Vinnerliste

Tettegras er en fin blomst og i likhet med soldugg så kan den nyttegjøre seg næringen i innsekter som setter seg på bladene. I noen kilder står det at tettegras ble brukt til å surne melk, men andre steder står det at dette ikke er vitenskaplig bekreftet. Noen steder ble derimot planten brukt til dette helt frem til på 1970 tallet, men om det var stoffer i denne planten eller en forkultur av melkesyrebakterier og gjær som ga resultatet er noe usikkert siden noen forsøk har vist at bare tettegras ikke er nok. Men andre mener at det virker med spenevarm nysilt melk. Da jeg var liten helte vi bare vanlig upasteurisert helmelk i en skål, blandet i en liten skvett kulturmelk eller sur melk og i løpet av et par dager var melken stiv som en pudding. Denne melken spiste vi så med en skje, kjempegod med litt sukker på. Jeg synes at Marisko er en fin plante. Orkideer vokser vel nesten over hele verden, men noen av de norske er jo litt finere synes nå jeg da. Ellers så synes jeg at Kala er en flott blomst. Den vokser ikke vilt i Norge, men på Madeira vokser den vilt over alt hvor det er god tilgang på vann.

Jeg tilhører de som ikke har peiling på blomster. All informasjon går inn det ene øret og rett ut det andre. Jeg synes blomster er fine de, informasjon om navn og utseende fester seg bare ikke i knollen. For å bevise dette har jeg to fin eksempler: Da jeg giftet meg, skulle vi diskutere borddekorasjoner. Epleblomster liker jeg godt, så det var mitt forslag. Problemet, som raskt ble påpekt, var at bryllupet stod i midten av august. Svigerfar gjorde stort nummer av dette både i talen sin, og jeg får titt og ofte høre det fortsatt. Jeg elsker multer. Simpelthen elsker. Min kones tante inviterte meg med på multeplukking. På vei inn på heia pekte hun på en plante og lurte på om jeg visste hva det var. Nei, svarte jeg. Det var multeplanten... (jeg har glemt hvordan den så ut...) Nå ble dette kanskje litt OT, men jeg skriver det likevel for å vise at om ikke plantene i seg selv har en spesiell betydning for meg, så har lukten det. Lukten av spirende skog om våren, eller sommergrønn skog etter regnskyll er som balsam for sjelen. Og epleblomster - i mai....

Jag vet inte om du missuppfattat mig också, jag har inte prövat att propagera för lättvikt från en generell grund, utan från TS inlägg där viktforskjellen kan förklara mycket, kanske allt av problemen. Jag har också förklarat varför jag vill bära lättast möjligt, vilket i pch för sig är ett särintresse av liten allmän intresse, men man må väl få ha med personliga erfarenheter på ett forum?

    Med tanke på at ulike brukarar opplever kulde forskjellig, tar nødvendigvis alle slike skalaer feil. Fordelen med EN-skalaen er at det kan samanliknast mellom produsentar. Dersom ein veit at soveposen med gitte EN-temperaturar er for kald, så er det enkelt å finne ein sovepose som er varmare ved å sjå etter ein annan pose med lågare EN-temperaturar. Med ulike skalaer kan ein risikere å kjøpe ein kaldare sovepose fordi skalaene ikkje er samanliknbare. Eg held meg derfor konsekvent vekk frå alle produsentar som ikkje oppgjev EN-verdiar på soveposane. At enkelte oppgjev sin eigen skala i tillegg, er uproblematisk, det er bare støy som ein enkelt kan sjå vekk frå.

Skrubbær er jo litt kul. Rent hvitt med stort, kullsvart i midten. Klar grønn stengel med parvise blader og knallrøde bær. Store kontraster er herlig!

