Vinnerliste

En turrapport fra det fjerne østen som kommer bedre sent enn aldri. Hver høst de siste årene så har jeg gjennomført en lengre vandring på høsten. Det hele startet med at jeg gikk pilegrimsreisen til Santiago de Compostela i 2011 og ble bitt av en langdistanserute-basill. Året etter gikk jeg GR20 på Korsika og ifjor fulgte jeg GR10 over Pyreneene fra Hendaye til Banyuls sur Mer. I år pakket jeg sekken og reiste til Sør-Korea for å gå en langtur i fjellene der. En tur jeg regnet med ville by på flere utfordringer enn bare de fysiske, da jeg ikke kan noe koreansk. Baekdudaegan er en 1700 kilometer lang fjellrygg som strekker seg over hele lengden på den koreanske halvøyen. Den ubrutte fjellryggen danner vannskillet til Korea og krysser aldri vann. Ryggen starter fra Koreas mest hellige fjell, Baekdusan (2850 moh / 2744 moh i Nord-Korea), som ligger ved grensen mellom Kina og Nord-Korea og ender i Cheonwangbong (1915 moh) i Jirisan-fjellene i Sør-Korea. Fjellryggen er et sterkt symbol for identiteten og nasjonalfølelsen til folket i hele Korea, og er ofte omtalt som den spirituelle ryggraden til Korea. På den rundt 735km lange delen av fjellryggen som går gjennom Sør-Korea går det også en langdistanse-rute, som har samme navn som fjellryggen, Baekdudaegan. Ruten starter på toppen av nevnte Cheonwangbong, som ligger i Jirisan Nasjonalpark, og ender i Jinburyeong, som ligger ikke langt unna den demilitariserte sonen mellom Nord- og Sør-Korea. For å komme til starten av ruten dro jeg med tog fra Seoul, etter å ha tilbringet to dager der, til en by som heter Jinju. Fra Jinju tok jeg en lokalbuss til en liten fjellandsby som heter Jungsanri, som er en av tre steder man kan klatre opp til Cheonwangbong fra. Jeg brukte 45 dager på turen, inkludert tre hviledager, og har aldri vært så sliten etter en tur som jeg var etter denne (men så begynner jeg jo å dra litt på årene og). Startet å gå den 4. september og kom fram den 18. oktober. Hadde regnet med at det ble en tøff tur, men ble nok noe overrasket over hvor tøff jeg følte at turen var. Ruten følger den utrolige undulerende topografien til Sør-Korea, og går omtrent opp og ned hele tiden. I Sør-Korea er det også sånn at rutene ikke er merket av noen 'offisiell' instans på samme måte som vi er vant med her hjemme. Gjennom nasjonalparkene (ruten går gjennom sju stykker av dem) må man følge anvisningene på skiltene, men der var ruten hovedsaklig veldig enkel å følge og gikk som oftest på en god og veldefinert sti. Det var og skilt utenfor nasjonalparkene og, men der var ofte stiene mer gjengrodde og mindre definerte til tider. Istedet er det tidligere vandrere som sørger for merkingen, da det er vanlig å henge opp såkalte vandrebånd langs rutene man går. Jeg kunne da følge båndene som det var merket med Baekdudaegan på. Jeg overnattet stort sett i teltet eller i en minbak underveis. En minbak er ett rom, med bad til, som koreanere leier ut hjemme hos seg selv, ofte er det tilknyttet en restaurant som familien driver. Turen bød også på muligheten til å overnatte i en jeongja, som er en paviljong (ofte veldig ornamenterte og). Fjellene i Sør-Korea er som oftest dekket av trær. Så for en som er vant med snaufjellet her hjemme, så bød det på en annen opplevelse. Når ruten førte meg opp over trærne var det helt fantastisk å stå og speide utover det utrolig bølgende landskapet. Jeg opplevde en fantastisk soloppgang fra toppen av Baegunsan, med fjelltopper stikkende opp av et lavt skydekke fra landskapet nedenfor. Å vandre på dikt utskåret i en elvebunn. Jeg traverserte over en tynn rygg bestående av klipper og kampesteiner med hjelp av tau i en tyfon. Kunne speide utover Seoraksan Nasjonalpark sine forrevne klipper og dramatiske landskap. Opplevelsene var mange og store, med både opp- og nedturer. Det største høydepunktet på turen derimot var møtet med koreanerne. Ett utrolig gjestmildt og vennlig folk. For å lese en mer detaljert rapport fra turen min, gå inn på bloggen min som kan leses her, jeg jobber 'fortløpende' med å oppdatere den med turrapporter for hver dag på turen. Ett kart over ruten jeg gikk kan sees her: Noen utvalgte bilder fra turen: På toppen av Cheonwangbong (1915moh), det høyeste punktet på fastlandet til Sør-Korea og starten på Baekdudaegan. Morgen på Baegunsan, toppen badet i flott lys fra soloppgangen. Cheonwangbong kan sees bak i horisonten til venstre i bildet. Fra Deogyusan Nasjonalpark. Ruten gikk ofte over og oppå oppbygde plankeganger og trapper, for både å hjelpe til på bratte partier og for å skåne vegetasjonen under. Her sitter jeg på toppen av Junjimisan og tilbereder lunsj. På toppen av Hyeongjebong, utsikten gir en grei indikasjon på hvor undulerende Sør-Korea er. En vandring over Muryeong Saejae i en tyfon. På vei opp til toppen av Gojeokdae. Sittende på toppen av Seokbyeongsan og beundre utsikten. Balanserende på ett av spirene til dinosaurryggen (Gongryong Neungseon) som denne delen av Seoraksan kalles. Ved endepunktet til ruten i Jinburyeong. (bildet er tatt dagen etter at jeg ankom, når jeg ankom var det ingen til å ta bilder av meg bortsett fra en umotivert gartner som tok noen dårlig bilder, så jeg fikk tatt noen bedre bilder av meg ved slutten dagen etterpå). Flere bilder fra turen kan sees her (mer bilder vil komme på bloggen min etterhvert). Tarjei

