Vinnerliste

https://turhistorie.blogspot.com/ Grovt regnet ligger vi på ca 200 døgn på Nordkalotten siden 2012. Det har blitt noen turer og inntrykkene er mange. Det er ikke lett å finne de riktige ordene for å beskrive alle opplevelsene og minnene vi sitter igjen med. Men vi har prøvd etter beste evne å beskrive turene på denne bloggen. Det hele startet sommeren 2010, vi ønsket å oppleve naturen og være i villmarka over lengre tid. Planen ble at i mai 2012 skulle vi slutte jobbene våre, og være på tur mai, juni, juli og august. Etterhvert bestemte vi oss for fire turer vi skulle gjøre. Når dette var spikret begynte vi å kjøpe inn kart og finne aktuelle ruter på de nevnte områder. Rutene ble ikke planlagt for nøye siden vi ønsket at turene skulle bli litt til mens vi gikk, kjedelig med for faste rammer. Vi fikk også mye hjelp fra personer som var kjent i disse områdene, spesielt flere av medlemmene på Fjellforum var behjelpelige, og kom med gode råd som kom godt med. Takk for det. Sommeren 2012 dro vi på en padletur til Rogen naturreservat og Femundsmarka. En liten testtur. Her gikk alt strålende, og vi kunne ikke annet enn å glede oss til neste sommer. Etter to års venting kom endelig dagen. Vi hadde da sluttet jobbene våre, flyttet ut og sagt opp leiligheten. Nå var det oss og villmarka i fire måneder. Trykk på tittel for å lese turrapport: Øvre Pasvik Nasjonalpark Stabbursdalen nasjonalpark Ifjordfjellet Enaresjøen - Munkelva Når sommeren 2012 var historie, tok det ikke lang tid før vi begynte å savne tilbake til den ville og vakre naturen i den nordligste delen av vårt langstrakte land. Utforske, fiske hver eneste dag, spenningen og stillheten. Savnet ble rett og slett for stort, og nok en gang bestemte vi oss for en villmarksommer på Nordkalotten. Etter en lang planleggingsprosess hadde vi skissert en fire, fem turer som skulle gjennomføres sommeren 2014. Vi tok permisjon fra jobben og gleden over eventyret som ventet var minst like stor denne gangen. Trykk på tittel for å lese turrapporter: Pasvikdalen Gallokvidda Halkavarre Øvre Dividal nasjonalpark - nord Enaresjøen - som gikk til helvettin Øvre Dividal nasjonalpark - sør Oppsummert kan vi si at dette har vært et eventyr fra første stund. For en natur det er der oppe. Det er helt umulig å kåre en favorittur. Skogene i Pasvik, de krystallklare vanna i Øvre Dividal nasjonalpark, og den endeløse Enaresjøen er noen av turene som gjorde sterkt inntrykk. Vi håper at alle som leser disse turrapportene får inspirasjon til å pakke sekken, og ta samme eller en helt annen tur. Det har selvsagt ikke bare vært fryd og gammen. Når man er så lenge på tur er det garantert at motgangen kommer, det skjedde oss også. Men det som er så fint er at det er like garantert at motgang snur til medgang. Det slår aldri feil. Akkurat de kontrastene gjør turopplevelsen enda sterkere og bedre. Så nå sitter vi her da, og tenker. Hva blir neste prosjekt? Det er ikke godt å si, blir vel noen år før vi har mulighet til å gjøre det samme igjen. Minnene er mange, det er bare å lukke øynene så er vi nesten tilbake, i de stille skogene, de store viddene og de fiskerike innsjøene. Nordkalotten har ikke sett de siste av oss. Garantert! https://turhistorie.blogspot.com/

Såvidt jeg kan se er det Friluftslivets år i 2015. Dette bør vel være en utfordring for Fjellforum? Jeg ser for egen del at ukene har en tendens til å gå, og så blir det ikke så mange turer som jeg kanskje hadde planlagt men ikke klart å plotte inn i kalenderen. Mange kommenterer at de sliter med det samme i en travel hverdag. Hva med å gi Fjellforums-medlemmene noen utfordringer? Skal vi prøve å bli enige om en månedlig utfordring? Den som har klart alle utfordringene ved årets ende får hederlig omtale eller noe sånt. Kanskje vi også skulle komme med forslag på de litt spesielle turene i ukjente områder? Off the beaten track, dvs utenfor turistforeningens stikart og alle turbøkers anbefalinger. Tror det er mange som har områder de er glad i og som er ukjent for mange til tross for flott natur. Hva mener dere? Hvordan bør Fjellforum feire Friluftslivets år 2015? http://www.friluftslivetsar.no/

Gått den ukentlige turen fra Bogstadvannet til Tryvannstårnet. Litt tøffere forhold i dag enn vi har vært vant med det siste halve året. Siste bakken: Bak @Fjellfant1 ser vi gutta som står på snowboard for første gang denne sesongen Nesten fullmåne: Og nesten skiføre(vi så skispor):

Ooooog... DER er vi også i det som virker som en veldig lovende dialog med en større, kjent frivillig organisasjon, om mulighet for direkte økonomisk bistand til utstyrsanskaffelse.

1. Gode forberedelser Jeg finner det ganske effektivt å tenke meg om en gang eller to om jeg trenger å ta med en ting eller ei. Og folk som anbefaler pocket chainsaw antar jeg at ikke har peiling på hva de prater om. Ellers driver de med salg av driten, og prøver å få tømt lageret. Fantastisk håpløst produkt!

Outnorth er basert i Sverige, ja. Men i motsetning til seuf har outnorth gratis retur - det vil si at det følger med en adresselapp du klistrer på pakken som du bare leverer på posten. Ingen porto å betale. Alle forendelser fra dem er ferdig fortollet, ingenting ekstra å betale. Jeg har handlet en del hos dem, og har kun positive erfaringer. De svarer også ganske kjapt på forespørsel pr. epost.

1. Duct-/gaffa-/sølvtape - Gorillatape er ganske bra. Ellers funker jo sportstape også til det meste. 2. Pocket chainsaw - De typene jeg har prøvd har vært fullstendig ubrukelige. Sparkevillige bein er mer effektivt. 3. Tissetrakt for jenter - Er ikke i målgruppa men ei flaske å tisse på på uværsnetter kan være greit. 4. Gladpack - Huh??? 5. Stekeovn - Om man skal på tur med bobil er det sikkert greit men hva det har på denne lista å gjøre fatter jeg ikke. 6. Plaststrips - Tja, tjo...aldri hatt behov for det så har heller aldri tatt det med. Nå driver jeg ikke med allykano heller... 7. Espressomaskin - Slikt har jeg da ikke hjemme engang! Instantkaffe får holde. Kokekaffe om jeg virkelig skal sløve ved bålet. 8. Grillpinner - Spikkes på stedet! 9. Tynt tau - Bruker flaggstangsnor til å henge tarpen over på en del turer. Ligger igjen hjemme om ikke tarpen er med. 10. Eggeholder - Blir med på en og annen "velferdstur" med korte vandringer så man får egg & bacon til frokost! Min liste: 1 Tape. (Gaffatape, gorillatape, sportstape etc) Div nødreperasjoner av kropp, klær og utstyr. 2. Tau til å henge tarpen over. Får ei fin tørkesnor i ly av duken som bonus. 3. Alu-folie for steking av fisk på bålglørne. 4. Rema-pose eller lignende for å samle søpla i. 5. Camp-sko av type joggesko, trailsko etc. Greit å ha noe tørt og lett på såre og slitne bein etter en lang marsj. Foretrekker sko med goretex til dette formålet siden det fort kan bli vått uansett. 6. Nalgeneflaske med målestreker. Kan både brukes til vanndrikking, til å blande pannekakerøra i samt fungere som varmeflaske/sokketørker over natta. 7. Kniv. Har oftes med to. En til fisk/vilt og en til generelt dilldall i camp. 8. En god bok eller to. Kommer godt med på solo-turer om værgudene viser vrangsida noen dager. 9. Radio/MP3-spiller. Samme årsak som nr 8 på lista 10. Ei plastflaske med godt skotsk kildevann av den bedre typen som lukter bålrøyk og torv på en km avstand. Perfekt som kveldskos før man krabber i posen for natta.

I vinter var jeg hos mormor for å feire jul. Hun bor på Stranda, bare en kort kjøretur til både Tafjord og Geirangerfjorden. Jeg har i alle år sett innover disse fjordene uten å tenke så mye mer over det. Men nå som friluftsinteressen har fått blomstre opp, så var det ikke like lett å ikke tenke på dette flotte område når jeg la meg til å sove på kvelden. Jeg har hatt lyst til å gå en skikkelig tur her en stund. Vurderte det faktisk i 2013, men jeg var i for dårlig form til å gyve løs på disse bratte fjellsidene som er et kjennetegn for det meste av vestlandet. Så når jeg kom hjem fra juleferien hadde jeg mer eller mindre bestemt meg, jeg skulle tilbake i sommer, og da med tursekk og fjellsko. Men jeg var ikke så interessert i å gå alene. Denne turen var først kalkulert til å ta en ukes tid. Det blir fort litt kjedelig spesielt siden jeg hadde tanker om gå gå litt ut på sensommer/tidlig høst. Det betyr som regel lite folk i fjellet. Så etter mye om og men, hadde jeg fått med meg @Walle. Endelig skulle mr. Saltfjellet få bryne seg på noe annet. @7homas og @Tor Magnus skulle egentlig også være med, men de måtte trekke seg av forskjellige grunner. Etter noen måneder med sporadisk planlegging og impulsiv shopping, satt vi med hver vår Guinness i hånda på Gardermoen søndag 31. august 2014. Selveste Walle: Selveste tronn: Vi måtte være hjemme innen to uker, plenty tid til å gå i fjella. Så lang tur har vi faktisk aldri gått før. Men jeg følte meg godt forberedt, med motbakketreninger gjennom hele året og to flotte turer i forkant som man kan lese om her: Vi hadde fly til Vigra og Ålesund, hvor vi tok buss til Moa, så ny buss til Stranda hvor mormor hentet oss på kaia. Der ble vi godt mottatt, med middag, kaker, vin og øl, akkurat som det pleier å være hos mormor Jeg har satt alle turdagene i spoilers, så det ikke blir så voldsomt å laste med en gang. Er en god del bilder i denne posten. Dag 1 Dag 2 Dag 3 Dag 4 Dag 5 Dag 6 Dag 7 Dag 8 Dag 9 Dag 10 Dag 11 Hva skal man si.. Dette var en herlig tur i et mektig fjellområde. De eneste vi møtte på sti, var de to gamle kara ved Torsbu, ellers var det helt folketomt. Jeg skal tilbake

Utenlands-baserte nettbutikker trenger vi (for å ikke virke som jeg er fanatisk motstander av slike butikker), men det jeg reagerer veldig sterkt på er slike butikker som bevisst (eller i beste fall ved å ikke være veldig tydelig på dette) skjuler det faktum at de er basert i utlandet og at kunden da må betale mva og tollbehandlingsgebyr for alle kjøp over 200kr. Det burde omtrent kommet opp en advarsel i det du sendte inn bestilling. En annen ting med Outnorth jeg ikke liker er at det ikke står førpriser på varer som er på tilbud hos dem. Ikke det at førpriser nødvendigvis er det aller viktigste, men nyttig å kunne se tross alt. Der synes jeg Fjellsport.no har valgt en mye ryddigere løsning...

Enig...på sommeren legger jeg igjen fotposene

http://tinyurl.com/pwtkk26

Har satt sammen en liten miniserie bestående av 12 korte episoder fra årets sommerferie som gikk til Alaska: http://vimeo.com/album/3129457/video/111779614 (PS. Ja, du bli litt lei introen etterhvert...)

Bra syn, inte speciellt bra hörsel, rent ut sagt dålig luktsinne, bra smaksinne, mitt på trädet för känsel. Långsamma men uthålliga löpare, otroligt svaga för vår storlek, riktigt uselt svagt bett. Definitivt ingen samling av bara superegenskaper. Människans två superegenskaper är väl intelligensen och förmågan att kunna jaga ett byte i timmar och rent av dagar i sträck, bara vi har tillgång till vatten. Tyvärr är det allt för många som är dåliga på att utnyttja något av människornas försprång.

Det viktigaste er at støvlane passar føttene dine. Og det er eigentleg det einaste viktige. Dette er det bare du som kan sjekke, og du må prøve støvlane godt før du kjøper dei.

har en eldre 118 ville helt klart kjøpt 144 av de to i dag. lavere last ved samme volum, større bæreflate å lettere å finne ting i pulken p.g.a mindre ``stapping`` hadde jeg skulle kjøpt ny pulk nå ville jeg hatt 180cm til 220cm

Jobber med saken! (Studerer Barnehagelærer med vekt på Natur, Helse og Bevegelse)

Mennesket er vel et "superdyr"?

Superdjur är ju en intressant tanke. Den största enskilda orsaken till att de inte existerar är väl en kombination av energi och plats och nödvändighet. Energi: Starkare, uthålligare djur har mer muskler och behöver mer mat för att underhålla dem. Vid dålig tillgång på mat är det alltså superdjuren som dör först, och därmed även supergenerna. Plats: Superorganen kräver större plats, med större ögon, större näsa, större lungor och hjärta mm blir djuren totalt större och mer energikrävande. Många av de mest krävande organen sitter dessutom på huvudet, hörsel, syn och lukt, samt även vapen, mun och tänder sitter där. Resultatet blir jättehuvud som måste hållas uppe av en väldigt muskulös hals och drivas framåt av en kraftfull kropp för att supersinnena ska ha effekt, och därmed är vi tillbaka på energiåtgång. Nödvändighet: I många miljöer är inte alla sinnen så viktiga. Vinsten för t.ex en örn med superhörsel och luktsinne är minimal. De tar dock fortsatt lika mycket plats och energi. Kort sagt har superdjuret inte fördel av att vara superdjur, det gör det tvärtom mer känsligt och är därför de första som stryker med vid dåliga förhållanden. De finns helt enkelt inte för att det är en evolutionär nackdel.

Evolusjonsteori er ikke et enkelt emne å diskutere Det finnes så utrolig mye i naturen man kan argumentere ut fra. Og det var vel nettopp det Darwin gjorde. Men rent biologisk er det visst langt mer komplisert. Spesiellt det man kaller "ikke reduserbar kompleksitet" er visst vanskelig å forklare. Ut fra ting Darwin skrev tror mange han hadde forkastet sine egne teorier hvis han hadde visst lit mer om slikt. Det REs skriver om minken var vel noe av det samme som jeg tok utgangspunkt i. Nemlig at dyrene aldri ser ut til å få utnyttet sitt fulle "evolusjonspotensiale". Det ser heller ut til at de blir tilpasset de dyrene de lever sammen med. Ikke av hensyn til dem selv, men av hensyn til balansen i miljøet. Det er som om flere uavhengige variabler er synkronisert uten at det kan forklares på en logisk måte. Kan man f.eks si at ørekyta har kommet lenger i sin utvikling enn ørretten fordi den utkonkurrerer denne fullstendig? Nei. Ørekyta hører bare til i et annet biologisk miljø. Et pattedyr er en ufattelig komplisert organisme. Hver celle er et mysterum. Et øye som ser lynskarpt er ikke mer særlig mer avansert som et hundeøye som ser ganske dårlig. Det samme kan sies om luktesans og hørsel og mange andre fysiologiske egenskaper. Det er ikke vanskelig å tenke seg et "superdyr" med absolutt alle de beste egenskapene. Hvis dyrene med de beste egenskapene har de beste forutsettningene til å overleve, hvorfor har vi ingen slike? Av en eller annen grunn finnes det ikke. Hvis evolusjon hele tiden utvikler dyrene så er det ulogisk at de har så mange dårlige egenskaper. Hvorfor har f,eks løven et bitte lite hjerte som legger store begrensninger på deres utholdnhet? Det er ingen helsegevinst eller fordeler for dem selv ved det. Men hvis de hadde hatt større hjerter så kanskje de hadde blitt "savannens ørekjyter"? Finnes det andre kriterier for evolusjon og arvelige forandringer enn modifikasjon av det dna-molekylet som overføres ved forplanting? Eventuelt, når og hvordan blir dette dna-molekylet modifisert? Hvordan fanger det opp den nye informasjonen som skal forbedre det neste individet?

Sluttar meg til Nallo. Likar det teltet mykje betre, dog berre 2, utan GT

Lasagne er vel en av de enkleste pastarettene å lage og det er ikke tvil om at den blir bedre. Jeg kjøpte en gang en pakke fra Toro med en slags kinesisk vok rett. Det er noe av det mest ufyselige jeg har prøvd. Jeg brukte et stort stykke indrefillet til denne retten og ingen i familien likte den. Ikke en gang katten ville spise kjøttet etter denne behandlingen. Toro lager pakker og poser av alle ting. Til og med vanlig bechamelsaus, eller vanlig hvit saus som den vel kalles til hverdags, har de klart å lage en pose av. Utrolig at noen velger en pose som helt sikkert er mer kronglete å lage enn å lage sausen fra bunnen av. Posen skal jo først kjøpes inn, så skal den åpnes og blandes med vann eller melk og så skal den sikkert koke i noen minutter, og til slutt så skal den tomme posen kastes. Og en to tre så har du sikkert en saus med flere prosent diverse kjemikalier i motsetning til vanlig hvit saus på gamlemåten. Den lages jo kun av smør eller margarin, hvetemel og melk. Ferdig på en to tre. Men nå er vel denne tråden i ferd med å bevege seg over til http://www.matprat.no eller deromkring.

Vi har også vært fornøyd med Alfa Hot Kid. Kjøpte i tillegg sånne (forede) trekk til å ha utenpå i fjor, og det hjalp også godt.

Hej Tronn Super flot turrapport, og mange gode billeder, virkelig god inspiration tak for oplevelsen Trist du ikke fangede fisk, - bedre held næste gang du skal på tur.

Så det ble - langsgående vannblemmer på begge sider av begge hælene - knudrete blemmer mellom stortærne og neste tær Første er kort og greit på grunn av en innersåle med høye kanter som har blitt for smale. Begrenset skaden ved å skjære til sålene og bytte til tykkere sokker første kvelden, men når hesten har rømt hjelper det ikke å lukke stalldøra. Hva som skjedde mellom tærne aner jeg ikke. Gikk en tur i går med tynne såler og lette støvler. Kunne kjenne det gro for hvert skritt...

Handle lokalt, i den grad det går - that's my motto. Og ja, handle mindre - er min tanke men det er ikke så lett akkurat ..

Outnorth har moms inkl i alle sine varer. Har bestilt saker derfra et par ganger og er ikke annet enn fornøyd. Når det kommer til førpriser så kan det diskuteres hva som er ryddigst. Se på Amazon f.eks. som alltid oppgir veiledende pris som standard og alt under det er "tilbud", dette er et velkjent salgstriks. Et annet eksempel er Bergans Sastrugi fra bergans.no som oppgir førpris på 4500. Denne jakken kostet 2500 på XXL, så man kan lett bli lurt til å tro at det er et kjempetilbud hvis man ikke sjekker.

Muligens et viktig poeng. Men på en annen side, hvis de arvelige forandingene er svært små så vil de spre seg i hele bestanden lenge før "selektivt utvalg" får luket ut eventuelle dårlig tilpassede individer. Det eneste virkelige intensivet for vidreføring av nye genvarianter i en bestand er jo evnen til å reprodusere seg. Og for å påvirke denne nevneverdig må antagelig de negative avvikene være ganske store. Parringsritualer kan til og med i teorien bli til en trussel for artens eksistens. Gamle sterile tiurer kan f.eks være så store at de fortrenger de yngre forplantningsdyktige fuglene. Hvis dette var noe som utviklet seg kunne man lett tenke seg at storfugl kunne utrydde seg selv gjennom "den sterkestes rett". Slike problemstillinger finnes det uendelig mange av. Et annet spørsmål er muligens hvordan man kan skille de innebygde variasjonsmulighetene fra helt nye egenskaper. Kanskje er det umulig? Man vet vel fremdeles ikke så mye om dette. Hvorfor har vi f.eks så mye felles dna med en bannan? Jeg har ofte lurt på hvorfor elger ikke har utviklet svært farlige permanente gevir som ingen ulver turde komme i nærheten av. Gjerne slik at de kunne spidde dyr som prøvde å bite dem i nakken. Jeg har heller aldri forstått hvorfor elgen er så treg. Man skulle tro at raske elger hadde størst overlevelsesevne og at de derfor bare ville bli raskere og raskere til beins. Men nei. Kort sagt, hvorfor har arveegenskapene så mange ulogiske begrensninger som bare tjener interessene til artens fiender? Det skaper ballanse i naturen, men rent "matematisk" virker det helt ulogisk. Noe som illustrerer dette er kanskje problemet med hvordan nye arter plutselig kan ødelegge et etablert samspill i en økologi. Hvis evolusjonsteorien hadde vært reell, så skulle man vel tro at konkurransen mellom artene hadde vært så stor, og så tilpasset det lokale miljøet, at nye arter ville vært sjanseløse?

De har såvidt jeg forstår varehus i Sverige, så alle bestillinger som blir gjort på de nordiske nettsidene deres (inkludert den finske) blir pakket og ekspedert derifra. Går ut i fra at dette også gjelder for de øvrige (tyske, "europeiske" og japanske etc) versjonene av nettsidene også. Kunne med fordel vært mye bedre opplyst om dette på sidene deres. Den eneste referansen de har om dette er er en linje i FAQ seksjonen deres, som informerer om at det ikke tilkommer ekstra kostnader i forbindelse med at varen blir sendt fra Sverige... Interessant. Har du noen linker til nettbutikker som driver på den måten? I alle nettbutikkene som jeg har handlet fra, kommer det opp en slik "advarsel" som du etterlyser, der man ved bekreftelse av ordren, må "huke av på" at man har gjort seg kjent med/aksepterer salgsvilkårene som butikken opererer med. Jeg har til nå ikke handlet fra en nettbutikk som ikke har en link til salgsvilkårene i forbindelse med teksten som man "huker av på", Outnorth har feks følgende avsnitt i sine salgsbetingelser: Mytrendyphone som du nevner litt lengre opp i tråden har dette i sine salgsvilkår

1 Skje. Gaffel trenger ingen. Og kniv har jeg i beltet. 2 Tape av ett eller annet slag. 3 Tynt tau/snor. ca 10m 4 Tennstål. 5 Lite pose med never og noen tyrifliser. 6 Kindle. Har med meg 100 bøker for vekta av ei. 7 Pakkposer til alt. Hater rot i sekken og i leiren... 8 0,5L plastbrusflaske som drikkeflaske 9 Liten pose for tannbørste, tannkrem, ett par enkeltmannspakker , ett par kompresser og sår servietter , samt plaster. 10 Ei lærke med noe godt fra det skotske høylandet.

Evolusjonen virker fremdeles på oss mennesker. Det er bare det at vi ikke trenger å forandre oss fordi vi som regel forandrer miljøet vi lever i istedet for at miljøforandringer tvinger frem forandringer hos oss. Men det er en forandring som beviselig er evolusjon, eller tilpasning hos noen mennesker. Sherpaene som lever i ekstreme høyder, høyder hvor de fleste av oss fra lavlandet ville dø i løpet av dager eller uker. De har utviklet egenskaper som vi ikke har. (Dette har jeg også beskrevet litt tidligere i denne tråden.) Høyde og tynn luft blir ofte brukt av idrettsfolk for å øke produksjonen av røde blodlegemer (hemoglobin) . Dette er en kjent effekt av å oppholde seg i høyden, men sherpaene har ikke mer hemoglobin i blodet enn oss andre, men de har utviklet et tettere nett av tynne blodårer som transporterer oksygenrikt blod rundt om i kroppen. Sherpaenes barn blir født med denne forskjellen, altså har evolusjonen endret dem slik at de kan leve i dette miljøet. Ellers så går endringer forårsaket av evolusjon vanligvis så sakte at det er vanskelig for oss mennesker som bare lever 80 - 100 år å oppdage det. Men det går å se litt historisk på dette. Når en kvinne velger hvem som skal bli far til hennes barn så ligger det i underbevisstheten at hun velger en som vil gi barna best mulig sjanse til å leve opp. For noen tusen år siden så var det stort sett sterke menn som var dyktige til å jakte og beskytte familien sin som fikk føre genene sine videre. Senere, i bondesamfunnet, så var det styrke og evnen til å drive jordbruk som var viktigst, men i dag er det stort sett evnen til økonomisk trygghet som betyr noe. En hver tid og et hvert miljø favoriserer de som er mest tilpassningsdyktige og dette vil da, over tid, gi små men nødvendige forandringer både hos dyr og mennesker. Hvis vi for eksempel plutselig hadde fått en situasjon hvor man på nytt ble nødt til å leve i og livnære seg fra naturen så var det nok fryktelig mange barn som ikke ville klare å nå en så høy alder at de kunne produsere egne barn. Foreldrene var rett og slett ikke flinke nok til jakt og fangst, men de med evne til å tilpasse seg miljøet og som klarte å fø opp barna sine ville da få ført sine gener videre og i løpet av noen generasjoner så ville de genene som ga god overlevelse være de dominerende. F.eks. så har vi fått vår hvite hud gjennom evolusjon. Da de første små grupper av arten homo sapiens vandret ut fra Afrika var vi høyst sannsynlig svarte. Senere har denne arten forandret seg til de mange forskjellige menneskeraser som finner på jorda. Evolusjon er ikke vanskeligere enn dette. Evolusjon er kun et naturstyrt avlsprogram for å få frem en sterk og levedyktig rase, i motsetning til hunden som er et resultat av menneskestyrt avl.

Tusen takk Av de områdene jeg har vært de siste to årene, så er Tafjordfjella og Børgefjell steder jeg gjerne oppsøker igjen innen kort tid. Det står for øvrig respekt av å bære på mini-trudep i bæremeis med alt det andre man trenger i slikt terreng. Jeg synes det var styr nok å tenke på meg selv

Flott turrapport. Men trasig at det var dårlig med fangst. Noen tyskere jeg hjalp litt med praktiske spørsmål klarte å spise seg lei på ørret og røye, så noen har da flaks. Men mulig at han var mer dedikert og brukte lenger tid ved de vannene han fisket i.

Mi oppleving er også at ved verfaste dagar så er det litt lite for to. Kan hende har det med å gjere at eg har opplevd å ligg verfast i eit Allak, med influense, høg feber og muskelsmerter. Erfaringa var bere måteleg festleg, og Allak har ikkje freista som telt til vintertur etter det.

Det kommer jo helt an på hvordan tur jeg skal på. Om jeg skal på fjellet er lista anderledes enn om jeg skal i skogen. Hvor mange dager jeg skal være ute har jo også en betydning. Men det som jeg alltid har med på tur er: 1. Hunden min. Nytte-Tja, ikke enda, nå bærer han kun sin egen mat, men når han blir voksen kan han bære litt for meg også. Hygge-Turen blir ikke den samme uten 2. Sportstape. Nytte-Foreløpig bare for å forhindre gnagsår, men kjekt å ha. Hygge-Litt, det er jo hyggelig å ikke ha vondt når man går. 3. Stormlighter. Nytte-Helt klart. Hygge-Ja, om man er i skogen så kan man få fyr på bålet. 4. Førstehjelpsutstyr. Nytte-Ikke så mye enda, heldigvis. Hygge-Vil vel ikke påstå jeg hygger meg når jeg får bruk for det. 5. Lue. Nytte-Ja, på nesten alle turer på fjellet. Hygge-Ja, det er kos å være varm på ørene. 6. Langline eller kobbel. Nytte-Ja, når hunden ikke vil høre. Kan også brukes som tau om man skulle trenge det. Hygge-Nei! 7. Mat. Nytte-Definitivt. Jeg fungerer ikke når jeg er sulten. Hygge-Stort sett, men ikke så veldig i 20 blå og stiv kuling. 8. Vannflaske. Nytte-Jepp. Hygge-Vel, tilgang til vann gjør ihvertfall så det ikke blir uhygge. 9. Kniv. Nytte-Ja. Hygge-Nei, eller, noen ganger er det jo hyggelig å spikke litt 10. Do-papir. Nytte-Ja, uten at jeg skal gå mer i detalj. Hygge-Absolutt ikke. Tror det er alt det jeg alltid har med på tur. Ihvertfall om turen er mer enn 3 timer lang. Så til lista til fjellfolket: 1. Duct-/gaffa-/sølvtape - sportstape gjør samme nytta 2. Pocket chainsaw - om jeg skal i skogen og planen er å lage bål så har jeg med en vanlig tursag 3. Tissetrakt for jenter - Tror ærlig talt ikke jeg hadde klart å tisse på den måten, hadde garantert fått spærre. Er da ikke så ille å sette seg på huk. 4. Gladpack - Aldri tenkt på engang 5. Stekeovn - Har med primus om jeg har tenkt til å lage mat eller koke vann, men stekeovn var da litt voldsomt. 6. Plaststrips - Plaststrips minner meg for mye om jobb så det får ikke være med på tur 7. Espressomaskin - Om jeg skal slå på stortromma hva gjelder kaffe så har jeg kokekaffe, ellers går det i pulverkaffe 8. Grillpinner - Ehh...om man er et sted hvor man finner ved til pølsebålet så finner man da noe å spikke pølsepinner av også. 9. Tynt tau - Må være denne langlina da, men hadde jeg ikke hatt hund hadde jeg ikke hatt noe som lignet på tau heller. 10. Eggeholder - Tåler ikke egg så da er vel poenget med eggeholder også litt borte, men jeg hadde ikke hatt det med på tur uansett.

Sauebæsj på teltplassen er sikkert en høyst reel problemstilling, men dog uhyre lokal, og noen ganger må det være lov å diskutere de store, globale utfordringene; det er snart for sent vil mange hevde

Som viddal beskrev så er også min erfaring at det er litt lite for 2 personer om vinteren. Selv om man lar noe være ute så blir det lite plass. Andre årstider er plassen helt ok. Har benyttet mitt i kraftig vind hvor jeg var glad jeg gikk over barduner etc før jeg krøp i hi. Når uværet kom så stod teltet like godt men jeg sov ikke så godt som vanlig.

Nå kommer snart moderatoren og stopper tråden La oss heller snakke om all den sauebæsjen som ligger akkurat der man skal sette opp teltet.

Solid utstyrsrapport Anders! Har mange av de samme erfaringene med Allak. Brukte det mest på vinteren da jeg hadde teltet, og da var erfaringen at det er det teltet jeg har opplevd minst kondens i. Åpnet lukene i toppen slik at det ble full "gjennomtrekk" om det ikke var mye vind. Som snøplugger brukte jeg Hellsport 50cm snøplugger, siden det var det som var i butikken da jeg trengte plugger. Fungerte godt. Ellers var jeg mindre fornøyd de gangene jeg våknet med snø oppover halve innerteltet i hodeenden. Siden det ikke er stormmatter kan det være en utfordring å dekke til nede langs kantene om det er hardt underlag. Resultatet er at snøen lett kommer inn mellom ytterteltet og innerteltet og legger seg opp langs veggen om det blåder en del. Var også en hel del runder rundt teltet som skulle til når en er en person som setter det opp alene. Et tunneltelt er enklere å sette opp for en person, spesielt om det blåser en del når en slår leir. Solgte teltet siden det var for tungt å dra med seg for en person, og ble lite brukt. Ellers meget fornøyd.

Var på hyttetur til Haugastølen i helgen, sammen med fire kompiser. Ingen mobildekning, ikke strøm og utedo. Fantastisk helg!

Jøss, så grundig! Vi har også Allak og har stort sett det samme inntrykket som dere har. For å sikre god ventilasjon, særlig på vinteren, lønner det seg å åpne mest mulig opp i toppen av teltet. Med Allak er det veldig gode muligheter for dette. Vi har bare unntaksvis på topphatten. Den blir som regel liggende i teltposen, da kan man noen ganger være så heldig å kunne ligge og se på stjernene

Bra anmeldelse, jeg anbefaler også Allak på det sterkeste. Synes nok det blir litt lite for to personer på vintertur men ellers er det topp. Fikk testet det skikkelig i fjor hvor vi lå 3 dager i vinterstorm på Dovre med målinger på 26-28 m/s. Trodde seriøst at teltete skulle revne i fillebiter så jeg satt med klærne på for evaukering, men Allak bestod med glans.

Super anmeldelse! Har sett litt på dette da jeg vil ha noe som er lettere enn Staika.

1. Duct-/gaffa-/sølvtape Selvsagt. 2. Pocket chainsaw Trådutgaven er rimelig ubrukelig 3. Tissetrakt for jenter Ikke dum for jenter/damer/kvinner, men ikke nødvendig for min del. 4. Gladpack Aldri hørt om. 5. Stekeovn Og hvor mye veide den? 6. Plaststrips Et par stykker i tilfelle. 7. Espressomaskin Veier for mye, men fersk espresso er nå godt på tur. 8. Grillpinner Så du har bål å grille på, men ikke nok kvist til å spikke pinner? 9. Tynt tau Jepp. 10. Eggeholder Bære egg... i en eggeholder... tungt, høyt volum, tar heller med 11. Tørrmelk Bland med "ferdig" kakao og få en feit og søt drikk. 12. Flerbruksverktøy Kan like gjerne være en lommekniv med verktøy. Føres på kontoen for i tilfelle. 13. Sjokolade I alle varianter. 14. Nøkkel til DNT-hytte Forskjellen på innendørs og utendørs en mørk og stormfull natt. 15, Hals/skjerf/tørkle Mange variasjoner. Kan svale så vel som varme. 16. Kart i plastmatriale Holder koken lengre enn papir.

Ikke kjøpbomull som bålstarter, bruk lo fra tørketrommelen

Av de nevnte tingene, har jeg med 1 - en. Strips. Og jeg mener strips til å lukke sår med. Det er en av de få førstehjelpstingene jeg virkelig har fått bruk for. Alltid med i sekken.

Kort tur og uten bakker. Det er egentlig ingen grunn for å skrive en rapport fra en slik kort tur i nærområdet. Men...Jeg ringte Bernt, han var på vei rundt Gruda, og omtrent utenfor kjøkkenvinduet. Ingen god unnskyldning for ikke å være med. Været var bra, selv om det blåste litt. Tørt og fint, og forholdsvis bra temperatur, Men modene bringebær? I slutten av november? Rundturen tar ikke mer enn halvannen time. Det finnes omtrent ikke bakker, og mesteparten går på asfalt. Det er en grei tur i god selskap, og nå var det en stund siden vi hadde gått sammen. En god anledning til en drøs. På Gruda stoppet vi for å sjekke noen hauger med brukt asfalt, Kan det være lovlig å deponere dette i landbruksområdet? Vi mente begge at det nok ikke var sikkert at "noen" ville "godkjenne" dette. Mens vi sto det, la jeg merke til noe som virket velkjent. Og helt riktig - et modent bringebær. Nå har høsten vært usedvanlig mild, og det har ikke vært frost til nå. Det er fortsatt knopper og blomster på rosebuskene i hagen. Plenen er grønn. og markene har fortsatt grønnfargen i behold. Men bringebær i slutten av november? Det kan være den globale oppvarmingen som endelig slår til. Kan vi vente en tidlig vår? Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Var en tur med en kompis inn til Oslo... En Douchebag ble kjøpt inn og henta pudderplankene i dag. Støvler venter på seg en uke til, men hele "gildet" er nå betalt for til det fulle ... Og det er slik man svir av over 22k på en dag

Det er et par andre faktorer som også styrer varme fra jakken. Blant annet cuin, bruk av gås eller andedun og jakkens design (går den langt nok ned over rumpa, hvor godt den slutter om kroppen, hetteløsning, innstrammingsmuligheter oppe og nede samt mer. Når det gjeldet cuin er dette en måleenhet for dun og dunkvalitet. Jakker med mindre enn 400 cuin er ikke særlig varmt, Under 450 cuin er lite/moderat varmt, 500 til 550 er bra, 550 - 750 er veldig bra og 750+ er ypperste kvalitet. Dette er amerikansk standard. I Europa brukes måleenhetene 400EN (ok nok) 500EN (helt grei) 600EN (veldig bra) 700EN (tipp-topp kvalitet) og det som kommer i 800En er ekstremt bra (og veldig dyrt). Miksen av dun og fjær er også viktig, jo mere dun, jo mere luft holdes og dermed får du en varmere jakke. En indikator som brukes på dette er f.eks. sifrene 90/10. Dette betyr at jakkens dunfyll er 90 % og fjærinnhold er 10 %. Jakker i billig segment har ofte ratio 80/20. Miksen av fjær og dun er også viktig for å holde dun på plass i dunkanalene. Et aspekt jeg er opptatt av når det gjelder plagg og utstyr med dun (soveposer, tøfler,votter) er spørsmålet om etisk dunproduksjon. Rimelige jakker har som oftest svikt på de over nevnte punktene samt det siste aspektet. De mest seriøse produsentene (Fjellreven/Western Mountaineering/Hagløfs bl.a.) krever etisk dyrehold fra sine leverandører av dun.

Dersom utgangspunktet er null har du mye å glede deg til, en helt ny verden vil åpne seg opp og krydre dine opplevelser. Vil som de andre over anbefale utekurs på kiler. Plastikk er fint, men jeg ser at mange "sliter" med overgangen, de blir ofte sterke i kroppen, men mangler "håndverket" og psyken. Sjøl tok jeg utekurs med Skandinavisk Høyfjellsutstyr for 25 år siden. Start på ett lite felt i Groruddalen med grunnleggende (hvor kursdama imponerte med lett å gå det samme i sandaler som vi gikk med klatresko, hæ hvordan var det mulig.. ), så Øvre Sydstup Kolsås for topptaulegging, før avsluttende leding ute i Asker på Vardåsen..bl.a. på "Kursruta". Videre ble det mye varierte ruter på passende grad, korte og etterhvert litt lengre, ofte typiske klassikere på Hægefjell i Nissedal, Romsdalhorn, Stetind m.m. fra felt til fjell. Mine sofaambisjoner har alltid vært større enn faktisk gradsnivå, men dels ivrig hobbyklatrer er jeg forblitt. Idag når jeg ser meg tilbake vil jeg si at klatringa uten tvil er det som har gitt de sterkeste opplevelsene og vært den største berikelsen i mitt friluftsliv og kombinert med litt annen erfaring har det åpnet opp for betydelig mer varierte og artige turer. Som 2000 meter samler åpnet klatreerfaring opp turer på bre, i brefall, ryggtraverser, direkteruter opp på toppene etc. Hvem vil vel gå normalvegen opp på Uranostind via Uranosbreen, når det er mulig med en saftig ryggtravers (med eller uten tau) langs S-2, S-1 hvor man hands-on får "føle fjellet". Eller mulighet til å sprite opp en triviell gåtur fra Spiterstulen til Svellnosbreahesten med en omvei gjennom Eventyrisen langs kvasse isrygger, rundt høye tårn, gjennom smale passasjer, opp bratte vegger, mens de mørke sprekkene i isen bare venter på ett eneste feilgrep fra deg. Eller hva med å la deg fire 20 meter ned i vannhull på isen, oppleve de mest fantastiske isblåe sjatteringer i verden mens du økser deg opp igjen, med ett glis fra øre til øre. Flere 2000 metre krever jo taubruk for fornuftig gjennomføring, og min siste tur Austabotntindtraversen fra de Søre hvor vi fikk tåke og regn hadde vært ett seriøst risikoprosjekt uten tau, men med sikring ble det å være UNDERVEIS, hate litt, mestre litt, sanse mye over villskapen, en mye større og rikere opplevelse enn å krysse av på ei liste over nok en besøkt topp. Idag koser jeg meg fortsatt med klatring, i sommerhalvåret på kile og bolt, om vinteren tau/buldring inne 2 ganger pr uke + helgeturer på is. Og det er alltids noe å lære og trene på. Akkurat nå er sofaambisjonene å lede brattere is, så får vi se om den faktiske pumpen og teknikken kommer til det.. Som mange andre begynte jeg klatring utenfor klubb, men har de siste 10 åra vært medlem i en klubb. Det gir felles turer, sosiale treninger og mulighet for å kople seg til klatrere på samme nivå. Akkurat nå sitter jeg i styret med ansvar for HMS arbeid og revitalisering av klubbens lokale utefelt, litt med tanke på oss gamlisene, men mest for at de unge skal ha nærfelt med lett tilgang. For en kickstart vil jeg anbefale deg å lese "Innføring i Klatring" av Stein Tronstad. Da har du en forståelse av utstyr, knuter og metodesett som benyttes, og du vil ha større utbytte når du tar kurs. Lykke til

Jeg gikk dagsturer i Nordmarka utenfor Oslo et års tid før jeg tok steget ut i turer med overnatting. Nå faller det meg helt naturlig å tilbringe en natt eller helg i skauen. Det handler vel å være komfortabel med å legge ut på tur, og det er flere tråder om hvordan man skal starte med overnattingsturer her på forumet. Konklusjonen er mer eller mindre alltid; gjør det enkelt. En slik hytte til hytte tur som jeg hadde nå er veldig enkel. Da handler det mer om hvordan man takler distansen og terrenget. Til vintern skal jeg over en annen dørstokk, overnatte ute i vinternatten. Det gjorde jeg aldri i militæret(heldigvis), så da får jeg ta tak i det selv. Eneste jeg trenger er en god vinterpose. Da blir det å starte med en enkel overnatting i et kjent område i Nordmarka. Skulle det bli for kaldt, er det bare å ta bena fatt og gå hjem.