Vinnerliste

Av de nevnte tingene, har jeg med 1 - en. Strips. Og jeg mener strips til å lukke sår med. Det er en av de få førstehjelpstingene jeg virkelig har fått bruk for. Alltid med i sekken.

Da er vinnerne kåret. Espenh fikk 20 stemmer for "Vindholen" Og Phaser fikk 15 stemmer for "Første frostrøyk" Gratulerer masse og god jul

Har lyst til å bli med på julehenget – med telt, skjevt ut med en gang – men liker ikke tanken på tog og bane nesten helt frem. Hva om turen kan starte på dørstokken? Joda, det går med varierende grad av asfalt. Så klokken fem fredag morgen er jeg på Linja på vei til Solbergfoss. Mørkt og kaldt, men jeg har truffet på klærne, så det går unna uten problemer. Skremmer opp et par rådyr i jordekanten før kraftstasjonen og traver så ut på hovedveien. Godt jeg har refleks og ikke altfor dårlig tid. Jevn trafikk tidlig på morgenen og ikke en kjeft som blender ned for en stakkars fotgjenger. Om det er billister blant Fjellforums lesere som ikke skjønner dette; når eneste lyskilde er fjernlysene på en bil, så blir det svart langs bakken lenge før blir lyst. Det er ikke bra når man allerede balanserer på «veiens skulder» (del av vei satt av til fotgjengere og sykkelister; omvendt proposjonal med størrelsen på veisjefens bil). Tett fulgt av flaskesamlerne, hopper jeg til en sidevei og over på en gammel lysløype. Ikke noe lys, men bred og fin og helt uten biler. Begynner som smått å notere hvor mye snø det egentlig er. Går gjennom et hyttefelt i sørøstenden av Lyseren. Forstyrrer romansen mellom en skogsfugl og en vekkerklokke, virrer litt på en av de hundre små stiene i området og tar første pause på trammen av den siste hytta før Svartebekken. Lefse og medbrakt vann. Det siste er jeg glad for, for de bekkene jeg har passert til nå har vært gule, fulle av skum og med en emmen bismak ved smaksprøver. Over bekk og hogsflate, så er starten på en lang veistrekning klar. Her er det på sin plass å si noe om fottøyet. Denne gangen er det ikke det letteste av det letteste. Jeg vet det blir mye gåing på vei og flere kilometer på asfalt, noe som ikke er å anbefale med flortynne såler. Dessuten er det noe som sier meg at det kan være ganske vått i terrenget. Så det er tykke Vibram-såler, fancy system for demping, stive innersåler og Gore-Tex. Halvhøye er de også. Skrekkelig? De gjør en utmerket jobb i gjørme, fin og kram snø og på den fryktede asfalten. Fantastisk grep på sålene. Men... vel, fortsettelse i et senere avsnitt. Følger en tømmervei, nå anleggsvei for ny vannledning, nord til Holt, hvor jeg må ut på hovedveien. Her er det flere busstopper og det er stadig en buss som skal til Ski eller Oslo... og jeg har masse tid til å være med på fredagskvelden på Hauktjern. Klokka er knapt passert 11 da Enebakk Sentrum dukker frem bak en sving. Men jeg har ikke planlagt å utforske stedets herligheter, så jeg svinger opp Eikebergdalen, hilser på endene i elva og trer etterhvert gjennom portene til Børter. Som er et spesielt område. Glad det var elektrisk lys og noen biler å se, for ellers ser det veldig 1800-talls ut; stor gård, husmannsplasser spredt langs elva. Grå himmel, hvite jorder, grå hus og ikke et menneske å se. Sikkert fint på sommeren, men i slutten av november satte jeg på litt ekstra fart før det plinget i banjoer. Her går ruta parallelt med DNT-stien fra Tobøl. Jeg takket nei til den stien fordi jeg ville ha mest mulig fart (dvs vei) og minst mulig svinger og opp og ned som den stien leverer nok av. Svinger rett nord før Breidsjøhøgda og kommer til en fin snuplass for tømmerdrift. Var det senere på dagen enn litt før 1400, så ville det vært en grei teltplass. Herfra er det skarve 400 meter over til DNT-stien og et par kilometer til Bøvelstadsætra. Lett! Nei. Terrenget er Oslomarka på sitt beste; små koller skilt av bratte kløfter og søkkbløt myr. For å unngå en myr som du antagelig kan fiske i, må jeg litt vestover og opp. Finner etter litt leting en vei opp en skrent full