Vinnerliste

FF Juleheng 2014 :santa: :santa: Når man tror man har full kontroll og er kongen på haugen, har det en lei tendens til å kladde veldig.....ting kommer liksom aldri helt på gli. Siden jeg ikke skulle jobbe denne fredagen hadde jeg i min uovertrufne logikk unlatt å stille vekkerklokken. Når den normalt begynner å kime 05.30 frister det lite at den også har livets rett på fridager. Jeg hadde forøvrig en plan om å ikke duppe av ved bålet i ni-tiden så jeg krøyp under dyna allerede 21.45 torsdag kveld. Del 1 Fredag, 28. november 2014 Fornøyd og uthvilt åpnet jeg gluggene klokka 10 fredag morgen og var strålende fornøyd med det inntill jeg fikk tenkt meg om og innså at klokka var 10. På formiddagen. Jeg måtte reise om 4 timer om jeg skulle rekke å hente @Tor Magnus som avtalt. Før den tid måtte jeg en tur ut til foreldrene mine og deres garasje hvor tarp og køye hang til tørk siden forrige treff, samt at jeg hadde lovet en kollega å hente et hjørne-stue-lampebord som kona hans hadde bestilt fra England som lå klart på terminalen til en transportør på Rygge. I tillegg innså jeg at vedsekken fra Kiwi jeg hadde i bagasjen nok var i minste laget med sine 40 liter og dessuten var veden kløyvd i ganske tynne pinner. Derfor var det ingen vei utenom å skaffe en sekk til. Jeg ville nødig drive å rote rundt i Oslo’s sørøstlige drabanter på leting etter ved så jakten fant sted i store deler av Moss kommune hvor jeg til slutt fant en sekk ved omtrent halveis inn på Jeløya. Utrolig at ingen bensinstasjoner i Moss eller Rygge har ved – det har de da på besninstasjonene på øvre Romerike. Så vidt jeg kan huske. Kanskje ikke. Nuvel. Jeløy ved hadde iallefall så det monnet og det var der jeg møtte verdens lateste østeuropeer. Han var hyggelig og pratet bra engelsk, men valgte å starte opp og snu en JCB løfter for å kjøre de noen og førti metrene bort til plasthallen hvor småsekkene var lagret. Lastet med to 40 liters sekker av forskjellig størrelse (!) snudde jeg snuta hjemover igjen og med avreise 14 som opplest mål var tiden knapp da jeg med kun èn time igjen kom hjem og ikke hadde begynt å pakke eller finne frem noe enda. Nå har det blitt en del turer denne høsten så organiseringen i sekken er ganske innøvd, alikevel kommer første feil allerede ved første moment – å pakke ned soveposen. Den skal jo ikke i kompresjontrekket fra Mammut, men i en 15ltr Lifeventure pakksekk sammen med under quilten. What a mistak-e to mak-e. Bortkastet tid å måtte pakke den opp igjen og ned i neste beholder. Det er vel ikke nødvendig å gå i detalj da de fleste som leser dette har pakket en sekk før, men jeg var litt kry da jeg bare hadde igjen å låse utgangsdøra da kokka slo 14. En siste titt inn på kjøkkenbordet (som har vært dekket av et lett lag med turutstyr siden høsthenget i september) for å sjekke at ikke noe viktig lå igjen, og det gjorde det heller ikk.....vent litt....hva er det som henger over ryggen på den ene kjøkkenstolen om ikke et par whoopie slings... greit å ha med om man skal bruke hengekøyen som tenkt, nemlig at den henger og uten whoopiene er det vanskelig å henge den opp da det er det som forbinder køya med stroppene som er festet rundt trærne. Ok, NÅ får det være nok småfeil og forsinkelser. Ikke noe mer som ligger igjen....ok....fint....småløpe ned i kjelleren og kommer brått på at liggeunderlaget også lå til tørk i garasjen hos muttern og fattern etter God turmattreffet. Etter kun 30 km lokalt i Moss denne dagen aksellererte jeg endelig opp i motorveifart i retning Oslo. Jeg har tidligere fortalt at jeg er en av de smareteste jeg kjenner og heller ikke denne dagen skuffet jeg nevneverdig. Utover det jeg allerede har nevnt over så klart. Jeg hadde bedt kollegaen min møte meg på Ulsrud T-bane stasjon kl. 15.10 - samme sted og 5 minutter før jeg skulle møte Tor Magnus ! Fiffig – ikke sant ?! Da rakk jeg akkurat å avlevere bordet før bilen ble fylt opp av en hengekåt FF’er. Og nesten slik gikk det faktisk. Tor Magnus og jeg la avgårde fra parkeringa på Østmarksetra en liten stund senere. Tor Magnus sa han skulle dytte sekketralla nedover hvis jeg tok den oppover. Haha tenkte jeg – nå er det jo 2 vedsekker på tralla, når vi skal hjem på søndag er den tom så det er en deal jeg kan gå med på. Han mente nedover bakke og oppoverbakke. Crap. Ved Sarabråten la vi igjen tralla bak en stein i skogen og lastet en vedsekk hver på nakken. Digg. Det er ingenting som kan måle seg med vedkubber som ligger å gnisser mot nakkeskinnet, mens det drysser litt lett av bark og gammel jord og støv nedover den svette ryggen akkurat ned dit hvor presset fra sekken legger smårasket i klem. Med øynene i spenn mot pannebrasken fordi hodets vinkel ligner mest på noe Jean Claude Van Damme eller Jason Statham etterlater seg i et mørkt og regnvått smug mens popcornet detter ned mellom to sofaputer, og hodelyktene justert et sted mellom rett ned og litt frem forsøker vi å navigere rundt det lille vannet Hautjern, bort til den plalagte leirplassen. Vi går omtrent riktig og kommer etterhvert plutselig frem. Det var mye kortere enn i fjor tenker jeg mens jeg våt av svette prøver å grave opp barkbiter fra ryggen uten å at det lugger altfor meget. Vi hadde brukt den tiden vi trengte inn og klokkeslettet var uvensentlig (17.00). Diskusjonen gikk livlig om vi skulle flytte bålplassen innover på odden opp mot bakken i bakkant fordi trekken var, på en skala fra 1-2 nærmere 2 enn 1. Etter at vi hadde bestemt oss for å flytte bålplassen begynte vi å lete etter de virkelig bra trærne å spenne opp køyene mellom. Etter min mening bør trærne ha akkurat passe avstand uten at det er for mye buskas eller høy lyng som kan ta borti under-quilten eller stå i veien for oppspenning av tarpen. Det skal ikke flere krav til før det faktisk er litt begrenset med muligheter i en helt vanlig skog på østlandet. 15 minutter senere har begge bestemt seg for at vi har funnet det vi leter etter; riktig avstand, ingen hindringer og ikke minst - ikke direkte nedvind for bålrøyken, og kun 30 minutter etter det igjen er hotellrom rigget med nyredde senger og kursen mot de livgivende gnistene tas ut. Det må nok skyldes en kombinasjoin av tiltaksløshet og frosne fingre, men bålet forblir der det har ligget siden bålplassen ble anlagt midt på 70-tallet. Med 2 sekker ved er det snart god varme og både varmt drikke og middag tilberedes. Vi er mette, praten går og bålet fôres. Livet er enkelt når veden kommer i sekker.....den fra Kiwi har nok ligget på lager hele sommeren for den brenner veldig fort opp. Fint når man skal fyre opp, men ikke så praktyisk når veden skal vare litt. Nordavinden er skikkelig sur og Tor Magnus legger opp surbrettet som et slags le mellom stokkene han bruker som ryggstøtte og der vinden trekker over det åpne vannet og slår iland 3 meter bak oss. Nå kan det hende du lurer på hva ordet «surfbrettet» betyr. Normalt er det jo et nrett man står på uten på vannnet og da normalt på saltvann og, i Norge, oftest med et seil foran seg så det kan ikke være det Thomas i tredje person snakker om her, men joda, det er faktisk det og om du leste om vinterhenget i 2013 har du hørt om surfbrettet tidligere. Det brukes etter sigende av buldrere som tar seg over til motsatt bredd og buldrer i den vertikale veggen som stiger ca 20 meter opp fra vannet. Sikkert morsomt om man kan den slags. Så satt vi der da, oss to, vi som ankom først, de ivrigste.... eller kanskje bare vi to som hadde mulighet til å reise tidlig denne fredagen, men hvorfor dukker det ikke opp noen andre ? Det begynte å bli skikkelig seint, klokkeslettet er uvesentlig (nærmere 21.00), da en hodelykt dukket på andre siden av vannet og beveget seg opp stien mot der vi utgangspunktet hadde tenkt å avholde treffet, der hvor motorveinettet av stier vanskeliggjorde en bra leirplass uten forstyrrelser fra alskens turfølger hele lørdagen. «Jeg tror jeg må gå andre veien» ropes det ut i natten. Det bekrefter vi og lyskjeglen beveger seg ned igjen og tilbake der den kom fra. Vi har ikke noe i mot at andre bruker marka, men når man har spent opp hengekøyer mellom alle trærne passer det dårlig at syvogsyttitusen turglade voksne, barn og labradoodles helst skulle gått akkurat der vi sitter i ring rundt bålet og lager indianerlyder med hånden mot munnen. En halvtime senere ankommer @Hengern Tormod hadde vært opptatt med alskens sjåføroppdrag for kone og barn hele ettermiddagen, men var nå klar for å slappe av. Max. Han fant seg en plass ved glørne og grillet par pølser før han forsvant til skogs for å henge opp rommet inkludert den nye Superfly tarpen som han var spent på – den ser jo så fet ut med dører og greier. Praten går og knitringen lever i beste velgående. Etterhvert er det mer stirring på glør enn prat uten at det er noe feil med det, men til slutt sier vi at nok for være nok og begynner å planlegge tannpussen. Begge vedsekkene er halvtomme da vi går hver til vårt og kryper inn mellom lag av dun en halvmeter over bakken. Klokkeslettet er uvesentlig (01.00). Fortsettelse følger......

