Vinnerliste

Er helt i starten av planlegginga av en liten tur. Planen er å sette ut ifra Rjukan sommeren 2015 og krysse Hardangervidda. Jeg går ned fra vidda i Ullensvang midt i Sørfjorden. Dette er ei rute på 117km i luftlinje. Så langt har jeg begynt å se ut en rute over, men ikke kommet frem til stort. Jeg tenkte jeg kunne oppdatere her etter hvert. Kunne sikkert trengt noen innspill fra drevne fjellfolk når jeg kommer lenger i planlegginga. Nå har jeg 8 måneder på meg til å spare penger, kjøpe utstyret jeg trenger og komme meg ut. Har satt 10. August som mål, og går ut ifra den datoen! Legger ut ruta mi, pakkeliste og fremgang så fort jeg vet noe mer selv.

^ | Issoleia står nok sterk hjå meg. Men for å følge årstida, må eg slå eit slag for isrosa

Hei, Kort liten time lapse fra noen av årets turer. Har ingen erfaring med redigering av film/foto så kom gjerne med innspill. Se gjerne i HD for best kvalitet.

  Det er grunnen til at eg ikkje skreiv noko om kva som er denne grensa for min del, for det er heilt irrelevant for alle andre Det er grunnen til at eg er fundamentalt uenig med lettpakkarane når det gjeld valg av ryggsekk. Det er greit nok å spare vekt på det meste av innhaldet. Men når det gjeld valg av sjølve sekken, er eg langt meir oppteken av at sekken er god på ryggen, enn kva eigenvekta er. Eg vel heller ein sekk eg kan prøve på ryggen i ein lokal sportsbutikk, enn å kjøpe sekk uprøvd frå utlandet, uansett kor mykje lettare den siste sekken er. Det er også grunnen til at eg brukar dagstursekk som er fleire titals liter større enn kva som er behovet. Dersom ein i iveren etter å få sekken ned i vekt, vel ein sekk som ikkje er god på ryggen, har ein ikkje oppnådd så veldig mykje med tanke på bærekomfort. Og til dei som trur eg argumenterer mot lettpakking: De har truleg misforstått alt eg har skrive, for eg er ikkje mot lettpakking. Men enkelte innlegg (både i denne tråden og ellers på forumet det siste året) kan tyde på at enkelte er meir oppteken av sjølve vekta, enn formålet med lettpakking, altså få ein komfortabel tur.

Inte idag, men igår. Skulle vara strålande sol, enligt meterologerna. Redan kl 8 när jag vaknade och hörde mistluren från något fartyg ute på fjorden förstod jag att meterlogerna haft fel, igen. Typiskt för högtryck höst och delvis också på vintern, beroende på isläget. Tät dimma nede, fint uppe. Så det blev Kolsås istället för den planerade paddlingen. Soligt och fint ovan molnen.

Når hvitveisen blomstrer i mine trakter, da er den beste tursesongen i gang, synes jeg. Hvitveisen er nemlig et fint symbol for meg slik sett. På bildet blomstrer hvitveisen ved et vann i Etnefjellene sist i mai et år.

Spørde en gang på 60 tallet min bestemor som var en travel smøbrukerkone hvilken blomst hun likte best. Smørblomsten sa hun, ikke noe hageblomst der i gården. Etter det har smørblomsten, eller engsoleien hatt en spesiell betydning for meg. En stor takk til REJOHN som lager tråder som ikke omhandler utstyr. Det har vi nok av her på FF !!

