Vinnerliste

What are you smøring with ?

Someone is placing T-signs in the Netherlands. Here a nice place in the middle of Holland. Perfect terrain for training with the pulk, going up and down the small hills makes you tired after some hours. I will place here an up and down video tomorrow.

Hei, Kort liten time lapse fra noen av årets turer. Har ingen erfaring med redigering av film/foto så kom gjerne med innspill. Se gjerne i HD for best kvalitet.

Til og med xxl oppgir kun epost, og ikke tlf. Og xxl må jo sies å være en seriøs aktør på markedet. Skjønner godt at forretninger vil ha kontakt på Mail og ikke tlf. Langt mer effektiv butikkdrift å hjelpe kunder som er fysisk tilstede i butikken, og heller besvare andre spørsmål når det er lite kunder i butikken.

Training with ski’s in the sand is for me more fun then training with a tyre, I use old ski’s. Sofar Swix is not making wax for sandskiing, so I don’t use any wax. Here you can see the video: Going up and down a small sand hill on ski with a pulk. : http://youtu.be/k5ICuKdL2Uk The Going down part is fun Here you can see the video: Following T-signs, but where is the next one? : http://youtu.be/rf-hsEl-kxs

Snasent å skyte beina av kompisen sin på nettet. Som Tor Magnus sier så er det fullt mulig å lette sekken til kompisen, kanskje du hadde plass til noe av hans tunge utstyr og han noe av ditt lette. INGEN er bedre enn det svakeste leddet. "Tror det blir en stund til neste tur sammen." er vel ikke en hyggelig gest på et åpent forum. Så skal man ikke glemme at for mange er turen målet og ikke toppen osv...

Legg opp til ein lett tur og la henne bestemme tempoet. Frå hytte til hytte kanskje. La ho få ein god opplevelse så ho får lyst på fleire turer

Julian, to år gammel whippet, ypperlig turkamerat i marka. Trenger regndekken ved høljregn og noe å pakkes inn i ved pauser om vinteren, men det er også det eneste "fusset" med å ha han med på tur. (Sier hei til kjenningen Gaia!)

Fant ikke noen side annet enn Fuzion sin i farten. Men det er mye annen turmat å få tak i USA. Men jeg har ikke testet noe. Kanskje andre har vært borti noen av merkene? http://www.campsaver.com/camp-hike/camp-kitchen/food bl.a annet et merke som heter Packit Gormet som mange skriver + om på utenlandske sider. Men ingen erfaring med det selv.

Silikonspray. Samme type som man bruker på gummilister i bilen, så døra ikke skal fryse igjen. (Også genialt for bindinger som knirker..) Ellers kan man sikkert gjøre som man gjør med glidelåsen på tørrdrakta, gni litt stearin på taggene når glidelåsen er åpen. Redigert: Du slo meg med et par minutter, martin.m

Hei bekkeslusken. Mitt tips ville være å forsøke silikonspray. For en del år siden smurte jeg nedre del av glidelås med CRC da jeg ikke hadde annet for hånden, funka for så vidt det også.

Har läst att för män på runt 75 kg gör varje extra kg på ryggen cirka 1% ökning av energiåtgången, så för identiskt tränade gör 7 kg omkring 7% extra muskelarbete. Det utgör inte den stora skillnaden på platten, där blir det en skillnad på 700 meter/mil om man går till utmattning. I motbacke blir det dock fort märkbar skillnad om den som går med 13-kg säcken får gå nära melksyregränsen ligger fyren med 20 kg säcken hela tiden lite över den och kommer bara klara etapper på få minuter åt gången. Det är främst här det är skillnad på packvikten. Den största orsaken till extra vila är enligt min erfaring att den med tyngre packning har ork, men att det börjar uppstå gnagsår, smärtor och obehag lite varstans med tyngre säck. Kondition kan kompensera en massa för detta. Problemet är väl att många skryter på sig mer erfarenhet eller uthållighet än de har. Då blir det fort att förväntningarna blir grusade.