Vinterens første pulktur i dag. På grusvei gikk det bra uten gjennomslag. Logget 2 x 8 km på GPS'n. Unge Gran var også med tross hans redsel for å stikke seg fram nå før jul...

Takker igjen for mange gode svar! Nå var vi på tur fra Fredag til Lørdag, det gikk igrunn kjempe bra. selv med regn og vind styrke 10, koste dama seg på tur. Fulgte mange av de gode rådene jeg har fått her, og må takke dere, det funket:) Jeg pakket sekken, handlet god mat og tok med godt å drikke. Hun fikk den varmeste soveposen og det opplåsbare liggeunderlaget, gikk i tillegg til innkjøp av lakenpose hun kunne ha i posen. Vi gikk ikke langt, 2 timer hver vei. Fikk lånt ett større telt enn det jeg har selv. (ekstra tak høyde). Bærte med meg litt ved, men bare nok til at vi kunne fyre bål med en gang vi kom frem, så gikk vi ut å sanket litt ved, satt opp teltet, dvs hun satt opp teltet, spurte så fint om ikke hun kunne prøve seg. Fikk oss litt vin og øl, god mat og en litt mytisk stemning utpå kvelden, regnet ga seg og tåka la seg over vannet der vi campet. Koselig å sitte under tarpen med bål, god drikke og full mage. Eneste som manglet var en stjerneklar himmel... Resultatet av denne turen er at vi om 3 uker skal prøve oss på en hel helg ute(hvis været holder seg), og kanskje også ha tusta med oss en av nettene. Dette ga ikke mersmak bare for henne, det må sies, gleder meg som en helt til neste tur!

Gått den ukentlige turen fra Bogstadvannet til Tryvannstårnet. Litt tøffere forhold i dag enn vi har vært vant med det siste halve året. Siste bakken: Bak @Fjellfant1 ser vi gutta som står på snowboard for første gang denne sesongen Nesten fullmåne: Og nesten skiføre(vi så skispor):

Veldig bra @tronn. Jeg tenkte på det samme i dag. Egentlig tenkte jeg litt på en slags ukentlig turrapport - der man skrev om en tur - og deretter utfordret en venn til å skrive en ny turrapport uken etterpå. En del av poenget med denne satsingen er at man skal være fler på tur sammen (tror jeg), og da er dette med å dra med seg andre på tur et poeng. Jeg var litt i tvil om hvordan vi kunne gripe dette an i forhold til Fjellforum, men har alt tatt kontakt med fungerende prosjektleder for Friluftslivets år 2015 - og har avtale om å ringe henne i morgen.

Har satt sammen en liten miniserie bestående av 12 korte episoder fra årets sommerferie som gikk til Alaska: http://vimeo.com/album/3129457/video/111779614 (PS. Ja, du bli litt lei introen etterhvert...)

Oj, her var det mye å ta tak i. Alt vi spiser er kjemikalier. Spekeskinke inneholder nitritt, spiser du det? Matintoleranse har nok mer med at folk har for lite å gjøre enn faktisk intoleranse for mat. Se gjerne episoden av Folkeopplysningen som omhandler dette. Stort sett er vi nok friskere nå enn noen sinne. Vi har oppdaget en hel haug med nye diagnoser og har blitt flinkere til å stille diagnoser enn før, så hvis man kun ser på antall diagnoser som blir stilt så får man jo et inntrykk av at vi er blitt sykere. Husk at det er løgner, forbannede løgner og statistikk.

Ofrer meg for fellesskapet. Pasta Carbonara og Kylling Karri bestilt. Minirapport kommer.

Bra initiativ! Forslag til månedlig utfordring: Skrive og publisere en turrapport fra et lite omtalt / neglisjert område. Minst 10 bilder / minst 20 linjer tekst.

Dersom du kun skal bruke underlaget mens det er varmegrader, så ville jeg gått for Synmat. Og om du skulle kjøpe UL versjonen, så må du være forberedt på å punktere. Det tar 15min å reparere så lenge du finner hullet. Jeg har alltid med meg et ekstra skumunderlag som jeg bruker under Synmat UL, men slikt tar jeg med uansett. Det brukes i utallige andre sammenhenger også. Jeg har også en Downmat 9 LW XP som brukes når det er kaldt, eller når jeg vil ha maks komfort. Jeg har også alltid med meg et skumunderlag når jeg bruker det. Jeg har ikke opplevd at Downmaten blir for varm. Jeg ville i første omgang kjøpt en Synmat 7 UL, og supplert med et lett skumunderlag i 2-300grams vektklassen. Det har jeg brukt når jeg har gått i Tafjordfjella og Rondane. Punktert en gang så langt, og da hadde jeg ikke ryddet teltplassen godt nok for stein. Det punkterte igjennom bunnduken på teltet på denne leirplassen: Overnatter man på slike plasser må man nesten regne med å punktere.

Om samekniven er overvurdert eller ei er det tydeligvis mange meninger om. Men at en helt enkel Morakniv til 100kr er undervurdert er nå helt sikkert!

Middagsrettene var gode, men langt unna Real var de ikke - samme opplegget. Dessert greiene var ikke bra, funky konsistens og var som pulvergrøt med vannsmak.

I dag har jeg vært helt på bærtur med eksamenslesingen min.

Kult! Blir spennende å høre hva dere kommer fram til

Villmarksliv hadde en test av masse turmat fra forskjellige produsenter. Det var ingen entydig konklusjon om at all mat fra én bestemt produsent var bedre, men det var stor forskjell fra rett til rett. F.eks. kunne rett A fra produsent X være skikkelig god, mens rett B fra samme produsent smakte ille. Jeg bruker stort sett Real fordi den er lett tilgjengelig, og fordi det er en lokal nordnorsk produsent

Det er vel ingen som mener at dagens liv og arter er et resultat av tilfeldigheter. Dette er et argument som kreasjonistene pleier å bruke. Både innen matematikk, fysikk og kjemi er reaksjoner og resultater et produkt av lover og regler. Naturen er et resultat av at ting blir valgt ut fra diverse lover og forutsetninger. Tilfeldigheter vil som regel aldri føre til noe annet enn et tilfeldig resultat og i naturen så vil nok slike resultater ganske raskt komme til kort. "Når utgangspunktet er som galest så blir som oftest resultatet originalest." Når det gjelder jordens og planetenes rotasjon og endringer i rotasjonshastighet og bane så skaper viten om dette mer forklaringer enn forklaringsproblemer. Det har i den senere tid gått en tvserie om verdensrommet på Discovery. Her kunne man få forklaringer på veldig mange rare ting, til og med ting jeg ikke en gang hadde lurt på. Mye er teorier basert på beregningsmodeller, men enda mer er viten på bakgrunn av observasjoner. Altså ting vitenskapsmenn har observert. Jeg føler at etter at jeg begynte å interessere meg i slike ting så er det flere og flere brikker som faller på plass. Darvin åpnet en dør, men dagens vitenskapsfolk har utforsket utrolig mye av rommet bak denne døren. Darvin hadde ikke rett i alt han beskrev, men i dag vet vi mye mye mer. I slike diskusjoner så møter jeg stadig på mennesker som kaster frem en mer eller mindre rar teori eller hypotese fra vitenskapen og sier: "Hvordan vil du forklare det da?" Hvis jeg så ikke har noen forklaring, jeg er ikke noe orakel, så er konklusjonen at da må det være Gud. De som har så høye tanker om mennesket at alt vi ikke kan forklare må være resultat av en eller annen kraft eller Gud har nok mye høyere tanker om mennesket enn det jeg har. Jeg tror ikke at mennesket kan forklare alt, men vi finner stadig ut og forklarer mer og mer og mange av Darvins teorier har jo vist seg å være riktige. Vitenskapen er som et stort puslespill. Tenk deg at vi hadde et puslespill med en mill. brikker. Så ble disse brikkene sluppet ut fra et fly som fløy både høyt og fort. Så skulle vi forsøke å finne disse brikkene for å sette sammen dette puslespillet. Du forstår sikkert at dette ville være en nærmest umulig oppgave, men vi ville kanskje klare å finne noen brikker. Ikke mange nok til å vise hele bildet, men kanskje mange nok til å danne oss et grovt bilde av hva dette puslespillet viste. Er det er fjellandskap, et skipsmotiv, et bybilde, etc. etc. Slik er det også med vitenskapen. Vi har noen brikker, men langt fra alle. Derfor kan vi bare klare å danne oss et grovt bilde av historien. Noen steder har vi noen detaljer mens andre steder mangler vi veldig mye. Det som er sikkert er at vi på mange felt vet fryktelig mye mer i dag enn de gjorde for bare et par hundre år siden og for ikke å snakke om hva de visste for to tusen år siden. Denne viten er ikke populistisk, men basert på håndfaste funn og observasjoner, avanserte beregninger og målinger. Meteorologien i dag er mye bedre enn for et par hundre år siden og det er på grunn av moderne målinger og avanserte beregninger, men det er ikke mange som stiller spørsmål ved disse metodene. Når det gjelder naturvitenskap og romforskning så stiller skeptikere stadig vekk spørsmål både ved metodene og resultatene. en hver godtar det som passer ham, akkurat som innenfor de forskjellige religionene. Enkelte personer og grupper tolker og forklarer religionen på sin måte og nekter å høre på noe annet. Men dette er vel kanskje helt naturlig for for homo sapiens. (Det tenkende mennesket) Når det gjelder de som av og til kommer og ringer på hos meg og forfekter et helt annet syn enn det jeg har så har jeg fått en del lesestoff av dem og mye av det de argumenterer med er rett og slett løgn De påstår ting som beviselig ikke er riktig. Som f.eks. hvorfor har ikke jorden like mange krater etter meteor og kometnedslag som månen har. Dette kan ikke skylles tilfeldigheter siden jorden er så mye større enn månen. Sannheten er at jorden har like mange om ikke flere slike krater, men i løpet av milliarder av år så har disse blitt jevnet ut av isen eller dekket til av sand og jordmasser. Dette er bare et eksempel. Hvis et regnestykke skal bli riktig så må vi ta med alle faktorene og alle faktorene må være riktige. Svaret må bli feil når de har så mange faktorer som enten er feil eller svært variable.