Flere uker med frost har gitt oss mange fosser her i distriktet som står som bautaer. Men de skal ikke bare stå der til pynt, de må klatres. Ingen klatring er så heftig som soloklatring i foss. Total skjerpings må til. Var så konsentrert i dag at jeg helt glemte å ta på hansker i 10 minus de fire timene som gikk for å komme opp to taulengder. Fort gjort å surre til økser, tau, slynger og skruer. En herrlig stund i naturen.Heftig naturopplevelse. Første halve taulengde er lagt ut. Rappelert ned på den andre halvdelen og starter å plukke sikringer. Måtte gå på prusik opp igjen siden tauklemmene selfølgelig lå igjen hjemme på kjøkkenet... Godag mann økseskaft Oppover Kalhovdfossen, enda på første taulengde Den befriende rappeleringen nedover Så er det hjem og rydde opp i rotet

Ja, just. Så heter det tydligen på norsk. Kanske även lokalt gamalt tillbaka, i Sverige, t.ex. delar av dalarna, där ordet "säter" är vanligt, och ofta syftar på just en grupp byggnade, eller an plats, som man använde under den tid man hade djur på bete till skogs eller till fjälls.

Jeg må velge 3 stykker; I skogen setter jeg pris på den lille beskjedne skogstjerna: Til fjells må det bli issoleia, tøffingen som tåler frost, og som finnes over på over 2300 moh: Og så synes jeg det er gøy å komme over tettegras, rett og slett fordi den er kjøttetende:

^ | Issoleia står nok sterk hjå meg. Men for å følge årstida, må eg slå eit slag for isrosa

For meg er det fristende å velge furua. Ikke for blomstens skyld, men på grunn av treet. Vet ikke hvor mange ganger i mitt liv jeg har stoppet for å beundret furutrær, men det er mange. I Femundtraktene sier man visst at treet står i hundre år etter at det har visnet. Og så tar det nye hundre år før stammen har råtnet bort etter at det har falt. Furua kan bli uhyggelig gammel. Har sett spaserstokker av furu med hundre årringer. Det er det siste som dør av tørke og kan vokse i en fjellsprekk, i torvmyr og i bare grus hvis det får lys. Selve symbolet på urskog. Og er det noe som lukter bedre enn tyri? Men av vanlige blomster velger jeg løvetann. Alle naboene griner på nesa når de ser den i plenen, men for meg har den blitt noe jeg forbinder med at at sommer har kommet. Tror jeg fremdeles assosierer den med at skoleåret snart er slutt og ferien kommer. Og det er jo unektelig vakkert når enger og veiskråninger er helt gule av løvetann.

  Det er grunnen til at eg ikkje skreiv noko om kva som er denne grensa for min del, for det er heilt irrelevant for alle andre Det er grunnen til at eg er fundamentalt uenig med lettpakkarane når det gjeld valg av ryggsekk. Det er greit nok å spare vekt på det meste av innhaldet. Men når det gjeld valg av sjølve sekken, er eg langt meir oppteken av at sekken er god på ryggen, enn kva eigenvekta er. Eg vel heller ein sekk eg kan prøve på ryggen i ein lokal sportsbutikk, enn å kjøpe sekk uprøvd frå utlandet, uansett kor mykje lettare den siste sekken er. Det er også grunnen til at eg brukar dagstursekk som er fleire titals liter større enn kva som er behovet. Dersom ein i iveren etter å få sekken ned i vekt, vel ein sekk som ikkje er god på ryggen, har ein ikkje oppnådd så veldig mykje med tanke på bærekomfort. Og til dei som trur eg argumenterer mot lettpakking: De har truleg misforstått alt eg har skrive, for eg er ikkje mot lettpakking. Men enkelte innlegg (både i denne tråden og ellers på forumet det siste året) kan tyde på at enkelte er meir oppteken av sjølve vekta, enn formålet med lettpakking, altså få ein komfortabel tur.

Spørde en gang på 60 tallet min bestemor som var en travel smøbrukerkone hvilken blomst hun likte best. Smørblomsten sa hun, ikke noe hageblomst der i gården. Etter det har smørblomsten, eller engsoleien hatt en spesiell betydning for meg. En stor takk til REJOHN som lager tråder som ikke omhandler utstyr. Det har vi nok av her på FF !!

Takk for gode tips! Ditt hint om OFA-boka førte meg hit: http://www.ofa.no/FiskeiMarka.aspx Den er jo veldig nyttig!