Det dukka opp ei frihelg og lysten til å utforske krokskogen var stor. Planen var å ta bussen til sørkedalen på fredag og ta bussen hjem fra sunnvollen søndag ettermiddag. Målet var å komme seg på tur, fyre bål og se hva krokskogen har å by på. Vi hadde også sett oss ut gyrihaugen og mørkgonga som fine opplevelser underveis. Kart: http://www.norgeskart.no/#10/246938/6667731/l/drawing/http%3A%2F%2Fbeta.norgeskart.no%2Fuser%2Fjson%2F98dfd5824151467ef4073bad54bb19cbb2a7a720.json%0A/32633 Vi prøvde å pakke rett og lett og var godt fornøyde med sekker på rundt 10kg. Men det var før mat, kamera og noe til koppen. Da vi gikk av bussen på skansebakken var det allerede mørkt og vi labba avgårde oppover mot heggelivann. Temperaturen var noe kaldere enn i hovedstaden og værmeldinga for krokskogen med 5- og grått hele helga stemte bra. Vi fant en passende plass for kvelden ved heggelivannet hvor vi spente opp tarpen og fikk igang et bål. Ved var det rimelig enkelt å finne da en storm hadde forsynt seg grovt av tretoppene. Særlig tørr var den ikke så det måtte til mye småkvist for å få fart i det. I et forsøk på å variere turmaten skulle vi prøve noe nytt til middag denne kvelden. Hellstrøms laks i keramikkpotte smakte veldig godt og var en ny smaksopplevelse på tur. Enkelt å lage var det også, satte de i glørne ved bålet i 10-15 min. Ulempen er jo at det er tungt og du må bære med deg keramikken til neste søppelkasse. Så på noen korte turer vil dette fungere utmerket, på andre helt meningsløst. Kosta vel ikke mer enn 70-80kr, men porsjonen kunne gjerne vært større. På lørdag formiddag møtte vi på denne lange pølsa med bein i hver ende som var ganske så nysgjerrig av natur. Beveget seg omtrent som en ilder. Kan det være snømus? Videre gikk turen over løvlia og opp mot gyrihaugen. På veien dit ble det mørkt, men etterhvert fant vi en bra leirplass. Alt trevirke var vått, men ved hjelp av hjemmelagde bålstartere og vifting med liggeunderlag så ble det bra bål denne kvelden også. På søndag formiddag gikk vi opp på gyrihaugen med et bittelite håp om utsikt. Særlig langt kunne vi ikke se, men det var fint det vi så. På veg ned bratta fra gyrihaugen møtte vi et par karer som hadde kommet opp via mørkgonga. De sa det var farlig å gå der pga at alle steinene var glasert med et tynt lag is. Det var ikke vanskelig å tro de på det, der de sto med nyspikka kjepper. Vi hadde uansett ikke tenkt oss ned der, men heller gå på åsryggen sør til sunnvollen. Det var første gangen vi møtte folk på turen så vi slo av en prat. Vi møtte ei dame mellom migartjern og mørkgonga og det var det. Det har sine fordeler å dra på tur senhøst/tidlig vinter. Nede ved migartjern hadde det vært test av tursko, disse nådde ikke helt opp. Da vi nærmet oss mørkgonga kom vi endelig under skydekket og gleden var stor over utsikten, og den mest spektakulære plassen jeg har vært på i nordmarka. På vegen derfra ble brillene borte, jeg skyldte på trolla. Jammen ble det ikke litt mørkegåing på søndag også. Kanskje like greit, så slapp ekstrabatteriene å være ekstra. Siste biten ned mot sundvollen gikk vi noen stier som så ut som snarveier på kartet. Men å gå bratt nedover i mørket på glasert stein sparte vi ikke så mye tid på. Så etter et par snarveier for mye fulgte vi veien ned til bensin.. pølsestasjon.