Har lyst til å bli med på julehenget – med telt, skjevt ut med en gang – men liker ikke tanken på tog og bane nesten helt frem. Hva om turen kan starte på dørstokken? Joda, det går med varierende grad av asfalt. Så klokken fem fredag morgen er jeg på Linja på vei til Solbergfoss. Mørkt og kaldt, men jeg har truffet på klærne, så det går unna uten problemer. Skremmer opp et par rådyr i jordekanten før kraftstasjonen og traver så ut på hovedveien. Godt jeg har refleks og ikke altfor dårlig tid. Jevn trafikk tidlig på morgenen og ikke en kjeft som blender ned for en stakkars fotgjenger. Om det er billister blant Fjellforums lesere som ikke skjønner dette; når eneste lyskilde er fjernlysene på en bil, så blir det svart langs bakken lenge før blir lyst. Det er ikke bra når man allerede balanserer på «veiens skulder» (del av vei satt av til fotgjengere og sykkelister; omvendt proposjonal med størrelsen på veisjefens bil). Tett fulgt av flaskesamlerne, hopper jeg til en sidevei og over på en gammel lysløype. Ikke noe lys, men bred og fin og helt uten biler. Begynner som smått å notere hvor mye snø det egentlig er. Går gjennom et hyttefelt i sørøstenden av Lyseren. Forstyrrer romansen mellom en skogsfugl og en vekkerklokke, virrer litt på en av de hundre små stiene i området og tar første pause på trammen av den siste hytta før Svartebekken. Lefse og medbrakt vann. Det siste er jeg glad for, for de bekkene jeg har passert til nå har vært gule, fulle av skum og med en emmen bismak ved smaksprøver. Over bekk og hogsflate, så er starten på en lang veistrekning klar. Her er det på sin plass å si noe om fottøyet. Denne gangen er det ikke det letteste av det letteste. Jeg vet det blir mye gåing på vei og flere kilometer på asfalt, noe som ikke er å anbefale med flortynne såler. Dessuten er det noe som sier meg at det kan være ganske vått i terrenget. Så det er tykke Vibram-såler, fancy system for demping, stive innersåler og Gore-Tex. Halvhøye er de også. Skrekkelig? De gjør en utmerket jobb i gjørme, fin og kram snø og på den fryktede asfalten. Fantastisk grep på sålene. Men... vel, fortsettelse i et senere avsnitt. Følger en tømmervei, nå anleggsvei for ny vannledning, nord til Holt, hvor jeg må ut på hovedveien. Her er det flere busstopper og det er stadig en buss som skal til Ski eller Oslo... og jeg har masse tid til å være med på fredagskvelden på Hauktjern. Klokka er knapt passert 11 da Enebakk Sentrum dukker frem bak en sving. Men jeg har ikke planlagt å utforske stedets herligheter, så jeg svinger opp Eikebergdalen, hilser på endene i elva og trer etterhvert gjennom portene til Børter. Som er et spesielt område. Glad det var elektrisk lys og noen biler å se, for ellers ser det veldig 1800-talls ut; stor gård, husmannsplasser spredt langs elva. Grå himmel, hvite jorder, grå hus og ikke et menneske å se. Sikkert fint på sommeren, men i slutten av november satte jeg på litt ekstra fart før det plinget i banjoer. Her går ruta parallelt med DNT-stien fra Tobøl. Jeg takket nei til den stien fordi jeg ville ha mest mulig fart (dvs vei) og minst mulig svinger og opp og ned som den stien leverer nok av. Svinger rett nord før Breidsjøhøgda og kommer til en fin snuplass for tømmerdrift. Var det senere på dagen enn litt før 1400, så ville det vært en grei teltplass. Herfra er det skarve 400 meter over til DNT-stien og et par kilometer til Bøvelstadsætra. Lett! Nei. Terrenget er Oslomarka på sitt beste; små koller skilt av bratte kløfter og søkkbløt myr. For å unngå en myr som du antagelig kan fiske i, må jeg litt vestover og opp. Finner etter litt leting en vei opp en skrent full av fjell og kampestein. Er fornøyd med meg selv på toppen, men har bare gått noen få skritt før det bærer rett ned igjen på andre siden. Aker ned trinn for trinn. Synker ned i tettvokst smågran. Her er det heldigvis nok å holde i de siste to meterne. Puh. Nå er ikke stien langt unna. Sjekke kompasset, ja, bare å gå rett nord... pang. Full stopp fra hoftene og ned. Midt inne i den ville jultreskogen går det et nettinggjerde. Får bare være glad det ikke var piggtråd. Over kommer jeg ikke uten å hugge ned trær. Mellom skrenten jeg kom ned og gjerdet er det en knapp meter fylt av smågran og det å klatre opp ser ikke innbydende ut. Vel, jeg er heldigvis ikke superduperultralettpakker og ti meter lengre bort slipper jeg ut på stien. En bakke og litt vading i Støttumfjorden senere er Bøvelstadsætra i sikte og klokken er 15. Her er lukten av nyvasket gulv og pipingen fra en nesten tom brannalarm det første som møter meg. Passer på at de gjørmte støvlene ikke slipper inn over dørstokken. Vel skal jeg gjøre rent etter meg, men ingen vits i å lage merarbeide. Flott husvære. Forrige gjest var tilsyn, så det forklarer hvorfor alt er på plass... unntatt giro. Bruker omtrent to sekunder på å velge mellom hytte og telt. Fyrer nok til at det er litt lunk i hytta før middag - RT Kylling i karri og en sjokoladeplate til dessert. Seng i ni-tiden. Planen for lørdag er å komme avgårde kl 0900 og dermed være på Hauktjern rundt fire. Vel, med en ekstra kopp kakao og flisespikking og huslige gjøremål på morgenen bikker klokka ti før jeg låser vedskjulet og tar fatt på stien. Helgrått vær med innslag av tåke og lett antydning til nedbør. Svinger inn på kjent sti ved Dælisætra og ser de første ferske sporene av folk ved Strutsåsen. Beine vegen over Vesle Tonekollen og ned til Røyrivannet. Her møter jeg stadig flere folk. Antar at Losby er et populært utgangspunkt. Følger veien opp til Halsjøen. Bortsett fra flere fotfolk, summende kraftlinjer og skudd fra skytebanen er det blikkstille. Artig å se så mye spor av bever ved drikkevannskilden Halsjøen. Mørket er i ferd med å komme, farten er ikke hva den var i går. Skullerudsetra ser ut som de seterruinene jeg ble vant med på Hardangervidda i sommer – en ordnet steinhaug – men ganske mye mer gjenngrodd. Derfra bærer det ned gjennom en kløft hvor to bekker sloss om å grave bort veien og så blinker det i mange lys. Jeg kommer inn på lysløypa og følger den via Mariholtet og bort til Sarabråten. Klokken er 1745. Nå kommer vi tilbake til støvlene. De er på alle måter perfekte... bortsett fra vannblemmer og kraftig irritasjon på sidene av hælene. Jeg mistenker innersålene, men muligens også endringer i føttene i løpet av min tid som lettpakker. Noe har enten blitt mindre eller større og jeg tror det kan være føttene mine som har blitt litt bredere i kantene. Hvorom det er, stien opp til Hauktjern fristet ikke, selv der den blunket forførende i skyggen av lysløypa. Sorry, neste år... Hadde nok med de siste kilometerne ned til Ulsrud T-banestasjon. Praiet en kar med sekk på Østmarksetra. Han skulle til Hauktjern, men var ikke en del av gjengen, så det var nok mer enn ett bål i området. Ingen ulv observert. Ingen større feilnavigering. Utstyr testet? Tja, en vanlig lommelykt oppe på skulderreima til sekken gjør en like god jobb som en hodelykt når du går. Resten av utstyret virket som jeg er blitt vant med. Noterer at ullnetting under softshell var akkurat passe for å gå i under disse forholdene. En ekstra ulltrøye ble for varmt. Smarttelefon med GPS og kart er tingen for navigasjon når man kommer til sivilisasjonen og 50:000 kart glipper i detaljene.