Er ikke kjent i Nordmarka overhodet, men skaffet meg denne her om året. Mye fiskeinfo og kartblader med info om fiskevann avmerket. Kanskje er det kommet ny utgave nå? Boka til Monsen kan kanskje også være interessant i så måte. Han fartet mye rundt i Nordmarka i ungdommen:

En kjapp kajakktur. Ble såvidt mila.

    Torvmengden har nok gått både opp og ned gjennom tidene. Denne artikkelen viser dette tydeleg, og sett også ferdselen i fjellet i perspektiv: http://www.geoportalen.no/norges_geologi/torvmysteriet/

Likte den ost. Ganske så eplekjekt. Osteblomen er også fin.

Jag köpte polycryo när jag gjorde en beställning på Gossamer gear. Dessa är dock identiskt material http://www.frostking.com/indoor-shrink-window-kits/ Det går hitta på eBay och liknande till billigt pris och dubbelhäftande tejp ingår då i packen.

Vil skyte inn at Tyin posene er ganske smale(synes jeg). Helsport Alta Wide er en litt bredere pose, men veier mye, og er ikke like varm som du ønsker. http://www.xxl.no/villmark/soveposer-og-underlag/soveposer/helsport-sovepose-alta-wide-dark-olive-v/p/1090595_1_style#details Ellers kan du bestille en sovepose etter dine mål relativt billig fra polen(typ dun), men i forhold til posene nevnt over, så er dette ganske dyrt. http://roberts.pl/index.php?l=en&p=_katalog&i=_traveller#_spiwory

Mens vi er inne på CO2 og økosystemer, så husker jeg en dokumentarfilm jeg så for en del år siden. Den ligger heldigvis gratis tilgjengelig på kanalens hjemmeside. http://www.abc.net.au/science/crude/ Crude tar for seg oljens fantastiske reise, fra levende organismer og fremtidsutsiktene våre. Jeg fikk veldig mange aha opplevelser, særlig mtp. CO2 forsuring og økt forvitring av landbasert karbon, som igjen fører til oppblomstring av alger og hvordan dette fortrenger annet liv i havet. Ifølge dokumentaren var det dette som skjedde da oljen en gang ble laget. Surere nedbør over land førte til at mer karbon forvitret og ble ført ut i havene med elvene. Denne gjødslingen av havområdene førte til en voldsom oppblomstring av alger. Det dannet seg et 10-15 meter tykt algelag under havoverflaten som sugde til seg alt sollys, og som vanskeliggjorde alt liv under seg. Dokumentaren viser det samme skje rundt boreplatformer i varmere strøk i dag. Det suppeaktige laget av alger i havene, bandt etterhvert til seg det overflødige karbonet fra havet. Disse organismene døde etterhvert og sank ned til havbunnen. Lagene med døde lager ble etterhvert massive. Når karbonnivået i lufta ble normalisert, forsvant oppblomstringen og havene normaliserte seg. Det overflødige karbonet ble liggende på havbunnen og dannet etterhvert de enorme oljefeltene vi lever så godt på i dag. Det er derfor ikke dinosaurer vi fyller på tanken, men alger. Denne problemstillingen blir liksom ikke nevnt i vår nåværende karbondebatt. Filmen anbefales, og jeg tar forbehold om at jeg ikke husket alt 100% riktig.

Den varmaste perioden etter siste istid, Dvs ca 11000 år var for omtrent 8000-6000 år siden. Etter dette tyder alle data i noreg på at gjennomsnittstemperaturen har falle ganske jamnt med botn i perioden 1600 til 1900 ( lille istid). Så til tross for at jorda mottek mindre solinnstråling så har temperaturen stige jamnt siden 1880. Høgare temperatur er lik meir nedbør. Berre siden 1980 har nedbøren i Hordaland auka med 21 % og det er i gjennomsnitt 42 fleire nedbørsdagar i året, så ting var litt betre i gamle dagar.

