Vinnerliste

En turrapport fra det fjerne østen som kommer bedre sent enn aldri. Hver høst de siste årene så har jeg gjennomført en lengre vandring på høsten. Det hele startet med at jeg gikk pilegrimsreisen til Santiago de Compostela i 2011 og ble bitt av en langdistanserute-basill. Året etter gikk jeg GR20 på Korsika og ifjor fulgte jeg GR10 over Pyreneene fra Hendaye til Banyuls sur Mer. I år pakket jeg sekken og reiste til Sør-Korea for å gå en langtur i fjellene der. En tur jeg regnet med ville by på flere utfordringer enn bare de fysiske, da jeg ikke kan noe koreansk. Baekdudaegan er en 1700 kilometer lang fjellrygg som strekker seg over hele lengden på den koreanske halvøyen. Den ubrutte fjellryggen danner vannskillet til Korea og krysser aldri vann. Ryggen starter fra Koreas mest hellige fjell, Baekdusan (2850 moh / 2744 moh i Nord-Korea), som ligger ved grensen mellom Kina og Nord-Korea og ender i Cheonwangbong (1915 moh) i Jirisan-fjellene i Sør-Korea. Fjellryggen er et sterkt symbol for identiteten og nasjonalfølelsen til folket i hele Korea, og er ofte omtalt som den spirituelle ryggraden til Korea. På den rundt 735km lange delen av fjellryggen som går gjennom Sør-Korea går det også en langdistanse-rute, som har samme navn som fjellryggen, Baekdudaegan. Ruten starter på toppen av nevnte Cheonwangbong, som ligger i Jirisan Nasjonalpark, og ender i Jinburyeong, som ligger ikke langt unna den demilitariserte sonen mellom Nord- og Sør-Korea. For å komme til starten av ruten dro jeg med tog fra Seoul, etter å ha tilbringet to dager der, til en by som heter Jinju. Fra Jinju tok jeg en lokalbuss til en liten fjellandsby som heter Jungsanri, som er en av tre steder man kan klatre opp til Cheonwangbong fra. Jeg brukte 45 dager på turen, inkludert tre hviledager, og har aldri vært så sliten etter en tur som jeg var etter denne (men så begynner jeg jo å dra litt på årene og). Startet å gå den 4. september og kom fram den 18. oktober. Hadde regnet med at det ble en tøff tur, men ble nok noe overrasket over hvor tøff jeg følte at turen var. Ruten følger den utrolige undulerende topografien til Sør-Korea, og går omtrent opp og ned hele tiden. I Sør-Korea er det også sånn at rutene ikke er merket av noen 'offisiell' instans på samme måte som vi er vant med her hjemme. Gjennom nasjonalparkene (ruten går gjennom sju stykker av dem) må man følge anvisningene på skiltene, men der var ruten hovedsaklig veldig enkel å følge og gikk som oftest på en god og veldefinert sti. Det var og skilt utenfor nasjonalparkene og, men der var ofte stiene mer gjengrodde og mindre definerte til tider. Istedet er det tidligere vandrere som sørger for merkingen, da det er vanlig å henge opp såkalte vandrebånd langs rutene man går. Jeg kunne da følge båndene som det var merket med Baekdudaegan på. Jeg overnattet stort sett i teltet eller i en minbak underveis. En minbak er ett rom, med bad til, som koreanere leier ut hjemme hos seg selv, ofte er det tilknyttet en restaurant som familien driver. Turen bød også på muligheten til å overnatte i en jeongja, som er en paviljong (ofte veldig ornamenterte og). Fjellene i Sør-Korea er som oftest dekket av trær. Så for en som er vant med snaufjellet her hjemme, så bød det på en annen opplevelse. Når ruten førte meg opp over trærne var det helt fantastisk å stå og speide utover det utrolig bølgende landskapet. Jeg opplevde en fantastisk soloppgang fra toppen av Baegunsan, med fjelltopper stikkende opp av et lavt skydekke fra landskapet nedenfor. Å vandre på dikt utskåret i en elvebunn. Jeg traverserte over en tynn rygg bestående av klipper og kampesteiner med hjelp av tau i en tyfon. Kunne speide utover Seoraksan Nasjonalpark sine forrevne klipper og dramatiske landskap. Opplevelsene var mange og store, med både opp- og nedturer. Det største høydepunktet på turen derimot var møtet med koreanerne. Ett utrolig gjestmildt og vennlig folk. For å lese en mer detaljert rapport fra turen min, gå inn på bloggen min som kan leses her, jeg jobber 'fortløpende' med å oppdatere den med turrapporter for hver dag på turen. Ett kart over ruten jeg gikk kan sees her: Noen utvalgte bilder fra turen: På toppen av Cheonwangbong (1915moh), det høyeste punktet på fastlandet til Sør-Korea og starten på Baekdudaegan. Morgen på Baegunsan, toppen badet i flott lys fra soloppgangen. Cheonwangbong kan sees bak i horisonten til venstre i bildet. Fra Deogyusan Nasjonalpark. Ruten gikk ofte over og oppå oppbygde plankeganger og trapper, for både å hjelpe til på bratte partier og for å skåne vegetasjonen under. Her sitter jeg på toppen av Junjimisan og tilbereder lunsj. På toppen av Hyeongjebong, utsikten gir en grei indikasjon på hvor undulerende Sør-Korea er. En vandring over Muryeong Saejae i en tyfon. På vei opp til toppen av Gojeokdae. Sittende på toppen av Seokbyeongsan og beundre utsikten. Balanserende på ett av spirene til dinosaurryggen (Gongryong Neungseon) som denne delen av Seoraksan kalles. Ved endepunktet til ruten i Jinburyeong. (bildet er tatt dagen etter at jeg ankom, når jeg ankom var det ingen til å ta bilder av meg bortsett fra en umotivert gartner som tok noen dårlig bilder, så jeg fikk tatt noen bedre bilder av meg ved slutten dagen etterpå). Flere bilder fra turen kan sees her (mer bilder vil komme på bloggen min etterhvert). Tarjei