Har tenkt på at året skal markerast i alle fall, utan at eg veit heilt sikkert korleis endå. Har vurdert å gjere opp att suksessen frå 2012/13 med månadleg telting gjennom eit heilt år. Fin utfordring - krev faktisk ein del å rydde tid, men er samstundes overkommeleg. Ein gong i månaden er oftare enn det høyres ut. Likar ideen til @TL om turrapportar, men kanskje minimum 3 bilde og 10 setningar er nok? Lurar for eigen del på å legge inn eit kurs av noko slag (lære noko nytt), og "samle" nokre nye fyr og fjelltoppar.

Helt klart mest kniv for pengene

Skjønner ikke problemet. Bildet er garantert tatt i Kina, og det er jo som alle vet på undersiden av globusen. Hadde de brukt primusen på det nederste bildet til DSK så hadde de startet en gressbrann...

Enig der. Det er selvfølgelig bare markedføring og manipulering - å bruke ordet "norsk" for å skape troverdighet, noe å stole på, trygt og godt. Men maten er altså laget i Frankrike, med ikke-norske råvarer, av franske "kokker", for det norske firmaet NQ-sport. Vel, jeg føler meg lurt, NQ-sport er kyniske, og jeg stoler ikke på dem. Men bevares, det kan godt hende maten er OK, men jeg er ikke interessert i å finne det ut.

I godt tempo. Så var det tid for søndagstur. På grunn av 92 års dag, måtte vi være tidlig tilbake. Heldigvis hadde bestyrerinnen sagt seg villig til å ta en av oppgavene i forbindelsen med feiring, og det ga oss anledning til å komme på tur. Men kjapt – takk. Og da må det bli Li-Dale igjen. Den turen kan gjøres på godt under tre timer. Lørdagens vær var avløst av mindre vind men noe nedbør. Nå lovet YR at regnet ville stoppe ut over formiddagen. Storm var ikke like sikker. Det ble mindre og mindre regn på bilruta innover mot Sandnes. På Dale var det opphold. Og inne i skogen var det mildt. Egentlig alt for varm for vinterklær. Selv om det er helt i slutten av november. Det har heller ikke, så langt, ikke vært frost i lavlandet. Det er ikke snø i høyden og ski har ikke vært på tale til nå. Jeg vet det har gått folk på beina innover mot Sandvaten i helgene. Det er litt for ekstremt for meg – alene innover til en tom hytte, med is og snø? Da er det bedre med en søndagstur nærterrenget. Og denne søndagen var det bare greit. Forholdene var bra. Det var ikke helt tørt, men heller ikke mye vann. Og vi slapp å tenke på hvert skritt. Det blir enklere slik. Utover langs sjøen kan vi se mot fjellrekka på andre siden av fjorden. For fjorten dager siden var det et malerisk syn med sol og hvite tinder. Nå var det bare grått i grått. Vi stoppet ved Einerneste og tok en sjekk på kristtornen. Den sto fin og grønn og med røde bær. Dette året har fuglene hatt nok mat til å la bærene henge. Bestyrerinnen kommer nærmere jul antakelig å ønske en bukett. Det gir god anledning for en tur. Da vi nærmet oss Bymarka nevnte jeg for broderen at en gjeng sprang forbi meg for 14.dager siden. Og samme gjengen kom travende omtrent på samme plass. De fortsatte opp bakken. Ikke i et forykende tempo, men så avgjort imponerende for oss som kom halsende etter med små og forsiktige skitt. Litt oppe i lia kunne vi se andre nede i bakken. Disse sprang også forbi oss, men først helt opp, etter at vi hadde hatt en stopp. Mer inspirerende for oss gamlinger – vi klarte «nesten» å holde følge. Vi så ikke mange andre på tur denne dagen. Men nede på parkeringsplassen var det adskillige biler. Det var egentlig litt underlig. Vi burde ha truffet en del. Forholdene var gode, det var en del bil og vi hørte folk, men så få. Og nede på parkeringsplassen var det mulig å skifte til tørre klær uten å krype li le for været. Det er en grei forskjell. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Bytte ut dama? Jeg har aldri kjøpt så mye bra turutstyr og hatt så mye fritid etter at jeg begynte med "lettpakking" på hjemmefronten...

Kommet hjem fra en måned fisketur i nord norge og klart 5 dager på jobb ble lysten på å komme seg på fjellet for stort igjen. Værvarselet var litt ymse så jeg gadd ikke planlegge noe stort noe, valgte meg ut turen etter et par alternativer ble vurdert formiddagen før avreise. Pakket sekken etter jobb så det ble noe sen avgang. Kjøpt meg nye sko som skulle testes ut så tenkte å gjøre et forsøk på å få sekken noe lettere enn vanlig for å ikke ha for tung last med lette sko. Teltet ble droppet til fordel for en tarp og et gammelt innertelt til stetind fikk gjøre jobben som bunnduk. Det fikk vekten ned i 1,5 kg. Totalt ble sekken på rett i overkant av 10 kg inkludert mat og drikke, og det må jo være godkjent. Klokka 8 om kvelden var jeg klar ved rødekorshytta i hunnedalen. Gikk bratt opp mot Hallbrekknuten, men fulgte "stien" langs vannet istedenfor å gå opp mot toppen. Stien som er avmerket på kartet er ikke i bruk lengre og kun stedvis kan man finne noen gjenngrodde spor og noen nødlinger som viser hvor stien har gått. Tar ikke lang tid før mann allerede har fått unnagjort noen høydemeter De første multene fant jeg etter å ha krysset Nonsbekken. En nødling viser vei i skaret mellom Hefteknuten og 946 Når jeg går opp runder Hefteknuten begynner det å skumre. Nedover mot Heinshøl (Reinhølen?) er det bratt og jeg bruker stavene for å føle meg fram for å unngå å måtte tenne hodelykta og miste nattesynet. Men det går greit nedover og jeg velger å slå opp tarpen rett nedenfor Ytre Stigesvannet for å slippe å gå helt til Heinshølen i mørket. Gjør et forsøk på å lukke tarpen delvis ved å legge den over et tau jeg har spent opp mellom stavene i liggelengde og strappe opp innerteltet mot stavene. Det gir god takhøyde, men også mye løs duk som flagrer i vinden og to ganger må jeg ut for å feste fast plugger som ble revet løs i vinden. Neste morgen går jeg videre ned mot Heinshølen og Reinshølhytta. Velger å gå på sørsida av elva, mens stien er merket å krysse litt ovenfor og tilbake ved hytta. Nedover mot Heinshølen Reinshølhytta (står Reins på hytta mens Heins på hølen på kartet...) Snackbar... Etter Heinshølen ble det veldig bratt langs Grunnetjørna og det ligger store kampesteiner nede ved vannet som gjør det vanskelig å passere. Lengre opp i fjellsiden er det mulig å gå, men det er mye kratt og delvis store steinrøyser som må passerer. Det tar lang tid å komme forbi og koster meg noen skrubbsår. Fjellsau med brattkort Endelig gjennom... Etter ura er det bare en lite stykke før neste vann og neste ur. Heldigvis er den ikke like ille som den forrige og jeg kommer litt raskere forbi. Herfra er det litt opp og ned før en kommer til Jensastølen. Her er det to støler på hver sin side av vannet. Stølene (hyttene) ved Jensavatnet Fra Jensavatnet går det på nytt oppover igjen langs et par vann. Hadde regnet med at kanskje stien var litt mer markert her, men det var bare stedvis jeg kunne finne den her også. Etterhvert kom jeg inn på T-stien mot Støle og fulgte denne til Støle. Støle turisthytte Passerte Støle uten noen stopp og tok meg heller en matpause litt lengre opp langs elva. Begynte å dryppe noen regndråper mens jeg spiste, men det ble med en liten skur før det klarnet opp igjen. Oppover Øyestøldalen passerer jeg Øyestøl før jeg tar ut av dalen på stien mot Hunnedalen. På øyestøl ser jeg de første menneskene på turen. Så folketomt ut på Støle og veien før har det vel knapt vært folk på årevis bortsett fra på stølene, men båt er nok mest brukte transportmiddel inn til de på sommerstid. Slår opp tarpen ved et lite tjern nedenfor Katthol. Det har nå begynt å blåse litt og jeg setter den opp litt mer klassisk i en omvendt V. Innerteltet bruker jeg kun som bunnduk da jeg regnet med at vinden ville blåse såpass hardt at det ikke var noe poeng i å feste det opp i taket på tarpen. Rett etter jeg har fått opp tarpen hører jeg det første tordenskrallet så det blir bare å krype nedi posen og ligge og lytte til uværet. Det rister godt i duken hele natten så det blir lite søvn, men alle pluggene holder godt. Vandrestavene klarer derimot ikke å holde seg oppe så de ble presset ned i løpet av natten og takhøyden ble mindre og mindre. Selv om det ble lite søvn så var ihvertfall både sovepose og resten av utstyret 100% tørt etter natten var over. Erfaringer er at en slik stor gapahuk (3x4 meter) fungerer dårlig i vind. En mindre er nok lettere å få spent opp skikkelig. Søndag morgen er det opphold og vinden har tørket tarpen rimelig tørr etter nattens regnvær. Siden det ble heller dårlig med søvn starter jeg å gå allere halv sju på morgenen og jeg har ikke gått mange minutter før det begynner å regne. Regnet fortsetter hele formiddagen, så det ble lite med bilder. Jeg passerer Tomannsbu, stod en hund ute under terrassen der, det var nok for tidlig til at eieren hadde stått opp enda. Jeg skifter noe tøy der og går videre. Resten av turen blir våt og når jeg kommer tilbake til bilen er jeg våt fra topp til tå. Norrøna Dri 1 jakka lekker endel og det samler seg vann i armene. Ved et par anledninger løfter jeg armene over hodet når jeg må ta i et tak opp en bratt stigning og det renner vann ned over hele kroppen. Utsikt fra under halvtaket på Tomannsbu Skoene ble selvsagt også gjennomvåte, så korte sko hjelper det lite at det er goretex i slikt vær. Forøvrig ble jeg imponert over de nye Salomon skoene (XA 3D Ultra 2 GTX). De er stabile og gode å gå på og gir nok støtte til at jeg ikke trør over i ulendt terreng. Fikk et gnagsår på hælen når jeg var halvveis på turen, men det var med kun et par sokker. Etter det tok jeg på liner sokkene (Bridgedale colemax) som jeg alltid pleier bruke i fjellskoene og det ble ihvertfall ikke flere gnagsår og jeg merket heller ikke noe mer til det første. Og når mann ser lengden på denne turrapporten skjønner dere kanskje hvorfor det ikke har blitt noen rapport på måneden i nord enda