Polarvier (Salix polaris) er blant annet en favoritt. Den er verdens nordligste tre(/busk) og er dermed en liten tøffing som bidrar til å gjøre verden litt grønnere på tundraområdene der jeg bor. Det er riktignok ikke en blomst så kan også nevne Reinrose(Dryas octopetala). Fjellblomst som var pionerart etter siste istid og ga dermed navn til en tidsperiode. Har også blitt brukt som legemiddel i flere kulturer

Jeg synes ikke afe bommer. Når argumentene som brukes for lettpakking er å gå 30+ km om dagen, i tempo nær syregrensen, så snakker man om et relativt smalt segment av turgåere. Ingen ønsker sekken tyngre enn nødvendig, så da henger det på kunnskap om hvor mye man trenger, ønske om hvor mye man har lyst på i leiren, og selvsagt det utstyret man har til rådighet. Vekt er liksom blitt et helt eget mål for mange. I høst så jeg en med lettpakkesekk som dro opp ei vekt for å veie sekken. Det er noe av det dummeste jeg har sett. Hvis poenget var å ha lett sekk, hadde han ikke gått rundt med vekta i sekken. Hvis poenget derimot er å misjonere lettbæring, så skjønner jeg det. I følge eieren så var dette ei ekstra lett vekt...

Fjellfiolen er min favoritt

Helt ærlig, så skjønner jeg ikke hvorfor du kommenterer dette i det hele tatt @afe. I mine øyne bommer du grovt på hele poenget. Du tilhører tydeligvis den gjengen som er fullt ut komfortabel med det du har i sekken. Du vet hva som ligger der og hvorfor, og det du har med deg det ligger der av en grunn, sikkerhetsmessig eller annet. Å ha en slik kjennskap til sekkeinnholdet er alfa og omega for en god og sikker fjelltur. Ditt mål er ikke å gå lengst mulig eller kommer fortest frem, men å være ute og nyte naturen. Du er også fysisk bygget slik at det sekkeinnholdet du er komfortabel med bærer du med lettehet. Utfordringen er at det ikke er alle som er som deg. Noen har andre mål med turen, andre har andre fysiske forutsetninger. Noen igjen har ønsker om å klare seg med minst mulig. Når du da argumenterer mot de som ønsker å pakke lett, kan jeg ikke se at du argumenterer ut fra generelle årsaker, så som sikkerhet eller risiko. Derimot er argumentene dine tuftet på dine egne opplevelser ut fra hva du liker. Kjernen her er at noen liker epler og noen liker bananer. Hvis de som liker epler skal fortelle de som liker bananer at bananer bare blir for dumt, hva er poenget med det?

Og eg som trudde det var i Syria ein per dato opplevde dei verkeleg store utfordringane! Kor feil eg tok!

Training with ski’s in the sand is for me more fun then training with a tyre, I use old ski’s. Sofar Swix is not making wax for sandskiing, so I don’t use any wax. Here you can see the video: Going up and down a small sand hill on ski with a pulk. : http://youtu.be/k5ICuKdL2Uk The Going down part is fun Here you can see the video: Following T-signs, but where is the next one? : http://youtu.be/rf-hsEl-kxs

In the Netherlands I moved to another small house on wheels To guide me to the new front door I placed T-signs Also nice for decoration

For meg er grepplyngen spesiell. Den kommer svært tidlig i blomt, og det kan lyse rødt bortetter rabbene selv om det fortsatt er mye snø rundt om. Å ligge på en bar rabbe en tidlig vårdag med sol i ansiktet og grepplyngen lysede bortover, og vite at det ligger en hel deilig sommer å venter, kan livet bli bedre? Når vet jeg at andre setter stor pris på f. eks bergfruen (som burde vært vår eneste nasjonalblomst...) Og om jeg ikke husker feil (det gjør jeg lett) så har "blomsterFinn" blåknapp som favorittblomst. Andre kandidater?

Jeg må velge 3 stykker; I skogen setter jeg pris på den lille beskjedne skogstjerna: Til fjells må det bli issoleia, tøffingen som tåler frost, og som finnes over på over 2300 moh: Og så synes jeg det er gøy å komme over tettegras, rett og slett fordi den er kjøttetende:

Skogsstjerne er nok en av de fineste jeg vet om, liten og vakker og unnselig der den står på skogbunnen.