Liljekonvall er min favoritt fordi den minner meg om mammaen min som jeg mistet når jeg var 10. Frem til hennes død var vi i skogen å plukket liljekonvall hvert eneste år.

Blåveisen er min favoritt i skogen, den er en av de første som kommer frem når våren såvidt har tatt tak og smeltet frem noen flekker med barmark. Da er man på riktig side av året og starten på en fantastisk fin årstid På fjellet er det Myrull som er favoritt, da får jeg en følelse av å være på fjelltur med en gang den dukker opp.

Absolutt ingen blomsterkjenner, men to av de sortene jeg blir glad av å se er hvitveisen og blåklokka. Hvitveisen er et slags symbol på at sommeren er i anmarsj, mens blåklokka utpreger seg med sin distingverte form.

Tenkte jeg kunne legge ved et par bilder til. Teltplassen ligger på Askehøgda, hvilket ligger mellom Kikuttoppen og Sandungskollen. Høyden er på 550 moh, som er ca. 50 m lavere enn Sandungskollen. Til gjengjeld er det meget bratt og åpent vestover, noe som gir flotte utsiktmuligheter. Det er faktisk så bratt at enkelte steder på høyden må kunne kalles et stup. Vi har et stort telt, Hilleberg Keron 4 GT, så det å finne en stor nok og egnet teltplass er en utfordring. Teltet ble plassert rett ved kanten/stupet, men så lenge vi begge visste hvor vi ikke skulle gå i mørket var vi komfortable med plasseringen. Så vidt jeg vet er det ingen vann eller bekker i nærheten, så man er avhengig av å ta med seg det man trenger av vann for oppholdet. Vi tok med alt for lite og fant fort ut at vi måtte være bestemte og nøyaktige med forbruket. Tidlig morgenen etter ble det kaffe - og da var det tomt. Tatt i betraktning at det var den varmeste septemberhelgen i manns minne hadde vi begge sandpapir i munnen da vi kom ned til nærmeste vann senere i 15-tiden. Det er selvfølgelig ingen krise, men det er langt i fra kos og komfort. Man lærer mens man lever. Trykk på bildene for å forstørre. Pannekaker før oppsett av telt og innsamling av ved: Telt satt opp. Delvis fjellgrunn fordrer alternative festemåter fremfor bare plugger. Utsikt vest / nordvest: Fyr på bålet - risotto underveis: Takk for alle tips her i denne tråden og ellers på forumet - det settes stor pris på!

Myrull! Da er det ordentlig sommer i fjellet

Savner blåveisen her på mine kanter av landet. Jordsmonnet er ikke kalkrikt nok til at den vil trives her.

Det har nylig kommet frem forskning som viser en klar sammenheng mellom det å ikke ønske å endre sin egen adferd, og klimaskepsis. De som ikke vil ha endringer, tilpasser sin virkelighetsoppfatning og får klimakrisen til å passe inn i sin egen livstil. Sylvi Listhaug kjører ikke stor amerikansk SUV fordi hun er en klimaskeptiker. Hun er klimaskeptiker fordi hun har lyst å beholde SUV`n.

Det er dette jeg venter på At det av og til ender på denne måten er bare gøy. Men egentlig er det disse jeg jakter på. Fisket etter stor abbor er tidkrevende. Det lønner seg å dra ut tidlig om morran. Fisken på bildet er omtrent 7 hg og endte som mat. Liten tvil om at dette er en fiske spiser. Disse ble igjenutsatt og veide rundt 1,2 kg. Alle ble tatt på balansepilk. Denne var bifangst under pimpelfiske og veide nesten 1,4kg. Mange av bildene er gamle, men jeg hadde lyst til å fortelle hva jeg venter på....