Såvidt jeg kan se er det Friluftslivets år i 2015. Dette bør vel være en utfordring for Fjellforum? Jeg ser for egen del at ukene har en tendens til å gå, og så blir det ikke så mange turer som jeg kanskje hadde planlagt men ikke klart å plotte inn i kalenderen. Mange kommenterer at de sliter med det samme i en travel hverdag. Hva med å gi Fjellforums-medlemmene noen utfordringer? Skal vi prøve å bli enige om en månedlig utfordring? Den som har klart alle utfordringene ved årets ende får hederlig omtale eller noe sånt. Kanskje vi også skulle komme med forslag på de litt spesielle turene i ukjente områder? Off the beaten track, dvs utenfor turistforeningens stikart og alle turbøkers anbefalinger. Tror det er mange som har områder de er glad i og som er ukjent for mange til tross for flott natur. Hva mener dere? Hvordan bør Fjellforum feire Friluftslivets år 2015? http://www.friluftslivetsar.no/

https://turhistorie.blogspot.com/ Grovt regnet ligger vi på ca 200 døgn på Nordkalotten siden 2012. Det har blitt noen turer og inntrykkene er mange. Det er ikke lett å finne de riktige ordene for å beskrive alle opplevelsene og minnene vi sitter igjen med. Men vi har prøvd etter beste evne å beskrive turene på denne bloggen. Det hele startet sommeren 2010, vi ønsket å oppleve naturen og være i villmarka over lengre tid. Planen ble at i mai 2012 skulle vi slutte jobbene våre, og være på tur mai, juni, juli og august. Etterhvert bestemte vi oss for fire turer vi skulle gjøre. Når dette var spikret begynte vi å kjøpe inn kart og finne aktuelle ruter på de nevnte områder. Rutene ble ikke planlagt for nøye siden vi ønsket at turene skulle bli litt til mens vi gikk, kjedelig med for faste rammer. Vi fikk også mye hjelp fra personer som var kjent i disse områdene, spesielt flere av medlemmene på Fjellforum var behjelpelige, og kom med gode råd som kom godt med. Takk for det. Sommeren 2012 dro vi på en padletur til Rogen naturreservat og Femundsmarka. En liten testtur. Her gikk alt strålende, og vi kunne ikke annet enn å glede oss til neste sommer. Etter to års venting kom endelig dagen. Vi hadde da sluttet jobbene våre, flyttet ut og sagt opp leiligheten. Nå var det oss og villmarka i fire måneder. Trykk på tittel for å lese turrapport: Øvre Pasvik Nasjonalpark Stabbursdalen nasjonalpark Ifjordfjellet Enaresjøen - Munkelva Når sommeren 2012 var historie, tok det ikke lang tid før vi begynte å savne tilbake til den ville og vakre naturen i den nordligste delen av vårt langstrakte land. Utforske, fiske hver eneste dag, spenningen og stillheten. Savnet ble rett og slett for stort, og nok en gang bestemte vi oss for en villmarksommer på Nordkalotten. Etter en lang planleggingsprosess hadde vi skissert en fire, fem turer som skulle gjennomføres sommeren 2014. Vi tok permisjon fra jobben og gleden over eventyret som ventet var minst like stor denne gangen. Trykk på tittel for å lese turrapporter: Pasvikdalen Gallokvidda Halkavarre Øvre Dividal nasjonalpark - nord Enaresjøen - som gikk til helvettin Øvre Dividal nasjonalpark - sør Oppsummert kan vi si at dette har vært et eventyr fra første stund. For en natur det er der oppe. Det er helt umulig å kåre en favorittur. Skogene i Pasvik, de krystallklare vanna i Øvre Dividal nasjonalpark, og den endeløse Enaresjøen er noen av turene som gjorde sterkt inntrykk. Vi håper at alle som leser disse turrapportene får inspirasjon til å pakke sekken, og ta samme eller en helt annen tur. Det har selvsagt ikke bare vært fryd og gammen. Når man er så lenge på tur er det garantert at motgangen kommer, det skjedde oss også. Men det som er så fint er at det er like garantert at motgang snur til medgang. Det slår aldri feil. Akkurat de kontrastene gjør turopplevelsen enda sterkere og bedre. Så nå sitter vi her da, og tenker. Hva blir neste prosjekt? Det er ikke godt å si, blir vel noen år før vi har mulighet til å gjøre det samme igjen. Minnene er mange, det er bare å lukke øynene så er vi nesten tilbake, i de stille skogene, de store viddene og de fiskerike innsjøene. Nordkalotten har ikke sett de siste av oss. Garantert! https://turhistorie.blogspot.com/

Får prøve noen tynne lag. Tynner vel med whitsprit. Slites det fort så var det likevel en billig test.

Jeg er i grunn enig med deg i mye av det du skriver REs. Det er artig å lage teorier og like artig å prøve å rive dem ned. Egentlig er dette de viktigste prinsippene i all vitenskap. Det finnes to typer intellektuelle. De som tenker ut ting selv og forkaster alt som kan motbevises. Og de som kopierer andres tenkning og ikke tåler at noen motsier dem. Etter at jeg forstod at mye av det jeg engang tok for god fisk egentlig bare var bygget på hypoteser har imiddlertid jeg begynt å sette spørsmålstegn ved ganske mye. Og antagelig har man god grunn til det. 99% av det som presenteres for folk gjennom mediene er laget for å selge. Ikke for å gi oss vanskelige spørsmål. På spørsmålet om liv og evolusjon i naturen, og om dette bygger på tilfeldigheter eller atomfysikkens lover så tenkte jeg litt som dette eksemplet illustrerer: Da dna-molekylet ble oppdaget sa noen at man hadde "løst livets gåte". Men egentlig hadde man bare oppdaget den. Da noen greide å fremstille kunstig aminosyrer ble det nesten presentert som bevis for at livet lett kunne bli til av seg selv. Tanken var da at tilfeldigheter skulle blande sammen akkurat de rette kjemikaliene og skape akkurat de reaksjonene som skapte den første basillen i "ursuppa". I dag kan vi anta hvordan grunnstoffer og forskjellige kjemiske forbindelser var fordelt på jorden før det eksisterte noen form for liv. Man kan regne ut sannsynligheten for at alle nødvendige stoffene var sammlet på et sted og gjennom svært kompliserte kjemiske prosesser dannet et stort anntall av forskjellige aminosyrer akkurat av det slaget som finnes i alle former for liv. Og så kan man regne ut sannsynligheten for at alle disse aminosyrene klumpet seg sammen og dannet et stort anntall svært komplekse proteiner nøyaktig slik de må være for å fungere i en organsime. Og så kan man regne ut sannsynligheten for at tusenvis av disse klumpet seg sammen i et perfekt system slik at det ble til en organisme med et varig stoffskifte og som hadde evnen til å reprodusere seg selv. Om en slik tilfeldig blanding ville være levende eller ikke er jo et annen spørsmål. Men sannsynligheten for at dette kunne skje er så liten at det knapt kan settes tall på det. Rent matematisk er det mulig, men det ville bli som å riste fem terninger og få bare seksere hundre tusen ganger på rad eller noe slikt. Og dette er visst knusktørr realistisk matematikk. Antagelig er det derfor enkelte vitenskapsfolk nå lufter tanken på at vi kan takke noen ufo'er eller noe slikt for at vi eksisterer :-0 Alle vanlige kjemiske reaksjoner på jorden styres av lover som hele tiden søker mot å skape mest mulig stabile og "døde" forbindelser. Slik man ser i betong f.eks. Livet er av en eller annen grunn noe helt annet.