Flora & Fauna er alltid interessant. Geitilblom, eller mogop som den gemene hop kallar den (eventuelt Pulsatilla vernalis for dei intellektuelle) er alltid like triveleg å treffe i fjellet så fort den fyrste snøen forsvinn. Ballblom (Trollius europaeus) og Issoleie (Ranunculus glacialis) er også fine representantar for floraen. Issoleie er i tillegg den høgast dokumenterte blomsta i Norge med 2370 meters høgde oppunder Glittertinden. Lufta av Linnea (Linnaèa boreàlis) er også ein blomsteroppleving verdt eit forsøk. Om røsslyng eller bergfrue skal være einsleg nasjonalblom i Norge er eit subjektivt spørsmål. Også Røsslyng har lang og tung tradisjon i Norge og er ein god representant sjølv om NBF er einig med REJOHN.

For meg er det fristende å velge furua. Ikke for blomstens skyld, men på grunn av treet. Vet ikke hvor mange ganger i mitt liv jeg har stoppet for å beundret furutrær, men det er mange. I Femundtraktene sier man visst at treet står i hundre år etter at det har visnet. Og så tar det nye hundre år før stammen har råtnet bort etter at det har falt. Furua kan bli uhyggelig gammel. Har sett spaserstokker av furu med hundre årringer. Det er det siste som dør av tørke og kan vokse i en fjellsprekk, i torvmyr og i bare grus hvis det får lys. Selve symbolet på urskog. Og er det noe som lukter bedre enn tyri? Men av vanlige blomster velger jeg løvetann. Alle naboene griner på nesa når de ser den i plenen, men for meg har den blitt noe jeg forbinder med at at sommer har kommet. Tror jeg fremdeles assosierer den med at skoleåret snart er slutt og ferien kommer. Og det er jo unektelig vakkert når enger og veiskråninger er helt gule av løvetann.

Jeg sier ikkeno på å veie sekken før man drar, men å gå på tur med vekta i sekken er i min verden veldig dumt hvis målet er å få ned vekta.

Jeg må ta en tur i Etnefjellene, det er et helt ukjent landskap for meg.

Samekniven har blitt en intern spøk i gjengen etter å ha observert x antall "fjellets sønner" med samekniv i beltet på Hardangervidda vest... Forøvrig er jo tungvekt en del av det norske imaget, som her illustrert av Jenny K. Blake. Boken "Brown Cheese Please" er et humoristisk karikatur av oss nordmenn, sett med australske innflytter øyne. Anbefalast!

Gikk en tre dagers tur med en kompis på ettersommeren. Hadde egentlig tenkt å ta turen alene på to dager men han ville absolutt med og stilte med sekk på nær 20 kilo. Og det etter at jeg hadde alt fellesutstyr som telt, primus, bensin og førstehjelpsaker i sekken min. Gregory'n min på 52 liter tippet såvidt over 13 kilo ved start og kjentes fjærlett. Turen gikk mildest talt tregt med masse pustepauser i motbakkene og kort mellom pausene ellers. Tror det blir en stund til neste tur sammen. Ikke det at jeg forventer fult kjør, men en viss framdrift bør en jo ha. Kanskje andre har hatt opplevelser som dette ?

Dette innlegget tyder på at du ikke har noen erfaring med lettvekts sekk. Jeg tror ikke folk ville gått med en slik sekk om den var direkte ubehagelig. Eneste forskjellen jeg merker, er at jeg må være litt mer nøye på hvordan jeg pakker da sekken deformerer seg lettere. Jeg gikk Rondeslottet og Høgronden lastet med 18-19kg(inkl. 3.5 liter vann) i denne sekken: http://www.ula-equipment.com/product_p/ohm-2.0.htm Helt uten problem eller ubehag. Jeg har også en Osprey Aether 60 jeg bruker mye når jeg skal pakke litt mer voluminøse ting.