Definitivt et Tapatalkproblem - jeg skal ta det med de. Tror bildene dine er fikset - sånn noenlunde Var på tur i dag også. En siste gang på Tilremshatten og nå kommer det snø i Brønnøysund - 2 uker jobb venter om været holder

Dale/Li. I overgangen mellom høst og vinter er det ofte en dag med skikkelig dårlig vær. Regn og is som smelter. Våt snø oppe på is. Eller snø og vind. I verste fall, en kombinasjon av alt. Dårlig vær kommer i mange former. Når slikt vær treffer en lørdag eller søndag, hender det at turen må avlyses. Søndag var det vær. Regn, noe vind og lav temperatur. Og i tillegg blir det jo ikke lyst før langt ut på formiddagen. Men det har jo regnet før. Det har også blåst tidligere, og temperaturen var da over null. Det ble jo lyst, så vidt. Det var ingen grunn for å sitte inne og se ut på været. Det var bare å komme seg ut. Som vanlig er været ikke så ille så jeg tror. Med regn og vind, og dårlig motivasjon, fant jeg det best å ta en kjapp tur. Og da måtte det bli en gjentakelse av gårsdagens tur rundt Dale/Li. Det regnet. Skyene hang mørke og tunge utover Jæren. I vest var et en liten lysning, og værmeldingen mumlet noe om bedre vær utover dagen. Motivasjonen ble ikke bedre. Litt på trass satte jeg meg i bilen og kjørte til Dale. På med hetta og inn i skogen. Det var så avgjort ikke samme turen som på lørdagen. Det var vått. Vann i alle pytter og det som dagen før var en liten sildrebekk, gikk stor. Forholdene var likevel ikke verre enn på mange tidligere turer. Det hjelper også å ha regnværet i ryggen utover svabergene langs fjorden. Men når regnet går over til hagel som smeller i hetta, må det være lov å lure på om det var smart å dra på tur. Og nok en gang kunne jeg konstatere at einerbusker i regnvær innholdet store vannmengder som de gavemildt drysser over skyldige og uskyldige på tur. Det gikk trått til å begynne med. Jeg tok det med ro. På Einerneset kunne jeg ta opp hetta, og ikke lenge etter ble det nærmest opphold. Lenge før det, hadde jeg glemt alle tanker om peisvarme og hvor bra det kunne være å legge beina på bordet å se ut vinduet på styggværet. Det ble som vanlig kjekt å være på tur. Men vått var det. Oppe på toppen kunne jeg se deler av Sandnes bade i sol. Rett over meg hang fortsatt skyene. Det var adskillig kaldere øverst, og antakelig ikke mange gradene over null. Det var ikke mange andre på tur denne søndagen, jeg traff ingen på nordsiden, og først etter å ha begynt på nedturen fra toppen traff jeg på et par. I tillegg kom det en kar oppover lia i god fart litt senere. Det ble tur denne søndagen også. Selv om motivasjonen var på bunn i starten, ble det greit. Og jeg var jo tross alt heldig med været. Regnet kom tilbake senere på dagen. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Takker igjen for mange gode svar! Nå var vi på tur fra Fredag til Lørdag, det gikk igrunn kjempe bra. selv med regn og vind styrke 10, koste dama seg på tur. Fulgte mange av de gode rådene jeg har fått her, og må takke dere, det funket:) Jeg pakket sekken, handlet god mat og tok med godt å drikke. Hun fikk den varmeste soveposen og det opplåsbare liggeunderlaget, gikk i tillegg til innkjøp av lakenpose hun kunne ha i posen. Vi gikk ikke langt, 2 timer hver vei. Fikk lånt ett større telt enn det jeg har selv. (ekstra tak høyde). Bærte med meg litt ved, men bare nok til at vi kunne fyre bål med en gang vi kom frem, så gikk vi ut å sanket litt ved, satt opp teltet, dvs hun satt opp teltet, spurte så fint om ikke hun kunne prøve seg. Fikk oss litt vin og øl, god mat og en litt mytisk stemning utpå kvelden, regnet ga seg og tåka la seg over vannet der vi campet. Koselig å sitte under tarpen med bål, god drikke og full mage. Eneste som manglet var en stjerneklar himmel... Resultatet av denne turen er at vi om 3 uker skal prøve oss på en hel helg ute(hvis været holder seg), og kanskje også ha tusta med oss en av nettene. Dette ga ikke mersmak bare for henne, det må sies, gleder meg som en helt til neste tur!