Noen steder på jorden hugges det enorme arealer med regnskog hvert år. En skog det kanskje vil ta hundrevis, ja kanskje tusenvis av år å få tilbake. Her nord begynte man vel å fjerne store skogsområder den gang da vi lærte oss å lage jern. I eldre steinalder var Jæren dekket av tett lauvskog, men denne ble hugget ned i løpet av ca. 1500 år og erstattet av lunghei. I dag er både skog og våtmarksområder på Flatjæren borte og erstattet av dyrket jord. Mye av lyngheiene er også borte. Jordbruket her i landet omskapte mye av den naturlige skogen til kulturlandskap og i de store dalførene på Østlandet er vel både skogen og myrene fjernet til fordel for landbruket. Mangelen på skog og våtmark er vel en av årsakene til at elvene i disse dalførene går over sine bredder når vinterens snø blir til vann. I stedet for å bli absorbert av skog og våtmark for så å bli sluppet ut i elvene litt etter litt, så går nå alt rett i drensen og ut i elvene. Kulturlandskap er et landskap som er fremkommet på grunn av menneskelig aktivitet og det er vel ikke så ille om naturen tar dette tilbake når mennesket ikke lenger bruker det. Klimaet blir varmere og tregrensa kryper sakte men sikkert oppover. Jeg har feriert en del i Italia. I Toscana og oppe i Nord Italia. Det som er typisk for fjellene her er at de er grønne, ofte helt til toppen, bortsett fra en del av Dolomittene som stikker opp som en vegg av hvite spisse tinder. Det er vel slike grønne fjell våre etterkommere vil bruke fritiden sin på. Vi vet at det, her hos oss, har vert åtte istider i løpet av de siste en mill. år. Hver istid varte i ca. hundre tusen år og mellom hver istid var det en varmeperiode på ca. tretti tusen år. Noen av disse varme periodene var så varme at isen på Grønland nesten var helt borte. Jeg har også lest et sted at noen mener at til og med Nordpolen kan ha vert nesten isfri. Nå er det ca. ti tusen år siden isen hadde trukket seg så langt nord at folk kunne bo i Norge. Disse folkene bodde tidligere både på Ekofiskfeltet hvor vi i dag har oljeplattformer, og nedover langs den engelske kanalen, i områder hvor det sannsynligvis har vert tørt land mellom England og fastlandet i Europa. At landet vårt gror igjen er vel en naturlig følge av temperaturstigning og mindre bruk av utmark og skog. Men er det nå så sikkert at dette er så negativt. Vi har hatt perioder etter siste istid som har vert mye varmere enn det er i dag og på grunn av dette kunne folk i middelalderen ha et veldig produktivt jordbruk. Så kom det vi kaller den lille istiden hvor Europa og Nord Amerika var preget av et kjøligere og mer ekstremt klima. Denne perioden strakte seg fra midten av 1500 tallet til midten av 1800 tallet før det så gradvis begynte å bli varmere. Enda er vi ikke kommet halvveis i en varmeperiode mellom to istider og jeg tror nok at vi fremover vil se en enda større temperaturøkning og enda mer igjengroing av landet vårt før det begynner å bli kaldere igjen. Dette er ikke et angrep på de som mener at klimaendringene er menneskeskapte, men for at et regnestykke skal bli riktig så må vi ta med alle faktorene, og alle disse forskjellige faktorene må være riktige. Hvis ikke så vil svaret bli feil. Mange av de naturlige faktorene er sterkt variable, og derfor er det nok umulig å få et hundre prosent riktig svar på dette regnestykket. Men hvis denne "skremselspropagandaen" kan føre til at vi slutter å forurense og ensidig utnytte naturen så er jo det bare bra.

På den andre siden vet du hva du får, det gjør man jo ikke med merker som er ukjente for folk flest. Ja, de er dyrere, men det er som regel en grunn til det, ikke bare pga påslag fra butikken. Skjønt jeg antar de mer ukjente merkene også selges i butikker, ikke fra bakluka til en Ford Transit fra 1974.

Med unntak av i Russland og Nord Korea kanskje, men der ligger alt til rette for at man ikke har behov for personlige erfaringer med lettpakket vs. tungpakket

Dette innlegget tyder på at du ikke har noen erfaring med lettvekts sekk. Jeg tror ikke folk ville gått med en slik sekk om den var direkte ubehagelig. Eneste forskjellen jeg merker, er at jeg må være litt mer nøye på hvordan jeg pakker da sekken deformerer seg lettere. Jeg gikk Rondeslottet og Høgronden lastet med 18-19kg(inkl. 3.5 liter vann) i denne sekken: http://www.ula-equipment.com/product_p/ohm-2.0.htm Helt uten problem eller ubehag. Jeg har også en Osprey Aether 60 jeg bruker mye når jeg skal pakke litt mer voluminøse ting.