Jeg sier ikke at alt vi spiser er kjemikalier, men jeg stiller et stort spørsmålstegn ved hvorfor noen må tilsette kjemikalier i maten, f.eks. i saft og syltetøy, mens andre klarer å produsere dette uten og med nesten samme holdbarhet i uåpnet emballasje. En skål med syltetøy fra Nora kan stå på bordet et år uten at det skjer annet enn at syltetøyet tørker inn. Syltetøy fra Hervik begynner å mygle etter få dager hvis det blir stående i en skål på bordet i mitt kjøkken. Ingen tvil om hva jeg velger. Da jeg var liten visste vi at kvikksølv var giftig, men like vel ble dette mikset inn i fyllingene som ble dyttet ned i tennene på oss både små og store. Og hvorfor ble mange som arbeidet med dette ødelagt for livet. Jo, fordi sannheten om farene ved å bruke kvikksølv ble fortiet. Ja vi vet mye mer om sykdommer i dag og vi stiller flere diagnoser, men noen sykdommer vet vi med sikkerhet at har økt sterkt i løpet av det siste hundreåret og andre sykdommer har vi klart å bekjempe. Jeg er ikke så sikker på om vi har så mye bedre helse i dag enn de hadde før, men vi har nok mindre hardt fysisk arbeid, et bedre kosthold, selv om mye av det er "forgiftet", og så er vi mye flinkere til å reparere når noen blir syke. Derfor lever vi lengre og bedre i dag. Men det er ingen tvil om at allergi og intoleranse overfor visse matvarer har økt kraftig i løpet av de siste 50 år. Jeg vet ikke hvor mange ting som er løyner, selv om jeg er fullt klar over at veldig mange av oss vil bli lurt på grunn av at vi ikke ønsker å høre sannheten. Og en ting er i hvert fall sikkert. Det er like ille å fortie sannheten som å lyve, og fortielse av sannheten er det veldig mye av innen matvarebransjen. For en tid siden ble det veldig populært å bruke palmeolje i all slags mat. Så ble plutselig konsekvensene av dette kjent og folk protesterte. Nå er det nesten ingen palmeolje i norsk mat, men ta deg en tur til Nederland. Der finner du nesten ingen produkter hvor vegetabilsk olje inngår som ikke er fulle av palmeolje. De har nok vert flinkere til å fortie sannheten enn det som er tilfellet hos oss. P.s. Ja jeg spiser spekeskinke, men helst spansk eller italiensk. Ikke på grunn av nitritt, men på grunn av smaken. I USA lager de en salgsklar spekeskinke på ca. 20 min. (Ref. Sciense channel, How it´s made.) Nitritt finnes i det meste av bearbeidet kjøttmat, og det finnes både resistente bakterier og rester av antibiotika i både fisk og kylling. Røykelaks og bacon er sprøytet fullt av saltvann og oversprøytet med røyksyre. Vanlig fiskefilet kan være sprøytet full av en blanding av saltvann og oppmalt avskjær fra renseprosessen og frukta vi kjøper er oversprøytet med voks og kjemikalier slik at den holder seg like fin i både måneder og år. Men det er vel som min gamle bestemor sa. "Det er helse i hver dråpe, men gift i hver liter".

Når vi er inne på mye kniv for pengene så er bushcraften til Mora med integrert bryne og tennstål i sliret fantastisk mye kniv for pengene. En brukervennlig og ekstremt solid sak som man må ha vinkelsliper for å ta knekken på, har samekniv men Moran oftere med til skogs.

Har også handlet hos outnorth.no ved flere anledninger, det har stort sett fungert veldig bra. Det står riktignok ikke førpris om det er kampanje, men noen ganger har jeg snappet opp ting "latterlig billig". Det er jo bare å sjekke prisen andre steder for kurante varer. Eneste gang jeg ikke fikk det jeg bestilte var 2 sett (trøye+bukse) med HH Lifa superundertøy til 169,- pr sett. De ble slettet fra ordren fordi de "ikke kunne leveres fra leverandør". Om jeg tenker etter så er det kanskje ikke så rart om det plutselig ble solgt litt flere sett enn lagerbeholdningen.. Via en bekjent i Sverige har jeg også handlet en Western Mountaineering Megalite sovepose til så vidt over 3000,- fra outnorth.se, det er 2000,- billigere en den koster her hjemme. For de som kjenner noen på andre siden av grensa, er det en fin mulighet til å skaffe seg en "second to none" sovepose rimeligere enn en noensinne vil få den på tilbud her hjemme ved å kjøpe og få den levert i Sverige.

Men da må du også akseptere å stappe i deg en masse konserveringsmidler, nitritt og andre skumle kjemikalier. Fordelen med dette er kanskje at hvis vi, om noen tusen år, blir gravd frem av en arkeolog så er vi like fine som vi var da vi døde. Da jeg var liten, på 1960 tallet, så var allergi og matintoleranse, nesten ukjent. I dag er du nesten ikke normal hvis du ikke er allergisk overfor et eller annet. Hva er forskjellen på før og nå? Jo før var det mye mindre tilsetningsstoffer i maten og det var mye færre skumle kjemikalier i klær, møbler, kosmetikk, rengjøringsmidler og leketøy. I dag eksponeres vi for fryktelig mye svineri, og folkehelsa og sykdommene er deretter.

Det finnes nok "superdyr". Det kommer helt an på hvordan du definerer superdyr. Noen dyr er ekstremt spesialisert i det miljøet de lever i, men dette er kun en fordel så lenge miljøet ikke endrer seg. Spesialtilpassede dyr tåler dårlig miljøendringer og vil fort bukke under hvis miljøet endrer seg. At løver har små hjerter kommer antagelig av at de jakter i flokk og har mindre behov for hurtighet og utholdenhet enn dyr som jakter alene. Evolusjon, eller jeg liker bedre ordet utvelgelse, er ikke noe som hele tiden forsøker å lage et superdyr. Den lar de best tilpassede overleve og formere seg og da er det disse genene og egenskapene som lever videre. Eksemplarer av arten som ikke er gode nok kommer aldri så langt. Men hvis Cornix mener at det finnes en annen årsak til at vi i dag har en fauna og flora som ikke fantes på jorden for diverse millioner år siden så er det interessant å høre hvordan det ellers har gått til. Hvis ikke dinosaurene hadde dødd ut hvordan hadde dyrelivet på jorda vert da? Den gang de av våre forfedre som levde i trærne begynte å bevege seg ut i åpent landskap, hvem var det da som overlevde. Jo, de som var best til å løpe fra rovdyra. Derfor ble de som fortsatte å lete etter mat på slettene bedre og bedre til å løpe. De som ikke var raske nok ble jo spist. Jeg mener at det å benekte evolusjonen er som å benekte gangetabellen. Vi vet at naturen fungerer på bakgrunn av et naturlig utvalg og dette utvalget har skjedd og skjer på grunn av at miljøet og livsbetingelsene endrer seg, noen ganger sakte og andre ganger ganske mye raskere. Noen arter forandrer seg, noen dør ut og andre kommer til. F.eks. så vet vi nå at raklehøns, som er en krysning mellom orrfugl og storfugl, er i stand til å formere seg og da har vi vel fått en ny art. Jeg vet at det er noen mennesker som mener at menneskene en gang hadde dinosaurer som husdyr, men man skal ikke ha særlig mye kunnskap for å se hvor absurd dette er. Når det gjelder neandertalene så vet vi ingen ting helt sikkert bortsett fra at vi har litt felles DNA. Om dette skyldes et felles opphav eller at homo sapiens og neandertalene blandet seg og fikk felles avkom vet vi ikke sikkert. Det er selvfølgelig mulig at to arter med felles opphav kunne formere seg og gjerne også gjorde dette. Det vi også vet er at neandertalene levde i Europa før homo sapiens dukket opp og at de forsvant noen tusen år senere. De har altså levd sammen i Europa i ca. ti tusen år. Det er like lenge som det har levd mennesker i Norge og mye kan jo skje på så lang tid. Ser vi langt tilbake på menneskets stamtre så har det vert mange andre av våre slektninger som bare har forsvunnet. De har vert spesialisert i et miljø og så har dette miljøet endret seg og så har våre slektninger forsvunnet, men hele tiden har det vert eksemplarer av arten homo erectus som har overlevd. F.eks. så har Saharaørkenen en gang vert fruktbart sletteland, men i flere perioder tørket den ut og nesten alt dyreliv forsvant. Dette var på grunn av ekstrem nedkjøling i nordområdene, altså istid. De som overlevde klarte seg på grunn av små områder som fremdeles hadde vann , planter og dyr. Vi vet også at homo sapiens holdt på å bli utryddet i dette området en gang, men overlevde på slike små grønne områder i ca. ti tusen år. Men området har blitt grønt og frodig igjen og homo sapiens vandret så østover og spredte seg utover i resten av verden før Sahara igjen ble som den er i dag. Mye kan skje når vi bare har nok av tid og jorden er jo ca. fem milliarder år gammel. Norskekysten ser ut som den gjør på grunn av at landet har vert dekket av kilometertykk is, åtte ganger de siste en million år. Hver istid varte i ca. hundre tusen år og mellom hver istid var det en periode på ca. tretti tusen år som først ble varmere og varmere for så å bli kaldere og kaldere igjen. Et lite tankeeksperiment for å få et bilde av hvor lenge en million år er. Hvis et område i Norge hevet seg med en millimeter pr. år så var det sannsynligvis ingen som hadde brydd seg, men hvis vi kom tilbake etter en million år så hadde vi hatt et fjell på tusen meter. Det finnes jo fossiler av sjødyr på Dovre.