av fjell og kampestein. Er fornøyd med meg selv på toppen, men har bare gått noen få skritt før det bærer rett ned igjen på andre siden. Aker ned trinn for trinn. Synker ned i tettvokst smågran. Her er det heldigvis nok å holde i de siste to meterne. Puh. Nå er ikke stien langt unna. Sjekke kompasset, ja, bare å gå rett nord... pang. Full stopp fra hoftene og ned. Midt inne i den ville jultreskogen går det et nettinggjerde. Får bare være glad det ikke var piggtråd. Over kommer jeg ikke uten å hugge ned trær. Mellom skrenten jeg kom ned og gjerdet er det en knapp meter fylt av smågran og det å klatre opp ser ikke innbydende ut. Vel, jeg er heldigvis ikke superduperultralettpakker og ti meter lengre bort slipper jeg ut på stien. En bakke og litt vading i Støttumfjorden senere er Bøvelstadsætra i sikte og klokken er 15. Her er lukten av nyvasket gulv og pipingen fra en nesten tom brannalarm det første som møter meg. Passer på at de gjørmte støvlene ikke slipper inn over dørstokken. Vel skal jeg gjøre rent etter meg, men ingen vits i å lage merarbeide. Flott husvære. Forrige gjest var tilsyn, så det forklarer hvorfor alt er på plass... unntatt giro. Bruker omtrent to sekunder på å velge mellom hytte og telt. Fyrer nok til at det er litt lunk i hytta før middag - RT Kylling i karri og en sjokoladeplate til dessert. Seng i ni-tiden. Planen for lørdag er å komme avgårde kl 0900 og dermed være på Hauktjern rundt fire. Vel, med en ekstra kopp kakao og flisespikking og huslige gjøremål på morgenen bikker klokka ti før jeg låser vedskjulet og tar fatt på stien. Helgrått vær med innslag av tåke og lett antydning til nedbør. Svinger inn på kjent sti ved Dælisætra og ser de første ferske sporene av folk ved Strutsåsen. Beine vegen over Vesle Tonekollen og ned til Røyrivannet. Her møter jeg stadig flere folk. Antar at Losby er et populært utgangspunkt. Følger veien opp til Halsjøen. Bortsett fra flere fotfolk, summende kraftlinjer og skudd fra skytebanen er det blikkstille. Artig å se så mye spor av bever ved drikkevannskilden Halsjøen. Mørket er i ferd med å komme, farten er ikke hva den var i går. Skullerudsetra ser ut som de seterruinene jeg ble vant med på Hardangervidda i sommer – en ordnet steinhaug – men ganske mye mer gjenngrodd. Derfra bærer det ned gjennom en kløft hvor to bekker sloss om å grave bort veien og så blinker det i mange lys. Jeg kommer inn på lysløypa og følger den via Mariholtet og bort til Sarabråten. Klokken er 1745. Nå kommer vi tilbake til støvlene. De er på alle måter perfekte... bortsett fra vannblemmer og kraftig irritasjon på sidene av hælene. Jeg mistenker innersålene, men muligens også endringer i føttene i løpet av min tid som lettpakker. Noe har enten blitt mindre eller større og jeg tror det kan være føttene mine som har blitt litt bredere i kantene. Hvorom det er, stien opp til Hauktjern fristet ikke, selv der den blunket forførende i skyggen av lysløypa. Sorry, neste år... Hadde nok med de siste kilometerne ned til Ulsrud T-banestasjon. Praiet en kar med sekk på Østmarksetra. Han skulle til Hauktjern, men var ikke en del av gjengen, så det var nok mer enn ett bål i området. Ingen ulv observert. Ingen større feilnavigering. Utstyr testet? Tja, en vanlig lommelykt oppe på skulderreima til sekken gjør en like god jobb som en hodelykt når du går. Resten av utstyret virket som jeg er blitt vant med. Noterer at ullnetting under softshell var akkurat passe for å gå i under disse forholdene. En ekstra ulltrøye ble for varmt. Smarttelefon med GPS og kart er tingen for navigasjon når man kommer til sivilisasjonen og 50:000 kart glipper i detaljene.

Har bestilt Hitachi batteridrevet vinkelsliper. Hva fandens relevans har dette til Fjellforum ? Jo den skal jeg ha med meg i turbilen. Dritkjedelig dersom en skulle bli sperret inne på en bomveg. Det er fristende mange ganger å kjøre inn en åpen bom for å komme nærmere en kommunetopp f.eks. Som regel går det greit å komme ut igjen.....