Jeg, for min del, leste mye, var i butikk og prøvde mange sekker, leste mer og valgte til slutt en Helsport sekk fra Pro serien. En sekk hvor det ble gjort et poeng av produsenten at den hadde et veldig avansert bæresystem. Egenvekten var 2,6 kilo og denne sekken viste seg desverre å være direkte ubehagelig å bære 16 kg totalvekt i. Jeg kjøpte deretter en sekk fra en amerikansk lettvektsprodusent. Jeg hadde naturligvis lest masse først, men hadde altså ikke fått prøvd den. Egenvekten er 0,85kg og den har ikke noe bæresystem i det hele tatt egentlig. Både sitteputen i skum, som brukes som polstring mellom ryggen og sekken, og hoftebeltet, er ekstrautstyr. Produsenten sier at den ikek er beregnet for å bære mer enn 15kg totalt. Litt overaskende er denne meget komfortabel med 13,5kg totalvekt - altså 0,75kg lettere innhold enn jeg hadde i Helsport sekken - men komforten er langt foran og de praktiske løsningene er ikke i samme univers. Prisen på Helsport sekken var drøyt kr 2000,- på tilbud - veil. 2990,- Prisen på amerikaneren var også drøyt kr 2000. Full pris, inkl. frakt, mva og tollbehandlingsgebyr.

Ha en god tur med prioritet på naturopplevelser !

@ Martin: The people who are in the “Dutch Desert” like to be in the nature, these people respect what others are doing in the nature. It is not that busy with people, so there is space enough. The people who see me, mostly show a smile on their face. Some will ask: “Isn’t that heavy?” Well , going on skies (with the pulk) through the sand goes faster then walking. It looks strange, ski-walking in the sand but it is easier then walking. It is the load in the pulk which makes it harder to go, and of course going up the small hills is the ultimate training. I use sand in the pulk to make the pulk heavier. When I get to tired or when it is getting to dark, I throw out the sand then I go must faster.

Ikke meg du spurte, men svarer alikevel jeg. 16,5 fungerer fint. Har prøvd flere av modellene og det var ikke noe problem å padle 16,5 alene. Har brukt 15 fotern til 2 mann med oppakning og hund. Det gikk, men 16,5 fungerer mye bedre alene enn 15 fot for 2 + hund!

För att förtydliga lite, jag är inte ute efter att alla ska bära likadan eller lika tung packning, jag ville bara belysa att rent objektivt är det en signifikant forskjell om packvikten ökar med for exempel 7 kg, detta räknat i muskelarbete som speglas i energiåtgången. Jag håller med om att rent praktiskt spelar det ofta liten roll, men när man börjar göra hårda ansträngningar, som branta toppturer eller ordentligt långa turer är skillnaden märkbar, oavsett vilken packvikt man utgår ifrån. Så jag är enig i att några kg extra inte behöver FØLES tungt, men trots det så är det en god MÅLBAR forskjell. Om man går dagstur med 7 kg säck och den andra utan säck har sannolikt båda ett gott överskott kvar i slutet på dagen, selv om den som burit säck har brukt mer energi. Så läs gärna om mina erfarenheter och gå sen ut på tur och njut, om du väljer att ha samma packning som vanligt eller att lätta på den är helt opp till dig, jag blir glad av att se folk utnyttja rätten att vara ute i naturen, oavsett utseende, storlek och vikt på packningen. Om jag har en misjon är det att få människor ut av soffan, inte att detaljstyra innehållet i ryggsäcken. Konklusion: Att bära mindre vikt är mindre arbetssamt. Surprise? Knappast.

Takk for veldig informative svar! Ser at eg skal kjøpe med ei bok og to der eg kan lesa meg opp på alt det tekniske

Hei, flott video. Kva kamera har du brukt og kva innstillingar? Personleg så ville eg tona ned hastigheten på nokre av dei sky/skodde sekvensane, spesielt kanskje den fyrste, blir litt for raskt til at ein ser mønster og formasjoner i skyene. Sekvens 3 er veldig fin der i forhold til hastighet. Likte veldig godt siste sekvensen der ein ser at det fjørast og sola går lågare

@Polar Bear Have you met other people while sand-skiing? If so, how do they react towards you? I'm pretty certain you don't give a damn, but it would be funny to hear how they respond.