Jeg ville gått for et såkalt 2-mannstelt til sommertur over Hardangervidda. Ringstind light 2 er et supert telt til formålet. Du vil sette svært stor pris på den lille ekstra plassen det gir i dårlig vær. For på Hardangervidda kan du nemlig få fryktelig dårlig og vått vær sommerstid. Det kan jeg garantere deg!

Det er mange her på forumet som trives godt med http://www.tarptent.com/ Forholdsvis billig og lette løsninger. Noen av de kan mangle litt detaljer som andre telt har flust av. Men å droppe slikt hjelper både på vekt og pris. Jeg vil anbefale å ha gå for to telt. Ett for vår-sommer-høst, og ett for vinter. I mine øyne bør et sommertelt veie under 2kg. Men det er jo en smakssak.

Dette har blitt et årlig arrangement i Haugesund i januar med foredragsholdere innen naturfoto og villmarksliv (villmannsliv?). 16. og 17. januar så er det igjen klart for dette arrangementet på Hotel Rica Maritim i Haugesund. Undertegnede skal igjen i ilden, denne gang med Vätsärirundturen i ord og bilder. Dette på samme arrangement som Pål Hermansen og Tom Schandy, naturfotografer av høy, europeisk klasse. Snakk om å hoppe etter Wirkola! Info om Villmarksdager i Haugesund finnes på nettsiden til arrangementet. Også Facebooksiden kan gi kjapp info.

Apropos truging... Anbefaler å høre på formannen i Trugeforeningen av ´78 som forteller om denne flotte idretten Trugen i våre hjerter

Erfart med samtlige omnifuel jeg har vært borti, dvs. 3-4 stykker, at de lekker bensin fra pumpestykket. Ingen av dem er mine og tviler på at alt det er brukerfeil fra flere godt vante prinusfolk. Gå for MSR Whisperlite Universal, lettere, mer driftsikker, bedre sidestabilitet enn begge de overnevnte og samme med brennvidden. Er vel billigere og.

Satser på Hønedalen Edit: Eller Finnstølløypa, time will show

Denne? http://www.nb.no/nbsok/nb/ebeb429a5e144f85d19d1322724b7a20?index=4#3

XXL kunne hatt forskjellig pris i alle butikker om de hadde ønsket det, men det hadde neppe vært så lurt. I dagligvarebransjen er det helt normalt med forskjellig pris i ulike butikker, men da har de gjerne satt ulike navn på butikkene. Som nevnt lenger opp er prisen i butikken et forhandlingsutspill. I små uavhengige butikker er det gjerne rom for å diskutere prisen da beslutningstager (butikksjef/eier) gjerne er lett å få tak i. Vi er egentlig alt for flinke til å akseptere de prisene vi blir presentert for i Norge. Dette resulterer ofte i latterlige høye priser i norsk detaljhandel.

Helt klart at butikkene prøver å "lure oss" Vi prøver også å "lure" butikkene tror vi ihvertfall men i virkeligheten blir vi vell lurt da også.

3: Tilfeldig 30L: dagsturer og 1-2 overnattinger. Bergans Helium 55L: Stort sett de fleste turer, evt 2-3 dager med packraft (sommer). Brukes på kortere turer om jeg tar med noe øl og snacks... HMG Porter Pack 70L: Lengre turer når jeg har med packraft, samt overnatting vinter uten pulk.

Vært borti akkurat det samme flere ganger på XXL selv. Sjekker ALLTID prisen på nett først, og har de i minne før jeg handler der. Kjøpte f.eks. en Norrøna Finnskogen jaktdress for noen år siden som de forlangte 3000 (!) mer for i butikk enn på nett. De prøvde tom. å krangle på det, og sa at det på nett var feil, men da gikk det rett og slett en f... i meg og fant ut at ikke f... om jeg skal gi meg på det. Har hørt med flere som har vært ut for lignende og føler seg rett og slett forsøkt lurt av XXL. De stakkars kassajentene som står og tygger tyggis som må stå å ta støyten for lurerier bak i kulissene hos ledelsen! Er med en viss bismak at jeg noen få ganger legger igjen en slant penger hos XXL etter alle disse opplevelsene jeg har opplevd selv og ikke minst hørt om. Bare vær bevisst sjøl på pris, og stå på ditt!