Noen av gærningene i thru-hiking har en gjennomsnitshastighet på over 50km dagen på stier som Appalachian trail og Pacific Northwest Trail. Med litt trening og en god lydbok på øret så merker man jo såvidt distansene. I gamle dager var det vesentlig vanligere å gå veldig langt, enn det vi er vant med nå. Se i brosjyren om tømmerarbeidet i Femundsmarka. Der beskrives en kar hvor han bare må inn til Käringsjöen på bursdagsfest, og går 20km inn dit på kvelden før han returnerer på jobb som skoghugger om morgenen etterpå. Det er 40km + fest + arbeidsdagen. Kroppen vår er jo designet for å tilbakelegge distanser. http://discovermagazine.com/2006/may/tramps-like-us

Samekniven har blitt en intern spøk i gjengen etter å ha observert x antall "fjellets sønner" med samekniv i beltet på Hardangervidda vest... Forøvrig er jo tungvekt en del av det norske imaget, som her illustrert av Jenny K. Blake. Boken "Brown Cheese Please" er et humoristisk karikatur av oss nordmenn, sett med australske innflytter øyne. Anbefalast!

Det går jo uansett på felterfaring, i tillegg til det rent fysiologiske her. Hvor mange døgn har fyren i felt fra før? Var dette noe han gjorde fordi han fikk et innfall, eller har han x-antall feltdøgn i ballast fra tidligere? Når du lemper på deg 20, 30 eller 40 kg på ryggen er det jo enten gjerne fordi du vet at du er i jævla bra form, eller fordi du ikke har peiling på hva du holder på med, og pakker med deg alt mulig (just in case-pakking...) Når det er sagt, så er verken samekniv eller to-tre kasseroller "søppel" som det hevdes av den hippe, urbane UL-mafiaen her oppe.. Det er opp til den enkelte å definere ens egne behov i felt. Samekniven er obligatorisk hos svært mange (også undertegnede). Og mange (undertegnede her også gitt!) liker gjerne, som del av totalopplevelsen, å lage innholdsrike måltider i felt..Gjerne med biffkjøtt, masse grønnsaker, creme fraiche, rømme osv osv.. Da trenger man noe mer kokeutstyr enn en jetboil-mugge i titanium, i hip og urban UL-stil. Så slike utsagn blir nettopp å regne som.. søppel. Poenget er at en må selv vurdere egen form i forhold til hva en kan ha med seg av materiell og proviant ut i ødemarka. Tidligere i sommer bar jeg 36 kilo mer eller mindre kontinuerlig (kun et par korte pauser) i 6,5 time, fra hovedvei og med jevn stigning opp til ca 450 m.o.h. Halvparten av turen gikk til fots, andre halvparten tok jeg på fjellskia jeg bar med meg på siden av sekken. Det var naturligvis tungt på slutten, det SKAL det også være, men langtfra uoverkommelig. Når man er i god form, og er utrustet med et minimum av urgammel nordisk viljestyrke, så er det ikke noe problem å bære med seg noe mer enn en titaniumsmugge og noen poser med pulvermat.

In the Netherlands I moved to another small house on wheels To guide me to the new front door I placed T-signs Also nice for decoration

Jag visste inte att lett- och tungpackning var religioner. Min Herre, den lätta Ryggsäcken ber mig dock förkunna: På branta toppturer går jag ofta nära mjölksyragränsen, skulle jag gå fortare skulle jag hamna över den. 7% är en god skillnad i detta fallet. På platt mark blir skillnaderna som sagt mindre påfallande, men att hamna 70 meter efter varje km kan kännas väldigt förödande för moralen. Det är klart att det finns en gräns där små viktskillnader är närmast betydelselösa, men jag hör ofta den typen argument att det är ingen signifikant skillnad på 13 och 20 kg, samma logik för till att det vore ingen signifikant skillnad på 20 och 27 kg, men det är väldigt lite förslag att den med tyngre säcken ska bära en del av bördan till den som har lättare säck. Uppenbarligen spelar några kg hit ingen roll, men några kg dit är en helt annan sak. Om du trivs ute i naturen är du en vinnare, och jag också. Vi har alla vår börda att bära, men i fjällen är min börda lättare en de flesta.