Led Lenser H7

Meget bra @Mørkeblå! Du har tatt noen flotte bilder av flotte steder

    Eg har gått så mykje med sekk at eg veit veldig godt med meg sjølv kvar grensene går for kva som følest tungt. Inntil ei viss grense betyr nokre kg til eller frå veldig lite for meg. Over denne grensa merkast den ekstra vekta veldig raskt. Så lenge eg kan halde tursekken under denne grensa, og det greier eg med heilt vanleg turutstyr, har eg ingen nytte¹ av å gjera sekken endå lettare. Det er, i alle fall for meg, mykje større skilnad på 20 og 27kg enn på 13 og 20kg. ¹Dersom eg kan spare litt vekt på noko utstyr, kan eg sjølvsagt nyttiggjera meg dette med å ta med meir av noko anna.

Jag visste inte att lett- och tungpackning var religioner. Min Herre, den lätta Ryggsäcken ber mig dock förkunna: På branta toppturer går jag ofta nära mjölksyragränsen, skulle jag gå fortare skulle jag hamna över den. 7% är en god skillnad i detta fallet. På platt mark blir skillnaderna som sagt mindre påfallande, men att hamna 70 meter efter varje km kan kännas väldigt förödande för moralen. Det är klart att det finns en gräns där små viktskillnader är närmast betydelselösa, men jag hör ofta den typen argument att det är ingen signifikant skillnad på 13 och 20 kg, samma logik för till att det vore ingen signifikant skillnad på 20 och 27 kg, men det är väldigt lite förslag att den med tyngre säcken ska bära en del av bördan till den som har lättare säck. Uppenbarligen spelar några kg hit ingen roll, men några kg dit är en helt annan sak. Om du trivs ute i naturen är du en vinnare, och jag också. Vi har alla vår börda att bära, men i fjällen är min börda lättare en de flesta.

Stor tarp blir mycket riktigt lite enklare och kanske även bekvämare, då de små tarparna får spännas lägre för att ge samma skydd för regn och snö. De små är dock mer vindstabila. Man får avpassa duk efter behov, det finns ingen storlek som är bäst, men det finns en storlek som är bäst för individuella behov. Bra idé att sy om sin egen duk, där går det spara en del pengar.

Someone is placing T-signs in the Netherlands. Here a nice place in the middle of Holland. Perfect terrain for training with the pulk, going up and down the small hills makes you tired after some hours. I will place here an up and down video tomorrow.

De 7 fjell, sønnen min har funnet ut at vi skal gå 7-fjellsturen til våren, så jeg må trene litt på forhånd så jeg ikke detter om med hjerteinfarkt, hehe. Er vel minst 30 år siden jeg sist gikk 7-fjells turen

Lørdagstur rundt Dale/Li Værmeldingen var riktig raus, og lovet godvær på lørdag. Det ville være overskyet framorgenen av, men klare opp etter hvert. Og ennå bedre, temperaturen vill være godt over null. Den bestillingen overså værgudene, og leverte rundt nullføre på morgenen. Spinnglatt på de veien som ikke var saltet. Jeg hadde ikke helt bestemt hvor lørdagsturen skulle gå. Med null grader, er det ikke vanskelig å velge nok en tur rundt Dale/Li. Det er rette plassen under slike forhold. På Dale var det en god del biler. Jeg talte 23 stk. Det er omtrent det samme som det pleier å være. Men ikke en lørdag i midten av desember med frost. Jeg trodde det muligens var en “fellestur” på gang, men så ikke slike folk. På skogsveien var det is på pyttene, men ute i terrenget var det ikke problem med is. Svabergene ble forsert med små og forsiktige skritt. Det kom en kar i mot. Han jogget, og må ha brukt kort tid. Han nevnte en halvtime til toppen. Og kunne også fortelle at det var litt glatt øverst, men helt greit å komme fram. Normalt er det mer is og frost på nordsiden. Ikke denne dagen. Det var helt greit til oppe på snaufjellet. Der var det igjen is. Et stykke oppe i bakken så jeg en kar like under meg på myra. Han kunne nok se meg som stavret oppover. Denne gangen konsentrerte jeg meg om å holde jevn fart og ikke ta i for mye. Det gjorde at jeg i hvert fall ikke ble forbigått. Å holde karen bak var en ting, men det kjentes godt øverst at jeg hadde tatt i. Det var nødvendig med en liten pause, før puls og bein igjen var klar for innsats, Sol og frost øverst. Spinnglatte gangveier, og is på enkelte steiner. Men her har jeg gått så pass mange ganger at jeg uansett kan komme fram. Nedover mot Dalevann kom det først en kar og så en til. Det var dagen for gutta-boys. Alle jeg traff var hannkjønn på tur alene. Og ikke en hund å se. Litt utenom det vanlige. Dalevann hadde så vidt en liten snerk. Årets første is, men den ble ikke liggende lenge. Bakken ned fra Dalevann til Dale er grei i tørt vær. Da er det bare å gi på. Og nede ved bilen var det helt greit å skifte til tørre klær. Nå hadde temperaturen steget til 4 grader, nesten sommertemperatur. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Småkjølig formiddag ved Skjoldafjorden, øst for Haugesund. Ingen store fiskefangster å skryte av i dag.