Godt innspill @Walkabout Jeg er enig med @TL i at en eller annen slags utfordring i forbindelse med friluftslivets år hadde passet godt. Ser ikke for meg noe med premiering, men heller kanskje en eller annen slags utmerkelse. Månedens villmarking - eller noe Så de hadde ett døgn med 24 timer i friluft. Kanskje det også kunne være en utfodring å ta med - skrive rapport om sin tur ute i 24 timer - for deretter å utfordre noen andre på forumet? vet ikke..

Jeg har planer om å arrangere noe angående Friluftslivets år i hvert fall Har bare ikke bestemt helt hva enda, men en eller annen form for fellestur/prosjekt blir det nok. Ikke nødvendigvis med utgangspunkt i FF, men det var også en god ide Skal tenke på det. Hvis FF kommer med noen gode ideer kan vi publisere det på siden for Friluftslivets år som et prosjekt andre kan sjekke ut, f.eks. å lese ovennevnte turrapporter.

Bra det ordnet seg og turen var vellykka

Kule filmer! Tok litt tid før jeg fikk sett alle, men dette var jo bra saker! Så ut som en super tur, ble overrasket over hvor mye folk det var der, men det så jo bra ut. Artig å se en tidligere kollega dukke opp her forøvrig, Steingrim fra Profdoc her

En Haglöfs barrier III vest på tilbud. Så er det forhåbentlig slut med kold ryg når jeg tager ryggsekken af ved pauser.

1. Gode forberedelser Jeg finner det ganske effektivt å tenke meg om en gang eller to om jeg trenger å ta med en ting eller ei. Og folk som anbefaler pocket chainsaw antar jeg at ikke har peiling på hva de prater om. Ellers driver de med salg av driten, og prøver å få tømt lageret. Fantastisk håpløst produkt!

Var på hyttetur til Haugastølen i helgen, sammen med fire kompiser. Ingen mobildekning, ikke strøm og utedo. Fantastisk helg!

Det ble en lang tur i dag på traktor- og hytteveier i nærområdet. Godt å strekke på beina etter svinaktig gode elgkjøttekaker og riskrem. Min favorittmiddag !

Utsikten mot Blefjell fra Langvannstoppen var ikke like fin i går, Blackbrrd. Måtte derfor opp og se med egne øyne. Litt lite snø i begynnelsen, men flotte forhold etter hvert. Hilsen Willi og EirikW

Tror det var sesongens siste fisketur som ble gjennomført i dag (i ferskvann med fiskestang). Turen gikk igjen til Sveio

Var å gikk irundt Grønsætrin i Dovre igår, flott vær! Sola sto opp idet jeg passerte Snøhetta Tåke-effekter Grønsætrin Utsikt mot sør, Dombås under tåka. På Grønhøi (1417m)

Jeg elsket naturen og turer, men hatet teltturer etter utallige turer i fuktige telt, med kalde soveposer og harde liggeunderlag og kjip mat . Jeg har blitt omvendt av følgende: dunsovepose (fryser faktisk ikke, det er jo utrolig!), synmat 7lw (tykk, ekstra bred er tingen, deilig varm er den også ), god pute (ikke sånn fuktig ullgenser), nytt telt med god takhøyde og god ventilering (akka dome 3, har allerede blitt nevnt) og snill kjærest som lager god mat, er generelt romantisk på fjellet, faktisk har peiling på natur sånn at turen er godt planlagt og har med varmeflaske til meg for natta. Så, nå er det faktisk jeg som maser mest på tur

Fortell dama at du har blitt kontaktet av ei tur glad jente her på forumet som gjerne vil gå på tur med deg og at du vurderer å takke ja fordi det er så kjedelig å gå alene, spesielt på overnattingsturer. .... .... ..... (eller du må bare lære deg å verdsette at dere har ulike interesser, og at du slipper å være med henne på møter i husfliden - eller hva det nå er hun interesserer seg for ).

Kva er vits med ungar, dersom dei ikkje skal vera med på tur. Nei, han folkehøgskulelæraren burde finne seg eit anna yrke der han ikkje får anledning til å fortelje ungdom at ungar ikkje skal vera med på tur.

Et annet godt triks er å la de første turene være hytte-til-hytte turer, gjerne til kjente populære steder. Det koster litt, men så får dere begge en flott luksus opplevelse. Sekken blir lett, maten er god. Og praten på hyttene med andre om turer hit og dit vil svært sannsynlig få henne til å prøve andre sider av friluftslivet også. Lykke til!

I går var eg på Trolltinden på Ørskogfjellet mellom Sunnmøre og Romsdal. Det er ein slik topp som ein har sett frå vegen 1000 gonger. Nydeleg novembersol og flott utsikt. Litt meir om turen i bloggen