Tror det var sesongens siste fisketur som ble gjennomført i dag (i ferskvann med fiskestang). Turen gikk igjen til Sveio

Hei. Nå tenker jeg at det aller meste har blitt belyst i denne tråden. Og i og med den kun sneier innom fjell- og friluftsliv, og i utgangspunkt ikke fra trådstarters side ikke hadde tur-relevans, så stenger jeg den nå.

Det ble en lang tur i dag på traktor- og hytteveier i nærområdet. Godt å strekke på beina etter svinaktig gode elgkjøttekaker og riskrem. Min favorittmiddag !

Utsikten mot Blefjell fra Langvannstoppen var ikke like fin i går, Blackbrrd. Måtte derfor opp og se med egne øyne. Litt lite snø i begynnelsen, men flotte forhold etter hvert. Hilsen Willi og EirikW

Den stora nackdelen med for exempel RAB och WM och andra produkter du köper i butik är ju prispåslaget, du betalar stort sett dubbla priset om du jämför med producenter som tillverkar on demand.

På Kontakt oss står det "Vi har dessverre ikke kapasitet til å besvare telefoner." Det er nok til at jeg bukker unna.

Vind, vind og mer vind. Fredag var det høst-tur. Lørdag var det mer snakk om vinter. Og det selv om turen egentlig gikk i lavlandet. Om høgjæren kan kalles lavlandet. Det blåste. Hjemme var det 5 grader og helst lite vind. Jeg kunne tenke meg en enkel tur. Høgjæren er normalt enkel, men ikke denne lørdagen. Ikke det at turen ble vanskelig eller farlig, men mye tyngre enn den pleier, og den krevde at utstyret var i orden. På parkeringsplassen ulte det rundt bilen. Temperaturen var bare så vidt over null. Det var ikke tegn på frost, men svinkaldt. Lav temperatur og vind er ingen god kombinasjon. Det krever at klær og utstyr er i orden. Heldigvis hadde jeg tatt på vinterklær. Det vil si lang under og fleecemellomlag. Jeg føler at mye er gjort om bare hodeplagget er tilpasset forholdene, og denne dagen hadde jeg med vinterlokket (sivil utgave av BF). Jeg hadde ikke med vintervanter. De lå igjen på hylla i gangen…. Redningen ble to par vanlige billige vanter av typen to par for 39.90. Normalt blir jeg jo så varm på hendene at det holder med et par, denne dagen beholdt jeg begge parene på, hele turen. Opp den første bakken var det kalt. Og det var tungt. Normalt går det greit å gå her, bakken er passe bratt, slik at jeg blir god og varm. Denne gangen blåste det godt i mot. Det ble å ta det med ro oppover. Og selv om pusten gikk, så ble jeg ikke skikkelig varm. Heldigvis går stien litt i le av en skogdott øverst. Det gjorde at jeg fikk orden på klærne - helt oppkneppet og hetta på. Etter en stund så blir jeg vant med vinden og kjølen. Turen blir som vanlig kjekk. Oppover mot Synesvarden merktes vinden igjen. Det var ikke mulig å gå i vanlig tempo. Movinden tok virkelig i enkelte plasser. Nå var nok ikke vinden over liten til sterk kuling, men det er nok på åpne høgjæren. Nedover mot Holmavatn fikk jeg vinden i ryggen, og anledning til å se meg rundt. Det var faktisk noe å se på. Sola tittet frem mellom mørke skyer, og på denne tiden av året er sola ikke langt over horisonten. Den lave sola farget heia gylden. Det minnet enkelte plasser om fargen på gammelt lær. Alt det brune fikk liv. Og kulden og vinden ble glemt en stund, det var tid for å beundre naturen, Selv så sent på høsten gir naturen opplevelser som er verdt å ta med. Steinkjerringå satt ensom og ventet på besøkende vandrere. For meg ble det en kort visitt før jeg snudde og tok fatt på veien tilbake. I medvind det første stykket. Oppover fra Holmavatn mot Synesvarden fikk jeg igjen vinden i fleisen. Vinden var nok noe sterkere nå enn tidligere. Det ble å kjempe seg oppover. Det burde liksom ikke være så mange folk på tur denne dagen. Jeg gikk forbi to jenter på veien, i tillegg hadde jeg truffet en kar på toppen. Det var også en del folk med hunder et par plasser. Været er ingen hindring. På parkeringsplassen skiftet jeg ikke på tørt tøy. Å ta av seg på overkroppen i kald vind virket ikke særlig fornuftig, Jeg sto under varmt vann en stund da jeg kom hjem, før varmen vendte tilbake. 　 　 Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

For en tid siden kjøpte jeg et par ullsokker på XXl. Etter å ha brukt og vasket dem noen ganger så konstaterte jeg med at her er det ikke nok med et par, og så gikk turen til XXL igjen og da tok jeg like godt med meg 10 par. Jeg har jo to sønner som også liker å være varme på beina. Sokkene koster ordinært 19,- kroner pr. par og nylig hadde XXL sin nettbutikk disse sokkene til kr. 9,- pr. par. Sokkene består av 60% merino ull, 21% polyester og 3% elastin. http://www.xxl.no/klar/tilbehor/sokker-og-stromper/ullsokker/line-one-active-warm-crew-terry-sokk-unisex/p/1092801_1_style Ser man kvaliteten i forhold til prisen så kan jeg trykt anbefale disse til de som liker litt komfort på beina nå når det går mot vinter.

Det blåser kuling i kasta. Vinden er iskald, og vi kjenner kulda langt inn i ryggmargen. Snøflak etter snøflak treffer ansiktene våre i rakettfart. Hvem hadde trodd at vi kunne få slikt vær i juni måned. Nordkalotten slutter aldri å overraske værmessig. Vi får slått opp teltet og kommer oss inn. Teltveggene rister, og vi kan kjenne hvordan vinden tar tak i teltet og har lyst til å rive det med seg. Men teltet står fjellstøtt. Det skifter mellom og snø og regn. For et drittvær. I nesten to døgn ligger vi sånn, mens vi hører uværet herjer ute. Inne har vi det forholdsvis bra. Det er godt og varmt inni teltet, og ikke minst tørt. Denne dagen er vi begge glad for at vi har et skikkelig telt. Nemlig et Hilleberg Allak. Siden 2012 har Allak-teltet vårt fått opplevd mye forskjellig vær. Våren 2012 gikk vi til innkjøp av et Hilleberg Allak telt. Vi fikk tilbud om å kjøpe en utstillingsmodell og betalte kr 5500. I dag ser jeg at et nytt Hilleberg Allak ligger på ca 8000 kr. Så langt har vi nesten 200 bruksdøgn med teltet, og det har vært gjennom mye av vær og hardt bruk. Dette er det første tomannsteltet vi bruker, så sammenligningsgrunnlaget er kanskje ikke av det beste. Vi har begge en del døgn bak oss i mer tradisjonelle tunneltelt, men ikke like mange netter som i Allakteltet. Til tross for dette mener vi i beskjedenhetens navn, at vi kan uttale oss om dette teltet med en viss tyngde. Hilleberg er et forholdsvis dyrt merke, så gjør grundig resarch før du legger tusenlappene på bordet. Hilleberg Allak er et kuppeltelt med tre stenger som møtes på toppen. Vekten er 3,1 kg (selvveid). Det har en selvstående konstruksjon, en kjempefordel om du vil sjekke liggekomforten på underlaget før bardunene festes. Det er to innganger noe som gjør det betydelig enklere i bruk for to personer. Forteltene er kanskje ikke av det største, men vi har ingen problemer med å få plass til alt utstyret og i tillegg kunne bruke primusen i ett av fortelta. Dette krever jo at en er forsiktig, men det skal man være uansett når primusen blir benyttet i teltet. Det er også mulig å løsne på deler av innerteltet slik at det blir bedre plass til kokkelering i forteltet. Man kan også løsne innerteltet helt, og bruke ytterteltet som en slags gapahuk, om det er ønskelig. Noe av det beste med teltet er at det er veldig lett å slå opp (under 5 min), og minst like enkelt å demontere. Man følger et enkelt fargekodesystem for å sette opp de tre stengene riktig. I motsetning til en del andre telt, er stengene utenpå teltet, og festet til duken ved hjelp av klips. Dette systemet fungerer meget bra, og det går fort å sette opp, også i dårlig vær. Teltet har 12 bardunfester og seks hjørnepunkt som plugges fast i bakken. Med andre ord så er dette teltet godt festet til bakken om man benytter alle festemulighetene. Dermed står det fjellstøtt i sterk vind, til tross for at det er et kuppeltelt og dermed har større vindfang enn et tunneltelt. Vi har aldri hatt problemer med bardunene, og vi opplever at disse er solide. Det er en enkel stramme slakke funksjon, og pluggene er enkle å feste. Vår erfaring er at bardunene ikke tvinner seg noe særlig under frakt. Stengene virker solide, og vi har aldri opplevd at disse har knekt. Vi opplever å ha god plass inni teltet, nå skal det siste at vi ikke er av det største personene. På grunn av takhøyden går det fint å sitte inne i teltet uten at hodet tar bort i telttaket. Jeg er 183 høy, og kan ligge inni soveposen uten at hverken fotenden eller hodet tar inn i teltduken. Men tror ikke du skal være så mye høyere før dette kan bli et problem. Innerteltet er kanskje i det slakkeste laget, men dette har ikke vært et større problem at vi aldri har orket å gjøre noe med det. Det er fult mulig å stramme opp innerteltet ved å stramme strikkene som fester innerteltet til ytterteltet. Om vi hadde gjort dette hadde kanskje plassen inni blitt enda bedre. Innerteltet har myggnetting som fungerer bra, og teltet fungerer ypperlig når man trenger en pause fra blodsugerne. Der er to ventilasjonsåpninger på hver side av toppen på teltet, og disse åpnes enkelt med en glidelås. Teltet har også en topphatt som dekker over disse ventilasjonsåpningene. Dette gjør at det ikke regner inn under våte forhold, og man får god ventilasjon i tillegg. Dette topplokket lar seg lett fjerne om man skulle ønske det. Om en vil ha enda mer lufting kan en åpne innerteltet, men la myggnettingen være lukket. Den løsningen har vi benyttet mye. For maksimalt gjennomtrekk kan man ha både inner og yttertelt åpnet, dette gjør seg virkelig på varme dager, og gjør det levelig inni teltet når midnattssola sender sine varme stråler mot teltduken. Vi har ikke hatt særlig problemer med kondens inni teltet når vi har vært flinke til å lufte/ventilere. Men det er viktig å si at vi kun har brukt dette teltet sommerhalvåret. Om vinteren stilles det høyere krav til ventilasjonen, om Allak teltet fungerer under slike forhold, har vi ikke grunnlag for å uttale oss om. Men vi har hørt fra andre at teltet også skal fungere bra på vinterturen. Vi har opplevd at bunnduken fikk seg en rift. Dette skjedde under en to ukers tur i Femundsmarka. Dette lot seg lett lappe midlertidig med tape. Når vi kom hjem fikk vi dette reparert hos ei systue vi kom i kontakt med via hjemmesiden til Hilleberg. Mener å huske at dette kostet oss et par hundre kroner. Denne riften oppstod nok mer på grunn av dårlig valg av teltplass, enn dårlig kvalitet på teltbunnen. Det var kun den ene gangen dette skjedde, da hadde allerede teltet blitt brukt i nesten 100 døgn til sammen. Det er vanskelig for oss finne noen negativt med teltet. Men som sagt, vekten er kanskje litt høy, innerteltet er litt i slakkeste laget, og om det er to røslige karer som skal bruke teltet er det kanskje i minste laget. Spør om å få slå opp teltet i butikken før du kjøper, så du kan legge deg inni og bedømme om det er stort nok for deg og dine. Som nevnt er prisen ganske stiv, så følg med når det er tilbud. Oppsummert kan vi si at dette er er et telt som har fungert meget bra til vårt bruk, og vi kan absolutt anbefale dette til andre. Vi kommer nok ikke til å gå tilbake til et mer tradisjonelt tunneltelt med det første. Til det mener vi at fordelene med kuppeltelt er for mange. Det er så herlig å kunne våkne på morgen, åpne opp teltet, sette seg opp og koke seg en kaffe mens man ser ut av teltåpningen. Uten å måtte flytte seg en meter. Jeg vil påstå at dette er et telt for de som er mye på tur. Det er solid, og man føler seg trygg når uværet herjer. Da er det verdt å legge noen ekstra kroner på bordet. Du må nesten vurdere selv hvor mye du er villig til å bruke på et nytt telt. For oss var det hvert hver en krone. Så har vi også brukt teltet mye, det er lettere å forsvare prisen da. Lykke til med valget. Utstyrssiden. Matsiden. Det går fort å slå opp et Hilleberg Allak. Vi surrer bardunen rundt teltstangen før pluggen settes i bakken. Vi har ikke hatt problemer med bardunene på dette teltet. Vi har bra med plass i teltet. Der er ei lomme på hver side av teltet som kan brukes til diverse småsaker. Har man en liten taustump kan disse løkkene brukes til å lage tørke oppheng. Med mine 183 cm tar jeg ikke bort i teltduken med hode eller bena. Topphatten. Ventilasjonsåpningene i taket på teltet Med begge inngangene åpen får du meget godt gjennomtrekk. Det har blitt noen timer i dette teltet de siste åra. Kokkelering. Som nybegynnere på å skrive utstyrsomtaler har vi ikke tatt mål av teltet. Hverken inni eller i forteltet. Det er bare å beklage. Hillebergs egene spesifikasjoner på teltet finner du her. Noen flere bilder av teltet i "aksjon" Det er noe eget å starte dagen med slik utsikt. Fra Enaresjøen. Det regner kraftig ute. Inne er det tørt og godt. Fra Øvre Dividal nasjonalpark. Kathrine søker ly for myggen. Fra Øvre Dividal nasjonalpark. Innerteltet løsnes og vi bruker ytterteltet som gapahuk. Fra en vindfull dag i Femundsmarka. Ikke alltid like ryddig i forteltet. Fra Stabbursdalen. Solnedgang i Femundsmarka. Ta gjerne kontakt om du har spørsmål eller legg igjen kommentar. Vis artikkelen på bloggen

Har satt sammen en liten miniserie bestående av 12 korte episoder fra årets sommerferie som gikk til Alaska: http://vimeo.com/album/3129457/video/111779614 (PS. Ja, du bli litt lei introen etterhvert...)

@Dag G - Evje de steder jeg er "brudt ind" med de værktøjer, er vi altid velkomne

Ca 43 cm i lengden når du pakker stengene og teltet i medfølgende pakkpose. Ca 80cm rundt. Kan sikkert komprimeres mer om du kjøper en mindre pakkpose. Vi bruker å pakke stengene og teltet separat, da blir målet på pakkposen med teltet ca 37 cm i lengden og 75 cm rundt. Håper det var et svar:)

Kjøpe disse skoene for ett par mnd siden, hos magasinet.no. Må først å fremst si jeg er veldig fornøyd med servicen hos Magasinet, måtte bytte størrelse 3 ganger før jeg fant den som passet helt "perfekt". Betalte aldri noe ekstra frakt og siste leveringen ble sendt med budbil da jeg skulle på tur den helgen. Heller ikke da måtte jeg betale noe mer! Uansett, nå er skoene gått inn, prøvd ut i skog og fjell terreng, samt grusveier. Er meget godt fornøyd med disse skoene/støvlene. Gode snørings muligheter. Systemet som er brukt på denne skoen(også mange andre modeller) tillater deg å snøre den nedre delen av skoen separat fra skaftet. Når du drar til skoen over rista og "låser" anklen i skoen er det to låser som listene går i før du drar til skaftet. Dermed kan skoen sitte tett rundt rist og ankel, men løst rundt leggen. Dette kan man jo også gjøre ved å knytte lissene en ekstra gang rundt anklen før man snører vidre opp, men det gjøres veldig enklet med dette systemet. Sålen på skoen er tykk og hard, men samtidig myk der den må være det. Denne kombinasjonen gjør at det er veldig behagelig å gå selv i steinrøysa. Skoen er i goretex og derfor vanntett, men at den puster er tull!. Ble mye dette her, men alt i alt, skoen anbefales. Eneste negative er prisen på godt over 2500kr.

Fylle bilen med innbruddsverktøy ?,,,eh .. utbruddsverktøy..?

@Dag G - Evje hvad med sådan en her i stedet for http://rescue.lukas.com/Rescue+products/Combi_+_+special+tools/SC+357+E2.html Eller den her så er du sikker på ikke at løbe tør for strøm http://rescue.lukas.com/Rescue+products/Combi_+_+special+tools/SC+250+M.html

Lette også høyt og lavt på nettet for å finne en god løsning for lagring av familiens 15 skipar. Det finnes noen dyre standardløsninger men fant ut at jeg like godt kunne skru sammen en løsning selv. Jeg kjøpte inn flere lange stålvinkler som jeg monterte med langsidene mot hverandre som vist på bildet.Vi har betongvegger i sportsboden. Jeg valgte derfor å montere alle 5 parene med vinkler på i finerplate som så ble skrudd fast i 2"x4" på veggen. Med denne løsningen kunne jeg også montere vinklene med skruer og muttere. Dette gjør det enklere å stramme skruene dersom det blir slark. Vi har 3-4 langrenns og alpinski hengene på hvert vinkelpar.Etter å ha brukt skistativet i 4 år er vi svært fornøyde. Skiene henges opp parvis med en reim i topp og en reim i enden av hvert skipar.

Det kan kanskje være en negativ ting. Men ikke nødvendigvis. Det er flere butikker som henviser til kontakt via email, bla www.sportsnett.no har følgende kontakt informasjon på siden sin:

Kjøper aldri tur-utstyr som jeg er avhengig av skal fungere hver gang hos Biltema eller tilsvarende billigkjeder. En Trangia "kopi" til 199.- aldri. Vi vet ikke hvilke metall legeringer som er brukt eller om disse metallene kan avgi giftige stoffer. Eller om mulig nedsmelting av brenneren.

Gruvearbeiderstien. Stien som generasjoner av gruvearbeidere fra Haugen har benyttet. Borte var den her i høst. Faret gjennom glissen furuskog ispedt noen kjempegraner. Urskog. For 20 år siden gikk jeg her med gamledyrlegen og ryddet fram stien etter at den hadde fått ligget i ro i noen år. Gruvedriften var over. Dyrlegen elsket gamle stier. Stien ble kjent og brukt av folk til søndagstur og hverdagstrim. Dyrlegen døde i høst, mett av dage. Nå er også gruvearbeiderstien borte. Men den hadde fortjent et evigt liv. Ikke most i stykker av skogsmaskiner. Ble uendelig trist da jeg så dette i dag. Landskap med gravemaskiner De spiser av skogene mine. Seks gravemaskiner kom og spiste av skogene mine. Gud hjelpe meg for en skapning på dem. Hoder uten øyne og øynene i baken. De svinger med kjeftene på lange skaft og har løvetann i munnvikene. De eter og spytter ut, spytter ut og eter, for de har ingen strupe mer, bare en diger kjeft og en rumlende mave. Er dette et slags helvete? For vadefugler. For de altfor kloke pelikaner? De har blindede øyner og lenker om føttene. De skal arbeide i århundrer og tygge blåklokkene om til asfalt. Dekke dem med skyer av fet ekshaust og kald sol fra projektører. Rolf Jakobsen 1954

Jeg har også alltid hatt den oppfatningen at naturfolk lever i pakt med naturen, på en bærekraftig måte. Men jeg innser at det er ren idyllisering. Naturfolk som tar i bruk moderne hjelpemidler, og som har en like høy gjennomsnittsalder som "oss andre" er ikke lenger bærekraftig. Man har lett for å glemme at det å være naturmenneske i utgangspunktet er en kamp for livet, med høy barnedødelighet, og lav gjennomsnittsalder. Se på Amazonas-indianere som vel er de eneste naturmenneskene vi fortsatt har. De lever i stammer på 40-50 individer. Det er nok en grunn til at de ikke blir særlig mange flere i flokken.

Hej. Jag har varit med flera gånger då vi sovit 4 personer under en 3x3 m tarp. Det är då lite trångt, speciellt vid kanterna. För 2 personer är det ju ett helt litet palats. 3,5x5,3 m borde kunna rymma 5 pers relativt enkelt och 6 pers om man måste. Det har vi också använt för 4 pers, men då vikt på mitten och halva pressenningen brukt som bunnduk.

Etter å ha sjekket litt, ender jeg nok på Lynx. Ok pris etter rabatt, og en norsk butikk jeg har gode erfaringer med

I Stavanger driver de nå på med tidenes største veiprosjekt, Ryfast, http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/Ryfylke-ber-Stavanger--ta-Ryfast-regningen-2414346.html og her er det ikke stier, men turområder, trær og store steiner i byens sterkt krympende friområder som får gjennomgå. Det siste jeg leste nå er at en av luftesjaktene til en av de lange Ryfasttunnelene er planlagt å komme opp midt i et vernet turområde. Prosjektledelsen har ingen som helst forståelse fort at natur har noen verdi. Store steiner (flyttblokker) som har ligget urørt siden siste istid, store flotte trær som har stått der siden tidenes morgen og beboernes bolig- og rekreasjonsområder, alt som står i veien for prosjektet, prosjektets maskiner eller arbeidsfolk, må vike. Her jobbes det etter prinsippet om at det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse. Kritikk og protester mot denne vandalismen treffer prosjektleder Gunnar Eiterjord som hagl, men preller av som det berømte vannet på gåsa. De ansatte i Stavanger kommune "går utbyggers ærend" enten det nå gjelder store offentlige prosjekter eller private utbyggeres byggeprosjekter. Privatpersoners meninger og protester blir glatt oversett så lenge disse privatpersonene ikke selv tenker på å begå et lite byggeprosjekt. Da får pipa en annen låt: "Svaret er nei, hva er spørsmålet". Lever vi ikke i et demokratisk samfunn? I følge Vikipedia så er demokrati følgende: "Demokrati er en styreform hvor folket har vesentlig innflytelse på hva slags beslutninger som fattes. Ordet betyr folkestyre". Kanskje det er noen som har glemt dette og tror at det er "opplyst enevelde" som gjelder og lever etter prinsippet "meg alene vite". Nei jeg får si som den gamle kroverten som tappet øl til meg da jeg var i 18 års alderen. "Hvordan skal dette ende?"

Ja det må nok være noen dyr der nord for jeg har til og med hørt at værmeldingen for Nordnorge har meldt om at det er fare for rein på vidda. ?

Det var en saklig debatt på radio om denne saken, og som vanlig overforenkler media en nokså komplisert sak. Men det er opplagt at det noen steder er for mange rein i forhold til beitegrunnlaget. Og det er også opplagt at det er noen få som ødelegger for de mange som prøver å drive seriøst og bærekraftig. Det er alltid feil å generalisere og skjære alle over en kam.

Takk for informativ anmeldelse! . Dette er et telt kona og jeg vurderer så det var nyttig å høre hva dere synes om det.

Hei Anders . Først; Hilleberg har snøplugger. De er aldeles eminente, lange nok og har en egen snor med hurtigklips festet i midten på pluggen slik at det er lett å feste barduner og gulvløkker. Har gode erfaringer med disse pluggene sammen med mitt Hilleberg Jannu telt. Luftingen på Jannu er lik som på Allak. Ved vintertelting er det viktig å huske lufting, varme i teltet på kvelden får jeg fra dunjakke og sovepose. På morgenen bruker jeg omni'en for å gjøre det litt mer komfortabelt å krype ut av posen. Før øvrig; med riktig lufting vil mye av kondensen fryse i toppseilet og ikke kun i innerduk. Ellers skal du ha takk for en utførlig testrapport.

Vi tok vår Allak ut for et par uker siden på en liten tur. Var en testtur da vi ikke egentlig er utstyrt for vinterturer. Da vi kl. 13 kom oss avgåre sa måleren på bilen -14°C og utover kvelden ble det neppe noe varmere (hadde ikke med måler). Med en pose ned til -29, to lag underlag holdt vi varmen. Var dog så kaldt at det lite med lufting, hadde liksom ikke så lyst å miste den varmen vi opparbeide oss. Var kansje dumt siden vi fikk en god del rim inne i innerteltet. Utpå dagen etter slakket frosten opp og det skyet over. Når vi var tilbake til bilen var den bare usle -8°C.

Liten tur ved spiraltoppen i drammen og strålende sol igår

Nope. Ikke mer fra Amfibi..

Hytte på fjellet - endelig

tJeg håper du skriver dette for å se hvor mange du klarer å erte på deg, og ikke fordi du har skjønt så lite. Men i tilfelle din forståelse for hundehold er så lav, kan jeg jo uansett svare deg. Min hund sparer Norge for 5-600 000 årlig. Uten hunden hadde jeg vært uføretrygded. Den drar meg ut når jeg er dårlig og når jeg er i fin form, den drar meg på lengre turer enn jeg ellers ville orket, og mer krevende turer enn jeg ellers hadde klart. Fordi jeg har hund holder jeg min sykdom under kontroll. Jeg synes det faktisk er vel så nyttig som å hjelpe til med jakta, synes ikke du? De fleste, om de har sykdom eller ei, har stor fysisk og mental nytte av å ha hund. Men igjen, jeg antar at du ikke er så dum at du ikke har forstått det. Så lykke til med å erte på deg folk

Det är i princip en vanlig Pepsi can stove som jag integrerat fotstöd och grytstöd på, samt att vindskyddet hakar i fotstöden och sitter bra på plats.

Mye gode kjøp på Black Friday. Bare så synd at den skulle samfalle med Blakk Fredag...

Hva med "lett-øl" da? Det må da vel være noe for ultralight-backpacking?