Som jeg skrev, så har jeg fått en fått en veldig stor interesse for langdistanseruter. Etter at jeg gikk GR20 så søkte jeg etter andre ruter som kunne være interessante og denne dukket opp. Syntes først den virket litt for utfordrende, hovedsaklig grunnet språk og kommunikasjon, men etter at jeg gikk GR10 så begynte den å surre i bakhodet igjen. Så jeg bestilte guideboken til Roger Shepherd og Andrew Douch og med det så var loddet kastet igrunn. Jeg bestemte meg for å gjøre et forsøk. Tarjei

Det er litt rart med den heggen. Den lukter godt i starten men etter hvert går lukta over til kattepisslukt. Hadde et tuntre av hegg så kjenner til den. Den har også nydlig blomst, men bladene blir fort svart og krøllete på sensommeren og faller tidlig av. Men en fin vårplante er den. Skal du ha den bort må du få tatt hver millimeter av rota kan det se ut som for nå kommer det stadig nye rotskudd i utkanten av hagen, men dem får stå. http://no.wikipedia.org/wiki/Hegg

Mange muligheter her. Fra Skar i Maridalen Øyungen, kort vei fra Skar, bra fiskevann men, litt lite snittstørrelse på røye men ørret er ok. Men mye folk der som regel, hvertfall området i nærhet av demning Gåslungen, videre inne fra Øyungen. Mindre folk der. Litt grunt vann med til tidere litt mye fisk, dertil litt mindre. Rottungen. Her komer og en del trafikk av folk fra Skar. Bra størrelse på ørrret, bra størrelse på abbor, noen ganske grov størrelse. Fra Hakadal. Elvann, Langvann, Trehjørningen. Alle gode fiskevann med litt variasjon på bestander. et vann har mye og liten røye, nabovann færre og større. Mange fine plasser rundt vannene men og en del folk på finværshelger. Fra Stryken Store Skillingen. Ligger veldig kort inn i marka og det ferdes mye folk. Kan være ok utenom badesesong, Inneholder gjedde av få vann i Nordmarka. Store Daltvujen. Stort vann med bra fiskebestander. Ofte folk på "familiecampen" på odden i nord ellers liten folk rundt vannet. Lille Daltjuven. Fint vann med hverfall 2 gode camper, begge på veisiden. Greit snitt på ørret. Mantjern. Lite tjern men småfallen abbor. Enkle bra eksemplarer av ørret men en del smått. Fin leirplass på halvøya men lite ellers hvis den er optatt. Har ikke skrevet opp vann lengre inn enn Mantjern, dit er det vel ca 1.15 å gå. Fra Lutvann Lutvann. Vann med super vannkvallitet. Grov fisk er mulig for den heldige. Ble bl.a tatt en Canadarøye på over 5 kilo(vekt gikk ikke lengre) der tidlig på sesongen i år. Ullempen er at det ofte er mye folk på "badeplassen" i nord. Ellers rundt er vannet ganske kronglete og mange steder utilgjengelig. Passer best for tur med kano/packraft. I tillegg ligger et mange fine vann lengre inn i marka bl.a Sandungene, Bjørnsjøen, spørs bare hvor langt du vil gå. En ting kan være å gå fra Hammern i Maridalen til Bjørnholt(ca 8 km) å leie kano der for en tur på Bjørnsjøen.

Lukten av hegg er sommerduft for meg. Nedenfor Gjertrudjuvet i Fidjadalen blomstrer heggen normalt på første tur oppover. Det varsler starten på sommersesongen. Like kjekt hver gang.

Hvis du går rundt i et område med gammel bebyggelse eller gammelt kulturlandskap en sommerkveld så kan du ofte kjenne at det kommer bølger med blomsterduft. Dette er vivendel (Lonicera periclymenum) eller kaprifolium som den også kalles. Denne slyngplanten ble ofte plantet på utedoen i gamle dager for å redusere den ubehagelige lukten som kunne komme her fra, spesielt når det var varmt om sommeren. Når vivendelen blomstrer gir den fra seg bølger av blomsterduft som kjennes godt i varme sommerkvelder.

Gjenngroings-mantraet ("Norge gror igjen") er en trussel mot det lille som finnes av gammel skog i Norge. Dette er skog med stor opplevelsesverdi og mange arter. Allmen aksept av gjenngroingsmatratet gjør at skognæringen i Norge møter færre motforestillinger, som gjør det lettere ukritisk å hugge slik skog (flatehugst, ofte med tilhørende ødelagt skogsbunn og nye skogsbilveier).