Dag 1 Haukelister til Midnutvatnet 17,2 km http://www.fjellforum.no/gallery/image/2628-/ Så var det endelig klart for turen jeg ikke hadde gjort annet enn å tenke på de siste månedene. Tok meg fri fra jobb på tirsdagen for å utnytte godværet som var meldt før det skulle blir verre onsdag og torsdag. Kom meg avsted hjemmefra halv sju om morgenen og ankom Haukeliseter kl 11. En halvtime senere var jeg klar for å ta fatt på bakkene opp fra Haukeliseter. Det manglet ikke på advarsler når jeg luftet denne veien å gå på forumet her og bakkene levde virkelig opp til det som blir sagt. Å gå 20 grader stigning er ikke så avskrekkende når jeg er vant til å gå toppturer på ski, men med en pulk på 50 kg blir det hele så sykt mye tyngre. Å gå med ski med kortfeller var håpløst, fikk ikke nok feste og snøen var så hard at om jeg gikk fiskebein så kom ikke fellene nedi. Det ble derfor bare å legge skia på pulken og gå opp. 10 steg om gangen for deretter å få igjen pusten og repetere så kom jeg til slutt opp de første 100 høydemeterene og den verste delen av bakken. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2571-/ Når jeg kommer opp første delen er det fin utsikt mot Veslenup og en liten pause i form av snillere terreng før den lange delen av stigningen starter, heldigvis ikke fullt så bratt som forrige og selv om skiene må av også her så klarer jeg ihvertfall mer enn 10 skritt om gangen. Vel oppe på skaret vest for Velsenup har jeg allerede brukt 4 timer, ikke lange strekningen, men desto mer slitsomt. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2572-20140415-02/ Ned mot Mannevatn og videre til Slirdokkhølen går det raskere. Men derfra og oppover ble det igjen litt mer kupert, kvisten var lagt litt om i år pga åpne råker i elva oppover og det ble noen nye småbakker før jeg kom opp til Årmotvatni. Når jeg kommer til Midnutvatnet føler jeg dagen har vært lang nok og jeg slår opp teltet for natta. Dag 2 Midnutevatnet til Vetla Urdavatnet 15,4 km http://www.fjellforum.no/gallery/image/2629-/ Neste morgen våkner jeg til vindstille og solgløtt, dette var da langt bedre enn værmeldingen hadde meldt. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2577-/ Jeg skjærer av fra kvista løype ved Knutsbu og tar opp mot skaret mellom Simletind og Midnututane. Sola har allerede forsvunnet før jeg har fått pakket teltet og jeg kommer ikke langt oppover fjellsida før vinden tiltar. Når jeg når skaret så blåser det friskt og sikten er dårlig, ut av skaret må jeg føle meg fram for å komme meg forbi noen skavler vinden har blåst opp. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2578-/ Over 1330 vannet og videre er det ok sikt om ikke akkurat godvær, jeg har vinden i ryggen og det går greit framover til jeg kommer ned til Hellevatn. Der tar jeg en pause i vindsekken og for i meg litt mat, vinden tiltar hele tiden og det blafrer kraftig i duken jeg sitter under. Når jeg skal pakke den ned drar jeg den under to stropper på pulken mens jeg skal ta tak i andre enden og brette den under beddingen, men vinden tar pluttselig tak og røsker den løs og hele vindsekken forsvinner oppover fjellsiden. I løpet av 1 minutt forsvinner den over fjellet og ut av syne. I tillegg til vinden har det nå begynt å sludde ganske kraftig og det fryser til is på alt det treffer, buksen er belagt av et lag med is og jeg bestemmer meg for en timeout inne i hytten til Vinje kommune som står ved søndre del av Nedre Hellevatn. Fyrer opp i peisen og får tørket klær og sovepose. Uværet fortsetter i flere timer utenfor og jeg vurderer tanken på å overnatte i hytten, men det ville også satt målet om Finse i fare. Det er meldt dårlig vær også torsdagen og to dager værfast har jeg ikke råd til om jeg skal nå fram i tide. Heldigvis åpner det seg litt på ettermiddagen, vinden er fortsatt relativt kraftig, men bedre sikt og mindre nedbør. Jeg pakker pulken igjen om kommer meg avsted igjen kl 5. Det blir ikke lange etappen før det blir for sent så jeg slår opp teltet ved Vetle Uravatnet, fikk ihvertfall tatt en god stigning og det er en lett tur videre mot Hansbu neste dag. Dag 3 Vetle Uravatnet til Sandhaug 24,7 km http://www.fjellforum.no/gallery/image/2630-/ Når jeg våkner er det fortsatt uvær og det frister lite å gå videre før det roer seg litt så det blir en lang formiddag i teltet. Tar meg tid til å steke pannekaker og koser meg mens uværet raser utenfor. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2582-/ Halv tolv er jeg klar for avmarsj igjen, selv om det fremdeles er svært liten sikt og god vind er det tross alt snillere terreng som ligger foran meg og det er helt forsvarlig å bevege seg ute så lenge man vet hvor man er. Går på kompass og GPS. I bakkene ned mot Nedre Bjørnevatn legger jeg skiene på pulken og går ned. Tar ingen sjanser med null sikt og ingen andre folk i nærheten, bedre å bruke 10 minutt ekstra enn å ligge med brekt bein på fjellet. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2583-/ Over Bjørnevatn er det bare å gå på kompasskursen. I blant er det klart nok til at jeg kan skimte noen steiner og formasjoner foran meg og da er det bare å sikte seg inn og gå videre. På toppen av Jakobsbudalen begynner det å klarne opp og jeg ser sola for første gang. Herlig å få litt sikt igjen og vinden har også roet seg betraktelig. Glir lett ned mot Nedsta Krokvatnet med Hansbu i sikte. På Hansbu er det fullt liv ettersom været begynner å bli bra og det er flere som er ute og leker seg i snøen. Jeg tar en stopp etter å ha forsert noen av høydemeterne opp fra Hansbu og spiser pannekaker og nyter utsikten. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2590-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2591-/ Videre over Storemyr og ned Vestre Lakadalen har jeg været på min side og det går straks lettere. Treffer et par andre også som har valgt denne ruten, men som kommer andre veien fra. Ellers er det lite folk å se her utenfor løypene. Klokken har blitt 9 på kvelden når jeg kommer fram til Sandhaug og det passet like greit å ta inn for middag og en seng. Dag 4 Sandhaug til Dyranut 26,5 km http://www.fjellforum.no/gallery/image/2631-/ Var herlig med god mat og en øl på Sandhaug, men søvnen var mye bedre i telt. Får i meg en frokost og litt prat med de andre gjestene før jeg legger videre. De fleste skal gå mot Litlos, mens et par tar ruten mot Stigstuv og Krekkja. Været er helt fantastisk denne dagen og det er nesten ikke et vindpust når jeg legger avsted fra Sandhaug. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2594-/ Oppover den slake stigningen fra Sandhaug føler jeg formen er storartet, holder langt høyere fart enn de andre dagene. Treffer jo likevel folk på dagstur mot Sandhaug som tar meg igjen på vei tilbake igjen, men slik er det å gå med pulk mens andre kommer skøytende. En dame jeg treffer som er ute og snørekjører med et par hunder har tilbakelagt 8 mil når hun tar meg igjen rett før Dyranut. To samojed spann møter jeg også begge veier. De fleste jeg treffer på denne ruten virker å være dagsturister bortsett fra en tidliggere kollega jeg treffer halvveis til Dyranut som skulle gå til Haukeliseter via hyttene. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2598-/ Dagen er heldigvis lang og selv om det ser ut til at de fleste andre har det langt travlere enn meg tar jeg meg tid til en god rast med varm lunsj og lufting av føttene. Ikke dårlig når man kan vifte med tærne ute etter god økt på ski. God kontrast i været fra de to foregående dagene. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2597-/ Framme på Dyranut treffer jeg Kari, eier av Dyranut Fjellstova og som var leder for treningssamlingen jeg var på i desember. Det blir en god prat om både Expedition Amundsen og Grønnland som hun har krysset to ganger. En god middag og en øl blir det også tid til før jeg legger i vei videre et par km før jeg slår opp teltet øst for Dyranutene. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2600-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2601-/ Er en herlig kveld og jeg er ute flere ganger for å ta bilder. Utrolig flott når vidda viser seg fra sin beste side. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2602-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2603-/ Dag 5 Dyranut til Finnsberg 16,5 km http://www.fjellforum.no/gallery/image/2632-dyranut-til-finnsberg/ Satt vekkerklokken på for første gang på turen, ville få med meg soloppgangen og det var det virkelig verdt. Å våkne opp til et slikt syn er verdt hele turen alene. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2610-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2607-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2608-/ Selv om jeg var tidlig oppe har jeg ingen hast, har fått tatt igjen det tapte og har god tid på de 3 mila som gjenstår. Så jeg nyter formiddag, lager meg pannekaker og drøyer det litt før jeg legger avsted. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2612-/ Velger å legge turen ned mot Skarstjørnane og oppover Kjeldedalen istedenfor å følge kvisteruten. Flott oppover dalen der og det er bare noen få andre skispor å se bortsett fra løypa mellom Kjeldebu og Krækkja som jeg krysser. Været holder seg flott hele dagen og jeg tar meg god tid uten å stresse. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2615-/ På vei ned mot Drageidfjorden blir det turens første tryn, pulken velter, men heldigvis går det bra. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2617-/ Bakken opp mot Finnsberg så ganske uskyldig ut på kartet, men det har blitt litt utpå kvelden og begynt å fryse på. Det er knallhardt opp bakken og flere steder er det nesten ren is, jeg sliter med å få feste og et nytt tryn blir resultatet. Men blod, svette og tårer hører med på en slik tur. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2618-/ Slår opp teltet ved 1239 vannet før bakken ned mot Finnsbergvatnet. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2619-/ Dag 6 Finnsberg til Finse 19,9 km http://www.fjellforum.no/gallery/image/2633-/ Turen videre starter med bakken ned mot Finnsbergvatnet, hadde ikke helt sett for meg at denne var så bratt, og her er det ikke sjans i havet for at jeg tørr å stå på ski ned. Er noen andre med pulk som har rent skrått nedover, men det funker ikke med parispulken, da velter den med en gang. Så jeg legger skia på pulken igjen og går ned bakken. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2623-/ På Finnsbergvatnet prater jeg litt med noen isfiskere som jeg så gikk inn mens jeg pakket ned tidliggere på morgenen, de får noen småfisk på isen der og ser ut til å hygge seg stort i det flotte været. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2624-/ Oppover bakkene igjen har jeg ikke den helt store futten i kroppen. Går noe sakte, men kommer meg nå opp på 1400 meter etterhvert før turen går ned mot Finse. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2626-/ Blir et par øl og en dusj på Finsehytta før jeg tar de siste 200 meterne mot stasjonen. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2627-/ Resten av kvelden ble tilbrakt på hotellet med en 3 retters middag og mere øl før nattoget hjem. Strålende fornøyd med turen. Moro å få oppleve kontrastene i været og se hvor fort det kan skifte. Ble mye bilder her, men vil du se enda flere ligger det en haug i galleriet: http://www.fjellforum.no/gallery/album/295-haukelister-til-finse-påsken-2014/ Erfaringer Utstyret fungerte i alt hovedsak veldig greit. Skiskoene mine er noen billige Rossignol sko jeg fikk med i en pakke med ammundsen skia på XXL. Disse finnes ikke vanntette så jeg gikk med fuktige sko hele veien, snøen smelter på skoene i sola og de blir våte med en gang. Men tross dette så fikk jeg ikke et eneste gnagsår og det er nok takket være coolmax liner sokkene til Bridgedale som jeg brukte hele veien. Ammundsen skiene fungerer bra, men skulle gjerne hatt noen som er litt lettere å kontrollere nedover. Gikk også kun med kortfeller og neste gang skal jeg definitivt ha med langfeller i tillegg, spesielt i bakkene opp fra Haukeliseter så gir ikke kortfellene godt nok feste, ihvertfall ikke på de snøforholdene som var denne gangen. Fjellheimen teltet fungerte helt stålende. Tapet alle stengene så jeg kunne pakke teltet oppå pulken. Bruke klemmebeslag for å feste fast stengene i hylsene så ikke disse gled ut. Startet turen med rundt 50 kg i pulken og dette var klart mye mer enn nødvendig. Klarte ikke å spise opp i nærheten av all maten jeg hadde med. Ble mye igjen når jeg kom fram og hadde for mye av både mat og snacks. Kunne nok glatt spart inn 10 kg på vekta bare i mindre mat. Er jo tross alt mulig å proviantere litt på hyttene også i påsken om det skulle bli for lite. Rutevalget både med tanke på sør - nord og de avstikkerne jeg tok fra kvisteløypa er jeg godt fornøyd med. Helt greit å ha sola i ryggen når jeg likevel blir men enn nok solbrent på turen. De to dagene med verst vær hadde jeg også vinden i ryggen så var heldig der. Pakket mat og klær i en stor duffelbag for å få litt færre kolli, men ble fort litt rotete siden det er så lett å bare slenge ting oppi. Synes det var bedre system forrige tur hvor jeg hadde alt i separate pakkposer. Skulle hatt et par ekstra pakkposer til utstyret, men butikkene her var helt tomme for 20 liters baggene jeg liker best uken før påske, så det var ikke å oppdrive.