Jeg, for min del, leste mye, var i butikk og prøvde mange sekker, leste mer og valgte til slutt en Helsport sekk fra Pro serien. En sekk hvor det ble gjort et poeng av produsenten at den hadde et veldig avansert bæresystem. Egenvekten var 2,6 kilo og denne sekken viste seg desverre å være direkte ubehagelig å bære 16 kg totalvekt i. Jeg kjøpte deretter en sekk fra en amerikansk lettvektsprodusent. Jeg hadde naturligvis lest masse først, men hadde altså ikke fått prøvd den. Egenvekten er 0,85kg og den har ikke noe bæresystem i det hele tatt egentlig. Både sitteputen i skum, som brukes som polstring mellom ryggen og sekken, og hoftebeltet, er ekstrautstyr. Produsenten sier at den ikek er beregnet for å bære mer enn 15kg totalt. Litt overaskende er denne meget komfortabel med 13,5kg totalvekt - altså 0,75kg lettere innhold enn jeg hadde i Helsport sekken - men komforten er langt foran og de praktiske løsningene er ikke i samme univers. Prisen på Helsport sekken var drøyt kr 2000,- på tilbud - veil. 2990,- Prisen på amerikaneren var også drøyt kr 2000. Full pris, inkl. frakt, mva og tollbehandlingsgebyr.

@ Martin: The people who are in the “Dutch Desert” like to be in the nature, these people respect what others are doing in the nature. It is not that busy with people, so there is space enough. The people who see me, mostly show a smile on their face. Some will ask: “Isn’t that heavy?” Well , going on skies (with the pulk) through the sand goes faster then walking. It looks strange, ski-walking in the sand but it is easier then walking. It is the load in the pulk which makes it harder to go, and of course going up the small hills is the ultimate training. I use sand in the pulk to make the pulk heavier. When I get to tired or when it is getting to dark, I throw out the sand then I go must faster.

Jeg synes ikke afe bommer. Når argumentene som brukes for lettpakking er å gå 30+ km om dagen, i tempo nær syregrensen, så snakker man om et relativt smalt segment av turgåere. Ingen ønsker sekken tyngre enn nødvendig, så da henger det på kunnskap om hvor mye man trenger, ønske om hvor mye man har lyst på i leiren, og selvsagt det utstyret man har til rådighet. Vekt er liksom blitt et helt eget mål for mange. I høst så jeg en med lettpakkesekk som dro opp ei vekt for å veie sekken. Det er noe av det dummeste jeg har sett. Hvis poenget var å ha lett sekk, hadde han ikke gått rundt med vekta i sekken. Hvis poenget derimot er å misjonere lettbæring, så skjønner jeg det. I følge eieren så var dette ei ekstra lett vekt...

Helt ærlig, så skjønner jeg ikke hvorfor du kommenterer dette i det hele tatt @afe. I mine øyne bommer du grovt på hele poenget. Du tilhører tydeligvis den gjengen som er fullt ut komfortabel med det du har i sekken. Du vet hva som ligger der og hvorfor, og det du har med deg det ligger der av en grunn, sikkerhetsmessig eller annet. Å ha en slik kjennskap til sekkeinnholdet er alfa og omega for en god og sikker fjelltur. Ditt mål er ikke å gå lengst mulig eller kommer fortest frem, men å være ute og nyte naturen. Du er også fysisk bygget slik at det sekkeinnholdet du er komfortabel med bærer du med lettehet. Utfordringen er at det ikke er alle som er som deg. Noen har andre mål med turen, andre har andre fysiske forutsetninger. Noen igjen har ønsker om å klare seg med minst mulig. Når du da argumenterer mot de som ønsker å pakke lett, kan jeg ikke se at du argumenterer ut fra generelle årsaker, så som sikkerhet eller risiko. Derimot er argumentene dine tuftet på dine egne opplevelser ut fra hva du liker. Kjernen her er at noen liker epler og noen liker bananer. Hvis de som liker epler skal fortelle de som liker bananer at bananer bare blir for dumt, hva er poenget med det?