Når det gjelder fjellørret avhenger det mye av maten den spiser. I en tynn rasktvoksende bestand som lever på marflo og skjoldkreps blir det ikke så ille. I tettere bestander hvor de store gjerne spiser en god del fisk, f.eks smårøye, ørekyt eller småørret blir det mer miljøgifter. Mengden varierer også selvsagt med mengden miljøgifter som finnes i området. Det som kommer fra nedbør finnes overalt, det som skyldes avrenning fra industri er mer lokalt og sjelden på fjellet. Gammel fisk har gjerne mer miljøgifter enn yngre fisk, stor fjellørret kan bli gammel..

Hvis du vil lese litt om dette , så fant jeg en rapport som omhandler kvikksølv i ulike vann på Hardangervidda: http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/212189/4712_72dpi.pdf?sequence=1&isAllowed=y Den er fra 2003, og ting endret seg, men kan uansett være interessant å lese. Det er vel sånn at i tillegg til alder, så er hva fisken spiser av betydning. Spiser fisken annen fisk vil den som regel inneholde høyere konsentrasjoner av miljøgifter.

Helt klart at butikkene prøver å "lure oss" Vi prøver også å "lure" butikkene tror vi ihvertfall men i virkeligheten blir vi vell lurt da også.

Gjelder vel gammel fisk. Jo eldre den er, jo mer tid får den til å akkumulere giftstoffer. Dette er grunnen til at det er mindre giftstoffer i oppdrettsfisk som går på kraftfor og vokser mye fortere. Dette er noe jeg nettopp har lest en eller annen plass, så jeg kan ta feil

En enda kjappere kajakktur i mørket. Tok med syvåringen, fiskestenger (!) og hodelykt og padlet mot isen som har begynt å legge seg her inne. etter 1,5 km snudde vi, jentungen var pjusk og vi padlet tilbake. Hun hadde fått feber fant vi ut når vi kom hjem, og vinterpadling i snøen er kanskje ikke det mest optimale... VInterpadling i mørket, med hodelykt når det trengs - det er en fantastisk opplevelse. Særlig når det lyser fra land og snøen driver tett.

Har opplevd lignende på XXL selv, som beskrevet ovenfor. Til og med merkingen i butikken skulle kassadama krangle på. - Skulle kjøpe meg en fleecejakke til 399,- ifølge lappen på stativet. Når jeg kommer til kassen og slår inn varen prøver hun å ta 599,- og påstår oppgitt pris gjaldt kun salget i forrige uke. Hun gav seg til slutt. En annen ting som provoserer meg på XXL er at de annonserer på nett og i aviser med tilbud på varer som hadde lavere pris noen uker før!

Downmat 5cm enkel modell. Du finn den på exped sine sider. Noko dyre her, men eg kjlpte dei i UK og fekk dei sendt til kjenningar der, som skulle t Norge. Halv pris, also 1200 for to, inkl frakt. Såg dei også på Svalbard på butikk det, men har ikkje sett dei på fastlandet her

Litt off topic, men det finnes et bra utvalg av enkle, rimelige leiehytter på Inaturs hjemmeside. Bestilles enkelt på hjemmesiden. Leide en hytte på en odde i Femunden med fantastisk beliggenhet for 250 kr døgnet for noen år siden. Dessverre ingen tilgjengelige hytter i Oslo eller Akershus. https://www.inatur.no

Takk for gode innspill. Jeg tror dere har rett i at det er ventilene som er problemet. Mulig jeg burde forske enda litt mer på det? Eller kanskje jeg heller skal satse på å shoppet i tide til romjulsturen... Hva er downlite 5?

Har du gammel eller ny ventil på de du har i dag? Jeg har en downmat med gammel ventil, en i hvert hjørne som man skrur på. Der opplevde jeg engang av det satt et lite dun inne i den ene og da lakk det bittelitt. Tydelig at det da ikke tettet skikkelig. Kan jo se om det er noe slikt hvis du har samme type ventil. Thermarest har jo NeoAir Xtherm men ingen erfaring med den selv. Så har vel Mammut en Pump Mat som er til helårsbruk. Hvor solid Downmat UL er kan jeg ikke svare deg på men jeg har Synmat UL. Vil tippe de er rimelig like der. Ikke hatt noen punktering på mine. Hadde det første 3-4 år, så kjøpte jeg nytt når det kom i LW versjon og solgte det gamle. Bikkja har tråkket på det flere ganger, men jeg har ikke brukt det utenfor teltet heller. Har du ekstra skumunderlag ser jeg ikke for meg at det være noe problem med UL versjon. Downmat UL har jo ikke noen avskrekkende vekt heller.