Hei. Jeg skal kjøpe oppblåsbart liggeunderlag til min bedre halvdel i et forsøk i å få han med på flere teltturer. Han har brukt argumentet "hardt underlag" før... Jeg har ingen erfaring med oppblåsbart liggeunderlag selv. Jeg har fått anbefalt, og lest mye bra om exped sine underlag, og har endt opp på følgende alternativ; (- Synmat 7 UL LW (595g)) (- Downmat 7 LW (1150g)) - Synmat 7 LW (1100g) - Downmat 7 UL LW (810g) Jeg tenker at Downmat 7 UL LW er bra på grunn av liten tyngde, men her er jeg skeptisk på hvor mye den egentlig tåler... Noen ærfaringer her? Må man ha med et liggeunderlag for å unngå hull, og dermed få mer tyngde? Synmat 7 LW står også som vurdering på grunn av at den sies å ha bedre motstand mot slitasje. Men hvor god er denne slitasjeevnen? Og er 1100g tungt? Downmat 7 LW synes jeg blir altfor dyr, og ser heller ikke for meg at jeg er avhengig av å ha temperatur helt ned til -24. Og på den andre siden, Synmat 7 UL LW blir for lite motstandsdyktig med kun -4.. Noen anbefalinger her??

Det stemmer. Har fått med medium Schnozzle på Downmat 9 XP LW og Synmat 7 UL LW. Men det er viktig å være obs på at alle underlag med innebygget pumpe vil det ikke følge med Schnozzle bag. Det gjelder i hovedsak kun nyere modeller.

Jada, jeg kjenner lettvektsdiskusjonen, og vi trenger ikke ta hele den igjen. Det er særlig ved overnatting under tarp i dårlig vær at jeg synes det er godt med stor duk. Har man bare en halvmeter til kanten av tarpen så er sjansene større for at man våkner med våt pose mye større. Ved vinterovernattinger er det godt å komme seg litt unna snøføyka ved å krype lenger under tarpen. Det bør etter min mening være plass til å legge tarpen over leveggen hvis det blåser litt.. Klarer man seg med en tarp på 1,8x2,7m? Javisst! Klarer man seg bedre med en på 3x4? Selvsagt! Til trådstarter som har en duk han synes er litt for stor, Det er bare å kutte den til passe størrelse. Så må du brette inn den avklipte nakten og sy den dobbel eller tredobbel, og sette i ønsket antall maljer. Så får du den akkurat som du vil ha den.

Att det är en smaksak om man vill bära lätt eller tungt är väl sant, TS är dock ute efter lättvikt, men vill inte hamna i en situation med för liten tarp om jag förstått rätt. Självklart är det skönt att ha en stor tarp all vältra sig under på natten, men oavsett storleken på tarpen ligger man ju bara på liggunderlaget, så det blir inte så mycket rullande runt. Forskjellen i vikt mellan en minimalistisk tarp och en större är ju inte nödvändigtvis så stor, kanske så lite som ett par hundra gram. Dock i valet mellan en Helsport 3x4 meter och Zpacks 1,8x2,7 meter är det 5-600 g som skiljer. Fortsatt inte det stora om det är det enda i packningen som är forskjellig. Jag träffar dock på en del folk på fjället som tycker det är så göy att vara hysterisk för några gram. De bär gärna runt 25 kg i säcken på en veckotur, min ligger på runt 10 kg. På min första fjälltur bar jag 26 kg. Det är väl där skillnaden mellan att tänka lättvikt eller inte visar sig, var enkelt ting gör liten forskjell, men min "gramjakt" har resulterat i 16.000 g. Det är inte så få gram längre. Nu går jag ofta 2-3 gånger så långa dagsturer och är inte mera sliten, men har mycket mindre risk för gnagsår.

Er feik og kinavare dette her også, men kanskje noe for lettpakkeren, den enslige vandreren eller den som ikke hææærer å ha kona eller dama med på tur? Er visstnok å få tak i via nevnte Aliekspress: Kvinnfolk på tur? Ingen problem! (ps. dette er stort sett for menn!)

Legger til angående medlemskap i DNT. Hos Oslo sportslager er det 10% rabatt opptil 1500,- Over 1500 kr er det 15 % rabatt som gjelder.

I dag har jeg vimset rundt på Fløyen. Blir fort mørkt. Bra jeg hadde med lykt.

Lørdagstur rundt Dale/Li Værmeldingen var riktig raus, og lovet godvær på lørdag. Det ville være overskyet framorgenen av, men klare opp etter hvert. Og ennå bedre, temperaturen vill være godt over null. Den bestillingen overså værgudene, og leverte rundt nullføre på morgenen. Spinnglatt på de veien som ikke var saltet. Jeg hadde ikke helt bestemt hvor lørdagsturen skulle gå. Med null grader, er det ikke vanskelig å velge nok en tur rundt Dale/Li. Det er rette plassen under slike forhold. På Dale var det en god del biler. Jeg talte 23 stk. Det er omtrent det samme som det pleier å være. Men ikke en lørdag i midten av desember med frost. Jeg trodde det muligens var en “fellestur” på gang, men så ikke slike folk. På skogsveien var det is på pyttene, men ute i terrenget var det ikke problem med is. Svabergene ble forsert med små og forsiktige skritt. Det kom en kar i mot. Han jogget, og må ha brukt kort tid. Han nevnte en halvtime til toppen. Og kunne også fortelle at det var litt glatt øverst, men helt greit å komme fram. Normalt er det mer is og frost på nordsiden. Ikke denne dagen. Det var helt greit til oppe på snaufjellet. Der var det igjen is. Et stykke oppe i bakken så jeg en kar like under meg på myra. Han kunne nok se meg som stavret oppover. Denne gangen konsentrerte jeg meg om å holde jevn fart og ikke ta i for mye. Det gjorde at jeg i hvert fall ikke ble forbigått. Å holde karen bak var en ting, men det kjentes godt øverst at jeg hadde tatt i. Det var nødvendig med en liten pause, før puls og bein igjen var klar for innsats, Sol og frost øverst. Spinnglatte gangveier, og is på enkelte steiner. Men her har jeg gått så pass mange ganger at jeg uansett kan komme fram. Nedover mot Dalevann kom det først en kar og så en til. Det var dagen for gutta-boys. Alle jeg traff var hannkjønn på tur alene. Og ikke en hund å se. Litt utenom det vanlige. Dalevann hadde så vidt en liten snerk. Årets første is, men den ble ikke liggende lenge. Bakken ned fra Dalevann til Dale er grei i tørt vær. Da er det bare å gi på. Og nede ved bilen var det helt greit å skifte til tørre klær. Nå hadde temperaturen steget til 4 grader, nesten sommertemperatur. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Impulstur på Skålatårnet i helga. Kjem vel eit blogginnlegg på sikt, enn so lenge er dette stemningsrapporten

Blefjell var målet denne helga også. Fantastisk vær på lørdag. 5 -6 minusgrader og snø nok til å ta seg greit fram i terrenget. Gråere og mildere i dag, men fin tur likevel. Åklinut til venstre, utsikt fra trammen på Eriksbu til høyre.

Det får du ikke svar på før du har prøvd noen poser fra http://www.fuizionfreezedriedfood.com/ De sier at alle gode ting er tre, og der har RT virkelig truffet blink. Kjøttbitene de har i rettene sine, både (1) ser ut som, (2) smaker som, (3) har konsistens som en sponplate. De har også safet med en veldig, veldig nøytral smak på posene sine. Men ikke misforstå, jeg har hittils ikke gått lei av RT, og tar det dermed gjerne med på tur. Men når en pose med fuizion åpnes og fortæres, så innebærer det ofte små stønning, grynting, fnising og andre lyder som helst hører hjemme i forbindelse med coitus. Det er faktisk så gærnt at jeg må ha med tannprikere på tur for å få bort kjøttfibrene fra tennene!

Håper det blir lenge til IS etablerer seg i Nordmarka...

Jeg opplever det som uprofesjonelt for betjeningen å prate i telefon mens de har kunder inne i butikken. Snur som regel og går ut med en gang når jeg opplever dette. Amfibi er vel først og fremst en fysisk butikk (var ihvertfall), med nettsalg som ett tillegg for å nå ut til flere kunder. Det slår selvfølgelig negativt ut når de ikke greier å levere varer og heller ikke kommuniserer med kundene om dette, men jeg mener å huske at det har vært innlegg i trådene om Amfibi, der de som har handlet i butikken på Lillestrøm, har opplevd god service. Det er vel bare navnet Amfibi som står tilbake igjen, mener å ha lest en plass at det er nye eiere og ansatte?

Western Mountaineering Lynx GWS 180cm er kanskje den beste posen for deg? Se link til: Oslosportslager Bruker du Rabattkoden: Julegaver14 - Sparer du nå nesten 3000,- Men vet ikke hvor lenge denne koden er aktiv. Om det er ønskelig, finnes det også en "Bag Expander" til WM posene.

Jeg har en Breton som heter Lady. Hun er litt over 3 år og snill som bare det Jeg overtok henne for ikke så lenge siden og har hatt henne med på jakt noen ganger nå. Gleder meg til fortsettelsen på dette.

Her var problemet snudd på hodet, i det minste rent kjønnsmessig. Jeg ville ut, mannen likte seg best hjemme. Trodde også først at det kunne bli lettere å få ham med om jeg fikset, pakket og tok det meste av ansvaret, men resultatet ble motsatt av ønsket: Det ble mitt prosjekt som han bare ble med på. Ikke noe ansvar og eierskapsfølelse til prosjeket = dårlig entusiasme. Min erfaring er altså at turen blir mest vellykket om man er sammen om det helt fra planleggingsstadiet. Bestem mål sammen, og del oppgaver mellom dere både før under og etter. Lykke til!

Fortell dama at du har blitt kontaktet av ei tur glad jente her på forumet som gjerne vil gå på tur med deg og at du vurderer å takke ja fordi det er så kjedelig å gå alene, spesielt på overnattingsturer. .... .... ..... (eller du må bare lære deg å verdsette at dere har ulike interesser, og at du slipper å være med henne på møter i husfliden - eller hva det nå er hun interesserer seg for ).

Synes det er litt spesielt å bli irritert på kompiser som ikke er like fjellvante som en selv.. Enig med den over her som sa at de 7 kiloene neppe hadde utgjort den store forskjellen. Det viktige er at turkompisen tydeligvis er langt mindre turvant. Da hadde han neppe tatt med seg vann(!)og annet unyttig. Han hadde trolig hatt en bedre sekk, og han hadde vært i form. En feilvurdering å ha ham som turkamerat på denne typen tur, men er det bare hans feil at matchen ble gal? Var det lagt opp til tyngre tur enn han egentlig var klar for? Ikke meningen å kritisere deg Dag G. -Bare å trekke diskusjonen i en litt annen retning enn bare lettpakking. I løpet av et langt turliv har vel de fleste vært i lignende situasjoner? (Sannsynligvis på begge sider..) Jeg har kompiser av alle typer. Noen må jeg lesse på flere kilo ekstra i sekken for at vi skal holde sånn noenlunde tritt. Med andre så er det jeg som må ta en mye større del av utstyret. Med noen blir jeg hengende etter som et slips, med andre så er det jeg som tråkker løype. Da må jeg passe på at jeg ikke drar på feil tur med feil folk..

Amen Jeg ble påminnet iløpet av første dagen på årets langtur, at oppladingen bla ikke burde bestå av å se 6 sesonger av Big Bang Theory og spise Doritos på lugaren* de siste 4 ukene før turen starter. * må vel nesten ta med at jeg jobber på båt med 1/1 skift system.

Jeg pleier å stresse viktigheten av å legge igjen søppel allerede ved bagasjerommet på bilen. Ting som samekniver, mange gryter, store lommelykter, dilldall til leibruk fra XXL avdelingen for plastsøppel osv. legges sporenstreks igjen. En tilleggsmulighet er jo å stanse i bakken og kjøre en festmiddag av de sjeldne. Alt bacon, øl og slikt forsvinner fort. Komforten de øvrige dagene øker. Jeg og en kamerat bor langt fra hverandre, og fellesturene er de få gangene vi møtes igjen. For noen år siden skulle vi til Femundsmarka og impulskjøpet i Røros endte med en kasse pils i sekken. Ja, en kasse. Halve litere. Vi gikk vel 3 km første dagen, og hadde en real fyllekule sammen med noen sveitsere på første koia. Etter det var ekstravekta borte og turen betydelig bedre. Nå har vi begge havnet på UL kjøret så nå jogger vi jo nesten turene.

Pussig at salgsargumentet er "franske gourmetkokker". Med det så leser jeg prosessingeniør på en en giga prefabrikatafabrikk i frankrike. Ikke noe galt i det dersom produktet er bra. Jeg ser frem i mot mer variasjon i utvalget.

Fra helgens tur. Fort og gæli på morgenkvisten. Brukte Sony RX100 og Gorillapod Er fra Styggemannshytta ved Kongsberg. Anbefales! Noe helt annet enn en gjennomsnittlig DNT hytte. Når vi kom opp kvelden før hadde vi 15-20 meter sikt.

Har en Alaska Husky på litt over 2 år. Fantastisk turkamerat og et arbeidsjern. Kan være egenrådig og sta, men veldig snill og kosen! Hun elsker fisketurer, og svømmer gjerne ørreten i møte Bruker henne primært som kløvhund da hun er sterk og utholden og kan holde det gående hele dagen. upload images free images upload