Norsk Turmat kylling i karri mot Real Turmat kylling i karri Uavgjort Etter min smak er disse to like. NT er litt søtere, mens RT har litt mer karri. Det siste er egentlig ganske uinteressant ettersom ingen av rettene kan oppleves som sterkt krydret av andre enn de som ser på fiskeboller i hvit saus som en vågal rett. Kyllingen de deler på ble slaktet litt før påske. Jeg håper ingen franske kokker ble skadet i dette prosjektet. Jobben deres må ha vært å følge et stramt budsjett med RT kylling i karri som smaksmål. Sånn sett har de lykkedes, men behovet for å himle med øynene og mumle henrykt oh la la etter denne retten er akkurat like stort som etter Rts utgave. Mettende er det og det er tross alt det viktigeste med posemat på tur. Trekk for villedende reklame: -3. Ja, jeg er så gammeldags. NT har god merking av vannivået med fire røde, tydelige streker inne i posen. Les bakpå hvor mye vann din rett skal ha i nummer på streken og i milliliter. Klart plusspoeng til NT her. Ærlig talt RT; dette kan dere få til, dere også. Så min konklusjon på syltynt grunnlag er at maten er OK. Hater du RT, så vil du hate NT. Synes du RT er helt greit, så er NT like grei. NT posen er bedre enn RT sin, antagelig fordi NT har hørt på klagene på RTs poser. Men der Norsk Turmat taper hele slaget i mine øyne er markedsføringen. - antyder en bedre smaksopplevelse med sine "franske kokker", men er praktisk talt det samme som RT på smak - når en produsent slår seg på brystet og gauler "NORGE!" så blir det selvmål med et EU-produkt Mitt råd til Norsk Turmat ville vært å sparke designeren til fordel for enkle, lettleste poser, droppe påklistrede 17.mai-glis og brukt litt mer krydder i produktene sine. Konkurrenten dere sikter på er Real Turmat. Real Turmat tror at nordmenn spiser som på 50-tallet... Rådet til andre turgåere? RT er fortsatt godt nok. Vil dere ha mer smak, lag deres eget eller gå til Fuzion.

Jeg opplever det som uprofesjonelt for betjeningen å prate i telefon mens de har kunder inne i butikken. Snur som regel og går ut med en gang når jeg opplever dette. Amfibi er vel først og fremst en fysisk butikk (var ihvertfall), med nettsalg som ett tillegg for å nå ut til flere kunder. Det slår selvfølgelig negativt ut når de ikke greier å levere varer og heller ikke kommuniserer med kundene om dette, men jeg mener å huske at det har vært innlegg i trådene om Amfibi, der de som har handlet i butikken på Lillestrøm, har opplevd god service. Det er vel bare navnet Amfibi som står tilbake igjen, mener å ha lest en plass at det er nye eiere og ansatte?