Er fint å gå oppover anleggsveien mot Svartevatn. Da er det kun nedover igjen også om været skifter og man vil raskt tilbake. Ellers ser jeg at de har begynt å preppe noen løyper også om du foretrekker det.

Et generelt tips for å få tilgang til store deler av marka er å benytte seg av Gjøvikbanen som går på østsiden av Nordmarka. Da har du stasjoner som Hakadal, Stryken og Grua. Da er det bare å fiske seg ned mot byn igjen God tur!

Enig. Skog som vokser naturlig "gror ikke igjen". Det er industriskog med en monokultur av gran på geledd som blir ugjennomtrengelig. Halve Nordmarka består av slike granplantasjer i motsetning til gammel, åpen og naturlig skog på Heikampen og Oppkuven.

Er ikke kjent i Nordmarka overhodet, men skaffet meg denne her om året. Mye fiskeinfo og kartblader med info om fiskevann avmerket. Kanskje er det kommet ny utgave nå? Boka til Monsen kan kanskje også være interessant i så måte. Han fartet mye rundt i Nordmarka i ungdommen:

Jeg tilhører de som ikke har peiling på blomster. All informasjon går inn det ene øret og rett ut det andre. Jeg synes blomster er fine de, informasjon om navn og utseende fester seg bare ikke i knollen. For å bevise dette har jeg to fin eksempler: Da jeg giftet meg, skulle vi diskutere borddekorasjoner. Epleblomster liker jeg godt, så det var mitt forslag. Problemet, som raskt ble påpekt, var at bryllupet stod i midten av august. Svigerfar gjorde stort nummer av dette både i talen sin, og jeg får titt og ofte høre det fortsatt. Jeg elsker multer. Simpelthen elsker. Min kones tante inviterte meg med på multeplukking. På vei inn på heia pekte hun på en plante og lurte på om jeg visste hva det var. Nei, svarte jeg. Det var multeplanten... (jeg har glemt hvordan den så ut...) Nå ble dette kanskje litt OT, men jeg skriver det likevel for å vise at om ikke plantene i seg selv har en spesiell betydning for meg, så har lukten det. Lukten av spirende skog om våren, eller sommergrønn skog etter regnskyll er som balsam for sjelen. Og epleblomster - i mai....

Kan anbefale facebookgruppa "Trugende Tullinger" for alle trugebrukere https://www.facebook.com/groups/460247827355411/

Skogsstjerne er nok en av de fineste jeg vet om, liten og vakker og unnselig der den står på skogbunnen.

^ | Issoleia står nok sterk hjå meg. Men for å følge årstida, må eg slå eit slag for isrosa

Når hvitveisen blomstrer i mine trakter, da er den beste tursesongen i gang, synes jeg. Hvitveisen er nemlig et fint symbol for meg slik sett. På bildet blomstrer hvitveisen ved et vann i Etnefjellene sist i mai et år.

Her er en sammenligning av Kongsberg fra 1966 til 2013 http://kart.finn.no/?lng=9.66779&lat=59.67765&zoom=17&mapType=historicalm-Kongsberg-1966 http://kart.finn.no/?lng=9.66779&lat=59.67765&zoom=17&mapType=historicalm-Kongsberg-2013

Impulstur på Skålatårnet i helga. Kjem vel eit blogginnlegg på sikt, enn so lenge er dette stemningsrapporten

Ferdig med Seilas med døden, som omhandler norske krigsseilere under 2. verdenskrig. En del beretninger om torpederinger, livbåtferder og så forfatterens liv på havet under den samme krigen., skrevet av Leif Vetlesen. Nå er det bare slappeavlesning med John Giæver. Er på Hardbalne polarkarer!

Alt av Nalgene flasker tåler vel kokende vann. Er jo en fordel med stor åpning om du skal helle vann fra en kjele over i flaska

Fyller lageret med teltlektyre, men ikke helt direkte friluftsrelatert tema, selvom mye foregår utendørs

Litt spesialliteratur nå på morgenkvisten. 50 kroners bok på bruktmarked. Ikke viste jeg at man kan skrive 300 sider om slukfiske og samtidig fenge en som bare er sånn passe interresert i fisking.