lia der på andre sida av dalen. Jeg ble imponert over den varierte naturen i Femundsmarka, som også gir rom for mye variert fugleliv. Et par nye kryss i fugleboka ble det. Søndag formiddag hadde jeg egentlig tenkt å prøve ut Rølvoltjønnan, men vinden hadde tatt seg opp, så jeg bestemte meg for å gå ned i dalen og gi Røa en ny sjanse. Da var det bare å hoppe på 4-feltsen igjen og følge løypa ned mot Røvollen. Jeg slo leir nede ved elva rundt Vollhåen, og brukte hele dagen på fiske der nede. Det tok helt av med døgnflueklekking, men vakingen uteble. Etter hvert begynte en annen døgnflueart å klekke, hvor fisken ble adskillig mer ivrig. I slike tilfeller er det gøy å være fluefisker. Et annet velkjent problem for fluefiskeren er manglende muligheter for bakkast. Og uten bakkast blir det ikke mye framkast. Vaderne ble igjen hjemme, så da blir vassing eneste alternativ. Her ble en liten gresstust redningen, å stå i elva hadde blitt litt for kaldt. Det holdt akkurat for å nå ut til strømmen med vaking. Knyt på en feit, uimotståelig døgnflueimitasjon og kast ut. Uttelling på andre kast. Deilig! Det ble en fin fiskedag i Røa, og det virket som den hadde bedret seg veldig siden onsdag. Mandag morgen var fiskekortet utgått, og planen var bare å slappe helt av, og rusle rolig ned til ferga. Med en og annen regnskur ble det litt kaffekoking, frokost og lesing i teltet før jeg pakket sammen og var klar til å gå i 11-tiden. Ferga kom ikke før 14:45, men jeg ønsket å ta meg god tid på vei ned og kanskje kikke på litt fugler før jeg satte meg ned og ventet på ferga, kanskje med enda mer kaffekoking og lesing. Et stykke nede på stien, et par km fra fergeleiet, møtte jeg en gjeng som hadde kommet med ferga fra Synnervika. De fortalte det hadde vært veldig mye vind, og at det var usikkert om ferga kom til å legge til på retur. Jeg fikk nummeret til ferga og snakket med mannskapet, men de kunne ikke si noe før de var ved Røa på vei tilbake. Klokka var da 11:30, og en rask titt på kartet fortalte meg at jeg fortsatt kunne rekke bussen 15:30 fra Synnervika. I verste fall 20 reelle kilometere, og med en snittfart på 5km/t skulle jeg være trygg. Ugh! Ikke akkurat den avslutningen jeg så for meg, men bussen måtte jeg rekke, og jeg følte ikke for å gamble med å se om ferga fikk lagt til. GPSen ble skrudd på og brukt som tripteller for å holde øye med farta og distansen, så var det bare å skjære av stien og marsje nordover. I en sabla fart. Hah! Beat you to it! Det var ikke akkurat behagelig, men jeg rakk det heldigvis med 15 minutter. Det var 17 sure kilometere ekstra, i til dels kjipt terreng. Avslutningen ble et realt spark tilbake til hverdagen, hvor klokka er den store hersker. Det var bare såvidt jeg turde å spørre, men ferga hadde ikke lagt til ved Røa. Gjett om jeg var glad for at jeg gikk! Glad og fornøyd slapp jeg meg ned i et bussete, og betalte behagelige 76 kroner for turen tilbake til Røros. Sett bort fra avslutningen var hele turen fantastisk, og jeg blir nok nødt til å dra tilbake senere år. Fisket var greit, myggen var grei og været var stort sett fint. I dag er en rolig dag, med potetgull til lunsj og pizza til middag. Og sannsynligvis noe godis til kvelds. Utrolig hvor matvrak man blir etter lange turer. Ruta, grovt sett: