Vinnerliste

Håper det blir lenge til IS etablerer seg i Nordmarka...

Bredde: 17,9 cm Høyde: 20,5 cm 7 millimeter breiere enn Real Turmats pakninger. Vakumpakket. Av de to pakkene er Kylling karri ganske flat, mens Pasta carbonada har samling i bånn. Første plusspoeng til Norsk Turmat: tilbredningstid er angitt til 10-15 minutter. RT liker å friste med fem minutter, noe jeg svært sjelden ser. 10-15 minutter er mer realistisk. Jeg prøver å gi blaffen i nasjonalistisk tullball, men innpakningen er utstyrt med norske flagg foran og bak samt 17.mai-sløyfe over fronten. Fjell, ski, kaffekjele og pene, blonde mennesker preger resten. Om pakken kunne, så ville den sunget 'Ja, vi elsker...' av full hals. Så 'Produsert i Frankrike' klinger ikke helt godt. Du får legge inn pluss eller minus for eget forgodtbefinnende. RT har ett norsk flagg og det er bare fordi de har instruksjoner på seks språk på baksiden med åtte flagg til sammen. NT har norsk og engelsk. RT leverer derved et mye bedre språkkurs på de virkelig trøstesløse dagene. RT får 1 plusspoeng for å drive språkformidling. Takk fyrir hjálpina! Innholdet? Ut fra tabellene om næringsinnholdet er det lite som skiller. NT har ørlite mindre salt og fett enn RT, men det er så små forskjeller at om dette er noe du bekymrer deg om, så er ikke NT svaret. Maten? Kylling i karri testes til kvelden...

Helt uenig. Solnedgangsbilder er noe av det vanskeligste å prøve seg på. Nettopp fordi "alle" tar det, og alle har sett minst en million bilder av solnedgang. Derfor et det vanskelig å ta et skikkelig godt solnedgangsbilde som skiller seg ut og formidler stemningen på en god måte. Lenge leve (gode) solnedgangsbilder!

Jeg får vondt. Diskusjonen bærer litt preg av informasjon fra "google university" og manglende skepsis til egne begrensninger i kunnskap. "Ikkereduserbar kompleksitet" eksisterer ikke. Dette er hjernebarnet til en amerikansk kreasjonist. "Ikkereduserbar kompleksitet" har så langt ikke kunnet blitt bevist, tvert imot har alle eksempler dratt frem av denne skrotingen blitt grundig forklart av forskere som vet hva de snakker om. Når det kommer til "matematikken" så langt i tråden so vet jeg ikke helt hva jeg skal si. Det er ikke matematikk ihvertfall. Tankespinn kanskje? Det som ser ut til å være gjennomgående i disse "formlene" er også noen milliarder år hvor disse kombinasjonene gjentas. La meg gjenta, milliarder. Det er skikkelig lenge! Livets opprinnelse er ikke det samme som evolusjon. Når disse to begrepene blandes så blir det forvirring. Genetisk evolusjon er udiskuterbar. Vi vet hvordan materiale blir lagt til, tatt vekk, endret osv. Vi kan spore endringer igjennom historien, vite hvor lenge det er siden noe levde, hvor på det store familietreet det befant seg og masse mer. Naturlig seleksjon er driveren for genetisk evolusjon. Det er en mye bedre beskrivelse enn "den sterkestes' rett". Den største og sterkeste er ikke nødvendigvis den som "vinner". Dette ble behandlet relativt bra i tråden synes jeg. Livets opprinnelse diskuteres ofte og vil nok alltid bli det. Vi har ingen mulighet til å gå tilbake å se hva som skjedde. Det vi kan gjøre og også har gjort er å simulere forholdene rundt livets opprinnelse og lage teorier og etterprøve dem.

Det burde ha vært flere turer. Da var det tid for en liten oppsummering av 2014. Det er fortsatt noen uker til nyttår, men jeg har ikke planlagt noen lengre turer. Det blir heller ikke noen overnattingsturer. Frost og is setter en stopper for det. Korthistorien er 31 overnattinger på Blåfjellenden, og i tillegg 10 turnetter andre plasser. Omtrent som normalt. Januar ble som vanlig, bare mer. Det ble mange treningsrunder rundt Dale/Li. Det var lite vinter – lite snø. Jeg hadde ikke en tur på ski. Det er litt uvanlig. Februar ble det også en god del turer samme plassen, men da godt ispedd noen turer på høgjæren. Vanligvis blir det en del turer helt nede ved sjøen fra Hå til Varhaug i løpet av januar/februar. Dette året ble det kun en gang. Det ble ikke skikkelig vinter. Våren kom tidlig. Det ble tur til Bynuten helt i begynnelsen av Mars. Og ikke minst en tur inn i Fidjadalen også helt i starten av mars. I heia herjet vinden og snøen. Det blåste og snødde en god del i helgene, og jeg fikk ikke til en tur inn til Blåfjellenden før langt ute i mars. Påsken ble som vanlig tilbrakt på Blåfjellenden. I strålende vær (- torsdag) og nok snø. Sommeren kom tidlig. I midten av mars noterte jeg den første sommerturen. I fint vær og sol, fristet det med den tradisjonelle telt-turen inn i Fidjadalen. For første gang ble det varmt i soveposen. Mai ble brukt til å gjennoppdage Madland. Både Hanklatjørnø/Maribakken og Tverromdalen sto på programmet. I virkelig godt sommervær var disse turene avgjort bra. Madland fortjente en ny runde. Dette året forsøkte jeg en trugetur innover heia. Det var mye tyngre å gå på truger enn jeg hadde trodd. God lærdom å ta med videre. I begynnelsen av juni fikk jeg anledning til å ta med barnebarn og svigersønn til Viglesdalen. Et av årets absolutte høydepunkt. Tradisjonell sommerferie på Nilsebu. Dette året med innlagt besøk fra barn og barnebarn. Selvbetjent turistforenings hytte og barnebarn er en utmerket kombinasjon. Hyggelige dager i godt selskap. Været gjorde nok også sitt, mye sol og sommer. Vi fikk fisk. Med fri stort sett hele juli, ble det anledning til å besøke en del andre hytter til STF. Bestyrerinnen og jeg tok turen over heia fra Grydalslegå til Grautheller. En ny tur for oss begge. Det som huskes best er lyn og torden på vei inn. Heldigvis ble det også tid til de vanlige turene, mot Flørli, ned Fidjadalen, og over Strålausheia. Ferieturen fra Lysebotn til Langavatn, Blåfjellenden og ned til Flørli, er også årevis. 2014 var det fint vær store deler av sommeren og til lang ute i august. Det var dager med regn, men det er godværet som vil bli husket. September ga fortsatt en del fine dager, og spesielt et par av fredag/lørdags turene til Blåfjellenden vil bli husket. Å sitte i sola på terrassen ut over kvelden, er skikkelig avkobling. Oktober ble en vanlig høstmåned med varme dager, men også dager med nærmest vintervær. Som oftest slutter sesongen i heia i månedsskiftet oktober/november. Dette året ble det anledning til flere turer til Blåfjellenden i november. Hele måneden gikk, uten kulde og is nede i lavlandet. Den varmeste novembermåneden hittil, påstår ekspertene. En varm november er ikke meg imot. Desember har startet som november uten snø og is, men med mye vind. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Norsk Turmat kylling i karri mot Real Turmat kylling i karri Uavgjort Etter min smak er disse to like. NT er litt søtere, mens RT har litt mer karri. Det siste er egentlig ganske uinteressant ettersom ingen av rettene kan oppleves som sterkt krydret av andre enn de som ser på fiskeboller i hvit saus som en vågal rett. Kyllingen de deler på ble slaktet litt før påske. Jeg håper ingen franske kokker ble skadet i dette prosjektet. Jobben deres må ha vært å følge et stramt budsjett med RT kylling i karri som smaksmål. Sånn sett har de lykkedes, men behovet for å himle med øynene og mumle henrykt oh la la etter denne retten er akkurat like stort som etter Rts utgave. Mettende er det og det er tross alt det viktigeste med posemat på tur. Trekk for villedende reklame: -3. Ja, jeg er så gammeldags. NT har god merking av vannivået med fire røde, tydelige streker inne i posen. Les bakpå hvor mye vann din rett skal ha i nummer på streken og i milliliter. Klart plusspoeng til NT her. Ærlig talt RT; dette kan dere få til, dere også. Så min konklusjon på syltynt grunnlag er at maten er OK. Hater du RT, så vil du hate NT. Synes du RT er helt greit, så er NT like grei. NT posen er bedre enn RT sin, antagelig fordi NT har hørt på klagene på RTs poser. Men der Norsk Turmat taper hele slaget i mine øyne er markedsføringen. - antyder en bedre smaksopplevelse med sine "franske kokker", men er praktisk talt det samme som RT på smak - når en produsent slår seg på brystet og gauler "NORGE!" så blir det selvmål med et EU-produkt Mitt råd til Norsk Turmat ville vært å sparke designeren til fordel for enkle, lettleste poser, droppe påklistrede 17.mai-glis og brukt litt mer krydder i produktene sine. Konkurrenten dere sikter på er Real Turmat. Real Turmat tror at nordmenn spiser som på 50-tallet... Rådet til andre turgåere? RT er fortsatt godt nok. Vil dere ha mer smak, lag deres eget eller gå til Fuzion.

Dagens utsagn

Som Nimrad skriver skjer utviklingen nå på kamerahus (sensor) og mindre på optikk. Derfor bør en også velge system ut fra objektivfatning og tilgjengelig optikk. Micro-four-thirds som bl.a leveres av Panasonic og Olympus er et system med bredt utvalg. Utvikling av sensor skjer gjerne i sprang, og for Olympus skjedde det et betydelig sprang når OMD-EM-5 kom. (Jeg har vært gjennom E510,E30,EP2 og nå E-M5). Dagens generasjon heter bl.a E-M10 (mye kamera for pengene), EM-1 (det beste med bl.a værsikring, fase-autofokus men betydelig dyrere) samt flere modeller i mer kompakt design. Denne generasjonen er for de aller fleste formål fullt på høyde de fysisk større kamerahusene. For landskapsfoto definitivt - med riktig optikk. Optikken til både Olympus og Panasonic holder jevnt over meget høy standard. Bruktkjøp ? Jeg har kjøpt en del av fotoutstyret mitt brukt, men da må en være godt kjent i markedet. Utfordringen er at de fleste selgerne ikke skjønner hvor lite kameraet fra i forfjor er verdt. Derfor er mye av utstyret på finn.no overpriset. Prøv eventuelt foto.no , der er det et bra bruktmarked og selgere som kjenner utstyret. Stativ ? Stativ er noe av det nyttigste fotoutstyr en kan ha med seg. Men det er samtidig et ork å dra med seg et skikkelig stativ. Jeg bruker også mye gorillapod eller monopod, men de gangene en gidder å ta med seg en trebent venn på tur så kan en bli belønnet. /* Selvskryt begynner her */ Se f.eks bildet "Moonligt shadow" fra høstens fotokonkurranse her på fjellforum. http://www.fjellforum.no/topic/34120-fotokonkurranse-h%C3%B8st-avstemmingstr%C3%A5d/ Tatt med et ganske spinkelt stativ og satt sammen av bilder med lukkertider på titalls sekunder. Helt umulig uten stativ.

Mange har veldig store forventninger til hva de kan få ut av et kamera. Man tror gjerne at det må være kjempedyrt og kliss nytt for at det skal bli bra bilder. Men det er i hovedsak dine evner til å ta bra fotografier som bestemmer om bildet blir bra. Det er et helt kurant kamera. Det er fullt mulig å ta flotte bilder med det. Hvis pris og størrelse er viktigste faktor, så er et slikt kamera helt knall. Og får du det brukt til en bra pris, er det bare å kjøre på Landskapsbilder er noe jeg ikke har fått spesielt teken på enda. En av grunnene er at jeg sjelden gidder å drasse på stativ. Det er noe av det viktigste utstyret du bruker ved landskapsfotografering.

http://www.dyrebeskyttelsen.no/nyheter/realiteten-bak-canada-goose#.VIDsFUuIlyc

Vinterens første pulktur i dag. På grusvei gikk det bra uten gjennomslag. Logget 2 x 8 km på GPS'n. Unge Gran var også med tross hans redsel for å stikke seg fram nå før jul...

Her sørpå har debatten i flere år gått friskt mellom saueeiere og rovdyrforkjempere om bruken av utmarka. Nordpå, særlig i Finnmark, har husdyreierne nærmest vært skjermet for kritisk innblikk i deres virksomhet. Jeg tenker da på reindriften. Under dekke av å være kulturbærere for samene har de fått lov til nærmest å legge Finnmarksvidda øde hva reinbeite angår. Nå er de i harnisk fordi noen har offentliggjort hvor mange rein de eier. På papiret. Dette skal visst nærmest være som å be om innsyn i folks bankkonto. Nei, det mange reineiere er redde for er å bli avslørt som juksemakere, ja, enda sterkere, som løgnere og bedragere. Under dekke av å være en utsatt minoritet i det norske samfunnet har de i mange år greid å lure seg unna kravet om å få reintallet ned. Mange har gjort hva de har kunnet for å unngå myndighetenes ønsker og pålegg. Mens kravet har vært færre rein har reintallet økt. Rein er husdyr på linje med sau og bør behandles deretter. Vi som ferdes i finnmarksnaturen ser hvordan reinuvesenet får lov å ødelegge den sårbare arktiske naturen. Dette skjer gjennom overbeiting og uvettig motorferdsel i utmark. http://www.nrk.no/nordnytt/voldsomme-reaksjoner-pa-publisering-av-reintall-1.12068613

Är det annan smak på albino-älg, eller är dom lika goda som dom vanliga?

Ja, det finns andra mekanismer. Epigenetik innebär att egenskaper i DNA slås av eller på under påverkan av t.ex gifter, hormoner, diet mm. Detta kan förändra främst individer, men epigenetiska förändringar kan ibland föras vidare även i könsceller och alltså till nästa generation. Exempel på detta är psykiska trauman som kan ge effekt flera generationer eller fetma som kan ärvas under många generationer efter en kraftig svält. Detta är visat i många fall helt utan miljöpåverkan. Om epigenetiska förändringar på könsceller ökar tendensen för permanenta genetiska förändringar ligger ännu på spekulationsstadiet.

Alt er relativt. Det er bedre enn kompakt, men ikke bedre enn fullformat. Det er veldig enkelt i grunn. Men jeg ville ikke vært bekymret for at kameraet skal ta dårlige bilder. Med helt OK optikk, så kan det helt sikkert ta fantastiske bilder. Men ikke kjøp optikk med størst mulig zoom dersom du har store forventninger til bildekvalitet. Det blir det ofte mye forvrengninger av.

Jada, det er det. Hvor bra bildet blir med lite lys avhenger av kameraets evne til å redusere støy (lite støy ved høy ISO-verdi) og blenderåpning på linsa. Jo større blenderåpning(lavere f/x.x-verdi), jo mer lys slippes inn. Til gjengjeld må du gi slipp på dybde- og hjørne-skarphet ved høy blenderåpning. Ta gjerne en titt på Fujifilm X-E1: http://www.finn.no/finn/torget/annonse?finnkode=53841512

Tusen takk for gode tips! Usikker på kva eg skal gjera enda men skal sjekka ut nokre fleir kamera men trekk konklusjonen at det fekk veldig gode kritikkar i 2011 på dpreview.com så då er det vel fult mogleg å ta ok bilete i dag. I forhold til bildebrikke og sensor som bør handtera lite lys, er det ikkje optikk som er viktig her?

Nå er det vel ikke dette diskusjonen handler om, men gode solnedgangsbilder er veldig lette. Må si meg veldig enig med REJOHN her. Til trådstarter: Ikke noe problem å kjøpe et gammelt kamera. Hvis du ser for deg å investere mer i kamerautstyr framover så vær klar over at når du velger et merke så har du nesten valgt for livet. Jeg kan anbefale Fujifilms x-serie hvis du finner noe billig på finn.no f.eks.

Selvsagt er det fotografen som er det viktigste når det gjelder å ta gode bilder. Men selv om proffene kan ta gode bilder med et billig kompaktkamera, så tar de vesentlig bedre bilder med skikkelig utstyr. Spørsmålet er hva en skal med bildene, og hvor mye innsats en legger i det å fotografere. Men til opprinnelig spørsmål, så er det ikke noe i veien for å kjøpe et kamera fra 2010 til en god pris, om kameraet var av god kvalitet i 2010. Var det mulig å fotografere gode bilder med kameraet i 2010, er det fortsatt mulig i dag. Utfordringen er fortsatt å se gode motiver, og bruke det utstyret en har, uansett hvilke kamera en bruker.

Det er mange som mener som deg, men det hjelper forbasket lite med selv det dyreste utstyret om fotografen faller igjennom. (Egen erfaring, etter mange år i fotobransjen, med topp Leica utstyr.) Det er mulig å bli en habil fotograf, uansett utstyr, om fotografen bare lærer seg de viktigste triksene. Som å gå nær nok motivet. Ikke kappe hode eller bein. Ikke forsøke å få med "to budskap" i et bilde. Få horisonten (vann) i vater. Ta hensyn til kontrasten i bildet. Holde kamera rolig (bruke stativ). Og sist men ikke minst - solnedgangsbilder er forbudt når det er snakk om "gode bilder ".

Jeg vil påstå det motsatte. Det er ikke vanskelig å få ganske over middels bra bilder med et veldig bra kamera selv om man ikke er fotograf. Det er dog mye vanskeligere å få over middels bra bilder med et dårlig kamera. Da må man være god. josteink: Kamerahus blir fort gamle og utdaterte. De tar fortsatt bra bilder, men holder seg absolutt ikke i pris ettersom det kommer nye og marginalt bedre modeller hele veien. I bunn og grunn bør du kanskje se om det er noen funksjoner på nye kamerahus du kunne tenkt deg vs det gamle. Hvis det ikke er det så kjøper du da et billigere og eldre kamerahus som holder seg bedre i pris og investerer i litt dyrere linser som også holder seg bra. Inntrykket mitt er at folk flest stort sett har kamera som blir begrenset av linsene og ikke motsatt. Jeg drasser på en liten og nett gorillapod. Funker kjempe!

Slemming! Det var en kinesisk XXL størrelse Dessuten var det en aerodynamisk vindjakke!

Nå er forumet med i listen over samarbeidsorganisasjoner - sjekk http://www.friluftslivetsar.no/fjellforum/ @tronn Det er enkelt å lage seg en bruker hos de - og der skrive hvilket arrangement man skal ha. Kanskje med lenke til aktuell tråd i forumet. Dette er egentlig helt opp til oss/dere. Er det et kriterie at man er medlem av forumet? Er det noe "ekstra" vi kan gi til de som er medlemmer av forumet på f.eks. hengekøyetreff - f.eks. låne hengekøye fra den butikken som vi brukte før- slike ting. Det er egentlig opp til oss.

Så jakka var ikke til deg altså, Walle ?

Har aldri hørt noe om at man trenger tillatelse for en gruppe på 30 med pulk. Det er motorisert ferdsel, samt sykling og hestebruk som er regulert. Kapittel 7 sier kun at man ikke skal forsøple eller forurense. Det vil si ingen utslipp av kjemikalier og ikke noe dumping av søppel.

25 % rabatt på alt fra Hilleberg hos Fjellsport.no http://www.fjellsport.no/merker/h-m/hilleberg.html?utm_source=facebook.com&utm_medium=ad&utm_content=hilleberg&utm_campaign=141205_aretsbutikk_hilleberg25

Møtte en - 1 - labradoodle på min vei og den var svært snill og høflig. Alle joggerne som skvatt ut av svarte skauen og inn i lysløypa, derimot... Om noen forteller om ny pers på hva-den-nå-heter-lysløpa-ved-Ulsrud, så kan det være på sin plass å spørre om det er med eller uten snarveier tvers over alle svingene. 7homas strekker forfatterlisensen til nye lengder. Intet sted er det så tydelig som i beskrivelsen av "de to ivrigste". Han purket til kl 10 fredag. Rotet rundt hele dagen for å kjøre bil nesten helt frem. En annen (riktignok håpløst naiv), deltaker hadde da gått i fem timer rett inn i hjertet av mørkeste Enfold og pådrar seg blodige vannblemmer og kjemper en desperat kamp mot uoverstigelige hindringer før dagen er omme... bare nevner det sånn i forbifarten. Overhodet ikke en smule bitter over å stå på verkende føtter på Sarabråten lørdag eftermiddag. "What a mistak-a to mak-a"

Er heller ikke noe problem og "låne" Disse 3 kartene fra Internett. Kan hjelpe deg hvis det trengs.

Bestilte ny dagstursekk fra XXL, til 299,-. Litt skeptisk til kvalitet på grunn av den lave prisen. Nå har jeg nettopp pakket ut sekken, og må si jeg er veldig overrasket. Sekken er rett og slett veldig bra. Virker lett, men både solid og behagelig. Veldig fornøyd!

Skaff 1:20000. Mye mer info på. Samt lettere og bruke.

Det blir med først og fremst med kano, men det blir nok noen avstikkere til fots også. Har planer om å komme oss over til Finland og ta noen netter der, ellers har vi fint lite planer annet enn å loffe litt rundt uten mål og mening annet enn å kose oss i skogen. Planen er å fly opp med Allykanoen, leie bil og kjøre inn til Svartbrysttjern og målet er å få første natt ved Ellenkoia, etter det tar vi det som det kommer. Er litt spent på myggen, det blir nok den største utfordringen! Og maten muligens, ungene er ikke så veldig begeistret for Real (hvem skulle trodd?) så her må vi være litt kreative.

Villmarksliv hadde en test av masse turmat fra forskjellige produsenter. Det var ingen entydig konklusjon om at all mat fra én bestemt produsent var bedre, men det var stor forskjell fra rett til rett. F.eks. kunne rett A fra produsent X være skikkelig god, mens rett B fra samme produsent smakte ille. Jeg bruker stort sett Real fordi den er lett tilgjengelig, og fordi det er en lokal nordnorsk produsent

Det finnes nok "superdyr". Det kommer helt an på hvordan du definerer superdyr. Noen dyr er ekstremt spesialisert i det miljøet de lever i, men dette er kun en fordel så lenge miljøet ikke endrer seg. Spesialtilpassede dyr tåler dårlig miljøendringer og vil fort bukke under hvis miljøet endrer seg. At løver har små hjerter kommer antagelig av at de jakter i flokk og har mindre behov for hurtighet og utholdenhet enn dyr som jakter alene. Evolusjon, eller jeg liker bedre ordet utvelgelse, er ikke noe som hele tiden forsøker å lage et superdyr. Den lar de best tilpassede overleve og formere seg og da er det disse genene og egenskapene som lever videre. Eksemplarer av arten som ikke er gode nok kommer aldri så langt. Men hvis Cornix mener at det finnes en annen årsak til at vi i dag har en fauna og flora som ikke fantes på jorden for diverse millioner år siden så er det interessant å høre hvordan det ellers har gått til. Hvis ikke dinosaurene hadde dødd ut hvordan hadde dyrelivet på jorda vert da? Den gang de av våre forfedre som levde i trærne begynte å bevege seg ut i åpent landskap, hvem var det da som overlevde. Jo, de som var best til å løpe fra rovdyra. Derfor ble de som fortsatte å lete etter mat på slettene bedre og bedre til å løpe. De som ikke var raske nok ble jo spist. Jeg mener at det å benekte evolusjonen er som å benekte gangetabellen. Vi vet at naturen fungerer på bakgrunn av et naturlig utvalg og dette utvalget har skjedd og skjer på grunn av at miljøet og livsbetingelsene endrer seg, noen ganger sakte og andre ganger ganske mye raskere. Noen arter forandrer seg, noen dør ut og andre kommer til. F.eks. så vet vi nå at raklehøns, som er en krysning mellom orrfugl og storfugl, er i stand til å formere seg og da har vi vel fått en ny art. Jeg vet at det er noen mennesker som mener at menneskene en gang hadde dinosaurer som husdyr, men man skal ikke ha særlig mye kunnskap for å se hvor absurd dette er. Når det gjelder neandertalene så vet vi ingen ting helt sikkert bortsett fra at vi har litt felles DNA. Om dette skyldes et felles opphav eller at homo sapiens og neandertalene blandet seg og fikk felles avkom vet vi ikke sikkert. Det er selvfølgelig mulig at to arter med felles opphav kunne formere seg og gjerne også gjorde dette. Det vi også vet er at neandertalene levde i Europa før homo sapiens dukket opp og at de forsvant noen tusen år senere. De har altså levd sammen i Europa i ca. ti tusen år. Det er like lenge som det har levd mennesker i Norge og mye kan jo skje på så lang tid. Ser vi langt tilbake på menneskets stamtre så har det vert mange andre av våre slektninger som bare har forsvunnet. De har vert spesialisert i et miljø og så har dette miljøet endret seg og så har våre slektninger forsvunnet, men hele tiden har det vert eksemplarer av arten homo erectus som har overlevd. F.eks. så har Saharaørkenen en gang vert fruktbart sletteland, men i flere perioder tørket den ut og nesten alt dyreliv forsvant. Dette var på grunn av ekstrem nedkjøling i nordområdene, altså istid. De som overlevde klarte seg på grunn av små områder som fremdeles hadde vann , planter og dyr. Vi vet også at homo sapiens holdt på å bli utryddet i dette området en gang, men overlevde på slike små grønne områder i ca. ti tusen år. Men området har blitt grønt og frodig igjen og homo sapiens vandret så østover og spredte seg utover i resten av verden før Sahara igjen ble som den er i dag. Mye kan skje når vi bare har nok av tid og jorden er jo ca. fem milliarder år gammel. Norskekysten ser ut som den gjør på grunn av at landet har vert dekket av kilometertykk is, åtte ganger de siste en million år. Hver istid varte i ca. hundre tusen år og mellom hver istid var det en periode på ca. tretti tusen år som først ble varmere og varmere for så å bli kaldere og kaldere igjen. Et lite tankeeksperiment for å få et bilde av hvor lenge en million år er. Hvis et område i Norge hevet seg med en millimeter pr. år så var det sannsynligvis ingen som hadde brydd seg, men hvis vi kom tilbake etter en million år så hadde vi hatt et fjell på tusen meter. Det finnes jo fossiler av sjødyr på Dovre.

Helt klart mest kniv for pengene

Sauebæsj på teltplassen er sikkert en høyst reel problemstilling, men dog uhyre lokal, og noen ganger må det være lov å diskutere de store, globale utfordringene; det er snart for sent vil mange hevde

Ligger mange debatter i denne debatten. At reintallet i Finnmark er for høgt er det ingen tvil om. I Troms der jeg bor har svensksamene sommerbeite på norsk side. For tiden er det og en del svenskrein her på vinteren. Det er pr i dag ingen avtale om beitebruk mellom Norge og Sverige da den gamle er gått ut og ingen ny er på plass. Sa til Overskriften og det jeg trodde debatten i utgangspunktet skulle handle om; husdyrhold vs friluftsliv. Om man mener at naturopplevelsen blir ødelagt av at det er beitedyr i utmarka har man etter min (satt på spissen) mening fjernet seg fra naturen i en slik grad at den er redusert til en kulisse for opplevelser. Husdyrhold har alltid vært en del av utmarka. I Dividalen hadde samene sommerboplasser og skoler lenge før den første naturromantiker fra byens borgerskap satte sin for der og irriterte seg over at det var rein og samer i villmarka.

Ja det må nok være noen dyr der nord for jeg har til og med hørt at værmeldingen for Nordnorge har meldt om at det er fare for rein på vidda. ?

Man skal ikke så veldig langt tilbake i tid før det bodde samer i traktene rundt Mora, så kanskje den også egentlig bør kalles en samekniv..

Om samekniven er overvurdert eller ei er det tydeligvis mange meninger om. Men at en helt enkel Morakniv til 100kr er undervurdert er nå helt sikkert!

Tur i dag til Råmundhelleren og Håstølknuten-429 moh som ligger i Birkenes kommune. Flott vær i dag etter noen dager med tåke og regn. Rødmerket sti innover skogen. Furua var gått over ende for mange år siden, men steinen hjalp til med livet videre. Råmundhelleren har svære dimensjoner. 14 meter bred, 7 meter dyp, 3-4 meter høy og fint, tørt, flatt gulv. Må nok få til en overnatting her til vinteren. Kan det være en elv gjennom isen som har laget en jettegryte ? Utsikt fra helleren: Videre innover mot Håstølknuten dukket denne dragen opp: God utsikt over Indre Agder fra Håstølknuten. Ser havet mellom Arendal og Kristiansand, toppene i Vegårdshei, Åmli, Tovdal, Evje, Bygland og Åseral.

Var å gikk irundt Grønsætrin i Dovre igår, flott vær! Sola sto opp idet jeg passerte Snøhetta Tåke-effekter Grønsætrin Utsikt mot sør, Dombås under tåka. På Grønhøi (1417m)

Fant mitt første røyevarp i morges, i Sveio. Det var spennende!

Er nok mange som har ett godt forhold til samekniven, uten tvil! Og ja den fungerer som den skal. Men poenget er at det nå finnes mange former på knivbladene som gjør jobben så utrolig mye bedre og lettere. En samekniv har en tendens til å kile seg mye lettere fast enn andre kniver f.eks. Og som svar litt lenger opp i tråden, så skal det være fullstendig unødvendig å klyve ett helt vinterlager med ved på tur. Man klyver nok til å komme inn til tørt virke, og nok til å få opp en glodhaug til å kunne holde liv i ett bål med runde kubber. Man har selvfølgelig med seg en lett sammenleggbar sag i tilegg. Sagen er det viktigste jeg har med på vinterturer i skog, men skulle den feile, har jeg iallefall en kniv til å klare strabasene også. Og for de som tror det, så har jeg ikke med meg KEMNOKNIV på fjellet

Høye personer burde ikke rote rundt i skog og fjell uansett. Bedre å holde seg i nærheten av sofaen, soverommet og badet til rusen avtar