Og eg som trudde det var i Syria ein per dato opplevde dei verkeleg store utfordringane! Kor feil eg tok!

Den baggen som var med til mitt sett var ganske dårlig, men dette er noen år siden. Kjøpte en eta gryte fra primus forrige vinter og den fulgte det med en god mesh pose til, muligens det er slike som følger med til dette settet nå, det er jeg usikker på, men var ihvertfall mye bedre kvalitet. Gode oppbevaringsposer er uansett lett å få tak i. På sommerens turer brukte jeg en meshpose fra exped til å ha alt kjøkkenutstyret inkludert brenner i, da har man alt tilgjengelig på et sted.

Etter å ha sjekket litt, ender jeg nok på Lynx. Ok pris etter rabatt, og en norsk butikk jeg har gode erfaringer med

Takker igjen for mange gode svar! Nå var vi på tur fra Fredag til Lørdag, det gikk igrunn kjempe bra. selv med regn og vind styrke 10, koste dama seg på tur. Fulgte mange av de gode rådene jeg har fått her, og må takke dere, det funket:) Jeg pakket sekken, handlet god mat og tok med godt å drikke. Hun fikk den varmeste soveposen og det opplåsbare liggeunderlaget, gikk i tillegg til innkjøp av lakenpose hun kunne ha i posen. Vi gikk ikke langt, 2 timer hver vei. Fikk lånt ett større telt enn det jeg har selv. (ekstra tak høyde). Bærte med meg litt ved, men bare nok til at vi kunne fyre bål med en gang vi kom frem, så gikk vi ut å sanket litt ved, satt opp teltet, dvs hun satt opp teltet, spurte så fint om ikke hun kunne prøve seg. Fikk oss litt vin og øl, god mat og en litt mytisk stemning utpå kvelden, regnet ga seg og tåka la seg over vannet der vi campet. Koselig å sitte under tarpen med bål, god drikke og full mage. Eneste som manglet var en stjerneklar himmel... Resultatet av denne turen er at vi om 3 uker skal prøve oss på en hel helg ute(hvis været holder seg), og kanskje også ha tusta med oss en av nettene. Dette ga ikke mersmak bare for henne, det må sies, gleder meg som en helt til neste tur!

Nå tror jeg heller Storli kan finne seg en annen tråd å diskutere nettetikette på. Her er alt i full åpenhet og kompissen innrømmer at læringskurven var bratt. Det var nok ikke så lurt å ta med seg seks bokser vann med gass fordi fjellvannet kunne være forurenset av lemmen. Ei heller to bokser Sodd fordi han ikke liker real turmat. 7 kilo ekstra i sekken er mye når formen kanskje ikke var på topp. Men når man bærer på alt fellesutstyret og piner ned på egen vekt så går det nok en grense for de fleste for snillisme.

Funker fint med kokfæsk, men heller ikke min favoritt. La fiskestykkene trekke i saltet, kokende vann til den slipper beina. Fisken skal ikke kokes altså. Anbefaler heller gjerne Lofoten fiskesuppe fra Toro med en dæsj tørrmelk oppi og fine terninger med fersk fisk. Snadder mat og mektig! Lett å kokkelere i leiren.

Jeg har brukt Toro 5-minutters risengrynsgrøt på noen turer. Bruker melkepulver som jeg tilsetter på slutten. Og smørklatt og rosiner påtoppen! Ulempen er at den krever mer koking enn havregrøt og det blir mer oppvask. Jeg har ofte med meg wasa sandwich også. Det er ferdigsmurte knekkebrød.

Pannekaker Kanskje ikke hver dag, men greit som variasjon innimellom. Tar litt tid å steke så det betinger at mann har litt tid på morran. Evt kan man steke om kvelden og spise de kalde til frokost. Tar ihvertfall veldig lite plass da det kun er mel, eggepulver, sukker og tørrmelk.