Det kan kanskje være en negativ ting. Men ikke nødvendigvis. Det er flere butikker som henviser til kontakt via email, bla www.sportsnett.no har følgende kontakt informasjon på siden sin:

Ikke snø eller is, men regn i bøtter og spann. Som vanlig, etter en overnatting på Blåfjellenden må jeg en tur i heia. Og denne gangen valgte jeg å gå innover mot Sandvatn. Det var snakk om regn. Og det kom vann fra oven i mengder. Fra parkeringsplassen og opp Lysebrekka var det faktisk ikke regn. Ikke tørt i bakken. Myrene var søkkbløte, og bekkene gikk store. Ånå ned Lysebrekka brummet fælt, og det var mye vann i kulpene. Nå innbød ikke temperaturen til bading, så vannet fikk strømme i fred. Det var ikke mange folk i heia denne helga. En enslig bil på parkeringsplassen, og det var antakelig en jeger som forsøkte å finne ryper i Valevannterrenget. Bilen var i hvert fal borte da jeg kom ned, og jeg hadde ikke møtt sjåføren. Det ble med andre ord en ensom tur innover heia. Egentlig en vintertur. Vinter på våre kanter, men da helst nede ved sjøen, har ofte dager med regn og vind – og temperatur rundt 4-5 grader. Slik det var på søndag i heia. Nå var været så pass bra at det ikke bød på noen utfordring hverken lørdag eller søndag. Men det var ingen som hadde overnattet på hytta. Den var kald og trist. Det er likevel greit å kunne være inne under tak når matpakken skal ned. Mat må til, spesielt etter to dager med tur. En hvil og mat gjør stor forskjell. Det er adskillig lettere å gå, med noe mat innenbords. Og denne gangen trengtes det. På vei tilbake, fikk jeg været rett i fleisen til å begynne med. Det var en stund litt utrivelig. Ikke langt oppe i første bakken, med pusten på topp, kom varmen og det ble lettere å gå. Innover gikk jeg å tenkte på hvor tungt det kunne bli på tilbakeveien. Det ble aldri riktig tungt. Det ble tvert om en av de turene der det fløt. Det gikk nærmest av seg selv, og føltes ikke tungt i det hele tatt. Det regnet selvsagt, men regnet kom litt fra siden og var ikke så veldig merkbart. Etter en stund glemte jeg hele nedbøren. Da kom det skikkelig regn. Det datt ned så det slo opp fra bakken. Det rant og surklet over alt. Det var fort gjort, og nedbøren gikk igjen over til en stille sildring. Det eneste skikkelige problemet med så pass mye vann er at alt blir glatt. Det var et par plasser jeg bare skle bortover og hadde ikke styring i det hele tatt. Jeg tok det med ro ned bakken. På vei tilbake, så jeg en mann som sto ved en stein et stykke fra stien. Jeg prøvde å hilse, men fikk ikke noen reaksjon. Det så ut som om han ventet på noen. Nede ved Lortabu sto det to karer – sauegjetere. De spurte om jeg hadde sett noen innover. Jeg kunne da fortelle om denne karen jeg hadde sett inne ved Blautevann. Det viste seg at de savnet en mann. Det må ha vært litt misforståelser, for de to andre var gått ned mens en ble igjen – i regnet og vinden. De gjorde seg klar til å ta oppover, men før jeg kjørte fra parkeringsplassen kunne jeg se en skikkelse opp i stien, på vei ned. Det må ha vært den savnede tredjemannen. En vintertur, og muligens den siste innover mot Sandvatn dette året. Litt trist å tenke på, men denne sesongen har gitt meg så mange fine opplevelser og turer i bra vær at det er nok å tenke tilbake på. Det er ikke så veldig mange årene jeg har vært innover så pass sent som i midten av oktober. Værmeldingen fremover gir håp om noen flere turer i år, så da gjenstår det bare å bestemme hvor turen skal gå. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Det var en bra link. Sto mye informativt der. Men som et slags svar til andre over her. Er forholdene slik at det er plundrete å gå, så setter jeg meg bare ned en lun plass og drikker kaffe. Den tiden at jeg MÅTTE gjøre sånn eller slik er over. Jeg koser meg på tur uansett om jeg går 10 meter eller 10 mil.

Blir det ikke litt dumt da når man møter flere typer føre på samme turen? Blir litt mange truger å dra på? (ja jeg kverulerer nå men er i det humøret)